Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD

Like dokumenter
Utfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen

Atferdsutfordringer ved demens Agitasjon

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Atferdsutfordringer ved demens Agitasjon

TID for praktisk samhandling

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer

TID for refleksjon. Presentasjon av TID-modellen Bjørn Lichtwarck

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem

Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling, Sykehuset Innlandet

Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens TID

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist

APSD. Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova Overlege Dagfinn Green

TID erfaringer og bruksområder

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

TID - en guide til personsentrert omsorg i praksis

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Fargekoder for døgnregistreringsskjema

TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell for utfordrende atferd ved Demens

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

hva virker og hva virker ikke?

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Depresjoner ved demens. Sanderud PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet.

Helhetlig tilnærming ved apati og utfordrende atferd. PMU, Oslo Overlege Dagfinn Green St. Olavs hospital

Hva er demens - kjennetegn

MILJØBEHANDLING. - Med vekt på forebygging av APSD. Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier og forsker

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Psykose ved demens. med fokus på synshallusinasjoner

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

Spørreskjema om aktuell praksis til faglig leder (baseline)

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0)

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Psykologiske og atferdsmessige symptomer hos personer med demens Ingvild Saltvedt

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Alderspsykiatri.

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

PSYKISK FUNKSJON/ATFERD

Psykisk helse hos eldre

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

4VFOPSH1. Marianne Jonas og Malin Ødegård. Fagspesifikk fordypning med vekt på psykisk helse hos eldre, ved Avdeling for helse- og idrettsfag.

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?

Antidepressiva virker ikke på alt!

APSD. Overlege Dagfinn Green 16 og 17.mars 2011

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom?

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Presentasjonen. Hva er TID? TID - for refleksjon om utfordrende atferd

Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS

VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg. Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem

Presentasjonen. Informert samtykke og autonom handling hva innebærer det? Hva betyr det å ha samtykkekompetanse?

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD

Grunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD)

SAMTYKKEKOMPETANSE Blidensol. Ass.fylkeslege Harald Bjarne Hellesen 1

Atferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Huntington sykdom psykiatriske symptomer

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL Langesund 11 og 12 april 2016

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

Depresjon ved demens årsaker og behandling

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Psykiske helseutfordringer ved JNCL

Skjema er utfylt av:

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Demenskonferanse Innlandet Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

Kontaktmøte for leger Diakonhjemmet Sykehus

Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund

UTFORDRENDE ATFERD EN FORM FOR KOMMUNIKASJON? KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

DEMENSSYKDOM. Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015

Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Personlighet og aldring

Transkript:

Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet 1

Kjært barn.. NPS: NevroPsykiatriske Symptomer ved demens APSD: Atferd og Psykologiske Symptomer ved Demens (eng.: BPSD) Utfordrende atferd Agitasjon 2

Konsekvenser av APSD Helen Kales et al. Journal of American Geriatric Society 2014 Økte lidelser for pasient Økt belastning pårørende og behandlingspersonalet Økt risiko for depresjon hos pårørende Økt skaderisiko for personalet Tidligere institusjonsinnleggelse (sykehus sykehjem) Knyttet til raskere sykdomsutvikling av demenssykdommen Økt risiko for tidligere død Økte samfunnskostnader 3

APSD (Atferd og Psykiske Symptomer ved Demens) sees hos 98 % i forløpet Geir Selbæk et al. International Psychogeratrics 2013 Stillbilde fra Dei mjuke hendene. M.Olin.1998 05.06.2015 Bjørn Lichtwarck 4

APSD atferd og psykiske symptomer ved demens På sykehjem: 82 % har demens - 50 % av disse alvorlig demens (KDV 3) (n=704) (S Bergh et al, Tidskrift DNLF 2012) TID Apsd, alvorlig grad, hos 72 % av disse (Selbaek et al, Int J Geriatric Psychiatry 2006) - høyt forbruk av medikamenter for å kontrollere utfordrende atferd. Ca. 75 % psykofarmaka. (Selbæk et al. Am J Ger Psychiatry. 2008) 5

APSD definert ved Neuropsychiatric Inventory - NPI Screening av 12 forskjellig typer nevropsykiatriske symptomer 6

Psykologiske symptomer Vrangforestillinger Hallusinasjoner Depresjon Angst Oppstemthet Atferdssymptomer Aggresjon/agitasjon Apati Manglende hemning Irritabilitet Avvikende motorisk atferd Nattlig atferd Appetittforstyrrelse Cummings Neurology 1994 7

8

Symptomgrupper - subsyndromer Agitasjon Psykose APSD Affektive symptomer Apati 9

depresjon lettere grad - stemningsleiet er mer vekslende enn hos de uten demens tilbaketrekning og aggresjon er mer vanlig enn hos personer uten demens dårligere effekt av antidepressiva obs. økt angst/uro miljøtiltak viktigst enkel aktivisering - støttesamtaler 10

hallusinasjoner Definisjon: sanseopplevelse (syn, hørsel, berøring, lukt) uten kjent ytre stimuli Synshallusinasjoner vanligere enn hørselshallusinasjoner ved demens - vanligst ved Lewy body-demens Skille mellom misoppfatninger som skyldes kognitive symptomer (desorientering for tid eller sted,), og egentlige vrangforestillinger «tidsforflyttning» Skille fra illusjon: feiltolkning 11

vrangforestillinger Definisjon: oppfatninger som ikke samsvarer med virkeligheten, er åpenbart urimelige, og som normalt ikke deles av andre. Representere en nokså fast overbevisning som ikke lar seg korrigere med letthet. Vrangforestillingene er vanligvis enkle - sjelden bisarre: Eks.: noen (personalet f.eks.) har stjålet ens eiendeler om utroskap fra partner, eier av avdelingen 12

aggresjon Aggresjon ofte som en angstreaksjon i forbindelse med stell eller andre prosedyrer som pasienten motsetter seg, gjerne fordi han/hun ikke forstår det som skal skje Av og til knyttet til psykotiske opplevelser, men kan også være uttrykk for depresjon, smerter. Støy for mange stimuli for stor krav til pasienten? Målrettet og til dels uforutsigbar aggressiv atferd ses helst hos pasienter med overvekt av frontale patologiske funn 13

apati Følelsesmessig indifferens, nedsatt interesse og motivasjon utbredt obs kan være tegn på alvorlig underliggende tilleggsykdom «stille delirium» med et bilde preget av apati, er like vanlig som hyperaktivt delirium Apati vanskelig å skille fra depresjon, - mangler nedstemthet, vekttap, tilbaketrekning som kjennetegner depresjonen 14

agitasjon konsensus-definisjon av IPA Cummings et al. International Psychogeriatrics 2015 Atferd som utrykk for følelsesmessig ubehag Vises ved : økt motorisk aktivitet verbal aggresjon fysisk aggresjon Gir økt funksjonssvikt og kan ikke knyttes til annen sykdom 15

Agitasjon: subsyndromet (sum av agitasjon/aggresjon, irritabilitet, manglende hemninger, avvikende motorisk atferd): intensitet økte/persisterende Apati: intensitet økte/persisterende Psykotiske symptomer: stabil intensitet/avtok Affektive symptomer: sum av depressive og angstsymptomer: mindre intense/avtok Generelt: Økende grad av demens generelt økt grad av APSD 16

TID Teorier om årsaker til APSD (Cohen-Mansfield J Alzheimer s Care Quaterly 2000) Biologiske modell: endringer i hjernen som følge av sykdommen forklarer atferden (celledød, transmittorer, genetiske variasjoner) Udekte behovs modell: kognitiv svikt medføre vansker med å kommunisere behov - og atferd skal dekke behov - frustrasjon 17

TID Teorier om årsaker til APSD (Cohen-Mansfield J Alzheimer s Care Quaterly 2000) Atferdsmodell: en trigger (det som utløser) tolkes av pasient atferd som konsekvens (samspill) Miljø - sårbarhets modell: overfølsomhet overfor miljøet grunnet hjerneskaden: støy, fysisk miljø, for store krav osv. 18

mulige årsaker forståelser tolkninger av APSD TID delir organisk hjernesykdom - demenssykdommen smerter somatisk sykdom Tidl.psykisk sykdom sviktende mestringsevner forsterking tidl. personlighetstrekk APSD- Atferd og Psykiske Symptomer medikamentbivirkning begrensninger og bruk av tvang udekte behov: kjedsomhet ensomhet passivitet ernæring berøring trygghet kjærlighet sviktende samhandlingkommunikasjon TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell uegna fysiske forhold støy- bomiljø- Sosiale forhold 19

Forståelse av APSD konsekvenser for utredning og behandling Bio psyko sosial forståelse Multifaktoriell: samspill mellom flere faktorer (årsaker) samtidig ikke alltid åpenbare eller lett å finne Konsekvens for utredning og behandling: bred, systematisk undersøkelse og kartlegging før en konkluderer systematisk refleksjon før tiltak sette inn flere behandlingstiltak samtidig 20

Reminesens: 6 studier (s) (5 effekt på depresjon en på sum APSD) Personalisert musikkterapi: 7 s (3 av 6 effekt på agitasjon, 2 på angst) Personalisert sosial aktivitet /sosial interaksjoner 10 s (4 av 6 effekt på agitasjon) Validering: 2 s (begge effekt på sum APSD) Fysisk aktivitet: 12 s (usikker effekt) PCC: personsentret omsorg personalveiledning: 3 s (redus. bruk antpsykotika 1, redus. depresjon:1 og redus. agitasjon:1) 21

Ekspertpanel «evidenced informed» Management of Neuropsychiatric Symptoms of Dementia in Clinical Settings: Recommendations from a Multidisciplinary Expert Panel Helen C. Kales, Laura N. Gitlin, PhD et al J Am Geriatr Soc 62:762 769, 2014. Critically needed is an evidence-informed standardized approach to managing NPS that integrates pharmacological and nonpharmacological treatments for real-world implementation TID - Tverrfaglig intervensjonsmodell

TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved 23