Råd for funksjonshemmede

Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Råd for funksjonshemmede Postgården, Dato: 05.06.2012 Tidspunkt: 13:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon 75 55 50 12, e-post: pol.sek@bodo.kommune.no så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Kl 13:00 Orientering Torstein Sundsvik aktiviteter for funksjonshemmede Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra 30.04.12. Side 1

Saksliste Saksnr PS 12/11 PS 12/12 PS 12/13 PS 12/14 RS 12/6 RS 12/7 Innhold Bodin 4H-gård - tilskudd og tilbud om HC-ridning Frivillighetspolitikk i Bodø Rusfri møteplass i Bodø kommune - prosjektbeskrivelse Referatsaker Prosjektrapport "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig" Kommunal plan for idrett og friluftsliv Bodø, 30. mai 2012 Fredrikke Myhre Leder Linda K. Storjord formannskapssekretær Side 2

Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.03.2012 19543/2012 2010/4580 223 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/25 Komitè for levekår 03.05.2012 12/11 Råd for funksjonshemmede 05.06.2012 Komitè for levekår 07.06.2012 Bystyret 21.06.2012 Bodin 4H-gård - tilskudd og tilbud om HC-ridning Sammendrag Vedtak Vi viser til PS 11/156 og side 29 i rådmannens forslag til budsjett 2012 hvor det står at det skal legges fram en egen sak om støtte til 4H-gården og ridetilbudet i løpet av 2012. På Levekårskomitemøte den 3. mai 2012 PS12/25 ble følgende vedtatt: 1) Saken sendes tilbake til administrasjonen 2) En ny sak skal inneholde konsekvenser for 4 H-gården for de ulike løsningene 3) Saken drøftes med rådet for funksjonshemmede før den behandles på nytt Det er budsjettert med 1,15 mill til skyss for elever som har tilbud om HC-ridning, terapisvømming og lignende i skoletiden. Etter at ny transportavtale ble inngått pr 01.03.2011 og etter at diverse avklaringer er gjort mellom innkjøpskontoret og Nordlandsbuss før sommerferien viste det seg at dette totalt ville kostet opp mot 1,7 mill kr for 2011 hvis vi ikke gjorde tilpasninger underveis. Dette kunne tidligst gjøres fra høsten 2011. Skoleåret 2011/12 er det gjennomført et ridetilbud for handikappede elever hvor vi har samlet elever på skoler som ligger nært hverandre geografisk og sendt dem i samme transport til 4H-gården. Gjennom dette har vi spart inn deler av overskridelsen og endte opp med en overskridelse på ca 250.000. Hvert år overfører Bodø kommune også et tilskudd til 4H-gården fra 2012 regulert til kr 430.000 som det ikke er noen retningslinjer på bruken av. Tilskuddet er budsjettert på OK-avdelingen, men avdelingen har ikke mulighet til å styre hvordan disse pengene brukes. Rådmannen foreslår at det årlige tilskuddet på 430.000 til 4H-gården omdisponeres slik at det fra høsten-2011 benyttes til å gi funksjonshemmede barn et fritidstilbud som bl a omfattet ridning. Ridetilbudet er ikke noe pedagogisk tilbud og det bør være et fritidstilbud. Rådmannen forslår derfor at grunnskolekontoret kan benytte de midlene som i dag benyttes til å betale ridetimer (kr 190.000) og skyss (kr 120.000) til generell styrking av det pedagogiske tilbudet i skolen. Saksopplysninger Bodø kommune overfører årlig kr 430.000 årlig til 4H-gården i form av tilskudd For dette gir gården et besøkstilbud til grunnskolens 3. klassinger og til barnehager. I tillegg til dette begynte Side 3

Saltvern å kjøpe et tilbud om HC-ridning på begynnelsen av 90-tallet for sine multifunksjonshemmede elever. Siden disse er lokalisert i nærheten av hverandre er det ikke snakk om skyss her. Kjøp av disse timene er budsjettert på Saltvern og dette tilbudet er ikke omfattet av kuttforslaget. Ut over 90-tallet var det flere skoler som meldte behov for HC-ridning for sine elever og ordningen omfattet våren-11 26 elever hvorav 6 fra Saltvern. Det er budsjettert med 1,15 mill til skyss for elever som har tilbud om HC-ridning, terapisvømming og lignende i skoletiden. Etter at ny transportavtale ble inngått pr 01.03.2011 og etter at diverse avklaringer er gjort mellom innkjøpskontoret og Nordlandsbuss før sommerferien viste det seg nå at dette totalt ville kostet opp mot 1,7 mill kr for 2011 hvis vi ikke gjorde tilpasninger underveis. Dette kunne tidligst gjøres fra høsten 2011. Skoleåret 2011/12 er det gjennomført et ridetilbud for handikappede elever hvor vi har samlet elever på skoler som ligger nært hverandre geografisk og sendt dem i samme transport til 4H-gården. Det er også gjort avtaler for elever på Tverlandet om et ridetilbud på Naurstad som gjør at vi har spart skyss og skolene har spart tid. Gjennom dette har vi spart inn deler av overskridelsen og endte opp med en overskridelse på ca 250.000. Helårskostnad hvis tilbudet skulle fortsatte som skoleåret 2010/11 for de 20 elevene ville det kostet 190.000 for timene (20 * 250kr pr time * 38 uker) og 460.000 for skyssen. Tilbudet som er iverksatt skoleåret 2011/12 koster kr 190.000 for timene og skyssen koster nå 120.000. Både samordningen av 4H-skyssen og ridetilbud på Tverlandet har bidratt til denne besparingen. Samtidig er skyssen til terapisvømmingen blitt dyrere som følge av ny avtale og her er det vanskeligere å hente gevinster gjennom samordning. Det har kommet kritikk til grunnskolekontoret både fra foreldre og 4H-gården for den nye ordningen. Ulempen er at elevene får et opphold på opptil 3 timer på gården hvis f.eks 3 elever skal gjennomføre 2 halvtimers økter hver og det er kun en hest til disposisjon. Det kan også bli for lange økter på hest i forhold til handikappet til eleven. Grunnskolekontoret har vist til at det er viktig at det personalet som følger med fra skolene og personalet på 4H-gården må samarbeide om meningsfylte aktiviteter mellom rideøktene og avpasse lengden i mindre økter tilpasset den enkelte elev. 4H-gården har gitt sine vurderinger til de fire beskrevne alternativer og skriver om alternativ 1: «Når vi får slike avtaler på plass blir dette det beste alternativet for Bodin 4H-gård», jfr vedlegg. Funksjonshemmedes råd kommer med en vurdering som vil bli fremlagt til møte 7.6.2012. Vurderinger Følgende alternativer vil kunne være aktuelle: 1. Et tilskudd på kr 430.000 som i dag uten betingelser for gjenytelse og rapportering. Bør ligges som et tilskudd som administreres av rådmannen. Handikapridningen på 4H-gården og Naurstad fortsetter i samme omfang som skoleåret 2011/12 og ligger som i dag budsjettert på grunnskolekontoret (timer kr 190.000 + skyss 120.000). 2. En avtale hvor det går fram for hvordan beløpet på kr 430.000 skal brukes med både budsjett og årsmelding definert ut fra OK-avdelingen som bestiller. Barnehagekontoret og grunnskolekontoret skal da kunne bestemme hvilke tjenester som ønskes utført innenfor dette beløpet. Budsjettet ligger 50% på hver av grunnskolekontoret og barnehagekontoret som idag. Handikapridningen på 4H-gården og Naurstad fortsetter i samme omfang som skoleåret 2011/12 i skoletiden. Dersom grunnskolekontoret ønsker det skal 4H-gården kunne legge til rette for at den 50%-andelen som ligger på grunnskolekontorets budsjett skal benyttes til handikapridning slik at ca 100-200.000 kan spares inn og benyttes til pedagogiske tiltak i skolen. 3. En avtale som i større grad rettes inn mot å gi et aktivitetstilbud på fritiden for funksjonshemmede hvor barn og unge prioriteres og i vareta barnehagenes behov for å fortsette det tilbudet de har i dag på 4H-gården i barnehagetiden innenfor en ramme på Side 4

430.000. Det må legges opp til at beløpet kan benyttes også til andre aktører der det er geografisk nyttig som for eksempel Tverlandet hvor en avtale med ridesentret på Naurstad kan være aktuell. Budsjettet bør ligge på kulturkontoret. Det beløpet som i dag brukes til å kjøpe ridetjenester på 4H og skyss til 4H i skoletiden kan brukes til pedagogiske tilbud i skolen innsparing ca 300.000. 4. Beløpet skal fortsatt være et tilskudd. Dette skal være et tilskudd som administreres av Kulturkontoret. Tilskuddet skal brukes til fritidstilbud for funksjonshemmede hvor barn og unge prioriteres og dekke tiltak som gjør at barnehager kan besøke gårder eller andre steder hvor man har dyr. Søkere med best opplegg og dekning prioriteres. Her kan 4H søke og bli prioritert dersom de har det beste opplegget. Budsjettet ligger på kulturkontoret. Tildelingene vil bli endelig vedtatt politisk. Det beløpet som i dag brukes til å kjøpe ridetjenester på 4H og skyss til 4H i skoletiden kan brukes til pedagogiske tilbud i skolen innsparing ca 300.000. Rådmannen vurderer ridetilbudet som gis for å være en fritidsaktivitet og ikke en pedagogisk aktivitet og ønsker å legge til rette for det årlige tilskuddet på kr 430.000 til 4H-gården fra høsten 2012 kan benyttes til fritidsaktiviteter rettet mot funksjonshemmede hvor HC-ridning er en vesentlig del. Vurdert ut fra hva som grunnskole og barnehage får utført av tjenester i dag for kr 430.000 så er det et dyrt tilbud. Det er allikevel et ønske fra barnehagekontoret å fortsatt få et slik tilbud, men at det må være et forhold mellom tjeneste levert og det som betales. Grunnskolekontoret ønsker f.eks ikke å kutte i terapisvømmingen på Nordlandsbadet. Dette er et mye viktigere tilbud enn HC-ridning både funksjonsmessig og pedagogisk. Hadde det vært mulig ville det vært ønskelig med mer kapasitet til terapisvømming. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler alternativ 4. Beløpet skal fortsatt være et tilskudd. Dette skal være et tilskudd som administreres av Kulturkontoret. Budsjettet ligger på kulturkontoret. Tildelingene vil bli endelig vedtatt politisk. Søkere med best opplegg og dekning prioriteres. 4H kan søke og bli prioritert dersom de har det beste opplegget. I tilbudene legges det opp til at brukerne selv kommer seg til og fra aktivitetene. Tilskuddet skal brukes til to tiltak: Gi fritidstilbud til funksjonshemmede hvor barn og unge prioriteres. Gi tilbud til barnehager som kan besøke gårder eller andre steder hvor man har dyr. Kulturkontoret utarbeider i løpet av 2012 retningslinjer for tilskudd (pt 430.000). Søknader om tilskudd til dette formålet sendes da til kulturkontoret fra høsten 2012. Forslag til innstilling 1. Alternativ 4 gjennomføres. Beløpet skal fortsatt være et tilskudd. Dette skal være et tilskudd som administreres av Kulturkontoret. Søkere med best opplegg og dekning prioriteres. 4H kan søke og bli prioritert dersom de har det beste opplegget. I tilbudene legges det opp til at brukerne selv besørger transport til og fra aktivitetene. 2. Tilskuddet skal brukes til to tiltak: Gi fritidstilbud til funksjonshemmede hvor barn og unge prioriteres. Gi tilbud til barnehager som kan besøke gårder eller andre steder hvor man har dyr. Side 5

3. Kulturkontoret utarbeider i løpet av 2012 retningslinjer for tilskudd (pt 430.000). Søknader om tilskudd til dette formålet sendes til kulturkontoret fra høsten 2012. Komitè for levekårs behandling i møte den 03.05.2012: Forslag Fra AP, R, SV 1) Saken sendes tilbake til administrasjonen 2) En ny sak skal inneholde konsekvenser for 4 H-gården for de ulike løsningene 3) Saken drøftes med rådet for funksjonshemmede før den behandles på nytt. Votering Forslaget ble enstemmig tiltrådt. Innstilling fra komite for levekår 3) Saken sendes tilbake til administrasjonen 4) En ny sak skal inneholde konsekvenser for 4 H-gården for de ulike løsningene 3) Saken drøftes med rådet for funksjonshemmede før den behandles på nytt Saksbehandler: Ståle Ellefsen Aasjord Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykt vedlegg: Tilskudd og tilbud HC-ridning våren 2012 Side 6

Side 7

Side 8

Folkehelsekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.05.2012 28343/2012 2012/3512 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/13 Eldrerådet 04.06.2012 12/12 Råd for funksjonshemmede 05.06.2012 Komitè for levekår 07.06.2012 Bystyret Frivillighetspolitikk i Bodø Sammendrag Bodø Frivillig Sentral arrangerte i mars folkemøte om frivillighet med godt oppmøte, eldrerådet har også satt dette på dagsorden. Det henvises til egen stortingsmelding om frivillighet som sier at den enkelte kommune bør utvikle en helhetlig frivillighetspolitikk. Saken drøfter kort: Frivillighetspolitikk og kommuneplan Formalisert dialog med frivillig sektor Eventuell invitasjon til frivillig sektor om etablering av prosjektgruppe/referansegruppe Temaplan for frivillighetspolitikk Saksopplysninger Folkemøte om frivillighet: Den 12. mars 2012 arrangerte Bodø Frivillig Sentral folkemøte med tema Er frivillighet nødvendig i dagens samfunn. Innledere var generalsekretær Birgitte Brekke i Frivillighet Norge og leder i levekårskomiteen Else Marie Torp. Frivillighetspolitikken i Bodø kommune ble satt på dagsorden i dette møtet. Eldrerådet i Bodø har også nylig diskutert frivillighetsarbeid arbeid i tittelen Frivillighetsarbeid i samarbeidsreformen. Det sies følgende som en innledning i denne uttalelsen: Eldrerådet i Bodø kommune har diskutert og fremmet forslag om at kommunen bør sette i gang mobilisering av frivillighetsressursene snarest for å møte nye behov som utviklingen av framtidens omsorg krever. Både prosjektet Lengst mulig i eget liv i eget hjem, hverdagsrehabilitering og innføring av velferdsteknologi og mange andre fornyinger som er på gang i Bodø vil med fordel kunne suppleres med styrking av frivillig innsats. Statlige styringsdokumenter: Regjeringen sier i frivillighetsmeldingen Frivillighet for alle (St.mld nr 39 2006/2007) at den vil sikre utviklingen av et levende samfunn ved å etablere nært samarbeid med frivillige organisasjoner. Det sies i meldingen at mange kommuner mangler en forståelse for hvilken rolle de frivillige kan og bør stille i kommunen. Manglende koordinering, rutiner og informasjonsflyt synes å være noen av hovedutfordringene. Side 9

For å etablere et nært samarbeid mellom kommunene og frivilligheten blir det i meldingen understreket at den enkelte kommune bør utvikle en helhetlig frivillighetspolitikk som styrket samvirket og skaper forutsigbarhet gjennom å: Sikre frivillighetens uavhengighet og mangfold Legge til rette for at alle kan delta i frivillig arbeid Sørge for bedre vilkår for frivillig aktivitet lokalt Øke kunnskap og oppmerksomhet om frivillighetens betydning i samfunnet Innovasjon i omsorg (NOU 2011:11) drøfter utvalget mandatet sitt i pkt. 1.2 Det sies følgende: Utvalgets arbeid skal være basert på at framtidige omsorgstilbud er forankret i offentlige ordninger og et levende omsorgsfullt sivilt samfunn. En slik fellesskapsomsorg omfatter både kommunale omsorgstjenester, familieomsorg, lokalsamfunn, brukerstyrte og frivillige organisasjoner i tett samspill med spesialisthelsetjeneste og andre sektorer. I 4 i ny folkehelselov er det lov forankret at kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) jobber for å øke innvandrerbefolkningens deltagelse i sivilsamfunnet. Frivillig arbeid er en kanal for innflytelse og bidrar til trivsel og tilhørighet. Aktivitetene skaper sosiale møteplasser som kan spille en viktig rolle i det lokale integreringsarbeidet. Bodø har over tid utviklet seg til et internasjonalt lokalsamfunn med mangfold i befolkningen. Innvandrerandelen er mer enn fordoblet i løpet av den siste 10-årsperioden, og det er ventet at denne utviklingen vil fortsette. I samarbeid med IMDi har Bodø kommune iverksatt et 3-årig Mangfoldsprosjekt der målsettingen er å utvikle kommunens tjenestetilbud slik at det i større grad tilpasses innvandrerbefolkningen. Det er et offentlig ansvar å sikre likeverdige tjenester for alle som bor i Bodø, men reell integrering og inkludering skjer primært blant mennesker ute i lokalsamfunnet. Der har frivillig sektor en viktig oppgave, gjerne i samarbeid med Bodø kommune.. Kommunens Sentralforbund: KS og Frivillighet Norge inngikk en samarbeidsavtale i januar 2011, som har som formål å være en plattform for samspill og samarbeid om utviklingen av frivillighetspolitikken. Vurderinger Definisjoner og begrepsavklaringer: Frivillig innsats er i utgangspunktet ulønnet innsats, der idealisme, verdigrunnlag, sosialt og etisk ansvar er noen av årsakene til engasjementet. Ofte ser man at det frivillige engasjementet kommer av et ønske om å holde på aktiviteter som gir mening, som har betydning for andre og som gir den enkelte et sosialt fellesskap, sosial tilhørighet og sosial integrasjon. I noen tilfeller blir frivillig innsats belønnet. Da gir kommunen økonomisk kompensasjon, gratis leievilkår eller økonomisk tilskudd til den foreningen eller organisasjonen som den enkelte representerer. Eksempel på dette er når idrettslag tar på seg tilsyn av idrettshall på kveldstid og i helger. I et eventuelt videre arbeid med å systematisere Bodø kommunes frivillighetspolitikk vil det være den frivillige innsats som ytes, uten personlig økonomisk kompensasjon, som er grunnlaget. Arbeidet vil heller ikke omfatte samarbeidsavtaler mellom kommunen som bestiller og frivillige/ideelle organisasjoner som utfører en faglig tjeneste på vegne av kommunen mot full Side 10

økonomisk kompensasjon. Eksempel på dette er Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, KOA (Kvæfjord Opplevelse og Avlastning) for å nevne noen. Frivillighetspolitikk og kommuneplan: Utfordringsdokumentet i forbindelse med kommunal planstrategi 2012 2016 inneholder en diskusjon om kommunens sentrale utfordringer knyttet til samfunnsutviklingen. Tanken er at dette utfordringsdokumentet skal følges opp med utarbeidelse av strategisk kommuneplan i tillegg til revidering av arealplanen. Formalisert dialog med frivillig sektor: For å nå målene i kommuneplanen er stimulering av samfunnsnyttig frivillig innsats viktig. Kommunen bør legge vekt på: Økt medvirkning fra frivilligheten i spørsmål som angår byens utvikling. Økt samhandling med frivilligheten for å nå kommuneplanens mål. Skal man sette frivillighetspolitikk på dagsorden i Bodø kommune blir det viktig med en dialog med frivillig sektor. En bør også avklare hvilken rolle Bodø Frivillig Sentral skal ha i denne prosessen. Har Sentralen kapasitet til å fungere som et bindeledd mellom organisasjoner og offentlig sektor? Denne dialogen med frivillig sektor kan utføres i en prosjektgruppe/referansegruppe der frivillig sektor er representert. Oppdraget til prosjektgruppen/referansegruppen kan være: Verdiplattform for samhandling Kartlegging/situasjonsbeskrivelse av frivilligheten i Bodø Rollen til Bodø Frivillig Sentral Kommunens samhandling med frivilligheten i dag (også pårørendeomsorgen) Informasjon og kommunikasjon gjennom egne nettsider. Skal det utarbeides en temaplan for frivillighetspolitikk basert på kommuneplanens mål og strategier? Mål for frivillighetspolitikken Strategier for å nå målene Møteplasser, skal Freskt Bodø nettverket rendyrkes og utvikles til å bli kommunens møteplass for frivillig sektor? Konklusjon og anbefaling En formalisert dialogarena der alle avdelinger i Bodø kommune er representert bør etableres med frivillig sektor for å møte morgendagens utfordringer. Denne dialogarenaen etableres samtidig med at kommuneplanprosessen starter opp. Hvis frivillig sektor ønsker og har ressurser til å jobbe mer systematisk med Bodø kommune nedsettes en prosjektgruppe/referansegruppe som får i oppdrag å vurdere nærmere: Verdiplattform for samhandling Kartlegging/situasjonsbeskrivelse av frivilligheten i Bodø Rollen til Bodø Frivillig Sentral Kommunens samhandling med frivilligheten i dag (også pårørendeomsorgen) Informasjon og kommunikasjon gjennom egne nettsider. Skal det utarbeides en temaplan for frivillighetspolitikk basert på kommuneplanens mål og strategier? Side 11

Mål for frivillighetspolitikken Strategier for å nå målene Møteplasser, skal Freskt Bodø nettverket rendyrkes og utvikles til å bli kommunens møteplass for frivillig sektor? Det vil bli en utfordring å avklare hvordan frivillig sektor skal være representert i dette arbeidet. Det bør nevnes at kulturkontoret har ca 145 organisasjoner/personer på lista over de som har søkt om kulturmidler, i tillegg kommer idrettslag og andre ideelle organisasjoner. Forslag til innstilling: Bodø kommune inviterer frivillig sektor til en dialog for å utvikle frivillighetspolitikken i kommunen. Hvis frivillig sektor ønsker å delta i en prosjektgruppe/referansegruppe kan arbeidsoppgavene være: Verdiplattform for samhandling Kartlegging/situasjonsbeskrivelse av frivilligheten i Bodø Rollen til Bodø Frivillig Sentral Kommunens samhandling med frivilligheten i dag (også pårørendeomsorgen) Informasjon og kommunikasjon gjennom egne nettsider. Skal det utarbeides en temaplan for frivillighetspolitikk basert på kommuneplanens mål og strategier? Mål for frivillighetspolitikken Strategier for å nå målene Møteplasser, skal Freskt Bodø nettverket rendyrkes og utvikles til å bli kommunens møteplass for frivillig sektor? Rolf Kåre Jensen rådmann Saksbehandler: Tom Solli Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Side 12

Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.05.2012 30405/2012 2012/3629 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/12 Ruspolitisk råd 05.06.2012 12/13 Råd for funksjonshemmede 05.06.2012 12/11 Eldrerådet 04.06.2012 Komitè for levekår 07.06.2012 Bystyret 21.06.2012 Rusfri møteplass i Bodø kommune - prosjektbeskrivelse Sammendrag Brukerorganisajonen MARBORG har tatt kontakt med Bodø kommune med ønske om å få etablert et rusfritt/ kafe møtested. Det foreslås at Bodø kommune i utgangspunktet stiller seg positiv til saken, men at tiltaket må vurderes og sees i sammenheng med andre prioriterte tiltak som ønskes realisert ved budsjett/ økonomiplanbehandlingen for 2013-2016. Saksopplysninger MARBORG ble stiftet 1. juni 2004 og er primært en brukerorganisasjon for opiatavhengige som mottar legemiddelassistert rehabilitering(lar). Organisasjonen har likevel medlemmer med avhengighetsproblemer i forhold til andre rusmidler enn opiater, og gir hjelp og støtte til rusavhengige og tidligere rusavhengige uavhengig av type avhengighet. MARBORG jobber på hele rusfeltet, og alle brukerrettede tilbud MARBORG driver er tilgjengelige for mennesker med alle typer rusproblemer. De er altså ikke LAR spesifikke. Hovedkontoret for MARBORG ligger i Tromsø, og har en lokalavdeling i Bodø/Fauske. Bodø kommune har understøttet driften av lokalkontoret i Bodø og gjennom tilskuddsordningen til kulturelle og sosiale formål. MARBORG ønsker nå å få etablert et brukerstyrt rusfritt møtested i Bodø som en del av den totale rehabiliteringen for rusavhengige i Bodø kommune. Det vises til vedlagte prosjektbeskrivelse for nærmere opplysninger. Av søknaden fremgår en årlig prosjektkostnad på kr. 616 000,-. MARBORG forutsetter i tillegg at Bodø kommune stiller tilgjengelig gratis lokaler og strøm så sentralt i byen som mulig. Bodø kommune har med de opplysninger som foreligger ikke egne sentrumsnære lokaler som er tilgjengelig til formålet pt. Lokaler må derfor evt søkes i det private markedet. Kostnaden vil nødvendigvis variere etter hvilken type lokaliteter som er ledig og mulig å få ta i. På forespørsel estimerer Eiendomskontoret imidlertid en kostnad i størrelsesorden kr.1500, - pr. kvm. eksl. mva for lokaler som skissert. MARBORG ser for seg et stort rom på ca 50 kvadratmeter, og ett litt mindre rom på ca 25 kvm. Videre en kjøkkenkrok med mulighet for kaffekoking og laging av litt mat, toalett m.v. Det hadde det vært Ok om lokalitetene hadde vært på en flate. På cafeen i Tromsø har de to etasjer med kontorer i andre etasje. Dette er strengt tatt ikke nødvendig, men hadde gjort tingene lettere. Totalt vurderes behovet å være mellom 90 og 120 kvadratmeter. Hadde dette vært en kommunal eiendom ser MARBORG for seg at en del arbeid/ restaurering kunne vært gjort av MARBORG selv for å bygge opp eiendomsfølelsen til stedet. Side 13

Forhold til planverk / føringer fra tidligere vedtak Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2011-2016 delplan for forebygging og brukerbehandling (PS 10/135) ble vedtatt av bystyret i desember 2010. Etablering av et rusfritt møtested fremgår ikke eksplisitt som et prioritert innarbeidet tiltak i planen, men behovet fremgår av MARBORGS høringsutalelse til planen. Forøvrig var etablering av et rusfritt treffsted i samarbeid med Kirkens Bymisjon til politisk behandling vinteren 2007/2008 (PS 07/168 / PS 08/8) uten at dette tiltaket i etterkant ble innprioritert administrativt eller politisk ved rullering av rusmiddelpolitisk handlingsplan 2008-2011(PS 08/56), eller ved senere budsjett/økonomplanbehandlinger. Vurderinger Det fremheves at utvikling av denne type tjenestetilbud er nødvendig for å skape et skille mellom aktive og tidligere rusavhengige. Dette som et tiltak for at den enkelte skal kunne ha håp om å holde seg rusfri over tid. Av tiltak innenfor rusomsorgen i Bodø kommune mangler denne type tjenestetilbud. Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2011-2016 peker bla på den stramme ressurssituasjonen i kommunen som en utfordring når nye tiltak skal utvikles og iverksettes. Administrasjonens prioriteringer ved den årlige budsjett/ økonomiplanbehandlingen er i utgangspunktet å sikre eksisterende driftstiltak. Av nye tiltak innenfor rusomsorgen i Bodø kommune er etablering av et nytt botilbud for rusmiddelavhengige nå prioritert. Sett i sammenheng med helse- og sosialavdelingens øvrige driftsutfordringer vil det for avdelingen være særdeles krevende å søke å finne midler til tiltaket. Etter en evt. politisk beslutning om realisering/bevilgning til tiltaket vil det i samarbeid med MARBORG rutinemessig bli søkt om statlige tilskuddsmidler til tiltaket. Forslag til innstilling 1. Bodø kommune ser behovet og stiller seg i utgangspunktet positiv til etablering av et brukerstyrt rusfritt treffsted. 2. Forslaget om etablering vurderes i forbindelse med utarbeidelse av budsjett/økonomiplan 2013-2016. 3. Administrasjonen avventer videre arbeid inntil det er bevilget midler for realisering av tiltaket. Saksbehandler: Dag-Christer Røberg Rokf Kåre Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykt vedlegg 1 Rusfri møteplass - prosjektbeskrivelse Side 14

Side 15

Side 16

Side 17

Side 18

Side 19

Side 20

Side 21

PS 12/14 Referatsaker Side 22

Boligkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.05.2012 30500/2012 2010/947 613 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/7 Eldrerådet 04.06.2012 12/6 Ruspolitisk råd 05.06.2012 12/6 Råd for funksjonshemmede 05.06.2012 Komitè for levekår 07.06.2012 Prosjektrapport "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig" Sammendrag I 2009 startet prosjektet Skaffe vanskeligstilte egnet bolig. I forkant av prosjektet opplevde Bodø kommune en betydelig overskridelse av botiden i kommunale boliger. Dette første til problemer for kommunen med tanke på anskaffelse av nok boliger til økonomisk- og sosialt vanskeligstilte personer. I tillegg til ovennevnte prosjekt, ble prosjektet Egnet boliger for flyktninger satt i gang samme år. Målet for begge prosjektene har vært å skaffe egnet bolig samt oppnå kortere botid i kommunale gjennomgangsboliger. I prosjektet Skaffe vanskeligstilte egnet bolig har det vært jobbet systematisk med opprydding i husleiekontrakter, hvor botiden var utløpt og husleiekontrakten dermed var gått over til å bli tidsubestemt, jfr husleielovens bestemmelser. Resultatet av dette har blitt at kommunen nå har fått etablert gode varslingsrutiner, slik at man i framtiden unngår at tidsbestemte kontrakter går over til tidsubestemte kontrakter. Konklusjon Prosjektrapporten foreslås tatt til orientering. Oppfølging ses i sammenheng med utarbeidelse av boligpolitisk handlingsplan. Saksbehandler: Hege Eivik Rasmussen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Komm.dir. Side 23

Trykte vedlegg: 1 Vedlegg 1 Prosjektrapport "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig" Side 24

ISBN: 978-82-90122-55-8 Prosjektnavn: Skaffe vanskeligstilte egnet bolig Prosjektleder: Hilde Sandnes Larsen Sammendrag: Engelsk Side 25

Prosjekt Skaffe vanskeligstilte egnet bolig Sluttrapport august 2009- april 2012 Prosjektleder Hilde Sandnes Larsen Sluttrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig". 2 av 15 Side 26

Forord Denne sluttrapporten er ment for å gi en beskrivelse av hvordan prosjektet er blitt gjennomført, og vise resultatene som er fremkommet under gjennomføringen. Jeg håper og tror at erfaringene som er gjort i prosjekt Skaffe vanskeligstilte egnet bolig, har vært med på å legge veien for det videre arbeidet i kommunen. Jeg takker for tilliten. Prosjektleder Hilde Sandnes Larsen 10.04.2012 Sluttrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig". 3 av 15 Side 27

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning og bakgrunn s.6 1.1 Prosjektets varighet s.7 1.2 Mål for prosjektet s.7 2. Funn s.8 2.1 Tidsubestemte husleiekontrakter s.8 2.2 Tidsbestemte husleiekontrakter s.9 2.3 Søknad om forlenget botid s.9 3. Befaring s.10 4. Garntunet s.10 5. Samarbeid med andre kommuner s.11 6. Flyktninger i kommunal bolig s.11 6.1 Kartlegging s.12 6.2 IMDi s.13 7. Etnisk norske i kommunal bolig s.13 8. Sammensatt utfordring s.13 8.1 MÅ bo i kommunal bolig s.14 8.2 Leiemarkedet s.14 9. Spørreundersøkelse s.15 9.1 Universitetet i Nordland s.16 Sluttrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig". 4 av 15 Side 28

10. Oppsummering s.17 11. Konklusjon s.18 Sluttrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig". 5 av 15 Side 29

Sluttrapport- Skaffe vanskeligstilte egnet bolig. 1. Innledning og bakgrunn Bodø kommune disponerer 849 boliger som tildeles vanskeligstilte på boligmarkedet. 360 av boligene er såkalte gjennomgangsboliger som tildeles/disponeres av økonomisk- og sosialt vanskeligstilte, rusmiddelavhengige og førstegangs etablering av flyktninger. 489 av boligene er omsorgsboliger/eldreboliger som tildeles søkere som på grunn av alder, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse eller sykdom. I denne kategorier inngår også boliger for brukere/leietakere som av ulike årsaker er både bruker av Nav og har tjenester vedtatt av tildelingskontoret. Dette prosjektet har vært avgrenset til å gjelde de kommunalt disponerte gjennomgangsboligene. I forkant av prosjekt Skaffe vanskeligstilte egnet bolig hadde Bodø kommune erfart at det var vanskelig å skaffe nok kommunale gjennomgangsboliger til vanskeligstilte. Årsaken var antatt å være dels på grunn av mangelfull oppfølging av husleiekontraktene, og dels på grunn av at flere har behov for å bo utover 3 år som er opprinnelig leietid. I følge Husleielovens 9-2, går en husleiekontrakt som er tidsbestemt over til å bli tidsubestemt, hvis ikke leietakeren får varsel om utløpt botid fra huseier innen 3 mnd etter kontraktens utløp. Bodø kommune manglet systemer for å sikre nødvendig varsling. Slik at det i forkant av prosjektet hadde resultert i at ca. 100 kontrakter var blitt tidsubestemte husleiekontrakter. Juridisk betyr dette at leietakerne kan bo så lenge de vil i den kommunalt disponerte boligen. Dette vil si at ca 1/3 av leietakerne bodde utover opprinnelig leietid på 3 år, uten at det var foretatt en vurdering av fagkontor om de fremdeles hadde behov for kommunal bolig eller ikke. Sluttrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig". 6 av 15 Side 30

1.1 Prosjektets varighet Prosjektet hadde oppstart 10.august 2009 og avsluttes 15.april 2012. 1.2 Mål for prosjektet Prosjektets hovedmål er å Skaffe vanskeligstilte egnet bolig. Delmål er; Å øke gjennomstrømningen i gjennomgangsboligene. Heve kvaliteten og kompetansen på oppfølging i forkant og etterkant av avslutning av leieforhold med Bodø kommune. Gi leietakerne reelle valgmuligheter for boligetablering Bidra til mer tilgjengelige tjenester; fra boligsøknad til orientering av økonomiske virkemidler for å skaffe egen (eie/leie) bolig i det private markedet. Legge til rette for at de som yter tjenester samhandler og samordner seg bedre med å utvikle nye samarbeidsrutiner. Resultatmål; Bedre utnyttelse og bruk av dagens virkemidler slik at flest mulig kan skaffe seg egnet bolig i det private markedet. Synliggjøre målgrupper som ikke kan benytte seg av dagens virkemidler Bedre interne rutiner som igjen bidrar til mer tilgjengelige tjenester Utarbeide lett tilgjengelig informasjon om muligheter ved bruk av virkemidler forboligetablering Målgrupper; Økonomisk- og sosialt vanskeligstilte, flyktninger og rusmiddelavhengige. Sluttrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig". 7 av 15 Side 31

2. Funn 2.1 Tidsubestemte husleiekontrakter En av hovedoppgavene har vært å gå gjennom alle de tidsubestemte husleiekontraktene, med fokus på å få vurdert om leietakerne kunne skaffe seg bolig i det private leie/eiemarkedet. Pr april har 60 av de 100 leietakerne med tidsubestemt kontrakt skrevet ny 3 års husleiekontrakt. De har vært innkalt på samtale, der de har fått råd og veiledning om å både eie og leie privat bolig. De har også fått informasjon om startlån, bostøtte og tilskudd. Erfaringene er at nesten samtlige av disse leietakerne vurderer seg selv som vanskeligstilt, og at de trenger å bo i kommunal bolig. De har et ønske om å eie sin egen bolig, men de ser ikke at det er mulig før langt frem i tid. Flere av disse er under gjeldsordning samtidig som de er uføretrygdet, andre har arbeidsavklaringspenger og opplyser at de ikke har økonomi på det nåværende tidspunkt til å eie eller leie privat bolig. Arbeidsavklaringspenger er ikke en fast varig inntekt, derfor vil de ikke fylle kriteriene for å kunne søke startlån. En av leietakerne var i inntektsgivende arbeid, men trengte å bo tre år til for å få orden på økonomien før han kunne komme seg videre i sin boligkarriere. Et annet aspekt i dette er at leietakerne har knyttet sterke bånd til leiligheten og nærmiljøet rundt. Flere av dem har barn som går på skole og barnehage i området, og synes det er vanskelig å måtte bryte opp og flytte. Det har vært positiv respons fra leietakerne og de har sagt seg villige til å skrive nye husleiekontrakter. Erfaring viser at selv om de er positivt innstilt har det krevd mye arbeid for å følge opp hver enkelt sak. De må fremskaffe nytt depositum, enten i egen bank eller fra Nav. Det skal foretas en befaring av leiligheten og det skal avtales tidspunkt for kontraktsignering. Når kontrakt er signert blir ny utløpsdato registrert i kommunens boligadministrasjonsprogram, slik at leietakerne får varsel om utløpt botid i god tid og i henhold til regelverket Slik forhindrer man at kontraktene går over til å bli tidsubestemte, og fagkontorene får gjort en vurdering om leietakerne har behov for å bo i kommunal bolig eller ikke. Under arbeidet med disse kontraktene har det vært et nært samarbeid med Nav i forhold til at leietakerne søkte ny garanti for depositum. Og Oppfølgingstjenesten for Psykisk helse og rus har bistått der det har vært aktuelt og nødvendig for oppfølging av leietaker i forhold til søknader og kontraktssignering. Sluttrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig". 8 av 15 Side 32

2.2 Tidsbestemte husleiekontrakter Ved prosjektets oppstart var det ikke gode nok rutiner på å sende ut varsel om utløpt botid til leietakerne. Som nevnt i punkt 1 blir en kontrakt tidsubestemt hvis ikke det sendes skriftlig varsel om at botiden utløper. Dette er nå en rutine som er blitt godt integrert i den daglige driften ved boligkontoret. Leietakerne har så vært på samtale, der de har fått råd og veiledning om å leie/eie privat bolig, samt informasjon om startlån, bostøtte og tilskudd. Majoriteten av disse har valgt å søke om forlenget botid. Resultatet pr april 2012 er at etter samtale med prosjektleder har 4 leietakere flyttet ut av kommunal bolig og over i private leieforhold. 3 leietakere har fått innvilget startlån og har kjøpt seg egen bolig. 1 leietaker har fått innvilget startlån og er i en prosess for å kjøpe seg bolig. 2 leietakere har fått innvilget startlån, men har i skrivende stund ikke benyttet seg av tilsagnet. De resterende leietakerne har søkt om forlenget botid da de vurderer seg selv som fortsatt vanskeligstilt. 2.3 Søknad om forlenget botid Som nevn i punkt 2.2 sender nå Bodø kommune varsel om opphør av botid til leietakerne i forkant av husleiekontraktens utløp. Et resultat av denne rutinen er at leietakerne må søke om å få forlenge botiden hvis de ønsker å fortsette leieforholdet. Målet er som sagt at alle skal vurderes, slik at ingen bare blir boende i kommunal bolig uten å være i målgruppen. Kommunen har i hele prosjektperioden mottatt 55 søknader om forlenget botid. Derav har 50 av disse fått innvilget forlenget botid på grunnlag av at de er vurdert som fortsatt økonomisk og sosialt vanskeligstilt. 2 søkere har fått oppfordring å flytte utpå det private markedet på grunnlag av at de ikke lengre regnes som vanskeligstilt. 3 søknader om forlenget botid er i skrivende stund under behandling. Søknadene om forlenget botid blir vurdert av veilederne på Nav og blir deretter drøftet på prioriteringsmøtene som avholdes to ganger i måneden. På disse møtene er det representanter fra Nav, boligkontoret, tildelingskontoret, rusenheten og flyktningkontoret. Etter at leietakerne har fått innvilget forlenget botid er at de først og fremst må fremskaffe nytt depositum. I denne målgruppen er det hovedsakelig Nav som stiller garanti for depositum. Deretter foretar boligkontoret en befaring av leiligheten sammen med beboer. Eventuelle skader trekkes fra depositumet, mens vanlig slitasje blir meldt inn til vedlikeholdsgruppen for eventuelle utbedringer. Når depositum er fremskaffet og befaring er gjort, avtales det tidspunkt for å signere ny husleiekontrakt. Ny dato for opphør av botid legges inn i administrasjonsprogrammet, og man får igjen varsling før 3 år er gått. Det er fast rutine på at boligkontoret melder inn til bostøtte at leietakeren har ny kontrakt og ny husleie. Får søkeren avslag på sin søknad om forlenget botid, oppfordres vedkommende til å flytte fra den kommunale boligen. Avslaget har de da fått på grunnlag av at fagkontorene ikke lengre vurderer de som vanskeligstilt. I perioden fra august 2009 til april 2012 er det 2 søknader om forlenget botid der Nav har anbefalt at de ikke får innvilget forlengelse, noe som tyder på at majoriteten har behov for å bo lengre i kommunal bolig enn 3 år som er opprinnelig leietid. Sluttrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig". 9 av 15 Side 33

De nye rutinene som er etablert gjennom prosjektperioden er med på å sikre at det til en hver tid er vanskeligstilte som får tilbud om å bo i kommunal bolig. Selv om det ikke har ført til optimal økning i gjennomstrømmingen, er Bodø kommune sikret en reell gjennomstrømning. 3. Befaring Ved å ha laget en fast rutine på at det tas befaring av leilighetene hvert tredje år, forventes det en bedre oversikt over tilstandene på boligene. Ved jevnlig ettersyn reduseres risikoen for alvorlige skader. Erfaring viser at leietakerne ikke alltid melder i fra når det er blitt skader og lekkasjer i boligene. På denne måten får man en bedre oversikt over om leietakerne bor i en god og egnet bolig. 4.Garntunet Garntunet er et samarbeidsprosjekt mellom Bodø kommune og BBL der Husbanken har gitt tilskudd til utleieboliger. Leilighetene som var ferdigstilt i 2011 ble tildelt leietakere som allerede leide kommunal gjennomgangsbolig, eller til boligsøkere som sto på prioriteringsliste. BBL inngår direkte leieavtale med søker etter den prioriteringen kommunen foretar. 5. Samarbeid med andre kommuner Prosjektleder har hatt henvendelser i fra andre kommuner. En kommune har blant annet fått tips og råd i forhold til utarbeidelse av ny husleiekontrakt, og i forhold til andre problemstillinger som f.eks tidsubestemte kontrakter og depositum. Prosjektleder har i samarbeid med representant fra Vågan og Fauske kommune, arrangert seminar i boligutfordringer for disse tre kommunene. Ansatte i kommunene som jobbet med kommunale boliger og startlån, fikk en arena for å drøfte og diskutere konkrete problemstillinger kommunene sto ovenfor. Seminaret ble omtalt som vellykket, og det kom ønsker om flere slike arrangement. 6. Flyktninger i kommunal bolig En telling av de som bor i de kommunalt disponerte boligene viste pr desember 2011, at det er 180 leiligheter som er bosatt av flyktninger eller tidligere flyktninger. (Tallet pr. mars 2012 er at det er bosatt 191 leietakere som er flyktninger eller har vært flyktninger) 159 leiligheter er bosatt av etnisk norske. Disse tallene viser at over 50 % av boligmassen er bosatt av leietakere som er eller har vært flyktninger. Erfaring viser at flyktninger har store utfordringer med å skaffe seg bolig på det private leiemarkedet. Kommunen har formidlet noen over i private leieforhold, der utleiere har tatt kontakt med prosjektleder. Men de leietakerne som har søkt etter bolig på Finn.no/Zett.no og i avisene, gir tilbakemelding på at det er veldig vanskelig å være fremmedspråklig på det private leiemarkedet. De erfarer at det ofte er mellom 30 og 100 henvendelser på et objekt, og at huseier ofte ber om arbeidsavtale, og at de ikke aksepterer at depositumet er stilt fra Nav. Sluttrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig". 10 av 15 Side 34

I prosjektrapport fra april 2010 foreslo undertegnede at prosjektet kunne bli noe mer praktisk rettet. Prosjektleder har bistått 3 aktuelle leietakerne med å finne leilighet på det private leiemarkedet ved å ta kontakt med private huseiere gjennom annonser. Leietakerne var positive til bistand, men selv om prosjektleder har ringt på annonser på vegne av leietakere og sendt mail, har det ikke ført frem til positiv respons hos utleiere. 6.1 Kartlegging Videre er det gjort en kartlegging av de 180 flyktningene/tidligere flyktningene som pr desember 2011 leide kommunalt disponert bolig. Til orientering er det bare den som står oppført på husleiekontrakten som er gitt opplysning om. Ektefelle og barn er ikke tatt med i vurderingen. Tallene her er veiledende da sosialstønaden kan stå på en annen person i husstanden enn den som står oppført på husleiekontrakten med Bodø kommune. Av de 180 leietakerne var det 70 som har fult livsopphold fra Nav. 71 av disse 180 leietakerne ble bosatt i 2010 og 2011, disse skal i hovedsak være i introduksjonsprogrammet og skal klare seg selv. 35 av leietakerne har enten arbeidsinntekt, er i kvalifiseringsprogrammet(nav), eller har arbeidsavklaringspenger(nav). Tallene bekrefter at de som leier kommunal bolig i dag er i målgruppen. Det skal være nevnt at Nav opplyser om at de som er i kvalifiseringsprogrammet eller har arbeidsavklaringspenger, sjelden klarer seg på gjeldende satser. De må ofte ha supplerende stønad fra Nav. Det har i prosjektperioden vært jobbet med fire tidligere flyktningfamilier, som nå har fast arbeidsinntekt. Det har resultert i at det er 3 leietakere som har fått innvilget startlån, og som har kjøpt seg bolig. Og 1 familie har fått innvilget startlån og er i en prosess med å kjøpe seg bolig. Det er et mål at de som ønsker å eie egen bolig får nødvendig veiledning og informasjon om hvordan de skal gå frem i en slik prosess. Det jobbes med en rutine for å sikre at dette arbeidet kan inngå i daglig drift. 6.2 IMDi Bodø kommune og IMDi Nord har inngått en samarbeidsavtale som i hovedsak går ut på at Bodø kommune i perioden 2012-2014 forplikter seg til å ta i mot en årlig kvote på 70 flyktninger, pluss familiegjenforening. I 2011 ble 47 av kvoten på 60 flyktninger bosatt. Årsaken til at ikke hele kvoten ble bosatt skyldes mangel på boliger. 7. Etnisk norske i kommunal bolig Det er også gjort en kartlegging av de 159 etnisk norske som per desember 2011 leide kommunalt disponert bolig. Det er også her bare den som står oppført på husleiekontrakten som er gitt opplysning om. Ektefelle og barn er ikke tatt med i vurderingen. Tallene her er veiledende da sosialstønaden kan stå på en annen person i husstanden enn den som står oppført på husleiekontrakten med Bodø kommune. Av de 159 er det 50 som har fult livsopphold fra Nav. Sluttrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig". 11 av 15 Side 35

102 av leietakerne har uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller er i kvalifiseringsprogrammet. 7 av de 159 leietakerne har opplyst at de er i jobb. Til orientering opplyste 4 av disse at de hadde lav inntekt eller hadde gjeldsordning. De andre 3 hadde tidsubestemte kontrakter. Tallene viser at de som disponerer kommunal bolig i dag er innenfor målgruppen. 8. Sammensatt utfordring Det å få gjennomstrømning i boligene er en sammensatt utfordring. Det er flere faktorer som gjør at det kan bli problematisk å få en jevn gjennomstrømning. Erfaring viser at majoriteten av leietakere har behov for å bo lengre i kommunal bolig, enn de 3 årene som er opprinnelig leietid. Bodø kommune har ansvar for å bistå de som har behov for hjelp til anskaffelse av bolig. Leietakerne kan ikke settes på gaten etter endt botid hvis de fortsatt er vanskeligstilt. Som nevnt i punkt 2.3 er 50 av de 55 søknadene om forlenget botid innvilget. 3 søknader er til vurdering. Tallene viser at det er et stort behov for videre leie av kommunal bolig. 8.1 MÅ bo i kommunal bolig Pr dags dato er det 30 leietakere som er vurdert og må bo i kommunal bolig på ubestemt tid. Vurderingen er tatt på grunnlag av psykisk helse og/eller rusproblematikk. Dette betyr at det er 30 boliger som mest sannsynlig vil være opptatt til en hver tid, og som det ikke kan forventes gjennomstrømning i. 8.2 Leiemarkedet Et annet tema som spiller inn er at en relativt stor gruppe med flyktninger oppgir at de ikke kan ta opp lån i bank på grunn av at religionen deres er i mot det. Religionen gir forbud mot å betale renter. I teorien skulle disse klare seg bra i det private markedet, men de opplever at siden de har utenlandsk opprinnelse og at de har behov for store boliger på grunn av antall medlemmer i husstanden, kommer de til kort. Slik som det er i dag er det utleiers marked. Det er få leieobjekter på markedet, og med høye leiepriser. Derfor er det vanskelig for flyktningfamilier som gjerne har mange barn, å skaffe seg en egnet leilighet i det private leiemarkedet. I 2009 var gjennomsnittsprisen for en 3-roms leilighet i Bodø sentrum kr 8500,- Mens i 2012 er gjennomsnittsprisen kr 12.000,-. Dette viser at det har vært ca 50 % økning i leieprisene. Kommunale leietakere som ofte har begrenset inntekt får derfor store vansker med å komme seg ut på det private leiemarkedet og betjene de høye husleiene. I forbindelse med at Høgskolen i Bodø ble til Universitet i 2011, har antallet studenter økt til i overkant av 6500 uten at det er blitt oppført flere studentboliger. Mange av studentene eier nok selv bolig, men en stor andel er i det private leiemarkedet. Som igjen betyr økt konkurranse om de leilighetene som er til leie. Leietakere har i samtaler med prosjektleder har gitt uttrykk for at det oppleves mye tryggere å leie kommunal bolig, med tanke på oppsigelse og husleie. Sluttrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig". 12 av 15 Side 36

9. Spørreundersøkelse På bakgrunn av dette prosjektet har prosjektleder laget en spørreundersøkelse for å kartlegge de som leier kommunal bolig. Hvor mange de er i husholdningen, hvor de kommer fra, hvor lenge har de bodd i kommunal bolig, hvordan type inntekt de har, har de hørt om startlån osv. Det er den personen som står oppført på leiekontrakten som har vært med i undersøkelsen. Spørreundersøkelsen har vært frivillig og anonym. Undersøkelsen har pågått siden august- 2011. Alle leietakerne har ikke deltatt, men tallmaterialet kan gi en pekepinn på hvordan situasjonen er. Det undersøkelsen viser er: Alder, kjønn, antall i husholdningen: Gjennomsnittsalderen for de som leier kommunal gjennomgangsbolig er 45 år. Av de spurte er det 70 % menn og 30 % kvinner som leier kommunalt. 48 % er enslige og 52 % er to eller flere i husholdningen. Botid: 41 % av de spurte har bodd i kommunal bolig i 10 år eller mer. Inntekt: Opplysninger om inntekt viste at det var 29 % av de spurte som hadde uføretrygd. Ellers var det jevnt fordelt mellom arbeidsinntekt(herunder inngår også de som er i arbeidsmarkedstiltak og har lønn fra arbeidsmarkedsbedriften), arbeidsavklaringspenger og sosialstønad. Varsel om utløpt botid: Majoriteten opplyste at de hadde fått varsel om utløpt botid fra Bodø kommune. 62%. Bostøtte: 62 % mottar bostøtte. 33 % mottar ikke bostøtte. (Har søkt, men har fått avslag) 5 % visste ikke om de mottok bostøtte. Startlån: 66 % opplyste at de ikke hadde hørt om startlån før etter samtalen med prosjektleder. 29 % opplyste at de hadde hørt om startlån. 5 % svarte vet ikke. Eie/leie privat bolig: Av alternativene eie egen bolig, leie privat bolig og leie kommunal bolig, opplyste: 55 % at de hadde et ønske om å eie sin egen bolig, men at de ikke hadde økonomi til det. 45 % opplyste at de ville leie kommunal bolig. 0 % opplyste om at de ville leie privat bolig. Sluttrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig". 13 av 15 Side 37

Som det kommer frem av spørreundersøkelsen har halvparten av de spurte et ønske om en gang i fremtiden å eie sin egen bolig, men at de på grunn av økonomiske årsaker ikke så noen mulighet for det på nåværende tidspunkt. Et annet interessant funn er at ingen kunne tenke seg å leie privat bolig. Årsak til dette var på grunn av at de følte det veldig uttrygt i forhold til oppsigelse. Samtidig gav de gav uttrykk for at leieprisene i det private markedet var alt for høye, og dermed vanskelig for dem å betjene. Majoriteten av de spurte hadde ikke hørt om startlån, så nå er det fast rutine at boligkontoret sender ut et informasjonsskriv om startlån til leietakerne ved innflytting. 9.1 Universitetet i Nordland Universitetet i Nordland vurderer om noe av tallmaterialet fra prosjektet kan brukes i et doktorgradskurs ved UIN. Tanken er å bruke tallmaterialet i den kvantitative delen av studiet, der det er måling og statistikk som er tema. 10. Oppsummering av prosjektperioden august-2009 til april 2012: 3 leietakere har fått innvilget startlån og har kjøpt seg bolig. 1 familie har fått innvilget startlån og er i en prosess med å kjøpe seg bolig. 4 leietakere har flyttet fra kommunal bolig over til privat bolig. 2 leietakere har fått avslag på søknad om forlenget botid og har flyttet til privat bolig. 1 leietaker har flyttet fra kommunal gjennomgangsbolig over til omsorgsbolig. 1 ektepar har flyttet fra øremerket bolig for flyktninger over til omsorgsbolig. 50 av 55 leietakere som har søkt om forlenget botid har fått den innvilget. 3 søknader er til behandling ved Nav. 30 leietakere er vurdert og må bo i kommunal bolig. 60 husleiekontrakter som var tidsubestemte er nå tidsbestemte. Det vil alltid være en viss grad av gjennomstrømning i de kommunale boligene. Leietakere flytter til andre kommuner, noen går bort, noen kommer seg ut på det private markedet og noen flytter sammen. Så langt har det ikke vært tilstrekkelig med gjennomstrømming for å dekke behovet for boliger. Prosjektet har gjort rede for og kartlagt hva årsakene til dette er. Som vist under punkt 2.3 søknader om forlenget botid, er det en stor andel leietakere som har behov for å bo lengre enn 3 år i kommunal bolig. Livssituasjonen til veldig mange er uforandret i løpet av tre år som er leietiden. Samtidig var det ca.100 leiekontrakter som var tidsubestemte, og som juridisk kan bo så lenge de vil i de kommunale boligene. Det er en gruppe med tidligere flyktninger som bor i kommunal bolig og har jobb, men som sier de ikke kan ta opp lån i bank pga at det er i strid med deres religion. Som det vises her er det flere faktorer som gjør at det ikke blir optimal gjennomstrømming. Det er urealistisk å forvente at alle kommunale leietakere skal komme seg videre i boligkarrieren i løpet av 3 år. Noen vet man må bo permanent i kommunal bolig. Og andre har behov for å bo lengre enn 3 år for å få orden på økonomien, for så å komme seg ut i et privat eie/leie- forhold. Et viktig resultat av prosjektet er at man nå har oversikt over alle leietakerne i gjennomgangsboligene. Bodø kommune er nå à jour med å sende ut varsel om utløpt botid, slik at ikke flere kontrakter går over til å bli tidsubestemte. Nå blir alle leietakere Sluttrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig". 14 av 15 Side 38