Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende Kvalitetssystem Høsten 2007 Versjon 30.06.2008
1.0 Undervisningskvalitet og studieprogramkvalitet 1.1 Studiekvalitet Avdelingsledelsen, på et overordnet nivå, vil vurdere studiekvaliteten ved ASV generelt sett som god. Dette vil vi begrunne ut fra studieledernes tilbakemeldinger og vurderinger innenfor sine studiemiljø, samt fra resultatene fra årets studiekvalitetsundersøkelse. Studieledernes rapporter viser en variasjon på tilbakemeldinger på emner hvor de vurderer studiekvaliteten fra nokså god til meget god. 1.2 Evalueringspraksis ved ASV For høsten 2007 ble 36 emner av totalt 45 evaluert tilfredsstillende, det vil si at evalueringen er dokumentert skriftlig og hvor resultatene er diskutert sammen med studentene og/eller tillitsvalgte studenter og fagansatte. For de 9 emnene som ikke er evaluert tilfredsstillende ønsker vi å kommentere følgende; 3 emner ble evaluert muntlig av emneansvarlig sammen med studentene i plenum, men det foreligger ikke skriftlig dokumentasjon. 1 emne går ut av studieplanen, samt 1 emne hadde veldig få studenter, og er derfor ikke blitt evaluert. For de øvrige 4 emnene er disse ikke blitt evaluert og vil derfor bli evaluert til neste år. Det vises for øvrig til vedlegg 1. Ved avdelingen har vi som målsetning at alle emner skal evalueres hvert år, samt at disse skal dokumenteres skriftlig (hp-08, punkt 2.1.1). For å nå denne målsetningen er det viktig å motivere de fagansatte til å se nytten av å gjennomføre emneevalueringer. Evalueringene danner noe av grunnlaget for en kontinuerlig videreutvikling av et emne, og dernest et studie. Videre er det en viktig oppgave å informere og implementere de fagansatte om at det praktiske ansvaret for gjennomføringen ligger hos det enkelte studiemiljø. Alle fagansatte har ansvar for å gjennomføre emneevaluering av de emner som de har ansvaret for. Unntaksvis for studiemiljøet BØA praktiseres det slik at det er fagutvalget som beslutter hvilke emner som skal evalueres skriftlig, samt hyppighet i undersøkelsene og da etter et rotasjonsprinsipp som skal sikre at alle emner blir evaluert over tid. Men her er det viktig å merke seg at alle emner på BØA evalueres løpende i fagutvalget. På avdelingen gjennomføres emneevalueringer (midtveis- og sluttevaluering) noe forskjellig fra studiemiljø til studiemiljø, og nedenfor har vi satt opp en oversikt over de ulike metodene som benyttes; Skriftlig evaluering ved bruk av spørreskjema som kan besvares individuelt eller i grupper. (Elektronisk i Fronter lang eller kort versjon, Frontertilpasset spørreskjema, eget spørreskjema.) Skriftlig evaluering ved bruk av minute paper. Muntlig evaluering i plenum. Fagutvalg/studieutvalg. Uformelle tilbakemeldinger fra studenter. Avdelingsledelsen ser det som positivt at studiemiljøene benytter ulike metoder ved emneevalueringene. ASV er studiemessig en kompleks avdeling med en stor spredning i studier, fra pedagogikk til økonomi og administrasjon, og det er naturlig at miljøene har ulike behov. De fagansatte har best kjennskap til sine miljøer, og har derfor størst kunnskap i valg 2
av metode. Miljøene har også ulike erfaringer og innfallsvinkler i hva de ønsker å evaluere. Derimot ser avdelingsledelsen det som veldig viktig at når innholdet i evalueringene skal utformes, at en har en del grunnspørsmål hvor data kan sammenlignes over flere år. Dersom man et år har avdekket et problem/en utfordring, og iverksatt tiltak for å bedre forholdene, er det viktig at man det påfølgende året har tilleggsspørsmål for å avdekke om resultatene av tiltakene er tilfredsstillende. Når det gjelder uformelle tilbakemeldinger fra studenter er det ønskelig at disse bringes videre inn i formelle fora til diskusjon og hvor kravet til dokumentasjon blir innfridd. Felles for alle studiemiljøene er at de i størst mulig grad forsøker å involvere studentene og/eller de tillitsvalgte studentene i arbeidet med studiekvalitet. Resultatene av gjennomførte emneevalueringer blir tatt opp til diskusjon enten med studentene i plenum eller med de tillitsvalgte studentene i fagutvalgene/studieutvalgene. Graden av involvering varierer i de forskjellige studiemiljøene, og flere studiemiljø sliter med at disse kontaktpunktene ikke er satt i et system. De ønsker en jevn møtesyklus gjennom semestrene og hvor dagsorden er fastsatt. Enkelte studiemiljø rapporterer også om et svært varierende oppmøte fra de tillitsvalgte studentene. Avdelingsledelsen vil motivere studiemiljøene ved å vise til gode eksempler på avdelingen på hvordan det praktiske arbeidet med studiekvalitet kan gjennomføres. Det å involvere studentene i studiekvalitetsarbeidet er en utfordring som vi alle må ta på alvor. For å skape større engasjement hos studentene er det en forutsetning at de får presentert resultatene etter en evaluering, at de blir tatt med i diskusjoner, samt at de får informasjon om det videre arbeidet. Videre er det en forutsetning at de tillitsvalgte studentene får opplæring og informasjon om hva som kreves av de. Avdelingsledelsen ønsker også å legge til rette for å opprette knutepunkt for studenter og fagansatte, for eksempel klassens time (hp-08, punkt 2.4.1). De emneansvarlige skal ved avslutningen av et emne rapportere skriftlig til studieleder. På dette punktet kan vi klart bli bedre på avdelingen. Rapportene har et veldig ulikt innhold, noen rapporterer i henhold til foreslått mal, mens andre leverer en oversikt over innkomne svar uten å bearbeide dataene. I noen studiemiljø er det kun muntlig overlevering i for eksempel fagutvalget. Her må studielederne klarere informere overfor de fagansatte hvilke krav vi har til dokumentasjon, samt hva rapporten skal inneholde. I tillegg til evalueringene som er nevnt ovenfor har avdelingen deltatt på studiekvalitetsundersøkelsen (åpen for alle årsstudium- og bachelorstudenter ved HiL), samt masterundersøkelsen. Disse undersøkelsene er generert av studieadministrasjonen. Dette vil bli kommentert ytterligere under punkt 1.4. Alle studielederne ved ASV har rapportert skriftlig til dekan. Rapportene tar utgangspunkt i de gjennomførte emneevalueringene for høsten 2007 og resultatene fra studiekvalitetsundersøkelsen. Her har studielederne i størst mulig grad rapportert i henhold til retningslinjene. Noen vil dog få rapportene i retur for at de kan komme med ytterligere informasjon, og dette gjelder spesielt i tilknytning til de studievise tiltaksplanene. 3
1.3 Studievise tiltaksplaner De studievise tiltaksplanen som går på å forbedre studiekvaliteten er mangelfulle. Dette begrunnes ut fra at studiemiljøene har skissert problemene og utfordringene, men de har i varierende grad kommet med tiltak, samt gitt en oversikt over ansvar og frister. Men dette betyr ikke at vi mener at det arbeidet studiemiljøene gjør ikke er med på å forbedre undervisningskvaliteten og studieprogramkvaliteten. På bakgrunn av informasjonen som er hentet fra studieledernes rapporter har vi forsøkt å sette opp en tiltaksplan. Viser til vedlegg 2. 1.4 Studiekvalitetsundersøkelsen I forbindelse med studiekvalitetsdagene 15. 17. april ble det gjennomført studievise diskusjoner for fagansatte og tillitsvalgte studenter. På disse møtene skulle en i utgangspunktet diskutere resultatene fra studiekvalitetsundersøkelsen (SKU). Flere av studiemiljøene har gitt tilbakemelding om at rapporten slik den forelå, umuliggjorde de store diskusjonene. Det var vanskelig og tidkrevende å bruke undersøkelsen som utgangspunkt for en konstruktiv kritikk av studiene. Rapporten manglet sammenligningsgrunnlag så det ble vanskelig å vurdere om resultatene var gode eller dårlige. Flere studiemiljø kjente seg heller ikke igjen i svarene fra SKU når en sammenligner svarene/tilbakemeldingene fra emneevalueringene. På bakgrunn av dette benyttet studiemiljøene i hovedsak møtet til å diskutere andre konkrete problemstillinger innen temaet studiekvalitet. Det ble også gjennomført et møte hvor avdelingsledelsen, studielederne og tillitsvalgte studenter deltok. Her deltok 3 representanter fra ledelsen, studielederne fra BOL, Sosiologi, Ped, Idrett, BØA og Historie, og tillitsvalgte studenter fra BOL, Ped, Idrett og BØA. Her vil vi nevne at Reiseliv var på et 2-dagers fagseminar, hvor de blant annet drøftet temaer innen studiekvalitet. Også her ble resultatene fra SKU presentert, men da på avdelingsnivå. For ASV var gjennomsnittlig scor på de fleste spørsmålene + - 3, det vil si verken eller. Når vi så på scoren for de ulike studiemiljøene måtte vi tolke resultatene med stor forsiktighet, da svarprosenten var veldig lav for noen. Konklusjonen på møtet ble at den gjennomsnittlige ASV-studenten ikke i noe vesentlig grad skiller seg ut fra de andre studentene ved HiL. Møtet ble i hovedsak benyttet til en diskusjon rundt hvordan vi skal organisere studiekvalitetsarbeidet ved avdelingen. Avdelingen ønsker å komme med følgende tilbakemeldinger på SKU: SKU var for stor og omfattende. Det er et ønske om at undersøkelsen blir mer konkret og målrettet. Det kunne være en ide for eksempel at alle spørsmål vedrørende emneevalueringer blir behandlet på avdelingsnivå. Mange stiller seg spørrende til nytten av undersøkelsen. Hva var målet og hvordan bruker vi denne videre? Spørreskjemaet burde vært testet ut til et større utvalg av studenter for å kunne avdekke svakheter. Svarprosenten for en del studiemiljø var altfor lav, og her må vi finne løsninger som gjør at en kan bruke innkomne svar på en fornuftig måte. I tillegg bør vi se på tiltak som gjør at vi får en høyere svarprosent. 4
Avdelingen ser det som positivt at det blir gjennomført mindre undersøkelser hvor man konsentrerer seg om kun et tema, for eksempel Hvorfor er det så få som møter på forelesningene? Andre utfordringer som vi står ovenfor: Inntakskvalitet. Hvordan kan vi øke inntakskvaliteten? Skal vi sette opptaksgrenser? Hvordan tar vi i mot studentene ved HiL? Ved studiestart på høsten må vi ha større fokus på å informere studentene blant annet på deres ansvar for egen læring, lære studieteknikker, avklare forventninger mellom fagansatte og studenter. (Er det for mye fokus på fest og moro den første uka? Studieplanene Hvordan er studieplanene ved HiL utformet, er de tydelige på kunnskapsmål, ferdighetsmål og kompetansemål? Ved å være tydelig er det også lettere å måle studiekvalitet. Tendens til en moderat oppslutning om forelesninger. I undersøkelsene vurderer studentene forelesningene som svært nyttige i læringa, og det blir derfor et paradoks at de ikke møter opp. For enkeltfag som baserer seg på eller forutsetter tilstedeværelse, vil ikke-tilstedeværelse bli svært problematisk for læring. Studentenes arbeidsinnsats, eller mangel på sådan. Her må ethvert studiemiljø sammen med avdelingsledelsen og ledelsen ved HiL drøfte tiltak for å gjenreise den godt arbeidende heltidsstudenten. 1.5 Rammevilkår Økonomi ASV har som kjent en kjempestor utfordring i å få økonomien i balanse på avdelingen, og er nå inne i en prosess hvor en ser på alle muligheter for å finne kostnadsreduksjoner. Dette rammer også studiekvaliteten på avdelingen ved at man tildeler totaltimer til et emne ut i fra en modell som kun baserer seg på økonomiske tall. Konsekvensen av dette er at de emneansvarlige står ovenfor en problemstilling hvor de må redusere timer til blant annet undervisning, veiledning, arbeidskrav og ikke tilby ekstern sensur av eksamensoppgaver. Disse tiltakene vil ramme studentene, og som vil oppleve at studiekvaliteten blir dårligere ved avdelingen. I lys av dette vil vi vise til resultatene fra SKU hvor nettopp studentene ved ASV sier at å arbeide med arbeidskrav, lese pensumlitteratur og følge forelesninger er mest betydningsfullt i forhold til sitt eget læringsutbytte. Rammebetingelser Ved planlegging av et emne er det mange fagansatte som opplever uklarheter i rammevilkår basert på tid som bør/må avsettes til undervisning, arbeidskrav m.m. I fra avdelingen etterspørres det en åpen diskusjon hvor en i fellesskap kan forsøke å sette opp rammene for emner basert på studiepoeng. Hvor mange timer skal en dimensjonere til blant annet undervisning og arbeidskrav? Praksisen i dag på dette feltet er meget varierende både innenfor studiemiljøene og på tvers av avdelingene. Her er det viktig å se ut fra hvilke behov studentene har, og sette fokus på disse. Dette punktet har en klar sammenheng med det tidligere punktet økonomi. 5
Bemanning Vi har tidligere nevnt at ASV er studiemessig en kompleks avdeling med mange små studiemiljøer og som har en stor spredning i studietilbudet. Dette medfører at vi er meget sårbare med hensyn til bemanningssituasjonen. Dersom vi opplever langvarige sykemeldinger mangler studiemiljøet/avdelingen reserveløsninger, og dette vil medføre en studiekvalitetsmessig trussel. Øvrige forhold Ovenfor har vi kommentert rammevilkår som vi anser er utenfor avdelingens kontroll og som oppleves som hinder for undervisningskvaliteten og studieprogramkvaliteten. Et annet forhold som vi mener er vel så viktig for studiekvalitet og læringsmiljø går på interne forhold ved avdelingen. Vi opplever at de ansattes arbeidsmiljø får konsekvenser for studenters læringsmiljø, og dernest studiekvalitet. Vi ser at vi har utfordringer blant annet knyttet til organisering, kommunikasjon, samarbeid, struktur, samt rolle- og ansvarsavklaringer. For å skape et godt læringsmiljø, må vi også erkjenne at avdelingens arbeidsmiljø er en sentral premissleverandør overfor studentene. 1.6 Samarbeid I arbeidet med studiekvalitet vil vi på avdelingen si at det er et meget godt samarbeid med studieadministrasjonen ved kvalitetsrådgiver. Vi har hatt en gjensidig og god dialog. Men vi etterlyser klarere retningslinjer på ansvarsroller og tidsfrister. Arbeidet med studiekvalitet må også inn i HiL s årshjul. 1.7 Ekstern evaluering Det er ikke blitt gjennomført ekstern evaluering på noen av studiene ved avdelingen for høsten 2007. Det er planlagt ekstern evaluering av to studier ved avdelingen i 2008 (hp-08, punkt 2.5.1). 2.0 Rammekvaliteten/læringsmiljøet 2.1 Læringsmiljø Avdelingsledelsen, på et overordnet nivå, vil konkludere med at studentene ved ASV opplever læringsmiljøet som meget godt ved HiL. Studentene ved ASV skiller seg ikke ut i noe vesentlig grad sammenlignet med de andre studentene ved HiL. Avdelingsledelsen ønsker å kommentere følgende; Fronter Ved ASV er Fronter mye brukt til å legge ut praktisk informasjon (83 %) og forelesningsnotater (87 %), og i mindre grad brukt til faglige diskusjoner og veiledning. Her har vi et utviklingspotensialet dersom dette er ønskelig sett i fra studentenes side. Men hvis vi skal sammenligne ASV med HiL totalt, vil vi si at vi i større grad benytter Fronter til faglige diskusjoner og veiledning. 6
Tilrettelegging av undervisning Ved ASV har ca 14 % av studentene behov for spesiell tilrettelegging for å kunne gjennomføre studiene. Av disse er det ¼ som ikke har tatt kontakt med noen ved HiL for å få den nødvendige tilretteleggingen. Her kunne vi tenke oss å få kartlagt videre hvorfor de ikke har tatt kontakt, og eventuelt hvilken type tilrettelegging dette dreier seg om? Biblioteket Studentene ved ASV er generelt sett flinkere til å bruke biblioteket sammenlignet med andre studenter ved HiL. Ca 48 % av studentene ved ASV bruker biblioteket daglig og 2-3 dager i uken, sammenlignet med ca 39 % for HiL totalt. I spørsmålet om bibliotekundervisningen har vært til hjelp i arbeidet med oppgaver sier studentene ved ASV at de er mellomfornøyd (2,98). Datamaskiner I spørsmålet om hvor fornøyd studentene er med tilgangen til datamaskiner ved HiL svarer de at de er mellomfornøyd (2,99). 43 % av studentene ved ASV bruker både egen bærbar datamaskin og HiL s datamaskiner når de er på HiL, mens det er 17 % som bruker utelukkende eller mest HiL s datamaskiner når de er på HiL. Ca 34 % av studentene ved ASV bruker utelukkende eller mest egen bærbar datamaskin når de er på HiL. Studentene ved HiL er meget godt fornøyd med at forholdene er tilrettelagt på en slik måte at de med enkelthet kan benytte egen datamaskin til studiearbeidet. 2.2 Saksgangen i håndtering av klager Det er ved avdelingen ikke utarbeidet skriftlig rutinebeskrivelse for håndtering av klager vedrørende læringsmiljøet. Klager vedrørende dette er fremmet både muntlig og skriftlig fra studentene. Ved håndtering av klager på avdelingen har saksbehandlingen fulgt linjeorganisasjonen. Lillehammer, 9. mai 2008. Ellen-Birgitte Strømø Dekan Trude Israelsen Hågensen Undervisningsleder 7
8