Barneskole og ungdomsskole i Brandbu

Arkivsak-dok. 12/00160-4 Saksbehandler Henning Antonsen Saksgang Møtedato Formannskapet 31.05.2012 Kommunestyret 14.06.2012 Barneskole og ungdomsskole i Brandbu Rådmannens innstilling: 1. Tidligere vedtak om etablering av Brandbu ungdomsskole på området der Hadeland videregående skole, avd. Brandbu er i dag, jf. kommunestyrevedtak 10.03.11 (PS 0010/11) oppheves. 2. Det igangsettes forprosjektering av oppussing/rehabilitering av eksisterende Brandbu ungdomsskole for fortsatt bruk til ungdomsskole. a. Det fremlegges sak til politisk behandling i løpet av 2012 som synliggjør en prioritert oversikt på tiltak med kostnader. I den grad det er mulig synliggjøres om noen av tiltakene har en gjensidig avhengighet. b. Denne rehabiliteringen skal søke å ta opp i seg noen av de ønsker og behov som ungdomsskolen har synliggjort i utredningsprosessen. c. Det bør legges vekt på tiltak som bidrar til å gi både elever og ansatte bedre arbeidsforhold, som tilfredsstiller dagens krav. Også de pedagogiske behovene skal søkes løst. d. Det er i investeringsbudsjett for 2012 avsatt til sammen kr 20 millioner til ombygging av nye Brandbu ungdomsskole, klargjøring ungdomsskole og ungdomsklubb. Av disse midlene avsettes det inntil kr. 1,5 millioner til prosjektering. 3. Kommunestyret vedtar å etablere ny Brandbu barneskole på området etter Hadeland videregående skole, avd. Brandbu. 4. Kommunestyret vedtar at etableringen av Brandbu barneskole for 350 elever skal legges ut på høring. a. Høringsspørsmålet som skal sendes instanser som kan bli direkte involvert er: Kommunestyret har vedtatt å etablere Brandbu barneskole på området hvor Hadeland videregående skole, avd. Brandbu er i dag. Fra tidligere vedtak betyr det at Fagerlund og Solvang skoler vil bli nedlagt og slås sammen til Brandbu barneskole. Gran kommune vurderer også å legge ned Bjørklund skole, og innlemme Bjørklund skole/skolekrets i nye Brandbu barneskole/skolekrets, og bygge en ny skole med plass til 350 elever. Hva mener høringsinstansen om forslaget at Bjørklund skole/skolekrets innlemmes i Brandbu barneskole/skolekrets? b. Aktuelle høringsinstanser er de som er nevnt i saksutredningen. Høring kunngjøres også på kommunens hjemmeside og i lokalaviser, og andre kan dermed også komme med høringsinnspill. 1

c. Høringsfristen settes til 15. september. d. Saken fremlegges til politisk behandling etter dette. 5. Rådmannen gis fullmakt til igangsetting av arbeid med forprosjektering av ny barneskole, inkludert arealer for folkebibliotek, fritidsklubb og kulturskole, i tråd med alternativet for 350 elever på området etter HVSB i denne utredningen. 6. Det er i investeringsbudsjett for 2012 bevilget kr. 2,5 millioner til forprosjektering av nye Brandbu barneskole. Dette økes til kr 3 millioner. Forprosjekt legges fram for politisk behandling våren 2013. 7. Investeringskostnader for ny barneskole innarbeides i budsjett- og økonomiplan for 2013-2016. Saksdokumenter Ny skolestruktur i Gran kommune, vedtak av 28.03.07 (PS 0015/07) Utredning eiendomsmasse i Jaren-Brandbu området, vedtak av 10.03.11 (PS 0010/11) Innspill fra barneskolene (punktliste) Innspill fra ungdomsskolen (punktliste) Udir-2-2012 Behandling av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser Utredning Brandbu barneskole med vedlegg (kalkyler, drifts- og vedlikeholdskostnader) og tegninger (situasjonsplaner og prinsippløsninger) Kostnadsoverslag barneskole Utredning Brandbu ungdomsskole med vedlegg (kalkyler, drifts- og vedlikeholdskostnader) og tegninger (situasjonsplaner og prinsippløsninger) Kostnadsoverslag ungdomsskole Kalkyler, drifts- og vedlikeholdskostnader, romprogram ny barneskole på HVSB Vedlagt Nei Nei Nei Nei Nei Ja Ja Ja Ja Ja Saksopplysninger: Denne saken omhandler flere viktige momenter knyttet til skoleutvikling i Brandbu. Utgangspunktet har vært vedtaket om flytting av Brandbu ungdomsskole til bygget etter Hadeland videregående skole, avdeling Brandbu. I tillegg omfatter saken også etablering av ny barneskole i Brandbu for 250 eller 350 elever. Et tredje moment som behandles her er hvilke funksjoner som skal knyttes til skolebyggene, og det sees da på mulighet for samlokalisering av kino, bibliotek, fritidsklubb og kulturskole. Kommunestyret har gjennom to ulike vedtak forutsatt at Brandbu ungdomsskole skal flyttes til Hadeland videregående skole, avd. Brandbu (HVSB), og at nye Brandbu barneskole skal utredes for lokalisering der hvor Brandbu ungdomsskolen er i dag. Saken, slik den fremlegges nå, må også sees på som en utredning knyttet til en helhetlig skisse over området Rosendalsbanen, Størenslunden og HVSB i kommunestyrevedtak fra 10.03.11 (PS 0010/11). Saken er fremlagt for kommunestyret 29.03.12 (PS 0033/12), og ble der tatt til orientering. Saken ble også fremlagt for til orientering i Ungdomsrådet, Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede i mars 2012. Det vil være naturlig at rådene får saken opp til ny behandling, og blir høringsinstanser, dersom kommunestyret fatter et vedtak som krever dette. Kommunestyret gjennomførte befaring 17. april ved Brandbu ungdomsskole og Hadeland videregående skole, avdeling Brandbu. På bakgrunn av innspill ved befaringen har ordfører bedt om en synliggjøring av kostnader knyttet til bygging av ny 2

barneskole inkludert folkebibliotek, lokaler til kulturskole, fritidsklubb og kino for 250 og 350 elever på tomta til HVSB. Sakens oppbygging De nevnte momenter kommer som oppfølging av politiske vedtak og administrativt arbeid. Momentene må ses i sammenheng. Rådmannen har derfor valgt å fremstille dette som en samlet sak for å gi kommunestyret samlet informasjon i en kompleks sak. Saken som fremlegges er derfor stor av omfang. Saken er bygget opp slik: I forkant av hvert av de to hovedkapitlene, barneskole og ungdomsskole, er det en kort presentasjon av tidligere vedtak og arbeidet som er gjort i forbindelse med utredningene. Først presenteres de ulike alternativene for etablering av ny barneskole der hvor Brandbu ungdomsskole er i dag. Også forhold rundt adkomst, parkering og utearealer beskrives. Deretter beskrives alternativene for etablering av barneskole der hvor Hadeland videregående skole, avd. Brandbu er i dag på liknende måte. Det gjøres så en vurdering av forholdene knyttet til barneskole, inkludert en vurdering av skolestruktur, med en presisering av prosessen videre. Det gjøres så en vurdering av de ulike alternativene for barneskole. Deretter presenteres de ulike alternativene for etablering av Brandbu ungdomsskole i lokalene etter HVSB. Her gjøres det også en betraktning rundt fortsatt ungdomsskole i eksisterende bygg. Det gjøres så en vurdering av de ulike alternative for ungdomsskole. Som fjerde hovedpunkt presenteres forhold rundt lokaler til kulturaktiviteter, som er innlemmet i flere av alternativene. Som femte hovedpunkt fremlegges de økonomiske nøkkeltallene for de alternativene rådmannen anser som mulige. Til slutt gjøres en helhetlig vurdering av alle alternativene, med konklusjon, og det presenteres en mulig fremdriftsplan. Barneskole En ny Brandbu barneskole og lokaliseringen av denne har vært et tema som er viet betydelig oppmerksomhet i Gran kommune. I behandling av sak om ny skolestruktur i Gran kommune 28.03.07 (PS 0015/07) ble det fattet vedtak hvor følgende er del av vedtaket (vedtakets punkt 3): Solvang og Fagerlund skoler slås sammen til Brandbu barneskole. Aktuell lokalisering av Brandbu barneskole er dagens Solvang, dagens Hadeland videregående skole avd. Brandbu eller ny tomt sentralt i Brandbu. Brandbu barneskole planlegges utbygd for en elevmasse på ca. 350 elever. Prosjektering gjennomføres slik at utbygging kan foregå i to byggetrinn, dette for å være forberedt på kommende elevvekst. Det refererte vedtaket var utgangspunktet for at det høsten 2007 ble igangsatt et utredningsarbeid vedr. eventuell ny barneskole i Brandbu. Utredningsarbeidet, og den politiske behandlingen, foregikk i flere faser. Kommunestyret hadde saken til behandling i møter 27.03.08 (PS 0019/08) og 18.09.08 (PS 0086/08). Kommunestyret fattet følgende vedtak i sak PS 0086/08: "Planlegging av ny barneskole påbegynnes i 2015. Det etableres en vedlikeholdsplan for Solvang og Fagerlund i mellomtiden. I forbindelse med gjennomgang av eiendomsmasse i Jaren-Brandbu-området fattet kommunestyret 10. 03.11 (PS 0010/11) vedtak om å utrede etablering av Brandbu barneskole på området der Brandbu ungdomsskole ligger i dag. Utredningen la vedtak om sammenslåing av Solvang og 3

Fagerlund skoler til grunn, jf. kommunestyrets sak PS 0015/07. Det ble tatt utgangspunkt i et elevantall på 250 elever. Denne utredningen ble fremlagt for kommunestyret 15.09.11 (PS 0090/11). Kommunestyret vedtak da at det skulle fremlegges et skisseprosjekt for en barneskole med plass til 350 elever. I tråd med kommunestyrets vedtak av 15.09.11 (PS 0090/11) legger rådmannen frem en utredning som inneholder et kostnadsoverslag for Brandbu barneskole med 250 og 350 elever på området hvor Brandbu ungdomsskole er i dag. I saken som ble fremlagt til orientering for kommunestyret 29.03.12 (PS 0033/12) ble etablering av Brandbu barneskole på tomta etter HVSB fremlagt som et alternativ. Dette ble synliggjort som et alternativ dersom kommunestyret ikke fant rom for både en fullstendig ombygging av HVSB til ungdomsskole og etablering av Brandbu barneskole på området hvor ungdomsskolen er i dag. Etter kommunestyrets befaring på BUS og HVSB 17. april ble det på bakgrunn av innspill bedt om en synliggjøring av kostnader knyttet til bygging av ny barneskole inkludert folkebibliotek, lokaler til kulturskole, fritidsklubb og kino for 250 og 350 elever på tomta til HVSB. Dette fremlegges i saken. Skolestruktur og kretsgrenser omfattes som utgangspunkt ikke av utredningen, men det er gjort betraktninger knyttet til en skolestørrelse ut over 250 elever, dvs. sammenslåingen av Fagerlund og Solvang skoler. I saken som fremlegges er det presisert hva den videre prosessen må være. Utgangspunktet for etablering av en ny barneskole må være at Gran kommune får en skole som tilfredsstiller dagens krav. Rådmannen ser det som vesentlig at det legges til rette for gode løsninger både inne og ute. Trintom skole har gitt viktige erfaringer i så måte. Det som er vektlagt i utredningsarbeidet så langt er at skolene skal ha en fleksibilitet knyttet til rominndeling, samt noe fleksibilitet knyttet til elevtall. Grunnkonseptet er allikevel fremdeles forholdsvis tradisjonelle klasserom. Med utgangspunkt i de forutsetninger som er nevnt innledningsvis, har utredningsarbeidet kommet frem til 4 ulike alternative løsninger for barneskole på dagens ungdomsskoleområde. I tillegg fremlegges 2 alternativer for ny barneskole på HVSB. Etablering av Brandbu barneskole på tomta til Brandbu ungdomsskole Området Brandbu ungdomsskole ligger anses som et mulig område for etablering av Brandbu barneskole. I utredningen om etablering av ny barneskole i Brandbu har rektorene ved Fagerlund og Solvang, tillitsvalgte, skolekontoret, eiendomsavdelingen og rådmannen vært involvert sammen med ekstern arkitekt. I utredningen har en kommet frem til følgende alternativer for etablering av ny barneskole der ungdomsskolen ligger i dag. Det vises til vedlagte utredningsdokumenter fra SG-arkitektur som gjør nærmere rede for de ulike alternativene, forutsetninger og kostnader. Alternativene nevnes derfor bare i korte trekk her. I alle alternativene fremlegges arealet eksklusiv svømmehall. Det er ikke tatt høyde for oppgraderinger eller endringer av dette arealet i noen av alternativene. Alternativ 1 Dagens paviljonger og administrasjonsfløy fjernes. Hovedbygget (mursteinsblokka) beholdes og bygges om. Det bygges ny fløy i to etasjer der dagens administrasjonsbygg er plassert. SFO er lagt sentralt ved 1.-4. årstrinns læremiljø med naturlig sambruk av baserom, garderober og toaletter. Uteareal deles i tilnærmet to like store deler. 1. 4. trinn får sitt naturlige nære lekeareal mot sør og nær sin inngang. 5. -7. trinn får sitt naturlige areal på nordsiden av ny undervisningsfløy. I alternativ 1 har skolen et totalareal på 4 520m2. Alternativet er kalkulert til kr. 122 505 890. 4

Alternativ 2 Tre paviljongenheter bevares og utvides, slik at disse danner undervisningsareal for 1. -6. årstrinn samt SFO og tilrettelagt undervisning. Det må bygges nye garderober og grupperom. Løsningen gir et mer samlet uteareal mellom generelt undervisningsareal og spesialromsfløy. Det samlede arealet i de to alternativene er tilnærmet like. I dette alternativet kan en tenke seg to løsninger på arbeidsrom for lærerne samt administrasjon: Alternativ 2 a I dette alternativet rives tre paviljonger, brakke og dagens administrasjonsfløy. De tre gjenstående paviljongene bygges sammen og utvides med areal for SFO, tilrettelagt undervisning og garderober. Alternativet innebærer et nytt administrasjonsbygg på to plan, i tillegg til ny vestibyle som i alternativ 1. Det kan også bygges garderober for gymnastikksal som i alternativ 1. I alternativ 2 a har skolen et totalareal på 4 506 m2. Kostnadene er kalkulert til kr. 115 951 875. Alternativ 2 b Dagens administrasjonsbygg beholdes, men strippes innvendig. Administrasjon og sosiale rom plasseres i 1. etasje og arbeidsrom for lærere i underetasjen. Dagens vestibyle endres ikke, men ny heis etableres i vestibylen samt egen heis i administrasjonsbygget. Det er ikke plass til nye garderober for gymnastikksalen mot sørvest. Nytt garderobeareal etableres mot nordøst. I alternativ 2b har skolen et totalareal på 4 405 m2 og kostnader er beregnet til kr. 107 269 752. Alternativ 3: I dette alternativet beholdes 6 paviljonger. Hver paviljong vil dekke et årstrinn. Det etableres garderober og toaletter i hver paviljong. SFO og tilrettelagt undervisning ivaretas i nybygg. Det er antydet en overdekning mellom paviljongene. Forbindelsen kan bygges inn, men dette vil medføre at store deler av utvendig friareal blir vanskelig tilgjengelig. Utearealets areal og brukbarhet er allerede redusert ved den spredte bebyggelsen i dette alternativet. I alternativ 3 har skolen et totalareal på 4 591 m2 og beregnede kostnader er kr. 104 279 779. Alternativ 350 elever Her tar man utgangspunkt i samme løsning som alternativ 1 for 250 elever, men hele påbygget økes i areal. Dagens paviljonger og administrasjonsfløy fjernes. Hovedbygget (mursteinsblokka) beholdes og bygges om. Det bygges ny fløy i to etasjer der dagens administrasjonsbygg er plassert. SFO er lagt sentralt ved 1.-4. årstrinns læremiljø med naturlig sambruk av baserom, garderober og toaletter. Uteareal deles i tilnærmet to like store deler. 1. 4. trinn får sitt naturlige nære lekeareal mot sør og nær sin inngang. 5. -7. trinn får sitt naturlige areal på nordsiden av ny undervisningsfløy. Totalareal for skolen i alternativ med 350 elever er på 4 947 m2. Alternativet er kalkulert til kr. 132 436 568. Ved etablering av en skole med 350 elever i den løsningen vi her har skissert kan barneskolen bli avhengig av å bruke noe tid i Gran idrettshall, altså et sambruk med ungdomsskolen. Dette fordi det ikke er tatt høyde for noen utvidelse av gymsal i dette alternativet. Dette bør være helt uproblematisk, og gi elevene ved barneskolen nye og større muligheter, samtidig som det ikke vil gi merkbare begrensninger for ungdomsskolen. Adkomst parkering Skolen er underlagt reguleringsbestemmelsene for Brandbu sentrum nord-øst. Nobels gate er regulert med fortau opp fra Storlinna, slik at det dermed er forberedt reguleringsmessig for en trafikkmessig sikker forbindelse opp til skolen. 5

Kostnader knyttet til etablering av gangveg og parkering vil komme i tillegg for alle alternativene. Kostnadene er foreløpig beregnet til kr. 2 311 252. Det er her ikke tatt høyde for kostnader knyttet til grunnerverv og oppføring av ny bru over Gullaå. Arealet som må erverves vil være ca. 1500 m2. For at det skal være mulig å etablere barneskole der hvor BUS er i dag, må de trafikale forholdene forbedres. Slik Nobels gate fremstår i dag, vil det ikke være mulig med nødvendig busskjøring. Det må derfor gjøres store tiltak i Nobels gate for å takle både busskjøring, og økt trafikk fra foreldre som leverer/henter sine barn. Veien må utvides med 1-1,5 meter i sammenheng med at det anlegges fortau. Det anbefales i tilfelle at enkelte strekninger får et kjørefelt for å holde hastigheten nede. Det vil som utgangspunkt ikke være forskjell på behov for adkomst, vei, trafikksikkerhetstiltak om det etableres barneskole med 250 eller 350 elever. Ved 350 elever vil det trolig være behov for 1-2 flere busser som avleverer/henter barn ved skolen. Det vil også bli noe mer trafikk med flere ansatte og flere foresatte som skal avlere/hente barn. Det er derfor etablert i underkant av 20 parkeringsplasser og plass til fire bussoppstillingsplasser mellom skolen og Rosendalsbanen. I tillegg vil det bli etablert ca. 50 parkeringsplasser nord for skolen for personalet. For en barneskole vil det å ha bussholdeplass på nedsiden av dagens videregående skole være en uaktuell løsning. Selv om avstanden fra denne bussholdeplassen til skolen vil være kun ca. 500 meter. Skolen vil ved en slik løsning ha voksne tilstede om morgenen og ved skoleslutt, med følge til/fra skolen. Dette vil påføre skolen stor merutgifter, og være praktisk svært vanskelig å løse. Utearealer Arealet på tomta som Brandbu ungdomsskole ligger på i dag er i underkant av 18 da. Med fratrekk for det bebygde arealet vil det ved en skole for 250 elever være ca. 60 m2/elev, mens det ved bygging av en skole for 350 elever vil være ca. 40 m2/elev. Da er bare selve skoletomta som er innberegnet. Grusbanen er for eksempel ikke medberegnet her. I de veiledende retningslinjene for utearealer for Gran kommune fra 2000, ble det satt opp en norm for uteareal ved barneskolene i Gran 70 m2/elev. Som saksopplysning kan det informeres om at arealet ved Trintom skole blir ca. 75 m2/elev, ved 205 elever og ca. 60 m2/elev ved 250 elever. Selv om utearealet ved ny barneskole vil ligge under den veiledende normen, må man også ta hensyn til de arealene som ligger tett inntil, med Rosendalsbanen og Størenslunden som viktige områder. Ved etablering av barneskole der hvor Brandbu ungdomsskole ligger i dag, vil det være aktuelt i samarbeid med Brandbu idrettsforening å se på muligheten for å opparbeide et nærmiljøanlegg liknende det som er en del av Idrettsparken på Gran. Et slikt anlegg kan eksempelvis legges der hvor grusbanen er i dag, og bidra sterkt til et bedre uteområde for barneskolen. I tillegg vil Rosendalsbanen, spesielt om vinteren, være et viktig uteareal for barneskoleelevene. Også Størenslunden vil kunne brukes aktivt i forbindelse med voksenstyrte aktiviteter, men vil neppe være en del av elevenes naturlige areal i friminutt. Etablering av Brandbu barneskole på tomta etter HVSB Det fremlegges ny informasjon om etablering av Brandbu barneskole på området etter HVSB, for både 250 og 350 elever. Dette forutsetter at Brandbu ungdomsskole blir hvor den er i dag, og kommunestyrets tidligere vedtak om flytting av ungdomsskolen må oppheves. 6

Det har tidsmessig ikke vært mulig å fremstille detaljerte tegninger og kostnadsoverslag til alternativene for både 250 og 350 elever. Alternativet til 350 elever har blitt prioritert. Dette alternativet presenteres på en måte som synliggjør areal og kostnader for hvert av elementene skole, bibliotek, lokaler til fritidsklubb/kulturskole og kino. For alternativet til 250 elever synliggjøres hvor store arealer som kan fjernes og et anslag på kostnadene for dette alternativet. I arealet og kostnadsberegningene til de to alternativene er det medtatt arealer for fritidsklubb, kulturskole, folkebibliotek og kino. Dette var ikke medberegnet i saken 29.03.12. For nærmere beskrivelser av dette, se eget avsnitt om arealer til kulturformål senere i saken. Det er også tatt med gymsal med en størrelse på 10 m x 20 m. Denne størrelsen er vanlig på gymsaler ved skoler. Det kan vurderes å anlegge en større gymsal på 20 m x 25 m. En slik gymsal vil være berettiget til spillemidler. Selv om kommunen får spillemidler vil økningen i areal medføre en økt investeringsutgift for kommunen. En gymsal på 20 x 25 m kan deles i to like store deler, og ha to sett garderober. Ved skolenedleggelse vil 2 eller 3 gymsaler bli borte. Ved å anlegge en større gymsal i ny barneskole, kan mye av utleiebehovet til lag og organisasjoner dekkes. Areal og kostnader knyttet til kulturformål er plassert slik at det kan skilles tas ut uten at ny kostnadsberegning må gjøres. Alternativ 350 elever ny skole på området til HVSB Det er i forslaget tatt utgangspunkt i at skolen bygges over tre plan. Nedre plan vil innehold arealer for folkebibliotek, kino, fritidsklubb og kulturskole, samt musikkrom og kunst og håndverksrom til skolen. Deler av arealet knyttet til fritidsklubb og kulturskole vil være sambruk med skolen. Andre plan vil ligge i flukt med skoleplassen som anlegges mot idrettshallen og Rosendalsbanen. Her er det baserom for 1. 5. trinn, garderober og toaletter. SFO er lagt sentralt ved 1. 4. årstrinns læremiljø, med naturlig sambruk. Også rom til mat og helse, samt gymsal, er plasser på dette planet. På øvre plan er baserom for 6. og 7. trinn plassert. Her er også administrasjon og arbeidsrom, møterom og pauserom for ansatte lagt inn. Dette alternativet kan bygges på arealer som kan gi mulighet for to fulle paralleller på to klassetrinn. Totalareal for skolen i alternativ med 350 elever er på 4 382 m2. Alternativet er kalkulert til kr 145 752 000,-. Det er her medtatt kostnader til ny oppvarming med jordvarme for ny bebyggelse og dagens idrettshall. I det utredede alternativet er lokaler til kulturaktiviteter også inkludert. Kostnadene og arealer for disse lokalene er: kino 432 m2 kr 16 720 000,-, folkebibliotek 468 m2 kr 13 070 000,- og fritidsklubb og kulturskole 531 m2 kr 15 649 000,-. Alternativ 250 elever ny skole på området til HVSB Dersom en vil starte med et mindre areal som gir plass til 250 elever med en fleksibilitet opp mot 300 er det mest nærliggende å fjerne undervisningsarealet i 2. etasje og gjøre om halvklasserommene i første etasje til klasserom. En kan da anslå spart areal til drøyt 600 m2. Senere bygging oppe på et bygg som er i drift er imidlertid kostbart og innebærer alltid en risiko. Alternativet er stipulert til ca. kr. 127 000 000,-, dersom en går ut fra en kvadratmeterpris på ca. kr 30 000,-. Kostnader til lokaler for kulturaktiviteter vil komme i tillegg på samme måte som for alternativet for 350 elever. Adkomst parkering barneskole på området til HVSB Ved etablering av barneskole på området til HVSB vil all eksisterende bygningsmasse rives. Ny skole trekkes ut i skråningen mot Storlinna. Den eksisterende bussoppstillingsplassen mellom Storlinna og skolen vil beholdes, med noen mindre justeringer. 7

Parkering vil løses ved at parkeringsplassen mellom bussoppstillingsplassen og Storlinna opparbeides slik at det vil være plass til anslagsvis 60 biler. Dette vil dekke skolens behov på dagtid. Dersom det etableres folkebibliotek og kino i samme bygg vil det kunne være noe økt behov for parkering. Man må også regne med at det vil være behov for parkeringsplasser i forbindelse med utleie og arrangementer på skolen. Det må derfor påregnes å bruke parkering oppe ved idrettsanlegget/idrettshallen, samt i Brandbu sentrum ved større arrangement på ettermiddag/kveld. Alternativt må det vurderes om det skal avsettes noe areal til parkering på ettermiddag/kveld oppe på skoleplassen. Det er etablert fortau langs Storlinna som gjør at de fleste elever med kortere avstand enn 4 km kan komme seg sikkert til/fra skolen. Det bør ved eventuell fremtidige tiltak langs Storlinna vurderes om krysningspunkter samt fortauets tilstand bør utbedres. Utearealer barneskole på området til HVSB Arealet på tomta hvor HVSB ligger er på ca. 12. da. Ved den foreslåtte plasseringen vil man få maksimal utnyttelse av tomta, og oppholdsområde for elevene "på baksiden" av skolen, i forhold til Storlinna. Skolens uteområde vil dermed være vendt mot Størenslunden og Rosendalsbanen. Selv om dette arealet ikke vil være en del av det arealet elevene kan bruke fast i alle friminutt, vil disse områdene være et viktig tilskudd til skolens uteareal i læringsaktiviteter. Vi har tidligere vist at etablering av nye Brandbu barneskole på området hvor Brandbu ungdomsskole ligger i dag vil gi et areal pr elev på ca. 40-60 m2. Ved etablering av barneskole på området til HVSB vil utearealet pr elev være ca. 30 40 m2, avhengig av elevtall. Dette betyr at utearealet innenfor skolens område/tomt vil være ca. halvparten av det arealet som de veiledende retningslinjene for uteareal ved barneskolene i Gran angir. Det betyr at man bør se på muligheten for utvidelse av skolens område noe. Dette kan eksempelvis gjøres ved endring i bruk av arealet mellom skolen, idrettshallen og Rosendalsbanen. Ved en omgjøring av noe av dagens parkeringsareal og "åpning" inn mot Rosendalsbanen, slik at skolens område utvides, mener rådmannen at de totale tilgjengelige utearealene vil være tilfredsstillende. Det må også legges betydelig vekt på å gjøre uteområdet som er innenfor skolens tomt slik det er i dag, så variert og attraktivt for ulike aktiviteter som mulig. Vurdering barneskole Etablering av Brandbu barneskole samler elever, foreldre og ansatte ved to eller tre skoler. Rådmannen ser at dette stiller krav til gode prosesser på flere plan. I dette arbeidet har oppmerksomheten vært rettet både mot Brandbu ungdomsskole og området der HVSB ligger som mulig lokaliseringer av ny barneskole. Det er sett på muligheter ved bygningsmasse og uteområder. Om kommunestyret vedtar at ny barneskole skal realiseres vil det måtte igangsettes prosesser hvor de som blir berørt er delaktige frem til ny skole er en realitet. Det er mange kommuner som er vært gjennom store endringer av skolestrukturen, og man bør derfor søke erfaringer fra andre for å sikre best mulige prosesser. En skole med plass til 250 elever vil være tilpasset en sammenslåing av Fagerlund og Solvang skoler med 230-240 elever, og vil dermed være i tråd med tidligere vedtak. Kommunestyret vedtok å utrede barneskole med 350 elever uten å si noe om hvilke andre skoler dette kunne berøre. Som i saken som ble fremlagt til orientering i kommunestyret i mars beskrives mulige konsekvenser av endringer i skolestrukturen. FAU ved 3 skoler har tatt initiativ til og gjennomført åpne møter hvor politikere og administrasjonen har vært tilstede. Innspill og kommentarer på disse møtene har synliggjort behovet for enkelte presiseringer spesielt knyttet til skolestruktur og kretsgrenser. Rådmannen har forsøkt å tydeliggjøre dette i saken. 8

Det er i alternativene vektlagt at de skal ha en fleksibilitet i forhold til elevtall. Selv om skolene bygges for hhv. 250 eller 350 elever, vil kapasiteten være større enn dette. Maksimalt elevtall, om en forutsetter forholdsvis jevne årskull vil være på hhv. ca. 290 og ca. 400 elever. Ved slike elevtall vil den fleksibiliteten man etterstreber internt i bygget bli borte. Barneskole for 250 eller 350 elever Det har i flere år vært kjent at dersom en ny barneskole i Brandbu skal realiseres, vil Solvang og Fagerlund slås sammen. Ved å øke skolens kapasitet fra 250 til 350 elever, vil det berøre flere skoler. Ved vurdering av etablering av en større barneskole vil det være forhold som taler både for og mot. Rådmannen gjør i dette saksfremlegget ikke noe forsøk på å fremlegge en uttømmende liste over momenter. I Gran har debatten for og mot endring av skolestruktur, for og mot store og små skoler vært levende gjennom mange år. Rådmannen mener derfor at de fleste forhold rundt skolestruktur og skolestørrelse er belyst og kjent, men velger å presisere noen momenter som har vært oppe til diskusjon, blant annet på folkemøtene. Etablering av en ny barneskole i Brandbu vil gi den største barneskolen i Gran kommune. Sammenliknet med andre kommuner er allikevel ikke denne barneskolen spesielt stor ved etablering av en ny skole. Samtidig er endring av skolestruktur og dermed en nedleggelse av skoler noe som engasjerer mange. Dette har ikke minst de gjennomførte folkemøtene vist. Det engasjementet som vises er positivt og de innspill som har fremkommet er viktige. Et tema som har vært oppe til diskusjon er klasse- og gruppestørrelse. Det er påpekt at forskning viser at redusert klassestørrelse gir bedre faglige resultater, spesielt for de yngste elevene, men også for svake elever, faglig sett og/eller med hensyn til sosioøkonomisk bakgrunn. For eldre elever er resultatene i forskningen mer sprikende. Dette er et viktig moment. Dersom Brandbu barneskole etableres vil klassestørrelsen øke i forhold til dagens skolestruktur. Det er synliggjort at ved det ved sammenslåing av skoler er mulig å spare lærerårsverk. Denne innsparingen vil ikke gjøre klasse- eller gruppestørrelsen større enn det som kan anses som forsvarlig. En skole, uavhengig av 250 eller 350 elever vil gi elevene vesentlig flere å forholde seg til enn i dag. For noen kan større grupper oppleves som skremmende. Dette må man ved en etablering av en ny skole ta på alvor. Samtidig er det slik at for noen elever vil etablering av en større skole gi dem større mulighet for å få venner. Uavhengig av skolens størrelse, skal skolens ansatte jobbe aktivt for å sikre at alle elever ivaretas og opplever trygghet på skolen og SFO. En utfordring som er påpekt i Tilstandsrapporten for grunnskolen 2010 er at det oppleves som en utfordring å ha nok kompetanse innenfor alle områder på alle skoler. Dette gjelder de fleste skoler, men er spesielt merkbart ved de minste skolene. I Tilstandsrapporten 2011 er det pekt på utfordringer knyttet til rekruttering av nye lærere, også dette er spesielt merkbart ved de minste skolene. Forskning viser som nevnt over at klasse-/gruppestørrelse har innvirkning på læringsresultatene for enkelte trinn og grupper. Det forskning også viser er at læreren, og lærerens kompetanse, er noe av det viktigste for elevers læringsutbytte. Dersom Gran kommune skal fortsette å ha ambisiøse målsettinger for elevene i Gran, vil det å rekruttere og beholde gode lærere være en viktig innsatsfaktor. Rådmannen mener derfor at det å etablere en større skole vil kunne gi bedre mulighet til å ha den nødvendige kompetansen på skolen. Etablering av en skole med 250 eller 350 elever vil gi bedre ressursutnyttelse, både faglig og økonomisk enn i dag. En større skole vil også ha større fleksibilitet i bruk av ressursene, og dette kan være et viktig bidrag for å sikre alle elever en likeverdig opplæring. 9

Skolestruktur som følge av ny barneskole til 350 elever Forutsetningen for nye Brandbu barneskole har vært at Solvang og Fagerlund skoler slås sammen. I de elevtallsprognoser som foreligger vil elevtallet de nærmeste årene være mellom 230 og 240, uten å gjøre noe med skolekretsgrensene. Om Gran Kommune skal bygge en barneskole som rommer 350 elever, vil det være nødvendig å inkludere flere elever enn det er på Solvang og Fagerlund. I vedtak 15.09.11 (PS 0090/11) ble det bedt om utredning for barneskole for 350 elever, men ikke sagt noe om hvor disse elvene skal hentes fra. I saken som ble fremlagt til orientering i mars hadde rådmannen synliggjort mulige konsekvenser for skolestruktur og kretsgrenseproblematikk som følge av etablering av Brandbu barneskole for 350 elever. I saken som fremlegges nå har rådmannen tydeliggjort og vurdert dette på nytt. Bakgrunnen for dette handler i første rekke om den usikkerheten det er i forhold til befolkningsutvikling fremover. Brandbuområdet er trolig et område som vil få en befolkningsøkning gjennom utbygging. Skolen bør derfor ha noe kapasitet til å takle en økning i elevtallet. Rådmannen har lagt til grunn at det i overskuelig fremtid ikke vil være en befolkningsvekst i de to skolekretsene Solvang og Fagerlund, som skulle tilsi at det å bygge en skole med plass til 350 elever uten å gjøre noe med kretsgrensen er å anbefale. Rådmannen har derfor sett på hvilke andre alternativer som kan muliggjøre etablering av Brandbu barneskole for 350 elever. Rådmannen klargjør mot slutten av dette kapittelet hvilke regler som gjelder og hvordan saksgangen vil bli, dersom kommunestyret ønsker å gå videre med et av alternativene ny barneskole til 350 elever. Det er tre andre skoler/skolekretser det kan være aktuelt å se på når man skal vurdere endringer i kretsgrensene inn mot Brandbu barneskole, Moen, Fredheim og Bjørklund. Moen skole vil kommende skoleår ha ca. 135 elever. Moen skole har hatt en reduksjon i antallet elever de siste 2-3 årene. Med de elevtallsprognosene vi har pr. nå, vil elevtallet ved Moen skole holde seg stabilt eller stige litt. Det er planlagt videre utbygging i skolekretsen som kan bidra til at elevtallet stiger mer enn det vi har i våre prognoser. Andel skysselever ved skolen er ca. 15 %. Fredheim skole vil kommende skoleår ha ca. 125 elever. Fredheim har hatt en reduksjon i elever de siste 2-3 årene. Med de elevtallsprognosene vi har pr. nå, vil elevtallet ved Fredheim skole holde seg stabilt eller stige litt. Deler av Fredheim skolekrets, blant annet Markafeltet, vil ligge nærmere ny barneskole i Brandbu enn Fredheim skole, og rådmannen mener man derfor bør være oppmerksom på at noen elever/foreldre kan oppleve at deres nærskole blir Brandbu barneskole. Pr. nå er det ca. 20 elever som bor på eller ved Markafeltet som går på Fredheim. Andel skysselever ved skolen er ca. 55 % Bjørklund oppvekstsenter vil kommende skoleår ha i underkant av 70 elever. Elevtallet ved Bjørklund vil de nærmeste årene ligge på 65-75 elever med de elevtallsprognosene vi har pr. nå. Bjørklund er et oppvekstsenter, og har også barnehage. I denne saksfremstillingen er ikke barnehagen ved Bjørklund tillagt avgjørende vekt. En barnehage ved Bjørklund vil kunne fungere uavhengig av skolens tilstedeværelse, og må sees i sammenheng med kommunens barnehagestruktur. Bjørklund skole er en av kommunens minste skoler. Selv om det er planlagt utbygging innenfor skolekretsen, vil Bjørklund skole i overskuelig fremtid være en få-delt skole. Andelen skysselever ved er ca. 95 %. Den høye andelen med rett til skoleskyss skyldes at det meste av veier i skolekretsen har blitt definert som trafikkfarlig. 10

Med en skolestruktur som i Gran, har skolen en sentral plass i grendene. Skolen er et samlingssted for mye aktivitet i lag og foreninger. Nedleggelse av skoler har dermed konsekvenser for mer enn bare skolens aktivitet. Skolebyggets funksjon ut over skolens aktivitet blir en del av det som må tas med i vurderingen av skolestrukturen. Vurdering skolestruktur Rådmannen vurderer at Moen skole/skolekrets ikke skal endres som følge av etablering av Brandbu barneskole. Moen skole/skolekretsen vil trolig ha et elevgrunnlag som gjør at skolen kan bestå som fulldelt barneskole. Kommunestyret har nylig vedtatt et reglement knyttet til bytte av barneskole, slik at de som søker får innvilget dette, så fremt det er plass på skolen man søker til. Fredheim skole er den skolen det er mest nærliggende å tro at kan bli indirekte berørt av etableringen av Brandbu barneskole fordi Markafeltet ligger nærmere en barneskole i Brandbu enn Fredheim skole. Et alternativ kan være at man ikke gjøre noe med kretsgrensen mellom Fredheim og Brandbu barneskole nå, og lar foreldre/elever selv gjøre dette valget. Utgangspunktet er da at Fredheim skole er nærskolen for Markafeltet, slik det er i dag. Utfordringen knyttet til dette kan være en noe større usikkerhet i forhold til planlegging, men den usikkerheten er ikke større enn at den kan håndteres. Et annet alternativ er at man gjennom en prosess med høring i forkant, gjør vedtak om endring av skolekretsgrensen. Det er rådmannens vurdering at man pr. nå ikke gjør noen endring i forskrift på kretsgrensen til Fredheim skole, og heller gjør en ny vurdering av dette når man ser hva praksis blir hvis Brandbu barneskole etableres. Bjørklund skole med sine ca. 70 elever, vil sammen med elevmassen på Fagerlund og Solvang gi et elevgrunnlag for Brandbu barneskole på drøyt 300 elever. Det er rådmannens vurdering at dersom man ønsker å etablere Brandbu barneskole for 350 elever, vil dette være et passende elevtall ved etablering. Det vil da være forholdsvis god kapasitet til å takle en elevvekst innenfor ny skolekrets. Rådmannen ber kommunestyret være oppmerksom på at elever bosatt i Røysumlinna og Kongevegen, som i dag tilhører Fagerlund skole, kan ha større nærhet til Fredheim skole. Det kan derfor på sikt være mulig å vurdere en forskriftsendring, som gjør at elever bosatt her får Fredheim som nærskole. På samme måte som for Markafeltet anbefaler rådmannen at man i denne omgang ikke gjør forskriftsendring knyttet til skolekretsgrenser her, men avventer til man ser hvordan dette utvikler seg. Prosess videre ved vurdering av endring av skolekretsgrense/skolenedleggelse Det fremkom ikke da saken var fremme til orientering i mars at en eventuell endring i skolestrukturen ut over sammenslåing av Fagerlund og Solvang vil kreve en høringsrunde. Utdanningsdirektoratet har gjennom rundskriv 2-21012 av 15. mars 2012 presisert at en avgjørelse knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. En avgjørelse om skolestruktur må bygge på kommunestyrets økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer. Det er ikke noe i opplæringsloven eller annet regelverk som sier noe om når det er lovlig eller ulovlig å legge ned eller opprette en skole, men kommunen er forpliktet til å følge barnekonvensjonen, som betyr at kommunen i saker om skolestruktur også må gjøre en vurdering barnas beste. Det som regulerer saksbehandlingen knyttet til endring av skolestruktur er det ulovfestede forvaltningsrettslige prinsippet om at en sak skal være behandlet på en forsvarlig måte. Dette betyr at saken skal være tilstrekkelig belyst før det blir gjort vedtak. I en sak om en eventuell 11

skolenedleggelse betyr det at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen, før vedtak treffes. Utdanningsdirektoratet har derfor presisert at siden spørsmål om skolestruktur og kretsgrenser i stor grad berører foreldre og nærmiljø, bør skolens Samarbeidsutvalg, alternativt Foreldrerådet, få uttale seg før vedtak om skolestruktur/kretsgrenser. Også andre som elevrådet, fagforeninger til de som arbeider ved skolen, leietakere og andre som kan ha interesse i saken bør få uttale seg. Rundskriv 2-2012 fra Udir angir to ulike alternativer som Gran kommune kan følge, enten nedleggelse og forskriftsendring av skolekretsgrenser som to separate saker, eller nedleggelse og forskriftsendring som én og samme sak. Rådmannens konklusjon skolestørrelse, kretsgrenser Rådmannen har i sin konklusjon lagt til grunn skolefaglige, økonomiske og samfunnsmessige argumenter. Det er rådmannens vurdering at å etablere barneskolen for 350 vil gi klasse- /gruppestørrelse som er forsvarlig, og samtidig gi grunnlag for et antall ansatte som gir gode muligheter for å kunne ha nødvendig bredde i kompetansen hos lærerne. Dette vil gi mulighet for å sikre en kvalitativt god opplæring for alle elever. Etablering av en barneskole for 350 elever er det økonomisk mest fordelaktige fordi utgifter innenfor virksomhetsområde skole kan reduseres mer enn merkostnaden for investeringen fra 250 til 350 elever. Ved å bygge en skole for 350 elever med en gang vil man også sikre at man ikke i løpet av få år har behov for å gjøre dyre endringer av skolen, fordi man har ønsker/behov for ytterligere endring av skolestrukturen. Rådmannen mener videre at Bjørklund skole/skolekrets bør inkluderes i nye Brandbu barneskole, sammen med Fagerlund og Solvang skoler. Videre mener rådmannen at det i denne omgang ikke skal gjøres endringer i skolekretsgrensene som berører andre skoler enn disse tre skolene. Det er rådmannen anbefaling at sak om nedleggelse av Bjørklund skole og innlemming av Bjørklund skole i Brandbu barneskoles krets, behandles som en sak, og at dette legges ut til høring samlet. Aktuelle høringsinstanser vil være SU/Foreldrerådet ved Bjørklund oppvekstsenter, elevrådet, arbeidstakerorganisasjoner til ansatte ved Bjørklund oppvekstsenter, leietakere og andre brukere ved Bjørklund oppvekstsenter. I tillegg bør SU ved Fagerlund og Solvang skoler høres fordi en innlemming av Bjørklund skole endrer forutsetningen for Brandbu barneskole. Også Gran KFU, Ungdomsrådet, Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede bør være høringsinstanser. Et aktuelt høringsspørsmål kan være: Kommunestyret har vedtatt å etablere Brandbu barneskole på området hvor Hadeland videregående skole, avd. Brandbu er i dag. Fra tidligere vedtak betyr det at Fagerlund og Solvang skoler vil bli nedlagt og slås sammen til Brandbu barneskole. Gran kommune vurderer også å legge ned Bjørklund skole, og innlemme Bjørklund skole/skolekrets i nye Brandbu barneskole/skolekrets, og bygge en ny skole med plass til 350 elever. Hva mener høringsinstansen om forslaget at Bjørklund skole/skolekrets innlemmes i Brandbu barneskole/skolekrets? Vurdering av alternativene for Brandbu barneskole 12

I saken som ble fremlagt til orientering for kommunestyret 29.03.12 ble alle alternativene vurdert. I denne saken fremlegger rådmannen kun vurderinger av alternativet for 350 elever på området etter BUS, samt alternativene for ny skole på området etter HVSB for både 250 og 350 elever. Alternativ med 350 elever på området til Brandbu ungdomsskole I forkant av vedtak om utredning av Brandbu barneskole med kapasitet til 350 elever er det rådmannens forståelse av de politiske signalene at dersom Brandbu barneskole skal realiseres så er det alternativ 1 som var aktuelt. Når man skulle se på muligheten for å bygge en skole som rommer 350 elever fra begynnelsen av, har man derfor tatt utgangspunkt i alternativ 1. I dette alternativet er alle skolens funksjoner er samlet i ett bygg, noe som gjør forflytning enkelt for elever og ansatte ved skolen. Skolen kan på grunn av sine fleksible løsninger, tåle en kapasitetsøkning opp mot 400 elever. Ved en slik utnyttelse av skolen vil den fleksibiliteten man har ved oppstart ikke eksistere lenger. Dagens administrasjonsfløy, de frittstående blokkene og den midlertidige brakkeløsningen fjernes og det legges til rette for en stor del ny bygningsmasse. Det gjør at usikkerheten omkring faktiske kostnader noe mindre ved dette alternativet enn ved de øvrige. Dette fordi det knyttes større usikkerhet til kostnader ved rehabilitering enn til kostnader ved nybygg. Alternativet vil tilfredsstille de ønsker og krav man har til en moderne og fleksibel skole. Alternativene for Brandbu barneskole etablert på HVSB Etablering av Brandbu barneskole på HVSB vil gi et helt nytt skolebygg. Både alternativet for 250 og 350 elever slik de fremlegges her, inneholder arealer til kulturformål. Dette er kommentert i eget punkt senere i utredningen. All eksisterende bygningsmasse på HVSB rives, og et nytt skolebygg plasseres i skråningen ned mot Storlinna. Bygget vil være over 3 plan, og forflytning internt er enkelt for elever og ansatte. Skolen kan på grunn av sine fleksible løsninger, tåle en kapasitetsøkning opp mot hhv. ca. 300 eller ca. 400 elever. I alternativet for 250 elever er alle trinn plassert på 2. nivå, dvs. at disse trinnene har direkte utgang til skoleplass. I alternativet for 350 elever er 1. 5. trinn plassert slik at de har direkte adkomst til skoleplass. En etasje opp er 6. 7. trinn, samt administrasjon, lærerarbeidsrom og pauserom plassert. En etasje ned er spesialrom, samt arealer til kulturlokaliteter plassert. Ved nybygg er det knyttet minst usikkerhet til kostnader. Alternativene vil tilfredsstille de ønsker og krav man har til en moderne og fleksibel skole. 13

Ungdomsskole Dersom nye Brandbu barneskole skal realiseres der hvor Brandbu ungdomsskole er i dag, må ungdomsskolen flyttes. Kommunestyret gjorde 10.03.11 (PS 0010/11) vedtak om at Brandbu ungdomsskole skal flyttes til HVSB, og at det skulle igangsettes forprosjektering av dette. Gran kommune overtar bygget etter HVSB 1. juli 2012. Arbeidsgruppen bestående av rektorene ved Brandbu og Gran ungdomsskoler, tillitsvalgte ved BUS, ledere av elevrådet og FAU ved BUS, skolekontoret, eiendomsavdelingen og rådmannen har i samarbeid med ekstern arkitekt høsten 2011 sett på ulike muligheter for hvordan det eksisterende bygget kan brukes for å dekke de behov en moderne og fleksibel ungdomsskole krever. Flytting av Brandbu ungdomsskole til et annet bygg vil ikke medføre noen endringer knyttet til skolestruktur. Et nytt og moderne bygg vil allikevel kunne gi en større fleksibilitet knyttet til elevtallet, som kan være avhjelpende ved eventuelle plassutfordringer samlet sett ved våre ungdomsskoler. Muligheter I utredningen har en kommet frem til følgende alternativer for etablering av ny ungdomsskole der HVSB ligger i dag. Det vises til vedlagte utredningsdokumenter fra SG-arkitektur som gjør nærmere rede for de ulike alternativene, forutsetninger og kostnader. Alternativene nevnes derfor bare i korte trekk her. Alternativ 1 ungdomsskole Løsningen inneholder foruten ungdomsskolen arealer for kulturskole, fritidsklubb og folkebibliotek. Alle arealer forøkes i et samlet bygg med intern forbindelse. Dagens gymnastikkbygg (elevkantine på dagens HVSB) rives, og arealet frigjøres for plass til uteaktiviteter. Fløy B, C og D, generelle undervisningsarealer, utvides i 1. etasje og det etableres ny hovedinngang fra felles utearealer, garderober og toaletter. Det tenkes 1 årstrinn i hver fløy. Det tenkes å etablere heis og trapp inn mot fløy A (fløyen mot Storlinna) i hver av fløyene, så en får tilfredsstillende kommunikasjon til felles spesialrom, lærerarbeidsrom og administrasjon. I alternativ 1 har skolen et areal på 5 677 m2, inkludert arealer for kulturaktivitet, og en totalkostnad på kr 124 628 868. Alternativ 2 ungdomsskole Denne er i prinsippet lik alternativ 1, men folkebibliotek og arealer for kulturskole og fritidsklubb er utelatt. I alternativ 2 har skolen et areal på 5 207 m2, og en totalkostnad på kr 114 329 137. Alternativ 3 ungdomsskole Alternativet er en anskueliggjøring av muligheten for å flytte inn i HVSB med minimale inngrep. Løsningen gir ikke plass til folkebibliotek, kulturskole og fritidsklubb. For å få dekt arealbehovet må man ombygge og bruke dagens gymnastikkbygg (elevkantinen på dagens HVSB). Det må installere heis i bygget med tanke på tilgjengelighet til 2. etasje som må benyttes for å dekke funksjonsbehovene. Det har vært vanskelig å angi omfanget av en såkalt minimal ombygging. Det foreligger derfor et eget notat hvor det gis en oversikt over de forhold der eksisterende bygg avviker mest fra gjeldende lover og forskrifter, samt kommunale føringer som har ligget til grunn for oppgradering av skolebygg de siste årene. Det er ikke fremlagt noe nøyaktig kostnadsoverslag for dette alternativet, fordi det er store usikkerhetsmomenter til kostnader som kan komme til å påløpe når man gjør de nødvendige 14

ombygginger, påbygg og tilfredsstillelse av minimumskrav ifht. brannsikkerhet og universell utforming. Anslagsvis vil rådmannen anta at dette alternativet vil beløpe seg til kr 40-50 millioner, men med stor usikkerhet knyttet til endelige tall. Denne løsningen vil også gi helt klart de høyeste vedlikeholds- og driftskostnadene, samtidig som det vil gi den minst tilfredsstillende løsningen sett i forhold til ungdomsskolens ønsker og krav til lokaliteter og muligheter. Alternativ 4 ungdomsskole i nytt bygg I utredningen er det også sett på hva kostnadene dersom man velger å rive hele det eksisterende bygget, og bygge en helt ny ungdomsskole fra grunnen av på tomta til HVSB. Her har man tatt utgangspunkt i det arealbehovet skolen har, samt at det er lagt inn arealer til folkebibliotek, kulturskole og fritidsklubb. Det er i denne delen av utredningen brukt erfaringstall fra tilsvarende nybygg i andre kommuner, men løsningene er ikke detaljplanlagt nærmere, og presenteres derfor ikke nærmere her. Bakgrunnen for dette er at kommunen ved bygging fra grunnen av kan få løsningene slik man ønsker innenfor de krav som er satt. Ved alternativ 4 vil skolen ha et beregnet areal på 5 050 m2, og ha en totalkostnad på kr 146 560 225. Adkomst og uteareal HVSB ligger nær Storlinna, og har allerede etablert en god oppstillingsplass for buss mellom skolen og Storlinna. Denne vil ikke bli endret, såfremt man ikke velger en løsning med rivning av hele det eksisterende bygget og tilhørende nybygg. Man vil da stå friere i forhold til utforming og plassering av skolebygget, men mest trolig vil eksisterende løsning for bussholdeplass være den som benyttes. Det er i alternativene tatt utgangspunkt i at det etableres en parkeringsplass for ansatte/besøkende mellom bussholdeplass og skolen, der hvor det i dag er skråning. Dette vil frigjøre arealer fra dagens parkeringsløsning på skoleplassen og mellom skolen og idrettshallen. Ved alternativ 1 og 2 vil eksisterende gymnastikkbygg (dagens elevkantine) rives. Dette vil frigjøre arealer til elevaktivitet ute. I disse alternativene vil skolen bygges ut slik at arealet mellom klasseromsfløyene blir mindre. Det frigjøres derimot et større areal ved rivning av gymnastikkbygget, samt ved flytting av parkeringsplasser. Det kan også være aktuelt å se om deler av det som er parkering mellom skolen og idrettshallen bør være en naturlig del av ny ungdomsskoles uterom. Dette vil gjøre at Rosendalsbanen vil "komme nærmere" skolen, og kan sees i sammenheng med skolens uteareal. Eksisterende Brandbu ungdomsskole har en tomtestørrelse som gir om lag 60 m2/elev i uteareal. Dette er ikke innberegnet grusbanen eller andre deler av idrettsbanen. Ved å plassere Brandbu ungdomsskole der hvor HVSB er i dag vil utearealet reduseres noe. Tomta er mindre enn ved Brandbu ungdomsskole. Samtidig mener rådmannen at ved å se på de mulighetene som ligger for bruk av Rosendalsbanen, Størenslunden og den nye idrettsbanen, vil det være så stor muligheter for variert uteaktivitet, at dette vil gi et stort nok areal for en ungdomsskole i den størrelsen BUS vil være. Brandbu ungdomsskole i eksisterende bygg Denne utredningen har vært styrt av de vedtak kommunestyret har gjort. Det betyr at utredningen har fokusert på muligheten for å flytte Brandbu ungdomsskole til HVSB og etablere Brandbu barneskole på BUS. Det har i tillegg blitt gjort vedtak om utreding av alternativ for 350 elever ved Brandbu barneskole, samt bestillingen på å synliggjøre muligheten for å etablere Brandbu barneskole på HVSB, inkludert lokaler til kulturaktivitet. Det er ikke gjennomført en utredning med tanke på fortsatt bruk av eksisterende bygningsmasse til ungdomsskole. Det bemerkes allikevel at man 15

gjennom den utredningen som er gjort med tanke på barneskole på BUS, har synliggjort at det bygningsmessig er mye som må gjøres. Samtidig er krav og behov ulike for skoleslagene. Det som er kjent er at det er store behov for å gjøre noe med toalettforhold for elevene og arbeidsplasser for de ansatte. Hele skolen er preget av aktiv bruk gjennom mange år og er sterkt preget av slitasje. Forhold som lyd og akustikk i klasserom er ikke etter dagens krav. Lys, solblending og luftkvalitet i klasserommene skaper utfordringer i det daglige. Manglende støydemping mellom klasserom og grupperom, samt helt fravær av mulighet for fleksible løsninger i forhold til klasserommenes størrelse, gir begrensede muligheter. I tillegg er ikke skolen universelt utformet. Dette er ikke en uttømmende liste, men synliggjøring av noen av de behov som vi vet eksisterer. Vurdering alternativene for ungdomsskole Etablering av Brandbu ungdomsskole i lokalene etter HVSB vil innebære en ren forflytning, og vil ikke ha følger for skolestrukturen. Det vil dermed heller ikke bli noen økonomisk innsparing som følge av bedre ressursutnyttelse. Ungdomsskolene i kommunen har ikke hatt større ombygginger eller endringer av byggene siden de ble ferdigstilt for nærmere 50 år siden. De tiltak som er gjort ved BUS har i hovedsak handlet om bedring av luft og varme/energi i eksisterende bygg. Brandbu ungdomsskole er slik den fremstår i dag svært langt unna en fleksibel og moderne ungdomsskole. Det vil derfor uansett være behov for å se på oppgraderingsbehovet ved ungdomsskolene i løpet av få år. Det kan fremstå som underlig at en flytting av BUS til HVSB ikke kan gjøres billigere enn hva som fremkommer i denne saksutredningen. Rådmannen vil påpeke at selv om HVSB fremstår som et godt fungerende bygg, så er det for videregående skole. En ungdomsskole stiller helt andre krav til innhold, på lik linje som en barneskole stiller andre krav enn en ungdomsskole. I tillegg til at det ved HVSB må gjøres oppgraderinger for å tilfredsstille branntekniske krav og krav til universell utforming, må det uansett også gjøre påbygg. Knyttet til alternativ 3, klargjøring til ungdomsskole med minimale inngrep, er det gjort en vurdering av SG arkitekter. I sin konklusjon skriver de: "Ut fra ovenstående (punktene listet i rapporten rådmannens bemerkning) vil det være vanskelig å ta i bruk skolen slik den står. Ønskede funksjoner gjør bygget for lite. Naturlige krav til en tidsmessig skole vil medføre vesentlige oppgraderinger og økt arealbehov. Ved en eventuell videre bearbeiding av alternativ 4, vil en sannsynligvis ende med en kostnadsforskjell som tilsvarer rivningskostnaden ved gymnastikkbygget. Ulempen ved en slik løsning vil gjenspeile seg i økte driftskostnader, større usikkerhet i byggekostnader og ikke minst en vesentlig forringelse av utearealet for elevene. Løsningen kan ikke anbefales." Ut fra denne klare anbefalingen er det rådmannens vurdering at alternativ 3 ikke bør velges. I tillegg til dette har man fra Brandbu ungdomsskole vurdert at dersom man ikke kan flytte til et skolebygg som gir vesentlig andre muligheter enn eksisterende Brandbu ungdomsskole, ønsker man heller å bli i nåværende bygg. Rådmannen støtter denne vurderingen. Bygningsmessig vil det være små forskjeller mellom alternativ 1 og 2. Forskjellen ligger i at ved alternativ 1 er det innarbeidet lokaler til folkebibliotek, fritidsklubb og kulturskolen. Alle disse lokalene er forutsatt sambrukt med ungdomsskolen. Alternativ 2 fremlegges uten arealer for kulturaktivitetene. Alternativ 2 vil dermed gi ungdomsskolen de samme mulighetene som alternativ 1, men kommunen må løse behov for lokaler til folkebibliotek i Brandbu og fritidsklubb på annen måte. Kulturskolen vil som i dag måtte leve med å låne lokaler i 16

den/de skolene som det passer, uten å ha lokaler til kontorplass eller spesielt tilpassede lokaler ved noen skoler. Alternativ 4, en ny ungdomsskole, vil være det alternativet som har minst usikkerhet knyttet til investeringskostnaden. Det er også det alternativet som gir lavest FDV-kostnader. Dersom ungdomsskolen fortsatt skal ha tilhold i eksisterende bygg, er det rådmannens vurdering at det bør gjøres en oppussing/rehabilitering av den eksisterende bygningsmassen. Det bør da gjennomføres et forprosjekt med utgangspunkt i de behov og ønsker ungdomsskolen har synliggjort i løpet av utredningen. Lokaler til kulturaktiviteter Gjennom utredningen til ungdomsskolen har man også sett på muligheter for sambruk med kulturrelaterte aktiviteter som ligger i kommunens drift. I to av alternativene for ungdomsskolen er det lagt til arealer for samlokalisering av folkebiblioteket i Brandbu sammen med ungdomsskolen. Det er også sett på muligheter for sambruk av lokaler til fritidsklubb og kulturskole. Både skole og kultur ser det som positivt å kunne få til sambruk og samlokalisering. I saken som fremlegges nå er tilsvarende muligheter vurdert i forbindelse med alternativene for helt ny barneskole på området etter HVSB. I tillegg til lokaler til bibliotek, kulturskole og fritidsklubb, er det i alternativene for ny barneskole lagt inn areal til kino. I forkant av kommunestyrets behandling av saken i mars, fikk rådene saken til orientering. Eldrerådet tok saken til orientering. Ungdomsrådet gjorde følgende vedtak: "Fritidsklubb inn i skolen. Fritidsklubb inn skolebygg mener ungdomsrådet vil fungere. Ungdomsrådet håper og mener at flytting av ungdomsklubben inn i nye, eller nyoppussede lokaler, vil gjøre at flere ønsker å bruke tilbudet. Det er viktig at ungdommen får lov til å være med på å forme lokalene mht. farger og inventar, da dette vil være positivt med tanke på eierforholdet til klubben." Rådet for funksjonshemmede gjorde følgende vedtak: "Rådet for funksjonshemmede ønsker ikke at folkebiblioteket legges til ny skole i Brandbu. Rådet mener biblioteket bør ligge i sentrum, i nærheten av forretninger, og ikke på en skole." Folkebibliotek Folkebiblioteket i Brandbu er i dag lokalisert i leide lokaler i Brandbu sentrum. Dagens leiepris for lokalene er kr 270 000,-/år. Det er kjent at Carlsen Eiendom, som i dag er utleier av lokale til dagens bibliotek i Brandbu, er i ferd med å legge planer for utvikling av Centrumsgården. Carlsen eiendom har gitt signaler om at det kan legges til rette for fortsatt utleie av biblioteklokaler i Centrumsgården framover. I forslag til ny kontrakt er det antydet et mulig areal på ca. 400 m2, med en leiepris pr m2 på kr 1200,-, eks. mva. for areal på bakkeplan. I tillegg kommer kostnader knyttet til renhold og strøm. I alternativet hvor ungdomsskolen etableres på området til HVSB er det i alternativ 1 lagt til arealer til bibliotek. Biblioteket vil ha god tilgjengelighet for de som i dag bruker biblioteket. Det vil med rette kunne hevdes at avstanden fra andre "sentrumsfunksjoner" blir større, men avstanden må likevel kunne defineres innenfor akseptabel «gå-avstand». Det vil også kunne etableres parkeringsplasser for bevegelseshemmede svært nær hovedinngangen, uten at dette går ut over skolens uteområde. 17

Dersom Brandbu barneskole etableres på området etter HVSB med en helt ny skole, er det lagt inn arealer til folkebibliotek. Folkebiblioteket ligger i nedre plan, med tilgang "direkte" fra Storlinna. Det vil være parkeringsplasser i umiddelbar nærhet. Tilgangen til biblioteket vil være helt uavhengig av skolen. Ved begge disse alternativene vil det kreves et godt samarbeid mellom skole og bibliotek. Begge parter ser det som en positiv mulighet å ha bibliotek og skole under samme tak. Det ble i forrige sak påpekt at etablering av folkebibliotek i ungdomsskolen kan gjøre at enkelte brukere av biblioteket opplever elevene som "skremmende". Det som er ukjent kan oppleves som skremmende, og for mange kan ungdomsskoleelever være en aldersgruppe som man ellers har lite omgang med. Skolen må i samarbeid med bibliotek, finne gode løsninger slik at både skolens elever, elever fra barneskoler og barn fra barnehagene kan bruke biblioteket sammen med kommunens øvrige befolkning. Det at biblioteket samlokaliseres med ungdomsskolen kan medføre at ungdom ufarliggjøres. I løsningen er det tatt høyde for at deler av biblioteket er forbeholdt skolens ønsker og krav, men at biblioteket sees som en helhet. Lokaler til kulturskolen Det har vært et ønske fra ungdomsskolen å få skikkelige øvingsrom i tilknytning til musikkrommet. Dette er tatt med i romprogrammet. Kulturskolen vil dermed kunne få tilgang til skikkelige øvingsrom ("bandstørrelse"), samt et godt musikkrom. Dette vil både kulturskolen og ungdomsskolen ha god nytte av. På tilsvarende måte er det lagt inn to øvingsrom som også kan brukes av kulturskolen i alternativene for ny barneskole på HVSB. I tillegg vil kulturskolen kunne bruke andre rom på skolen til sine aktiviteter, uavhengig av hvilket alternativ som velges. Det er også tatt høyde for at ansatte ved kulturskolen skal ha sin arbeidsplass ved skolen, og det er avsatt kontorplass til dette. Lokaler til fritidsklubb. Gran kommune har i dag fritidsklubb i Brandbu sentrum (Apotekergården). Dagens bygg for fritidsklubb er ikke tilpasset den bruken som den benyttes til i dag, og det bør uavhengig av denne saken vurderes alternativ lokalisering for fritidsklubben. En fritidsklubb kan ha en særlig viktig rolle for enkelte ungdommer, og skal nødvendigvis ikke alltid plasseres inn i et A4 format. Ved etablering av fritidsklubb i skolelokalene, og evt. sambruk av lokaler, vil dette sette krav til både skolen og fritidsklubbens brukere. I de alternativene som presenteres er det på ungdomsskolen forutsatt sambruk av lokaler. Det gjør at fritidsklubben kan få tilgang på lokaler som man ikke har i dag. Dette kan være type verksted (kunst og håndverk), musikkrom, datarom. Det vil på den annen side være slik at en fritidsklubb og dets brukere må innrette seg etter de krav og forventinger som settes i forhold til skolen. Det er ikke satt av spesifikke lokaler til fritidsklubben. Det er fra skolens side gitt åpning for at fritidsklubben kan benytte både det arealet som er avsatt til elevkantine, og enkelte av spesialrommene. Dette fordrer selvfølgelig et nært samarbeid mellom skolen og fritidsklubben, men fra både skolen og kultur er det et uttrykt ønske om å få til dette samspillet. På samme måte som for kulturskolens ansatte, er det avsatt kontorplass til ansatte ved fritidsklubben. I alternativene for barneskole på HVSB er det forutsatt at fritidsklubben får "egne" lokaler, men også her vil det være mulighet for noe sambruk. På en barneskole vil derimot ikke spesialrommene ha de 18

samme kvalitetene som på en ungdomsskole. Det vil være mulig å redusere arealet til fritidsklubben i det fremlagte forslaget ved å trekke fronten på underetasjen noe tilbake. Beregnet areal for fritidsklubb/kulturskole er høyt fordi dette alternativet er tillagt korridorareal i bakkant. Det er også her avsatt kontorplass til ansatte ved fritidsklubben sammen med kulturskolens ansatte. Brandbu kino lokalisert sammen med Brandbu barneskole på HVSB Det er i alternativene for ny barneskole på HVSB lagt til arealer for kino. Kinoens plassering i bygget er lagt slik at den kan tas ut i løpet av prosessen, uten at det får betydning for skolens eller øvrige "kulturlokaler". Kinoen er plassert slik at den får felles inngang med bibliotek og fritidsklubb. Det betyr at kinoen kan benyttes helt uavhengig av skolen. Kinoen vil ha 150 seter, tilsvarende dagens kino. Det er forutsatt at kinoen bygges slik at den tilfredsstiller de tekniske krav som settes til kino i dag. Det er ikke foretatt vurdering av evt. markedsverdi eller etterbruk av dagens kinolokaler. Vurdering lokaler til kulturaktiviteter Rådmannen vurderer at lokaler til kulturaktiviteter kan samlokaliseres med skole. Dette kan gi både skole og kultur en reell nytteverdi ved sambruk av lokaler. Ved å legge inn lokaler til kulturskole, fritidsklubb og folkebibliotek i skolen, vil dette på sikt være økonomisk fordelaktig for kommunen. Rådmannen mener at avstanden mellom folkebibliotek lagt til skole på området etter HVSB vil gi en tilstrekkelig nærhet til de andre sentrumsfunksjonene i Brandbu. Rådmannen mener at etablering av nytt lokale til kino kun bør være et alternativ ved etablering av barneskole til 350 elever på HVSB, men er usikker på om det er økonomisk forsvarlig å gjøre dette nå. Hvorvidt kino skal prioriteres som en del av en ny skole anser rådmannen pr. i dag for å være et politisk spørsmål. En kino lokalisert sammen med en skole vil kunne gi mulighet for bruk også i skoletiden. Samtidig anser rådmannen at et slikt lokale vil ha noe begrenset bruksområde på en barneskole i dag, selv om det anses som en spennende mulighet. Det er ikke gjort noen utredning rundt tilstand og behov i dagens kinolokaler. Rådmannen har på bakgrunn av dette valgt å utelate kino fra sin innstilling. Økonomi Rådmannen ser at det er store kostnader knyttet til flytting av Brandbu ungdomsskole og etablering av Brandbu barneskole. Drifts- og finansieringskostnader er anslått i tabeller vedlagt sak (kostnadsoverslag). Kostnader for nye skoler er basert på Holteprosjekts forvaltningskostnader, drift og vedlikeholdskostnader ved lav sats. For å sammenligne er anslåtte kostnader for drift av nåværende skole gjort ut fra samme norm. I noen av alternativene gir dette store utslag. Dette fordi arealet økes eller reduseres i forhold til dagens løsninger. Rådmannen har vurdert å legge inn dagens reelle FDV-kostnader på eksisterende bygg, men ser da at tallene blir vanskelig sammenliknbare med de alternativene som fremlegges. Et alternativ kunne derfor vært å fremlegge tall hvor FDVkostnader ikke var tatt med, kun tall for investeringskostnader og endringer i driftsutgifter som følge av strukturendringer. Rådmannen fremlegger de økonomiske oversiktene på samme måte som i forrige sak. Økonomi Brandbu ungdomsskole Siden det er en forutsetning at Brandbu ungdomsskole flyttes før Brandbu barneskole kan realiseres, presenteres økonomien for ny ungdomsskole først. 19

I tabell vedlagt saken (Kostnadsoverslag ungdomsskole) vises også et anslag på reduserte driftsutgifter for bibliotek og fritidsklubb, siden disse arealer og driftskostnader knyttet til dette er lagt inn i totalutgiften. Investeringskostnader er oppgitt inklusive mva. Dersom en forutsetter at mva-kompensasjonen benyttes til finansiering av investeringen, vil lånebehovet reduseres. Effekten av redusert lånebehov på årlige renter og avdrag er også synliggjort. Beregningene under viser følgende maksimale årlige nettokostnader (2015) uten innsparinger i driftsutgifter kultur og effekter av eventuell bruk av mva-kompensasjon til finansiering. Økonomi ungdomsskole 2015 Alternativ 1 inkl. kulturlokaler 9463 Alternativ 2 uten kulturlokaler 8657 Alternativ 3 minimums løsning 3618 Alternativ 4 ny skole, inkl. kulturlokaler 11181 Dersom innsparinger driftskostnader "kulturbygg" og effekt av eventuell bruk av mva-kompensasjon til finansiering inkluderes, viser beregningen følgende: Økonomi ungdomsskole 2015 Alternativ 1 inkl. kulturlokaler 7781 Alternativ 2 uten kulturlokaler 7289 Alternativ 4 ny skole, inkl. kulturlokaler 8205 Økonomi Brandbu barneskole I tabell vedlagt saken (Kostnadsoverslag barneskole) vises også et anslag på reduserte personalkostnader ved endringer i gruppestørrelse ved sammenslåing av Fagerlund og Solvang, og i alternativet for 350 elever for Fagerlund, Solvang og Bjørklund. Beløpene kommer til fratrekk fra anslåtte kostnader, dersom en forutsetter at det ikke lenger er drift ved disse skolene, ved etablering av ny Brandbu barneskole. Investeringskostnader er oppgitt inklusive mva. Dersom en forutsetter at mva-kompensasjonen benyttes til finansiering av investeringen, vil lånebehovet reduseres. Effekten av redusert lånebehov på årlige renter og avdrag er også synliggjort. Beregningene under viser følgende årlige nettokostnader (2016) for alternativene med barneskole på BUS, og 2015 i alternativene på HVSB. Dette er tall uten innsparinger i lønnsutgifter og effekter av eventuell bruk av mva-kompensasjon til finansiering, altså brutto finansutgifter. I tallene som er lagt inn for alternativene til barneskole på HVSB ligger kulturlokaler inne som i rådmannens innstilling. Økonomi barneskole 2016 Alternativ 1 250 elever på BUS stort nybygg, uten kulturlokaler 9431 Alternativ 350 elever på BUS stort nybygg, uten kulturlokaler 9878 Alternativ 2 a 250 elever på BUS uten kulturlokaler 9136 Alternativ 2 b 250 elever på BUS uten kulturlokaler 8745 Alternativ 3 250 elever på BUS uten kulturlokaler 8611 Alternativ 250 elever HVSB ny skole, inkl. kulturlokaler 11941 Alternativ 350 elever HVSB ny skole, inkl. kulturlokaler 13410 Alternativene på HVSB vil være for 2015. 20