NAMDAL POLITIDISTRIKTS HISTORIE av Ada Haraldsvik Namdalen har vært en administrativ enhet fra gammel tid. Naumdal betegner i den eldste tida landskapet omkring elva Nauma (Namsen). Noe før år tusen kom Naumdølafylket, som var delt i Ytre og Øvre Halva (Overhalla). Både Bindal og Namdalseid hørte verdslig med til Naumdøla. Bindal ble overført til Helgeland omkring år 1800, mens Namdalseid ble overført fra Namdal fogderi og sorenskriveri i 1839, til Inntrøndelag. Lierne kom senere også med under namdalsk administrasjon. Begrepet politi hadde da vært benyttet lenge i det norske samfunn, i lover og forordninger. På 1700 tallet kan en nærmest oversette ordet politi med: alle varige anordninger og foranstaltninger som kan tjene til samfunnets økonomiske og moralske trivsel. Fogd Elias Nergaard var den siste fogd i Namdal i en rekke på 35 som hadde gjort tjeneste siden 1518. Fogd Nergaard utførte de siste år det arbeidet den nye embetsordningen fra slutten av 1890 årene krevde, og han titulerte seg som politimester i sine skriftlige arbeider. Han sluttet i embetet i 1909, etter å ha tjenestegjort siden 1886. Da embetet ble ledig, ble Otto Backhe fra Namsos konstituert, til den nye politimesteren kunne tiltre i oktober 1910. Namdal politidistrikt Loven som innførte landpolitidistriktene krevde et planverk; hvor og hvordan landet skulle deles i passe områder. Dette forelå i 1897 og i Trøndelag sto to distrikter på listen, nemlig Uttrøndelag og Namdal. Namdal politidistriktet fikk de samme grenser som Namdal fogderi hadde hatt tidligere, med 9 lensmannsdistrikt og med Namsos by som sete for embete. Namdal politidistrikt er geografisk et tverrsnitt av landet vårt, fra fjellbygdene ved svenskegrensen, videre bygdene ved Namsen-dalføret, de mange fjorder som stikker langt inn i landet, og ikke å forglemme øyriket ut mot selve storhavet, Atlanterhavet. Store deler av distriktet har hatt en ypperlig adkomst i den tiden båten var det store fremkomstmidlet. Namdalen er også rik på fortidsminner. Det finnes et par tusen gravhauger her, spredt over hele distriktet. Arkeologen Th. Petersen skrev i 1916 at Namdalen kanskje var den rikeste bygd nordenfjells når det gjaldt minnesmerker fra hedensk tid, det vil si tiden før kristendommen ble innført i Norge omkring år tusen. Namdal politikammer ble formelt opprettet i 1910. Den 25. oktober 1910 er regnet som Namdal politikammers fødselsdag da tiltrådte den første utnevnte politimester, Søren Blom Paulsen.
Ute i lensmannsdistriktene hadde den nye politimesteren et organisert tjenesteapparat som allerede hadde tilpasset seg nyordningen til en viss grad. Lensmennene hadde over lang tid hatt ledelsen av polititjenesten i sitt distrikt under fogden/politimesteren. Ellers ble lensmannskontorene som før, administrert av fylkesmannen. Verre var det ved tjenestestedet Namdal politikammer, hvor politimesteren overtok den kommunale ordningen med vaktmestrene i fengslet som etterforskere og brannvaktene, som utførte ordens- og patruljetjeneste. Først i 1914 fikk politimesteren ansatt Edvard Holm som politibetjent, men en viss kombinasjon mellom kommunal og politimessig tjeneste ble fremdeles utført. Politibetjent Holm skulle også bistå stadsingeniøren til en viss grad. Stillingen som politibetjent ble igjen utlyst ledig i 1917. Daværende politibetjent i Stavanger, Jens Mohrsen ble ansatt og tiltrådte stillingen året etter. Jens Mohrsen var den første politibetjent ved Namdal politikammer som var fullt beskjeftiget med politiarbeid. Den første politimesteren i Namdal politidistrikt ble i Namsos i 5 år. I 1915 ble politimester Søren Blom Paulsen avløst av Petter A. Diesen som bestyrte embetet til 1922. Politimester Ingebrigt Øie ble ansatt i 1922. Han ble avsatt av nazistene i 1941. I slutten av året 1935 gjorde politimester Øie opp en status for sitt embete og tjenestested. Han hadde da to statslønte kontorbetjenter, en av første og en av annen klasse. Av polititjenestemenn ble følgende oppgitt; to politibetjenter, en kommunal lønnet og en statslønnet. Videre tre nattkonstabler, pluss en som stelte med bilavdelingen. I forbindelse med arbeidsmengden nevner politimesteren at han selv var aktor i forseelsessakene, mens en oppnevnt aktor tok forbrytelsene. Politimesteren oppgir folkemengden innenfor byens grenser til 3699, og at folketallet i hele Namdalen er ca. 33000. Den nye politiloven ble vedtatt og trådte i kraft fra 1. januar 1937. Det ble der slått fast at politiet skulle være et rikspoliti. Kommunenes ansvar for politiet ble avsluttet. Staten overtok ansvaret for den administrative ledelse og polititjenestemenn ble statstjenestemenn. Årene 1940 45 Ingen ante vel ved årsskiftet 1939 40 at det kommende tiår ville bli helt uvanlig i politiets historie, med helt ekstraordinære forhold, mye lidelse og dramatikk. Krigen kom til landet, landet ble okkupert av en fremmed og aggressiv krigsmakt. Vi fikk et kommisarisk fremmed styre, som ganske snart øvde et meget stort politisk press mot det norske politi.
Okkupanten forlangte gjennomført politiske endringer i samfunnet etter eget mønster, noe som førte til store vanskeligheter og delvis oppløsning av politiet, de som etter sin instruks var satt til å overvåke lover og forordninger. Etter 9. april 1940 ble Namsos regnet for et sted som kunne bli krigsrammet. Det ble straks nedsatt en evakueringsnemnd, som kom hurtig i gang med sitt arbeid. Det ble utført et stort arbeid i de ti dagene komiteen fikk til sin rådighet. Den 20. april 1940 ble Namsos bombet og brente ned igjen - for tredje gang. Politiets saksbehandling var helt innstilt når det gjaldt vanlige saker fra og med krigsutbruddet den 9. april. Det er først i midten av mai en begynner å finne daterte journalføringer igjen. Noe av det første som ble dokumentert var at bombingen hadde krevd sine offer blant sivile. Fra slutten av september 1940 inntar tyskerne en steilere holdning. De er ikke bare okkupanter lenger, men vil med militær makt innføre en samfunnsordning etter tysk mønster. Reichkommisar Terboven gir sine forordninger, og en av dem er om avskjed eller forflytning av offentlige tjenestemenn. Det oppsto et press mot embets- og tjenestemenn i politiet om å støtte opp om nyordningen og melde seg inn i NS. Blant mange innen politietaten oppsto det stor usikkerhet og tvil i denne tiden. De spurte seg frem både i forbund og i departement, men ble ikke særlig klokere. Flere valgte derfor å ta avskjed med politietaten. Namdal politikammers politimester i nesten 20 år, Ingebrigt Øie, sluttet i sitt embete i 1941. Mange midlertidige som gjorde polititjeneste i Namsos i begynnelsen av krigen, sluttet også i 1941. Flere av dem kom tilbake i 1945, og ble ansatt i politi- og lensmannsetaten på nytt. Under okkupasjonen tjenestegjorde Leif Øye som politimester fra 1941 til 1942, deretter tjenestegjorde Yngvar Randmæl fram til frigjøringen i1945. Fredsslutningen i 1945 ble sett fram til med både glede og spenning. Overrettssakfører Ivar Aursnes ble utpekt til ny politimester. Den 8. mai 1945 kl. 09.00 troppet den nye politimester opp på politikammeret med sin stab, og overtok ledelsen og kommandoen. Alt gikk pent og smertefritt for seg. Politistyrken ble delt, noen ble godkjent og straks satt til nye oppgaver, mens andre måtte kapitulere. Politiet følte en viss spenning i denne store overgangsfasen, og masse politioppgaver oppsto naturligvis. Det utvalgte hjelpepolitiet fikk utlevert utstyr og ble straks satt inn i tjeneste. Politiet gikk i gang med oppgavene i forbindelse med landssvikoppgjøret, pågripelse, vakthold, transporter osv. Snart kom avdelinger fra de norske polititroppene i Sverige, og politiet fikk en kjærkommen forsterkning både ved politikammeret og lensmannskontorene i distriktet. Konstituert politimester Ivar Aursnes gikk tilbake til sin sakførerpraksis i 1946, da Birger Nicolay Aassved ble utnevnt til politimester i Namdal. Politimester Aassved ledet politikammeret i gjenoppbygningstiden etter krigen. En tid som var tung på grunn av mangel både på mannskap og utstyr.
Etterkrigstiden En ganske streng rasjonering av mat, klær m.m ble opprettholdt i flere år etter krigen. Bygningsartikler var rasjonert langt opp i femtiårene, mens personbilen først ble frigitt i 1960. Som en følge av dette fikk politiet en god del smuglersaker å arbeide med, ved siden av prisog rasjoneringssaker. Før 1950 finner en mange tilfeller av valuta-,, tobakk- og sigarettsmugling fra Sverige. Vår valuta var kanskje ikke så gangbar i Sverige like etter krigen, men den oppfinnsomme namdaling fant utveier. Det tyder i hvert fall meldingen fra svensk politi på i 1946, de klaget over at nordmennene tok med seg brennevin over som hard valuta. Svenskene var glade i brennevin, som dessuten vel var den eneste vare som var undergitt en viss rasjonering i Sverige på den tiden. Namdalingene fant sikkert ting de verdsatte høyt på det ellers så velfylte svenske marked. Politiet i Namsos har i alle etterkrigsårene vært mye opptatt av transportoppdrag. Fyllearresten var ikke særlig egnet til varetekt, og så snart fengslingskjennelse var avsagt måtte fangene transporteres til Trondheim, hvor nærmeste fengsel lå. Et nytt syn på bevaring av natur begynte å gjøre seg gjeldende etter krigen, og i slutten av 1954 kom loven om naturvern. Namdal politikammer fikk den første anmeldelse etter denne loven tidlig i sekstiårene. Det gjaldt den gang noe så uskyldig som oppsetting av et skilt som noen mente ville skade naturen. Denne første spede begynnelse av håndhevet naturvern ble ganske enkelt ordnet ved at skiltet ble tatt ned igjen og naturen fikk være seg selv som før. Ny tid Politimester Aassved bestyrte embetet i over 20 år og ble i 1967 utnevnt til sorenskriver i Gauldal. Egill Vatne ble utnevnt til ny politimester ved Namdal politimesterembete. Politimester Vatne hadde lang erfaring fra politiarbeid ved politikamrene i Hordaland og Bergen. Han arbeidet ved Namdal politikammer i en tid det var en stor utvikling i medbestemmelse på arbeidsplassen. I 1970-årene fikk vi også bedring i både mannskapsstyrken og på utstyrssiden. Politimester Egill Vatne sluttet ved oppnådd aldersgrense i 1980. Kilde: Namdal politidistrikts historie er nedtegnet i boken Politi i Namdal, som er forfattet av nå avdøde politioverbetjent Hjalmar Græslie og utgitt i 1983. Politioverbetjent Græslies nedtegninger går fram til 1980. Politimester Per Magnus Aukland overtok embetet i 1980. Aukland kom fra Romerike politikammer på Lillestrøm, hvor han hadde arbeidet som politifullmektig-/inspektør i mange år. Politimester Aukland begynte på politikammeret i en tid som var preget av stor aktivitet i forbindelse med planlegging av nye lokaler. Politikammerets lokaler i Fjordgata 2 var for små. Etterforskeravdelingen var allerede lagt til leide lokaler i Havnegata 3.
Et nytt politihus var under oppføring på Tinghustomta i Namsos. Byggherre var Storebrand forsikringsselskap, og bygget inneholdt flere andre statlige brukere. Namdal politikammer flyttet inn i Forsikringsgården den 15. september1982, i moderne tidsmessige lokaler. Nå ble alle avdelinger og ansatte samlet under samme tak, i nye romslige tidsriktige arrestlokaler, og ikke minst med god arkivplass. Politimester Per Magnus Aukland sluttet ved oppnådd aldersgrense i 1989. Den 1. april 1989 ble Trond Prytz politimester. Prytz hadde arbeidet ved politikammeret som politifullmektig-/adjutant siden 1972, med et par års avbrekk som dommerfullmektig på Gjøvik og saksbehandler i Justisdepartementet, i tillegg til halvannet år som saksbehandler i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Den største reformen i politi- og lensmannsetaten i nyere tid skulle iverksettes fra 1. april 1994. Målet for reformen var at lensmannsetaten i Norge fra 1994 ikke lenger skulle administreres av fylkesmennene. Både administrasjonen og det politimessige ansvaret skulle nå legges til politimestrene. Lensmennene skulle fortsatt ha ressurs- og resultatansvar for eget kontor. I Nord-Trøndelag ble Fylkesmannen og Politimestrene i Inntrøndelag og Namdal enige om å starte et prosjekt vedrørende reformarbeidet, og Politiserviceprosjektet ble igangsatt i 1992. Det ble igangsatt en god del prosjektarbeid, og dette ble en hektisk og ikke minst lærerik periode for medarbeiderne i politidistriktene. Forvaltningsoppgavene ble fra 1994 overført til lensmannkontorene, som også ble styrket med kontorbemanning, slik at det på alle lensmannskontor i politidistriktene ble ansatt kontorfunksjonærer. Namdal politidistrikt besto etter reformen av følgende 9 lensmannsdistrikt: Namsos og Fosnes, sammenslått fra 1. januar 1984 Overhalla Flatanger Grong Lierne Vikna Nærøy Leka Bindal, overført fra Helgeland politidistrikt 1. april 1998. Politireform 2000 Politireform 2000 fra Det Kongelige Justis- og Politidepartement, Stortingsmelding nr. 22, hadde følgende hovedformål: a) En politi- og lensmannsetat som mer effektivt forebygger og bekjemper kriminaliteten b) En politi- og lensmannsetat som er mer tjenesteytende og publikumsorientert c) En politi- og lensmannsetat som arbeider mer kostnadseffektivt. Etter en lang og grundig prosess, ble resultatet av Politireform 2000 at 54 politidistrikt i Norge ble omorganisert til 27 politidistrikt. Fra 1. januar 2002 ble Namdal og Inntrøndelag politidistrikt sammenslått til Nord-Trøndelag politidistrikt.