Reetableringen av sivil administrasjon i Finnmark

Transkript

1 Reetableringen av sivil administrasjon i Finnmark

2 Frigjøringsplanlegging i eksil Den norske Londonregjeringen hadde i mars 1943 gitt instruks for opprettelsen av midlertidige kommunale myndigheter i en frigjøringssituasjon. Forutsetning at det fantes en lovlig fylkesmann i områdene som ble frigjort. Ingen lovlig fylkesmann fantes i Finnmark, da fylkesmann Hans Gabrielsen var sendt i fangenskap i 1941 for tysk- og NS-fiendtlig holdning. I hans sted skulle fylkeskontorsjef Erling Norvik stille, men Norvik ble tvangsevakuert høsten Som tredje alternativ var tidligere avisredaktør og Vardø-ordfører Peder Holt.

3 Peder Holt bakgrunn Holt var redaktør for Arbeiderparti-avisa «Finnmarken» før den andre verdenskrig Ordfører for Arbeiderpartiet i Vardø fra 1930 til Trakk seg fra alle verv i Ville ikke innpasse seg under okkupasjons-maktens krav. Fengslet i Tromsø i 1942 Sydspissen fangeleir. Hadde i 1943 blitt orientert om planene for en reetablering av norsk administrasjon i Finnmark, og tok del i planleggingen lokalt av denne.

4 Peder Holt til Sovjetunionen Holt var om bord på erstatningshurtigruta «Moder II» da denne i mai 1944 ble kapret og senket av sovjetiske motortorpedobåter utenfor Kiberg i Øst- Finnmark. Sammen med fjorten andre mannskap og passasjerer ble Holt tatt med til Murmansk. Holt beskrev selv senere oppholdet som at han ble «høflig og hyggelig behandlet», men med begrenset bevegelsesfrihet. To første månedene i marineleir, deretter hos en arbeiderfamilie i Murmansk, hvor han «hadde det utmerket».

5 Situasjonen i Finnmark senhøsten 1944 Den gjenværende sivilbefolkningen som skulle hjelpes besto av rundt mennesker. Bare i Sør-Varanger, som hadde blitt frigjort først, var den lokale sivile administrasjonen i stor grad intakt.

6 Starten på en ny administrasjon De første ukene var norsk administrasjon improvisert, med de som var tilgjengelige av personell. Den 6. november 1944 brakte den sovjetiske marinen Peder Holt til Vadsø Den 11. november opprettet Holt et administrasjonsråd med han selv og to andre embedsmenn. Den 14. november ble Holt konstituert fylkesmann i Finnmark av sjefen for den norske militærmisjonen i Finnmark, oberst Arne Dagfin Dahl. Sommertid innført i Finnmark den 15. november 1944, kl. 24:00. Klokken stilt en time fram.

7 Finnmark

8 Den gjenopprettede fylkesadministrasjonen Med vide fullmakter skulle Holt lede gjenopprettingen av den norske sivile administrasjonen i Finnmark. Offisielt var en fylkeskommunal administrasjon i Øst- Finnmark gjenopprettet den 16. november Bortsett fra seg selv hadde Peder Holt en stab på seks. Kontormateriell fantes ikke, ei heller aviser eller posttjeneste. Da NRKs styre i London ikke godkjente å underlegge seg sovjetisk sensur, ble ikke kringkastingen tatt i bruk i administreringen av Finnmark.

9 Det norske militærets innsats i å reetablere norsk administrasjon i Finnmark De norske militære var med på å gjenopprette den sivile administrasjonen i Finnmark, på vegne av eksilmyndighetene i London. Militære offiserer ble flere steder satt inn i sivile oppgaver, som lege og politimester. Infrastrukturarbeider ble igangsatt. Etterlatt tysk materiell og våpen ble samlet inn. Flere av de gjenværende NS-medlemmene i Øst- Finnmark ble arrestert. Det samme skjedde ettersom norske militære kom til Vest-Finnmark. Områdene i Sør-Varanger fram til Neiden var under sovjetisk militær kontroll ikke fullstendig norsk styre

10 Oppgaver for den nye administrasjonen Blant oppgavene som ble tatt fatt på i Finnmark av fylkesmann Holt i nært samarbeid med de norske militære var å få i stand lokal ledelse i de av tyskerne forlatte områdene. Ordførere, utvalg og lensmenn ble utnevnt, og forsyningsarbeid til den gjenværende befolkningen iverksatt. Et ledd i arbeidet var å gjenopprette de førkrigs kommunestyrene så langt som mulig, foruten de av medlemmene som hadde visst unasjonal holdning under krigen (NS-medlemskap og/eller samarbeid med okkupasjonsmakten)

11 Forsyninger til befolkningen Blant forsyningstiltakene som raskt kom i gang, var en mobilisering av de gjenværende fiskeskøytene i Finnmark til tjeneste med å bringe forsyninger til den nødstedte befolkningen. Opp mot en tredjedel av befolkningen i Finnmark og Nord-Troms hadde unndratt seg tvangsevakuering, og led under mangel på hus og forsyninger. Forsyninger var vanskelig å få inn, og i samarbeid med den militære ledelsen ble det opprettet et «Importutvalg» under ledelse av major Ivar Moe, som skulle fordele det som kom inn av forsyninger. Forsyninger etterlatt av tyskerne, skulle tas hånd om av myndighetene.

12 Problemer med å få inn forsyninger utenfra En utfordring var å få inn forsyninger i stort monn fra utlandet til Finnmark. Det første forsyningsskipet «Iddefjord» kom først i januar Både når det gjaldt militære styrker og sivile forsyninger ble det svært vanskelig å få inn støtte fra Storbritannia. Den norske handelsflåten var bundet opp i konvoitrafikk som støttet den allierte krigføringen, og kunne ikke lett frigjøres til tjeneste i Finnmark. Likeledes var den norske marine under overordnet alliert kommando, og kunne ikke lett sendes til Finnmark. Hæren hadde lignende vansker.

13 Folk fanget mellom de tyske og sovjetiske linjer Etter at tyskerne trakk seg tilbake og raserte Finnmark og NordTroms, befant flere tusen sivilpersoner seg mellom de sovjetiske og tyske linjer. Folket i ingenmannsland var uten hus, og ofte med lite mat. Tyske patruljer herjet stadig i områdene.

14 Evakueringsspørsmålet I samarbeid med de norske militære, var den nyetablerte fylkesadministrasjonen ansvarlig for å evakuere folk bort fra ingenmannsland. Langs kysten ble oberstløytnant Gunnar Johnson gitt ansvar for forsyning og evakuering av den utsatte befolkningen i ingenmannsland, mens på innlandet mot grensen til Finland gjorde major John Giæver det samme. Major Alf Nesset hadde ansvaret for fjordene i vest. I tillegg til evakuering, ble også militære avdelinger satt opp forskjellige steder. Disse ble sammen med flere andre offiserer overført til den sivile administrasjonen for å avhjelpe situasjonen for sivilbefolkningen.

15 Gjenreisning Ingen reel gjenreisning kom i gang i krigstid i Finnmark. Derimot ble det i januar 1945 opprettet en fylkesgjenreisningsnemd som skulle forberede gjenreisningen etter krigen. Fylkesgjenreisningsnemnden fikk liten reel betydning etter krigen. Peder Holt jobbet etter krigen som konsultativ statsråd for gjenoppbyggingen av Nord-Troms og Finnmark, før han i 1948 ble fylkesmann, en post han sto i til sin død i 1963, 64 år gammel.

16 Takk for oppmerksomheten. - Kristian Husvik Skancke