Gass i et helhetsperspektiv



Like dokumenter
Eierseminar Grønn Varme

Kraftsituasjon Presseseminar

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Fjernvarme i norsk energiforsyning

Regjeringens satsing på bioenergi

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår

Varme i fremtidens energisystem

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019

SET konferansen 2011

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Slik får vi mer energieffektive bygg for framtida. Enova SF - i samarbeid med KS

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Strømforbruk og strømpriser i Europa

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Energiloven og energieffektivisering. Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007

Virkemidler for energieffektivisering

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Regulering av fjernvarme

Krafttak for riktig kraftbruk

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Vindkraft og energieffektivisering Trondheim Mads Løkeland

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Energi for Norge. Hva kan vi velge?

Sol på norske tak, skal vi stimulere til det? Norges Energidager Jan Bråten, sjeføkonom

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Vedlegg 1. Energitekniske definisjoner

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Fornybardirektivet et viktig redskap

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Lokal energiutredning

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energisystemet i Os Kommune

LOs prioriteringer på energi og klima

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Miljøvennlig bruk av gass i Norge

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Norges energidager Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Plusshus og fjernvarme

OPPFØLGING AV ARBEIDET MED ENERGIEFFEKTIVISERING OG FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Transkript:

Gass i et helhetsperspektiv 28.9. 2006 TPG4140 Naturgass NTNU Tore Killingland Norges Naturvernforbund

Hvorfor gass til Europa, men ikke i Norge?

Kilde: Norsk Petroleumsinstitutt CO2-utslipp energibærer

10 erkjennelser for en mer robust og miljøvennlig energipolitikk. 1. Det er nok strøm i Norge, men vi bruker den feil. 2. Strøm er en høyverdig energiform som vi sløser bort på lavverdige formål (oppvarming). 3. Hovedfokus på nye energikilder må ikke være på de som gir mer strøm og mer ensidighet, men få oss ut av strømfella (avhengigheten av strøm til oppvarming). 4. Det er ikke en strømkrise i Norge, men en varmekrise. (I Sverige og Finland produserer de over 100 TWh biovarme pr år. Norsk elproduksjon er på ca 120 TWh i et middelår). Varmeproduksjon er lokal og reduserer behovet for nye overføringslinjer i urørt natur. 5. Norge er det eneste land i Norden (Europa?) som setter likhetstegn mellom strøm og varme. Norge må etablere et helhetlig, målsatt energisystem for strøm- og varmeproduksjon.

De 5 siste 6. Bauta -politikken herjer Norge, - også i energipolitikken. Du får heder for å ha bygget gasskraftverk, - ikke for å ha skaffet samme energimengde med effektivisering. 7. Hovedfokuset i Norge om arbeidsplasser og energi er råvareproduksjon; - kraftverk og prosessindustri. ENØK er dels atferd (sparing), men mest teknologi, - dvs. arbeidsplasser. Norge har spisskompetanse på dette som har et stort potensial. 8. Energieffektivisering og sparing frigjør strøm fra sløsing unødvendig bruk til nye formål. Bør vi erstatte det passive begrepet sparing med energifrigjøring? 9. Strømmen er dyrere i våre naboland, men flere energiformer til oppvarming reduserer strømmens andel av husholdningsbudsjettet. (Danmark bruker 32-33TWh i strøm totalt). Dette er mer energieffektivt, mindre miljøbelastende og (variasjonene i) strømprisen skaper mindre furore. I Norge er gjennomsnittlig elkostnad for husholdningsbudsjettene 4% ved normal pris. 10. Energi spart gir utslag direkte på bunnlinjen. Norges Naturvernforbund har dokumentert at en kan frigjøre like mye strøm som fra et gasskraftverk og på samme anleggstid fra næringsbygg og boliger. Frigjort energi er den billigste og mest miljøvennlige.

Norge må lære seg at energi = kraft (strøm) OG varme. NVE snakker nesten utelukkende om kraft. Vi har nok strøm i Norge, men bruker den feil.

Og Hydro villeder, del 1:

Energiproduksjon bioenergi/atomkraft TWh 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Sverige bioenergi Finland bioenergi Sverige atomkraft Sverige Finland Sverige atom Bioenergien er varme som erstatter strøm f.eks fra atomkraft som nedbygges i Sverige. Merk at dette er i størrelsesorden vår vannkraftproduksjon og har nå passert 100TWh.

Endelig skal vi bli med i det gode selskap? Europas CO 2 -strategi Norges CO 2 -strategi

Tilsig 1.kvartal 2006 I første kvartal 2006 var det nyttbare tilsiget 7,7 TWh eller 0,8 TWh mindre enn normalt. Tilsiget var 5 TWh mindre enn for samme periode i 2005. Høyt tilsig i hele 2005 gjør at i sum for de siste 12månedene har tilsiget vært 136 TWh eller 18 TWh over normalt. Summert for de siste 24 månedene har tilsiget vært 259 TWh eller 23 TWh mer enn normalt. Situasjonen er bedre enn mange fremstiller den!

Nyttbart tilsig. Figuren viser større årlig variasjon de senere årene noe som minner oss om at klimaendringene skaper større endringer fra år til år. NVE har allerede oppgradert nedbørsmengdene totalt for Norge som konsekvens av klimaendringene.

Energibruk i husholdningene Utviklingen i husholdningenes energibruk av tilnærmet flat i tiårsperioden 1995-2004, til tross for sterk vekst i privat konsum, økt antall husholdninger og økt oppvarmet boligareal.

Prisendringene er langt større enn endringene i krafttilgangen. Høsten 2002 ble det eksportert 6,1 TWh, våren 2003 ble det importert nøyaktig det samme. Statistikken som viser årlig forbruk viser store endringer, målt fra juni til juni: et nullsumspill.

Endelig en i medieverden som baserer seg på fakta:

Strømfella Strømtyvene: Liste over målt forbruk på utstyr i hvileposisjon: PC med høytalere: 15 W X-box: 11 W Skanner: 11 W Stereoanlegg: 9 W DVD-spiller: 8W Modem / trådløst nettverk: 8 W TV: 5 W Oppvaskmaskin: 6 W DVD-spilleren vil i løpet av sin livstid ha brukt mer strøm på å stå i hvileposisjon, klar til å reagere på signaler fra fjernkontrollen, enn på å vise filmer. I bruk trekker spilleren 30 W. I hvileposisjon reduseres forbruket, men ikke mer enn til 8 W. Over ti år blir det 700 kwh helt bortkastet.

TWh Dagens produksjon og samlet potensiale for bioenergi i Norge (TWh)

http://ies.jrc.cec.eu.int/wtw.html

Energy Requirements: Well-to-Tank

Energifrigjøring Norges Naturvernforbund utga i 2003 en rapport som dokumenterte at det er fint mulig å frigjøre 2,9 TWh energi som brukes i boliger og næringsbygg i Norge innen 2010. Det innebærer at vi kan frigi samme mengde strøm til annen bruk som om vi bygde et nytt Altakraftverk omtrent hvert år i denne perioden. Til sammen utgjør dette kraftmengden fra et av gasskraftverkene som Naturkraft AS har fått tillatelse til å bygge (3 TWh), og har samme tidsperspektiv på realisering.

Regjeringen er avslørt: OEDS fasade med skjulte isolasjonshull under fasadeplater SD, KRD, FAD: Utslipp av skattepenger Driftsproblemer hos Statsministeren

NVEs hovedkontor.. Slik kan det gjøres: Merk kuldebroene (les: varmeutslippene) i etasjeskillerne som er enkonstruksjonssvakhet. Verre er nytt bygg med glassfasade til venstre Det nye bygget til KPMG på Majorstua

Salg av ulike typer varmepumper i Norge Årlig varmeproduksjon, MWh 1999-2004 Det er vann-til-vann varmepumpene (V/V) som gir mest energi. Se nederste figur. Hvorfor er ikke kyst-norge verdensledende på V/Vpumper? Vi har mulighet for det største hjemmemarkedet i Europa. Kilde: COWI

Bakgrunn for dagens situasjon Lite snø og mindre nedbør enn normalt gjennom sommeren Lave tilsig i sommer og liten oppfylling av magasinene Lave grunn- og markvannsnivåer Høye temperaturer (høyt forbruk) og kjølevannsproblemer for kraftverk på kontinentet Stans ved flere kjernekraftverk Sverige Halv kapasitet i overføringskabel mellom Jylland og Norge Nettproblemer Polen og eksport fra Sverige

Forbruk Høyere nordisk forbruk i år enn i fjor (+8,3 TWh) Kaldere vinter 2006 enn i foregående år Sterk økning i det finske kraftforbruket I Norge har forbruket økt med 0,1 TWh ifht. samme periode i fjor Høyt vinterforbruk kulde (økning på over 2 TWh i første kvartal) I etterfølgende periode har det vært en reduksjon fra i fjor på nesten 2 TWh Totalt i år økt forbruk i alminnelig forsyning Redusert forbruk i kraftintensiv industri/nettap/pumpekraft Svak reduksjon i kjelforbruket Temperaturkorrigert forbruk i år er 0,6 TWh lavere enn i fjor

Norsk strøm er billig Norge Sverige Danmark El-avgift 9,88 øre/ kwh 25,4 øre/ kwh 57,6 øre/ kwh CO2-avgift 9 øre/ kwh El-sertifikat 2,64 øre/ kwh Moms (2004 tall) 13,8 øre/ kwh 18,6 øre/ kwh 33,4 øre/ kwh Men fordi andre land har større andel av husholdningenes energiforbruk med billigere varme, så blir det ikke så mye bråk av høy strømpris.

Billig strøm gir dyr oppvarming ¼ av norsk vannkraft går til oppvarming Vi har en varmekrise Enova får i dag ca 600 mill fra 1 øres påslag på nettariffen Øk påslaget på nettariffen med 1 øre og du dobler Enovas inntekter

Gass konkurrerer med fornybar energi Bruk av gass er likestilt med bioenergi i Finansdepartementet Fritak fra CO2 avgift er en subsidiering av gass Flere eksempler på sterk konkurranse der det planlegges gassrør Bør innføre en avgift på 341 kroner per tonn CO2 Avgiften på olje reguleres tilsvarende

Varmen fra Soria Moria øke Enovas totalmål for energisparing og ny fornybar energi. at Enova i samarbeid med Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd, skal utvikle en satsing på introduksjon av miljøvennlig teknologi og utstyr for teknologier som ikke er modne. innføre vrakpant på oljekjeler som byttes inn i kjeler basert på fornybar varme. legge til rette for økt bruk av vannbåren varme, og etablere gode finansieringsordninger for fjernvarme og bioenergi.

Varmen fra Soria Moria innføre krav om fleksible energisystemer i alle nye offentlige bygg og ved rehabilitering av offentlige bygg på over 500 kvm. innføre en langsiktig tilskuddsordning til husholdningene for å stimulere til en omlegging til oppvarming basert på fornybar varme og til mer energieffektive alternativer i forhold til utstyr i boliger. Støtteordningen skal administreres av Enova. øke Enovas bevilgning til bygging av infrastruktur for fjernvarme betydelig i perioden.

Varmen fra Soria Moria implementere EUs bygningsdirektiv i løpet av 2006. Det skal utarbeides nye byggforskrifter som gjør lavenergiboliger til standard. Det skal også innføres energikrav for eksisterende bygninger og renovering av bygninger.

Lavenergiboliger som standard Norges største kraftverk Husbankens definisjon er 100 kwh/ m2/ år Kan spare over 14 Twh innen 2020 Mer en dobbelt så mye som et gasskraftverk på Skogn Minst 50 % av varmebehovet bør dekkes av fornybare varmekilder TAKK FOR MEG.