Forelesning IMT2243 25. Januar 2007 Tema : Offshore Software Development Prosjektstyring i systemutviklingsprosjekter Risikoanalyse i systemutviklingsprosjekter Prosjektplanlegging (inkl. mal for Forprosjektrapport) Kick-off for prosjektarbeidet våren 2007 Pensum : Art. 7 i art.samling Kap.5 i Sommerville Forprosjektrapporter fra 2 studentgrupper Offshore Software Development Offshore Software Development er en klar trend i tiden innen måten man driver systemutvikling på Det man ser er en globalisering innen bransjen. Store utviklingsprosjekter benytter seg av kompetansen der man får mest for pengene. Et typisk eksempel er at internasjonale konsulent- og utviklingsfirmaer etablerer store personellmiljøer med programmerings- og applikasjonsutviklingskompetanse i lavkostland som India, Kina og Øst- Europa. Ut fra detaljerte spesifikasjoner utvikler disse miljøene komponenter og delsystemer spesielt for større standarsystemer, men kan egentlig lage alle typer systemer. Offshore Software Development Utviklingsmodellen i slike prosjekter blir spesiell. Forholdet mellom kunde og leverandør blir mer komplekst. Nærheten mellom brukere og utviklere forsvinner. Internt hos leverandøren opplever man kulturskiller, tidssoneproblematikk og tildels språkproblematikk som kompliserende for utviklingen. Kravene til god skriftlig dokumentasjon og strenge prosedyerer med hensyn til endringshåndtering øker. Fordelen er billigere arbeidskraft og bedre tilgang til kompetanse IMT 2243 : Systemutvikling 1
Prosjektstyring Prosjektstyring er de samlede prosjektadministrative aktiviteter som gjennomføres for å sikre at : - systemet leveres til rett tid og kostnad - systemet tilfredsstiller kravene Generell prosjektstyringsteori er i stor grad anvendelig i systemutviklingsprosjekter. Valgt SUmodellen legger enkelte rammer for hvordan man håndterer styringen i et SU-prosjekt, men er ingen detaljoppskrift. Generell Prosjektstyringsteori Definisjon av prosjekt Målformulering Organisering Styringsaktiviteter i et prosjekt Planlegging Estimering Oppfølging og ledelse Prosjektplanleggingsteknikker Verktøybruk Definisjon på Prosjekt Projectus - noe som er kastet frem Et målrettet samarbeid for å finne en konkret løsning på et konkret engangsproblem Engangsoppgave Målsatt med målbart resultat Egen organisasjon Tids, Ressurs og Kostnadsramme Tverrfaglig IMT 2243 : Systemutvikling 2
Målformulering i SU-prosjekter Presise og målbare/etterprøvbare målformuleringer danner platformen for det videre arbeid. Effektmål : De målsatte effekter og gevinster som organisasjonen ønsker å oppnå over tid ved å gjennomføre et prosjekt Lag både kvantitative og kvalitative målsettinger Resultatmål : Mål for det konkrete produkt som prosjektarbeidet skal resultere i og som skal muliggjøre oppnåelse av effektmålet Organisering av prosjekter SU-prosjekter er ofte Matriseorganiserte, men man har også rene prosjektorganisasjoner. Videreutvikling / vedlikehold innen systemutvikling vil ofte foregå i Linjeorganisasjonen. Hvem bør lede et SU-prosjekt? IT-eksperten, Bruker Systemeieren prosjektlederspesialister Leder fra Linjeorganisasjonen Hvordan foreta utvelgelse av deltagere i SU-prosjekter? Struktur : styringsgruppe, prosjektleder, delprosjektleder, deltagere (,referansegrupper) Styringsaktiviteter i et prosjekt Starter med Forstudie/Forprosjekt og ender med Prosjektevaluering! Utarbeide prosjektforslag Planlegge og tidfeste aktivitetene Kostnadsberegne prosjektet Oppfølging Personalhåndtering Presentasjon og rapportering IMT 2243 : Systemutvikling 3
Krav til SU-prosjektleder Momenter som fremheves som kritiske ferdigheter for å lykkes som prosjektleder i SU-prosjekter: Forretningsmessig forståelse Tekniske kunnskaper (teknologisk innsikt) Prosjektleder egenskaper Beslutningsdyktighet Prosesskunnskap Detaljkunnskap ( the devil is in the details ) Organiseringsferdigheter Kommunikasjonsevner Krav til SU-prosjektleder Ønsker Har tilgjengelig Krav til oppdragsgiver / prosjekteier Executive Management Support, Realistic Expectations og Clear Vision & Objectives er blant suksessfaktorene som trekkes frem for systemutviklingsprosjekter i Chaos Report. I dette ligger prosjekteierne viser : Visjonære ferdigheter Vinnerinnstinkt Respons Ansvar Forretningsinnsikt Teknologiinnsikt Forståelse for resultatmålet Prosessinnsikt IMT 2243 : Systemutvikling 4
Spesielle utfordringer i SU-prosjekter Stor tverrfaglighet i prosjektgruppa Lager et logisk produkt utfordrene å måle progresjon Ofte nye omgivelser som gjør prosessen lite repeterbar Fagfelt i sterk og vedvarende utvikling Brukerne forventer å få stor innflytelse innen sitt spesialfelt (+ datatillitsvalg) Prosjektlønnsomhet Vanlig å bruke kjente metoder basert på bedriftsøkonomiske prinsipper Nåverdiberegning og internrenteberegning Problematikken ligger i å bestemme tidshorisont isolere prosjektrelaterte kostnader og inntekter verdisette myke gevinster + nye inntekter anslå usikkerheten ved kalkylene Hva er en risiko? En risiko defineres som muligheten for at en bestemt tilstand skal oppstå. Det fokuseres her på uønskede tilstander. Tre generelle typer risikoer i systemutviklingsprosjekter : Forretningsmessig risiko Teknologisk risiko Personellmessig risiko IMT 2243 : Systemutvikling 5
Risikostyring Risikostyring går ut på å arbeide systematisk for å finne, forstå og unngå (evt. være forberedt på) uønskede/utilsiktede tilstander i prosjektet, produktet eller organisasjonen Stegene i analysen : Identifisere Analysere Planlegge Overvåke Hensikt med prosjektplan Avklare målet for prosjektet Samordne aktiviteten Styre mot målet Ha gode beslutningsgrunnlag Få avsatt ressurser (tid, penger, kompetanse) Øke forståelsen for oppgaven (Eisenhower sitat : in preparing for battle I have always found plans are useless, but planning is indispensable ) Hovedprinsipp i planleggingen DEKOMPONER OPPGAVEN (WBS : Work Breakdown Structure) Del helheten opp i faser Del fasene opp i aktiviteter Legg inn milepæler og delleveranser der status i prosjektet kan vurderes Dette gjelder uansett hvilken Systemutviklingsmodell som anvendes IMT 2243 : Systemutvikling 6
Planleggingsteknikker : Gantt-skjema og nettverksplan Grafiske fremstillinger har en stor styrke i forbindelse med presentasjon på alle nivå Gantt-skjema : - viser tidsaspektet godt Nettverksplanen : - viser avhengigheter Synliggjør viktigheten av å legge seg på et riktig dekomponeringsnivå Prosjektplanmal (1) 1. MÅL OG RAMMER 1.1. Bakgrunn 1.2. Prosjektmål 1.3. Rammer 2. OMFANG 2.1. Oppgavebeskrivelse/ avgrensning 3. PROSJEKTORGANISERING 3.1. Anvarsforhold 3.2. Øvrige roller og bemanning 4. PLANLEGGING, OPPFØLING OG RAPPORTERING 4.1. Hovedinndeling av prosjektet 4.2. Krav til statusmøter og Beslutningspunkt 5. RISIKOANALYSE 5.1. Kritiske suksessfaktorer 5.2. Risikoevaluering forts. Prosjektplanmal (2) forts. 6. KVALITETSSIKRING 6.1. Organisering av kvalitetssikring 6.2 Kvalitetssikring av kritiske suksessfaktorer 7. GJENNOMFØRING 7.1. Hovedaktiviteter 7.2. Milepæler 7.3. Beslutningspunkter 7.4. Tids- og ressursplaner 7.5. Kostnader 8. KONTRAKTER OG AVTALER kilde : ifo Institutt for Organisasjonsutvikling ANS IMT 2243 : Systemutvikling 7