FHF Fagdag Marint Restråstoff 28.11.2013 Tilgang og anvendelse av marint restråstoff Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse AS Teknologi for et bedre samfunn 1
Innhold Kort om prosjektet Totaltall Tilgang på restråstoff Anvendelse av restråstoff Spørreundersøkelse Teknologi for et bedre samfunn 2
Hva skiller analysen i år fra tidligere analyser? Detaljeringsgraden er større Tilgang på restråstoff: Fylkesfordelt oversikt Sesongbasert oversikt gjennom året Anvendelse av restråstoff: Produktgruppe og anvendelse Et verktøy for bedrifter, organisasjoner, myndigheter, forskningsmiljøer, ++ Teknologi for et bedre samfunn 3
Organisering Eier: Fiskeri- og havbruksnæringen forskningsfond Styringsgruppe: Kåre Furnes, Seafish Harald Hagen, Biomega Jørgen Seliussen, Hordafôr Stein Ove Østvik (Observatør) Prosjektgruppe: Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse Teknologi for et bedre samfunn 4
Verdikjede restråstoff Tilgjengelig restråstoff - "Til havs" (båter over 28 m) - "Ved kysten" (båter<28 m, oppdrett, fiskeindustri) Prosessering - Råstoffkonservering - Hovedprosesser Marked -Produktgruppe - Kategori anvendelse Type restråstoff Hvitfisk (hode, slo, lever, rogn, melke mage, ryggbein fra filé, ryggbein fra flekking, skinn, blod, nedgradert) Pelagisk (hode, slo, rogn, melke, buklapp, ryggbein, hale, skinn, nedgradert) Oppdrett (hode, slo, ryggbein, buklist, skinn, blod, utkastfisk, dødfisk) Reker (skall) Krabbe (skall, brunmat/bur) Råstoffkonservering Fersk/kjølt Fryst Ensilert Ikke anvendt Annet Hovedprosesser: Videreforedling/pakking (Konsum, fôr) Separering av olje og protein (fra ensilasje) Separering av olje og konsentrering av protein (basert på enzymtilsats) Separering av olje og protein, direkte/fersk Fiskemel og olje Fraksjonering/isolering av komponenter Fryst pelsdyrfôr Energiprosess Gjødsel Annen/teknisk anvendelse Eksportert råstoff Produktgruppe Sjømatprodukt Fryst, fersk/kjølt/ hermetisert og tørket sjømat Olje Mel FPH FPC Isolater Kategori av anvendelse Farmasøytisk industri Humant konsum Kosmetikk Fôr (fisk, landbruk, petfood, pelsdyr) Energi Gjødsel Annen/teknisk Ikke anvendt Teknologi for et bedre samfunn
LANDINGER UTENFOR NORGE FANGST MOTTAK FOREDLING FOREDLING SALG / EKSPORT HUMANT KONSUM NORSKE KVOTER / FARTØY FRYSING KONVENSJONELL FILET etc. PRIMÆRPRODUKT EKSPORT INNENLANDS LANDINGER I NORGE Innenlands Hvitfisk Eksport Havgående Flåte Kystnær Flåte - Saltfisk - Torsk/Hysefilet konsum - Hvitfisk - Klippfisk -Sildefilet - Fersk/frossen hel Pelagisk - Pelagisk - Tørrfisk etc. - Fersk/frossen filet - Reker / Skalldyr (Krabbe) - Saltet/tørket FARMASØYTISK Reker/Skalldyr - Annen tilberedt av filet IKKE UTNYTTET RESTRÅSTOFF - Fiskefor - Videreforedling / Pakking - Landbruksfór / Petfood - Separering av olje og protein (ensilasje) - Pelsdyrfór - Slo - Slo - Slo -Ryggbein/flekking - Ryggbein/filet - Separering av olje / Proteinkonsentrasjon - Hoder - Hoder - Hoder - Avskjær - Skinn / Skall - Separering olje/protein - fersk - Blod -Lever -Lever - Buklapp - Fiskemel & -olje - Rygger / Avskjær -Rogn / Melke -Rogn / Melke - Hale / Avskjær - Fraksjonering/Isolering komponenter - Nedgradert -Avskjær -Blod - Nedgradert - Fryst pelsdyrfòr FANGST UTENLANDSKE KVOTER / FARTØY LANDINGER I NORGE - Primært frossen hodekappet hvitfisk i Nord - Pelagisk til Konsum / Reduksjon i Midt / Sør UTNYTTET RESTRÅSTOFF - Mage / Avskjær - Energiprosess TILSTAND HOVEDPROSESSER RESTRÅSTOFF FRA FISKERI - Gjødsel Ikke anvendt Fersk / Kjølt Fryst Ensilert Annet - Annen /Teknisk anvendelse PRODUKTGRUPPE - Konsumprodukt / Sjømatprodukt - Olje ANNEN IMPORT - Mel - FPH - Eks. - Import av skallreker (for pilling i Norge) - FPC - Eks. - Import av Stillehavstorsk - for filetering i Norge - Isolater FÒR ENERGI GJØDSEL ANNEN / TEKNISK IKKE ANVENDT Teknologi for et bedre samfunn 6
SETTEFISK / MATFISK SLAKTING FOREDLING -Laks -Laks -Laks - Ørret - Ørret - Ørret - Torsk - Torsk - Torsk - Annen Marin - Annen Marin - Skjell - Skjell SALG / EKSPORT PRIMÆRPRODUKT Innenlands Eksport konsum - Fersk/frossen hel - Fersk/frossen filet - Røkt laks - Annen tilberedt av filet HUMANT KONSUM EKSPORT INNENLANDS FARMASØYTISK IKKE UTNYTTET RESTRÅSTOFF - Fòrrester - Avføring (- Dødfisk m/medisin) TILGANG - UTNYTTET RESTRÅSTOFF - Dødfisk / Ensilasje - Slo - Hoder - Separering olje/protein - fersk - Hoder - Avskjær - Fiskemel & -olje - Videreforedling / Pakking - Fiskefor - Separering av olje og protein (ensilasje) - Landbruksfór / Petfood - Separering av olje / Proteinkonsentrasjon - Pelsdyrfór - Ryggbein - Buklister - Fraksjonering/Isolering komponenter - Rogn - Skinn - Fryst pelsdyrfòr - Blod - Blokk / Farse - Energiprosess - Nedgradert - Skall - Gjødsel - Annen /Teknisk anvendelse TILSTAND Ikke anvendt Fersk / Kjølt Fryst Ensilert Annet IMPORT - Import ensilasje HOVEDPROSESSER RESTRÅSTOFF FRA HAVBRUK PRODUKTGRUPPE - Konsumprodukt / Sjømatprodukt - Olje - Mel - FPH - FPC - Isolater FÒR ENERGI GJØDSEL ANNEN / TEKNISK IKKE ANVENDT Teknologi for et bedre samfunn 7
Tonn Totaltall 1 600 000 1 400 000 1 200 000 Råstoffgrunnlag og tilgjengelig restråstoff - Fordelt på sektor 2012 Råstoffgrunnlag (levende vekt) Tilgjengelig Restråstoff 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 Hvitfisk Pelagisk fisk Havbruk Skalldyr Teknologi for et bedre samfunn 8
tonn Utnyttelsesgrad Utnyttelsegrad restråstoff - Fordelt på sektor 400 000 350 000 300 000 Estimert Ikke utnyttet Estimert utnyttet 250 000 200 000 150 000 98% 90% 100 000 50 000 0 38% Hvitfisk Pelagisk fisk Havbruk Skalldyr 36% Teknologi for et bedre samfunn 9
Ikke utnyttet restråstoff Ikke utnyttet restråstoff - rangert etter volum, 2012 Hoder - Hvitfisk Annet slo - Hvitfisk Lever - Hvitfisk Blod - Havbruk Melke - Hvitfisk Rogn - Hvitfisk Rygger/Avskjær - Hvitfisk Skall fra reker & krabbe Hoder og slo fra utenlandske fartøy levert i Norge - 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 tonn Teknologi for et bedre samfunn 10
Tonn Fylkesvis fordeling 250 000 Totalt tilgjengelig restråstoff - Fordelt på sektor og fylke, 2012 Havbruk 200 000 150 000 Pelagisk fisk Hvitfisk 100 000 50 000 - Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre & Romsdal Sogn & Fjordane Hordaland Rogaland / Agder Teknologi for et bedre samfunn 11
Tonn Fordeling gjennom året Totalt tilgjengelig restråstoff - Fordelt på sektor og måned, 2012 160 000 140 000 120 000 100 000 Havbruk Pelagisk fisk Hvitfisk 80 000 60 000 40 000 20 000 - Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Teknologi for et bedre samfunn 12
Restråstoff hvitfisk Teknologi for et bedre samfunn 13
Restråstoff fra hvitfisk pr fylke Oppstått restråstoff per fylke 2012-1000 tonn Andre Hoder Lever Slo Rogn Melke Avskjær/rygger Møre og Romsdal Nordland Troms Finnmark 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Tusener Teknologi for et bedre samfunn 14
Restråstoff fra pelagisk sektor Tilgjengelig restråstoff fra filetering av sild - 2012 Avskjær NSSL Finnmark Hordaland Rogaland Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Møre og Romsdal Nordland 0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000 80 000 Teknologi for et bedre samfunn 15
Fraksjonsinndeling Teknologi for et bedre samfunn 16
Restråstoff fra havbruk pr fylke Oppstått restråstoff per fylke 2012-1000 tonn Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Dødfisk Blod Utkast Slo Hode Rygg og spol Skinn Buklist Div. avskjær 0 20 40 60 80 Tusener Teknologi for et bedre samfunn 17
Anvendelse fordelt på produkter Teknologi for et bedre samfunn 18
Tonn Fordeling på sektorer 250 000 Anvendelseskategorier fordelt på ulike sektorer, produktvekt 2012 200 000 150 000 100 000 Biogass/energi, volum inn Konsum: Sjømatprodukter, tran, ekstrakter Fôrprodukter 50 000 - Hvitfisk Pelagisk fisk Oppdrett Skalldyr Teknologi for et bedre samfunn 19
Fordeling på fôranvendelser Teknologi for et bedre samfunn 20
Gjennomføring av spørreundersøkelse Marin ingrediensindustri Fiskeindustrien (hvitfisk, pelagisk, oppdrett) Sjekke hvor god offentlig statistikk er Få større detaljeringsgrad Quest back Foto: SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 21
Tonn Utvikling 2002-2012 Utvikling i mengde og utnyttelse 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000-2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kilde: RUBIN, SINTEF, Kontali Ikke utnyttet Utnyttet Teknologi for et bedre samfunn 22
Roger Richardsen, SINTEF; FHF Fagdag Marint restråstoff. 28.november 2013 Norsk marin ingrediensindustri Teknologi for et bedre samfunn 23
Teknologi for et bedre samfunn 24
Omsetningstall 2007 2011 (1000 NOK) 2007 2008 2009 2010 2011 Omega 3 oljeforedling (import) 2 350 035 3 011 794 3 579 815 3 442 788 3 510 740 Ferskprosessert lakseolje/protein 122 353 180 298 203 412 320 819 424 466 Andre marine lipider 39 465 71 953 69 217 50 507 88 700 Ensilasjebasert foredling 433 074 566 555 698 508 851 983 822 550 Marin bioenergi - 0 0 85 8441 Fiskeolje-/fiskemelfabrikker 1 181 573 1 030 134 1 161 960 1 614 387 1 345 968 Marine biokjemikalier-/enzymer 183 305 189 021 161 583 210 957 202 568 Krillprodukter 403 000 105 000 150 970 403 322 402 394 Algeprodukter 695 111 919 016 1 145 145 1 178 523 1 256 632 SUM Marin ingr. + fiskemelindustri 5 407 916 6 073 771 7 170 610 8 073 371 8 062 459 Teknologi for et bedre samfunn 25
Industrien tjener penger økende marginer Akkumulert driftsresultat 2007 2013E EBIT Marginer har øket fra 5% i 2007 forventet 10% i 2013 Kilde: SINTEF data 2007-2011. Pareto Securities anslag 2012-2013 Teknologi for et bedre samfunn 26
Vekst og gjennomsnittlig driftsresultat per hovedsektor 300% 277% 250% 200% 150% 125% 100% 90% 81% 50% 0% 49% 14% 11% 0% 0% Teknologi for et bedre samfunn 27
Sektorandeler etter omsetning Teknologi for et bedre samfunn 28
Omsetning etter råstoffets opprinnelse Teknologi for et bedre samfunn 29
Drivere for videre utvikling Vekst i akvakultur gir økt restråstoff volum, stabilitet Internasjonale reguleringer (EU) for utkast/resursutnyttelse vil gi potensial for internasjonalisering - 100 % utnyttelse 0 utkast Helseeffekter av marine råstoffer - ikke bare Omega-3 - Protein nye markedsmuligheter Forskning på marine ingredienser er styrket også internasjonalt Teknologi, prosess og marked Kompetansebasert industri er interessant og mulig i Norge (rekruttering, konkurranse) Bra kapitalavkastning tiltrekker investorinteresse Teknologi for et bedre samfunn 30