PhD-prosjekt Archival classification as storytelling Leiv Bjelland, PhD-stipendiat Institutt for arkiv, biblioteksog informasjonsfag, Høgskolen i Oslo og Akershus KAI-konferansen 2011, 7.9.2011I
PhD-stillingen 4-årig stilling med 25% arbeidsdel ved Instutt for arkiv, biblioteks-og informasjonsfag, HiOA. Jan. 2011 des. 2014. Delfinansiert av Norsk arkivråd. PhD-student ved Informationsvidenskabelig akademi (IVA), København. 2
Arbeidstittel: Archival classification as storytelling Eksplorerende studie av arkivklassifikasjon som artefakter og som praksis. Undersøke hvordan klassifikasjon i arkiv bidrar til å 1. etablere en forbindelse mellom dokumenter, samt mellom hendelser og dokumenter, og 2. opprettholde denne forbindelsen over tid. 3
Fokusområder 3 fokusområder/delprosjekter: Arkivklassifikasjon som systemer/artefakter. Klassifikasjon i praksis arkivarintervensjoner. Klassifikasjon fra et brukerperspektiv. Kvalitative metoder, tilpasset hvert enkelt delprosjekt. 4
Arkivet som samfunnsinstitusjon Bruno Latour (1991): Technology is society made durable. David Levy(2001): «Documents are talking thing», «imbued with the ability to speak». Theo Thomassen(1999): Process-bound information. [The object of archival science] is a twofold object, because it refers to archival information andto its generating context, the records creating processes. 5
Arkivintervensjoner [Postmodern theorists] suggest that archivists, who create, transmit, keep, arrange, destroy, and use records, are co-creators of the record, and that archival activities are a part of the provenance and context of the record (Shepherd 2010). 6
etpar arkivdefinisjoner Arkivloven 2 b: «Arkiv: dokument som vert til som lekk i ei verksemd.» Arkivforskriften 2-4: «I aktivt arkiv inngår sakarkivet (som omfattar alle saksdokumenta) med tilhøyrande register og databasar, som journalar, journalregister og kopibøker m.v. møtebøker, fagsystem, databasar og andre arkivseriar og dokument som blir mottekne eller skapte i tilknyting til den verksemda organet driv.» 7
Arkivrepresentasjoner «The process of representing seeks to establish systematic correspondence between the target domain and the modeling domain [...] To the extent that this re-presentation corresponds to, or models, the object, data, or information in the target domain the two can be thought of as representationally equivalent» (Jacobs & Shaw, sitert fra Yakel 2003). 8
Representasjonssystemer i arkivet Journalen: Partikulariserer/identifiserer. Representasjon av dokumenter. Arkivnøkkelen: Etablerer forbindelser mellom ulike dokumenter. Representasjon av arkivskapers univers. Arkivbeskrivelse/katalogisering: Representasjon av arkivdokumentene som helhet, på overordnet nivå. 9
Klassifikasjon og etikk Arkivrepresentasjoner er situerte og kontingente. Klassifikasjon impliserer ofte et etisk valg: [E]ach category valorizes some point of view and silences another (Bowker & Star 2000). Arkivarer utøver the power to name i arkivrepresentasjoner (Duff & Harris 2002). 10
Klassifikasjon i arkivlitteraturen Gjenfinningsmiddel, etablerer et mesonivåav lignende saker/dokumenter mellom dokumentog serienivå. Gir retningslinjer for hylleoppstilling. Etablerer «thearchivalbond» mellom dokumenter, og mellom dokumenter og konteksten som genererer dem. Veileder fortolkningen av dokumenter gjennom å vise konteksten. (etter Duranti 1997, Dørum 1999, Fonnes 2003, Foscarini 2009, Shepherd & Yeo, 2003.) 11
Storytelling-grepet impliserer (i hvert fall) tre elementer: 1. En story. Klassifikasjonssystemet som artefakt: System av påstander. 2. En forteller. Klassifikasjon i praksis. 3. Et tenkt og et reelt publikum. Klassifikasjon fra et brukerperspektiv. 12
«Narrativ» i sosiojuridisk forskning Narrativer er sequences of statements connected by both a temporal and a moral order. 1. Selektiv framstilling av hendelser og karakterer. 2. Et temporalt hendelsesforløp: en begynnelse, et midtparti og en slutt. 3. En overgripende struktur som knytter sammen hendelser og karakterer et plot. (Ewick & Silbey 1995) 13
Delprosjekt 1: Tema: Klassifikasjon som artefakter. Klassifikasjonsgrammatikk Arkivnøkler Klassering Metode: Analyse av tekster Problemstilling(er): Hvilke muligheter og begrensninger gir ulike klassifikasjonssystemer? Emnebasert vs funksjonsbasert klassifikasjon 14
Delprosjekt 2 Tema: Arkivarers klassifikasjonspraksis. Metode(r): Dybdeintervjuer og feltarbeid. Problemstilling(er): Hvordan blir arkivklassifikasjon oppfattet, og utført av arkivarer? 15
Delprosjekt 3 Tema: Klassifikasjon og interne og eksterne brukere som ikke er arkivarer. Metode(r): Intervjuer, evt også spørreskjema Problemstillinger: Hvordan oppfatter brukere arkivklassifikasjon? Hvordan brukes arkivnøkler og koder av brukerere som ikke er arkivarer? Søkemiddel Fortolkning 16
Referanser Beghtol, C. (2010). Classification Theory. Encyclopedia of Library and Information Sciences, Third Edition, 1045-1060. Bowker, G. C., & Star, S. L. (2000). Sorting Things Out: Classification and its Consequences(paperback ed.). Cambridge, Mass.: MIT Press. Douglas, M. (1997). Rent og urent. Oslo: Pax forlag. Duff, W., M., & Harris, V. (2002). «Stories and Names: Archival Description as Narrating Records and Constructing Meanings [Online]. Archival Science, 2 (3), 263-285. Duranti, L. (1997). "The archival bond". Archives & Museum Informatics, 11 (3-4), 213-218. Dørum, A. M. (1999). Arkivkunnskap. Oslo: Cappelen undervisning. Ewick, P., & Silbey, S. (1995). «Subversive Stories and Hegemonic Tales Toward a Sociology of Narrative [Online]. Law & Society Review, 29 (2), 197-226. Fonnes, I. (2003). Arkivhåndboken for offentlig forvaltning(1 ed.). Oslo: Kommuneforlaget. Foscarini, F. (2009).Function-based Records Classification Systems. An Exploratory Study of Records Management Practices in Central Banks. PhD Monography, The University of British Columbia (Vancouver), Vancouver. Retrieved from https://circle.ubc.ca/bitstream/handle/2429/9310/ubc_2009_fall_foscarini_fiorella.pdf?sequence=1 Harris, V. (2007). Archives and justice: a South African perspective. Chicago, Ill.: Society of American Archivists. Lange, V., Mangset, D., & Ødegaard, Ø. (2001). Privatarkiver: bevaring og tilgjengeliggjøring. Oslo, Riksarkivet. Latour, B. (1991). Technology is society made durable. In J. Law (Ed.), A Sociology of Monsters: Essays on Power, Technology and Domination. London; New York: Routledge. Levy, D. M. (2001). Scrolling forward: making sense of documents in the digital age. New York: Arcade. Mai, J.-E. (2004). Classification in Context: Relativity, Reality, and Representation. Knowledge Organization, 31(1), 39-48. Sabourin, P. (2001). Constructing a Function-Based Records Classification System: Business Activity Structure Classification System [Online]. Archivaria(51), 137-154. Schwartz, J. M., & Cook, T. (2002). Archives, records, and power: the making of modern memory. Archival Science, 2 (1-2), 1-19. Shepherd, E. (2010). Archival Science. Encyclopedia of Library and Information Sciences, Third Edition, 179-191. Shepherd, E., & Yeo, G. (2003). Managing records: a handbook of principles and practice. London: Facet. Thomassen, T. (1999). The Development of Archival Science and its European Dimension. Retrieved 2009-03-15, from http://www.daz.hr/arhol/thomassen.htm Yakel, E. (2003). Archival representation [Online]. Archival Science, 3 (1), 1-25. 17