NATUR OG UNIVERS. Elevbok. Bokmål

KIRSTEN FISKUM / ERIK STEINEGER NATUR OG UNIVERS 2 Elevbok Bokmål

J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2007 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Natur og univers følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget naturfag og er lagd til bruk på grunnskolens ungdomstrinn. Kirsten Fiskum og Erik Steineger har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Kapitlene 8 og 9 bygger på tilsvarende kapitler om elektrisitet i Helix 9 av Isnes, Kristensen, Tysdahl og Østtveit. Kapitlene er bearbeidet for Natur og Univers 2 av Rolf Åsbø. Omslagsdesign: Vibeke Sundbye / PDC Tangen Omslagsillustrasjoner: Svein Erik Dahl / Samfoto (molekylmodeller), Trym Ivar Bergsmo / Samfoto (isbjørn) Grafisk formgiving: Vibeke Sundbye / PDC Tangen Bilderedaktør: Una Thoresen Dimola Forlagsredaktør: Bjørn Eidissen Illustrasjoner: Se liste bakerst i boka Trykking/innbinding: PDC Tangen, 2007 Utgave 1 Opplag 1 ISBN 978-82-02-25433-9 www.cappelen.no http://naturogunivers.cappelen.no Innhold 1 Økologi mangfold og samspill Individer og arter «God dag, mitt navn er Sciurus vulgaris»... 6 Økologi 1 Økologi handler omangfold samspill i naturen... 7 Denog enessamspill... brød, den andres død 5 hvem Oppsummering spiser hva i naturen?... 328 Bestandene svinger hvorfor har vi ekornår Oppgaver og lemenår?...... 33 14 Konkurranse Forsøk og når aktiviteter ulike arter krangler... 38 om samme mat og bolig... 16 Mutualisme når ulike arter 2 samarbeider Alt er kjemi... 45 17 Parasitter Oppsummering... tyver og snyltere... 60 19 Vår vidunderlige verden et overveldende Oppgaver mangfold... 61 21 Genetisk Forsøk mangfold... variasjon 68 i arveanleggene... 28 Biologisk mangfold i Norge... 30 Oppsummering 3 Stokking... av atomer 32 Oppgaver... 33 Forsøk nye ogstoffer aktiviteter... blir dannet. 73 38 Oppsummering... 86 2 Alt kjemi Oppgaver... 87 Kan det aller minste bli enda mindre?... Forsøk 92 46 En genial tabell... 50 Grunnstoffene fra venstre mot 4 høyre Hormoner i periodesystemet... kroppens 54 Grupper kjemiske med egnebudbringere... navn... 97 57 Oppsummering... 60 Oppgaver Oppsummering...... 112 61 Forsøk Oppgaver... 113 68 3 Stokking av atomer nye stoffer 5 blir Nervesystemet dannet full Midlertidig eller varig forandring?... 74 Navnkontroll og formler over... kroppen... 119 77 Når Oppsummering... to eller flere atomer slår seg sammen 133 78 Oppsummering... 86 Oppgaver 134 Oppgaver... 87 Forsøk... 137 Forsøk... 92 4 Hormoner kroppens kjemiske 6 budbringere Sunn seksualitet... 141 Viktige Oppsummering... signalstoffer... 164 98 Regulering av kroppens kjemiske tilstand Oppgaver...... 165 102 Menstruasjonssyklusen Aktiviteter...... 169 106 Hormonhermere den nye miljøtrusselen... 109 Oppsummering... 112 Oppgaver... 113 5 Nervesystemet full kontroll over kroppen Nervene består av nerveceller... 120 Nervesystemet kroppens ledningsnett... 124 Oppsummering... 133 Oppgaver... 134 Forsøk... 137 6 Sunn seksualitet Sex, kropp og kjønn... 142 Kjønn og helse... 153 Oppsummering... 164 Oppgaver... 165 Aktiviteter... 169 7 Et barn blir til... 173 7 Et Oppsummering... barn blir til 190 Kroppen Oppgaver gjør seg klar... 191 174 Svangerskapet... 176 En hjelp til naturen... 185 Oppsummering 8 Elektrisitet... 190 Oppgaver... 191 naturfenomen og hjelpemiddel i dagliglivet... naturfenomen og 197 8 Elektrisitet hjelpemiddel Oppsummering... i dagliglivet 228 Statisk elektrisitet når elektrisiteten Oppgaver er i ro... 230 198 Elektrisk Forsøk strøm... når elektroner 240 beveger seg... 201 Elektrisk spenning det som dytter 9 elektronene Elektriskrundt energi i strømkretsen... 209 To måter å kople elektriske komponenter strøm ogpå spenning... 211 Elektrisk i hverdagen motstand... 245 213 Elektrisk energi og effekt... 217 Oppsummering Oppsummering...... 269 228 Oppgaver Oppgaver... 271 230 Forsøk... 240 Forsøk... 278 9 Elektrisk energi strøm og spenning i hverdagen 10 Mennesket og naturen Litt om magneter... 246 Vi kan høsting lage magnetisme og bevaring... ved hjelp 283 av Oppsummering... elektrisk strøm... 304 247 Elektromotor elektrisk energi omgjøres Oppgaver til bevegelse... 305 250 Vi lager Forsøk elektrisk... strøm ved hjelp 310 av magnetisme... 252 Energiverk produksjon av Ordforklaringer... elektrisk energi til samfunnet 316 256 Forbruk av energi slett ikke Stikkordregister... 322 problemfritt... 259 Miljøproblemer Illustrasjonsliste...... 264 00 Oppsummering... 269 Oppgaver... 271 Forsøk... 278 10 Mennesket og naturen høsting og bevaring Bruk av naturressursene plyndrer vi vårt eget skattkammer?... 284 Ulike interesser, ulike synspunkter... 292 Urbefolkningsgruppene opprinnelige beboere... 296 Hva gjør nasjonene for å bevare naturens mangfold?... 300 Oppsummering... 304 Oppgaver... 305 Forsøk... 310 Ordforklaringer... 316 Stikkordregister... 322 Illustrasjonsliste... 328

Kapittel 1 ØKOLOGI mangfold og samspill Naturen i Norge er svært variert. Reiser du med fly fra et sted til et annet, kan du på kort tid se skog og fjell, myrer og innsjøer, elver og kystområder. Går du til fots, ser du at det også er variasjoner innenfor hver av disse naturtypene. Det er mange ulike typer skog, mange ulike typer fjellnatur og mange innsjøtyper. Hvert av disse ulike områdene har et stort mangfold av arter. Noen er så små at du bare kan se dem i mikroskop, som bakterier og encellete mikroorganismer. Sopp, planter og dyr kan vi som regel se uten hjelpemidler. Alle organismene lever i et komplisert samspill med hverandre og med omgivelsene. DETTE SKAL DU LÆRE OM Hvordan organismene i naturen lever i et komplisert samspill med hverandre og med sine omgivelser. Hva et økosystem er, og hva det består av.

6 NATUR OG UNIVERS 2 ØKOLOGI MANGFOLD OG SAMSPILL 7 Et individ er en levende og selvstendig organisme. Hver kjente art har fått et latinsk navn. Individer og arter «God dag, mitt navn er Sciurus vulgaris» Når du ser et ekorn, er det et enkelt individ du ser. Et individ er en levende og selvstendig organisme. Du er et individ, et grantre er et individ, og et ekorn er et individ. Du har tidligere lært at hver levende organisme tilhører en art. En art består av alle individer som likner hverandre, og som kan formere seg og få fruktbart avkom. Alle ekorn i Norge tilhører samme art. Til nå har forskerne funnet og studert omtrent to millioner ulike arter, og stadig oppdager de nye. De artene som er studert vitenskapelig, har fått et latinsk navn. Vanlig ekorn (rødekorn) heter Sciurus vulgaris. Sciurus er det greske ordet for ekorn, mens vulgaris betyr vanlig. Gråekornet som lever i Nord-Amerika, likner litt på rødekornet som lever i Norge, men de er forskjellige arter. Rundt om i verden finnes mange forskjellige arter ekorn. I Nord-Amerika lever arten gråekorn (Sciurus carolinensis). Gråekorn kan likne på rødekorn, men hvis du ser nøye etter, ser du forskjeller. Gråekorn og rødekorn kan ikke få unger sammen, og de tilhører derfor ulike arter. Det finnes omtrent 250 arter i ekornfamilien, og ekorn er utbredt i hele verden unntatt i Australia og noen få andre steder. Vanlig ekorn (rødekorn) finnes overalt i Norge der det er skog, særlig i barskog. Økologi er læren om samspillet i naturen, både mellom de ulike artene og mellom artene og deres miljø. Økologi handler om samspill i naturen Hver art som finnes i naturen, har et innviklet samspill med andre arter og med omgivelsene sine. Planter og dyr påvirker hverandre. Artene blir også påvirket av det miljøet de lever i, for eksempel av temperatur, lys og tilgang på vann. Men det er også omvendt: miljøet blir påvirket av alt som lever der. Læren om samspillet i naturen blir kalt økologi.

8 NATUR OG UNIVERS 2 ØKOLOGI MANGFOLD OG SAMSPILL 9 Grønne planter produserer sukker og oksygengass fra karbondioksidgass og vann. Derfor kalles de produsenter. Fotosyntese lys vann + karbondioksidgass sukker + oksygengass (H 2 O) (CO 2 ) (C 6 H 12 O 6 ) (O 2 ) Arter som lever av andre organismer, blir kalt forbrukere. Mange av forbrukerne tilhører dyreriket. Ekornet er et lite pattedyr som lever mesteparten av sitt liv i trærne. Det spiser først og fremst plantekost: frø fra kongler, nøtter, unge skudd og bark. Ekornet er en forbruker. Når vi studerer et økosystem, er det viktig å få en oversikt over hvem som spiser hva. Vanligvis setter vi opp en slik oversikt i en næringskjede. I granskogen er det oftest lyngarter som dominerer i skogbunnen. Et økosystem består av alle artene i et område og deres livløse miljø. I tørr furuskog er skogbunnen nokså ensartet, med mye hvit lav og lyng. Når vi studerer økologi, undersøker vi gjerne et område der sammensetningen av arter er nokså lik i hele området. Det kan for eksempel være en granskog, en furuskog, en innsjø, en myr eller et havområde. Et slikt ensartet område blir kalt et økosystem. Økosystemet består av alle artene som lever i området og deres livløse (ikke-levende) miljø. Vi skal se nærmere på både de levende og de livløse delene i et økosystem. Planteeterne blir kalt førsteforbrukere, mens de som spiser førsteforbrukere, blir kalt andreforbrukere. Slik fortsetter det utover i næringskjeden. Men næringskjedene går sjelden lengre enn til fjerdeforbrukere. Gran Ekorn Mår Gaupe Gran Ekorn Mår Gaupe Produsent Førsteforbruker Andreforbruker Tredjeforbruker (plante) (planteeter) (rovdyr) (rovdyr) betyr «er mat for» Produsenter er grønne planter som produserer sin egen næring gjennom fotosyntese. Den enes brød, den andres død hvem spiser hva i naturen? I alle økosystemer er det mange ulike organismer: bakterier, encellete mikroorganismer, sopp, planter og dyr. Til sammen utgjør disse de levende (biotiske) delene i økosystemet. La oss ta en granskog som eksempel. Tusenvis av arter lever i granskogen. Noen av dem (trær og andre grønne planter) produserer sukker og oksygengass fra karbondioksidgass og vann. Sukkeret kan plantene omdanne til andre næringsstoffer, som for eksempel stivelse, proteiner og fett. Plantene produserer sin egen næring, derfor blir de kalt produsenter. Du husker kanskje at denne prosessen kalles fotosyntese. Den er avhengig av lys. Førsteforbrukere spiser produsenter, andreforbrukere spiser førsteforbrukere, tredjeforbrukere spiser andreforbrukere osv. En bestand (populasjon) er antall individer av en art i et økosystem. Ekorn lever ikke bare av planter. Hvis det får muligheten, spiser ekornet egg og fugleunger. Derfor kan vi si at ekornet vanligvis er en planteeter, men av og til er det et rovdyr. Det hender også at ekornet blir spist av en hønsehauk. Da blir hønsehauken en andreforbruker. Vi ser at mange næringskjeder kan gripe inn i hverandre. Vi kan illustrere dette ved hjelp av et næringsnett (se neste side). Når vi studerer et økosystem, for eksempel en granskog, prøver vi også å finne ut hvor mange individer av hver art som lever der. Dette gir oss nyttig informasjon om hvordan økosystemet fungerer. La oss si at det er femti ekorn i denne granskogen. Bestanden av ekorn er da på femti dyr. Et annet ord for bestand er populasjon. En bestand er antall individer av en art i et økosystem.

10 NATUR OG UNIVERS 2 ØKOLOGI MANGFOLD OG SAMSPILL 11 Næringsnett Tretåspett Granmeis Hønsehauk Gaupe Mår Ulv Dyrelivet under en fotsåle. Så mange dyr tråkker du på i eng og mark Mangfoldet av dyrelivet i jordbunnen omfatter både insekter, midd, spretthaler og mange andre virvelløse dyr. De fleste dyra lever i de øverste 5 10 cm av jorda. Skonummer 42 Barkbille Gran Stokkmaur Ekorn Skogkløver Rådyr Osp Elg Fjærmose Skoglemen Her ser du et forstørret bilde av en spretthale, et vingeløst insekt. Spretthalene kan bli 5 mm lange, og de er viktige nedbrytere i skogbunnen. De kan sprette nesten en halv meter av gårde ved hjelp av utveksten (halen) bak, som de presser hardt mot underlaget. Mindre enn 0,1 mm 0,5 2 mm 0,1 2 mm 0,5 5 mm 2 3 cm Encellete dyr 1 100 000 Rundormer 34 000 Midd 1600 Spretthaler 1000 Hvite leddormer 520 Biotiske deler er alt det levende i et økosystem. De kan deles inn i produsenter, forbrukere og nedbrytere. Meitemark er viktige nedbrytere i jorda. Når planter og dyr dør, blir de brutt ned av organismer som har spesialisert seg på nedbryting. Disse organismene blir kalt nedbrytere. Bakterier, sopp og forskjellige smådyr er viktige nedbrytere i granskogen. I jordbunnen er det enorme mengder av midder og spretthaler som bidrar til nedbrytingen av døde organismer. Meitemark er også viktige nedbrytere i jorda. Den røde jordmidden er vanlig i skogbunnen. Du kan så vidt se den uten forstørrelse. Middene har åtte bein og hører til edderkoppdyra. 1 cm 1,5 cm 0,3 4 cm 0,2 2 cm 10 15 cm Skrukketroll 19 Flue- og mygglarver 18 Biller 5 Edderkopper 4 Meitemark 3 Mosskorpion 1 5 mm 0,3 4 cm Ekte tusenbein 1 Skolopender 1 1 5 cm Kilde: Natur og Museum, Naturhistorisk Museum, Århus, INSEKTER, Gyldendals Nye Naturguider. Aftenposten Grafikk Anne Gjertsen

12 NATUR OG UNIVERS 2 ØKOLOGI MANGFOLD OG SAMSPILL 13 Økosystem Alle økosystemer har produsenter, forbrukere og nedbrytere i tillegg til ulike ikke-levende deler. Biotiske (levende) deler Produsenter Forbrukere Nedbrytere Abiotiske (ikke-levende) deler Jordsmonn (surhetsgrad, næringssalter, fuktighet) Lysforhold (lyst, mørkt) Klima (temperatur, nedbør, vind) Berggrunn (mineraler, hardhet) Sopp er viktige nedbrytere. Nede i jorda og under barken på døde trær kan du ofte se masse hvite tråder (hyfer) som er en del av soppen. Abiotiske deler er alt det ikke-levende i et økosystem, blant annet jordsmonn, lysforhold, klima og berggrunn. Granskogen er også preget av mange forskjellige ikke-levende (abiotiske) deler, som for eksempel jord, lysforhold, klima og berggrunn. Jord er løsmaterialet som ligger over den faste berggrunnen. I Norge er mesteparten av jorda sur og næringsfattig. Dette får innvirkning på hvilke planter som kan vokse her. I granskogen er det vanligvis nokså mørkt i skogbunnen. Mange lyskrevende planter kan derfor ikke vokse i granskog. Gaukesyre er vanlig i granskog. Denne planten greier seg godt selv om det er lite lys og næring i skogbunnen.

14 NATUR OG UNIVERS 2 ØKOLOGI MANGFOLD OG SAMSPILL 15 Mange arter har regelmessige svingninger i bestandsstørrelsen. Figuren viser svingningene i bestandene av ekorn og mår innen et område der det maksimalt er opp mot 1000 ekorn og 10 mår. Bestandene svinger hvorfor har vi ekornår og lemenår? Noen år er ekornbestanden i norske skoger mye større enn normalt. Dette kaller vi et ekornår. Hvorfor er det slik? Vi kan tenke oss flere årsaker: Tilgangen på mat har vært ekstra god året før. Ekornet har hamstret nøtter og frø over vinteren, og det har nok mat til å produsere flere kull med unger dette året. Det har vært mindre sykdommer enn normalt i bestanden. Rovdyrbestandene er mindre enn normalt. Det kan for eksempel være færre mår eller færre hønsehauk enn det pleier. Dermed vokser flere ekorn opp. Når det blir flere ekorn i skogen enn vanlig, blir tilgangen på mat større for mår og hønsehauk. Dette fører etter hvert til at bestandene av mår og hønsehauk vokser. Når disse rovdyra er blitt store nok til å jakte, kan de gjøre store innhogg i bestanden av ekorn. Dermed synker størrelsen på ekornbestanden. På denne måten kan det bli regelmessige svingninger i bestandsstørrelsene. 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Antall ekorn Ekorn Mår Antall mår 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Tid Lemenår I fjellområdene våre har vi «lemenår» omtrent hvert fjerde år. Da er lemenbestanden svært stor. Lemen er et lite pattedyr, litt større enn en rotte. Det er en gnager som spiser gress og mose i fjellområdene våre. Det er altså en planteeter. I fjellet lever også snømus, som er et lite rovdyr. Noen år er det svært mye lemen i fjellet. I slike år kan en snømus fange minst et par lemen per dag. Med så god tilgang på mat vil bestanden av snømus etter hvert øke. De tar grådig for seg av lemenbestanden, og etter hvert blir det færre lemen igjen. Slik fortsetter bestandene å svinge. Figuren under viser variasjonen i lemenbestanden (rød kurve) og variasjonen i snømusbestanden (blå kurve) gjennom ti år i et område. Førsteaksen viser årene, andreaksen til venstre viser antall lemen og andreaksen til høyre viser antall snømus. Legg merke til hvordan kurven for snømusbestanden følger kurven for lemenbestanden. Snømusa er et lite rovdyr som forekommer i hele landet vårt. Den likner på røyskatt, men er mindre og mangler den svarte halespissen som røyskatten har. Lemen er en liten gnager som lever i fjellet. Disse kurvene kan ikke bare forklares ved vekselvirkninger mellom snømus og lemen: Det er flere andre arter som spiser lemen i fjellet, blant annet røyskatt, snøugle og fjellrev. Når lemenbestanden er stor, blir det mer sykdom og stress i bestanden. Det fører etter hvert til at det blir færre lemen. Mange av plantene i fjellet skiller ut stoffer som smaker vondt hvis de blir beitet for mye på. Disse «antibeitestoffene» gjør at dyra unngår dem. Dermed blir det mindre mat, og lemenbestanden synker. 1000 900 800 700 600 500 Antall lemen Lemen Snømus Antall snømus 10 9 8 7 6 5 400 4 300 200 100 3 2 1 0 Tid Røyskatt som har fanget et lemen. Figuren viser svingningene i bestandene av lemen og snømus i et område.

16 NATUR OG UNIVERS 2 ØKOLOGI MANGFOLD OG SAMSPILL 17 Mutualisme når ulike arter samarbeider To ulike arter har mutualisme når de lever sammen i et samspill og begge har nytte av samspillet. Lav består av sopp og alger. Ofte hender det at to ulike arter lever i et samspill der begge har nytte av samspillet. Dette kaller vi mutualisme. Et eksempel på dette er samspillet mellom eik og ekorn. Når et eiketre produserer mange nøtter hvert år, er det fordi nøttene kan spire i jorda og bli til nye trær. Men det går ikke så bra dersom nøttene faller rett ned og spirer rett under treet. Da vil det gamle og det nye treet konkurrere om næring og lys. Derfor har eika stor nytte av at ekorn og andre dyr tar med nøtter. Selv om ekornet spiser de fleste nøttene, vil det som oftest miste noen av dem, og disse kan spire til nye trær. Lav består av sopp som lever sammen med alger i mutualisme. Soppen skaffer vann og næringssalter fra underlaget. Algene kan drive fotosyntese, der de produserer sukker av karbondioksidgass og vann ved hjelp av lys. Uten algene ville ikke soppen fått nok energi, og uten soppen ville ikke algene fått nok næringssalter. Soppen og algene lever derfor i så tett samliv at de er blitt fullstendig avhengige av hverandre. Nøttekråka finner vi i Norge hovedsakelig i barskog og blandingsskog på Østlandet. Av og til kan det forekomme masseinvasjoner av nøttekråker østfra. Dette kommer antakelig av at fuglene ikke finner nok mat der de vanligvis lever. Konkurranse når ulike arter krangler om samme mat og bolig Hvis to arter skal kunne leve i samme område i lengre tid, kan de ikke konkurrere om de samme ressursene. Samspillet i naturen skjer ikke bare når ulike arter spiser hverandre. Noen arter har en konkurranse om de samme ressursene, for eksempel om maten. I en granskog er det mange flere arter enn ekorn som spiser nøtter og frø. En av dem er nøttekråka. Slik konkurranse er vanlig i alle økosystemer. Den arten som er mest effektiv til å utnytte ressursene i sitt miljø, kan påvirke bestanden av andre arter. Hvis det kommer veldig mange nøttekråker og slår seg ned i en skog, kan det føre til at det blir færre ekorn, fordi nøttekråka forsyner seg så grådig av nøtter og frø. Hvis to arter skal kunne leve i det samme området i lang tid, må de utnytte forskjellige ressurser. Hvis de konkurrerer om den samme maten og de samme levestedene, vil den ene arten etter hvert utkonkurrere den andre. Eikenøtter er viktig føde for mange dyr. Ekorn spiser mye nøtter.

18 NATUR OG UNIVERS 2 ØKOLOGI MANGFOLD OG SAMSPILL 19 Sopprot mykorrhiza Sopp er bygd opp av lange, tynne celler som kalles hyfer. Hyfene ligger under jorda som et spindelvev. Noen ganger, oftest om høsten, lager soppen fruktlegemer som produserer sporer som blir spredd med vinden så det kan vokse opp ny sopp. Det vi vanligvis kaller sopp, er de fruktlegemene vi ser. Men mesteparten av soppen finnes altså nede i jorda. De fleste skogtrærne i Norge har mutualisme med sopp et samliv der begge har nytte av det. Soppen spinner hyfene sine rundt de tynneste røttene til trærne, nesten som en strømpe. Hyfene hjelper trærne med å ta opp vann og næringssalter fra jorda. Til gjengjeld får soppene sukkervann, som trærne har produsert i fotosyntesen. Dette samlivet mellom sopp og trær har et eget navn: mykorrhiza (som direkte oversatt betyr sopprot). Mange steder ville ikke trærne fått nok vann og næring uten mykorrhiza. Derfor ville det vært atskillig færre trær i Norge uten soppens hjelp. Den brune laven er islandslav, den gråhvite øverst i bildet er reinlav, mens den hvite nederst heter kvitkrull. Alle disse lavene er vanlige i furuskog. Tegningen til høyre viser en lav som er gjennomskåret og forstørret. Bark av soppceller Alger Parasitter tyver og snyltere Sopphyfer Bark av soppceller Noen arter har spesialisert seg på å snylte på andre arter. Snylteren kalles en parasitt, mens den som blir snyltet på, blir kalt en vert. Ekornet har flere parasitter. Lus, lopper og flått lever i pelsen og suger blod av ekornet. Noen arter av flått kan suge blod fra mennesker og også overføre sykdommer.

20 NATUR OG UNIVERS 2 ØKOLOGI MANGFOLD OG SAMSPILL 21 Flått Flått er 1 25 mm lange midder. Middene hører til edderkoppdyra. Vi har elleve ulike arter flått i Norge, og alle suger blod av forskjellige virveldyr på land. Noen av dem skifter vert flere ganger. Den vanligste arten heter skogflått. Den blir også kalt skaubjønn, skaumann, blodmidd, sugar og andre navn. Skogflåtten har fire stadier: egg, larver, nymfer og voksne individer. På figuren ser du utviklingen fra egg til voksen. En voksen skogflåtthunn legger 2000 3000 egg på bakken, der de klekkes til små larver. Larvene kryper opp i vegetasjonen og venter på at en fugl, en mus eller et annet lite dyr skal komme forbi. Da prøver den å komme seg over på dyret, slik at den kan suge blod i noen dager, før den slipper seg ned på bakken igjen. Der blir den i flere uker, mens den vokser og skifter hud. Etter hvert blir den en nymfe. Den overvintrer før den finner seg en ny vert, som også er en fugl eller et pattedyr. Igjen skifter den hud og blir en voksen skogflått, som overvintrer nok en gang. Voksne skogflått prøver å komme seg inn i pelsen på hare, rådyr, elg eller andre pattedyr. Hannflåtten kravler rundt og forsøker å finne en hunnflått, så den kan pare seg. Hunnflåtten kryper ned til huden. Der setter den seg for å suge blod, som er nødvendig næring for at den skal kunne produsere alle eggene. Skogflåtten kan også sette seg på mennesker. Den har bedøvelsesmiddel i spyttet, så verten merker som regel ingen ting når den biter. Dessverre kan flått overføre sykdommer både til mennesker og dyr. En av sykdommene heter Lyme borreliose. Denne sykdommen skyldes en bakterie som kan angripe nervesystemet. Bakterien finnes i 20 25 prosent av alle flått i Norge. Hvis du er blitt bitt av flått, tar det opptil ett døgn før bakteriene blir overført. Derfor er det viktig å fjerne flåtten så fort som mulig. Ta tak i flåtten helt nede ved huden og dra den rett ut. Prøv å ikke klemme sammen selve kroppen. Dette gjøres enklest med fingrene (bruk neglene), en pinsett eller en flåttfjerner som kan kjøpes på apoteket. Det gjør ikke noe om litt av munnen til flåtten sitter igjen i huden. Hvis du er blitt smittet med bakterier etter et flåttbitt, kan du oftest se det på huden. Etter tre dager til fire uker kan du få utslett rundt bittstedet, og dette sprer seg som en ring utover. Da er det viktig å gå til lege, slik at du får antibiotika som dreper bakteriene. Hvis ikke kan du i verste fall få lammelser, hjernehinnebetennelse og leddbetennelse. Dagpåfugløye en sommerfugl som finnes i de sørøstlige delene av landet vårt. Vår vidunderlige verden et overveldende mangfold I dag deler vi jordkloden med millioner av andre arter. Overalt på planeten finner vi liv. Tenk på hvor ulike artene kan være! Fra encellete organismer på noen milliondels gram til over hundre tonn tunge hvaler. Og vi ser blomster og fugler i alle regnbuens farger. Det er nesten ingen grenser for variasjonen i livsformer. Påfuglhannen er kjent for sin fargerike fjærpryd. Påfuglen er nasjonalfugl i India. Hann Hunn Suger blod av større pattedyr Voksne ca. 2 mm Suger blod av små pattedyr og fugler Nymfe 1 mm Hunn som har sugd blod 1,5 cm Egg Larve 0,5 mm Suger blod av små pattedyr og fugler Figuren viser de fire stadiene i livsløpet til skogflåtten: egg, larve, nymfe og voksen. Fjerning av flått fra huden. Hoppekreps sett i mikroskop. Dette er bitte små krepsdyr (0,5 5 mm lange) som lever i ferskvann. Blåhvalen kan bli 30 meter lang og veie over 100 tonn.

22 NATUR OG UNIVERS 2 ØKOLOGI MANGFOLD OG SAMSPILL 23 i vår del av verden på 1300-tallet, ble overført med lopper. I vår tid er 40 prosent av verdens befolkning truet av parasittsykdommen malaria. Parasitten blir overført med mygg. Biologisk mangfold er variasjonen i naturen: antall arter, deres arvestoffer og de ulike naturtypene. De tropiske regnskogene er de mest artsrike naturtypene på landjorda. Variasjonen i livsformer og naturtyper blir ofte kalt biologisk mangfold. Det omfatter alle artene, arvestoffene deres og de levestedene de har. Vi bruker ofte disse ordene: Biologisk mangfold Økosystemmangfold Artsmangfold Genetisk mangfold Noen økosystemer har langt større biologisk mangfold enn andre. Over halvparten av artene på jorda holder til i de tropiske regnskogene. Korallrevene har også et stort mangfold av arter, sammenliknet med andre levesteder i havet. Noen økosystemer har forholdsvis få arter, men er svært viktige å bevare likevel. Et eksempel er mangroveskogene. Dette er en av de mest truede og samtidig mest verdifulle skogtypene i tropene. Mangroveskogene består av trær og busker som er spesialisert til å leve langs kysten. Her finner vi Planten soldogg fanger insekter ved hjelp av klebrige kjertelhår som dyra setter seg fast i. Soldogg vokser på myrer over hele landet. Forskerne har registrert omtrent to millioner ulike arter, men de regner med at det finnes mer enn ti millioner arter på jorda. Til nå har forskerne registrert og beskrevet omtrent to millioner ulike arter. Utrolig nok er flesteparten av artene på jorda ennå ikke oppdaget. Ingen vet hvor mange arter som finnes, men mange forskere regner med at det kan være mer enn ti millioner! De aller fleste er insekter. Vi tenker kanskje ikke over det, men uten insektene ville alt liv på jorda vært helt annerledes. Mange av dem er nødvendige for at blomsterplanter blir pollinert, så plantene kan lage frø og frukter. Mange insekter er mat for andre dyr, og noen er mat for planter! Andre sørger for nedbryting av døde organismer. Metallbladbille fra Amazonas blir angrepet av maur. Men insektene kan også være våre mektige fiender. Mange av de farligste sykdommene som kan ramme oss mennesker, blir overført med insekter. Pestbakterien, som under svartedauden drepte annethvert menneske Mangroveskog i Mekongdeltaet i Vietnam.

24 NATUR OG UNIVERS 2 ØKOLOGI MANGFOLD OG SAMSPILL 25 oppvekstområdet til mange forskjellige fisker og skalldyr. Disse skogene er i dag sterkt utsatt for ødeleggelser. Noen steder blir de hogd for å gi plass til oppdrettsdammer for reker. Andre steder blir trærne hogd for tømmerproduksjon. En nøkkelart er en art som er næringsgrunnlag for mange andre arter i økosystemet. Hvis en nøkkelart forsvinner, kan det få store økologiske konsekvenser. De forskjellige artene har sin plass og funksjon i sitt miljø. Alle bidrar med noe i økosystemet sitt, og utryddelse av én art kan ha dramatiske virkninger. Hvis maurene blir borte i en norsk skog, vil to av våre hakkespettarter (gråspett og grønnspett) miste den viktigste maten sin og forsvinne fra skogen. Hakkespettene er igjen viktige for andre arter, fordi de lager hulrom i trærne som andre fugler bruker som reirhull. Noen arter er spesielt viktige for resten av økosystemet. De utgjør næringsgrunnlaget for mange andre arter, og blir kalt nøkkelarter. Barentshavet er et stort og fiskerikt havområde nord for Finnmarkskysten. Her er sild og lodde nøkkelarter, fordi mange andre arter er avhengige av dem som mat. I norske skoger er ofte blåbær en nøkkelart. Isbjørn Polartorsk Sel Hval Menneske Sild og lodde Dyreplankton Planteplankton Sjøfugler Næringsnett fra Barentshavet med nøkkelartene sild og lodde. Torsk Dette korallrevet ligger i Rødehavet ved kysten av Egypt. Dette er et både artsrikt og fargerikt økosystem. Korallrev i kulden Mange forbinder korallrev med tropiske farvann. Men få kyster har flere korallrev enn den norske. Utdrag fra artikkel i Aftenposten ved Morten Falck: Forskere og fiskere har lenge visst at det finnes korallrev langs norskekysten. Men de ligger dypt, der vannet er kaldt og sollyset ikke trenger ned. Mens de store korallrevene i varme hav ligger helt oppe i lyset og kan utforskes direkte av dykkere, ligger våre korallrev under dykkernes rekkevidde. Det er først oljeselskapenes kartlegging av kontinentalsokkelen som har vist oss hvor utbredt de er. Helt fram til nå har våre korallrev vært en gåte. Fiskeredskaper har kommet opp med løse biter, men det har bare gjort gåtene større. Hvor store er revene? Er de sjeldne rester eller vidt utbredt? I hvor stor utstrekning lever de? Hvordan formerer de seg, og hva spiser de? For korallene er dyr. De er nesledyr i slekt med manetene, og likner dem i oppbygning: Kroppen har et enkelt hulrom, og en enkelt åpning omkranset av fangarmer. Men de skiller seg fra sine slektninger ved å skille ut et rørformet kalkskall, som etter hvert vokser og forgreiner seg. Som larver driver de små koralldyrene med strømmen, men når de finner et gunstig sted, fester de seg, og der blir de sittende og forkalke seg. Bildet er fra Tautrarevet i Trondheimsfjorden. Dette korallrevet ligger på ca. 40 50 meters dyp og er det grunneste som er kjent langs kysten vår. Revet er bygd opp av en dypvannskorall som heter porselenskorall eller glasskorall (Lophelia pertusa), og du ser den bak til venstre i bildet. I forgrunnen er det en rødoransje korall som heter sjøbusk. Til høyre ser du en hvit svamp, som er en koloni av mange bitte små, primitive dyr. De kan formere seg på to måter: Enten ved å gyte egg og sædceller ut i de åpne vannmassene. Eller ved knoppskyting. Da er de nye individene genetisk identiske kloner av de gamle. Våre revbyggende steinkoraller formerer seg vanligvis ved knoppskyting mellom tentaklene, og de nye polyppene bygger videre på røret, eller lager nye sidegreiner. Byggverket vokser langsomt. Hvert dyr er bare en centimeter langt, og i gjennomsnitt vokser korallskjelettet seks millimeter i året. Greinene gror fast i hverandre etter hvert, og kolonien kan nå en høyde på to meter i løpet av 300 år. Men da er den blitt så stor at den får problemer med vekten. Den revner, og bryter sammen. Fragmentene kan vokse videre, men resultatet er at nettoveksten av et korallrev ikke er mer enn en femtedel av veksten hos korallgreinene. Et korallrev vokser ikke mer enn en to millimeter i året. Det finnes både store og små koralldyr, og ikke alle danner kolonier. De artene som bygger rev langs vår kyst, hører til en gruppe som kalles steinkoraller. Ja, det ser ut som en eneste art er ansvarlig byggmester. Den bærer navnet Lophelia pertusa. Porselenskorall er et norsk navn.

26 NATUR OG UNIVERS 2 ØKOLOGI MANGFOLD OG SAMSPILL 27 Orangutangene lever i regnskogen på øyene Sumatra og Borneo i Sørøst-Asia. Tropisk regnskog et variert og frodig økosystem Tropiske regnskoger vokser i varme og konstant fuktige områder i et belte nær ekvator. Det er ingen årstider her, og som navnet sier, regner det ofte og mye. På kartet ser du at det største regnskogsområdet ligger i Sør- og Mellom-Amerika, det nest største i Sørøst-Asia og det minste i Afrika. Det er ingen andre økosystemer på landjorda som har så stort biologisk mangfold som regnskogene. Over halvparten av artene på jorda finnes i disse skogene, enda de bare dekker noen få prosent av klodens overflate. De fleste av artene er aldri registrert eller undersøkt av forskere. Her finnes den største blomsten, den lengste slangen og edderkopper så store at de kan fange fugler. Det er insekter som ser ut som blader eller vandrende pinner, kjempeøgler og orangutanger og titusener av de mest fargerike fugler og sommerfugler. Mens norske skoger har omtrent tjue forskjellige arter av trær, har regnskogene minst 50 000! Hvorfor er disse skogene så frodige og artsrike? En viktig årsak er det gunstige klimaet med jevn temperatur og nedbør året rundt. I tillegg er regnskogen et svært gammelt økosystem. Gjennom mer enn 60 millioner år har livet i disse skogene fått utvikle seg, uforstyrret av naturkatastrofer og store menneskelige inngrep. I alle de tre store regnskogsområdene har det levd mennesker i titusener av år. Disse befolkningsgruppene blir kalt urfolk. I regnskogen i Sør- Amerika (Amazonas) bor det omtrent én million mennesker fordelt på 400 500 ulike urfolk. Hver av dem har sin egen kultur og samfunnsorganisering. Urfolkene har store kunnskaper om hvordan naturressursene kan utnyttes uten at skogen tar skade av det. De kjenner til et stort antall planter som kan brukes til medisin og andre nyttige formål, og de vet mye Yanomami-indianerne bor i et stort og utilgjengelig regnskogsområde i Amazonas (Brasil og Venezuela). Kvinnene på bildet bruker spesielle planter til å fange fisk med. Bladene i kurven slippes ut i elva og fjerner oksygen fra vannet, så fisken blir kvalt. Deretter er det bare å plukke opp store mengder fisk med hender og kurver. Rafflesia er en meget sjelden plante som vokser i regnskogen i Sørøst-Asia. Blomsten er verdens største, og den kan bli stor som et lastebilhjul og veie 7 kg. Ekvator Utbredelsen av tropiske regnskoger i dag Denne goliattarantellen fra Sør-Amerika kan ha et beinspenn opp mot 30 cm. Det sies at den kan greie å fange fugler. om hva som er spiselig og hva som er giftig i naturen. Derfor er det viktig at disse kunnskapene ikke går tapt. Plantene og kunnskapene om dem kan blant annet bidra til utvikling av nye medisiner. De tropiske skogene blir i vår tid ødelagt i et uhyggelig tempo. Skogsområder som til sammen tilsvarer halve fastlands-norge forsvinner hvert år. Det er mange årsaker til dette. I noen områder blir skogene hogd og brent for å gi plass til plantasjer eller kvegbeite. Uttak av tømmer og veibygging er også viktige årsaker. Etter hogsten blir jordbunnen ofte så sterkt skadd at det ikke kommer opp ny skog. Dermed forsvinner flere tusen arter hver måned! Disse artene utryddes for alltid. I dag er det mange organisasjoner som arbeider for å stanse ødeleggelsene av regnskogene. Det har vist seg at den beste måten å beskytte regnskogens naturressurser og biologiske mangfold, er å samarbeide med urfolksgruppene som lever der.

28 NATUR OG UNIVERS 2 ØKOLOGI MANGFOLD OG SAMSPILL 29 Variasjonen i arveanleggene hos en art blir kalt genetisk mangfold. Genetisk mangfold gjør en art mer tilpasningsdyktig til endringer i miljøet. Gamle barskoger der døde trær står igjen, har et stort mangfold av arter. Genetisk mangfold variasjon i arveanleggene Biologisk mangfold er ikke bare variasjon i naturtyper og arter. Innenfor hver art er det også variasjon i arveanleggene. Det finnes ikke to ekorn eller to maur som er helt like. Slik variasjon kaller vi genetisk mangfold. Det er viktig for overlevelsesevnen til arten at arveanleggene er ulike hos de forskjellige individene. Da blir de bedre i stand til å tilpasse seg endringer i miljøet. Dersom det for eksempel blir kaldere i et område, kan mange ekorn dø av kulde, mens andre overlever fordi de har arveanlegg for litt lengre pels. Også hos tamme dyr og dyrkete planter er det variasjon i arveanleggene, selv om variasjonen ofte er mindre enn hos viltlevende arter. Dersom bøndene hele tiden velger ut til dyrking og avl de plantene og dyra som har best egenskaper, blir variasjonen i arveanleggene stadig mindre. Dette kan gjøre at avlingene blir mer utsatte for nye sykdommer og andre miljøforandringer som plutselig dukker opp. I rammen på neste side finner du noen eksempler på dette. Mat og mangfold I begynnelsen av 1970-årene ble store deler av Asias risplanter angrepet av et nytt og ukjent virus. Plantesykdommen truet med å ødelegge risproduksjonen i lang tid framover, og dette kunne skape alvorlig hungersnød. Ingen sprøytemidler virket i lengden, og ingen kjente varianter av risplanten var motstandsdyktige mot viruset. I et forskningsinstitutt på Filippinene var det heldigvis lagret svært mange risvarianter. Etter at forskerne hadde undersøkt over 6000 av disse, fant de én eneste risvariant som ikke ble angrepet av viruset. Det var en viltvoksende rissort som opprinnelig var funnet i India i 1966. Forskerne krysset den med den mest dyrkede rissorten, og plantene de fikk fram, ble også motstandsdyktige. Det samme skjedde i 1976, og igjen var det en vill ristype som berget avlingene. Det finnes mange tilsvarende eksempler på at mais, poteter, kaffe, sukkerrør og andre dyrkede planter er blitt reddet fra sykdom ved hjelp av gener fra andre varianter enn de som ble dyrket. Av samme grunn er det viktig å ha et genetisk mangfold innenfor husdyrforedling. Mange lokale husdyrraser er i ferd med å dø ut. I Norge er nordlandsfe, telemarksfe, nordlandshest og utegangersau blant de mest utsatte. I dag prøver enkelte bønder å bevare sjeldne storferaser, hesteraser og saueraser som ikke lenger finnes på moderne gårdsbruk. Gammel granskog (urskog) har stort mangfold av arter. Utegangersau (villsau) er en gammel norsk sauerase som går ute hele året og stort sett klarer seg selv. Nordlandshesten er en nordnorsk hesterase.

30 NATUR OG UNIVERS 2 ØKOLOGI MANGFOLD OG SAMSPILL 31 Kartet viser utbredelsen til barskog og bjørkeskog i Norge. Vi har også en skogstype som kalles varmekjær edelløvskog. Den finner vi på solrike og lune steder med god, næringsrik jord langs kysten nord til Trøndelag. De varmekjære eller edle løvtrærne er blant annet alm, ask, bøk, eik, hassel, lind og lønn. Hvert enkelt område med denne skogstypen er så lite at vi får ikke merket det av på kartet. Jordbruksområder Barskog Bjørkeskog Fjell og åpen hei Byområder Bodø Tromsø Alta Vardø Trondheim Ålesund Etter hvert som kulturlandskapet gror igjen, får vi en mer ensartet natur, og det biologiske mangfoldet blir mindre. Bergen Stavanger Kristiansand Oslo Biologisk mangfold i Norge Også i Norge varierer det biologiske mangfoldet sterkt i ulike økosystemer. Vi har svært mange forskjellige skogstyper spredt rundt i landet. Det er stor forskjell på en granskog på Østlandet og en frodig edelløvskog i fuktige vestlandslier. Gamle barskoger der døde trær har blitt stående, har et mye større artsmangfold enn skog som hogges med moderne metoder. I de døde trærne finnes en rekke arter som bidrar til nedbryting av trærne, og som andre arter er avhengige av i kostholdet sitt. Mer enn 700 norske billearter er avhengige av at skogen inneholder dødt trevirke! Landskap som er omformet av menneskenes påvirkning, kalles kulturlandskap. Vi har mellom 40 000 og 60 000 ulike arter i Norge. Over halvparten av dem er virvelløse dyr (snegler, krepsdyr, insekter), og mange av disse vet vi lite om. Vi mangler også mye kunnskap om encellete organismer. Derimot vet vi mye om planter, ferskvannsfisk, fugler og pattedyr. Nesten alle arter som finnes i Norge, kom hit etter at isen smeltet etter siste istid for omtrent ti tusen år siden. Menneskenes aktiviteter har gjennom tusenvis av år bidratt til å utforme det biologiske mangfoldet slik det er i dag. Mye av den naturen vi har i Norge, er skapt gjennom langvarig påvirkning av beiting, slått, brenning og høsting av løv. Vi kaller slike landskap som er omformet av menneskenes påvirkning, for kulturlandskap. Kulturlandskapene er noen av de mest artsrike naturtypene vi har. Det biologiske mangfoldet i Norge er forholdsvis lite i global sammenheng. Det er likevel viktig å ta vare på det. De store variasjonene vi har i landskap og klima gjør at Norge har flere naturtyper som er særegne for landet. Dette gjelder spesielt kyst- og fjordlandskapet. Vi har også mange ulike typer myrer. Tap av biologisk mangfold kan føre til merkbare endringer i norsk natur. Dessuten er flere arter som finnes i Norge, utryddet eller sterkt truet ellers i Europa. Eksempler på slike arter er oter, havørn og elvemusling. Vi har et spesielt ansvar for å ta vare på disse artene.

32 NATUR OG UNIVERS 2 ØKOLOGI MANGFOLD OG SAMSPILL 33 Oppsummering Et individ er en levende og selvstendig organisme. Hver kjente art har fått et latinsk navn. Økologi er læren om samspillet i naturen, både mellom de ulike artene og mellom artene og deres miljø. Et økosystem består av alle artene i et område og deres livløse miljø. Produsenter er grønne planter som produserer sin egen næring gjennom fotosyntesen. Førsteforbrukere spiser produsenter, andreforbrukere spiser førsteforbrukere, tredjeforbrukere spiser andreforbrukere osv. En bestand (populasjon) er antall individer av en art i et økosystem. Biotiske deler er alt det levende i et økosystem. De kan deles inn i produsenter, forbrukere og nedbrytere. Abiotiske deler er alt det ikke-levende i et økosystem, blant annet jordsmonn, lysforhold, klima og berggrunn. Mange arter har regelmessige svingninger i bestandsstørrelsen. Hvis to arter skal kunne leve i samme område i lengre tid, kan de ikke konkurrere om de samme ressursene. To ulike arter har mutualisme når de lever sammen i et samspill og begge har nytte av samspillet. Lav består av sopp og alger. Forskerne har registrert omtrent to millioner ulike arter, men de regner med at det finnes mer enn ti millioner arter på jorda. Biologisk mangfold er variasjonen i naturen: antall arter, deres arvestoffer og de ulike naturtypene. De tropiske regnskogene er de mest artsrike naturtypene på landjorda. En nøkkelart er en art som er næringsgrunnlag for mange andre arter i økosystemet. Hvis en nøkkelart forsvinner, kan det få store økologiske konsekvenser. Variasjonen i arveanleggene hos en art blir kalt genetisk mangfold. Genetisk mangfold gjør en art mer tilpasningsdyktig til endringer i miljøet. Gamle barskoger der døde trær står igjen, har et stort mangfold av arter. Landskap som er omformet av menneskenes påvirkning, kalles kulturlandskap.? >> Oppgaver Individer og arter «God dag, mitt navn er Sciurus vulgaris» LES OG SVAR 1.1 Hva er et individ? 1.2 Hva mener vi med ordet art? 1.3 Hvor mange ulike arter har forskerne funnet til nå? 1.4 Hva betyr det latinske ordet vulgaris? 1.5 Kan individer fra ulike arter få formeringsdyktig avkom? GJØR OG LÆR 1.6 Gå en tur ut til et nærliggende naturområde og forsøk å finne spor eller sportegn etter forskjellige fugler og pattedyr. Om vinteren vil dere lett kunne se sporavtrykk i snøen, om sommeren er det enklere å finne spor der dyret har spist og etterlatt rester og ekskrementer. Dere kan også finne spor etter stell og territoriemarkering og rundt reir og boplasser. Forsøk ved hjelp av bestemmelseslitteratur å finne ut hvilket dyr som har lagd sporet eller etterlatt sportegnet. BRUK PC 1.7 Gå til http://naturogunivers.cappelen.no og klikk deg videre til artikler om spor og sportegn. Velg deg ut en art du syns er spennende å lese om, og lag en kort presentasjon for gruppa. GÅ VIDERE 1.8 Finnes det eksempler på at individer har fått avkom på tross av at de tilhører ulike arter? Hva kan årsaken til dette være, og hvordan går det med avkommet deres?

34 NATUR OG UNIVERS 2 ØKOLOGI MANGFOLD OG SAMSPILL 35? Økologi handler om samspill i naturen (sidene 7 20) LES OG SVAR 1.9 Hva kaller vi læren om samspillet i naturen? 1.10 Hva mener vi med økosystem? 1.11 Gi noen eksempler på ulike økosystemer. 1.12 Hva mener vi med de levende delene av et økosystem? 1.13 Hvilke to stoffer blir produsert i fotosyntesen? 1.14 Hva er forskjellen mellom førsteforbrukere og andreforbrukere? 1.15 Hva er et næringsnett? 1.16 Hva er oppgavene til nedbryterne i naturen? 1.17 Gi noen eksempler på nedbrytere i et økosystem. 1.18 Gi eksempler på ikke-levende deler av et økosystem. 1.19 Både ekorn og nøttekråke spiser nøtter og frø. Hvorfor blir det færre ekorn hvis det kommer mange nøttekråker til en granskog? 1.20 Skriv minst tre faktasetninger om lemen. 1.21 Hvor ofte er det lemenår? 1.22 Hva mener vi med mutualisme? Gi ett eksempel. 1.23 Hva betyr parasitter? 1.24 Hva er flått? Hvilke andre navn på flått kjenner du til? 1.25 Hvorfor kan bitt fra flått være farlig? GJØR OG LÆR 1.26 Lag en næringskjede der du selv bestemmer produsent og forbrukere. Det skal være minst tre ledd i næringskjeden. 1.27 Bruk informasjonen om lemen i boka og sett opp et næringsnett der du setter inn alle artene som er nevnt. DISKUTER 1.28 Hvorfor kan man si at fotosyntesen er grunnlaget for alt liv på jorda? 1.29 Se på næringskjeden gran ekorn mår gaupe. Anta at dette er den eneste næringskjeden i et bestemt økosystem. Hva kan skje med ekornpopulasjonen i dette økosystemet hvis: 1) grantrærne produserer ekstra mange frø? 2) mange jegere begynner å jakte på mår for å selge pelsen deres? 3) en sykdom rammer gaupene slik at mange av dem dør? >> GÅ VIDERE 1.30 Hvilket navn bruker vi vanligvis om førsteforbrukere? Hvilke andre navn kan brukes om andreforbrukere og tredjeforbrukere? 1.31 Avisen «Aftenbladet» viser dette diagrammet og har overskriften «Lemen i Norge truet av utrydning!» Skriv et leserbrev til avisen hvor du forklarer hvorfor lemen ikke er truet av utrydning, og forklar hvorfor diagrammet ser ut som det gjør. Tegn inn diagrammet i arbeidsboka og vis med en strek hvordan lemenbestanden varierer fra 1990 2006.? Lemenbestanden 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Vår vidunderlige verden et overveldende mangfold LES OG SVAR 1.32 Hvorfor er insekter viktige for livet på jorda? 1.33 Hva mener vi med biologisk mangfold? Hvilke hovedtyper har vi av biologisk mangfold? 1.34 Hva kaller vi arter som er spesielt viktige for resten av et økosystem? Gi noen eksempler på slike arter. 1.35 Hvorfor finner vi så stort artsmangfold i regnskogene? 1.36 Dersom skog felles i Norge, vokser det vanligvis opp nye trær igjen. Dette er ofte ikke tilfelle når det gjelder regnskog. Hva er årsaken til dette? BRUK PC 1.37 Gå til http://naturogunivers.cappelen.no og klikk deg videre til artikler om verdens regnskoger. Finn ut hvor mye regnskog som blir ødelagt hvert år. Regn ut hvor mange fotballbaner dette arealet tilsvarer. En fotballbane er omtrent 100 m 80 m.

36 NATUR OG UNIVERS 2 ØKOLOGI MANGFOLD OG SAMSPILL 37 >>? DISKUTER 1.38 Hvorfor er hogst og brenning av tropisk regnskog spesielt skadelig for det biologiske mangfoldet på jorda? GÅ VIDERE 1.39 Hva er Regnskogfondet? Prøv å finne Regnskogfondets nettsted og les om noen av prosjektene deres. Presenter ett av dem for klassen. 1.40 Bruk oppslagsverk eller internett og les om korallrev. Finn ut hvordan koraller vokser og formerer seg. 1.41 Finn ved hjelp av internett eller oppslagsverk artikler om noen fugler eller pattedyr som lever i en regnskog. Hold et lite foredrag for klassen om disse dyra. 1.42 Finn ved hjelp av internett eller oppslagsverk fakta om en urbefolkningsgruppe som lever i en regnskog. Hold et foredrag for klassen om denne urbefolkningsgruppa. Genetisk mangfold variasjon i arveanleggene LES OG SVAR 1.43 Hvorfor er det viktig med genetisk variasjon innenfor en art? 1.44 Hva kaller vi et landskap som er formet av menneskers påvirkning? 1.45 Har vi et stort eller et lite biologisk mangfold i Norge, sett i en global sammenheng? 1.46 Vi har et spesielt ansvar for å ta vare på noen arter i Norge fordi de er utryddet eller sterkt truet andre steder i Europa. Gi eksempler på noen slike arter. >> 1.48 Gå til http://naturogunivers.cappelen.no og klikk deg videre til artikler om «kulturbetingete plantearter». Mange arter står i fare for å bli utryddet som følge av menneskelig påvirkning, men visste du at det også finnes arter som er i ferd med å forsvinne fordi menneskelig påvirkning er sterkt redusert eller har forsvunnet helt? Dette gjelder blant annet enkelte plantearter i kulturlandskapet. Forsøk å finne informasjon om plantene svartkurle, marinøkkel og solblom på internett. Hva må til for at disse artene skal overleve? DISKUTER 1.49 Hva kan vi gjøre for best å sikre tilstrekkelig variasjon i arveanleggene? 1.50 Mange mennesker i Norge har sterke meninger om hvordan vi best skal ivareta bestandene av våre «fire store rovdyr»; bjørn, ulv, gaupe og jerv. Hva mener du om hvordan bestandene av disse rovdyra bør forvaltes? GÅ VIDERE 1.51 Hvorfor er det viktig å ta vare på det genetiske mangfoldet i dyrkete matplanter? 1.52 Hvilken fare står en plante- eller dyrebestand overfor dersom antallet individer kommer under et kritisk nivå? 1.53 Hvordan er overlevelsesutsiktene til den fellesskandinaviske ulvebestanden? 1.54 Finn fram til nettsteder som presenterer statistikk for bestandsstørrelser av rovdyr som lever i Norge. Vurder hvor pålitelig nettstedet er og skriv ned de siste tilgjengelige tallene for bjørn, ulv, gaupe, jerv og kongeørn. Presenter tallene for klassen og sammenlikn resultatene. Er det ulike tall på ulike nettsteder? BRUK PC 1.47 Gå til http://naturogunivers.cappelen.no og klikk deg videre til artikler om «Rødlistearter». Dette er arter som står i fare for å bli utryddet i Norge. Velg deg ut en art du syns det er spennende å lese om og lag en kort presentasjon for gruppa.

38 NATUR OG UNIVERS 2 ØKOLOGI MANGFOLD OG SAMSPILL 39 Forsøk og aktiviteter 1 A Skogen Vi undersøker et område av en skog I denne øvelsen skal vi undersøke mangfoldet innenfor et avgrenset område i skogen og sette opp mulige næringskjeder ut fra observasjoner. Når vi skal undersøke et område, er det nyttig å ha en inndeling som alle kan forstå. Vi bruker et kart for å markere den vannrette inndelingen, men oppover i høyden trenger vi et annet system. Området langs bakken kaller vi for bunnsjikt. Det består av moser og lav. Det neste sjiktet kaller vi for feltsjikt, og det består av gress og småplanter. Busksjiktet består av busker og små trær, og tresjiktet består av trær som er høyere enn to meter. 1 B Løvtrær Vi artsbestemmer løvtrær I denne øvelsen skal vi artsbestemme noen viltvoksende løvtrær ved hjelp av bladenes form og forsøke å finne ut litt om hvilke krav til levested artene har. Rogn Ask Osp DU TRENGER Kart, kompass, målebånd, bestemmelsesnøkkel for blomster (flora), bestemmelsesnøkkel for småkryp, fuglebok, arbeidsbok Dette gjør du 1 Finn en typisk barskog, enten gran- eller furuskog. 2 Mål opp et kvadrat på 5 m 5 m og marker området med pinner i alle hjørnene. 3 Tegn et kart som viser området, og la 1 m svare til 4 cm på kartet. 4 Merk av kompassretningen på kartet ditt. 5 Marker trær, busker og stubber på kartet. Lønn (spisslønn) Svarthyll Bjørk Observasjoner 6 Hvordan ser skogbunnen ut? 7 Hvilke planter finner du i bunnsjiktet? 8 Hvilke planter finner du i feltsjiktet? 9 Hvilke planter finner du i busksjiktet? 10 Let etter småkryp og finn ut hva slags art eller gruppe de tilhører. 11 Sitt helt stille slik at du kan observere fugler. Forsøk å finne ut hvilke arter de tilhører. 12 Se også etter spor og sportegn etter pattedyr og fugler. Skriv ned hva du tror dyra du har funnet sportegn fra, lever av. 13 Lag noen næringskjeder der du bruker observasjonene fra ditt område. 14 Kom til området ditt flere ganger i året og noter endringene fra gang til gang. Lind Eik (vintereik) Selje Hassel Gråor Alm