ENDELIG VEDTATT PLAN LANDBRUKSPLAN 2001-2011 FOR MOLDE KOMMUNE STATUSDEL

ENDELIG VEDTATT PLAN LANDBRUKSPLAN 2001-2011 FOR MOLDE KOMMUNE STATUSDEL

INNHOLD 1. AREALOPPLYSNINGER/FORORD 1.1 Bakgrunn for plana 1.2 Gjennomføring av planarbeidet 1.3 Vidare arbeid og rullering av plana 2. MÅL OG UTVIKLINGSTREKK INNEN LANDBRUKET 2.1 Utviklinga internasjonalt 2.2 Utviklinga nasjonal 2.3 Utviklinga i kommunen 3. SITUASJONEN OG UTFORDRINGER INNEN JORDBRUKET 3.1 Utvikling i antall bruk 3.2 Husdyrproduksjon 3.3 Driftsapparatet 3.4 Planteproduksjonen i jordbruk / hagebruk 3.5 Utfordringer 4. SITUASJONEN OG UTFORDRINGER INNEN SKOGBRUKET 4.1 Tall for skogbruket 4.2 Skogkultur og avvirkning 4.3 Skogsveger 4.4 Økologi 5. FORVALTNING AV UTMARKA 5.1 Hjorteviltforvaltning 5.2 Småvilt og innlandsfiske 5.3 Hyttebygging 5.4 Biologisk mangfold 6. NYE PRODUKSJONER / NYE NÆRINGER KNYTTET TIL LANDBRUKET 6.1 Gårdsmat 6.2 Produksjon av juletre og pyntegrønt 6.3 Samarbeid landbruk og barnehager / skole 6.4 Grøn omsorg 7. ARBEIDSOPPGAVER FOR LANDBRUKSFORVALTNINGA I KOMMUNEN 7.1 Kommunale strategiar i forhold til saksbehandling 8. VIRKEMIDLER 8.1 Økonomiske virkemidler 9. AREAL OG RESSURSFORVALTNING 9.1 Arealklassifisering av dyrkamark 9.2 Arealklassifisering av skog 9.3 Dyrkbare areal 9.4 Anna areal 10. FORSLAG TIL TILTAK EN KAN ARBEIDE MED VEDLEGG - OVERSIKT Statistikk Annet 2

LANDBRUKSAREALENE I MOLDE Jordbruksareal i drift Produktiv skog Ikke produktiv skog Snaufjell, myr, imp, veg, bebygd ets. Vann Sum alle arealkategorier 14.600 daa 150.000 daa 45.000 daa 146.000 daa 6.400 daa 362.000 daa INNLEDNING Molde kommunestyre vedtok den 15. juni 2000 at det skulle utarbeides en landbruksplan for kommunen. Det har aldri tidligere vært laget en egen samlet plan for landbruket i kommunen, og slik sett var det et historisk vedtak som ble gjort i år 2000. Landbruket er den største arealforvalter og arealbruker i kommunen og landbruket griper inn i andre samfunnsinteresser. Landbruksplanen skal bidra til en synliggjøring av landbrukets rolle i kommunen og sette landbruket inn i et helhetlig samfunnsmessig perspektiv. Landbruket har et selvstendig miljøansvar. Dette innebærer at utøverne og forvaltningen legger inn miljøhensyn i all sin virksomhet. Landbruksplanen vil som fagplan være et nyttig forvaltningsverktøy og få en viktig funksjon som landbrukets sektorbidrag til kommuneplanen. Utad vil planen gi signaler om hva som er viktige arealer og ressurser for landbruket, peke ut områder som er aktuelle for næringsutvikling, gi innspill til kommuneplanleggingen, fylkesvise BU-strategier, regionale utviklingsprogram eller fylkesplanen. Innad vil planen gi føringer for kommunen som landbruksmyndighet i forhold til hvordan virkemidler skal forvaltes, hvordan rådgiving og veiledning legges opp og hvilke prinsipper som skal brukes ved behandling av enkeltsaker i kommunen. Landbruksplanen er delt opp i tre ulike deler: 1. En statusdel som også tar opp framtidige utfordringer. 2. En handlingsdel med prioriterte tiltak. 3. En kartdel med temakart. 1.1 Bakgrunn for planen I St prp nr 8 (1992-93) Landbruk i utvikling ble det anbefalt at det skulle utarbeides tiltaksrettede miljø- og ressursplaner i den enkelte kommune. Denne anbefaling ble også fulgt opp i St meld nr 29 (1996-97). Som hjelpemiddel for kommunene utga Landbruksdepartementet i 1998 en veileder for arbeid med tiltaksrettede oversiktsplaner. Landbruksavdelingen ved Fylkesmannen i Møre og Romsdal har ved flere anledninger oppfordret kommunene til å utarbeide landbruksplaner og også tilbudt starthjelp. 3

Initiativet til å utarbeide landbruksplan ble tatt av kontaktutvalget for landbruket i Molde i et møte den 01.02.1999. Her ble landbruksnemnda bedt om å fremme en sak der kommunen anmodes om å sette i gang arbeidet med landbruksplan. Landbruksnemnda handlet raskt og vedtok den 09.03.1999 en anmodning til kommunestyret om at arbeidet med oversiktsplanlegging for landbruket i kommunen ble satt i gang. Kommunestyret vedtok igangsettingen av planarbeidet den 15.06.2000. Etter politisk behandling av planforslaget ble behandlet i landbruksnemnda, ble forslaget vedtatt i Teknisk styre 30.04.02, i Formannskapet 07.05.02, og i kommunestyret 20.06.02. Under behandlingen ble det gjort noen endringsforslag, disse er tatt hensyn til i endelig plan. 1.2 Gjennomføring av planarbeidet Kommunestyret ga som mandat at det skulle utarbeides en tiltaksrettet plan for landbruket i kommunen. Planen skal bestå av en statusdel, tiltaksdel og kartdel. Planen skal jevnlig revideres og det tas sikte på at planen over tid kan bli en del av kommuneplanen. I kommunestyrets vedtak ble det forutsatt at planarbeidet ble utført av landbruksavdelinga med landbruksnemnda som styringsgruppe. Videre ble det oppnevnt to referansegrupper til å bistå med førstehånds kunnskap om landbruk og planfaglig kompetanse. Den planfaglige gruppa består av kommuneplanlegger, miljøvernrådgiver, bygningsog reguleringssjef, byingeniør og en representant fra kultursektoren. Kontaktutvalget for landbruket i Molde er den andre referansegruppa og består av to representanter fra hver av Bondelag og Skogeierlag, lederen i landbruksnemnda og to representanter fra landbruksavdelinga. Landbruksavdelinga startet opp planarbeidet umiddelbart etter vedtaket i kommunestyret. Det har til nå vært møter i referansegruppene den 06.12.2000 og 27.04.2001. 1.3 Videre arbeid og rullering av planen Denne delen av planen (STATUSDELEN) må revideres etter behov når den begynner å inneholde data og utfordringer som er uaktuelle. En foreløpig målsetting bør være å rullere statusdelen hvert 10. år. Tiltaksdelen derimot bør rulleres oftere, anslagsvis annethvert år. Tiltaksdelen vil bli den viktigste delen av planen og gi de største utfordringene. Selve arbeidet med å rullere tiltaksdelen av planen vil skape engasjement og være et møtested for initiativ og samhandling innen landbruket Kartdelen som består av ulike temakart vil få ulikt behov for rullering avhengig av hvilke temaer det gjelder. Det bør imidlertid være et mål å revidere temakartene etter hvert som forandringene skjer. 4

2 MÅL OG UTVIKLINGSTREKK INNEN LANDBRUKET 2.1 Internasjonale mål og utviklingstrekk I 1992 kom skogspørsmål for alvor på den internasjonale dagsorden under FNs konferanse om miljø og utvikling. Skogens økonomiske verdier, dens avgjørende betydning for det globale miljøet og den raske avskogingstakten i de tropiske skoger var viktige årsaker til at det ble fokusert på skogspørsmål. I 1996 ble den globale matsituasjonen satt på dagsorden på FNs toppmøte om verdens matsikkerhet. Deklarasjonen fra dette toppmøtet understreker at alle mennesker til en hver tid har rett til fysisk og økonomisk tilgang på nok og trygg mat. FAOs analyser og vurderinger viser at vi i løpet av noen tiår kan bevege oss over fra en internasjonal overproduksjon av matvarer til en internasjonal knapphet på mat. I denne forbindelse ble veterinære- og plantesanitære spørsmål i forbindelse med internasjonal handel satt på dagsorden. 2.2 Nasjonale utviklingstrekk og mål Den nasjonale betydning av jord- og skogbruk var stor i årene etter den andre verdenskrig. Skogbruket og skogindustrien utgjorde en betydelig eksportnæring. Matvaresituasjonen lærte oss betydningen av å verne om jordbruksarealet. Det var et høgt prioritert mål å verne om dyrka og dyrkbar jord. I kjølvannet av Hitra-aksjonen på 70-tallet gjorde Stortinget et opptrappingsvedtak som skapte en grønn bølge og optimisme i jordbruket Overproduksjon og svak økonomi preget jordbruket gjennom 90-tallet. Mer åpne grenser for import var med på å forsterke overproduksjonen. De nasjonale mål for landbrukspolitikken er berørt i flere nyere Stortingsmeldinger, bl. annet: St. meld. Nr. 17 (1998-99) Verdiskaping og miljø muligheter i skogsektoren der det pekes på skogsektorens rolle i å løse miljøoppgaver skogbrukets og treproduktenes betydning i arbeidet for mer bærekraftig produksjon og forbruk styrke satsingen på bioenergi sikre et miljømessig forsvarlig skogbruk og miljøtilpasninger i skogbruket. St. meld. Nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon der det pekes på landbrukets oppgave som produsent av helsemessig trygg mat produsere andre varer og tjenester med utgangspunkt i næringens samlede ressurser produsere fellesgoder som livskraftige bygder, et bredt spekter av miljø og kulturgoder og en langsiktig matforsyning. Andre viktige dokumenter som har betydning for landbruket er St.meld Nr 29 (96-97) om regional planlegging og arealpolitikk, St.meld. Nr 58 (96-97) om miljøvernpolitikk og bærekraftig utvikling samt St.prop. Nr 8 (92-93) om landbruket i utvikling. 5

2.3 Mål og utviklingstrekk for landbruket i Molde Landbruket har gjennom tidene lagt grunnlaget for den lokale bosetting og byutvikling. Ladestedet Molde ble i 1742 kjøpstad som følge av den omfattende trelasthandel blant annet til Nederland og England. Som handelsnæring hadde skogbruket den tid stor betydning i kommunen og regionen på 1500- og 1600 tallet. Jordbruket forandret seg gradvis fra naturalhusholdning til handelsnæring. Det første meieriet i Molde ble etablert i 1897. Jordbruket i Molde hadde som ellers i landet et oppsving i etterkrigsårene. Særlig på 1970 og 80 tallet gjennomgikk jordbruket i kommunen en modernisering og fremstod som en betydelig næring der også foredling inngikk. Molde fikk sin første skogreisingplan i 1953 som ble revidert i 1964. I 1986 ble planen på nytt revidert og fremstod som en tiltaksplan for skogbruket i kommunen. Skogbruket i kommunen nådde en topp sist på 80-tallet og i begynnelsen på 90-tallet både når det gjaldt hogst, skogkultur og sagbruksvirksomhet. Både inne jord- og skogbruk har aktiviteten stagnert det siste tiåret. Landbruket i kommunen er selvsagt styrt av markedssituasjonen, overordnede landbrukspolitiske mål og retningslinjer samt gjeldende lovverk. Det er likevel på det rene at vi lokalt har handlingsrom for å påvirke den framtidige utviklingen innen jord- og skogbruksnæringen. Det er disse mulighetene vi nå må kaste lys over og ta tak i. Målet er å utvikle et landbruk som tar vare på og utnytter produksjonsgrunnlaget slik at det gir grunnlag for økt sysselsetting og verdiskaping i landbruket og i foredlingsindustrien. I denne forbindelse er det viktig å bidra til å utvikle nye næringer knyttet til landbruket i kommunen. Molde kommune har de senere år laget kommunedelplaner for Bolsøya, Molde by og Moldemarka. Disse berører i noen utstrekning landbruksarealer. Videre ble det i 1995 laget en rapport om biologisk mangfold i kommunen. 6

3. SITUASJONEN OG UTFORDRINGER INNEN JORDBRUKET 3.1 Utvikling i antall bruk med melkeproduksjon 70 60 50 40 30 20 10 0 MELKELEVERANDØRER I MOLDE 1989-2000 64 63 62 61 59 57 55 54 51 49 43 40 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 ÅRSTALL 3.2 Husdyrproduksjon MELKEKYR I MOLDE 1985-2000 1200 1000 800 1088 1031 1019 984 902 914 901 893 851 837 831 812 777 783 757 693 600 400 200 0 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 ÅRSTALL 7

V-FORA SAUER I MOLDE 1985-2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1367 1400 1545 1460 1466 1328 1366 1319 1362 1332 1346 1273 1306 1145 1119 1153 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 ÅRSTALL HØNS I MOLDE 1985-2000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 14461 14543 14492 13715 14075 9915 9487 9787 8805 8875 7664 6669 2615 1902 1455 1274 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 ÅRSTALL 3.3 Driftsapparatet Etter en aktiv periode med investeringer på 70 tallet, har vi de senere åra hatt liten investeringslyst i bygningsmassen på bruka. Det synes heller som investeringene heller er foretatt i teknisk utstyr. Rundt 1990 fikk vi tilskott til miljøutbedringer, dette tilskottet førte til en god del byggeaktivitet i noen år. Dersom vi prøver å kalkulere oss fram til hva som burde vært investert på de enkelte bruka, vil vi nok finne en sterk underinvestering i forhold til holdbarhetstiden på våre bygninger. Manglende investeringer kan nok forklares på flere måter, men en generell nedgang i lønnsomheten i jordbruk og skogbruk vil nok være hovedårsaken. 8

3.4 Planteproduksjonen i jordbruk / hagebruk BRUKEN AV DEN DYRKA JORDA - 2000 5 % 0 % 0 % 1 % 2 % 1 % 6 % 85 % ENG INNM.BEITE GR-FOR POTET KORN JORBÆR ANNET BRAKK Note: 85% av jordbruksarealet i Molde er fulldyrka jord, der det dyrkes gras til for. Innmarksbeite har fått en økende andel av jordbruksarealet, dette skyldes nok mest omlegging av reglene for produksjonstillegg, der innmarksbeite er gitt større vekt ved utregning av tilskott. Ønsket om økt bruk av beitearealer er forankret i flere interesser som: Mindre kunstgjødsel, kulturlandskapspleie og dyrehelse. ENG OG BEITEAREALER 1990-2000 DAA 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 ÅRSTALL ENGAREAL INNMARKSBEITE Note: Forklaring som ovenfor. 9

KORN OG POTET-AREALER 1990-2000 1200 1000 800 600 400 200 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 ÅRSTALL Note: POTET KORN Kornarealet har en liten andel i jordbruket i Molde, men det synes nå som interessen er noe oppadgående av to årsaker: Krossing til bruk som egenprodusert kraftfor, og bedre tilgang på dyrka arealer. JORDBÆR 1990-2000 DAA 140 120 100 80 60 40 20 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 ÅRSTALL Note: Produksjon av jordbær har hatt en fin økning de siste åra. Grunnen til økningen er nok at markedet etterspør produktet, og at lønnsomheten har vært akseptabel. Den største økningen har skjedd bynært. 10

PRODUKSJONER LEVERANSER 1996 2000. TEKST 1996 1997 1998 1999 2000 MEIERILEVERANSE I TONN 4347 4328 4310 4107 3619 SLAKTERILEVERANSE I TONN 277 287 278 266 271 KORN I TONN 49 75 41,6 90,3 103,3 EGG I TONN (PRIOR) 83 23 16,6 13,9 0 FJØRFEKJØTT I TONN (PRIOR) 4,5 4,1 1,0 1,0 0 ULL I TONN 9,9 4,9 3,8 3,8 4,2 ANTALL STORFE LEVERT TIL SLAKT? 730 741 789 850 ANTALL GRISER LEVERT TIL SLAKT? 806 795 676 647 ANTALL SAU/LAM LEVERT TIL SLAKT? 1379 1052 948 1059 3.5 UTFORDRINGER: Her er det listet opp en rekke utfordringer innen jordbruket Denne opplistingen kan danne grunnlag for aktuelle prioriterte tiltak som tas opp i forbindelse med senere utarbeidelse av handlingsplaner for landbruket. BEDRE ØKONOMIEN I LANDBRUKET: Økonomien i landbruket er en av de viktigste utfordringene vi står over for, den må være på samme nivå som i andre næringer det er naturlig å sammenligne seg med. OMSETTING AV LANDBRUKSEIENDOMMER: Det er viktig at selger og kjøper av landbrukseiendommer finner en møteplass, og at prosessen ved kjøp/salg blir enklest mulig. PRAKTISERING AV BO OG DRIVEPLIKT: Reglene om bo og driveplikt er tenkt slik at de som vil drive jorda får anledning til dette, og at ikke passive eiere får hindre vanlig jordbruksdrift på arealene. Håndheving av boplikt på omsatte landbrukseiendommer er et viktig tema i den videre debatten. SIKRE REKRUTTERINGEN TIL BONDEYRKET: Det er viktig at landbruket blir profilert på en positiv måte, at ikke vanskelige prosesser ved kjøp/overdragelse blir en hindring. SYNLIGGJØRE LANDBRUKET I KOMMUNEN: Arbeide for at landbruket blir synliggjort overfor innbyggere og politiske miljø i kommunen. Være aktiv med informasjon om landbruket ovenfor barn og unge, da særlig ute i barnehager, skoler og organisasjoner. KOMPETANSEHEVING: Arrangere og formidle kurs/etterutdanning for interesserte gårdbrukere. 11

AVLØSER: I dag kan brukerne skaffe seg avløser gjennom avløserlag og andre former for avløsersamarbeid. Molde er en av de få kommuner som ikke har kommunal avløser. Vi har en praktikantordning som er lite brukt. Det stilles midler til ulike avløserordninger gjennom jordbruksavtalen. SAMARBEID I LANDBRUKET En stadig presset økonomi driver gårdbrukerne ut på jakt etter kostnader. Diverse samarbeidsformer er ett av virkemidlene for å redusere kostnadene. Tilrettelegge og informere om ulike samarbeidsmodeller innenfor landbruket. Eks. nabosamarbeid, fellesfjøs, fellesbeiter, samdrift, maskinsamarbeid og samarbeid om avløser. MELKEKYR: Nye forskrifter for hold av storfe krever at mange driftsbygninger må ombygges for å møte de nye kravene. Produsentprisene på melk og kjøtt har i den senere tid gått ned, dermed må minkende inntekter kompenseres på andre måter. Markedet er preget av overproduksjon på de tradisjonelle produktene. Mange brukere har de siste åra solgt sin melkekvote, spesielt er salg en vurdering i forbindelse med generasjonsskifte. Tilgang på avløserhjelp er en viktig faktor når brukerne skal gjøre sine valg for fremtidig drift eller nedlegging. KJØTTPRODUKSJON STORFE: Kjøttproduksjon er svært avhengig av antall melkekyr, da det er lite innslag av selvrekrutterende kjøttproduksjon i kommunen. Lave priser på kjøtt har ført til at det er dårlig økonomi i å bygge driftsbygninger for ensidig kjøttproduksjon. Kjøttproduksjon på storfe i dag er avhengig av billige bygninger, forholdsvis store kvanta og god tilgang på beitearealer i nærområdet. SAUER: Beiteområdene i kommunen er ikke optimalt utnyttet, det er plass til flere sauer. Den dødelige sauesykdommen alveld som forårsakes av romeplanten, opptres som et problem enkelte år, men er ikke noe stort problem i vårt område. Gaupe og ørn mistenkes for å ta noen sauer, men dette er til nå ikke godt dokumentert. I noen områder har løse hunder vært en belastning for saueholdet. GRIS: Det er i dag bare en produsent som driver svinekjøttproduksjon i større skala. Nye forskrifter tvinger disse produsentene til å gjøre store investeringer i driftsbygninger. Svinekjøttprodusentene er i stor grad avhengig av pris på innkjøpt kraftfor og pris på produktene på den andre siden. HØNS: Det er to produsenter som produserer egg i kommunen. Eggproduksjonen er redusert fra 14.000 høns i 1989, til 1300 i år 2000. Det er nok prisen på de ferdige produktene som har hovedskylden for nedgangen. Det er ikke kyllingproduksjon i Molde. 12

TILLEGGSNÆRINGER: Med tilleggsnæringer kan forstås småskala- pregede virksomheter med basis I lokalsamfunnet og / eller i landbruksnæringa. Tilleggsnæring er satsing på nye ting med basis i de menneskelige og naturgitte ressursene som finnes i bygda og på gården. Dette er et satsningsområde fra SND og Fylkesmannen, og det er forholdsvis lett å få støtte til tiltak som synes fornuftige i en næringssammenheng. Det er eksempelvis gitt midler til grønn omsorg, turisme, grovkjøkken, lefsebakeri, skogsdrift, utegangersau, og andre tiltak i mindre skala. KULTURLANDSKAP: Det er gjennomført, og gitt støtte til flere tiltak i landbrukets kulturlandskap. De fleste planene har gått ut på rydding og inngjerding av gamle innmarksområder for å klargjøre disse for beiting. Grinder og klopper for å lette allmennhetens adgang gjennom disse områdene har inngått i planene. VERNEVERDIGE BYGNINGER: Mange restaureringstiltak er gjennomført med støtte fra fylkesmannen. Her er det bygninger som ikke direkte inngår i driften, men har en stor kulturverdi både for den enkelte og samfunnet. Aktiviteten kan godt økes på dette området, da mange gamle bygg vil etter hvert forfalle på gårdene. ØKOLOGISK DRIFT: Bare ett bruk har godkjent økologisk drift i kommunen. Med en tydelig økt etterspørsel etter økologiske varer, er dette et satsningsområde fremover. Det å tilrettelegge for omsetting og stimulere etterspørselen, samtidig som markedet betaler merkostnaden for slik produksjon er av de avgjørende faktorene ved denne produksjonen. Ny kunnskap er nødvendig for å kunne drive økologisk drift. GRASPRODUKSJON: Over 90 % av jordbruksarealet i kommunen er utnyttet til grasproduksjon, dette er noe mer areal enn det som er nødvendig ved optimal drift i et normalår for å fø drøvtyggerne, kommunen sett under ett. Vi har ca 10 daa pr gjødseldyrenhet for kommunen. Årsaken til at driften er så vidt ekstensiv har nok flere forklaringer: Tilskottsreglene gir god uttelling på areal, nye krav om at dyra skal ut på beite, den enkeltes ønske om at dyra skal ut, og at dyra er en god kulturlandskapspleier, ønske om å spare på innkjøp av kunstgjødsel og bedre økonomi. BEITEBRUK: Bruken av innmarksbeite har hatt en svak oppgang de senere åra, men det er et større potensiale på dette området. Beitingen er ofte en kombinasjon mellom beiting på dyrkajord og innmarks/utmarksbeite. Fjellbeite har også et større uutnyttet potensiale. 13

KORNPRODUKSJON: Korndyrkingen i området er av mindre betydning, men for å redusere innkjøp av kraftfor er det mulig å øke denne produksjonen betydelig. Krossing av korn er også en aktuell produksjon med vårt klima. BÆRPRODUKSJON: Jordbær er sterkt økende i våre bynære områder, ca 140 daa er i dag brukt til denne produksjonen. Utvikling av nye sorter og dyrkingsmetoder er trenden i denne produksjonen. Metoder for å forlenge sesongen er under utprøving. Bortsett fra noe bringebær er det ellers lite bærproduksjon i kommunen. GRØNNSAKER: Bortsett fra noe grønnsakproduksjon knyttet til gartneridrift, er det liten produksjon av grønnsaker i området, her kan det være store muligheter for økning. Økologisk dyrkede grønnsaker blir trolig etterspurt i markedet i tiden som kommer. GARTNERIVIRKSOMHET: Det er mange gartneri i kommunen. Gartneriene driver i hovedsak med oppal og salg av blomster og busker. En stor del av salget er knyttet til omsetting av varer produsert av andre. MILJØUTFORDRINGER: Det har vært en betydelig nedgang i antall saker som behandler om utslipp av husdyrgjødsel og silopressaft de senere årene. Dette kan tyde på at en i kampen mot forurensing fra landbruket er på rett veg. På tross av dette er det grunn til å tro at utfordringene de nærmeste årene er store. Mange av driftsbygningene i kommunen er oppført i tidsrommet 1970 1980. Det er grunn til å tro at mange av disse bygningene begynner å bli nedslitt og at eierne de nærmeste årene vil stå foran store oppgaver med å vedlikeholde/ utbedre sine tekniske anlegg. For landbruksforvaltningen blir utfordringen å hjelpe til med å formidle kontakt til nødvendig teknisk ekspertise og andre som er nødvendig for at resulatatet skal bli godt. INNSAMLING AV LANDBRUKSPLAST: Molde Bondelag og Landbruksavdelingen i Molde Kommune har sammen tatt initiativ til en avtale med mottaker av landbruksplast. Landbruksavdelinga har hatt ansvaret for å formidle innmelding og henting fram til våren 2001. Nå er det Miljøservice på Eide som etter hvert har overtatt hele arbeidet med innmelding og henting. Vi håper denne ordningen vil fungere, men vi bør ha et våkent øye med hvordan dette blir håndtert i tida fremover. Det er viktig at vi med en økende mengde rundballer, er opptatt av at plasten ikke blir liggende i naturen. GJØDSLINGSPLANLEGGING: Ved jordbruksavtalen 1994 ble det bestemt at det skal stilles krav om gjødslingsplan fra 01.01.98 i forbindelse med produksjonstilskudd. For 14

eiendommer som ikke kan dokumentere at det foreligger tilfredsstillende gjødslingsplan fra og med vekstsesongen 1998, kan det foretas trekk i prouksjonstilskuddet. Formålet med gjødslingsplanlegging er å begrense avrenning til vassdrag og tap til luft av næringsstoffer og gi grunnlag for kvalitetsmessig god avling. Planperioden på varige grasareal er 5 år og for Moldes del startet første runde med planlegging før vekstsesongen 1996, det ble utarbeidet 5 planer. I 1997-11 planer, i 1998-24 planer og i 1999-2 planer. Da hadde alle som bestilte plan for utarbeidelse på Landbruksavdelingen fått sin. Fornyelse av de først utarbeide planene er for vekstsesongen 2001. Tyngden ved rullering av planene vil komme i 2002/2003 og vil føre til økt arbeidspress i denne perioden. Jordprøvene som danner grunnlag for plana taes som regel om høsten året før. BÅNDTVANGSBESTEMMELSER: Løse hunder har i mange år skapt et stort problem for sauer i utmark og på innmark. Det er i dag ikke spesiell fokus på dette problemet. Det er ulike båndtvangsbestemmelser for hver del av kommunen. GRØFTETILSTAND: Det siste tiåret har det vært en tydelig underdekning på omgrøfting av tidligere dyrka jord. Grøfter går tett uten at dette blir reparert før forsumpinga blir spredd over større områder. Det er ikke statlige eller kommunale tilskudd til grøfting pr dato. Mellom 10 og 20% av den dyrka jorda har behov for vedlikehold av drenering. Det er forholdsvis kostbart å foreta en fullstendig omgrøfting, derfor blir det utsatt i det lengste. JORD UTE AV DRIFT: Med nedgangen i antall melkeprodusenter vil vi nok se at spesielt de dårligst arronderte arealene blir satt ut av drift, det kan bli en fremtidig oppgave å registrere, og finne en løsning for disse områdene. SENTRUMSNÆRT JORDBRUK: Siden utbyggingsområder rundt selve Molde by støter mot gode jordbruksområder, vil det være en av de store utfordringene i framtida å verne om disse arealene. Samtidig vil det være en utfordring å tilrettelegge arealer til andre utbyggingsformål enn jordbruk. Interessekonflikter mellom landbruk og andre utbyggere bør bli satt ordentlig på dagsorden i planens videre arbeid, spesielt i kart og handlingsdel. Det er viktig å komme fram til felles og konfliktfrie løsninger før reguleringsarbeidene er i gang. 15

4. SITUASJONEN OG UTFORDRINGER INNEN SKOGBRUKET 4.1 Tall for skogbruket I Molde er det ca 195.000 daa skogkledde arealer. Av et produktivt skogareal på 150.000 daa, eies 132.000 daa av private, 4.000 daa av kommunen, 1.500 daa av fylkeskommunen og 12.500 daa av Statsskog. Den årlige løpende tilveksten i hele kommunen er anslått til 35.000 m 3 Det produktive skogarealet fordelt på: treslag bonitet og hogstklasse. Treslagsfordeling i % av produktivt skogareal i Molde: Gran 22% Furu 45% Lauv 33% Bonitetsfordeling i den produktive skogen i Molde: Høg bonitet > 17 57% Middels bonitet (14 11) 36% Lav bonitet < 08 7% Produktivt skogareal i dekar fordelt på hogstklasser Hogstklasse I 6% Hogstklasse II 19% Hogstklasse III 7% Hogstklasse IV 11% Hogstklasse V 57% Hogstklasse 1 er skog under foryngelse, hogstklasse 2 er ungskog, hogstklasse 3 er yngre produksjonsskog, hogstklasse 4 er eldre produksjonsskog og hogstklasse 5 er hogstmoden skog. Alle disse tallene om skogforholdene i Molde er utarbeidet med grunnlag av en total skogtakst som ble utført av Møre og Romsdal Skogeierlag i tiden fra 1989 til 1994. 4.2 Skogkultur og avvirkning. Skogkulturaktiviteten i Molde har hatt en dalende tendens i de siste 10 åra. Totalt forynga areal har gått sterkt ned, noe som selvfølgelig har sammenheng med den lave hogstaktiviteten. Grøfting og gjødsling er aktiviteter som har gått ned, noe som må ses på som et resultat at tilskuddene til disse aktivitetene har gått sterkt ned. Ungskogpleie aktiviteten har holdt seg stabilt høyt de siste 10 åra. Dette er svært positivt med tanke på å få kvalitet på den skogen vi skal produsere, samtidig med at dette sikrer de investeringene som er gjort ved foryngelsen. 16

DAA 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 PLANTING OG MARKBEREDING 1974-2000 ÅRSTALL PLANTING MARKBEREDING AKTIVITETEN INNEN SKOGKULTUR OG HOGST(tall i daa og m3). År Nyanlegg Tilplanta Etterarbeid Skog- Grøfting Gjødsling Markbe- Hogst Redning M3 1974 1975 692 627 369 452 171 110 535 363 1976 539 921 104 392 1977 554 672 63 54 1978 513 1051 214 321 4500 1979 581 556 97 431 4849 1980 539 1338 159 323 6144 1981 437 404 54 56 6336 1982 476 1025 163 178 5465 1983 593 1213 194 250 5156 1984 641 1308 249 791 8774 1985 1986 840 640 851 722 174 456 407 385 8014 8010 1987 812 633 280 526 8076 1988 1989 1028 1195 1756 730 797 377 385 451 11938 13046 1990 1148 1152 251 679 2 13380 1991 1992 1279 814 1279 671 421 165 479 795 30 39 10962 19320 1993 875 661 122 110 109 31327 1994 1995 803 687 1167 1374 76 48 863 590 375 84 11296 10937 1996 371 944 47 104 349 7207 1997 265 897 25 68 116 7517 1998 432 1162 75 24 88 4185 1999 331 993 52 102 235 5465 2000 273 1027 47 117 30 4155 17

M 3 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 4 500 4 849 1978 HOGSTKVANTUM TØMMER FOR SALG 1978-2000 1979 6 144 6 336 1980 1981 5 465 5 156 1982 1983 8 774 1984 8 014 8 010 8 076 1985 1986 1987 11 938 13 046 13 380 10 962 1988 1989 1990 ÅRSTALL 1991 19 320 1992 31 327 1993 11 296 10 937 1994 1995 7 207 7 517 1996 1997 4 185 1998 5 465 1999 4 155 2000 Avvirking av tømmer har avtatt betydelig i de senere åra. På 1980 tallet hadde hogsten i kommunen en stigende tendens, med mer en dobling fra 1980 til 1990. Orkanen 1.01.92 medførte en stor økning i årene 1992 og 1993. Fra 1994 og fram til i dag har avvirket kvantum gått ned med år 2000 som det laveste med 4155 m3. Dette er det laveste hogstkvantum som er registrert siden midten av 1960 tallet. Figuren viser antall kubikkmeter som er levert gjennom skogeierforeniga. OFFENTLIGE TILSKUDD 1991 2000 I (1000 KR) SKOG 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 SUM TILTAK Skogkultur 734 455 381 621 545 353 209 336 294 254 4182 Skogsveger 800 2551 1134 602 160 739 128 154 59 12 6339 Skogbr.planer 238 345 254 69 0 94 0 0 0 0 1000 Drift i bratt ter 6 59 117 0 0 1 21 44 29 5 282 Tynning 2 0 1 0 0 0 0 0 7 2 12 Felling av lauv 0 0 4 2 0 2 1 0 0 0 9 Sum 1781 3410 1894 1296 715 1193 364 540 389 273 11855 Tabellen over viser offentlig tilskudd som er tilført skogbruket de siste 10 åra. Tallene gjenspeiler det dalende aktivitetsnivå som har funnet sted i denne perioden. Tallene er i nominelle kroner. 4.3 Skogsveier Storparten av det økonomiske drivverdige skogarealet i Molde kan gjøres tilgjengelig for rasjonell drift ved ei fornuftig veibygging. Driftsforholda er vekslende fra flatt terreng til bratte lier. Marka er til dels ulendt og har dårlig bæreevne. Dette gjør at bygging av skogsveier er et viktig tiltak for å øke aktiviteten. For en del av kommunen er det laget hovedplaner for skogsveier, men dette er et arbeid som ikke er fullført for hele kommunen. 18

4.4 Økologi. Molde kommune har til sammenligning med mange av nabokommunen lite spesialiteter når det gjelder arter og biotoper, men skogbruket har likevel et viktig ansvar med å legge forholdene til rette for disse spesialitetene. Bruken av skogområdene i kommunen når det gjelder skogbruksaktiviteten varierer mye. Noen områder er relativt intensivt utnyttet, mens andre områder er lite utnyttet. Skogbruksaktiviteten kan ha relativt stor innvirkning på artsmangfoldet. I de senere åra er det lagt stor vekt på miljøtilpassinger både når det gjelder veibygging, hogst og andre skogbrukstiltak. Her kan nevnes kursserien rikere skog og standarer for et bærekraftig norsk skogbruk. UTFORDRINGER: ØKT AVVIRKNING: Den årlige løpende tilveksten i kommunen er på 35.000 m3. Muligheten for å øke den årlige hogsten opp til halvparten av den årlige tilveksten burde være oppnåelig. ØKT PLANTING/FORYNGELSE: Forynga årlig areal har en klar sammenheng med avvirkningen. Ved økt hogst vil de aller fleste skogeiere forynge disse områdene. ØKT UNGSKOGPLEIE: Ungskogpleieaktiviteten er høy i Molde kommune. Utfordringen blir å opprettholde nivået i forhold til de ti siste åra. VEGBYGGING: På deler av kommunens skogområder har allerede utarbeidet forslag til områdeplan for skogsveger. Det er viktig å få utarbeidet områdeplaner for resten av kommunen som en del av HANDLINGSDELEN. De områdevise planer for skogsveger skal utarbeides i nært samarbeid med skogeierne slik at de får et eierforhold til planene. I forbindelse med utarbeiding av handlingsdelen av landbruksplanen må Hovedplan for skogsveger tas med, og problemer med kommuneveger som ikke holder mål være et tema. Skogsvegbygging er regulert gjennom statlig forskrift. Det er landbruksnemnda som er beslutningsmyndighet etter en omfattende høring der friluftsinteresser, miljøinteresser og kulturminne/fornminneforvaltningen gir innspill den enkelte vegplan. I tillegg legges Landbruksdepartementets veileder i SKOGSVEGBYGGING MED MILJØHENSYN til grunn ved godkjenning. KURSING AV SKOGEIERE: Kursaktiviteten for å øke kunnskapsnivået blant skogeiere i kommune har vært høyt. Det er en utfordring og opprettholde en høy kursaktivitet, både når det gjelder praktiske og teoretiske kurs. ØKT VERDISKAPING: Det finnes i dag flere lokale sagbruk som videreforedler virke. Utfordringen blir å opprettholde denne aktiviteten og samtidig prøve å øke andelen av lokalt foredlet virke. 19

KOMMUNALE SKOGSARBEIDERE: Kommunen har i dag to faste kommunalt ansatte skogsarbeidere. Disse to er en av hovedgrunnen til at ungskogpleieaktiviteten er høy i kommunen. Samtidig tar disse to seg av alt det praktiske arbeidet som utføres i kommuneskogen. Det er viktig å opprettholde disse stillingene, og skape aksept for viktigheten av disse stillingene i den kommunale ledelse, politisk og administrativt. ØKOLOGI: Gjennom kartfremstilling er det viktig å vise de biologiske kvalitetene kommunen har, spesielle biotoper, arter vinterbeiteområder for hjortevilt m.m., for på den måten å styre skogbruksaktiviteten på en slik måte at en unngår at viktige miljøkvaliteter går tapt. Videreføring og utvikling av arbeidet med å få til mer forståelse blant skogeierne når det gjelder bevaring av det biologiske mangfold. OPPLEVELSESKVALITETER: Skogen og utmarka er rike på opplevelseskvaliteter Allemannsretten er med på å sikre at alle fritt kan ferdes ute i naturen og nyte godt av de opplevelser som naturen gir. Sentrale styresmakter mener at det er nødvendig å sikre både allemannsretten og grunneiernes rettigheter. Det blir derfor en utfordring i handlingsdelen i landbruksplanen å avklare og å forebygge eventuelle interessekonflikter lokalt. Det er viktig at skogbruket tilpasser sin virksomhet til skogens betydning som Frilufts- og opplevelsesområder for befolkningen, ved blant annet å ta hensyn til turveier, stier og skiløyper. Konkrete delplaner for kulturlandskapet i kommunen er viktig for å sikre slike kvaliteter. 5. FORVALTNING AV UTMARK. 5.1 Hjorteviltforvaltning I år 2000 ble det gjennomført vesentlige forandringer av viltloven. Forandringene som her er gjort er i hovedtrekk at mye av avgjørelsesmyndigheten er flyttet fra Direktoratet for Naturforvaltning og Fylkesmann til kommune og grunneiere. I denne sammenheng er det å få til større grunneiersammenslutninger et viktig arbeid. I Molde kommune har vi de siste ti åra hatt en fin utvikling når det gjelder å minke antall vald og organisere rettighetshavere i utmarkslaga og grunneierlag. Siden 1991 har antall hjortevald i kommunen gått ned fra 52 til 35 i 2000, Samtidig har det i denne perioden blitt dannet 3 utmarkslag. Ennå er det langt frem til en kan si seg fornøyd med organisering av utmarka i forhold til nasjonale mål, men utviklinga går i riktig retning. 20

AVSKYTINGSTALL MOLDE KOMMUNE 1991-2000 ELG: Felte dyr 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 SUM Eldre hanndyr 0 0 0 0 0 3 4 2 4 6 19 1 ½ års hanndyr 0 0 0 0 0 1 0 1 1 2 5 Hannkalv 0 0 0 0 0 3 1 1 1 7 13 Eldre hunndyr 0 0 0 0 0 0 0 0 2 3 5 1 ½ års hunndyr 0 0 0 0 0 0 0 0 2 0 2 Hokalv 0 0 0 0 0 0 2 4 7 5 18 Sum 0 0 0 0 0 7 7 8 17 23 62 Tildelt antall 0 0 0 0 0 8 9 10 19 27 73 Fellingsprosent 0 0 0 0 0 87,5 77,8 80,0 89,5 85,2 84,9 Elgen som et jaktbart vilt har en relativ kort historie i Molde kommune. Det er observert elg i kommunen så lagt tilbake som før krigen, med det var først i begynnelsen av 1980 tallet at arten jevnlig ble observert. Elgstammen økte jevnt og i 1996 ble det åpnet for jakt. Fra 1996 og frem til i 2000 har elgstammen økt jevnt og den finnes nå over hele kommunen. I dag ses elgen på som en betydelig viltressurs i kommunen. HJORT: Felte dyr 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 SUM Eldre hanndyr 15 14 15 16 19 25 16 19 20 24 183 1 ½ års hanndyr 4 15 12 9 17 11 23 23 22 31 167 Hannkalv 6 4 5 10 12 7 9 12 16 17 98 Eldre hunndyr 7 5 12 11 10 14 10 14 19 19 121 1 ½ års hunndyr 1 1 1 3 2 2 7 5 8 6 36 Hokalv 4 4 6 7 6 13 13 16 17 20 106 Sum 37 43 51 56 66 72 78 89 102 117 711 Tildelt antall 130 134 140 142 144 152 157 160 194 204 1557 Fellingsprosent 28,5 32,1 36,4 39,4 45,8 47,4 49,7 55,6 52,6 57,1 45,7 Hjorten som viltressurs i Molde kommune har vist en sterk økning de siste 10 åra, der antall felte dyr har øket fra 37 i 1991 til 117 i 2000. Hvor stor potensialet er på hjortestammen i kommunen er usikkert, men beiteskader på skog og innmark er i enkelte områder betydelige. Det er viktig at en hele tiden vurderer hjortestammens størrelse opp mot naturens bæreevne og hva ellers en ytterlig økning i antall dyr medfører. RÅDYR: Felte dyr 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 SUM Eldre hanndyr 70 80 111 75 79 104 54 63 56 36 728 Hannkalv 13 14 30 25 27 29 31 21 17 15 222 Eldre hunndyr 51 52 74 43 44 58 42 51 43 34 492 Hokalv 15 10 40 18 23 20 30 21 13 6 196 Sum 149 156 255 161 173 211 157 156 129 91 1638 Tildelt antall 513 514 574 565 558 565 590 574 577 578 5608 Fellingsprosent 29,0 30,4 44,4 28,5 31,0 37,3 26,6 27,2 22,4 15,7 29,2 21

I forhold til hjort og elg har avskytingen av rådyr variert både opp og ned de siste ti åra, med 1993 som det store toppåret med til sammen 255 felte dyr. I tillegg til jakt er det rovdyr og snøforholda om vinteren som mest påvirker rådyrstammen. Antall rev i kommunen har gått opp betydelig i denne perioden etter at reveskabb omtrent utryddet arten i begynnelsen av 80 tallet. Det er undersøkelser som viser at reven kan ta opp mot 50 % av alle rådyrkalver i et område. I tillegg har vi også jevne observasjoner av gaupe i kommunen. De milde vintrene vi hadde på begynnelsen av 90 tallet hadde selvfølgelig også stor betydning for rådyras overlevelsesgrad. 5.2 Småvilt og innlandsfiske Utnyttelsengraden av småvilt- og innlandsfiske er relativt lav i kommunen. Småviltressursen er i mange områder i kommunen betydelig, men selvsagt varierer artene i antall fra år til år. Det er kun to områder i kommunen som har ordinært jaktkortsalg, selv om etterspørselen i en bykommune skulle antas å være stor. De vassdraga i kommunen som har laks og sjøørret har alle en eller annen form for kortsalg, men det er vel først og fremst i Osenvassdraget at fiske har stor økonomisk betydning. Så langt er det heller ikke utarbeidet noen driftsplaner for noen av disse vassdragene, et arbeid som fra forvaltningen er sett på som et viktig ledd for å få til en god forvaltning og en bedre økonomisk utnytting av vassdragene. Molde kommune har veldig mange ferskvann og fiskekvaliteten er sterkt varierende. Det finnes vann som har en fin bestand av både røye og ørret, samtidig som mange vann har en totalt overbefolket bestand av ørret. Det er så langt en kjenner ikke satt i gang noe organisert kultivering av enkeltvann i kommunen, med tanke på å øke fiskekvaliteten. Av alle vatna i kommunen er det kun Osvatnet som har ordinært fiskekortsalg, mens fiske ellers i kommune oppfattes som fritt. 5.3 Hyttebygging Det finnes i dag ca. 800 hytter i Molde kommune. Mesteparten av hyttebyggingen har foregått sprett, men i noen få områder mer konsentrert hyttebygging. Her kan nevnes områdene Julsundet, deler av Moldemarka og Nesje. I Molde kommune er det ikke utarbeidet noen plan for hyttebygging og det er heller ikke noen planer for å sette i gang et slikt planarbeid. Likevel kjenner en til at enkelte grunneiere, alene eller flere sammen, ønsker å få utarbeidet reguleringsplan for hyttefelt. 5.4 Biologisk mangfold I 1995 fikk Molde kommune utarbeidet en rapport om biologisk mangfold i kommunen. Denne rapporten er utarbeidet med økonomisk bidrag fra Miljøverndepartementet. Rapporten gir oss en oversikt over hva som finnes av viktige naturtyper og arter, og hvilke trusler disse artene står over for. 22

UTFORDRINGER: BESTANDSUTVIKLING TIL HJORTEVILT: Hjorteviltet er en betydelig ressurs for kommunen. Det må være et mål å forvalte stammen på en best mulig økonomisk og økologisk måte. Det er viktig at rettighetshaverne skal ha muligheten til å utnytte denne ressursen best mulig, samtidig med at hjorteviltstammene ikke blir så stor at den gir stor økonomiske ulemper for jord og skogbruk. FLERE GRUNNEIERSAMMENSLUTNINGER: Det er av stor betydning at grunneierne i kommunen organiserer seg i grunneiersammenslutninger som utmarkslag/ grunneierlag o. l. Dette vil medføre store fordeler når det gjelder utnytting av jakt- og fiske- ressursene i kommunen. Danning av grunneiersammenslutninger er det viktigste utfordringen for å få til en god forvaltning av vilt og fiskeressursene. UTARBEIDELSE AV DRIFTSPLANER/FORVALTNINGSPLANER Som et ledd i økt myndighet til rettighetshaver er utarbeidelse av driftsplaner/ forvaltningsplaner, fra myndighetene pekt på som et viktig tiltaket. Dette er et arbeid som i liten grad er igangsatt i Molde kommune. Sammen med arbeidet med å få til flere grunneiersammenslutninger blir driftsplanarbeidet den viktigste utfordringen for kommunen i tiden framover. BEDRE ALLMENNHETENS TILGANG TIL JAKT OG FISKE: Som bykommunen er det viktig å tilby interesserte mulighetene til å drive et aktivt friluftsliv. Organisering av jakt- og fiske - kortsalg er et viktig ledd for å øke kvaliteten på friluftslivet i kommunen. Samtidig vil grunneierne få en ekstra inntektsmulighet. Nøkkelen for å få til dette ligger i en bedre organisering av utmarka der grunneierne får større mulighet til å bestemme selv, samtidig med at de får mer ansvar til å skaffe allmuen bedre tilgang til jakt og fiske. BEVARING AV BIOLOGISK MANGFOLD: Biologien er ikke statisk. Den forandrer seg. Ajourføring av biologisk mangfold- rapporten der forandringer og nye registreringer fortløpende blir registrert må være et mål. BEVARING AV SPESIELLE NATURTYPER: Gjennom et nært samarbeid med grunneierne skal viktige miljøverdier bevares og eventuelt stelles. Informasjon og dialog er her de viktigste momentene. 23

6. NYE PRODUKSJONER / NYE NÆRINGER KNYTT TIL LANDBRUKET Det er et mål å styrke det etablerte landbruket på best mulig måte i tida framover. Samtidig er det et mål å legge til rette for, og være med på å utvikle, nye næringer knytt til landbruket i kommunen. De tilsette ved landbruksavdelinga skal gripe fatt i nye problemstillinger og stimulere til ny næringsvirksomhet. Vi bør bidra til å diskutere ideer, utforme tiltak og hjelpe de som har ideer til tiltak og prosjekt, slik at de kan få nødvendig hjelp til bl. a. å utforme BU-søknader. Det kan dreie seg om å få i gang større produksjon av matvarer det er produsert lite av i kommunen før, f.eks. honning, grønsaker og bær. Dette inneber òg at de tilsette ved landbruksavdelinga må ha anledning til å bruke tid og ressurser for å bidra til å utvikle ideer og tiltak som kan bli levedyktige nye næringer innen landbruket. Landbruket kan i dag omfatte mye mer enn det som dreier seg om produksjon av mat og skog. 6.1 Gårdsmat En ny nisjeproduksjon som foreløpig har lite omfang i vårt området, men som er etterspurt av markedet der tilgjengeligheten er god. Et satsningsområde som kan gi store muligheter til å øke omsetningen og gi bedre pris for produktene. Viser til verdiskapingsprogrammet for matproduksjon: Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon er et program for innovasjon og mangfold på matområdet. Med innovasjon og mangfold menes i denne sammenhengen: utvikling av spesialiserte matvarer av høy kvalitet basert på: - norske mattradisjoner og lokale/regionale matspesialiteter og hvor inspirasjon også kan være hentet fra andre land, eller andre forbrukertrender i matvaremarkedet som helsefremmende mat, mat som er lett å tilberede, mat/råvarer som er produsert med utgangspunkt i særlige etiske/ miljømessige/kvalitetsmessige krav og lignende fornyelse av produksjons-, leverings- og distribusjonsmetodene fornyelse eller utvidelse av markedene for de aktuelle matvarene 6.2 Produksjon av juletre og pyntegrønt Det er liten produksjon av juletre og pyntegrønt i kommunen. Dyrka arealer med dårlig arrondering, og små arealer, kan egne seg til disse produksjonene. 6.3 Samarbeid landbruk og barnehager / skole Situasjonen i dag er at mange barn og unge ikke kjenner til landbruket og hvordan matproduksjonen skjer. Et nærmere samarbeid mellom barn / unge og landbruket, vil være til felles nytte og glede. For skuleelever kan det være aktuelt med gardsbesøk, prosjektretta undervisning, undervisning i naturfag, valfag og arbeidspraksis i samarbeid med landbruksnæringa. I læreplanen for skolen er det åpna for, og oppfordra til, et godt samarbeid med lokalmiljøet. Undervisning i naturfag kan med fordel knyttes opp til landbruket der de kan sjå naturfaga i praksis. Mer kontakt med landbruksnæringa vil være lærerikt for de unge, samtidig som en kanskje kan få kontakt med ungdom som kan bli avløsere i landbruket. Ungdom kan på denne måten òg få interesse for å gå velge landbruket som yrke. 24

6.4 Grønn omsorg Det er i dag en gård med fast organisert ordning innen grønn omsorg, samtidig er det to bruk som har mer tilfeldige avtaler som besøksgårder. Grønn omsorg dreier seg om omsorgsarbeid knytt til landbruket. Mange barn, unge og voksne har spesielle behov og trenger tilbud om aktiviteter, arbeid m. m. som det offentlige i dag ikke kan tilby dem. Landbruket har gode naturlege forutsetninger for å kunne auke livskvaliteten for mange menneske med spesielle behov. Utvikling av tilbud innen grøn omsorg kan skape flere arbeidsplasser på gårdene. En kan kombinere anna yrkeserfaring og utdanning med gardsdrift slik at dette kan bli en del av næringsgrunnlaget i landbruket og i bygdemiljøet. I tillegg blir det flere folk på garden, noe som gjør det mindre ensomt å være gardbruker. 7. ARBEIDSOPPGAVER FOR LANDBRUKSFORVALTNINGA I KOMMUNEN Arbeidsoppgavene er i stadig endring, en del faglig veiledning er i de senere år overtatt av andre aktører (eks Forsøksringer, meieri, slakteri m.fl.), mens nye forvaltnings- og kontrolloppgaver er overført til den kommunale landbruksforvaltningen. Den kommunale landbruksforvaltningen er gjennom sin lokalkunnskap og fagkunnskap også en viktig medspiller og premissleverandør i arealplansaker. 7.1 PLANLEGGING: 7.1.1 Ressurskartlegging, registrering og statistikk - Arealklassifisering - Vegetasjonskartlegging - Landbrukstelling - Utvalgstelling - Avlingsstatistikk - Skogstatistikk - Skogråteregistrering 7.1.2 Samfunnsretta planlegging Saker etter: - Plan- og bygningsloven - Vassdragslova - Veglova - Lov om vern mot vassforureining - Naturvernlova - Beredskapsplaner 7.1.3 Næringsutvikling. Tiltaksarbeid 7.1.4 Økonomisk planlegging 25

7.1.5 Miljøtiltak 7.1.6 Teknisk planlegging Planlegginga av: - Jorddyrking - Grøfting - Driftsbygninger, jordbruk - Jordbruksveger og skogbruksveger - Skogsgrøfting - Foryngelse - Ungskogpleie/tynning 7.2 FORVALTNING 7.2.1 Produksjonstillegg i jordbruket - Produksjonstillegg for husdyrproduksjon - Areal- og kulturlandskapstillegg for grovfor - Areal- og kulturlandskapstillegg for korn m.v. - Produksjonstillegg for dyrking av for i fjellet - Erstatning for tap av sau på beite - Toprisordning for mjølk - Driftsvansketillegg for brattlendte bruk - Tilskuddsordninger i skogbruket - Planting - Forhåndsrydding - Etterarbeid - Grøfting - Markberedning - Tynning - Drift i bratt og vanskelig terreng - Vegbygging 7.2.2 Investeringstilskudd/låneordninger i jordbruket - Våningshus - Kjøp av tilleggsareal - Eigedomsoverdragelse - Jorddyrking - Grøfting - Driftsbygning - Jordbruksveier - Frukttrefelt - Brattlendte bruk - Beredskapslagring av drivstoff - Utmarksnæring 7.2.3 Velferdsordningene i jordbruket - Avløserordningen i ferie og fritid - Sjukdomsavløsning 26

7.2.4 Lovsaker - Behandling av saker - Jordloven - Forurensingsloven - Vannressursloven - Skogbruksloven - Konsesjonsloven - Odelsloven - Forpaktningsloven - Lov om tømmermåling - Friluftsloven - Lov om kulturminner - Lov om motorferdsel i utmark - Naturskadeloven - Naturvernloven - Saker tilknytta tilskuddsforvaltninger - Jordskiftesaker 7.2.5 Anna forvaltning - Resultatkontroll skogbruk/miljø - Overvåkningsprogram for skogskader - Avlingsskadetrygd - Diverse tilskottsordninger av mindre omfang (energisparetiltak i veksthus) - Floghavrekontroll - Inspeksjon av produksjonstillegg - Inspeksjon av investeringstilskudd - Forpaktningslov - Lov om plantervernmidler - Lov om tiltak mot plantesjukdom - Lov om regulering av erversmessig husdyrhold - Tiltak mot radioaktivitet i husdyrholdet - Rovdyr/Viltadm. Taksering viltskade - Taksering av skogskader - Skogavgiftsforvaltning - Rentemiddelforvaltning - Skogstrærnes frøsetting - Oppkjøp/innsamling av skogsfrø - Distriktsrepresentat for Skogbrand - Anvisningsmyndighet budsjett Molde kommune - skogreisinga 1461 og Molde kommunale skoger 1460 - Godkjenning av utført skogkulturarbeid - Daglig drift av kommuneskogen i henhold til - skogbruksplan 7.3. RÅDGIVNING - Aktivt Skogbruk/Økonomisk Skogbruk - Individuell rådgivning - Opplæringsvirksomhet - Fagmøter - Aksjoner - Miljø i fokus - Odelsjenter 27

- Økt kvalitet i skogbruket - Informasjon overfor pressen - Samordning privat/offentlig veil.tjeneste - "Lære med Skogen" - Kontaktmøter med produsenttjenesten - Kontaktmøter med skolen - yrkesveiledning - Årsmøter faglag - Gjødselplanlegging - Utstillinger - Eiendomsoverdragelse m.v. 7.4. INTERNADMINISTRASJON Styringsfunksjoner - Sækretærfunksjon for landbruksnemnda - Kontakt med overordnet organ - Virksomhetsrapporter - Budsjett - Årsmeldinger - Internmøter Administrative rutiner - Ekspedisjon - Postjournal - Arkiv - Skrivetjeneste - Drift EDB 8. VIRKEMIDLER 8.1 Økonomiske virkemidler Landbruksplanen må legge til rette for at næringa her i kommunen skal kunne nyttiggjøre seg de ressursene som blir stilt til disposisjon fra sentralt hold. Vi vil her nevne de viktigste økonomiske virkemidla. Dette er virkemiddel som enten kommer direkte frå staten eller frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Fylkesmannen disponerer en del økonomiske virkemiddel som skal være til hjelp i arbeidet med å nå sentrale mål i den gjeldende landbrukspolitikken. Bygdeutviklingsarbeid: Midler til bygdeutviklingstiltak (BU-midlar) er et av de virkemidla som blir nytta for å fremme lønnsomhet næringsutvikling på bygdene. Totalt er det for 2001 stilt til disposisjon 38,6 mill. kr i Møre og Romsdal, derav 18,3 mill. kr til tradisjonelt jord- og hagebruk,14,6 mill til nye næringer og 5,7 mill til fylkesnivået. Det er en prioritert oppgave for forvaltninga å tilføre kommunen størst mulig del av denne potten, dette må skje gjennom informasjon og motivering av gårdbrukere i kommunen. 28