SAMHANDLING FOR BARN OG UNGE SETT I SYSTEM til barn og unges beste Sigrid Straand Snåsa 1. oktober 2014
HIL: VID. UTD. KULL 1-2007, KULL 8-2014 HIL: MASTER PSYKOSOSIALT ARBEID 2014
SENTRALE PERSPEKTIV Mestring Brukerperspektiv Helhetstenking Helsefremmende og forebyggende Kunnskaps- og kompetanseperspektiv (Veileder i Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene IS-1405)
POLITISKE OG FAGLEGE MÅLSETTINGAR FOR BARN OG UNGE Å gi alle barn stabile og trygge rammer for utvikling og oppvekst, uavhengig av den enkeltes utrustning, familie, sosiale og kulturelle bakgrunn og bustad Å motverke og behandle psykiske plager og sjukdommar som i dag er blant våre største folkehelseutfordringar
HELSE OG SAMFUNN Samfunnet Samanhengen mellom individuell helse og samfunnet (Peter F. Hjort)
NORMAL FUNKSJON UNDER UNORMALE FORHOLD- RESILIENS Meir enn 50% av alle barn som blir utsett for risiko og stress utviklar ikkje psykiske problem greier seg bra Resiliens er prosesser som gjør at utviklingen når et tilfredsstillende resultat, til tross for at barn har hatt erfaringer med situasjoner som innebærer en relativt stor risiko for å utvikle problemer eller avvik (Rutter 2000)
PSYKOSOSIALE VANSKAR Barn og unge som har vanskar både av psykisk og sosial art I skolen blir ofte samansette vanskar av både psykisk og sosial karakter klassifiserte som sosioemosjonelle vanskar Å lide psykisk er ikke det samme som å ha en psykisk lidelse. Å lide psykisk kan være et sunnhetstegn, mens en psykisk lidelse oppleves som fravær av sunnhet (Finn Skårderud)
SÅRBARHET MOTSTANDSKRAFT Salutogen utvikling vs patologisk utvikling Fokus på relativ motstandskraft mot psykososial risiko. Ikkje ein type resiliens og ein type risiko, men fleire i ulike kombinasjonar Alle barn har sine særeigne (individuelle) måter å reagere på stress eller risiko (A. I. Helmen Borge 2003, 2010)
BEDRE FØRE VAR Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger (Rapport 2011:1, FHI) bygd på norsk og nordisk forskingsbasert kunnskap formidlar at helse i stor grad blir påverka av forhold utanfor helsetenestene opplevingar i og påverknad frå andre arenaer i oppvekstmiljøet utanom heimen kan vere spesielt avgjerande for desse barna avsluttar med å rå til i alt 50 førebyggjande tiltak for å fremme psykisk helse barnehage og skole peikar seg spesielt ut
ARENAER Barnehage, skole og fritid er spesielt sentrale arenaer for utvikling av god psykisk helse Auka fokus på frivillige tiltak og aktivitetar i regi av lag og organisasjonar (jf ny Lov om folkehelse) Det frivillige kultur- og idrettslivet har mange forskjellige og ofte utradisjonelle tilbod Frivillige aktivitetar er ofte attraktive og utviklande for barn og unge å delta i, med låg terskel Samarbeid med frivillige organisasjonar for å nå for større grupper, når ikkje alle Barn og unge treng sosiale aktivitetar som kan gi gode mestringsopplevingar, kvalifisering og kompetanseutvikling som dei elles ikkje får tilgang til
TVERRFAGLEG SAMARBEID.. er en arbeidsform som innebærer at flere yrkesgrupper arbeider sammen på tvers av faggrensene for å nå et felles mål jf IS-1405: Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene
FAG & SAM & TVERR Fleirfagleg- tverretatleg- tverrfagleg Samordning samhandling- samarbeid
TVERRFAGLEG SAMARBEID Utfordrar Krev Organisatorisk Praktisk Profesjonsfagleg Fagetisk Juridisk Kunnskap Utdanning Erfaring - på prøve!
KOMMUNIKASJON Open - tverrfagleg kommunikasjon Relasjonskompetanse - også overfor andre fagfolk Identifikasjon med og avgrensing av yrkesrollen Profesjonalisering Fagsosialisering
ORD OG HANDLING Begrepsavklaring (stammespråk, fagspråk, systemspråk profesjonsspesifikt språk Eks. tiltaks- og vedtaksspråk f. eks. Bufetat - vs utgreiings, diagnose og terapispråk f. eks BUP Aktivitetsavgrensing Etatsinndeling og -tilknytting
SUKSESSFAKTORAR Tydeleg styring av tverrfaglege prosessar (adm. og politisk leiing) Regelmessige samarbeidsmøte og felles møteplassar Samlokalisering av tenester Samhandlingskompetanse (Winsvold, A (2011) Evaluering av prosjektet sammen for barn og unge bedre tjenester til utsatte barn og unge. Nova-rapport 18/11)
LEDELSE SAMHANDLING PRAKSISfeltet
TAKK FOR MEG OG LYKKE TIL Litteratur: Borge, Anne Inger Helmen (2003/2010): Resiliens. Risiko og sunn utvikling. Oslo. Gyldendal Glavin, Kari og Erdal, Bodil (2000/2013): Tverrfaglig samarbeid i praksis. Til beste for barn og unge i Kommune-Norge. Oslo. Kommuneforlaget Straand, Sigrid (red) (2011): Samhandling som omsorg. Tverrfaglig psykososialt arbeid med barn og unge. Oslo. Kommuneforlaget Willumsen, Elisabeth og Ødegård, Atle (red.)(2009/2014): Tverrprofesjonelt samarbeid et samfunnsoppdrag. Oslo. Universitetsforlaget Winsvold, Aina(2011): Evalueringen av prosjektet «Sammen for barn og unge bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge». Oslo: NOVA-rapport 18/11 Sigrid.Straand@hil.no