Norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2013

Norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2013 28. februar 2012 Norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2013 2 1. Hovedutfordringene 2 2. Den generelle økonomiske situasjon 2 3. Utviklingen i arbeidsmarkedet 6 4. Konkurranseevne og lønnsutvikling 7 5. Gjennomføring av lønnsoppgjøret 2013 9

Norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2013 1. Hovedutfordringene Norsk næringsliv vil i 2013 fortsatt være preget av usikkerheten i internasjonal økonomi og svak etterspørsel etter norske eksportvarer. Veksten hos Norges tradisjonelle handelspartnere forventes å være svak i flere år fremover. På det norske hjemmemarkedet vil høye kostnader og sterk krone gjøre at konkurransen fra importvarer vil være tiltakende. Veksten i norsk økonomi har tatt seg opp som følge av sterk oppgang i etterspørselen fra husholdningene og fra petroleumsvirksomheten. Todelingen av norsk økonomi, som blant annet springer ut av enkeltnæringenes betydning i olje- og gassvirksomheten og tjenester knyttet til denne, blir stadig sterkere. Investeringsaktiviteten i petroleumssektoren er høy og fortsatt økende, mens industrien ifølge SSBs investeringstelling forventer i Et allerede høyt kostnadsnivå i Norge gjør konkurranseutsatte virksomheter mer utsatte for svakere vekst internasjonalt, fall i eksportprisene og en sterkere krone. Kostnadsveksten må derfor ned for å skape langsiktig og god konkurranseevne for alle sektorer i norsk næringsliv. Til tross for sysselsettingsvekst og befolkningsvekst er produktivitetsutviklingen svakere enn tidligere. Veksten i arbeidskraftproduktiviteten i fastlandsøkonomien har bare vært på en prosent i gjennomsnitt de siste årene. Også utviklingen i BNP totalt sett i forhold til antall innbyggere har vært negativ. En sterk krone fører til at presset i økonomien dempes. Mens det er husholdningene og bedrifter i skjermet sektor som først og fremst nyter godt av det lave rentenivået, er det konkurranseutsatte næringer som rammes av den sterke kronen. Lønnskostnadsveksten for konkurranseutsatt næringsliv må sette den økonomiske rammen for den nasjonale lønnsutviklingen. I mellomoppgjøret gjøres dette gjennom det sentrale oppgjøret mellom NHO og LO. I en situasjon med sterk valutakurs og svake internasjonale markeder, er det fare for ytterligere forverring for norske bedrifters kostnadsmessige konkurranseevne i 2013. Målet må være å oppnå at samlet lønnskostnadsvekst ikke overstiger veksten for gjennomsnittet av våre handelspartnere. Med dette som utgangspunkt må lønnsveksten i 2013 bli moderat og lavere enn i 2012. 2. Den generelle økonomiske situasjon Svak vekst internasjonalt svake eksportutsikter Veksten blant handelspartnerne er beskjeden og usikkerheten til internasjonal økonomi er fortsatt stor. Store løpende budsjettunderskudd i flere land øker statsgjelden og bidrar til svak produksjonsutvikling. BNP i euroområdet falt med en halv prosent i fjor, mens forventningene til 2013 er 2

svakt negative. Det er særlig landene i Sør-Europa som trekker ned. I flere av de store handelspartnerne er vekstutsiktene noe bedre. I USA er BNPanslaget på 2 prosent, mens anslagene for Sverige varierer mellom vel 1 og nærmere 2 prosent. Veksten i Tyskland har avtatt som følge av svakere eksportvekst og BNP anslås nå til vel en halv prosent i 2013. Veksten hos Norges handelspartnere 1 ser samlet sett ut til å bedres litt fra i fjor til i år. BNP-anslaget for 2013 er på 1 ½ prosent. Økonomien vil imidlertid fortsatt være i en periode med lavkonjunktur. Dette innebærer at norsk økonomi ikke vil få drahjelp gjennom økt eksport de nærmeste årene. SSBs anslår nullvekst i eksporten av tradisjonelle varer i 2013. Vekst i innenlands forbruk og etterspørsel Husholdningene har et tiår bak seg med en gjennomsnittlig vekst i disponibel realinntekt på 3,8 prosent. Blant annet har dette resultert i at veksten i husholdningenes konsum har vært relativ sterk i mange år, sett bort fra året 2009 da finanskrisen førte til at forbruksveksten stod stille. Husholdningenes konsum, som er den største etterspørselskomponenten i økonomien, antas å øke mellom vel 3 og nærmere 4 prosent i 2013. Offentlig konsum, som er vel halvparten i omfang, er anslått å øke med vel 2 prosent. Sammen med vekstimpulsene fra aktiviteten i petroleumssektoren anslås BNP for Fastlands-Norge (FN) til å øke med opp mot 3 prosent i 2013. Svakere produktivitetsutvikling De siste ti årene har produktiviteten i norsk industri, målt ved bruttoprodukt per timeverk i faste priser, økt med i gjennomsnitt 2,5 prosent per år. Dette er noe mindre enn hos våre handelspartnere. Dersom en ser på produktivitetsutviklingen målt ved bruttoprodukt i løpende priser per timeverk, er imidlertid bildet for norsk industri langt mer positivt. Dette gjenspeiler at norsk industri har hatt sterkere prisvekst på sine produkter enn industrien hos handelspartnerne. Vi kan også belyse fallende produktivitetsvekst ved å se på utviklingen i BNP per innbygger. I årene 2008-2011 har veksten i dette velferdsmålet vært negativ. Det henger sammen med sterk befolkningsvekst uten tilsvarende produktivitetsvekst. Reduserte vekstforventninger i 2013 NHOs økonomibarometer 2 viser at bedriftene har svakere markedsforventninger til 2013 enn 2012. Den viktigste årsaken til noe lavere veksttakt for norsk økonomi ventes å være avdempet vekst i oljeinvesteringene og noe svakere eksportutvikling. Veksten holdes oppe av husholdningene som både etterspør flere boliger og mer varer og tjenester generelt. Bildet av norsk økonomi i 2013 vil imidlertid fortsatt være at investeringene i og inntektene fra oljesektoren gir Norge en helt annen økonomisk utvikling enn resten av Europa. Det er en svak overvekt av bedrifter som ser gunstig enn negativt på markedsforventningene. Bedriftene innenfor bygg- og anleggssektoren har hatt en svak stigning i markedsforventningene, mens for 1 Euroområdet, Sverige, Storbritannia, USA, Japan og Kina 2 Data fra et representativt utvalg av NHOs medlemsbedrifter 3

den eksportintensive industrien er det nå flere som ser negativt enn positivt på fremtiden. Mange eksportnæringer sliter Økonomibarometeret måler markedsutviklingen for eksportnæringene som er oljerelaterte og for de som kun leverer til andre markeder internasjonalt. Norsk oljeleverandørindustri har, til tross for høy innenlands etterspørsel, også bidratt til å holde norsk eksport oppe. Lysere utsikter i fiskeoppdrett gir bedre marketsutsikter for eksportbedriftene enn i slutten av 2012, men eksportbedrifter som ikke er rettet mot havbruk og petroleum er fortsatt preget av det norske kostnadsbildet, krise i Europa og sterk norsk kronekurs. For eksempel slikter prosessindustri tungt ifølge økonomibarometeret og annen tilgjengelig statistikk. Harde økonomiske tider i mange europeiske land og kostnadsmessig tap av konkurranseevne for norske bedrifter har dempet eksportveksten, særlig av tradisjonelle industrivarer. Todelingen i økonomien synes også godt i produksjonsindeksen for industrien. Produksjon og installasjon av skip og plattformer, maskinreparasjon og maskinindustrien øker, noe som henger sammen med den sterke oppgangen i olje- og gassinvesteringene som har funnet sted. Det har også funnet sted vekst i andre næringer som data og elektrisk utstyrsindustri. Det har imidlertid vært en nedgang i produksjon av papir- og papirvarer og ikke-jernholdige metaller. Siden 2005 har det vært en volumnedgang i produksjon av papir og papirvarer på over 40 prosent, mens økningen for maskinindustri og bygging av skip og oljeplattformer har vært på om lag 80 prosent. En relativt sterk innenlandsk etterspørsel holder importen av varer 4 oppe, veksten i 2012 har vært på 1,5 prosent. Særlig sterk økning har det vært i importen av mat og drikkevarer, møbler, datamaskiner, telekommunikasjonsapparater, elektriske maskiner og apparater samt investeringsvarer og kjøretøy. Forbruksartikler som klær, fottøy og fotoutstyr er gjenstand for økt globalisering, noe som gir lavere importverdier. Importverdien av for eksempel møbler har økt med vel 9 prosent og utgjør over fire ganger eksportverdien i denne varegruppen. Importen av brød og bakervarer har økt med 166 prosent fra 2000 til 2012, og kan stå som et eksempel på at stadig flere områder eksponeres for utenlandsk konkurranse. Import-tallene viser at norsk næringsliv blir stadig mer spesialisert som følge av økt internasjonal handel. 3 V 4 Varer unntatt skip og oljeplattformer 4

Også på andre områder møter NHOs bedrifter sterkere konkurranse på hjemmemarkedet enn tidligere. Innenfor for eksempel anleggssektoren vinner nå utenlandske produsenter flere anbud enn det som har vært vanlig. Dette kan tyde på at strukturendringer skjer på stadig nye områder. Investeringsaktiviteten har vært sterkt økende i petroleumssektoren siden 2010 og gitt sterke etterspørselsstimulanser inn i norsk økonomi. Ifølge investeringstellingen er anslaget for 2013 på 207,8 milliarder kroner. Dette innebærer et nivå som er 12,6 prosent høyere enn tilsvarende tall for 2012. Det høye investeringsnivået i petroleumssektoren ventes å holde seg i flere år fremover ifølge den siste konjunkturrapporten fra Norsk olje og gass. Investeringene ventes å øke også neste år, for deretter å flate ut. I et litt lengre perspektiv vil investeringene i felt i drift avta mens investeringer i feltutbygging vil øke. Leteboringen vil trolig holde seg rundt dagens nivå. Svak investeringsaktivitet i norsk fastlandsøkonomi Utsikter til lavere investeringer i næringen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri, samt i metallindustrien, medvirker stekt til denne nedgangen. Også reiselivsnæringen berøres av den økonomiske krisen i Europa ved at færre turister velger Norge som reisemål. Samtidig er den norske kronen sterk og dette forsterker utfordringene som allerede følger av at Norge er en kostbart ferieland. Konsekvensen er at mange utenlandske turister uteblir og at mange nordmenn velger reisemål i andre land. I 2012 har det vært en samlet vekst i antall overnattinger på 2,9 prosent, mens det har vært en 5

nedgang fra noen av de viktigste utenlandsmarkedene. Fra Tyskland og Nederland, som står for nærmere 30 prosent av utenlandsmarkedet, har det vært en nedgang på henholdsvis vel fem og nær ni prosent i antall overnattingsdøgn i 2012. Mange reiselivsbedrifter sliter med lav lønnsomhet. En relativt stor andel av kostnadene i næringen er lønnsutgifter. 3. Utviklingen i arbeidsmarkedet Dempet vekst i sysselsettingen mot slutten av fjoråret og økt arbeidsledighet Tall fra SSB tyder på en dempet vekst i sysselsettingen i andre halvår 2012. Ifølge sesongjusterte tall fra SSBs Arbeidskraftsundersøkelse (AKU) ligger sysselsettingen ved utgangen av 2012 på nivå med mai 2012. SSBs Kvartalsvis Nasjonalregnskap (KNR) viser derimot en vekst på 0,6 prosent i andre halvår i fjor, mot 1,4 prosent i første halvår. Avviket mellom de to, kan sees i sammenheng med at AKU kun fanger opp bosatte personer i Norge, mens nasjonalregnskapet også fanger opp personer på korttidsopphold. Forskjellen i utviklingen kan tyde på en vekst i sysselsettingen blant personer på korttidsopphold i andre halvår 2012. Lav vekst i sysselsettingen førte til at arbeidsledigheten økte fra 3,1 prosent i juni til 3,6 prosent i desember en økning fra 83 til 96 000 arbeidsledige personer. Sterk befolkningsvekst og lav sysselsettingsvekst førte til at andelen av befolkningen som var sysselsatt sank i samme periode fra 69,5 til 68,8 prosent. Dette er det laveste nivået registrert i de sesongjusterte AKUtallene (tallserien begynner i 2006). Samlet forventer NHO-bedriftene at bemanningen øker med 1,7 prosent i 2013. SSB forventer en sysselsettingsvekst på 1,9 prosent i 2013, men anslår at utførte ukeverk bare vil øke med 1,2 prosent. På grunn av sterk innvandring og økt arbeidstilbud med 2 prosent anslås arbeidsledighet å øke med 0,1 prosentpoeng til 3,2 prosent. Yrkesandelen forventes å øke med 0,3 prosentpoeng til 72,1 prosent. I 2008 før finanskrisen satte inn var yrkesandelen på 73,9 prosent. Sysselsettingen i industrien falt frem til 1. kvartal 2011 ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap, og har deretter økt noe. Også blant NHOs medlemsbedrifter fremkommer todelingen av næringslivet tydelig i forhold til ulike planer for sysselsettingsutvikling. Hovedbildet er det samme som i de tidligere undersøkelsene: sterkest forventninger har de petroleumsintensive bedriftene og bedriftene i tjenesteytende næringer. Utsiktene innen industri og reiseliv er fortsatt svært svake. 6

4. Konkurranseevne og lønnsutvikling Lønnsutviklingen Industriens konkurranseevne målt ved den relative timelønnskostnaden for alle ansatte var i 2012 61prosent høyere enn blant handelspartnerne i EU, mens nivået var 24 prosent høyere i 2003. Det høye kostnadsnivået innebærer at norsk næringslivs konkurranseevne over tid er svekket, og for deler av næringslivet kan dette få alvorlige følger som nedleggelse av arbeidsplasser. Den kostnadsmessige konkurranseevnen har svekket seg med gjennomsnittlig 1,6 prosent hvert år siste tiåret nå vi ser på utviklingen i forhold til handelspartnerne 5. Av dette kan 1,2 prosentpoeng tilskrives høyere kostnadsvekst i Norge enn hos handelspartnerne, mens resten skyldes en styrking av kronen. Frontfagsmodellen baserer seg på at konkurranseutsatt sektor skal sette rammen for lønnsveksten ellers i samfunnet. Modellen reflekterer en forståelse for at det over tid er en forbindelse mellom det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt og det som er gunstig ut fra makroøkonomiske hensyn. En stabil utvikling i lønnskostnadsandelen indikerer en stabil lønnsevne og konkurransekraft i sektoren. Etter at andelen økte mye i 2009 i forbindelse med finanskrisen, falt den noe tilbake i 2010 og 2011. I 2011 er lønnskostnadsandelen på 77,6 og sammenfaller dermed med gjennomsnittet for de siste ti årene. Er relativt konstant lønnskostnadsandel dekker over det faktum at det er store forskjeller bedriftene imellom som følge av todelingen i økonomien. Andelen er en blanding av stedbundne forhold blant annet som følge av leveranser til oljeindustrien og reelle konkurranseutsatte elementer. Dette innebærer at denne indikatoren i liten grad kan brukes for å adressere utfordringene konkurranseutsatt sektor nå står ovenfor. Konkurranseutsatte næringer produserer varer eller tjenester som eksporteres eller importeres, mens produsentprisene i stor grad blir bestemt på verdensmarkedet. Slike næringer kan alternativt beskrives som rotløse næringer som ikke har noen naturlig geografisk forankring, og de kan dermed relativt enkelt flytte produksjonen til et annet land dersom dette viser seg lønnsomt. Rene konkurranseutsatte næringer kjennetegnes av bedrifter som produserer for et internasjonalt marked ved hjelp av arbeidskraft som eneste lokale produksjonsfaktor. Bedriftene bruker også kapital som innsatsfaktor, men de er ikke bundet til å investere denne i Norge. For konkurranseutsatte næringer vil utviklingen i lønnsnivået over tid bestemme om næringen blir værende i Norge eller ikke. Dersom lønnsnivået blir for høyt sammenliknet med produktiviteten, så vil lønnsomheten reduseres, noe som kan føre til at det ikke blir investert i nye arbeidsplasser. 5 Består av de 25 landene som i omfang er viktigste konkurrenter i forhold til import og eksport av industrivarer, se boks 3.2, NOU 2011: 5. 7

Ifølge TBU foreløpige rapport anslås årslønnsveksten i 2012 til 4 prosent for både industriarbeidere og industrifunksjonærer. Overhenget 6 fra 2012 til 2013 er anslått til 1 ¼ prosent for industriarbeidere. Årslønnsveksten er anslått til 3 prosent for ansatte i bygg- og anleggsvirksomhet, til 3 prosent for ansatte i hotell og restaurant og til 4 ¾ prosent for ansatte i transportsektoren i alt. En nærmere tolkning av tallene fremkommer i TBUs rapport. Valutasituasjonen Statsgjeldskrisen i mange land og de realøkonomiske ettervirkningene av finanskrisen er mye av bakgrunnen for et lavt rentenivå i Norge. I euroområdet er pengemarkedsrenta nå nær null. Renteforskjellen, kombinert med høyere økonomisk vekst i Norge, har bidratt til å styrke krona mot euro. Industriens effektive valutakurs har styrket seg over flere år. I 2012 styrket kursen seg med 1,6 prosent, og indeksen lå på 92,4 som årsgjennomsnitt for 2012 (1990=100). En Veksten i arbeidskraftproduktiviteten i fastlandsøkonomien har bare vært på en prosent i gjennomsnitt de siste årene, ifølge SSB. En del av dette føres tilbake til sterk vekst i arbeidsstyrken som følge av migrasjon. Det er vanskelig å spore klare tendenser til at produktivitetsveksten er tiltakende selv i de siste kvartalene med høy vekst i fastlandsøkonomien. Denne utviklingen avviker fra det som vanligvis skjer i en tidlig fase av en konjunkturoppgang. Behov for redusert lønnsvekst - kjøpekraften er sikret Reallønnsveksten har vært på 29 prosent i det tiåret vi har bak oss. I 2011 ble reallønnsveksten 3 prosent, og også 2012 ser ut til å gi høy reallønnsvekst. Med relativ svak prisutvikling i 2013 vil kjøpekraften sikres selv med svært moderate lønnstillegg. Målet fremover Målet må være å oppnå at samlet lønnskostnadsvekst ikke overstiger veksten for gjennomsnittet av våre handelspartnere. For å nå dette målet kreves det en felles forståelse av utfordringene mellom arbeidslivets organisasjoner og myndighetene. Konkurranseutsatt næringsliv må sette rammen for lønnsutviklingen. Det innebærer at andre må tilpasse lønnsveksten til den ramme som fastsettes i frontfagsoppgjøret. NHO legger til grunn at alle grupper 6 Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis nye lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. 8

deltar for å sikre verdiskaping og sysselsetting i konkurranseutsatte bedrifter og bransjer. 5. Gjennomføring av lønnsoppgjøret 2013 Sentrale forhandlinger Lønnsoppgjøret 2013 er et såkalt mellomoppgjør. Det betyr at NHO og LO forhandler sentralt på vegne av samtlige landsforeninger og forbund om eventuelt lønnstillegg med virkning for alle fra 1. april 2013. Forhandlingene skjer med hjemmel i den enkelte overenskomst, den såkalt 2. årsklausulen. Overenskomstene er ikke oppsagt forut for forhandlingene, men det følger av bestemmelsen at hver av partene ved brudd i forhandlingene kan varsle streik med 14 dagers varsel. Forhandlingene er planlagt gjennomført i annen halvdel av mars. Forhandlingshjemmelen gir LO kun anledning til å kreve forhandlinger, og gjennomføre streik, om økonomiske tillegg. Forhandlinger om andre forhold krever enighet mellom partene. NHO ser ikke at det i mellomoppgjøret 2013 foreligger forhold som tilsier at partene også skal forhandle om andre forhold enn eventuelt økonomiske tillegg. Profilen på oppgjøret må hensynta forskjellen i lønnsdannelsen for overenskomster med og uten lokale forhandlinger. I dagens situasjon med svært store forskjeller i økonomisk inntjening og framtidsutsikter blant bedriftene, mener NHO at årets oppgjør bør innrettes slik at lønnsveksten tilpasses den enkelte bedrifts situasjon. Dette innebærer at det ikke bør gis sentralt tillegg for overenskomster med lokale lønnsforhandlinger. Lokale forhandlinger Lokale forhandling skal gjennomføres med grunnlag i de fire kriterier; bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og framtidsutsikter. De to siste bør tillegges betydelig vekt i 2013. De lokale parter har et felles ansvar for at resultatet av de lokale forhandlingene bidrar til å sikre og utvikle bedriftens konkurranseevne. Det bør legges vekt på tiltak som kan bidra til at den totale produktiviteten forbedres. Lederlønn Lønnsutviklingen for ledere må, på samme måte som for øvrige grupper, skje med utgangspunkt i de fire kriterier. Innenfor denne rammen må virksomhetene prioritere slik at de er konkurransedyktige også overfor grupper medarbeidere hvor etterspørsel eller spesialkompetanse er mer fremtredende enn hos øvrige grupper. Oslo, 28.02.2013 9