VA-dagene for Innlandet 2007 Kommunenes utfordringer i årene framover som en følge av klimaendringer og økte krav i forhold til vanndirektivet. Videre perspektiv for VA-Norge. Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Gjøvik kommune
Norsk vannforvaltning etter implementering av Rammedirektivet for vann; Vanndirektivet. Med Forskrift om rammer for vannforvaltningen, fastsatt ved kgl. res. 15.12.2006, er Rammedirektivet for vann, (omtalt som vanndirektivet) implementert i norsk rett. Trond Syversen; SFT og leder av direktoratsgruppa:
Med vanndirektivet signaliseres en ny helhetlig og økosystembasert forvaltning av alt vann i Norge og resten av Europa. Vannet skal forvaltes som en helhet, dvs. at det er grensene for nedbørfeltene og tilhørende kystområder som skal danne forvaltningsgrensene. Overflatevann, grunnvann og kystvann skal ses i sammenheng. Forvaltning av vannmengder, vannkvalitet og biologisk mangfold skal også ses under ett.
Etter Forskrift om rammer for vannforvaltningen skal Vannregionmyndigheten (VRM) i samarbeid med Vannregionutvalget (VRU) utarbeide et tiltaksprogram som beskriver hvilke beskyttelsestiltak og hvilke miljøforbedrende tiltak som er nødvendige for å nå miljømålene om god økologisk og kjemisk tilstand, eller målet om godt økologisk potensiale når det gjelder sterkt modifiserte vannforekomster (regulerte vassdrag).
Forskriften ansvarliggjør sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner i å utrede de nødvendige tiltakene innenfor sine ansvarsområder. Tiltakene skal vurderes på tvers av sektorer og prioriteres ut i fra kostnadseffektivitet (samfunnsmessige kostnader og effekter av tiltakene)
Norge er inndelt i 9 Vannregioner, og for vårt område; Vannregion Glomma-vassdraget m/mjøsa og Gudbrandsdalslågen. er 3 vannområder plukket ut i fase I til å bli fullkarakterisert innen utgangen av 2007: 1. Hunnselva m/einarfjorden, Skumsjøen og Skjellbreia. 2. Leiravassdraget på Hadeland (Gran og Lunner)/Akershus. 3. Femund/Trysilvassdraget i Hedmark, grensevassdrag mot Sverige.
Vannskadene de siste 10 årene har økt dobbelt så mye som brannskadene. Vi er ennå bare i starten på klimaendringene.
KLP og Fredrikstad kommune seiret i Borgarting Lagmannsrett. Som følge av kraftig nedbør over Fredrikstad 7. september 2002, oppstod tilbakeslagsskader i 186 kjellere. Skadene ble dekket over huseiernes bygningsforsikringer. Deretter fremmet If og Sparebank 1 regresskrav ovenfor Fredrikstad kommune og KLP Skadeforsikring som kommunens ansvarsforsikringsselskap, om dekning av utleggene til sine forsikringskunder på ca. 6,3 mill. kroner. Inkludert øvrige selskapers krav, utgjorde det samlede erstatningskrav ovenfor kommunen/klp ca. 8,2 mill. kr. Etter først å ha blitt idømt erstatningsansvar i tingretten, ble kommunen og KLP i lagmannsretten frifunnet på alle punkter. KLP/Fredrikstad kommune har i Borgarting Lagmannsrett fått medhold i at kommunen, som en følge av ansvarsfraskrivelsen i pkt. 3.9 første ledd i Normalreglementet for sanitæranlegg, ikke kan holdes erstatningsrettslig ansvarlige for tilbakeslagsskadene.
Lagmannsretten slo fast at kommunen kan fraskrive seg ansvaret for skader som skyldes at ledningsnettet har for dårlig kapasitet til å ta unna ekstraordinære regn- og flomhendelser. Samtidig presiseres at kommunen ikke kan fraskrive seg ansvaret for skader som følge av at manglende vedlikehold har medført redusert kapasitet i avløpsnettet. Samtidig konkluderer dommen med at et gjentaksintervall på 50 år på regn/flomhendelse, er tilstrekkelig for å konstatere at en ansvarsfriende force majeure situasjon foreligger.
Tenk nytt unngå flom Klimaendringene øker faren for framtidige flommer. Det vil være tjenesteforsømmelse ikke å ta hensyn til dette når nye avløpsanlegg planlegges. Debattinnlegg i Aftenposten 19. juli i år.
Hva er utfordringene? 1. Det finnes mye gammelt ledningsnett uten at det er rehabilitert eller sanert annet enn å tette større lekkasjer. 2. Stort trøkk på nyanlegg og liten politisk vilje til å øke investeringsrammene og dermed øke de kommunale avgiftene/ huseiergebyrene. 3. Sanering av VA-nett og koordinering med fjernvarme, kabelanlegg, vegforsterkning med mer.
4. Strømløse perioder på 2-4 døgn, hvem skal sørge for nødstrømsforsyningen? Har vannverkseierne slike krav på seg? 5. Vannverkseier skal gjennomføre nødvendig beredskapsforberedelser og utarbeide beredskapsplaner for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid og ved krig. 6. Hvis bestemmelsene omfatter krav om fullverdig vannforsyning ved flere døgns strømstans, da må myndighetene være mye tydeligere på dette. Christen Ræstad NORVAR VA-bulletin-1-2007
Lokal overvannsdisponering; LOD-løsning Internasjonalt er det utviklet en mengde avbøtende tiltak. Man tenker seg en 3 trinns løsning: Den minste nedbøren infiltreres til grunnen lokalt Ved ytterligere økt nedbør holdes vannet tilbake og forsinkes i lokale, konstruerte anlegg, De helt store nedbørsmengder ledes kontrollert ut av området i åpne sikre flomveier på overflaten.
Nye Fornebu 6000 boliger og 20.000 arbeidsplasser Vannanlegg på Fornebu vann som livgivende element
Overvannsbehandling et positivt miljøelement Kanaler, fordrøyningsbasseng og rensedammer
Fastland på Gjøvik
Bassengparken på Gjøvik
Separasjon av spillvannsnett og overvannsnett er en forutsetning! Ved framtidige utbyggingsprosjekter må kommunene kreve at de hydrologiske konsekvensene utredes og at LOD-løsninger brukes. Det er imidlertid store utfordringer med slike løsninger og tilpassninger i Norge; -Klima og landskap, - lokalt store nedbørsmengder, - lang og kald vekstsesong, - lange og kalde vintre.
Oppfølging av NOU1996: Nr. 16; Tiltak mot flom ble sluttbehandlet i Stortinget i juni i 1997 med St.meld. nr. 42 og St. Innst. nr. 244 fra energi og miljøkomiteen. Av de tiltak som Flomtiltaksutvalget har vurdert, er en mer bevist utnytting av flomutsatte områder gjennom større hensyntagen til flomfare i arealplanlegging og byggesaksbehandling etter Regjeringens vurdering det aller viktigste. Komiteen er enig i Regjeringens vurdering om at den viktigste måten å ivareta miljøverninteresser i vassdrag, vil være å unngå videre utnytting av vassdragsnære områder som øker faren for forurensing og behovet for flom- og erosjonssikring. Men med bakgrunn i knapphet på arealer i mange deler av landet, og det som har skjedd i vassdragsnære områder, er komiteen enig i at det vil være nødvendig med tiltak som beskytter flomutsatte verdier og interesser. Komiteen mener at utarbeidelse av et nasjonalt flomsonekartverk er positivt da dette ikke bare vil vise i hvilke vassdrag det sannsynligvis er størst fare for flom, men at det også gir et godt grunnlag for en mer bevist bruk av flomutsatte områder. Det vil videre kunne fastsettes hvor nytten av flomsikringstiltak er størst.
Eventuelt nye flomforskrifter vil kunne grupperes i 3 sikkerhetsklasser: Sikkerhetsklasse I skal ha sikkerhet med et gjentagelsesintervall på 100 år og kan ha garasjer, lagerskur og driftsbygninger i landbruk Sikkerhetsklasse II skal ha sikkerhet med et gjentagelsesintervall på 1000 år og kan ha bolighus, industri og lagerbygninger. Sikkerhetsklasse III skal ha sikkerhet med et gjentagelsesintervall som er større enn 1000 år og kan ha skoler sykehus og andre bygninger.
Vesleofsen i Moksa 1995