Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking
1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000 0,4 130 000-0,02 3,6 0,2-0,03 120 000 3,4 0,0-0,04 Endring andel -0,2 110 000-0,05 Andel av Norge 3,2-0,4 100 000 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008-0,06 3,0 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 Folketallet (høyre akse) og årlige vekstrater i prosent (venstre akse) for Telemark. Telemarks andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.
1200 Fødselsoverskudd 1000 Netto innenlands flytting Telemark har landets laveste fruktbarhet! Telemark lekker! Det er netto utflytting til andre fylker. Nedgang uten innvandring. Men innvandringen øker med andre steder. 800 600 400 200 0 200 400 600 Netto innvandring 486 638 409 450 159 101 126 163 60 180 133 349 1075 522 525 614 7 134 102 145 344 482 373 539 963 856 43 3 32 251 800 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlandsk flytting i årene 2000 2009 i Telemark, antall personer.
114 De fleste bor i Grenland Men Grenland har mye lavere vekst enn sammenliknbare regioner. 112 110 Sørlandet Tønsbergregionen 108 Norge Sandefjord/Larvik 106 Østre Agder 104 Grenland 102 100 Befolkningsutviklingen indeksert slik at nivået i 2000=100.
Hvorfor har Telemark en så svak befolkningsutvikling? Hvorfor er det netto utflytting til andre fylker? Befolknings vekst kt Flytting Arbeidsplasser Attraktivitet som bosted
5 Den svake befolkningsutviklingen i Telemark skyldes ikke at regionene erspesielt lite attraktive. Noenregioner harbrukbar arbeidsplassvekst også. Sentraliseringskreftene i Norge er så sterke at regioner utenfor de største byregionene må vært over middels i kombinasjonen arbeidsplassvekst og attraktivitet. Netto innen nlands flyttin ng 4 3 2 1 0-1 -2-3 -4-5 -6 Midt-Telemark Grenland Vest-Telemark Vestmar Kongsbergreg. y = 0,3066x - 1,0409 R 2 = 0,3771-10 -5 0 5 10 15 Endring arbeidsplasser Regionene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i prosent av folketallet for perioden 2006 2008, med regresjonslinje.
Strategier for økt attraktivitet som bosted: 1. Attraktivitet er viktigere for kommuner enn for regioner. På fylkesnivå er arbeidsplassvekst viktigst. På steds og kommunenivå bør attraktivitet prioriteres høyt. Det bør være mest mulig interkommunalt samarbeid om arbeidsplassvekst/næringsutvikling. (IKT Grenland er et godt eksempel!). 2. Stimulerende og proaktiv boligpolitikk/arealplanlegging. Skape attraktive bomiljø med variert boligtilbud. 3. Sentrumsutvikling med tette sosiale sentrum med liv. Kafeer, møteplasser, aktivitet og trivsel i hverdagen. 4. Forbedre kommunikasjoner for å lette pendling.
Om arbeidsplassene
Over et lengre tidsrom 2000 til 2008 er det klart at Telemark har sakket akterut nårdet gjelder arbeidsplasser også. Dette gjelder både private og offentlige arbeidsplasser. 115 Telemark alle 113 Telemark privat sektor Telemark offentlig sektor Norge alle 111 Norge privat sektor Norge offentlig sektor 109 107 105 103 101 99 97 95 Telemark 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Antall arbeidsplasser i Telemark og Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100.
Et av de største problemene for Telemark etter 2000 er tap av industriarbeidsplasser. Telemark har mistet 3433 arbeidsplasser i industrien, tilsvarende 22,7 prosent. 120 110 100 Forr tjeneste Handel Bygg og anlegg Transport I landet er nedgangen bare 3,7. Enrelativ svekkelse av reiselivet forsterker nedgangen. 90 Hotell og restaurant Industri 80 Det er dermed den konkurranseutsatte delen av næringslivet som har sviktet. 70 60 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Telemarks andeler av landets arbeidsplasser i ulike Telemarks andeler av landets arbeidsplasser i ulike bransjer, indeksert slik at 2000=100.
Industrien outsourcing av tjenester med overgang fra industri til forretningsmessig i tjenesteyting forklarer IKKE denne nedgangen. 120 110 100 90 Forr tjeneste Handel Bygg og anlegg Transport Hotell og restaurant Industri ind+forr telemark 80 70 60 20 008 20 007 20 006 20 005 20 004 20 003 20 002 20 001 20 000 Telemarks andeler av landets arbeidsplasser i ulike Telemarks andeler av landets arbeidsplasser i ulike bransjer, indeksert slik at 2000=100.
Men IKT gjør det bra! 250 IKT + 500 arbeidsplasser fra 2000 til 2008. 200 150 100 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Telemarks andeler av landets arbeidsplasser i data, indeksert slik at 2000=100.
Næringslivet i Telemark skårer lavt på vekst og nyetableringer, og skårer ganske svakt i NæringsNM. Mangler næringsdynamikken på Vestlandet og attraktiviteten til det sentrale Østlandet. 3 2 1 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 19 18 Rogaland Hordaland Oslo Buskerud Vest-Agder Akershus Sør-Trøndelag Østfold Aust-AgderAgder Vestfold Nordland Sogn og Fjordane Hedmark Møre og Romsdal Telemark Oppland Nord-Trøndelag Troms Finnmark 1,7 1,3 4,1 3,9 8,3 6,8 6,9 45 4,5 6,5 46 4,6 3,8 5,0 10,0 9,3 10,0 7,1 5,7 6,9 5,8 2,7 6,0 5,0 1,4 36 3,6 0,8 5,4 2,4 0,0 5,0 4,0 0,1 0,0 1,2 75 7,5 1,4 7,6 5,1 5,6 53 5,3 5,5 3,5 6,6 00 0,0 3,4 1,5 2,5 4,3 0,4 2,1 3,6 10,0 10,0 8,9 6,1 5,0 6,9 7,0 Lønnsomhet Vekst Nyetableringer 0 5 10 15 20 25 30 Næringslivsindeksen for fylkene i 2008. Hver indikator varierer fra 0=Dårligste fylke til 10=Beste fylke.
Litt om omdømme
35 % who might like to move there NIBR har undersøkt omdømmet til en del steder: 30 25 20 % who night like to move there Kunne du tenke deg å flytte til X: Fredrikstad: 27 % Hokksund: 1 % 15 10 5 0 28.05.2010 15
Men omdømme betyr tilsynelatende ikke noe for attraktivitet! 35 % who night 30 like to move there Attraktivitet 25 20 15 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 10 1,0 5 0,5 0,0 0 0,5 28.05.2010 16
Hvis omdømme ikke betyr noe for attraktivitet it t som bosted Hvorfor er det da så mye fokus på omdømme og så mange omdømmeprosjekter? Tar alle feil? Kanskje omdømme er viktig for attraktivitet for besøkende?
Trenger vi et attraktivitetsbarometer for besøkende? Tradisjonell turisme, overnatting Hytter Attractiveness for visitors Dagsbesøk: Handel, kultur, aktiviteter Omdømmebarome ter basert på sosiale medier?
Befolkningsvekst Flytting 3: Attraktivitetsutvikling for besøkende Næringsutvikling Arbeidsplasser Attraktivitet som bosted Boligbygging Attraktivitet for besøkende Innovasjon, FoU Kommunikasjoner Image, omdømme, branding Vakker natur og landskap Historie og identitet Klynger og nettverk 2: Næringsutvikling for konkurranseutsatt næringsliv Kafer, restauranter= Møteplasser, liv 1:Attraktivitetsutvikling på steder, kommuner og regioner
Takk for meg! Knut Vareide Tl Telemarksforsking kf ki