Tema for MA-oppgaver fra Norsk Folkemuseum De foreslåtte studentprosjektene er knyttet til materiale som finnes ved museet/og eller pågående prosjekter der det er behov for kunnskapsutvikling, og evt ytterligere innsamling av kildemateriale: TidsRom kunnskapsutvikling for ny utstilling Norsk Folkemuseum har store samlinger av interiører, møbler og gjenstander fra øvre sosiale lag i Norge fra perioden 1550-1900. Samlingen er enestående fordi den inneholder alt fra praktfulle statusgjenstander til beskjedent kjøkkenutstyr. Fra 1914 ble gjenstander fra denne samlingen stilt ut i en stor basisutstilling. Utstillingen ble stengt i 1994. Museet arbeider med planer om nyåpning i 2014 og i den forbindelse er det behov for bakgrunnskunnskap både om samlingen og den tidligere utstillingen. Som et første trinn i denne prosessen åpnet vi høsten 2009 en temporærutstilling: Hvor er Hr. Siboni? Historiske reiser i dannede hjem: http://www.norskfolkemuseum.no/no/utstillinger/temautstillinger/hvor-er-hr-siboni/ Museologisk er det behov for kunnskap om hvordan samlingen ble konstituert: Hva ble samlet inn og hvorfor? Hvilke opplysninger finnes om gjenstandene, hvordan er de katalogisert og hvilken mening er de tillagt gjennom katalogiseringen? Videre er det relevant å se nærmere på den tidligere utstillingen og spørre hvilke sammenhenger gjenstandene har inngått i: Hva ble sett som viktig å formidle etter hvert som utstillingen ble videreutviklet fram til midten av 1900-tallet? Kulturhistorisk ønsker vi prosjekter som kan vise hvordan Norge i tidsspennet 1600 1900 har vært del av større europeiske forbruksmønstre og strømninger. Mange av gjenstandene i samlingen er produsert i Europa, og det er behov for kunnskap om hvordan møbler og gjenstander, nye stiler og forbruksvarer ble tatt opp og tilpasset en norsk sammenheng. Hvordan kan disse gjenstandene ha bidratt til å endre hverdagslivet i ulike sosiale sjikt, og hvordan inngikk luksusgjenstander i utviklingen av borgerlig dannelse? Aktuelle tema kan f eks være: - Dans og ball, belyst gjennom etikette, danseopplæring, dansekort, klesdrakt osv. Dette er et tema som kan belyse borgerlig dannelse med vekt på endringer i kjønnsrelasjoner og forståelser av kjønn (kvinnelig/mannlig dannelse). - Mat og måltid til hverdags og fest. Dette omfatter alt fra borddekning og bordskikk til sammensetning av menyer og tilbereding av mat. - Fruer og tjenestepiker. Kulturformidling mellom herskap og tjenere ovenfra og ned eller gjensidig interaksjon?
- Nye stiler og moter. Enkeltgjenstander, grupper av gjenstander eller interiører kan studeres fra ulike perspektiver og settes inn i stilhistoriske, møbelhistoriske, drakthistoriske, håndverkshistoriske eller større kulturhistoriske sammenhenger. - Møbler, gjenstander og interiører i samlingene - Opplysninger om samlingene i databasen Primus - Arkivalia i NFs dokumentasjonsavdeling: f eks menyer, ballkort, visittkort, m.m. - Årberetninger og museumsførere (viser hva som ble samlet inn og hvorfor, og hvordan det ble presentert) - Husholdningsbøker og etikettebøker - Eksterne kilder: f eks tollregnskaper, skifter, erindringer, skjønnlitteratur, aviser, tidsskrifter m.v. En MAstudent v/kulturhistorie IKOS er i gang med et prosjekt med utgangspunkt i et interiør fra Strømmen ved Arendal. Prosjekt: Kunnskapsutvikling for utstillingen TidsRom Arbeiderklassens materielle kultur Norsk Folkemuseum har fem hus fra Enerhaugen i Oslo som ble revet og flyttet til museet omkring 1960. Disse husene skal nå formidles på nye måter. To av husene som skal omfortolkes er Stupinngata 10 og Johannesgate 4. Disse er bygd inntil hverandre, det ene består av to rom, kjøkken og et loftsrom, det andre av et rom, kjøkken og kvist. De hadde felles utedo på gården og var fortsatt da de ble revet uten innlagt vann. Museet ønsker å innrede det ene huset (Johannesgate 4) til en situasjon ca 1890-1900, det andre (Stupingata 10) til ca 1950. Selv om husene var små og fattigslige er det et ønske å legge et verdighetsperspektiv på formidlingen. En utfordring ligger i å tilegne seg kunnskap om boskikk og materiell kultur i arbeiderklassen på de aktuelle tidspunktene. Dette er miljøer som det er bevart lite gjenstander fra, og ikke minst for den eldste periodens vedkommende også lite bildemateriale. For det første prosjektet vil arbeiderminner, samlet inn for museet av historikeren Edvard Bull 1950-60, være et godt utgangspunkt. I materialet, som også omfatter mange svar fra Oslo, beskrives blant annet informantenes barndomshjem fra tiden omkring forrige århundreskifte. Det andre prosjektet tar for seg en periode innen manns minne, og åpner derfor for muligheten til å bruke intervju som kilde, supplert med innsamling av private foto. Norsk folkemuseum kan formidle kontakt med mulige informanter. Norsk Folkemuseum ønsker et masterprosjekt som kan ta for seg en av de to periodene, eventuelt kombinere dem. Prosjekt: Utvikling av Norsk Folkemuseums friluftsmuseum Dagbladets bildearkiv Dagbladarkivet på Norsk Folkemuseum omfatter en stor samling pressebilder fra 1950 1970, fra etterkrigstidens vareknapphet til forbrukersamfunnets framvekst. Pressearkivet er en 2
spennende og unik kilde til samtidige hendelser og dagliglivets begivenheter. Både livets skyggesider og solskinnshistoriene er representert. Gjennom bildene kommer vi tett inn på enkeltmennesker og begivenheter i inn- og utland. Samlingen forteller også om pressefotografenes rolle og pressefotografiets utvikling, og om bildet som medium. Følgelig kan den belyse utviklingen av samfunnets kollektive hukommelse og forståelsesrammer. Det kan være mange temaer og perspektiver knyttet til MA-oppgaver med utgangspunkt i dette bildearkivet, eventuelt sammenholdt med avisreportasjer eller andre kontekstuelle kilder. En mulighet er å bruke det i en komparativ analyse i forhold til dagens pressebilder og aviser, for eksempel knyttet til temaet kjønn og sport. Mange av bildene åpner dessuten for å reflektere rundt samfunnets syn på annerledeshet, og kan slik sett kombineres med spørrelistesvar fra Neg (Norsk etnologisk gransking, se nedenfor). En annen mulighet er å vinkle en studie av arkivet mot jakten på det gode bildet. Ved å studere avisenes bildebruk før og nå kan det kobles til en analyse av utviklingen av pressefotografiet i Norge. Bildearkivet kan i så fall suppleres med intervjuer med pressefotografer som har jobbet i Dagbladet. Innvandrers livshistorier I prosjektet "Norsk i går, i dag, i morgen?" (2001-2005) ble det samlet inn livsløpsintervjuer og bildematerialet fra pakistanske og tyrkiske arbeidsinnvandrere og bosniske flyktninger til Norge. Dette materialet kan danne utgangspunkt for flere temaer og spørsmål, som f eks: - Kollektive fortellinger: Hvordan etableres kollektive fortellinger om hvem vi er, og i hvor stor grad finner man i intervjuene individuelle erfaringer som avviker, bryter eller modererer slike fortellinger? I hvilken grad reproduseres kollektive fortellinger i generasjonen etter? (forståelsen av foreldrenes lidelse og slit kan være konstituerende for barns relasjon til sine foreldre/foreldregenerasjonen); Hvem er jeg/vi i forhold til det fysiske hjemlandet, og i hvilken grad fungerer hjemlandet som en identitetsskapende idé. - Kjønn, knyttet til migrasjonsprosessen. Menn som reiser ut (forsørgerideal, fraværende far, singellivet i en ny liberal virkelighet), kvinner som følger etter (og skal tilpasse seg omgivelser med andre forventninger), kontinuitet og endring i relasjon mellom kjønnene, særlig i lys av nye begrensninger og muligheter, nye familiestrukturer osv. I senere år inkluderer dette også i økende grad menn som følger etter/gjenforenes, og det i en ny type kontekst der mannen forlater sin slekt for å forenes med svigerfamilien. - Relasjoner mellom generasjoner - Migrasjonserfaringen: Hvordan det var da innvandrere kom og hvordan er det i dag, f eks i forhold til arbeid, sosioøkonomisk posisjon, rasisme og diskriminering, organisasjonsliv? Hva ga livet mening den gang og hva gir livet mening i dag? - En forsøksvis komparasjon mellom ulike grupper i materialet: pakistanere-tyrkerebosniere; flyktning-arbeidsmigrant; ung-gammel - En tematisering av det norske, og diskusjoner om oss og dem. Prosjekt: Videreføring av prosjektet Norsk i går, i dag, i morgen? Hverdagsliv i 1950-årene Norsk Folkemuseum åpnet i 2010 en utstilling i låna fra Stiklestad som ledd i å gjenskape et 3
1950-tallsmiljø i Trøndelagstunet. For å styrke formidlingen av hverdagslivet slik det kan ha utspilt seg i låna, nærmere bestemt i året 1959, har vi behov for bedre kunnskap om hverdagsliv og tidsånd, hjem, familie og kjønnsroller i 1950-årene. Aktuelle temaer for MAoppgaver kan være mat og kosthold, teknologi og hjeminnredning, familieliv og barneoppdragelse med utgangspunkt i aviser, bøker og ukeblader fra dette tiåret. I disse kildene vil det være aktuelt å studere annonser, bilder, reportasjer og praktiske råd, foruten matoppskrifter og håndarbeidsoppskrifter og mønstre. Dette materialet kan sammenholdes med svar på aktuelle spørrelister innsamlet ved Neg. - ukeblader for husmødre som f eks Alle kvinners blad og Husmorbladet (organet til Norges husmorforbund), m.v. - kokebøker - skikk og bruk-bøker - databasen Primus med bilder fra 1950-årene - Negs spørrelistemateriale Prosjekt: Videreutvikling av formidling i nyåpnet utstilling i Trøndelagstunet Et bomiljø i endring 1970-1985 På 1970-tallet skjedde markante endringer i bomiljøet i den gamle leiegården i Wessels gate 15 i Oslo (nå gjenreist på Norsk Folkemuseum). Mens gården gjennom hele 1900-tallet var preget av solid småborgerlighet, representerer de nye beboerne et annet sosialt og kulturelt lag (akademikere, arkitekter, musikere med mer). Vi ønsker et prosjekt som gjennom intervju med tidligere beboere kartlegger og analyserer bomiljøet og kulturmøtet i gården i disse årene. Norsk Folkemuseum har vært i kontakt med flere av disse 1970-80-tallsbeboerne og vil kunne formidle kontakt til mulige informanter. Prosjekt: Bokprosjekt om Wesselsgate 15/videreutvikling av OBOS-gården Lek og leketøy Norsk Folkemuseum har en stor samling leketøy, og det er behov for mer kunnskap om denne samlingen som kan studeres fra flere innfallsvinkler. Fra en museologisk innfallsvinkel kan det være relevant å undersøke hva som gjenspeiles i museets samling. Hvilke typer leketøy er samlet inn, når og hvorfor? Hvordan gjenspeiler samlingen et kjønnsperspektiv? Hvordan relaterer samlingen til sosial status og til by og land? Fra en kulturhistorisk innfallsvinkel kan samlingen settes inn i større kulturhistoriske sammenhenger. Med utgangspunkt i ulike tema kan den brukes til å fortelle om lek og leketøy, barn og barndom i et historisk perspektiv. - leketøy i samlingene - databasen primus som inneholder bilder og opplysninger om ulike typer leketøy - årberetninger som viser hva som ble samlet inn og hvorfor - en rapport om samlingen er utarbeidet som kan danne utgangspunkt for valg av tema - fotografier og malerier - Negs spørrelistemateriale Prosjekt: Fornyelse av utstilling om barn og barndom 4
Norsk etnologisk gransking (Neg) Norsk etnologisk gransking (NEG) er en kildebank for mange og varierte temaer. Kildematerialet er svar på over 200 spørrelister som NEG har sendt ut siden 1946. Det kan kobles til analyser av Norsk Folkemuseums bygninger og gjenstander, men også til fenomener og prosesser i norsk kultur og samfunn over et tidsspenn på 200 år. Svar på flere spørrelister kan for eksempel brukes til analyser av arbeidsdeling mellom kvinner og menn, til mange sider av framveksten av det moderne Norge etter andre verdenskrig, til nordmenns holdninger til annerledes mennesker, til tyskerjenter, til intimitet og seksualitet mellom mennesker av samme kjønn. Mange av spørrelistesvarene kan kobles til fotografier i Dagbladets bildearkiv. På websidene www.norskfolkemuseum.no/neg finnes lister over spørrelistene. Analyser av spørreliste som metode og bruken av spørrelistesvar som kilde kan leses i: Hagström, Charlotte og Lena Marander-Eklund (red.): Frågelistan som källa och metod. Lund 2005 Moestue, Anne og Ann Helene Bolstad Skjelbred (red.): Kunnskapssamtaler. Oslo 2006 Nilsson, Bo. G.; Dan Waldetoft og Christina Westergren (red.): Frågelist och berättarglädje. Om frågelistor som forskningsmetod och folklig genre. Sth. 2003 Praktiske opplysninger Kontaktperson: Kari Telste Tlf 22 12 37 59 E-post: kari.telste@norskfolkemuseum.no Første henvendelse bør skje til kontaktpersonen som vil gi råd om prosjekt, kildemateriale og aktuell bakgrunnslitteratur og formidle kontakt med relevante fagpersoner Tilgang til samlingene m.v.: Store deler av Norsk Folkemuseums samlinger er digitalisert. Opplysninger om gjenstander og bildemateriale er tilgjengelig på: http://www.digitaltmuseum.no/ownerinfo.do. For å få tilgang på materiale fra samlingene som skal benyttes i oppgaven må det bestilles på forhånd etter avtale med konserverings- og/eller dokumentasjonsavdelingen: http://www.norskfolkemuseum.no/no/samlingene/. Det er lesesalsplasser for besøkende i Folkemuseets bibliotek og besøkssenter. Her finnes også PC er som kan benyttes til søk i samlingene. Veiledningskompetanse: Norsk Folkemuseum har formell veiledningskompetanse på alle foreslåtte temaer, og kan om ønskelig og etter nærmere avtale stille med (bi-)veiledere. 5