Behov for kunnskap i det 21. århundre. Forskning og bibliotekene. Svanhild Aabø Direktør for Avdeling for fag og forskning

Transkript

1 Behov for kunnskap i det 21. århundre. Forskning og bibliotekene Svanhild Aabø Direktør for Avdeling for fag og forskning

2 Pliktavlevering av allment tilgjengelige dokumenter Går historisk tilbake til boktrykkerkunsten. Frankrike først ute med lov, i Danmark i Fra 1781 ble også norske trykkerier omfattet, leverte til Det Kgl.Bibliotek i København. Fra 1815 fikk også det nye UB i Christiania 1 eks. I 1882 kom en ny pliktavleveringslov, etter påtrykk fra overbibliotekar Drolsum som pekte på at UB også de facto var Norges nasjonalbibliotek. En egen norsk avdeling ble opprettet på UB for å synliggjøre den norske bokproduksjonen.

3 Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument Føremålet med denne lova er å tryggja avleveringa av dokument med allment tilgjengeleg informasjon til nasjonale samlingar, slik at desse vitnemåla om norsk kultur og samfunnsliv kan verta bevarte og gjorde tilgjengelege som kjeldemateriale for forsking og dokumentasjon.

4 Hva skal avleveres * Dokumenter av papir eller papirliknende medium, mikroformer og fotografi * Lydfesting, film, video, edb-dokumenter og kombinasjoner av disse dokumenttypene *Opptak av kringkastingsprogram

5 Bøker 1,9 mill eksemplarer titler Tidsskrift 2,0 mill titler Aviser 4,7 mill eksemplarer bind Nær komplett fra 1763

6 Plakater Fra 1860 til i dag Småtrykk 1,9 millioner Trykksaker beregnet på massespredning Kart Fra 1882 nær komplett norsk kartmateriale Rikholdig fra tallet

7 Fotografier 1,3 mill. Norske portretter, prospekter og postkort. Fotografiske arkiver, negativmateriale. Film og video Originalene på nitratfilmbase, dokumentar- og spillefilm fra Fra 2008 vil all film pliktavleveres til Nasj.biblioteket.

8 Musikk Noter, lydbånd, grammofonplater, fonografruller, master- og flersporsbånd, CDer

9 Kringkasting Samler årlig inn 10 års spilletid med radio- og fjernsynssendinger NRK TV2 TVNorge P4

10 .no Den digitale kulturarven Alle nettdokumenter fra det norske domenet,.no, lastes ned gjennom kvartalsvise innhøstinger. Nettaviser, bl.a., vil lastes ned oftere.

11 Håndskrifter 4 millioner Utrykt kildemateriale: Brev, manuskripter og privatarkiv etter forfattere, malere, musikere, forskere, politikere.

12 Nasjonalbiblioteks visjon Utvikle NB til et multimedialt kunnskapssenter ved å gjøre vårt materiale tilgjengelig - for dokumentasjon og forskning - som samfunnsspeil - som kilde til opplevelse for allmennheten Være nasjonens hukommelse og ta vare på kulturarven for framtidige generasjoner - gjennom bevaring, konservering og restaurering

13 Vi skal digitalisere samlingen på 20 år? Digital nå Total Type av aviser av bilder av bøker 570 av timer film av håndskrifter 50 av kart 40 av lydbøker av timer musikk av plakater av timer radio 250 av tidsskrift av småtrykk

14 Behov for ny kunnskap Digitalisering i et formidlingsperspektiv Hvordan presentere dig.dok. i en form som gir mest kunnskap for ulike typer brukere? Hva slags ulike typer av tilleggsinformasjon til dig.dok. er interessant? Samarbeide med forskningsmiljøer innenfor de ulike fagdisiplinene, i bibliotek- og informasjonsvitenskap, pedagogikk og design.

15 Behov for ny kunnskap, 2 Digitalisering i et kunnskapsorganisatorisk perspektiv - Hva slags metadata bør utvikles for ulike typer dig. materiale? - Søk i enorme datamengder. Hvordan forbedre kontekstavhengig og situasjonsbetinget søk? - Hvordan forbedre manøvreringsmulighetene i store dig.dok.? Samarbeide med forskningsmiljøer innenfor IKT, de ulike fagdisiplinene og bibliotek- og informasjonsvitenskap.

16 Behov for ny kunnskap, 3 Digitalisering i et langtidslagrings- og datasikkerhets perspektiv Hvordan videreutvikle Digitalt SikringsMagasin (DSM)? Teknologisk forskning i samarbeid med informatikkmiljøer

17 Behov for ny kunnskap, 4 Utforske mer om innholdet i enkeltdokumenter og enkeltdeler av samlingene. Utforske emner og fag på tvers av et bredt spekter av medieformer. Samarbeide med forskningsmiljøer innenfor de ulike fagdisiplinene, medievitenskap, sosiologi.

18 Behov for ny kunnskap, 5 Utforske samlingenes verdi Å måle markedsverdien er relevant i forhold til sikkerhetspolitikk og rutiner. Å finne ikke-markedsverdien, den immaterielle verdien er like viktig. Hvilken verdi har kulturarven i bibliotek gjennom det den synliggjør av kulturuttrykk, vår identitet som folk, vår kulturhistorie? - Videreutvikle verdsettingsmetoder fra kulturøkonomi for goder som ikke omsettes i markeder.

19 Bibliotek forvalter kulturarven Samlingsutvikling Satsing på fag og forskning. Høyne medarbeidernes kunnskap om innholdet i samlingene og om digitale verktøy Videreutvikling av bibliotek- og informatikkfagenes kunnskap om kunnskapsorganisering, IKT, digital formidling og bevaring. Slik vil vi formidle vår del av kulturarven og gjøre den tilgjengelig for forskning og utdanning, som samfunnsspeil og som kilde til opplevelse for allmennheten i dag, samtidig som den bevares i et tusenårsperspektiv.