Helse Aktuelt. Lungetransplantasjon: - Alder i seg selv kan ikke brukes som begrunnelse for at utredning eller behandling ikke gis

Helse Aktuelt P LHL VEST NR. 01 2015 Leder FoUSAM Marianne Wennersberg: - Vi vil løse utfordringene i Samhandlingsreformen (Side 4) - Angrip vaner som kan ta livet av deg (Side 12) Koordinator for læring mestring i Helse Vest - Sølvi Heimestøl: - Brukernes læringsog mestringsbehov står i sentrum (Side 6) Lungetransplantasjon: - Alder i seg selv kan ikke brukes som begrunnelse for at utredning eller behandling ikke gis

2

3

Helse Aktuelt nr. 01 2014 Nettverk for læring og mestring i Helse Vest: - Brukernes lærings- og mestringsbehov står i sentrum Koordinator for lærings- og mestringssentrene i Helse Vest, Sølvi Heimestøl. Helse Vest ønsker at de ulike lærings- og mestringssentrene i Helse Vest, skal samarbeide og dra nytte av hverandres erfaringer og kompetanse. Samhandlingsreformen peker på oppgavefordeling innen lærings- og mestringstjenester, som et viktig område der kommuner og foretak må finne gode løsninger. Det er viktig at befolkningen får et tilbud i tidlig fase av kronisk sykdom/funksjonshemming og at alle som trenger det får tilbud. Organisering av LMS opplæringen i Helse Vest - For å finne optimale og gode løsninger, må vi samarbeide godt på tvers og læring og mestring må være en del av pasientforløpet, sier Sølvi Heimestøl. LMS koordinatorstillingen i Helse Vest er en nyopprettet stilling som er tildelt Helse Fonna. Sølvi Heimestøl, med 12 års erfaring innen lærings- og mestringsfeltet, er ansatt som koordinator for nettverket for læring og mestring i en 60% stilling. Med seg har hun fire personer i 20 prosent bindeleddstillinger, - en person i hvert helseforetak som viktige støttespillere. Helse Vest har lærings- og mestringssenter (LMS) i alle de fire helseforetakene, foruten to private, ideelle institusjoner. Det er til sammen 10 LMS i Helse Vest og to av LMSene er innenfor psykisk helsevern. Oppgaven til Heimestøl blir å koordinere og lede det nye nettverket og ha ansvar for årlig rapportering. Nettverksgruppen skal se på hva de kan gjøre sammen i Helse Vest RHF og arrangere regionale fagsamlinger. - Nå er vi organisert slik at vi kan inspirere hverandre og dra nytte av ulike erfaringer. Faglig nettverk innen læring og mestring - Det faglige nettverket skal bidra til at pasienter og pårørende får et kunnskapsbasert og likeverdig tilbud i hele Helse Vest Formålet er å utvikle kunnskapsbaserte og likeverdige lærings- og mestringstilbud i hele regionen, styrke kompetansen, samordne utviklingen innen arbeidsområdet i Helse Vest og finne balansen mellom hvilke opplæringsoppgaver som kan løses i kommunene, og hva som skal løses i spesialisthelsetjenesten. - Det er brukernes behov som skal være i fokus, og vi vil at det skal være likestilling i forhold til fag- og erfaringskunnskap. Lærings- og mestringstilbudet skal bidra til at de som har langvarige helseutfordringer og deres pårørende skal bedre kunne mestre hverdagen og få en bedre livskvalitet. Nettverkets hovedoppgave Hovedoppgaven er: - å gi innspill til Helse Vest RHF når det gjelder utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i Helse Vest og komme med forslag til en handlingsplan; utvikling av standardiserte arbeidsmetoder og kunnskapsdeling i regionen - utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i Helse Vest - koordinere utviklingen mellom de enkelte helseforetak og samordne utviklingen i regionen. - få til et best mulig samarbeid og en kompetansedeling med kommunene - fag- og kompetanseutvikling ved alle foretak. - Og nettopp kompetanseutvikling og kommunesamarbeid er to viktige områder der det er engasjement og nyutvikling i alle foretakene. Her kan vi vinne mye på å samordne oss, dele erfaringer og lære av hverandre, sier Heimestøl. 4

Nettverk med ulikt ståsted Formålet med nettverket: Det regionale nettverket skal bidra til: - å utvikle kunnskapsbaserte og likeverdige lærings- og mestringstilbud i hele helseregionen - å styrke kompetansen - en samordnet utvikling av arbeidsområdet i Helse Vest - å finne balansen mellom hvilke opplæringsoppgaver som skal løses i kommunene og hvilke som skal løses i spesialisthelsetjenesten. - I Helse Bergen har de ved hjelp av prosjektmidler etablert et nettverk med kommunene, med fokus på læring og mestring. I Helse Førde skal de starte arbeidet med en delavtale for lærings- og mestringsfeltet. I Stavanger er det etablert et fagråd i tilknytning til samarbeidsavtalene som inkluderer området læring og mestring. I Helse Fonna er det etablert et fagnettverk for læring og mestring forankret i samarbeidsavtalene. - Dette viser at helseforetakene organiserer samarbeid om læring og mestring på ulike måter og at de er kommet ulikt ut. - Det samme gjelder både for formaliseringen av samarbeidet via forpliktende avtaler og i utprøving av prosjekt/tilbud. Men i alle foretak er det «ting på gang». Ulike modeller for samarbeid blir prøvd ut og tilpasset både geografi og lokale tjenestetilbud. - Å avklare oppgave- og ansvarsfordelingen mellom helseforetak og kommuner når det gjelder lærings- og Helse Aktuelt nr. 01 2015 mestringstjenester er en prosess der både kompetanse og erfaring er viktig. I dokumenter fra helsedirektoratet i forbindelse med Samhandlingsreformen, anbefales at mens spesialisthelsetjenesten i stor grad bør fokusere på diagnosespesifikke lærings- og mestringstilbud for ny diagnostiserte, kan den kommunale virksomhet i større grad være rettet mot store diagnosegrupper og diagnoseuavhengige tilbud med fokus på mestring og «å leve med» langvarige helseutfordringer. - Her vil vi som nettverk for læring og mestring i Helse Vest se på hva de ulike foretakene gjør, og vi vil vurdere hvordan vi best kan spre informasjon og gi inspirasjon til hverandre, slik at vi kan lære av det, sier Sølvi Heimestøl. Nettverksgruppen Nettverksgruppen for Helse Vest består av følgende medlemmer: - To brukerrepresentanter oppnevnt av regionalt brukerutvalg - To representanter fra kommunene, oppnevnt av KS - En representant fra private ideelle institusjoner - En representant fra hvert av helseforetakene/lms (HF-representant) - En koordinator - Denne rådgivende gruppen representerer Lærings- og mestringssentrene i hele regionen i tillegg til samarbeidspartnerne. Sammen med lederne for LMS i regionen behandler de saker som er forberedt av arbeidsutvalget og vedtar årlige satsningsområder og handlingsplan for arbeidet. Arbeidsutvalget består av HF-representantene og koordinator for nettverket. Utvalget følger opp handlingsplanen, forbereder saker til Nettverksgruppen og sikrer forankring og dialog med LMS-lederne i foretakene. Medlemmer er en representant fra Helse Bergen, Helse Førde, Helse Fonna og Helse Stavanger. Nettverket for læring og mestring i Helse Vest ble etablert i 2013 og skal være en ressurs for Lærings- og mestringssentrene og deres samarbeidspartnere. - Alle regionene i Norge har hatt en koordinerende enhet (regionalt senter for læring og mestring) unntatt Helse Vest som nå er etablert og heter Nettverk for læring og mestring i Helse Vest. - Nettverket er finansiert via midler fra Helse Vest, og ledelsen er lagt til Helse Fonna for de første tre årene. Denne organiseringen er mer forutsigbar og stabil. Nettverket skal bidra til: - Kunnskapsdeling på tvers av kommune og foretak - Samarbeide på tvers arbeidsdeling - Forskning og utviklingsarbeid - Utvikle tilbud til innvandrere/fremmedspråklige - Bruk av moderne teknologi - Pasient- og pårørendeopplæring/lærings- og mestringstilbud inn i pasientforløp - Samarbeide med helseregionene og - Samarbeide nasjonalt og nordisk. Arbeidsutvalg i Nettverk for læring og mestring i Helse Vest: Christense Eilerås Ek (Helse Fonna), Olaug Furunes (Helse Stavanger), Maria Ljungløf (Helse Førde), Sølvi Heimestøl (koordinator for nettverket) og Børve Blindheim (Helse Bergen) 5

Helse Aktuelt nr. 01 2015 Felles forsknings- og utviklingsenhet mellom Helse Fonna, kommunene og HSH - Vi vil løse utfordringene i Samhandlingsreformen Leder FoU-enhet for samhandling (FOUSAM) Marianne Wennersberg, Helse Fonna. Avtalene som er inngått mellom Helse Fonna, 18 kommuner og Høgskolen Stord/Haugesund, innebærer en felles forsknings- og utviklingsenhet FoUenhet for samhandling (FOUSAM). - Det er Samhandlingsreformen som stiller nye krav til samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Sammen skal vi skape et godt helsetilbud, sier lederen i FoU-enheten for samhandling, Marianne Wennersberg. FoU-enhet for samhandling består av ni medarbeidere som til sammen har bred og tverrfaglig kompetanse. Lederen av FOUSAM er ansatt i full stilling, mens rådgiverne er ansatt hos en av de tre samhandlingspartene og har deltidsstilling i enheten. Topplederutvalg Samhandlingsutvalg Aktivitetene i denne avtalen styres av et toppleder utvalg med politiske ledere fra alle kommunene, ordførere og rådmenn og administrerende direktør sammen med klinikkdirektørene på sykehuset og utvalget har også en representant fra Høgskolen Stord/Haugesund. - Dette er det øverste organet som får forelagt handlingsplaner m.v. fra samhandlingsutvalget. Her har kommunene valgt 4 representanter og utnevnelsen gjøres av KS, Kommunenes sentralforbund. Dette fordi 18 kommuner skal bli enige om hvem som skal representere dem. Videre er det fire representanter fra foretaket, to fra brukerutvalget og så sitter der to representanter fra foretakets brukerutvalg, og det er også her en representant fra HSH. - Det er samhandlingsutvalget som forhandler fram avtalene og det er de som følger opp planene. Det er de som tar opp alle sakene, revisjon m.v. Partene har sett at de trenger en samhandlingskoordinator i 50 % stilling som skal forberede saker og innkalle til møter. Den stillingen deler og betaler kommunene og foretaket for. - Det er helt spesielt at HSH er representert på denne måten. Erfaringene viser at det går framover. Mangfoldige oppgaver Formål, mandat og oppgaver er gitt av Samhandlingsutvalget (SU), som er ansvarlig styringsorgan, og de har skissert følgende formål: I samarbeidsavtalen mellom Helse Fonna og kommunene, står det bl.a. om formålet: - å avklare helseforetaket og kommunen sitt ansvar for lærings- og mestringstilbud for å bidra til å forebygge og mestre sykdom Om samhandling og trinnvis endring av oppgave- og ansvarsfordeling mellom helseforetak og kommune fra 2012 til 2016 står det bl.a.: - Overføring og utveksling av kompetanse over tid, både innen fag, metode og helsepedagogikk. - Partene har felles ansvar for at det blir utarbeidet handlingsplan for å utvikle lærings- og mestringstilbud som skal etableres i kommunene, og det må fremgå hvilke pasient og pårørendetilbud som etter hvert skal gis i spesialisthelsetjenesten. - Partene skal i fellesskap lage en plan hvert år for kurs- og kompetanseutvikling. - Partene skal sikre brukermedvirkning i planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av lærings- og mestringstilbud. Styrke kompetansenivået Kartleggingen ved kols-prosjektet i Tysvær viste behovet for videreutdanning både i kommunen og på 6

7

Takk til våre lokale støttespillere: Epcon AS Kvalebergv. 21, 4016 Stavanger Tlf. 51 88 66 00 Ingen jobb for liten... Tlf: 55 24 93 33 www.ohbetong.no

Invester i din egen helse! proppfull avantioksidanter Medox - garantert helsebringende innhold. Medox er fremstilt av skallet på blåbær og solbær. Hver kapsel inneholder hele 80 mg antocyaner, ekstra virkningsfulle anti oksidanter. Virkningsfulle antioksidanter de høye dosene antioksidanter i Medox styrker immun forsvaret, hjelper mot forkjølelse og er godt for hjerte/kar, kolesterol, muskler og ledd. Spesialtilbud til deg som er LHL-medlem! Klinisk dokumentert det er gjennomført flere vellykkede kliniske studier på selve produktet Medox, blant annet ved Ullevål Universitets sykehus, Universitetet i oslo og Sun Yat-sen University i Kina. Kolesterol Immunforsvar/ forkjølelse Norsk kvalitet Medox er 100 % rent og naturlig og lages på et høyteknologisk laboratorium i Sandnes, Rogaland. Blåbærene som brukes plukkes i Sverige. Hjerte/kar Muskler og ledd Ja, jeg vil bestille Medox -abonnement til LHLs avtalepris! Jeg mottar tre måneders forbruk hver 3. måned, og kan når som helst justere eller stoppe mitt Medox-abonnement. 1 eske per mnd kr 204,- per eske + forsendelse * (1 kapsel per dag, 3 esker per forsendelse) 2 esker per mnd kr 163,- per eske + forsendelse * (2 kapsler per dag, 6 esker per forsendelse) * + kr 39 i porto/ekspedisjon fornavn og etternavn MEDPALETT AS Svarsending 7454 0096 Oslo PoSTAdReSSe PoSTnUMMeR PoSTSTed MoBil e-post RABATTKode: 10369 Apotekpris er ca. kr 300 per eske/30 kapsler.

Helse Aktuelt nr. 01 2015 Oksygen terapi forlenger levetid, bedrer funksjonsevnen og gir økt livskvalitet Prognose og utvikling av mangelfulle funksjoner ved kols Kolspasienter har større problemer innenfor ulike livsområder enn andre med kroniske sykdommer. Forskere peker på endret rolle i familien og utvikling av en negativ selvoppfatning. Andre forskere viser til redusert helserelatert livskvalitet. Flere studier påviser økt forekomst av angst og depresjon. En gjennomført kvalitativ studie om kolspasienters opplevelse av å leve med sykdommen belyser hvordan kols gir utfordringer som berører en rekke sider ved pasientenes hverdag. - Kols er en kronisk sykdom som varer livet ut. Den strekker seg over flere tiår selv om symptomene som oftest ikke blir invalidiserende før de siste 10 leveårene, skriver Audhild Hjalmarsen ved Lungeseksjonen, Medisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø. Studier av senkomplikasjoner ved kols påviser mangelfulle funksjoner eller organsvikt, og i de fleste tilfeller er kols relatert til kraftig nedsatt oksygentrykk i blodet, som igjen fører til lavt oksygeninnhold i blodet. (Hypoksemi) Forskere kaller mangelfulle funksjoner og komplikasjoner som opptrer ved alvorlig kols for senkomplikasjoner. Audhild Hjelmarsen ved regionsykehuset i Tromsø inndeler senkomplikasjonene med metabolsk, endokrinologisk, nevrologisk, kognitivt og sirkulatorisk. Metabolske Intermediær metabolisme beskrives som en rekke av kjemiske prosesser som inngår i forbrenning eller omdannelse av de stoffene som cellen tar inn. En viktig del av den intermediære metabolismen er glykolysen. Den intermediære metabolismen består av flere tusen prosesser. Det innebærer økt energibehov som igjen møtes med økt glykolyse og lipolyse. Dette tærer på glykogenlagrene i muskulatur og lever og på fettdepoene i kroppen. Dette fører til brennstoffmangel, og pasienten blir mager og sterkt underernærte. Næringsinntak og opptak blir for dårlig til å dekke behovene. Dette går etter hvert ut over organfunksjonene. De kliniske effekter av mangelfull funksjon er som kjent anorexi, vekttap, matvareintoleranse, beinskjørhet, organisk sykdom i perifere nerver, og svekkelse i muskulaturen. Det er få studier som har undersøkt effekt av langtids oksygenbehandling (LTOT) på metabolske dysfunksjoner hos kols-pasienter. To studier har sannsynliggjort at metabolismen i skjelettmusklene eller glukoseintoleransen forbedres. Endokrinologisk Endokrinologi er læren om hormonsykdommer. De viktigste hormonproduserende kjertlene i kroppen er hypofysen i hjernen, skjoldbruskkjertelen på halsen, biskjoldbruskkjertlene på halsen, bukspyttkjertelen i magen, binyrene i magen, eggstokkene hos kvinner, testiklene hos menn. Hormonsykdommer har enten for høy eller for lav produksjon av hormoner. I tillegg kommer at flere av kjertlene kan bli sete for svulster. Blant hormonsykdommene hos de med alvorlig kols er bl.a. impotens, testikulært svinn og nedsatt fritt testosteron. Behandlingsforsøk med testosteron, anabole steroider og veksthormon hos kols pasienter har vist noe bedre treningseffekt på skjelettmuskulatur. Denne behandlingseffekten er imidlertid begrenset slik at hormonbehandling derfor ikke er å anbefale. (2000) LTOT viser økning av fritt testosteron, men det er ingen studier som med sikkerhet har påvist reversering 10

Helse Aktuelt nr. 01-2015 Røkestopp, antiinflammatorisk behandling og LTOT reverserer komplikasjoner av impotens. Årsaken til impotens hos kols-pasienter kan være at det ikke-viljestyrte nervesystemet skaper mangelfulle funksjoner. Nevrologisk En rekke studier har vist at det oppstår en nerveskade som kan påvises ved biopsi. Nevropati, organisk sykdom i perifere nerver, kan bl.a. gi muskelsvinn og lammelser, føletap og smerter (nevropatisk smerte). Alt tyder på at organisk sykdom starter når oksygenmetningen i blodet begynner å falle. Et historisk bilde fra Maliks studie viser hvordan den perifere nerven blir tynn, myelinskjeden svinner bort og aksonet degenererer. Det er ingen kjent studie på om LTOT kan forebygge eller reversere organisk sykdom i perifere nerver. (2000) Kognitive Kognitive mangelfulle funksjoner eller kognitiv svikt vil si forstyrrelser eller svikt i hjernens funksjon. I tidlig fase inntrer redusert hukommelse, nedsatt konsentrasjonsevne, redusert oppmerksomhet og nedsatt kognitivt tempo. Kols-pasienter kan også ha nedsatt både korttids- og langtidshukommelse. Det er velkjent for de fleste lungeleger at pasienter med alvorlig kols har nedsatt læreevne. I senfase forekommer demensutvikling og da av frontallapspreget type. Ineffektiv og utilstrekkelig gassutveksling i lungene kan føre til Cerebral atrofi som er tap av neuroner fra hjernen og forbindelsene mellom dem. Det kan føre til krymping av hele hjernen. Cerebral atrofi er videre et felles trekk ved mange av de sykdommer som påvirker hjernen. Atrofi i alle vev betyr en reduksjon i størrelsen av cellene, noe som kan være på grunn av progressiv tap av cytoplasmiske proteiner. Hvis de cerebrale hemisfærer (de to fliker av hjernen som danner storhjernen) er berørt, kan bevisste tanker og frivillige prosesser svekkes. Kognitiv mangelfulle funksjoner hos kols-pasienter er ikke det samme som demens, og det er vanskelig å påvise tilstanden ved minimentalstatus.(mms) test før sykdommer har kommet langt. Den kognitive dysfunksjon forverres av depresjonssymptomer og angst. En studie beskriver nedsatt sinnsstemning, lav selvfølelse, angst, stress og depresjon hos hele 42 % av pasientene. En søvnprofessor ved Karolinska fant i en studie at de personer som har lave nivåer av oksygen i blodet under søvnen er mer sannsynlig å ha mikroinfarkter, som igjen er assosiert med utvikling av demens. Disse funnene viser at lavt oksygennivå i blodet og lite dyp søvn bidrar til prosesser som fører til kognitiv svikt og demens, heter det i en pressemelding. I forhold til LTOT hevder studier at kognitiv dysfunksjon forebygges og reverseres. Hukommelse og konsentrasjonsevne bedres vesentlig. Ved kognitiv dysfunksjon er det indisert å starte med langtids oksygenbehandling når PaO2 er 8 kpa. Sirkulatorisk De sirkulatoriske komplikasjoner ved kols er pulmonal hypertensjon. Det er forhøyet trykk i lungekretsløpet, nærmere bestemt i lungepulsåren. Hypertensjon oppstår når det er: 1) økt motstand mot blodgjennomstrømningen i lungekretsløpet, 2) betydelig økt blodgjennomstrømning i lungekretsløpet eller 3) ved betydelig økt viskositet i blodet (blodet er tyktflytende). Den alvorligste komplikasjonen kan lede til belastning av høyre hjertehalvdel. Det vises særlig ved tydelige halsvener, førstørret lever, ankelhevelse og høyresidig hjertesvikt som gir meget dårlig levetidsprognose. Foto: Simply Go, Phillips Betegnelsen sekundær pulmonal hypertensjon brukes i de tilfellene der en annen sykdom fører til økt trykk i lungekretsløpet, Det er langt vanligere enn primær hypertensjon. Kroniske lungesykdommer (for eksempel emfysem og lungefibrose), hjertesykdommer (for eksempel medfødte hjertefeil, defekte hjerteklaffer), deformasjoner i brystkassen, lungeembolisme (blodpropp i lungekretsløpet) og polycytemi er blant de vanligste årsakene til sekundær pulmonal hypertensjon. Studier viser at LTOT øker 50 % overlevelsen ved alvorlig kols fra 2 til 4-5 år. Det er vist at LTOT reverserer progresjon av pulmonal hypertensjon og er derfor den beste behandling av dette ved kols. Lang-Tids Oksygen-Terapi (LTOT) Når kroppen mangler oksygen, kan man gi ekstra oksygen, såkalt langtids oksygenbehandling. Positiv effekt av LTOT er forlenget levetid, bedre psykososial funksjonsevne og økt livskvalitet. LTOT iverksettes med tilpassede doser både i hvile, om natten og ved fysisk aktivitet. Min. 18 timer i døgnet. Riktig bruk av oksygen og flest mulig timer med oksygenbehandling i døgnet er avgjørende for å oppnå best mulig leveforlengende effekt. Kols-pasienter som fortsetter å røke, vil sannsynligvis ikke oppnå vesentlig levetidsforlengelse i det lungefunksjonen vil fortsette å falle så pass raskt at døden inntrer før en forventet levetidsforlengelse av LTOT oppnås. Annen behandling og samtidig rehabilitering vil også innvirke på levetid og livskvalitet. Før LTOT var den vanligste dødsårsaken høyresidig hjertesvikt, cor pulmonale, mens den med LTOT har dette endret seg til kronisk eller akutt respirasjonssvikt. Konklusjon Tidlig røykestopp er viktigst i behandlingen av kols. Anti-inflammatorisk vedlikeholdsbehandling er anbefalt til kols-pasienter som har problemer med slim eller variabel luftstrøms-obstruksjon for å redusere slim og forebygge kols eksaserbasjoner. LTOT forebygger og reverserer sirkulatoriske og nevrokognitive senkomplikasjoner ved kols. En god forskrivningspraksis vil være avgjørende for oppnådd livslengde og livskvalitet. (Denne artikkelen baserer seg på studier som Den Nocturnal Oxygen Therapy Trial (NOTT) og Medical Research Counjcil (MRC 1981 og rekke nyere studier/artikler og litteratur bl.a. Aud Hjalmarsen Lungerehabilitering). (Håpet er at artikkelen skal være brukervennlig). 11

Helse Aktuelt nr. 01 2015 - Angrip vaner som kan ta livet av deg: 1. Alle ønsker å ha et sunt hjerte. Likevel påvirker hjerte- og karsykdommer mer enn en av tre voksne. Den gode nyheten er at noen enkle, hverdagslige vaner kan gjøre en stor forskjell i din evne til å leve med en sunn livsstil. Her er de 17 verste vaner for hjertet ditt, og hvordan du unngår dem. 2. Å se mye på TV 4. Ignorerer snorking 6. Trekker seg ut av verden Dersom du sitter i timevis foran TV, øker du risikoen for å få hjerteinfarkt og hjerneslag, selv om du trener regelmessig. - Periodisk trening kompenserer ikke for den tiden du sitter, sier Harmony R. Reynolds, MD, direktør for Cardiovascular Clinical Research Center ved NYU Langone Medical Center, i New York City. - Hvorfor? - Mangel på bevegelse kan påvirke nivåer av fett og sukker i blodet. Dr. Reynolds råder deg til å vandre rundt med jevne mellomrom, og hvis du er på jobb, stå opp for å snakke i telefonen. 3. Legger igjen ukontrollert fiendtlighet og depresjon Snorking kan være et tegn på noe mer alvorlig: obstruktiv søvnapné. Denne lidelsen, preget av pust som blir avbrutt under søvn, kan føre til at blodtrykket skyter i været. Mer enn 18 millioner voksne amerikanere har søvnapné, noe som øker risikoen for hjertesykdom. Personer som er overvektige eller fete har høyere risiko for søvnapné, men slanke mennesker kan også ha det. -Hvis du snorker og ofte våkner opp trøtt, snakk med legen din, det er enkle måter å screene for apné, sier Robert Ostfeld, MD, førsteamanuensis i klinisk medisin ved Montefiore Medical Center i New York City. 5. Å ikke bruke tanntråd - Det er ingen hemmelighet at på noen dager, kan andre mennesker synes å være irriterende og rett og slett vanskelige å komme overens med. - Men, er det fornuftig å styrke dine forbindelser til de du faktisk liker. Personer med sterk tilknytning til familie, venner og samfunnet generelt har en tendens til å leve lenger og ha sunnere liv. - Alle trenger tid alene, men du bør likevel nå ut til andre og holde kontakten når du kan. 7. Du er enten alt eller ingenting Føler du deg stresset, fiendtlig, eller deprimert? Det kan ta på hjerte ditt. Mens alle har denne følelsen noen ganger, er spørsmålet hvordan du håndterer disse følelsene som kan påvirke hjertehelsen din. - De er mest sannsynlig å internalisere stress. - Forskning har vist at det er en stor fordel med latter og sosial støtte, sier Dr. Reynolds som mener det er nyttig å kunne gå til noen og snakke om problemene. - Den eksakte årsaken er ukjent, men det er en sterk sammenheng mellom tannkjøttsykdom og hjertesykdom, sier Dr. Ostfeld. - Hvis du ikke har en god tannhygiene, vil klissete bakterier over tid bygge opp plakk, noe som kan føre til tannkjøttsykdom. En teori er at disse bakteriene utløser betennelse i kroppen. - Betennelse fremmer alle aspekter av aterosklerose, sier Dr. Ostfeld. Behandling av tannkjøttsykdom kan forbedre funksjonen i blodårene. Kall det Weekend Warrior syndrom. - Jeg ser så mange mennesker i 40- årene og 50-årene som trener med gode intensjoner, skader seg selv, og deretter slutter å trene, sier Judith S. Hochman, MD, direktør for Cardiovascular Clinical Research Center ved NYU. Det er lurt å satse på trening som har en langsom og jevn utvikling. - Det viktigste er å ha et regelmessig treningsengasjement, sier Dr. Reynolds som mener det viktigste er å være i trening lenge. 12

8. Drikke (for mye) alkohol - Joda, studier antyder at en liten mengde alkohol kan være bra for hjertet. Akk ja, men for mange overdriver. Overskytende alkohol er knyttet til en økt risiko for høyt blodtrykk, høyt nivå av blodfett, og hjertesvikt. I tillegg kan ekstra kalorier føre til vektøkning, en trussel for hjertesykdommer. - Hvis du drikker, hold deg til maksimalt to drinker per dag for menn, og ikke mer enn en om dagen for kvinner. 9. Overspising Å være overvektig er en viktig risikofaktor for hjertesykdom, og 72 % av mennene og 64 % av kvinner i USA er overvektige eller fete. Prøv å spis mindre, unngå overstore porsjoner, og erstatt sukkerholdig drikke med vann. Dr. Reynolds og Dr. Hochman foreslår å kutte porsjonsstørrelser for mat som er høy på både kalorier og karbohydrater (raffinert pasta og brød) og se også opp for matvarer merket "lav-fett", som ofte er meget høy på kalorier. 10. Jeg er ikke i faresonen Hjerte- og karsykdommer - inkludert hjerneslag, hjertesykdom, og hjertesvikt - tar flere liv i Norge enn noen annen sykdom, som blant annet kreft. - Ikke tro at du ikke er i fare," sier Dr. Ostfeld som hevder at høyt blodtrykk og kolesterol, diabetes, overvekt og røyking er alle risikofaktorer som bør holdes i sjakk. Helse Aktuelt nr. 01 2015 11. Å spise rødt kjøtt Det er best å tenke på rødt kjøtt som en og annen godbit i stedet for å ha det som grunnlaget for en daglig diett. Rødt kjøtt er høy i mettet fett, og det er også bevis for at behandlet kjøtt, som bacon og pølser, øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og tykktarmskreft. - Ideelt sett, bør mindre enn 10 % av kostholdet ditt komme fra dyr og animalske produkter, råder Dr. Ostfeld. - Kan du ikke det med biff? - Velg en mager kutt av rødt kjøtt og begrense inntaket. - Folk må vite at hvis du vil ha en biff et par ganger i måneden, er det OK, sier Dr. Hochman. - Det er hva om du spiser tre ganger om dagen som er skummelt. Det kan bli et alvorlig problem. Spis et balansert kosthold. 12. Å ikke ha en helsemessig egenomsorg Sjekk med din doktor, slik at du kjenner dine tall for kolesterol, blodtrykk og blodsukker. Hvis disse er forhøyet, er du i faresonen for de tause mordere som hjertesykdom, slag og diabetes. En tanke: Livstidsrisikoen for å utvikle høyt blodtrykk for voksne i midten av 50-årene er ca 90 %, selv for de som aldri har hatt problemet før. - Det generelle poenget er at bare fordi du ikke hadde høyt blodtrykk når du var 24, betyr det ikke at du ikke får det når du er 54, " sier Dr. Ostfeld. 13. Røyker eller bor sammen med en røyker - Jada, du har hørt det en million ganger før: Ikke røyk. Men det kan ikke gjentas nok. - Røyking er en total katastrofe for ditt hjerte, sier Dr. Ostfeld. Røyking fremmer blodpropp, som kan blokkere blodstrømmen til hjertet, og bidrar til plakk i arteriene. Det er også en smart bombe rettet mot alle rundt deg. Faktisk, om lag 46 000 røykere som bor sammen med en røyker dør av hjertesykdom hvert år på grunn av passiv røyking. 14. Stoppe å bruke medisin eller prøve en annen medisin La oss være ærlige: Å ta piller er en smerte. Det kan forekomme bivirkninger. Og det er lett å glemme dine medisiner, spesielt hvis du føler deg ok. - Høyt blodtrykk kalles den stille morderen fordi du ikke merker det, sier Dr. Ostfeld. - Å si at du føler deg bra er ikke en begrunnelse for å stoppe med disse pillene. Det finnes 30 typer av høyt blodtrykksmedisiner, så det er valg hvis den du har fått ikke fungerer, sier Dr. Hochman. Men hvis en medisin ikke virker, kan du med hjelp av legen din prøve noe annet." 15. Unngå å spise frukt og grønnsaker - Det beste hjertesunne kosthold er et plantebasert kosthold, sier Dr. Ostfeld. Det betyr at du legger opp på tallerken frukt og grønnsaker, nøtter, hele korn, magre meieriprodukter, og protein, og holde «junk food» til et minimum. Faktisk anbefales det at halvparten av hvert måltid bør være sammensatt av frukt og grønnsaker. Forskning har funnet at folk som spiser mer enn fem porsjoner med frukt og grønnsaker om dagen hadde omtrent 20 % lavere risiko for hjertesykdom og slag enn personer som spiste mindre enn tre porsjoner per dag 13

RUNDTUR I USA. Vi reiser fra Stavanger lufthavn Sola 22.06 og har med vår egen norske sjåfør! Turen varer i 15 dager og vi får se de mest kjente landemerkene, som San Fransisco, Las Vegas, Death Valley, Gran Canyon og Los Angeles m.m Pris: 34 950,- pr person Les hele programmet på våre nettsider www.sorvestreiser.no TILBUD PÅSKETURER 26.03 30.03 31.03 01.04 01.04 01.04 01.04 02.04 22.04 PÅSKE I OPTIJA WIEN OG BUDAPEST STOCKHOLM - TALLIN OG RIGA PÅSKE PÅ JYLLAND PÅSKE I VEJLE BERLIN MED BÅTTUR PÅ SPREE KØBENHAVN -LÜBECK PÅSKE I HILDESHEIM AMSTERDAM OG KEUKENHOF www.sorvestreiser.no 51 82 02 10 11 12 11 6 6 9 7 7 10 950,950,290,250,490,325,580,990,900,-

TILBUD GRUPPETURER: 19.05.15 MS MIDNATSOL FRA KR. 16 450,- 18.06.15 MS TROLLFJORD FRA KR. 18 550,- 29.08.15 MS FINNMARKEN FRA KR. 14 650,- 20.09.15 MS FINNMARKEN TEMATUR Krigen langs kysten FRA KR. 16 250,- 18.12.15 JULETUR MED MS FINNMARKEN FRA KR. 10 950,- 23.12.15 JULE- OG NYTTÅRSTUR MED MS TROLLFJORD FRA KR. 12 900,- FRA KR. 34 089,- FRA KR. 81 900,- EXPLORERTURER: 02.06.15 09.02.16 MS FRAM SPESIALTILBUD GRØNLAND MS FRAM med Aftenbladet til Antarktis VI HJELPER DEG GJERNE MED DIN INDIVIDUELLE REISE MED HURTIGRUTEN! www.sorvestreiser.no 51 82 02 10

Helse Aktuelt nr. 01 2015 FYLKESUTVALGENE I VEST: Samling for et bedre tjenestetilbud til medlemmene Temamøte og medlemskos i LHL Os, Hordaland. ROGALAND I Rogaland er det 10 lokallag som arrangerer ulike aktiviteter som for eksempel trening i grupper tilpasset hjerte- og lungesyke, opplæring, informasjonsmøter, turer og tema- og hyggekvelder. LHL Rogaland vil innen utgangen av mars 2015 etablere fylkesutvalg. Fylkesutvalget vil bestå av 5 personer (leder, studieleder, likemannskoordinator og eventuelt 2 medlemmer). Fylkesutvalget skal med støtte fra LHLs administrasjon organisere lagsamlinger og kurs samt bistå lokallagene med deres likemannstilbud, studievirksomhet og øvrig lagsdrift. Ved informasjon om LHL kan våre landsstyremedlemmer fra Rogaland kontaktes: Svein Tinnesand, Stavanger, mobil 48118864 e-post: svein.tinnesand@lyse.net eller Kjellfrid Hamkvist, mobil 46967104 e- post: khamk@broadpark.no Fylkessamling med årsmøte i LHL Rogaland er fastsatt til 17. og 18. mars 2015 på Gjesdal Gjestgiveri, Ålgård. Vi oppfordrer lagene til å melde på minst to deltakere. Lag som har lang reisevei, for eksempel Suldal og Sauda gis anledning til å komme dagen før. LHL dekker som vanlig reise og opphold for en deltaker fra hvert lokallag. I tillegg dekker vi reise og opphold for sentralstyremedlem, landsstyremedlemmene, likemannskoordinator, fylkesstudieleder og valgkomite. - Dere kan allerede nå melde dere på til samlingen ved å sende meg navn, adresse, fødselsdato, mobil og e- postadresse, skriver sekretær Per Buvik. HORDALAND I Norges tredje mest folkerike fylke har LHL 17 lokallag. De arrangerer mange ulike aktiviteter. Blant annet turer i inn- og utland, vanntrim, hjertetrim, lungetrim, stavgang grupper, temamøter, m.m. Innen utgangen av mars 2015 skal LHL Hordaland etablere fylkesutvalg. Fylkesutvalget skal erstatte dagens ordning med fylkeslag. Fylkesutvalget skal bestå av 3-5 personer (leder, studieleder, likemannskoordinator og eventuelt 2 medlemmer). Fylkesutvalget skal med støtte fra LHLs administrasjon organisere lag samlinger og kurs samt bistå lokallagene med deres likemannstilbud, studievirksomhet og øvrig lagsdrift. For informasjon om LHL kan landsstyremedlemmene fra Hordaland kontaktes: Astrid Aarhus Rolland, mobil 959 32 645 / e-post: astroll45@gmail.com. Jan Ingvar Bakke, mobil 932 26 249 eller e-post: ji.bakke@online.no SOGN OG FJORDANE I Sogn og Fjordane er det 12 lokallag fordelt på de 26 kommunene i fylket. Lokallagene arrangerer turer, holder foredrag/kurs, driver treningsgrupper og andre aktiviteter for både hjerteog lungesyke og deres pårørende. Ved informasjon om LHL kan våre landsstyremedlemmer i Sogn og Fjordane kontaktes: John Normann Melheim, mobil 99163652 eller e-post: john.normann@mail.ardalsnett.no Fylkesutvalgenes årsmøter LHLs landsmøte i fjor høst vedtok å legge ned regionstyrene og opprette fylkesutvalg i alle fylker. Innen utgangen av mars skal alle fylker ha valgt et fylkesutvalg med minimum tre medlemmer og to vararepresentanter. I tillegg skal samlingene velge to landsstyremedlemmer fra hvert fylke. Til din orientering er lagsamlinger med årsmøtesaker fastsatt slik for fylkene i Vest: Rogaland 17. og 18. mars på Gjesdal Gjestgiveri, Ålgård. Hordaland 29. og 20. mars på Hotel Ullensvang, Lofthus Sogn og Fjordane 24. 26. mars på Nordfjord Hotel Nordfjord, Nordfjordeid På disse samlingene vil det også bli satt av tid til gjennomgang av: Status og planer for lagene, Et helsefaglig foredrag om hjerteog lungesykdommer, Informasjon om LHLs kampanje 1. 14. juni 2015 om hjerte- og lungeredning og Innledning av en sentralstyrerepresentant. Andre valg: Det KAN velges 2 + 2 landsstyrerepresentanter. Valg av valgkomite, leder + 2 medlemmer. Vararepresentant for 1 år. Eventuelt valg av kandidat til styret i fylkes-ffo Eventuelt valg av kandidat til styret i fylkes-funkis (Studieforbund) 16

Dine rettigheter: Helse Aktuelt nr. 01 2015 Advarsel til lege for uforsvarlig behandling Saken gjaldt en lege som hadde diagnostisert flere pasienter som overvektige selv om deres kroppsmasseindeks ikke tilsa en slik diagnose. Hun hadde gitt vektreduserende legemiddel til pasienter som ikke burde fått slik behandling. Det legemiddelet som ble benyttet hadde ikke markedsføringstillatelse i Norge, men ble tatt inn på registreringsfritak. Bruk av legemiddelet til vektreduksjon var utenfor legemiddelets indikasjon. Legen hadde også diagnostisert og behandlet andre sykdommer, som stoffskifte, sukkersyke, cøliaki og melkeintoleranse på en måte som ble ansett som uforsvarlig. Det fremgikk av Felleskatalogen at legemidlet som ble brukt mot overvekt ikke skulle brukes mot reduksjon av kroppsvekt. Produsenten av legemidlet oppgav at det ikke var anvendelig til reduksjon av kroppsvekt og ikke hadde virkning på fettmetabolisme, fettfordeling, appetitt eller sultfølelse. Når det gjaldt uforsvarlig diagnostisering ble det vist til at legen hadde behandlet en pasient for lavt stoffskifte uten at det var tatt blodprøve for å bekrefte diagnosen. Legen erkjente at diagnosen var feil. Ved diagnostisering av cøliaki/glutenintoleranse hadde legen ikke bygget på sykehistorie og symptomer, supplert med blodprøveavvik og tynntarmbiopsi. Det var også god praksis å henvise til spesialist for verifisering av diagnosen. Det ble vist til fra Helsepersonellnemnda at grundig diagnostikk er nødvendig, da det har store konsekvenser for en pasient å få en slik diagnose. Helsepersonellnemnda konkluderte slik: Samlet vurdering advarsel Etter en samlet vurdering er nemnda kommet til at klageren har brutt kravene til faglig forsvarlig virksomhet i forhold til de ni pasientene, jf. helsepersonelloven 4. Opplysningene i saken indikerer at klageren har gitt tilsvarende behandling til en rekke andre pasienter. Nemnda anser dette som utprøvende behandling og prosedyrer som gjelder for utprøvende behandling skulle vært fulgt før behandlingen ble igangsatt. Hun hadde handlingsalternativer og handlemåten var uaktsom. Pliktbruddet er egnet til å påføre pasienter en betydelig belastning, idet bivirkningsrisikoen er av ukjent omfang all den tid legemiddelet Brevactide er brukt utenfor indikasjon. Uføretrygd fra folketrygden og inntekt Har du pensjonsgivende inntekt ved siden av din uføretrygd, er det viktig at du informerer Nav om inntekten blir høyere enn den fastsatte inntektsgrensen. Du skal ha fått brev fra Nav som opplyser om hva inntektsgrensen din er med ny uføretrygd. Har du full uføretrygd og hadde uførepensjon i 2014, kan du ha en pensjonsgivende inntekt på 60 000 kroner uten at uføretrygden reduseres. Får du full uføretrygd i 2015, er grensen 0,4 G (35 348). Har du gradert uføretrygd er det inntektsnivå før uførhet og friinntekten på 60 000/0,4 G som bestemmer hva du kan tjene uten at trygden reduseres. Her et eksempel: Du har 60 % uføretrygd. Hadde også uførepensjon i 2014. Inntektsnivå før uførhet er satt til 500 000 kroner. Du kan tjene 250 000 + 60 000 = 370 000 kroner. Overstiger den pensjonsgivende inntekten den fastsatte inntektsgrensen skal uføretrygden reduseres. Det gjøres på følgende måte: Du har 100 % uføretrygd. Du hadde også uførepensjon i 2014. Inntektsnivå før uførhet er satt til 500 000 kroner. Uføretrygden din er på 310 000 kroner. Det betyr at du har en uføretrygd som utgjør 62 % av inntektsnivå før uførhet. Du kan tjene 60 000 uten at uføretrygden blir redusert. Pensjonsgivende inntekt blir isteden 110 000 kroner. 110 000 60 000= 50 000 x 62 % = 31000 som uføretrygden reduseres med. Det er viktig at du melder fra til Nav om inntekt som overstiger inntektsgrensen. Og husk at inntekter som honorar fra brukerutvalg, styre i borettslag og omsorgslønn også er pensjonsgivende inntekt. Det er kapitalinntekt som ikke er omfattet om inntektsreglene. Du har plikt til å gi NAV riktige opplysninger Hvis det skjer endringer som kan ha betydning for beløpet du får utbetalt, må du melde fra til NAV. Du kan ringe NAV Kontaktsenter på telefon 55 55 33 33. Gjelder det pensjon, ringe 55 55 33 34. Du må for eksempel melde fra hvis du begynner å tjene mer eller mindre enn du tidligere har oppgitt til NAV det skjer endringer i familiesituasjonen din du skal jobbe mer enn du har gitt beskjed om til NAV du planlegger et opphold i utlandet du er usikker på om endringer i din livssituasjon eller inntekt kan ha betydning for hva du får utbetalt fra NA 17

Helse Aktuelt nr. 01 2015 det terapeutiske midlet, antistoffet FG3019 for behandling av fibrose, anemi, kreft og andre alvorlige udekkede medisinske behov som leverfibrose. Fase 2 åpen studie målte effekten av endringer i både lungefunksjon og lungefibrose. Pasienter i to kohorter fikk intravenøse doser av FG-3019 av enten 15 mg / kg eller 30 mg / kag hver tredje uke i 45 uker. Dn ICLAF presentasjon gir en oppdatert analyse av effektdata fra alle pasienter som ble behandlet i studien. 74 pasienter fullførte 24 uker, og 66 av disse pasientene fullførte 48 uker med behandling og vurdering av endringer i lungefunksjon og lungefibrose. Etter 24 ukers behandling, hadde 17 av de 74 pasientene (23 %) forbedret fibrosemålinger ved kvantitative HRCT, og etter 48 ukers behandling, hadde 16 av de 66 pasientene (24 %) forbedret fibrose målt ved kvantitative HRCT. Sikkerhetsfunn hittil inkluderer 13 alvorlige bivirkninger (ingen medisinsk relatert), en akutt forverring, 9 luftveisrelaterte sykehusinnleggelser, og 3 dødsfall (alle relatert til IPF). Konklusjoner: FG-3019, anti-fibrotisk agent, er godt tolerert av pasienter med IPF. Ingen legemiddelrelaterte alvorlige bivirkninger er rapportert til dags dato. Lovende resultater fra måling av kvantifiserte lungefibrose score og FVC garanterer å forfølge den kliniske studien med en høyere dose av FG-3019 for å vurdere ytterligere effekt og sikkerhet hos pasienter med IPF. FibroGen Ny forskning på kols og fysisk aktivitet Hittil er pasienter med kols blitt rådet til å trene kondisjon som alle andre. Det vil si trening hvor hele kroppen er i gang på samme tid, som f.eks. trappegang eller sykling. Nå viser de foreløpige forskningsresultater på Enter for Aktiv Sundhed på Rikshospitalet i København, at det å trene de enkelte muskler om gangen, kan være like effektivt. Det er spesielt til fordel for kols-pasienter som er så kortpustet, at de ikke kan trene med så høy intensitet som andre. Treningen består av korte intervaller av styrketrening, hvor man skifter mellom å trene armer og ben med høy og lav belastning. Ideen er at man på den måten kan styrke musklene og forbedre blodkarenes evne til å transportere blod til de arbeidende muskler, slik at man ikke i samme grad belaster lungene sammenlignet med vanlig gange eller sykling. Det skriver B.T. Når mennesker med kols trener, får de sterkere muskler og knokler, mindre åndenød, bedre balanse og mange andre fordeler. Humøret vil helt klart bedre når kroppen får hyppig mosjon. omløpet kan tyde på tidlig lungeskade. Dette gjør at leger i fremtiden potensielt kan påvise kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) ved hjelp av en enkel blodprøve før sykdommen gir utslag på spirometri. - Hvis det er økt forekomst av biomarkøren HSP27 (i blodstørmmen) og risikoatferd, som røyking kan det bety lungeskade og potensielt tidlig debut av kols, sier forskningsleder Henrik Jan Ankersmit ved MedUni Vienna. Ankersmit håper at fastleger og lungespesialister kan foreta denne undersøkelsen for å kunne påvise kols tidligere enn dagens metoder, skriver euroclinix.no Viagra studie - Målet er både å bedre den enkelte kolspasientens livskvalitet og å gjøre personen sterkere, så de ikke blir innlagt så ofte på sykehus, sier lege og leder av forskningsprosjektet, Ulrik Winning Jepsen til BT. Mangel på D-vitamin øker risikoen for lungesykdom Forskning fra Herlev Hospital og Københavns Universitet viser at lave nivåer av D-vitamin er forbundet med en økt risiko for dårligere lungefunksjon og ikke minst kols. Studien involverer 18.000 dansker og er publisert i tidsskriftet Thorax. Eksperimenter viser at mangel på Dvitamin påvirker immunforsvaret i lungene og lungenes funksjon generelt. - Vi har undersøkt sammenhengen mellom lavt nivå av D-vitamin og risiko for dårligere lungefunksjon og kronisk obstruktiv lunge sykdom (kols). Vi kan se at et meget lavt nivå av D-vitamin er forbundet med en ca. 10 prosent dårligere lungefunksjon og en 60 til 100 prosent høyere risiko for å utvikle kols, sier Shoaib Afzal, lege ved Klinisk Biokemisk Afdeling, Herlev Hospital. Det finnes ikke D-vitamin i frukt og grønnsaker, men i sollys, tran, fet fisk, fiskelever, fiskerogn, smør og margarin. Håp for framtidens kols-pasienter En studie i Østerrike viser at en høy forekomst av proteinet HSP27 i blod- 18 En Viagra studie, som inkluderte 12 kols-pasienter, hvorav halvparten hadde høyt blodtrykk i lungearterien som bringer blod til lungene, viste at under normale daglige gjøremål kunne noen kols-pasienter dra nytte av medikamentet. - Hvorfor Viagra? Jo, fordi medikamentet beroliger og utvider blodkar, senker blodtrykket og hjelper blodet til å flyte. Studien ble gjennomført ved Amsterdams University Medical Center. Lindrende behandling for kols-pasienter? Kols utvikler seg noen ganger så langt at lungefunksjonen blir svært dårlig. Da blir den syke for svak til å fungere uten hjelp. I denne fasen likner kolsforløpet mye på det man ser ved langtkommet kreftsykdom. Det viktigste i denne situasjonen er å tilby lindrende pleie og behandling, palliasjon. Det er lindring av pusteplager, angst/uro og smerter. Til dette kreves en viss erfaring og kunnskap. Tilbudet kan gis i hjemmet, på sykehjem og på hospice, alt etter tilstand og forholdene for øvrig. Dette tilbudet gis kun enkelte steder i Norge. Hovedutfordringen er: Manglende tilbud i kommuner og helseforetak, manglende kompetanse og lite samhandling mellom nivåene i helse- og omsorgstjenesten, skriver leder i Nasjonalt kolsråd Olav Kåre Refvem.

Helse Aktuelt nr. 01 2015 det terapeutiske midlet, antistoffet FG3019 for behandling av fibrose, anemi, kreft og andre alvorlige udekkede medisinske behov som leverfibrose. Fase 2 åpen studie målte effekten av endringer i både lungefunksjon og lungefibrose. Pasienter i to kohorter fikk intravenøse doser av FG-3019 av enten 15 mg / kg eller 30 mg / kag hver tredje uke i 45 uker. Dn ICLAF presentasjon gir en oppdatert analyse av effektdata fra alle pasienter som ble behandlet i studien. 74 pasienter fullførte 24 uker, og 66 av disse pasientene fullførte 48 uker med behandling og vurdering av endringer i lungefunksjon og lungefibrose. Etter 24 ukers behandling, hadde 17 av de 74 pasientene (23 %) forbedret fibrosemålinger ved kvantitative HRCT, og etter 48 ukers behandling, hadde 16 av de 66 pasientene (24 %) forbedret fibrose målt ved kvantitative HRCT. Sikkerhetsfunn hittil inkluderer 13 alvorlige bivirkninger (ingen medisinsk relatert), en akutt forverring, 9 luftveisrelaterte sykehusinnleggelser, og 3 dødsfall (alle relatert til IPF). Konklusjoner: FG-3019, anti-fibrotisk agent, er godt tolerert av pasienter med IPF. Ingen legemiddelrelaterte alvorlige bivirkninger er rapportert til dags dato. Lovende resultater fra måling av kvantifiserte lungefibrose score og FVC garanterer å forfølge den kliniske studien med en høyere dose av FG-3019 for å vurdere ytterligere effekt og sikkerhet hos pasienter med IPF. FibroGen Ny forskning på kols og fysisk aktivitet Hittil er pasienter med kols blitt rådet til å trene kondisjon som alle andre. Det vil si trening hvor hele kroppen er i gang på samme tid, som f.eks. trappegang eller sykling. Nå viser de foreløpige forskningsresultater på Enter for Aktiv Sundhed på Rikshospitalet i København, at det å trene de enkelte muskler om gangen, kan være like effektivt. Det er spesielt til fordel for kols-pasienter som er så kortpustet, at de ikke kan trene med så høy intensitet som andre. Treningen består av korte intervaller av styrketrening, hvor man skifter mellom å trene armer og ben med høy og lav belastning. Ideen er at man på den måten kan styrke musklene og forbedre blodkarenes evne til å transportere blod til de arbeidende muskler, slik at man ikke i samme grad belaster lungene sammenlignet med vanlig gange eller sykling. Det skriver B.T. Når mennesker med kols trener, får de sterkere muskler og knokler, mindre åndenød, bedre balanse og mange andre fordeler. Humøret vil helt klart bedre når kroppen får hyppig mosjon. omløpet kan tyde på tidlig lungeskade. Dette gjør at leger i fremtiden potensielt kan påvise kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) ved hjelp av en enkel blodprøve før sykdommen gir utslag på spirometri. - Hvis det er økt forekomst av biomarkøren HSP27 (i blodstørmmen) og risikoatferd, som røyking kan det bety lungeskade og potensielt tidlig debut av kols, sier forskningsleder Henrik Jan Ankersmit ved MedUni Vienna. Ankersmit håper at fastleger og lungespesialister kan foreta denne undersøkelsen for å kunne påvise kols tidligere enn dagens metoder, skriver euroclinix.no Viagra studie - Målet er både å bedre den enkelte kolspasientens livskvalitet og å gjøre personen sterkere, så de ikke blir innlagt så ofte på sykehus, sier lege og leder av forskningsprosjektet, Ulrik Winning Jepsen til BT. Mangel på D-vitamin øker risikoen for lungesykdom Forskning fra Herlev Hospital og Københavns Universitet viser at lave nivåer av D-vitamin er forbundet med en økt risiko for dårligere lungefunksjon og ikke minst kols. Studien involverer 18.000 dansker og er publisert i tidsskriftet Thorax. Eksperimenter viser at mangel på Dvitamin påvirker immunforsvaret i lungene og lungenes funksjon generelt. - Vi har undersøkt sammenhengen mellom lavt nivå av D-vitamin og risiko for dårligere lungefunksjon og kronisk obstruktiv lunge sykdom (kols). Vi kan se at et meget lavt nivå av D-vitamin er forbundet med en ca. 10 prosent dårligere lungefunksjon og en 60 til 100 prosent høyere risiko for å utvikle kols, sier Shoaib Afzal, lege ved Klinisk Biokemisk Afdeling, Herlev Hospital. Det finnes ikke D-vitamin i frukt og grønnsaker, men i sollys, tran, fet fisk, fiskelever, fiskerogn, smør og margarin. Håp for framtidens kols-pasienter En studie i Østerrike viser at en høy forekomst av proteinet HSP27 i blod- 19 En Viagra studie, som inkluderte 12 kols-pasienter, hvorav halvparten hadde høyt blodtrykk i lungearterien som bringer blod til lungene, viste at under normale daglige gjøremål kunne noen kols-pasienter dra nytte av medikamentet. - Hvorfor Viagra? Jo, fordi medikamentet beroliger og utvider blodkar, senker blodtrykket og hjelper blodet til å flyte. Studien ble gjennomført ved Amsterdams University Medical Center. Lindrende behandling for kols-pasienter? Kols utvikler seg noen ganger så langt at lungefunksjonen blir svært dårlig. Da blir den syke for svak til å fungere uten hjelp. I denne fasen likner kolsforløpet mye på det man ser ved langtkommet kreftsykdom. Det viktigste i denne situasjonen er å tilby lindrende pleie og behandling, palliasjon. Det er lindring av pusteplager, angst/uro og smerter. Til dette kreves en viss erfaring og kunnskap. Tilbudet kan gis i hjemmet, på sykehjem og på hospice, alt etter tilstand og forholdene for øvrig. Dette tilbudet gis kun enkelte steder i Norge. Hovedutfordringen er: Manglende tilbud i kommuner og helseforetak, manglende kompetanse og lite samhandling mellom nivåene i helse- og omsorgstjenesten, skriver leder i Nasjonalt kolsråd Olav Kåre Refvem.

Takk til våre lokale støttespillere: Ryfylke Autosenter AS Garaneset, 4230 Sand. Tlf. 51 79 74 45. Fax 51 79 70 10 Eiksenteret Klepp Rogneveien 2, 4352 Kleppe Tlf: 51 78 83 80 Eiksenteret Haugesund Frakkagjerdveien 100, 5563 Førresfjorden Tlf: 52 75 44 44 Kvålveien 14, 4323 Sandnes. Tlf. 51 97 38 80 Eiksenteret Bergen Liavegen 25, 5132 Nyborg Tlf: 55 25 12 00