Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Like dokumenter
Vær og klima fram mot Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Klima i fortid og fremtid, mot Trender og fremtidsutsikter

Klima i fortid og fremtid, mot Trender, fremtidsutsikter og utfordringer

Klima i fortid og fremtid -Trender, fremtidsutsikter og utfordringer -Etablering av lokale nedbørstasjoner

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

Vær og klima. Hvordan blir væråret 2015, og hvilke klimautsikter har vi?

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

Klimaprofil Sør-Trøndelag

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Klimatilpasning i NVE

Klimaprojeksjoner for Norge

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS

Utbygging i fareområder 3. Klimaendringer

Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for. fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal,

Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark

Klimaendringer og fjellsport

Klimaendringer og naturskade

Klimaprofil Finnmark. Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret

Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft. Hege Hisdal, NVE og KSS

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør

Vær, klima og snøforhold

Et varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS

Fremtidsklima i Trøndelag

Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.

Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder

Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer.

VA-utfordringer med meteorologens øyne Litt om en utlending og litt om klima og endringer

Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvor våte blir vi? - Resultater fra «Klima i Norge 2100» med fokus på Buskerud/Telemark/Vestfold

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer

Klima i Norge. Hva skjer?

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Norges vassdrags- og energidirektorat

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

KLIMAPROFIL MØRE OG ROMSDAL - KVA NO?

Hvordan blir klimaet framover?

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Klimaendringer og nye påvirkninger

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Vær, klima og klimaendringer

NorACIAs klimascenarier

Hvor står vi hvor går vi?

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Meteorologisk institutt

Klimautfordringer og vannhåndtering

Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Klimaendringar og tilpassing i Norge

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord

Framtidige klimaendringer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Klimaendringer

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet

Klimatilpasning Norge

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

Hva har vi i vente? -

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Klimaråd Sør-Trøndelag Klimatilpasning

Fremtidige klimautfordringer med fokus på Agder

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Tørkesommeren 2018 og framtida

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring

Klimaprofil Nordland. Juni Sørpeskred/flomskred i Rånvassbotn/Ballangen kommune i mai Foto: NVE/Knut Hoseth.

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger

Nytt fra klimaforskningen

Rapport Felles beredskap - Felles ansvar

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær?

Klima i Norge Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon Hans Olav Hygen

Transkript:

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits,

Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke klimaendringer vil det være viktig at norsk kraftbransje forbereder seg på? Norsk klima i dag Status i verden og Norge etter 2014/15 Hva skjer videre globalt mot 2050-2100? Utvikling og konklusjoner for Norge 2050-2100 2

Norges normale klima - 1961-90 Nedbør i Norge pr. år. 1961-1990: 1104 mm 1971-2000: 1130 1981-2010: 1158 1961-90 1961-90 Gjennomsnittstemp. Norge. 1961-1990: 1.04 C 1971-2000: 1.27 1981-2010: 1.58 3

Ny referanseperiode: 1971-2000 Temperatur Nedbør 4 OBS. Korrigert for oppfangningssvikt!

Spørsmål vi ofte får: Skyldes denne værhendelsen en klimaendring? Foto: NRK 5

6 Et klima i endring Klima er i skuddet - Globale klimaendringer - Klimaendringer i Norge Klima virker inn på - Nedbør - Temperatur - Snø - Flom og skred - Vind - Havnivå og stormflo - Tørke og skogbrann

Hva er klimastatus globalt og nasjonalt i 2014/15? -Hvilke trender ser vi i Norge?

Globalt: 2014 warmest on record 2015 8

Januar-september 2015 - varmest i moderne tid 9

Norge: Årsmiddeltemperaturen har økt med ca 1 grad. 2014 varmest 10 Årsmiddeltemperaturen 1900-2014, avvik fra 1971-2000

Oslo: 2014 varmest 11

Årsnedbøren i Norge har økt med over 18 % 12 Årsnedbøren 1900-2014, prosent av 1971-2000

Korttidsnedbøren har økt Dagens timesverdier med 5-års returperiode Oslo-Blindern 1968-2014 13

Hyppigheten av regnflommer har økt 14 Flom i Flåm, Aurland (foto: Oddleif Løset)

Snøsesongen har blitt kortere i lavlandet Mindre snø kyst/lavland Mer snø innland/fjell Lengre smeltesesong Senere snølegging Tidligere vår Endring i største årlige snødybde 15 Reduksjo n Reduksjon (mer usikkert) Økning (mer usikkert) Økning InfraRisk

Prosentvis endring av sterkeste vind 1961-1990 Også en smule vindøkning en del steder Årlig max vindstyrke i Norge som middel fra 1 til 24 t 16

Videre mot 2050-2100

Grunnlaget for klimautvikling og -tilpasning Bygger på 18

Vi er enda sikrere på hvordan klimaendringene blir for Norge 19 I rapporten brukes siste oppdaterte kunnskap om klimaendringer globalt og for Norge Hovedresultatene viser stort samsvar med forrige analyse (2009) Vi har i tillegg mer detaljert kunnskap om nedbør, flom og havnivå Men: Det er stor usikkerhet knyttet til hvor store de menneskeskapte utslippene av klimagasser blir

CO 2 i atmosfæren og årlig utslipp 20

Utslipp av klimagasser - hvordan ligger vi an i 2014? 21 Utslippstall fra Global Carbon Project Scenarier fra IPCC

Gjenværende utslippskvote for å holde temperaturøkningen under 2 sammenlignet med førindustrielt nivå Cumulative CO 2 emissions should remain below about 3200 Gt for a 66% chance of staying below 2 C At present emissions rates the remaining budget would be used up in about 30 years 2041 2044 (Uncertainty is about ±300 GtCO 2 ) If emissions continue to grow as projected to 2019 and then continue at the 2019 rate, the remaining budget would be used up about 22 years from 2019 Source: Friedlingstein et al 2014

Framtidig global temperaturøkning, høyeste og laveste anslag 23

Klimakonferansen, Paris 2015 To forhandlingsspor: Klimaavtale som skal gjelde fra 2020 Plan for å kutte i verdens klimagassutslipp i tiden fram til 2020 Viktige tema: Utslippskutt Klimatilpasning Klimafinansiering Mer vekt på frivillighet når det gjelder kutt i utslipp av klimagasser Dugnad fremfor juridisk tvang 24

Konklusjoner for Norge

Tre hovedbudskap 1. Menneskeskapte utslipp av klimagasser beregnes i Norge å føre til varmere klima, mer nedbør, mer styrtregn, endret flommønster, kortere snøsesong, minkende isbreer og stigende havnivå 2. Hvor store klimaendringene blir, avhenger av hvor store de globale klimagassutslippene blir framover 3. For Norge er det særlig endringer i nedbør (med påfølgende overvanns- og flomproblematikk) og havnivå som vil skape utfordringer for samfunnet Derfor er CO2-reduksjon og klimatilpasning viktig! 26

1. Det blir varmere (~4.5 grader) 27

1. Temperaturen øker mest i nord 28

1. Temperaturen øker mest om vinteren 29 Vinter Vår Sommer Høst År

2. Det blir våtere (~18 %) 30

2. Det blir våtere (~18 %) RCP8.5 Endring i årsnedbør (%) Endring i årsnedbør (mm) 31

2. Nedbøren øker mest i nord 32

Øker i hele landet 3. Intens nedbør Antall episoder med stor døgnnedbør vil øke Nedbørmengdene under slike episoder vil øke Vi har sett eksempler på dette allerede med påfølgende skader, bl.a. på vei og jernbane 33

3. Styrtregn kommer oftere (89 %) RCP8.5 Vinter Vår Sommer Høst År Endring i antall dager med kraftig nedbør (%) 34

3. og blir kraftigere (19 %) Vinter Vår Sommer Høst År Endring i nedbørintensitet på dager med kraftig nedbør (%) 35

4. Flommønsteret blir endret (større og hyppigere regnflommer, mindre og sjeldnere snøsmelteflommer) 36

4. Flom Smeltevannsflommer kommer tidligere om våren og avtar i størrelse Regnflommer øker overalt I gjennomsnitt: Større flommer de fleste steder. Unntak der smeltevannsflommer dominerer Uansett: Vær obs. i bratt terreng og urbane strøk! 37

4. Endringer i 200-årsflommen 2071-2100 38 38

5. Snøsesongen blir kortere i lavlandet RCP4.5 RCP8.5 39 Endring i antall dager med snødekke Og snømagasinet mindre i de fleste områder

5. Avrenning Vinter Vår % endring relativt til 1971-2000 Sommer Høst Median sesongendring i prosent fra 1971-2000 til 2071-2100 for RCP8.5 40

6. Det blir færre og mindre isbreer Pluss smelting av permafrost i høyfjellet og noen områder i Finnmark 41 Lille Juvfonne, Jotunheimen (foto: Liss M. Andreassen, NVE)

7. Havnivå og stormflo Globalt: +0.3-1m på 100 år I Norge: Noe mindre Minst endringer innerst i Osloog Trondheimsfjorden Størst økning i ytre kyststrøk på Sør-/Sørvestlandet Havnivåøkningen vil særlig få skadevirkninger ved stormflo Kombinasjon av stormflo og kraftig nedbør kan bli en utfordring, særlig ved flate elveutløp 42

7. Havnivået øker (15-55 cm) RCP2.6 RCP4.5 RCP8.5 30 cm 50 cm 20 cm Økning fra 1986-2005 til 2081-2100 43

8. Mer ekstremvær og vind? Foto: Henry Stokseth Berge Mindre tydelig tendens (svak økning), både siste 100 år og fremover, enn temperatur og nedbør 44

9. Små endringer i vind 45

9. Mer skredfare Jord, stein, løsmasse, snø Foto: Jan R. Olsen/VG 46

9. Skred Flomskred/ jordskred: Økt risiko i bratt terreng ved intens nedbør Snøskred: Minket risiko for tørrsnøskred; økt risiko for sørpeskred Øket risiko beregnes særlig for Midt- og Nord-Norge. 47 Nye steder kan bli skredutsatt

MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner og allmennheten best mulig kan ivareta sine interesser for: Klima sikring av liv og verdier planlegging vern av miljøet Farevarsler Ekstremvarsler

Vær vi ikke lenger er vant til Prinsippene for værvarsling vil være samme. Noen typer vær blir sjeldnere, men får større konsekvenser når de inntreffer. Samfunnets sårbarhet vil endres - værvarsling og beredskapsnivå må tilpasses Kaos 26.Mars 2015 Enda mer kaos i 2050 49

Norsk klimaservicesenter - -NVE -uni Research klimatilpasning.no https://klimaservicesenter.no 50

Takk for oppmerksomheten!!