Klimaråd Sør-Trøndelag Klimatilpasning

Transkript

1 Klimaråd Sør-Trøndelag Klimatilpasning Chin-Yu Lee Geografidagen

2 Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag er under revidering.

3 Klimaråd Sør-Trøndelag (KRST) er et 3-årig prosjekt med en egen prosjektleder. Målet er å få til et koordinert og mer målrettet klima- og energiarbeid regionalt slikt at totalt klimagassutslipp i fylket reduseres og lokal klimatilpasning styrkes.

4 Satsingsområder: Utslippsreduksjon

5 Forslag til innholdet Hva er klimatilpasning? Hvorfor er det viktig med klimatilpasning? Hva er utfordringene innenfor klimatilpasning i Norge eller Sør-Trøndelag? Hvordan arbeider kommunene i Sør-Trøndelag med klimatilpasning? Hvilke tiltak er igangsatt? Hvordan ser framtidig arbeid med klimatilpasning ut? Er det positive eller negative framtidsutsikter?

6

7 Når «klima» er forstavelse og tema, er resten av innholdet nærmest per definisjon deprimerende, komplisert og fjernt. Det som derimot ikke lar seg avfeie, er behovet for tekniske og praktiske tilpasninger. Jernbaner, veier, boligområder, byer, det er mye i vår hverdag som påvirkes av mer vær og der det derfor må gjøres endringer og opprustninger. Dette er hverdagen nå, også for klimaskeptikere. Gunnar Okstad, Adresseavisen

8 Klima i endring Bilde: Aftenposten.no

9 FNs klimapanelets 5. hovedrapport Klimapanelets arbeid er konsentrert omkring hovedrapporter (AR, assessment report) som kommer med 5 6 års mellomrom (1990, 1995, 2001, 2007, 2013) Del I: Det naturvitenskapelige grunnlaget (sep 2013) Del II: Virkninger, tilpasninger og sårbarhet (mar 2014) Del III: Tiltak og virkemidler (apr 2014) Synteserapporten (nov 2014) Det er ekstremt sannsynlig (95-100%) at klimagass-utslippene fra menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til temperaturøkningen på jorda de siste 60 årene.

10

11 4 ulike utviklingsbaner

12 «Klima i Norge 2100» Rapporten er utarbeidet for å gi et oppdatert vitenskapelig grunnlag for klimatilpasning i Norge, og rapporten omfatter både atmosfæreklima, hydrologi, permafrost, skred og havklima. Rapporten beskriver kort årsaker til klimaendringer og variasjoner, og Norges beliggenhet i forhold til storstilte vær- og strømingsmønstre. Den beskriver klimautviklingen i Norge siden siste istid slik den kan tolkes fra indirekte «proksydata», og målt klimautvikling gjennom tiden med instrumentelle målinger. Deretter beskrives beregnet klimautvikling gjennom det 21ste århundre under forskjellige antagelser om framtidige utslipp av klimagasser. Rapporten finnes: /Klima-i-Norge-2100/

13 I Midt-Norge: (Nedskalering globalt-europa-nasjonalt-regionalt) Ekstremnedbør: Fremskrivningene indikerer en økning på ca. 70 prosent i antall dager med mye nedbør, og at nedbørintensiteten for slike døgn vil øke med ca. 15 prosent. Størst økning i nedbørintensitet, ca. 20 prosent, er forventet om sommeren. Snø: Fremskrivningene indikerer at i ytre kyststrøk vil snøsesongen bli ca. 40 dager kortere; dvs. at snødekket bakke blir en sjeldenhet. I høyereliggende, midtre strøk er det i dag mer enn 150 døgn med snødekke. Sesongen vil i enkelte områder bli dager kortere. Antall dager med snødekket bakke vil minke i hele regionen. Kilde:

14 I Midt-Norge: Flom (Trøndelag) Økt sannsynlighet for flom i små bratte vassdrag forårsaket av intens lokal nedbør. Større regnflommer i vassdrag i lavlandet og langs kysten som i dag har regnflom som årets største flom. Gradvis mindre snøsmeltingsflommer etter hvert som temperaturen stiger og snømengdene reduseres mot slutten av århundret. Skred: Skredfare er sterkt knyttet til terrengforhold, men været er en av de viktigste årsakene for å utløse skred. Endringer i nedbørsmønstre kan gi økt fare for flomskred og sørpeskred i områder av landet som har liten erfaring med slike skred. Oftere ekstremnedbør vil øke faren for flomskred og jordskred i bratt terreng over hele landet Kilde:

15 I Midt-Norge: Vind: Sannsynligheten for sterke vinder beregnes å øke litt i hele området. Tørke og skogbrann: I gjennomsnitt gir klimafremskrivningene økt nedbør i alle årstider i dette området. Øket fordampning fører til noe økt markvannsunderskudd på lengre sikt, men det er ikke grunn til a tro at skogbrannfaren endrer seg mye om sommeren. En del modeller gir redusert vinternedbør (inntil 10 prosent). Antagelig små endringer i skog-/lyng-brannfare om sommeren. Havnivå / stormflo: Mot slutten av århundret anslås en havnivåendring i Ålesund på +0,1 til +0,6 m og i Trondheim på -0,2 til + 0,4 m. I flate elveutløp kan sammenfall av stormflo og regnflom øke problemene. Sannsynligheten for høy vannstand vil øke mest i ytre sørlige områder. Kilde:

16 Hva kan dette bety i virkeligheten? Værmelding 2050:

17 Tilpasning til et endret klima Holtålen 2011 (NRK)

18 Klimatilpasning handler om å bygge et klimarobust samfunn for framtiden. Risikovurdering og -håndtering: Skade på unike og truede systemer Ekstreme værhendelser Ulik fordeling av konsekvenser Samlede globale virkninger for økonomi og naturmangfold Irreversible hendelser i stor skala

19 Det handler om samfunnsverdi og levekår. Klimaendringenes konsekvenser for natur og samfunn Naturmiljøet Matproduksjon Liv og helse Infrastruktur Norsk næringsliv Kulturminner og kulturmiljø Samisk kultur og samfunnsliv

20 Stortingsmelding 33 ( ): Klimatilpasning Klimatilpasning handler om å erkjenne at klimaet er i endring, forstå konsekvensene og iverksette tiltak for enten å hindre skade eller utnytte muligheter endringene kan innebære. Målet med denne stortingsmeldingen er å redegjøre kort og overordnet for den utfordringen klimaendringene representerer for det norske samfunnet, og legge bedre til rette for at de som blir berørt av klimaendringene kan utvikle en strategi for klimatilpasning og treffe effektive tilpasningstiltak.

21 NVEs klimatilpasningsstrategi Endringer i klimaet medfører behov for en løpende klimatilpasning for å unngå uønskede hendelser som kan medføre fare for menneskeliv og ramme viktig infrastruktur og samfunnsfunksjoner. Klimatilpasning kan innebære både fysiske tiltak og tiltak for å få nok kunnskap om klimaendringene til å kunne fatte hensiktsmessige beslutninger.

22 Fire samfunnsområder som er særlig utsatt: 1. Samferdsel (Vei og jernbane) Planlegging, prosjektering, bygging og vedlikehold. Viktig å tenke klimaendringer i tidlig prosjektfase. 2. Bygg og anlegg Flomsonekart. Hvor man kan bo og bygge. 3. Vann og avløp Urban flom, overvannshåndtering 4. Landbruk Vekstsesong, tregrenser, fremmedarter, ugunstig nedbørforhold

23 En film om klimatilpasning i Norge:

24 Hvordan arbeides det med klimatilpasning? Bilde: Aftenposten.no

25 Klimatilpasning er en sosial og politisk prosess. Alle har et ansvar for å tilpasse seg klimaendringene, både enkeltindivider, næringsliv og myndigheter. På myndighetsnivå: Kartlegging Arealplanlegging Sikringstiltak Overvåking og varsling Beredskap og krisehåndtering

26 På nasjonalt nivå: Miljødirektoratet som fagetat for klimatilpasning Klima- og miljødepartementet (KLD) har ansvaret for å tilrettelegge for regjeringens helhetlige arbeid med klimatilpasning. Miljødirektoratet er fra 1. januar 2014 den fagetaten som støtter Klima- og miljødepartementet i arbeidet med klimatilpasning. Miljødirektoratet vil: styrke kunnskapen om klimatilpasning og gi råd til departementet gjennom oppfølgingen av stortingsmeldingen. Holde dialog med berørte direktorater og andre interessenter Legge til rette for involvering på tvers, mellom ulike aktører og myndigheter som jobber med klimatilpasning. Overta ansvaret for driften av nettportalen Klimatilpasning.no fra DSB.

27 På nasjonalt nivå: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) DSB har et overordnet samordningsansvar for samfunnssikkerhet: Lokalt: gi råd og veiledning til kommunene om hvordan de kan integrere klimatilpasning i ulike deler av planprosessen, både etter plan- og bygningsloven og sivilbeskyttelsesloven (helhetlig ROS) ut fra dette ansvaret, formidle kunnskap om klimaendringer, samt utvikle veiledere, verktøy og metodikk til bruk i samfunnsplanleggingen gi råd og veiledning om hvordan prognosene for havnivåstigning skal brukes i planarbeidet Regionalt gjennom arbeid rettet mot fylkesmenn og fylkeskommune Nasjonalt gjennom tverrsektorielt arbeid mellom etater og forvaltningsnivåer

28 På kommunalt nivå: Klimaendringenes lokale karakter plasserer kommunene i en førstelinje i møte med klimaendringene. For at kommunene skal kunne utføre oppgavene sine på en måte som sikrer robuste og bærekraftige lokalsamfunn i framtida, er det nødvendig at hensynet til et endret klima blir en integrert del av de kommunale ansvarsområdene. Det gjelder både den Helhetlige Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) de skal ha iht Lov om kommunal beredskapsplikt 14 som gir et overordnet bilde av risiko og sårbarhetssituasjonen i kommunen samt at dette også ivareta i plansaker eller Plan- og bygningsloven 4-3 som setter krav til ROS analyse i alle plansaker. Det utarbeides en statlig planretningslinje for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning i areal- og samfunnsplanleggingen, som innarbeides i den eksisterende statlige planretningslinjen for klima og energi.

29 På regionalt nivå: Regionalt planforum og FylkesROS Medvirkning i planlegging: I hver region bør det være et regionalt planforum. I planforumet skal statlige, regionale og kommunale interesser klarlegges og søkes samordnet i forbindelse med arbeidet med regionale og kommunale planer. ROS Trøndelag: Fylkesmann er eier og initiativtaker.

30 DSBs veileder Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen 14/Tema/Veileder-for-kommunale-risiko--ogsarbarhetsanalyser/ Klimahjelperen a/klimahjelperen.pdf

31 Tiltak for å klimatilpasse Trondheim 1. Kartlegge Trondheim sin klimasårbarhet 2. Konsekvenser av havstigning for Trondheim 3. Håndtering av ekstrem nedbør 4. Fredlybekken 5. Ras og klimaendringer Kapittel 6 i Energi- og klimahandlingsplan for Trondheim kommune

32

33

34 Utfordringer Bilde: Aftenposten.no

35 Kommunene dårlig sikret mot ekstremvær Norske kommuner er ikke godt nok sikret mot ekstremvær, mener Rådgivende ingeniørers forening. De siste 10 årene har det vært 30 tilfeller av ekstremt vær i Norge. Kommunenes planlegging av sikringstiltak er ikke god nok. Mange har ikke analysert situasjonen godt nok. Det er opp til hver enkel kommune til å iverksette tiltak mot ekstremvær, men ikke alle har mulighet til å finansiere planene. Nivået av kunnskap og kompetanse varierer også. NRK kveldsnytt 09.09:

36 Beredskap må styrkes Det kommer frem i en rapport Norges Røde Kors har utarbeidet sammen med Meteorologisk institutt og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Bare fire av ti kommuner har avtale med frivillige organisasjoner om hva som skal skje i ekstreme situasjoner. Bare halvparten har felles øvelser. Bare tre av ti har etablert både varslingsrutine og skriftlig avtale. To av ti har ingen av delene. Halvparten av kommunene øver sjeldnere enn annethvert år, eller usystematisk. Bare tre av ti kommuner øver årlig. De fleste kommunene, syv av ti, har etablert varsling av frivillige organisasjoner ved ekstraordinære hendelser. Likevel har bare fire av ti kommuner inngått skriftlig avtale med en eller flere beredskapsorganisasjoner om assistanse i slike tilfeller. Bare halvparten av de spurte kommunene organiserer felles beredskapsøvelser med beredskapsorganisasjonene.

37 Brukbar klimakunnskap Er klimakunnskap viktig? Vanskelig å oversette? Kunnskapen må være brukbar i det praktiske arbeidet Forankring i kommunen? Hvordan kan politikere engasjeres?

38 Arbeidet framover Bilde: Aftenposten.no

39 Klima2050: Centre for Research-based Innovation (SFI) Klima 2050 will reduce the societal risks associated with climate changes and enhanced precipitation and flood water exposure within the built environment. Klima 2050 is financed by the Research Council of Norway and the consortium partners. The SFI status enables long-term research in close collaboration with trade and industry, as well as other research partners aiming to strengthen Norway's innovation ability and competitiveness within climate adaptation.

40 Økt samhandling i Sør-Trøndelag Fagseminar om klimatilpasning i Trondheim 8. april. I samarbeid med DSB inviterte Fylkesmannen og fylkeskommunen i Sør-Trøndelag sine ansatte og samarbeidspartnere til faglig påfyll og diskusjon. Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune holder på å revidere sin klimaplan samtidig og samhandler mye i prosessen. Medvirkningsdag om klimatilpasning, 9. november. Trondheim kommune fikk tilskudd fra Miljødirektoratet på prosjektet «Klimasårbarhet for Trondheim og Sør-Trøndelag», der Klimaråd Sør-Trøndelag er med som en formidlingspartner.

41 Lyst til å lære mer om klimatilpasning? Her finnes det video og presentasjoner fra klimatilpasningskonferansen i Oslo 22. sep: gskonferansen-2015/

42 TUSEN TAKK! Blogg: Facebook: