Fylkesmannen i Østfold Ytre Hvaler Verneplan for Ytre Hvaler Melding om oppstart av plan- og utredningsarbeid, og melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Juni 2004
Oversiktskart over Ytre Hvaler Tegnforklaring Kartgrunnlag Statens kartverk Ref: R 127454 2
Innhold 1. Melding om oppstart av verneplanarbeid 6 1.1 Bakgrunnen for planen 6 1.2 Hensikten med vern 6 1.3 Formålet med planprosessen 6 1.4 Alternative verneformer 6 1.5 Grunneieres råderett 7 1.6 Forvaltning av verneområder 7 1.7 Organisering av arbeidet, framdriftsplan 7 1.8 Anmodning om medvirkning og innspill 8 2. Områdebeskrivelse 8 3. Forslag til konsekvensutredningsprogram 9 3.1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredningen 9 3.2 Temaer som skal belyses i konsekvensutredningen 10 3.3 Uttalelser til melding om konsekvensutredning 11 4. Verneplanprosess med konsekvensutredning 11 Foto: Thomas Lundälv, Tjernø Marinbiologiske stasjon - Rød hornkorall Foto: Thomas Lundälv, Tjernø Marinbiologiske stasjon - Øyekorall 3
Ytre Hvaler Vest Tegnforklaring Planområdet for verneplan for Ytre Hvaler. Ytre Hvaler Vest 4
Ytre Hvaler Øst Tegnforklaring Planområdet for verneplan for Ytre Hvaler. Ytre Hvaler Øst 5
1. Melding om oppstart av verneplanarbeid Fylkesmannen i Østfold kunngjør med dette at arbeidet med verneplan for Ytre Hvaler nasjonalpark starter opp. Det vil bli satt i gang et utredningsarbeid med sikte på å fremme forslag om nasjonalpark etter naturvernloven. Området som skal vurderes er for det meste marine områder i Hvaler kommune, men det berører også Fredrikstad kommune. I tillegg vil landområder (øyer, holmer og skjær) bli berørt. 1.1 Bakgrunnen for planen Bakgrunnen for verneplanarbeidet er NOU 1986:13 Ny landsplan for nasjonalparker, Stortingsmelding nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge og Stortingsmelding nr. 43 (1998-99) Vern og bruk av kystsona. Under høringen av NOU 1986:13 Ny landsplan for nasjonalparker ble det foreslått et verneområde på Hvaler som også skulle ta med seg store sjøarealer. Departementet foreslår i St.meld 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker å videreføre dette arbeidet. Stortinget sluttet seg til dette. I St.meld nr.43 Vern og bruk av kystsonen diskuteres bl.a bruk av naturvernloven eller annet lovverk for vern av marine områder. 1.2 Hensikten med vern Skjærgården utenfor Hvaler er unik. Store deler av de aktuelle landarealene er uten større inngrep, har spesiell botanikk og særegen geologi og er av stor verdi for friluftslivet. Sjøområdene har en særegen bunntopografi med store variasjoner i dybdeforhold og bunnsubstrat samt fl ere korallforekomster. Områdene er i begrenset grad preget av fi ske og skader på bunnen. Utløpet av Glomma gjør området spesielt. Det er et ønske om å sikre slike områder for framtiden. Langs kysten i Sør-Norge er så varierte og spesielle områder med så store naturkvaliteter svært sjeldent. Det er et ønske fra Stortinget at slike områder kan bevares for framtida. 1.3 Formålet med planprosessen Fylkesmannen har avgrenset et vurderingsområde på bakgrunn av samtaler med kommunene og vurdering av eksisterende verneverdier og inngrep. Dette er ikke et forslag til vernegrense, men innenfor denne avgrensningen skal det gjennomføres undersøkelser for å få en grundig dokumentasjon og avklaring av verneverdier og brukerinteresser. I planprosessen vil fylkesmannen legge opp til en bred lokal medvirkning. Gjennom informasjon direkte og gjennom media, møter, befaringer og opprettelse av kontaktutvalg, ønsker vi å oppmuntre til deltakelse. 1.4 Alternative verneformer Foto fra Heia Nasjonalpark er den mest aktuelle verneformen for Ytre Hvaler. Enkelte delområder har vært vurdert som naturreservat (jf. Oslofjordverneplanen), disse foreslås ikke som egne verneområder men innlemmet i nasjonalparken. Nasjonalpark: Formålet med å opprette en nasjonalpark er å ta vare på et større, sammenhengende, urørt eller vakkert naturområde jf. Naturvernloven 3. Det er også et ønske å sikre allmennheten tilgang til rekreasjon og friluftsliv i mest mulig urørt natur. I en nasjonalpark er det vanligvis forbud mot fysiske inngrep. Det vil likevel være mulighet for vedlikehold av bygninger, veger og anlegg som allerede fi nnes i området. Nybygg, vesentlige utvidelser og nye inngrep vil vanligvis være forbudt. Jakt, fi ske og beite kan som regel drives som før vernet ble innført, regulert gjennom eget lovverk og forskrifter. Det kan også bli aktuelt å gjennomføre enkle tilretteleggingstiltak for friluftslivet innenfor forskriften som vil bli gjort gjeldene for en ev. nasjonalpark. 6
1.5 Grunneieres råderett Vern etter naturvernloven innebærer ikke at grunneiere mister eiendomsretten, men det innebærer vanligvis innskrenkninger i råderetten. Dette varierer avhengig av verneform og forskrifter i det enkelte området. Fiskerne er andre rettighetshavere som kan bli berørt av verneforslaget. Hvor store innskrenkingene blir, vil avhenge av verneforskriftene. 1.6 Forvaltning av verneområder Det er vanligvis staten ved Fylkesmannen som forvalter verneområder opprettet i medhold av naturvernloven. Det er åpnet for at kommunene kan overta ansvaret for forvaltningen i naturreservater. Foreløpig er dette mindre aktuelt for nasjonalparker og større landskapsvernområder men forsøk med lokal deltagelse i forvaltningen pågår. Forvaltningsansvaret innebærer blant annet ansvar for grensemerking, oppsyn, informasjon, eventuell skjøtsel og behandling av dispensasjonssøknader. Statens naturoppsyn vil etter hvert overta ansvaret for oppsyn og skjøtsel i verneområdene. Ved behov vil det bli utarbeidet en forvaltningsplan, og også her vil lokal medvirkning være viktig. 1.7 Organisering av arbeidet, framdriftsplan Foto fra Kuvauen Fylkesmannen i Østfold vil være ansvarlig for utarbeiding av verneplanen og for den lokale høringen. Det legges opp til en bred medvirkning fra kommuner, grunneiere, lokale lag og foreninger og offentlige etater. I startfasen arrangeres et oppstartsmøte der antatt berørte grunneiere og aktuelle etater og foreninger inviteres. Også seinere i prosessen vil det bli arrangert møter og befaringer ved behov. Rådgivende kontaktutvalg For å styrke samarbeidet og kontakten med berørte parter, har fylkesmannen opprettet et rådgivende kontaktutvalg. Utvalget består av representanter fra fylkeskommunen, de berørte kommunene, fra fi skerimyndighetene og fi skerorganisasjonene, grunneierne og natur- og friluftsorganisasjonene. Formålet er at utvalget skal bidra med informasjon om verdier og brukerinteresser i området, og gi råd vedrørende problemstillinger under arbeidet. Utarbeiding av verneforslag, lokal høring De innspill som kommer i denne fasen av arbeidet, vil bli vurdert i forbindelse med utarbeiding av verneforslaget. Når forslaget er utarbeidet og faglig godkjent av Direktoratet for naturforvaltning, vil fylkesmannen sende det på lokal høring. Høringen vil bli kunngjort i lokale aviser, og saksdokumentene vil ligge til offentlig ettersyn i berørte kommuner og hos fylkesmannen. Berørte grunneiere vil få forslaget tilsendt, det samme vil de organisasjoner og myndigheter fylkesmannen har hatt kontakt med i forbindelse med arbeidet. Etter høringen vil fylkesmannen sende mottatte uttalelser og et sammendrag av disse, samt sin tilråding i saken til Direktoratet for naturforvaltning. Oppsummeringen og tilrådingen vil bli sendt de berørte kommunene, grunneiere og rettighetshavere. Sentral behandling og høring Direktoratet for naturforvaltning vil gjøre en egen vurdering av innspillene og fylkesmannens tilråding. Deretter sender de planutkastet eller en endret versjon på sentral høring til landsomfattende etater og organisasjoner. Etter denne høringen, sender direktoratet alle uttalelsene og sin tilråding til miljøverndepartementet. Departementet vurderer deretter verneforslagene, uttalelsene og tilrådningen, og legger saken fram for Regjeringen. Et eventuelt vernevedtak skjer ved kongelig resolusjon. Forventa framdrift 2004: utarbeiding av verneforslaget 1. halvår 2005: lokal høring, fylkesmannens tilråding 2. halvår 2005: sentral høring, DNs tilråding 2006: vedtak i Regjeringen 7
1.8 Anmodning om medvirkning og innspill Fylkesmannen inviterer med dette alle interesserte til å komme med innspill til verneplan for Ytre Hvaler. Vi ønsker innspill på blant annet naturverdier, interessante forekomster, brukerinteresser og avgrensning i sjøen og på land. Vi gjør oppmerksom på at når konkret verneforslag er utarbeidet, vil forslaget bli sendt på lokal høring med ny mulighet for å komme med uttalelser. Frist for innspill er 15. september 2004. Uttalelsene sendes skriftlig til Fylkesmannen i Østfold, enten pr. brev eller elektronisk. Du kan også fi nne informasjon om verneplanarbeidet på fylkesmannens hjemmeside. Se postadresse og nettadresse på siste side. Foto av Lyngholmen Lykt 2. Områdebeskrivelse Planområdet strekker seg fra Seilø og Struten i nord. I vest avgrenses området av en linje fra Struten sørover forbi Torbjørnskjær til riksgrensen. Denne følges nordøstover frem til Hærføl. Herfra går grensen tilbake til Seilø. På denne strekningen inngår ubebygde arealer på øyene Hærføl, Kirkeøy, Asmaløy, Spjærøy og Vesterøy. Geologisk tilhører dette kystavsnittet det sørøstnorske grunnfjellsområdet. Øyene Torbjørnskjær, Heia, Tisler, Hærføl og Søndre Sandøy består av bergarten gneis. Det meste av Hvaler består imidlertid av granitt. Yngre bergarter fi nnes i det såkalte Oslofeltet som i planområdet omfatter øyene Struten og Søsterøyene. Disse er bygget opp av konglomerater med rombeporfyr og lavabergarter. Planområdet bærer mye preg av isbreenes påvirkning ved en rekke spor i fjelloverfl aten (skuringsstriper, jettegryter mv.). Såkalte sprekkedaler, som er sørvestgående daldrag dannet av isens arbeid, preger landskapet. Det ytterste raet i Østfold, Hvaler-trinnet er godt eksponert på søndre del av Kirkøy og Asmaløy. Grunne marine kiler og poller er et karakteristisk innslag i området. Pollene er et spesielt fenomen. Det er grunne bukter eller kiler som er i ferd med å avsnøres fra havet slik at vannutvekslingen begrenses. I disse utvikles det et svært spesielt brakkvannsmiljø. Landskapet er variert fra lite påvirkede skogområder i indre deler av planområdet til omvekslende småskalapreget skjærgårdslandskap, åpne gressletter og beitebetinget vegetasjon. Vindeksponert kystbarskog preger landskapet mange steder. I fuktige dråg og ved fl attliggende bukter og kiler vokser svartorskoger. På store områder dominerer åpne, lyngheipregede landskap med vidt utsyn over havet. Mer eller mindre stabil eikeskog fi nnes rundt bebyggelse og dyrket mark. Vegetasjonen er variert fra de fattigste plantesamfunn til nærings - og kalkkrevende arter. Utenfor den krypende barskogen, ytterst mot havet, opptrer en mantel av slåpetorn, stein-nype og einer og helt ytterst eksponerte strandsamfunn. Plantelivet er godt undersøkt i deler av området. De botaniske verneverdiene i ytre Hvaler er særlig knyttet til kystbarskogen og forekomstene av mange sjeldne og truede vegetasjonssamfunn og arter samt fi ne forekomster av havstrandvegetasjon. 8
Det er et rikt fugleliv i disse deler av Østfoldkysten. Det er hekkeområder for sjøfugl, rasteområder under trekket vår og høst, overvintringsområder og myteområder. Denne kyststripen har også konsentrasjoner av spurvefugl og rovfugl under trekket og i hekketiden. Dette kystavsnittet er et viktig leveområde for steinkobbe i indre Skagerrak. Hvalerkysten oppviser stor variasjon i undersjøisk landskap. Området vest for Hvalerøyene har sterkt kupert bunntopografi. Det går en dyp, smal renne, Hvalerdypet, i området mellom Søsterøyene og Torbjørnskjær. Her er det dybder ned til 450 meter. Denne forkastningssonen fortsetter som Kosterrenna på svensk side. I området ved Hvalerrenna er det fl ere forekomster av dypvannskorallrev (Lophelia). Sør for Hvalerrenna, i området Heia, Tisler, Torbjørnskjær, fi nnes store, grunne partier. Her er sammensetningen i vegetasjon og bunnfauna preget av de sterkt eksponerte forholdene. Lengst vest i området er det også sterkt varierende dybdeforhold med største dyp på mer enn 460 meter vest for Torbjørnskjær (Hvalerdypet). Det er store variasjoner i bunnsubstrat fra mykbunn/sandbunn til steinrøyser og fjell både på dype og grunne partier. Dette gir tilsvarende variasjoner i vegetasjon og bunnfauna. Det aktuelle området gir svært gode muligheter for friluftsliv og naturopplevelser. Det er stor variasjon i naturtyper og landskap. fra de nakne, eksponerte svaberg som vaskes av havet, lune bukter og sandstrender, beskyttede kiler omkranset av enger og buskvegetasjon til turvennlige barskoger og heipreget kystlandskap. I store deler av området er det vidt utsyn over ytre Oslofjord, fra svenskelandet med Kosterøyene i SØ til Vestfoldlandet i V. Innen planområdet er det mange viktige friluftsområder både på de store fastlandstilknyttede øyene og i den utenforliggende skjærgården. Betydelige arealer er sikret som friluftsområder ved sevitutt eller kjøp. Det er opparbeidet parkeringsplasser og adkomstveger i tilknytning til fl ere av disse friluftsområdene. Kysten er preget av bosetting, næringsvirksomhet og sjøvegs transport fra langt tilbake. Det har vært drevet kombinasjonsnæringer av jordbruk, fi ske og handelsnæringer. En periode var steinhoggervirksomheten viktig. En viktig næring innenfor området i dag er fi skerivirksomheten. Det drives et omfattende trålfi ske etter reker og kreps i området. Dette er en næring med lange tradisjoner i Hvalerområdet som også gir grunnlag for mottaksanlegg for fi sk. Hvaler har ca. 4500 hytter og et stort antall besøkende i sommerhalvåret. Det har utviklet seg en betydelig næringsvirksomhet i tilknytning til Hvaler som ferie og fritidskommune. 3. Forslag til konsekvensutredningsprogram Fylkesmannen i Østfold kunngjør med dette melding med forslag til konsekvensutredningsprogram i forbindelse med verneplan for Ytre Hvaler. Med planen tar vi sikte på å fremme forslag om å etablere en nasjonalpark i Hvalerområdet, i Fredrikstad kommune og Hvaler kommune. Området som skal vurdereres tilsvarer planområdet for verneplanprosessen. 3.1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredningen Bestemmelser om konsekvensutredning (KU) følger plan- og bygningsloven (PBL) kap. VII A. Ved kgl. Res. av 13. des. 1996 er det fastsatt forskrift om KU. I forskriftens Vedlegg 1 pkt. 4.3, sies det at planer om opprettelse av nasjonalparker og andre verneområder større enn 500 km2 skal konsekvensutredes og videre at nasjonalparker og andre vernetiltak på mer enn 250 km2 skal konsekvensutredes dersom tiltaket fører til en vesentlig endring i dagens bruk for primærnæringene eller reiseliv i lokalsamfunnet. Det foreløpige vurderingsområdet overstiger denne grensen på 250 km2. Fylkesmannen har i samråd med rådgivende kontaktutvalg kommet til at tiltaket kan medføre vesentlig endring i dagens bruk for primærnæringene eller reiseliv og det utløser følgelig KU. Tiltakshaver skal da i henhold til PBL 33-3 kunngjøre melding med forslag til utredningsprogram. Fylkesmannen er tiltakshaver. 9
Formålet med en konsekvensutredning er ifølge PBL 33-1 å klargjøre virkningene av et tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Den skal også sikre at disse konsekvensene blir tatt i betraktning under planleggingen. Konsekvensutredningen skal gjøre rede for tiltaket, aktuelle alternativer, tiltakets virkning og hva som kan gjøres for å avbøte eventuelle skader og ulemper. Konsekvensutredningen vil omfatte fl ere alternativ: null-alternativ der dagens situasjon opprettholdes, alternativ med streng/omfattende verneforskrift og alternativ med mindre streng verneforskrift. 3.2 Temaer som skal belyses i konsekvensutredningen Verneverdier Det skal beskrives hvilke verdier som fi nnes i området, og hvilke konsekvenser et vern vil få for disse og hvilke trusler de er utsatt for ved null-alternativet (ikke vern). Det bør også beskrives hvilke verdier som er spesielle for dette området. Geologi, landskap, vegetasjon og dyreliv er viktige tema her, i sjøen og på land. Kulturminner må kartlegges, og det bør vurderes hva restaurering og eventuelt tilrettelegging av disse vil si for tiltaket. Landbruk / utmark Det må vises hvilken landbruksaktivitet som drives innenfor vurderingsområdet og hvilke konsekvenser et vern vil kunne få for denne aktiviteten. Viktige tema her er spørsmål knyttet til beitebruk/hogst/gjengroing. Det bør også undersøkes virkninger for eventuell satsing på gårdsturisme/hytteutleie. Friluftsliv Det skal lages en framstilling av hvordan området benyttes for friluftslivet, deriblant kartlegging av stier og tilrettelagte områder. Det er viktig å få vurdert hvilken virkning et eventuelt vern vil ha for friluftslivet både på land og på sjøen, og hvilken virkning friluftslivet har på verneverdiene. I tillegg bør det vurderes om det er aktuelt med tilrettelegging for friluftsliv eller aktiviteter enkelte steder. Reiseliv/hytter Det må utredes hvilke konsekvenser ulike verneforslag vil ha for reiseliv-virksomheter med aktivitet i området. Dagens reiselivsvirksomhet må beskrives. Også konsekvenser for hytteeiere bør utredes. Både negative og positive effekter for reiselivet og hyttebefolkningen må vurderes. Hytteeiere kan bli berørt som grunneier, eier av bygninger og anlegg og som brukere av området. Ønsker og planer om aktiviteter i området bør kartlegges, og hvilke effekter dette kan få for natur, kultur og landskap. Flere steder har det vist seg at opprettelse av nasjonalpark har ført til økt tilstrømming av brukere, og virkningene av dette for områdets verneverdier og kvaliteter samt for lokalbefolkningen bør vurderes. Fiskeri-næringen Dagens bruk av området for ulike fi skerier må utredes. Det må redegjøres for konsekvensene for fi skeriene ved ulike former for vern/verneforskrifter. Likeledes konsekvensene for verneverdiene ved opprettholdelse av dagens fi ske. Det må vises hvilken fi skeaktivitet som drives innenfor vurderingsområdet og hvilke konsekvenser et vern vil kunne få for denne aktiviteten og for mottaks- og foredlingsanlegg. Motorferdsel på land og i sjøen Det skal gis en oversikt over dagens veier i vurderingsområdet og bruken av motorisert transport og hvilket behov som antas å komme i framtida. Utgangspunktet er her transport innenfor rammen av motorferdselsloven. I tillegg vil vi se på hvilke konsekvenser motorferdselen kan få for verneverdiene i området. Det må utredes behovet for bruk og vedlikehold av eksisterende veier innenfor vurderingsområdet og hvilke konsekvenser et vern vil få for disse. Motorferdsel til sjøs tar utganspunkt i fritidsbåter, ikke nyttetrafi kk (inkludert fi skefl åten). Dagens bruk må beskrives med omfanget av bruken og hvilke områder som er i bruk. I forbindelse med vernearbeidet kan det være aktuelt med restriksjoner i enkelte områder i form av totalforbud for motorisert ferdsel eller fartsbegrensninger. Slike områder eksisterer allerede for sjøfuglreservater. 10
Slike områder eksisterer allerede for sjøfuglreservater. Konsekvenser av slike restriksjoner må beskrives. Også landbaserte inngrep tilknyttet fritidsbåter må beskrives og vurderes. Dette er bl.a bryggeanlegg, moringer og naust innenfor planområdet. Motorferdsel på is om vinteren må vurderes. Det må redegjøres for hvor ofte det er sannsynlig at slike forhold vil inntreffe, betydningen av å kunne ferdes på isen for Hvalerbefolkningen og konsekvensene for tiltaket (nasjonalparken) ved å tillate motorferdsel på isen. 3.3 Uttalelser til melding om konsekvensutredning som utgangspunkt for en lokal diskusjon om hvilke tema som bør prioriteres, og om det eventuelt er andre tema som bør tas opp. Lista kan suppleres eller endres etter den lokale behandlingen. Vi presiserer at uttalelser til denne meldingen bør ta for seg aktuelle problemstillinger i forhold til dagens bruk eller i forhold til konkret planlagt bruk. Frist for uttalelser til forslag til utredningsprogram er 15. september 2004. Uttalelsene sendes skriftlig til Fylkesmannen i Østfold, enten pr. brev eller elektronisk. Se adresse på siste side. Ovenstående liste er et forslag til temaer og problemstillinger som bør utredes. Vi håper forslaget kan fungere 4. Verneplanprosess med konsekvensutredning ANSVAR VERNEPLAN KONSEKVENSUTREDNING ANSVAR FM Utarbeide melding om Utarbeide melding med forslag til FM oppstart av planarbeid konsekvensutredningsprogram FM Oppstartsmøte FM Offentlig ettersyn Offentlig ettersyn FM Fastsette utredningsprogram DN FM Utarbeide verneforslag Utarbeide konsekvensutredning FM og evt. forvaltningsplan DN Faglig godkjenning av forslaget FM Lokal høring Lokal høring FM FM/DN Offentlig møte Offentlig møte FM/DN DN Sentral høring Sentral høring DN Godkjenne konsekvensutredning DN DN/MD Forberede vernevedtak Utarbeide sluttdokument som DN inkl. foredrag til kgl. res. redegjør for konsekvenser MD Vernevedtak ved kgl. res. FM Kunngjøre vedtak med begrunnelse FM for hvordan konsekvensutredningen og høringsuttalelsene er tatt hensyn til. FM = Fylkesmannen i Østfold DN= Direktoratet for naturforvaltning MD = Miljøverndepartementet 11