i kvalifisering. Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger med liten utdanning og store omsorgsoppgaver. Anne Britt Djuve, Fafo
Hva handler denne rapporten om? Utgangspunkt: kvinner med landbakgrunn fra Afghanistan, Irak og Somalia har særlig lav progresjon i program etter offisielle indikatorer Kan ulikhetene skyldes ulikt programinnhold og hvorfor blir i så fall programmene ulike? rammebetingelser, samarbeid interaksjon med deltakerne Saksbehandlerholdninger Særlige utfordringer møter kommunene og hvilke gode grep har de funnet?
Data Intervjuer med ledere, programrådgivere, deltakere og samarbeidspartnere i 10 kommuner Analyse av NIRdata Registrerte deltakere i introduksjonsordningen etter startår og kjønn Startår Total 2006 2007 2008 2009 2010 774 1156 1395 1846 1804 6975 666 1101 1483 1972 2225 7447 1440 2257 2878 3818 4029 14422
Afghani Deltakere med oppstart 2007. Andel som fortsatt er i program 2011, samt sluttårsak for de som har slutta -stan Irak Somalia I alt 0 % 50 % 100 % I program Arbeid Tiltak Grunnskole VGS Høyere utd Sosialhjelp Ikke arbeidssøker Helse/Trygd Flytta Annet
Andel av deltakere som har deltatt to år i program som har hatt minst ett tiltak innen samfunnsdeltakelse, arbeidsretta tiltak eller språkpraksis. Samfunnsdeltakels e Arbeidsretta tiltak Språkpraksis Somalia Irak Afghanistan 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Antall timer planlagt undervisning 2010. Total Annet Somalia Irak Afghanistan Myanmar Eritrea 0 100 200 300 400 500 600 700
Andel deltakere som har bestått S2.
Forskjeller på menns og kvinners programinnhold? Programrådgivernes første respons er nei!...men: Svake norskferdigheter vurderes ofte som grunn til skolebasert løp. Ulike vurderinger av hvilken funksjon praksis har: Er praksis en læringsstrategi eller en arena for repetisjon? Omsorgsoppgaver er utgangspunkt for tilpasninger av omfang og innhold i program: mindre intensivt. Mindre praksis. Yrkesretta kurs: nyttig men fra hvilket nivå? Trygghetsarenaer et tveegget sverd
Progresjon, sykefravær og foreldrepermisjoner Sykefravær og fravær i forbindelse med barns sykdom oppleves som et stort problem i mange kommuner. Samarbeid med fastlegene viktig. Mange oppstarter i program er vanlig! En stor andel av kvinnene får barn i løpet av programmet noen får flere. Dette fører til lange avbrudd og lav progresjon. Noen kommuner har god erfaring med oppfølging under permisjon.
Grunnskole for hvem? Et typisk grunnskoleløp er kanskje ett år på norsken og to år på grunnskole. Det er veldig bra progresjon. Men det er jo ikke noe poeng hvis man ikke tenker seg videre på videregående. Skal det gå, må de ha mye støtte fra familien og helst ikke være for gamle. Lærer i voksenopplæringen.
Oppsummering - utfordringer Svangerskapspermisjoner, avbrudd, sykefravær. Kjent! Innhold i program: Skolebasert norskopplæring som ikke er spesielt intensiv dominerer! Kun 24 prosent har hatt språkpraksis! Arbeidslivet ikke så attraktivt Lokale rammebetingelser og saksbehandlerholdninger har stor innflytelse!
Saksbehandlers alternativer når saksbehandler og bruker er uenige, og når bruker ikke uttrykker noen mening Regelbyråkrater Bestemmer for Overprøver Bruker har ingen mening Utsetter Gir etter Bruker er uenig Omsorgsbyråkrater
Gode grep Myke indikatorer? Felles standard: hvor tøffe skal vi være? Yrkesretta kurs med tett oppfølging og praktisk orientert undervisning Datakurs Leksegrupper Heldagsskole? Språkpraksis med god oppfølging Oppfølging i permisjon Gradert sykemelding kontakt m fastleger, dialogsamtaler Budsjettansvar. Utjevning av lokale variasjoner i midler Samarbeid? Eller klarere link mellom ansvar og innflytelse