Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1975. Formannskapet 01.06.2015

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1975 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 01.06.2015 REFERATLISTA - FORMANNSKAPET 01.06.2015 1. Møteprotokoll Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 19.05.2015 2. Møteprotokoll Eldrerådet 19.05.2015 3. Rapport: Omdømme og besøksattraktivitet Skudeneshavn 4. Innkomne høringer siden forrige møte: i. Høringsbrev - Forskrift om forsøk med ny ansvarsdeling i barnevernet ii. Høring - Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten iii. Høring - Forskrift til privatskoleloven iv. Høring - Forslag til endringer i dok-forskriften 5. Stiftelsen Polytec Reviderte vedtekter til høring (2 vedlegg) 6. Innkalling til generalforsamling 15. juni 2015 E134 Haukelivegen AS 7. Innkalling til ordinær generalforsamling i Karmøy omstillingsselskap AS 18. Juni 2015 8. Innkalling til generalforsamling 26. mai 2015 - HIL-hallen AS 9. Innkalling til generalforsamling Haugaland bompengeselskap AS - tirsdag 16. juni 2015

MØTEPROTOKOLL Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Åkra ungdomsskole Møtedato: 19.05.2015 Tid : Kl. 19:00 20:00 Funksjon Navn Parti Fremmøte Leder Bakkevold Kåre KRF Nestleder Høvring Elisabeth Iversen H Medlem Tjøsvoll Bente FRP Medlem Pedersen Kim S. AP Forfall Medlem Bringedal Kjell Inge Medlem Leirvåg Ole Forfall Medlem Broshaug Gunnlaug Varamedlem Dyrland Sissel Bygnes Møtte for Leirvåg Ole Medlemmer: 6 Fra adm. (evt. andre): Referent: Elin Vikene Innkalling/saksliste godkjent. I forkant av møtet var det befaring/orientering på Åkra ungdomsskole ved rektor Jane Fosen. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne konkluderer med at skolen var godt tilrettelagt for rullestolbrukere. Det ble bemerket at 3 elektriske døråpnere ikke virket, men dette tar rektor opp med vaktmester. Ellers manglet ledelinjer og markering av trapper. Utlagt på representantenes bord: Møteprotokoll kommunestyret 12.05.2015. Protokollen skal godkjennes i neste møte.

Saknr. 15/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 14.04.2015 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne godkjenner protokollen fra møtet 14.04.2015. Saknr. 16/15 KONKURRANSEUTSETTING OMSORGSTJENESTER Behandling: Bakkevold (KrF) fremmet følgende forslag: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne støtter ikke forslaget til konkurranseutsetting av Storesund bu og behandlingsheim. Vi støtter heller ikke forslaget om at deler av kommunens dag og aktivitetstilbud kan konkurranseutsettes. Konkurranseutsetting vil måtte føre til dårligere lønns- og pensjonsvilkår for de ansatte. Bakkevolds forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne støtter ikke forslaget til konkurranseutsetting av Storesund bu og behandlingsheim. Vi støtter heller ikke forslaget om at deler av kommunens dag og aktivitetstilbud kan konkurranseutsettes. Konkurranseutsetting vil måtte føre til dårligere lønns- og pensjonsvilkår for de ansatte. Saknr. 17/15 REFERATSAKER - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 19.05.2015 1. Folkehelseprofil 2015 - Karmøy Tatt til orientering. 2. Møteprotokoll hovedutvalg helse og omsorg 15.04.2015 Tatt til orientering.

3. Møteprotokoll drøftingsmøte hovedutvalg helse og omsorg 23.04.2015 Tatt til orientering. 4. Uttalelse fra leder av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne til kommunestyrets sak 28/15 den 12.05.2015: Tiltak for å bedre den økonomiske situsjonen Tatt til orientering. 5. Aktuelt om universell utforming Tatt til orientering. 6. Kopi av brev fra HLF Haugaland vedrørende manglende teleslynge i ny resepsjon Helse Fonna Haugesund sykehus. Tatt til orientering. 7. Møteprotokoll kommunestyret 12.05.2015 Tatt til orientering. Saknr. 18/15 EVENTUELT - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 19.05.2015 Bringedal orienterte om at Stortinget skal behandle kommunereformen i begynnelsen av juni. I den reformen foreslår regjeringen at en rekke ulike statlige oppgaver kan overføres til nye robuste kommuner. Ett av forslagene er å overføre ansvaret for hjelpemidler i dagliglivet, såkalte «basishjelpemidler». Deretter skal det, på et senere tidspunkt, foretas en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken, inkludert en avklaring av hva «basishjelpemidler» er. Dette betyr at Stortinget kan fatte et vedtak om at hjelpemidler i dagliglivet skal overføres til kommunene før det er foretatt en helhetlig gjennomgang. Norges Handikapforbund er opptatt av at det ikke blir tatt en avgjørelse før utredningen er gjennomført. Tatt til orientering. Side 3 av 3

MØTEPROTOKOLL Eldrerådet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 19.05.2015 Tid : Kl. 10:00-10:40 Leder Mosbron Gunnar Jostein Nestleder Wathne Unni A. Medlem Opsal Oddny Medlem Andersen Arne Medlem Lande Mimmi Forfall Medlem Melkevik Magne Medlem Kalleberg Marit K. Varamedlem Øvrebø Karen Louise Møtte for Lande Mimmi Medlemmer: 7 Fra adm. (evt. andre): Helse- og omsorgssjef Nora Olsen-Sund Referent: Elin Vikene Innkalling/saksliste godkjent. Helse- og omsorgssjef Nora Olsen-Sund møtte og orienterte i sak 15/15 og svarte på diverse spørsmål. Utlagt på representantenes bord: Møteprotokoll kommunestyret 12.05.2015. Protokollen skal godkjennes i neste møte.

Saknr. 14/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL ELDRERÅDET DEN 14.04.2015 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Eldrerådet godkjenner protokollen fra møtet 14.04.2015. Saknr. 15/15 KONKURRANSEUTSETTING OMSORGSTJENESTER Behandling: Mosbron foreslo følgende forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at det ikke igangsettes forberedelser til konkurranseutsetting av Storesund bu og behandlingsheim. 2. Kommunestyret vedtar at deler av kommunens dag og aktivitetstilbud ikke kan konkurranseutsettes eller organiseres utenfor kommunens ordinære drift. Innstillingen vedtatt med 5 stemmer mot 2 stemmer for Mosbrons forslag. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at det igangsettes forberedelser til konkurranseutsetting av Storesund bu og behandlingsheim. 2. Kommunestyret vedtar at deler av kommunens dag og aktivitetstilbud kan konkurranseutsettes eller organiseres utenfor kommunens ordinære drift dersom det medfører reduserte kostnader og at tilbudet ellers er av god kvalitet. Saknr. 16/15 REFERATSAKER ELDRERÅDET 19.05.2015 1. Møteprotokoll hovedutvalg helse og omsorg 15.04.2015 Tatt til orientering. 2. Møteprotokoll drøftingsmøte hovedutvalg helse og omsorg 23.04.2015 Tatt til orientering. 3. Møteprotokoll kommunestyret 12.05.2015 Tatt til orientering. Side 2 av 3

Saknr. 17/15 EVENTUELT ELDRERÅDET 19.05.2015 1. Øvrebø opplyst at hun var blitt gjort oppmerksom på at det ikke var teleslynge på Vea sykehjem. Helse- og omsorgssjefen svarte at hun undersøker dette til neste møte. 2. Kalleberg spurte om det var trådløse nettverk på sykehjemmene. Helse- og omsorgssjefen svarte at de først vil prioritere Norheim bu- og behandlingsheim og deretter sykehjem for sykehjem. 3. Eldrerådet ønsker en orientering om status for brukerutvalg for institusjonene og måten de ble valgt på til neste møte. Side 3 av 3

Omdømme og besøksattraktivitet for småsteder i Haugesundregionen En evaluering av besøksattraktivitet for Skudenes, Nedstrand, Utsira, Røvær og Bokn med Haugesund- og Stavangerregionen som målgruppe 11921-R001 10.03.2015 Open

Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 6 2 Sammendrag... 6 3 Målsetting... 7 4 Teori - besøksattraktivitet... 7 5 Metode... 9 5.1 Kvalitativ fokusgruppeundersøkelse... 9 5.2 Kvantitativ undersøkelse måling av besøksattraktivitet... 9 5.3 Analyse... 9 6 Resultater Skudenes... 10 6.1 Demografiske variabler... 10 6.2 Tidligere besøk, type besøk og tidsrom for besøk... 11 6.3 Stedets markedsføringskanaler... 12 6.4 Omdømme... 12 6.4.1 Omdømme - stedsbilder... 12 6.4.2 Omdømme personlighets-/identitetsbilder... 13 6.5 Kjennskap til Skudenes... 14 6.6 Holdning til Skudenes... 16 6.7 Ameniteter kjennskap og sannsynlighet for besøk... 16 6.7.1 Natur- & kulturattraksjoner - kjennskap og sannsynlighet for besøk... 16 6.7.2 Aktivitets- og servicetilbudet - kjennskap og sannsynlighet for besøk... 18 6.8 Stedlig kultur og identitet... 19 6.9 Oppsummering & konklusjon Skudenes... 20 7 Resultater Nedstrand... 24 7.1 Demografi... 24 7.2 Tidligere besøk, motiv og tidsrom for besøk... 24 7.3 Stedets markedsføringskanaler... 25 7.4 Omdømme... 26 7.4.1 Omdømme - stedsassosiasjoner... 26 7.4.2 Omdømme - identitetsbærere... 27 7.5 Kjennskap til Nedstrand... 28 7.6 Holdning til Nedstrand... 30 7.7 Nedstrands ameniteter kjennskap og sannsynlighet for besøk... 30 7.7.1 Nedstrands kultur- & naturattraksjoner kjennskap og sannsynlighet for besøk... 30 7.7.2 Aktiviteter og servicetilbud kjennskap og sannsynlighet for besøk... 31 7.8 Stedlig kultur & identitet... 33 3 11921-R001 Open

7.9 Oppsummering & konklusjon for Nedstrand... 34 8 Resultater Utsira... 38 8.1 Demografi... 38 8.2 Tidligere besøk, type besøk og tidsrom for besøk... 38 8.3 Stedets markedsføringskanaler... 39 8.4 Omdømme... 40 8.4.1 Omdømme - stedsbilder... 40 8.4.2 Omdømme personlighets-/identitetsbilder... 41 8.5 Kjennskap til Utsira... 42 8.6 Holdning til Utsira... 43 8.7 Ameniteter kjennskap og sannsynlighet for besøk... 44 8.7.1 Utsiras kultur- og naturattraksjoner kjennskap og sannsynlighet for besøk... 44 8.7.2 Utsiras aktivitets- og servicetilbud kjennskap og sannsynlighet for besøk... 46 8.8 Identitet og stedlig kultur... 47 8.9 Oppsummering og konklusjon... 48 9 Resultater Røvær... 51 9.1 Demografiske variabler... 51 9.2 Tidligere besøk, motiv og tidsrom for besøk... 51 9.3 Stedets markedsføringskanaler... 52 9.4 Omdømme... 53 9.4.1 Omdømme - stedsbilder... 53 9.4.2 Omdømme personlighets-/identitetsbærere... 54 9.5 Kjennskap til Røvær... 55 9.6 Holdning til Røvær... 57 9.7 Ameniteter kjennskap og sannsynlighet for besøk... 57 9.7.1 Kultur- og naturattraksjoner kjennskap og sannsynlighet for besøk... 57 9.7.2 Aktivitets- og servicetilbud kjennskap og sannsynlighet for besøk... 59 9.8 Identitet og stedlig kultur... 60 9.9 Oppsummering & konklusjon... 61 10 Resultater Bokn... 64 10.1 Demografi... 64 10.2 Tidligere besøk, motiv og tidsrom for besøk... 64 10.3 Stedets markedsføringskanaler... 65 10.4 Omdømme... 66 10.4.1 Omdømme - stedsassosiasjoner... 66 10.4.2 Omdømme personlighets-/identitetsbilder... 67 10.5 Kjennskap til Bokn og reiselivstilbudet... 68 10.6 Holdning til Bokn... 69 4 11921-R001 Open

10.7 Ameniteter kjennskap og sannsynlighet for besøk... 70 10.7.1 Kultur og naturattraksjoner kjennskap og sannsynlighet for besøk... 70 10.7.2 Aktivitets- og servicetilbudet kjennskap og sannsynlighet for besøk... 71 10.8 Identitet og stedlig kultur... 72 10.9 Oppsummering & konklusjon... 73 11 Referanse... 76 5 11921-R001 Open

1 Bakgrunn Dette prosjektet er en del av et regionalt stedsutviklingsprosjekt ledet av Haugaland Vekst IKS. Haugaland Vekst fikk i 2010 tildelt midler fra Kommunal- og regionaldepartementet til prosjektet Bolyst 2010 - Betydningsfull bolig for fremtidens øy samfunn. Fase 1 og fase 2 i prosjektet har hatt fokus på bosteds- og bedriftsattraktivitet for småsteder på Haugalandet. Prosjektet er nå i fase 3 som skal ha fokus på småstedenes attraktivitet som reisemål. Prosjektet skal gjennomføre en evaluering av besøksattraktivitet for Utsira, Røvær, Bokn, Nedstrand og Skudenes. Innbyggere i Haugesund- og Stavangerregionen skal være utvalget for undersøkelsene. Et steds attraktivitet er knyttet til forhold som kan påvirkes lokalt eller som er unikt ved det enkelte stedet og som påvirker flyttestrømmen til eller fra stedet, enten ved at stedet tiltrekker seg næringsliv eller besøkende som skaper arbeidsplassvekst og derigjennom innflytting, eller at stedet er attraktivt som bosted uavhengig av arbeidsplassutviklingen (Vareide, Kobro og Storm 2013). De tre attraktivitetsdimensjonen; bosetting, næringsliv og besøk vil kunne ha forskjellig betydning fra sted til sted. For steder som har en stor andel av arbeidsplassene knyttet til reiseliv og handel er besøksattraktivitet sentralt (Vareide, Kobro og Storm 2013). Besøksnæringen består av sysselsetting som skaper bedrifter som selger varer og tjenester direkte til personer på stedet (dvs. at kundene må være fysisk tilstede) for eksempel aktiviteter, handel, overnatting og service (Kobro 2013). De 5 nevnte småstedene i Haugesundregionen er typiske steder hvor en stor andel arbeidsplasser er knyttet til reiseliv og handel. En undersøkelse av besøksattraktivitet vil gi stedene dokumentert informasjon om hvilke styrker og svakheter de har som reisemål for målgrupper i Haugesund- og Stavanger regionen og hvilke tiltak det enkelte sted kan iverksette for å styrke besøksattraktiviteten blant disse målgruppene. En styrket besøksattraktivitet antas å kunne bidra til å påvirke stedenes flyttebalanse i form av økt arbeidsplassvekst innenfor besøksnæringene. 2 Sammendrag Undersøkelsen av besøksattraktivitet blant 5 småsteder i Haugesundregionen viser at Skudenes og Utsira har høyest besøksattraktivitet blant målgrupper i Haugesund- og Stavangerregionen. Hovedfunn fra undersøkelse viser at Skudenes og Utsira er sterkest på «storytelling». Begge stedene oppfattes å ha tydelige og positive historier knyttet til seg, Skudenes i noe sterkere grad enn Utsira. Den overordnede kjennskapen til de 5 småstedene var generelt sett lav blant totalutvalget. Respondentene hadde ikke sterk kjennskap til noen av stedene. Også her utpeker Skudenes og Utsira seg som de stedene som har høyest kjennskap som reisemål. Å etablere positive holdninger til et sted er viktig med tanke på besøksintensjoner. Undersøkelsens resultater viser at målgruppen jevnt over har positive holdning til småstedene. Igjen utpeker Skudenes seg som det stedet som respondentene har den mest positive holdningen til, etterfulgt av Utsira. Resultatene viser at målgruppen også har svakt 6 11921-R001 Open

positive holdninger til Nedstrand og Røvær, men en svak negativ holdning til Bokn som reisemål. En annen konklusjon er at småstedenes spesifikke kultur- & naturattraksjoner og aktiviteter og servicetilbud jevnt over er lite kjent blant totalutvalget, med unntak av Skudenes som oppnår høy kjennskap for Gamle Skudeneshavn. De 5 småstedene i Haugesundregionen oppnår naturlig nok jevnt over høyere kjennskap og mer positive holdninger fra respondenter fra Haugesundregionen enn Stavangerregionen. Dette er forventede resultater med tanke på den geografiske nærheten Haugalendingene har til stedene sammenlignet med innbyggere i Stavangerregionen. 3 Målsetting Prosjektets målsetting er å innhente kunnskap om Skudenes, Utsira, Nedstrand, Røvær og Bokn sin attraktivitet som besøks- eller reisemål for innbyggere i Haugesund- og Stavangerregionen. Fokuset i undersøkelsen vil være på individuelle ferie- og fritidsreisene. Besøksattraktivitet defineres i denne undersøkelsen som en funksjon av stedenes omdømme, identitet & kultur, ameniteter og areal & bygninger og vil bli målt i henhold til respondentenes assosiasjoner, kjennskap, holdninger, tilfredshet og besøksintensjoner. 4 Teori - besøksattraktivitet Attraktivitet handler om egenskaper knyttet til steder. Prosjektet har valgt å bruke Telemarksforskning sin attraktivitetsteori som utgangspunkt for evalueringen av besøksattraktivitet. Attraktivitetsteorien tar utgangspunkt i at steder kan være attraktive for bosetting, for besøkende og for bedrifter. Teorien er bygget på det store praksisfeltet av tiltak og prosjekter som har blitt gjennomført de siste årene (Vareide, Kobro og Storm 2013). Telemarksforskning (2013, 2014) har funnet at følgende faktorer forklarer variasjon i alle de tre attraktivitetsdimensjonene: 1. Omdømme/stedsimage 2. Areal og bygninger 3. Ameniteter (ulike typer fysiske kvaliteter og tilbud på stedet) 4. Identitet og stedlig kultur De 4 attraktivitetsdriverne påvirker besøksattraktivitet på følgende måte (Vareide 2013, Vareide og Nygård 2014): Omdømme påvirker steders attraktivitet. Man har tre typer omdømme, en for hver attraktivitetsdimensjon (dvs. omdømme som bosted, som næringssted og som besøksted). Det tre omdømme typene kan være forskjellig på samme sted, dvs. et sted kan ha godt omdømme som bosted og mindre godt som besøkssted (Vareide og Nygård 2014). Omdømme/stedsimage blir i dette prosjektet knyttet til besøk og de assosiasjoner som de som ikke bor på stedet har til stedet. Omdømmet som besøksted eller reisemål påvirkes av de kvaliteter som beskriver de andre tre kategoriene av attraktivitetsdrivere (ameninteter, identitet & stedlig kultur og areal & bygninger), men kan også påvirkes direkte gjennom markedsføring, merkevarebygging, direkte salg og andre tiltak (Vareide og Nygård 2014). Steder er sammensatte og har blant annet en historisk, kulturell, visuell og en sosial side. Hvilke assosiasjoner en har til et sted er dannet ut fra andres og egne oppfatninger og er ofte basert på 7 11921-R001 Open

hvilken identitet man oppfatter at stedet har. Identitet er et internt orientert kjernebegrep som sier noe om profilen og verdiene som kommuniseres av virksomheten (i dette tilfellet stedet), og de ansattes (i dette tilfellet innbyggernes) syn på dette (Brønn og Ihlen 2009). Identitet danner grunnlag og forutsetning for et omdømme som har varighet (Riise 2010). Stedets interessenter innbyggere, potensielle besøkende, jobbsøkere osv., vil danne seg ufullstendige og selektive bilder av steders identitet. Et steds omdømme vil delvis være basert på interessentenes egne oppfatninger av og forventninger til stedet og ikke kun stedets identitet. Stedets omdømme vil først og fremst utvikle seg basert på dets identitet, både dagens identitet og den fremtidige identitet den ønsker å utvikle. Mangler stedet en bevisst oppfatning av hva slags identitet det har og hvilken det ønsker å skape, blir det lett kastevind for de ulike interessentens varierende oppfatninger (Riise 2010). Grunnlaget for stedets omdømme må bygges ved å arbeide bevisst med dets identitet (Riise 2010). Personlighetstrekkene som et sted identifiseres med er en del av stedets identitet eller omdømme (Rusten, Iversen og Hem 2007). Hvilke forestillinger en har om et sted en selv bor på og hvilke forestillinger en har om et sted en aldri har besøkt og kun lest om i media, vil det være store forskjeller på. Bilder av steder dannes ut fra posisjoner på et kontinuum fra nærhet til distanse. Bildene kan være endimensjonale og flerdimensjonale, vage eller sterke. Jo større en by er, desto større mulighet er det for at en har en flerdimensjonal forestilling av dem. Selv om en ikke besøker stedene så ofte, får man stadig informasjon om dem gjennom nasjonale media. Det betyr at en har nok informasjon til å danne seg noen forestillinger om stedet. Situasjonen er annerledes for mindre steder (Carlsen 2006). De forestillinger vi har om et sted vil være en miks av observerbare fakta, media formidlede karakteristikker og analyser, hvordan stedets nåtidige eller fortidige innbyggere snakker om det og hvordan de dermed videreformidler sin kunnskap og vurderinger om det og generaliserte forestillinger vi legger over stedet. Noen typer stedsbilder deles av mange, da snakker man om et steds image eller omdømme (Carslen 2006). Areal og bygninger omfatter boliger, hytter, areal for bolig og hyttebygging, tilgjengelighet og kvalitet for næringslokaler og næringsareal, overnattingskapasitet. Areal og bygninger har betydning for besøksattraktivitet gjennom tilgjengelig overnattingskapasitet, antall hytter eller tilgjengelig areal for hyttebygging. Ameniteter omfatter stedets tilbud av ulike typer stedlige tilbud, tjenester og goder av fysisk karakter. Kommersielle tilbud som handel og kafeer, kultur & fritidstilbud, parker, vakker arkitektur, estetisk utforming av sentra etc., vil være ameniteter som besøkende tiltrekkes av (Vareide og Nygård 2014). Ameniteter vil variere med hensyn på omfang, variasjon og kvalitet. Stedlig identitet og kultur omfatter forhold som har med stedets relasjoner eller emosjoner å gjøre (Vareide 2013). Det kan også kalles den kollektive mentaliteten til et sted. Stedet kan være preget av samarbeidsånd, gjestfrihet, tillit, innovasjonskultur og toleranse, som er kulturelle faktorer som både gjør stedet mer attraktivt og ikke minst virker mobiliserende på stedets evne til å forbedre sine kvaliteter og oppnå høyere attraktivitet (Vareide 2013). Forskning har vist at for å utvikle reisemålsattraktivitet er det viktig å ha fokus på å stimulere til en bærekraftig reiselivsutvikling (Haukeland og Brandtzæg 2010). En bærekraftig reiselivsutvikling tar utgangspunkt i at reisemålet må ha dyp innsikt i gjestenes motiver; dvs. deres reason to go og reason to stay, men at aktørene på reisemålet selv må definere hva som reelt sett er reisemålet, både innholdsmessig og geografisk. Det må med andre ord være samsvar mellom lokalbefolkningens oppfatning av stedets kvaliteter og hva de besøkende oppfatter. 8 11921-R001 Open

5 Metode Undersøkelse av stedenes besøksattraktivitet ble gjort i to faser. Først ble det gjennomført kvalitative undersøkelser i form av fokusgruppeintervjuer med den lokale reiselivsnæringen ved de 5 småstedene. Hensikten var å få økt kunnskap om de lokale reiselivsnæringenes definisjoner av hva reisemålet er og kan bli. Basert på resultatene fra fokusgruppeintervjuene og teori om besøksattraktivitet, omdømme og lojalitet ble det utarbeidet mål på drivere av besøksattraktivitet som ble testet i en større elektronisk survey. 5.1 Kvalitativ fokusgruppeundersøkelse Hensikten med de kvalitative fokusgruppeundersøkelsene var å få økt kunnskap om hvilken profil og verdier den lokale reiselivsnæringen kommuniserer til de aktuelle målgruppene, dvs. hvilket identiet/stedsimage som ble formidlet og hvilke konkrete ameniteter stedlige tilbud, tjenester og goder som ble definert og markedsført som det enkelte steds besøks- eller reiselivstilbud. Det ble utarbeidet en intervjuguide for å sikre at de samme variablene ble evaluert for alle de fem fokusgruppeintervjuene. Oppdragsgiver var ansvarlig for gjennomføring og rapportering av intervjuene. 5.2 Kvantitativ undersøkelse måling av besøksattraktivitet Basert på resultater fra fokusgruppeundersøkelsen og teori om besøksattraktivitet, omdømme og lojalitet valgte prosjektet å undersøke 4 drivere av besøksattraktivitet. 1) Omdømme/stedsimage blir i denne undersøkelsen definert som de historiske, kulturelle, naturbaserte og sosiale assosiasjonene man kan ha til et sted. I tillegg ble personlighetseller identitetsbærere, dvs. stedets profil eller karakter inkludert i måling av omdømme 2) Areal og bygninger definert som overnattingstilbudet på stedet. Tilgang på areal for hyttebygging ble utelatt. 3) Ameniteter definert som stedenes tilbud av spesifikke kultur- og naturattraksjoner og aktiviteter & servicetilbud. 4) Identitet og stedlig kultur blir definert som funksjonelle og organisatoriske forhold ved reiselivsnæringen på stedet, dvs. renhet og ryddighet, gjestfrihet, serviceholdning, informasjon, samarbeid og den lokale destinasjonsutviklingen. Det ble utviklet et spørreskjema per sted for å avdekke respondentenes vurderinger av de fire variablene hovedsakelig i forhold til assosiasjoner, kjennskap, tilfredshet, holdninger og besøksintensjoner. Hovedparten av undersøkelsens spørsmål var felles for alle stedene, men deler av spørsmålene innenfor omdømme og ameniteter ble tilpasset det enkelte reisemål. Informasjon om det enkelte steds besøksattraktivitet ble innhentet i form av en elektronisk survey. NORSTAT gjennomførte undersøkelsen. Innbyggere i Haugesund- og Stavangerregionen ble valgt som undersøkelsens utvalg. For å sikre statistisk signifikans var målsettingen å få minimum 200 besvarte spørreskjema per geografiske område. Surveyen ble gjennomført uke 49-52 i 2014. 5.3 Analyse Ca. 290 respondenter har svart på det enkelte steds undersøkelse. Da analysebyråets antall paneldeltakere er langt større i Stavanger- enn Haugesundregionen, lå svarprosenten på ca. 33 % for Haugesundregionen og 67 % for Stavangerregionen. Resultatene presenteres nedenfor i form av frekvenstabeller, dvs. etter hvor mange undersøkelsesenheter (f) som er tilordnet hver verdi (x) på variabelen. I de tilfellene vi har brukt intervallskala, dvs. en skala der en ut fra subjektivt skjønn skal krysse av for hvor enig eller uenig en er i et utsagn, presenteres svaralternativene med gjennomsnittstall. For intervallskalaene er det brukt 7 verdier, hvor midtpunktet er 4. 9 11921-R001 Open

6 Resultater Skudenes 6.1 Demografiske variabler 61 %mennog 39 %kvinnerhar svartpå undersøkelsen. Aldersmessigfordelte respondentenesegpå følgendemåte;46 %respondentenevar over50 år, 21 %varmellom 40-49 år, 19%under30år og14 %varmellom30-39 år. Alder 39% 61% Menn Kvinner 46% 19% 21% 14% Under30 år 30-39år 40-49år 50-99år 67 %respondentenefra Stavangerregionenog 33 %fra Haugesundregionen. Fordelingenper kommunevar somfølger;44 %fra StavangerKommune,16 %fra Sandnes,14 %fra Haugesundog 12 %fra KarmøyKommune. BASE 291 Bokn 0 % Haugesund 14 % Karmøy 12 % Randaberg 4 % Sandnes 16 % Sola 3 % Stavanger 44 % Sveio 2 % Tysvær 3 % Vindafjord 2 % TOTAL 100% 10 11921-R001 Open

6.2 Tidligere besøk, type besøk og tidsrom for besøk Tidligere besøk i Skudenes Da undersøkelsens målgruppe er fra Haugesund- og Stavangerregionen var det spesielt interessant å få kunnskap om hvilken personlig erfaring respondentene hadde med stedet i form av tidligere besøk. Totalt hadde 64 % av respondentene besøkt Skudenes tidligere. Flest respondenter (43 %) hadde besøkt Skudenes 1-5 ganger i løpet av de tre siste årene, 10 % 6-10 ganger og 8 % mer enn 15 ganger. Litt i overkant av en tredjedel (36 %) hadde ikke besøkt Skudenes tidligere. TOTAL BASE 196 0 ganger 36 % 1-5 ganger 43 % 6-10 ganger 10 % 11-15 ganger 4 % mer enn 15 ganger 8 % TOTAL 101 % Anledning for å besøke Skudenes Skudenes er et typisk «dagsturbesøkssted» for over halvparten av respondentene (59 %). 35 % oppga «Skudenes som hovedreisemål» for sitt besøk. Skudenes blir også besøkt som en del av en «rundreise i Haugesundregionen»(22 %) eller som «gjennomreise» (25 %). Få respondenter oppgir «jobbreise»(12 %), båt/seiltur (9 %) og å tilbringe tid på privat hytte/fritidsbolig» (4 %) som motiv for å besøke Skudenes. BASE 126 På rundreise på Vestlandet 7 % På rundreise i Haugesundregionen 22 % På jobbreise 12 % Skudenes var hovedreisemålet 35 % På dagstur 59 % På gjennomreise 25 % Besøke familie og/eller venner 27 % Tilbringe tid på privat hytte/fritidsbolig 4 % På båt/seiltur 9 % Annet, noter 8 % TOTAL 208 % Tidsrom for besøk 49 % ser for seg å besøke Skudeneshavn i sommersesongen, 32 % hele året, mens 13 % begrenser besøket til weekender uavhengig av sesong. 11 11921-R001 Open

BASE 196 Hele året 32 % I helger (uavhengig av sesong) 13 % I sommersesongen 49 % Annet 5 % TOTAL 99 % 6.3 Stedets markedsføringskanaler Flest respondenter hadde fått kunnskap om Skudenes som reisemål gjennom «egen erfaring» (73 %) eller «via venner og kjente» (60 %). Skudenes som reisemål synes å ha god mediedekning, 45 % har fått kunnskap via «medieomtale i avis/tv». Færrest hadde fått informasjon gjennom «sosiale medier» (11 %), «brosjyrer» (14 %) og «internett»(16 %). Jeg har fått kunnskap om Skudenes via: 196 Via venner og kjente 60 % Internett 16 % Medieomtale i avis/tv 45 % Sosiale medier 11 % Brosjyrer 14 % Egen erfaring fra tidligere besøk 73 % TOTAL 219 % 6.4 Omdømme Nedenfor presenteres Skudenes sitt omdømme som reisemål i henhold til hvilke kulturelle, historiske, naturbaserte og sosiale stedsbilder, samt personlige identitetsbærere som blir assosiert med stedet. 6.4.1 Omdømme - stedsbilder Resultatene viser at Skudenes har et relativt sterkt omdømme som besøks- eller reisemål. Alle stedsbildene definert i den kvalitative fokusgruppeundersøkelsen fikk skår på over middelpunktet 4 av totalutvalget. Det betyr at totalutvalget hadde nokså sterke eller sterke assosiasjoner til alle stedsbildene som reiselivsnæringen i Skudenes har definert som omdømme. Skudenes blir sterkest assosiert med «det vakre trehusmiljøet i Gamle Skudeneshavn (5,6), «ro og idyllisk atmosfære» (5,3) og «turistvennlig» (5) av totalutvalget. Skudenes blir svakt positivt assosiert med stedsbilder knyttet til naturen - «naturopplevelser (turområder, badestrender, sykling)» (4,1) og kulturtilbudet - «et spennende kulturtilbud (festivaler, kunst og historie)» (4,1) av totalutvalget. Respondentene fra Haugesundregionen har jevnt over et sterkere og mer flertydige assosiasjoner av Skudenes som reisemål enn respondentene fra Stavangerregionen. Haugalendingene assosierer Skudenes sterkt med «Gamle Skudeneshavn vakkert trehusmiljø» (6,2) og «Ro og idyllisk atmosfære» (5,6), «Arkitektur» (5,4), «Seilskute by», 12 11921-R001 Open

«kystkultur (fort, fyr og fiske)», «Norges sommerby» og «Turistvennlig» og svakt positivt med «Naturopplevelser (turområder, badestrender, sykling)» (4,6). Respondenter fra Stavangerregionen assosierer Skudenes sterkt med «Gamle Skudeneshavn vakkert trehusmiljø» (5,6) og «Ro og idyllisk atmosfære» (5,3). «Naturopplevelser» og «et spennende kulturtilbud» assosierer de i nokså liten grad med Skudenes. Figur 1 Stedsbilder Skudeneshavn 1 2 3 4 5 6 7 Gamle Skudesneshavn - vakkert trehusmiljø Arkitektur (Den hvite empirbyen) Seilskute by Kystkultur (fort, fyr og fiske) Norges Sommerby Naturopplevelser (turområder, badesteder, sykling) Spennende kulturtilbud (festivaler, kunst, historie) Ro og idyllisk atmosfære Turistvennlig 5,6 5,3 4,9 5,4 4,6 4,9 5,4 4,7 4,9 5,4 4,7 4,5 5,4 4 4,1 4,6 3,8 4,1 5 3,6 5,3 5,6 5,1 5 5,4 4,8 6,2 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen 6.4.2 Omdømme personlighets-/identitetsbilder «Koselig»(5,5), «sjarmerende» (5,4), «ekte» (5,1) og «stolt» (5) er de identitetsbærerne som blir sterkt assosiert med Skudenes av totalutvalget. «Uberørt», «eksklusiv», «røff» og «humor» er de beskrivelsene som blir minst assosiert med Skudenes av totalutvalget. Respondentene fra Haugesundregionen har jevnt over et sterkere og mer flertydig bilde av Skudenes sin personlighet hvor «engasjert», «glad», «trygg», «troverdig» og «ærlig» også er sterke assosiasjoner i tillegg til de overfor nevnte. 13 11921-R001 Open

Figur 2 Omdømme identitetsbærere Skudenes 1 2 3 4 5 6 7 Stolt Allsidig Aktiv Inkluderende Sosial Makalaus Uberørt Driftig Humor Engasjert Raus Traust Trygg Eksklusiv Troveridg Tillitsvekkende Uberørt Ærlig Koselig Sjarmerende Glad Røff Lun Ekte Profesjonell Jordnær 5 4,8 4,3 4,8 4 4,4 4,8 4,1 4,4 4,6 4,3 4,5 4,8 4,3 4,2 4,6 3,9 3,9 4,3 3,8 4,4 4,8 4,1 4,2 4,6 4 4,6 4,2 4,4 4,7 4,2 4,5 4,6 4,4 4,7 5 4,6 4 4,5 3,8 4,7 5 4,6 4,5 4,8 4,4 3,9 4,3 3,8 4,7 5 4,6 4,8 4,6 3,9 4,2 3,8 4,9 4,7 5,2 5,5 5,5 5,2 5,4 5,2 5,2 5,3 5,1 5,4 4,9 4,2 4,7 4 4,8 5,1 4,7 5,9 5,9 Total Haugesundregionen Stavangerregionen 6.5 Kjennskap til Skudenes Overordnet kjennskap til Skudenes Den overordnede kjennskapen til Skudenes er svakt positiv blant totalutvalget. Totalutvalget er noe uenig i at de «kjenner Skudenes godt» (3,8), men den annen side oppfatter de i sterk grad at Skudenes har tydelige (5) og positive historier knyttet til seg (5,1). Når man sammenligner Haugesund- og Stavangerregionen ser man at respondentene fra Haugesundregionen oppgir å ha en nokså god kjennskap til Skudenes (4,7), mens respondenter fra Stavangerregionen har en nokså svak kjennskap til Skudenes (3,4). 14 11921-R001 Open

At respondentene er enig i at «fortellingene om Skudenes er positive», men har relativ lav «kjennskap til Skudenes» kan relateres Skudenes har en positiv WOM (venner eller kjente forteller positive historier om Skudenes) og at reiselivsnæringen i Skudenes har lykkes i å formidle positive historier om Skudenes mot de to målgruppene på en god måte. Figur 3 Overordnet kjennskap til Skudenes 1 2 3 4 5 6 7 Skudenes har svært tydelige historier knyttet til seg 5 5,2 4,9 Totalt Fortellingene om Skudenes er positive Jeg kjenner Skudenes godt 3,4 3,8 5,1 5,4 5 4,7 Haugesundregionen Stavangerregionen Kjennskap til Skudenes sitt reiselivstilbud Kjennskapen til de ulike delene av Skudenes sitt reiselivstilbud, dvs. til tilbudet av kultur, aktiviteter, overnatting, servering, handel, båttjenester, kommunale tjenester og infrastruktur er jevnt over nokså lav for totalutvalget med verdier på under normalpunktet på 4. Respondentene fra Haugesundregionen hadde noe sterkere kjennskap til de ulike delene av Skudenes sitt reiselivstilbud enn respondenter fra Stavangerregionen. Haugalendingene hadde svak positiv kjennskap til «handels», «aktivitets», «kultur», og «serveringstilbudet» med verdier like over middelpunktet. Respondentene fra Stavangerregionen hadde jevnt over lav kjennskap til de ulike delene av Skudenes sitt reiselivstilbud med verdier på 2,3-3. Figur 4 Kjennskap til reiselivstilbudet i Skudenes 1 2 3 4 5 6 7 Kulturtilbudet (severdigheter, museum, teaterunderholdning etc.) 3,3 2,8 4,3 Aktivitetstilbud (naturen, bade & fiskemuligheter, vandring,sykling) 3 3,4 4,3 Overnattingstilbudet (camping, gjestehus, leiligheter etc.) Serveringstilbudet (restauranter, kafeer etc.) Handelstilbudet (butikker, bensinstasjoner etc.) 2,9 3,5 2,5 3,5 3 3,4 2,9 4,3 4,4 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen Tilbudet til båtfolket (gjestehavn, offentlig toalett etc.) 3,1 2,8 3,7 Det kommunale tjenestetilbudet (post, legevakt, turistinformasjon 2,8 2,3 3,7 Infrastrukturen (fergetider, skilting, turløyper, sykkelstier etc.) 3 2,7 3,6 15 11921-R001 Open

6.6 Holdning til Skudenes Den overordnede holdningen til Skudenes som besøksmål er positiv med verdier på 5,2-5,4 blant totalutvalget. Respondentene har et positivt inntrykk av Skudenes (5,4), en god totaloppfatning av Skudenes (5,4) og de liker Skudenes godt (5,2). De positive holdningene til Skudenes er noe sterkere blant respondentene fra Haugesund- enn Stavangerregionen, men det er kun mindre forskjeller. Figur 5 Holdning til Skudenes 1 2 3 4 5 6 7 Jeg liker stedet Skudenes godt Jeg har et positivt inntrykk av stedet Skudenes 5,2 5,6 5 5,4 5,7 5,2 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen Min totale oppfatning av stedet Skudenes er god 5,4 5,7 5,3 6.7 Ameniteter kjennskap og sannsynlighet for besøk Ameniteter er i denne undersøkelsen definert som stedets natur- & kulturattraksjoner og aktivitets- & servicetilbud. Undersøkelsen har målt respondentenes kjennskap til og sannsynlighet for besøk av stedet ameniteter. 6.7.1 Natur- & kulturattraksjoner - kjennskap og sannsynlighet for besøk I Skudenes er det en kulturattraksjon som skiller seg ut når det gjelder sterk kjennskap - «Gamle Skudeneshavn og det vakre trehusmiljøet» med verdi på 5,2 for totalutvalget og 6 for Haugesundregionen. Videre er «Skudefestivalen» nokså sterkt kjent blant totalutvalget (4,2) og sterkt kjent i Haugesundregionen (5,3). Respondentene fra Haugesundregionen har jevnt over høyere kjennskap til Skudenes sine ulike kultur- og naturattraksjoner enn respondentene fra Stavangerregionen. Haugalendingene har sterk kjennskap til Gamle Skudeneshavn (6), Sandve sanden (5,3) og Skudefestivalen (5,3). Respondentene fra Stavangerregionen har jevnt over en nokså svak kjennskap til de ulike attraksjonene. Unntaket er «Gamle Skudeneshavn vakker trehusmiljø» som de har en nokså sterk kjennskap til med skår på 4,8. 16 11921-R001 Open

Figur 6 Kjennskap til kultur- og naturattraksjoner i Skudenes 1 2 3 4 5 6 7 Gamle Skudeneshavn - vakkert trehusmiljø 4,8 5,2 6 Museet i Mælandsgården (museum i gamlebyen) 2,7 3,3 4,5 Syreneset fort fra 2. verdenskrig 2,9 2,4 3,8 Totalt SILK Skudenes internasjonale litteratur og kulturfesitval 2,1 2,7 3,8 Haugesundregionen Stavangerregionen Parken i Skudeneshavn (Damå i Parken, Månesteinen) 3 3,6 4,8 Skudefestivalen 3,6 4,2 5,3 Sandvesanden 2,8 3,6 5,3 Når det gjelder sannsynlighet for besøk har «Gamle Skudeneshavn» (5,7) og «Parken i Skudenes» (4,7) høyest sannsynlighet for besøk blant totalutvalget. Litteratur og kulturfestivalen «SILK» (2,7) og den kulturhistoriske attraksjonen Syreneset Fort fra 2. verdenskrig (2,9) skilte seg sterkt fra de andre attraksjonene i Skudenes med liten sannsynlighet for besøk. Haugalendinger oppga jevnt over en høyere sannsynlighet for besøk av de ulike kultur- og naturattraksjonene i Skudenes enn respondenter fra Stavangerregionen. Spesielt store forskjeller var det for sannsynlighet for å besøke «Sandvesanden» og «Skudefestivalen» som var høy blant Haugalendinger (5,3 og 5,3), og hhv. nokså svak blant respondenter fra Stavangerregionen (2,8 og 3,6). 17 11921-R001 Open

Figur 7 Sannsynlighet for besøk av kultur- og naturattraksjoner i Skudenes 1 2 3 4 5 6 7 Gamle Skudeneshavn - vakker trehusmiljø Museet i Mælandsgården (museum i gamlebyen) Syreneset fort fra 2. verdenskrig SILK Skudenes internasjonale litteratur og kulturfesitval Parken i Skudeneshavn (Damå i Parken, Månesteinen) Skudefestivalen Sandvesanden 5,7 6,1 5,5 4,2 4,6 4 4,3 4,4 4,2 3,2 3,6 3 4,7 5,1 4,5 4,4 5,2 4 4,2 5 3,8 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen 6.7.2 Aktivitets- og servicetilbudet - kjennskap og sannsynlighet for besøk Aktivitets- og servicetilbudet i Skudenes var nokså ukjent blant totalutvalget med verdier under normalpunktet 4. Respondenten fra Haugesundregionen hadde en noe sterkere kjennskap til deler av de ulike aktivitets- og servicetilbudene i Skudenes. Badesteder (Sandvesanden, bystrenders osv.) (4.8), Byvandring i gamlebyen (4,8), Kafeer i gamlebyen (4,7) og Restauranter (Lanternen, Smiå kafe og bistro) (4,6) var nokså godt kjent. «Aktivitetstilbud for barn»(3) og «Overnattingstilbud»(3,2) «Merkede tur- og sykkelstier» (3,3) i «Overnatting i fyr»(3,3) var nokså ukjent også blant Haugalendingene. Figur 8 Kjennskap til aktivitets- og servicetilbudet i Skudenes 1 2 3 4 5 6 7 Overnatting i Fyr (Geitungen, Vikeholmen) Kafeer i gamlebyen (Verdens Minste kafe, Majorstuen kafe) Restauranter (Lanternen, Smiå kafe og bistro) 2,7 2,4 3,3 3,7 3,1 3,6 3,1 4,7 4,6 Aktivitetstilbud for barn Gode shoppingmuligheter Overnattingstilbud (Norneshuset, Reinertsenhuset,Skudenes Byvandring i gamlebyen 2,3 2 3 3,1 2,6 3,9 2,6 2,4 3,2 3,8 3,4 4,8 Merkede tur og sykkel stier (Røyningsbu, Nordsjøvegen, 2,7 2,3 3,6 Badesteder (Sandvesanden, bystranda, Sandholmen) 3,4 2,7 4,8 Gode fiskemuligheter Tilbud til båtfolket(gjestehavn, båtliv, offentlige toaletter 3,5 3,1 4,2 3,2 2,9 3,9 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen 18 11921-R001 Open

Når det gjelder sannsynlighet for besøk av Skudenes sine aktiviteter og servicetilbud er sannsynligheten for besøk svakt positiv eller nokså høy for «Byvandring i Gamle Skudeneshavn» (4,9), «Kafeer i gamlebyen» (4,9) og «Restauranter i Skudenes by» (4,8) blant totalutvalget. «Aktivitetstilbud for barn»(2,7), «overnattingstilbudet i Skudenes»(3) og «tilbud til båtfolket»(2,8) hadde minst sannsynlighet for besøk blant totalutvalget. Dette kan ha sammenheng med at de sistnevnte tilbudene er rettet mot avgrensede segmenter som barnefamilier og personer med båt. At få ville ha benyttet seg av overnattingstilbudet i Skudenes kan ha sammenheng med at flest personer har oppgitt å besøke Skudenes i anledning dagstur. Jevnt over var respondenter fra Haugesundregionen noe mer positiv til å benytte de ulike aktivitets- og servicetilbudene i Skudenes enn respondenter fra Stavanger-regionen, men det var kun mindre forskjeller. Unntaket er at flere respondenter fra Stavangerregionen enn Haugesundregionen ville ha benyttet seg av «restauranttilbudet og overnattingstilbudet» i Skudenes. Figur 9 Sannsynlighet for besøk av aktivitet- og servicetilbud i Skudenes 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00 7,00 Overnatting i Fyr (Geitungen, Vikeholmen) Kafeer i gamlebyen (Verdens Minste kafe, Majorstuen kafe) Restauranter (Lanternen, Smiå kafe og bistro) Aktivitetstilbud for barn (Lekejungel, Eventyrjakten,Hiv Away, Kongesommer) 3,00 3,00 3,00 2,70 3,20 2,50 4,90 5,10 4,70 4,80 4,70 4,90 Shoppingmuligheter Overnattingstilbud (Norneshuset, Reinertsenhuset, skudenes camping) Byvandring i gamlebyen 3,70 3,90 3,60 3,00 2,60 3,20 4,90 5,30 4,70 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen Merkede tur og sykkel stier (Røyningsbu, Nordsjøvegen, Skuderunden) 3,70 3,90 3,60 Badesteder (Sandvesanden, bystranda, Sandholmen) 4,00 4,40 3,90 Gode fiskemuligheter Tilbud til båtfolket (gjestehavna, offentlig toalett osv) 3,20 3,50 3,00 2,80 3,10 2,70 6.8 Stedlig kultur og identitet Når det gjelder hvilken stedlig kultur & identitet, dvs. gjestfrihet, serviceholdning, samarbeidsvilje og grad av destinasjonsutvikling osv. som Skudenes forbindes med er totalutvalget enig i at Skudenes er «ren og ryddig» (5,4) og at «det er enkelt å finne frem i Skudenes» (5,4). Forhold som totalutvalget er kun er nokså enig i er at det er «enkelt å finne frem til aktivitetstilbudet» (4,2) og «at reiselivsnæringen i Skudenes tilbyr et koordinert 19 11921-R001 Open

reiselivstilbud» (4,5) og de «anbefaler hverandre» (4,5). Respondentene har jevnt over en positiv oppfattelse av den stedlige kulturen og identiteten i Skudenes med verdier på 4,2-5,4. Det var minimale forskjeller mellom de to regionene. Figur 10 Identitet og stedlig kultur i Skudenes 1 2 3 4 5 6 7 Skudenes er rent og ryddig Det er lett å finne frem i Skudenes Det er lett å finne severdigheter i Skudenes Det er lett å finne aktivitetstilbud i Skudenes Skudenes tilbyr god service overfor turister Lokalbefolkningen i Skudenes er gjestfrie Reiselivsnæringen i Skudenes tilbyr et godt koordinert reiselivstilbud Reiselivsnæringen i Skudenes anbefaler hverandre 5,4 5,4 5,4 5,4 5,4 5,4 5 5,2 4,9 4,2 4,3 4,2 4,9 5 4,8 5,1 5 5,2 4,5 4,4 4,5 4,5 4,5 4,5 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen 6.9 Oppsummering & konklusjon Skudenes Demografi: 67 % av de som har svart på undersøkelsen kommer fra Stavangerregionen og 33 % fra Haugesundregionen. Litt flere menn (61 %) enn kvinner (39 %) har svart på undersøkelsen. Litt i underkant av halvpart (46 %) av de som har svart på undersøkelsen var over 50 år. Ellers var fordelingen relativ jevn for de yngre aldersgruppene, færrest hadde svart i aldergruppen 30-39 år (14 %). Skudenes sitt omdømme som reisemål Skudenes har et sterkt omdømme som reisemål blant innbyggere i Haugesund- og Stavangerregionen hvor stedsbildene Det vakre trehusmiljøet i Gamle Skudeneshavn (5,6) etterfulgt av Ro og idyllisk atmosfære (5,3) og Turistvennlig (5) blir sterkt assosiert med Skudenes av totalutvalget. Skudenes er det stedet som har flest og sterkest assosiasjoner knyttet til omdømme av de stedene som omfattes av denne undersøkelsen. Respondentene fra Haugesundregionen oppfatter at Skudenes har et sterkere og mer flerdimensjonalt omdømme enn respondenter fra Stavangerregionen. «Gamle Skudeneshavn» (6,2) og «Ro og idyllisk atmosfære» (5,6) er de to mest sentrale omdømmeassosiasjoner også blant innbyggere i Haugesundregionen. For Haugalendingene har «Gamle Skudeneshavn» et bredere meningsinnhold i form av at Skudenes også assosieres sterkt med «Arkitektur Den hvite empirbyen» (5,4), «Seilskute by» (5,4) og «Kystkultur fort, fyr og fiske» (5,4) av denne målgruppen. Likeledes har «Ro og idyllisk 20 11921-R001 Open

atmosfære» et bredere og sterkere meningsinnhold blant Haugalendingene i form av at stedsbildene «Norges Sommerby» (5,4) og «Turistvennlig» (5,4) også blir sterkt assosiert med Skudenes som besøkssted. At Skudenes har sterke assosiasjoner til kulturelle særtrekk eller opphav slik som «Gamle Skudeneshavn» er positivt for stedets omdømme da det bidrar til å gjøre merkevaren/omdømmet Skudenes unik og vanskelig å kopiere. Når man har kartlagt hvilke assosiasjoner som ligger i bevisstheten til målgruppene Haugesund- og Stavangerregionen kan man i neste omgang foreta avveininger av hvilke stedsassosiasjoner som er fordelaktig å fremheve. Det må stilles spørsmål til hvilke assosiasjoner som er relevante og unike for Skudenes med tanke på å posisjonere og differensiere Skudenes i forhold til konkurrerende reisemål i Haugesund- og Stavangerregionen. I det videre arbeidet med å bygge merkevare eller omdømme for Skudenes bør det for eksempel vurderes i hvilken grad «Ro og idyllisk atmosfære» er unikt for Skudenes versus andre steder som for eksempel Nedstrand og Bokn, og hvordan man eventuelt kan styrke meningsinnholdet for denne assosiasjonen. En annen viktig faktor når man skal bygge merkevare/omdømme er å innhente kunnskap om stedets identitet og image, dvs. egne og målgruppenes oppfatning av «hvem Skudenes er» og «hva Skudenes står for». For å fange Skudenes sin personlighet ble det benyttet en etablert skala på personlighetsdimensjoner, hvor respondentene valgte personlighetsstrekk som de assosierte med Skudenes. Resultatene viste et tydelig bilde av Skudenes personlighet som «koselig» (5,5), «sjarmerende» (5,4), «ekte» (5,1) og «stolt» (5). Når man sammenligner personlighetsassosiasjonene med stedsassosiasjonen, synes det å være relativt sterke linker mellom de sentrale stedsbildene «Gamle Skudeneshavn» og «Ro og idyllisk atmosfære» og personlighetstrekkene «koselig, sjarmerende, ekte og stolt». I det videre arbeidet med Skudenes sitt omdømme bør man også vurdere unikheten i disse personlighetstrekkene versus andre konkurrerende reisemål i regionen. Å kartlegge og evaluere assosiasjoner er viktig og nyttig, da stedsassosiasjoner skaper verdi ved at de hjelper forbrukerne å behandle og huske informasjon om et sted, de gir kjøpsargumenter og de skaper positive følelser til stedet og positive vurderinger av lokale varer og tjenester. Skudenes skårer jevnt over bra (4,2-5,4) på stedlig kultur og identitet. Skudenes oppfattes som «rent og ryddig» (5,4), at «det er lett å finne frem i Skudenes» (5,4), «lokalbefolkning er gjestfri» (5,1), «det er lett å finne severdigheter» (5) og at «Skudenes tilbyr god service ovenfor turister» (4,9). Det er kun mindre variasjoner mellom svarene fra respondenter fra Haugesund- og Stavangerregionen. Totalutvalget er noe mindre enig i at «det er lett å finne aktivitetstilbud i Skudenes» (4,2). Tallene tyder på at respondentene oppfatter at man får god service ved besøk i Skudenes, at det er enkelt å finne frem til stedet og de ulike severdighetene, men at den lokal reiselivsnæringen bør styrke informasjonen, både digitalt og fysisk, om Skudenes sine aktivitetstilbud og hvor de finner sted. Overordnet holdning og kjennskap til Skudenes Ens holdninger til og kunnskap om et reisemål avgjør sannsynlighet for besøk. Den overordnede holdningen til Skudenes er positiv med verdier på 5,2-5,4. Skudenes er det stedet som respondentene har den sterkest positive holdningen til av de stedene som omfattes av denne undersøkelsen. Den overordnede kjennskap til Skudenes som reisemål er sterk i form av at totalutvalget oppfatter at «fortellingene om Skudenes er tydelige og 21 11921-R001 Open

positive» (5 og 5,1). Det indikerer at totalutvalget er positive til Skudenes. Derimot er kjennskap til Skudenes i form av egen erfaring langt svakere. Totalutvalget oppfatter i nokså liten grad at «de kjenner byen godt» (3,8). Kjennskap til innholdet i reiselivstilbudet og sannsynlighet for besøk Ens kjennskap til innholdet i et steds reiselivstilbud, dvs. de ulike attraksjoner, aktiviteter og servicetilbud som et reisemål har å tilby, har betydning for intensjoner om besøk av reisemålet. Den generelle kjennskapen til reiselivstilbudet i Skudenes, dvs. serveringstilbud, overnatting, kulturattraksjoner osv., er lav for totalutvalget med verdier under middelpunktet. Med tanke på at Skudenes er et av fyrtårnene i reiselivsnæringen på Haugalandet er kjennskapen overraskende lav. Når det gjelder kjennskapen til de spesifikke kultur- og naturattraksjonene er det en attraksjon skiller seg klart ut når det gjelder høy kjennskap blant totalutvalget Gamle Skudeneshavn vakkert trehusmiljø (5,2). Videre er Skudefestivalen er noe kjent blant totalutvalget med en verdi på 4,2. De andre kultur- og naturattraksjonene i Skudenes er relativt ukjente med verdier på 3,6 eller lavere. Kjennskapen til det spesifikke tilbudet av aktiviteter og service i Skudenes er jevnt over nokså lav blant totalutvalget med verdier under middelverdien 4. Kjennskapen er jevnt over sterkere for respondentene fra Haugesundregionen enn respondenter fra Stavangerregionen. Sannsynligheten for besøk av de spesifikke kultur- og naturattraksjoner i Skudenes er jevnt over svak positiv blant totalutvalget, med unntak av Gamles Skudeneshavn som har høy sannsynlighet for besøk (5,7). Når det gjelder sannsynlighet for besøk av de ulike aktivitetene og servicetilbudene i Skudenes har aktiviteter i Gamlebyen som Byvandring i Gamlebyen (4,9) og Kafeer i Gamlebyen, samt Restauranter i Skudenes (Lanternen, Smiå kafe og Bistro) (4,9) en svak positiv sannsynlighet for besøk. De andre aktivitets- og servicetilbudene har en svak negativ sannsynlighet for besøk. I dagens marked av potensielle besøkende fra Haugesund- og Stavangerregionen er det generelt en svak positiv sannsynlighet for besøk av de spesifikke kultur- og naturattraksjoner Skudenes har å by på, og en svak positiv sannsynlighet for bruk av noen få av de aktiviteter og servicetilbud Skudenes tilbyr. Med bakgrunn i den generelt sett lave kjennskapen til innholdet i Skudenes sitt reiselivstilbud, antas sannsynlighet for besøk å styrkes betraktelig ved at Skudenes markedsfører innholdet i sitt reiselivstilbud mer betydelig, spesielt mot målgrupper i Stavangerregionen. Skudenes har en positiv WOM, ca. 60 % av respondentene hadde fått kunnskap om Skudenes via «venner og kjente» (60 %). Skudenes som reisemål synes å være relativ gode sammenlignet med de andre stedene i denne undersøkelsen på mediedekning, 46 % av respondentene har fått kunnskap om Skudenes som reisemål via «Mediedekningen via TV/avis». Skudenes synes å ha et ubenyttet markedsføringspotensial innenfor bruk sosiale medier og internett, hhv. 11 og 16 % av respondentene hadde fått kunnskap via disse kanalene. Ca. 64 % av respondentene fra Haugalandet og Stavangerregionen hadde besøkt Skudenes tidligere. Skudenes skiller seg fra de andre geografiske områdene i denne rapporten med 22 11921-R001 Open

høye besøkstall. Tallene for sannsynlig besøkstidsrom viser at det er i sommersesongen flest ønsker å besøke Skudenes, men at Skudenes også har et relativt stort potensial til å motta besøk hele året av (32 %.) Skudenes er et typisk dagsturreisemål (59 %) og blir både besøkt i form av å være «hovedreisemålet for besøket» (35 %) og i forbindelse med «gjennomreise» (25 %) eller som «del av en rundreise i Haugesundregionen» (22 %). Ved å øke kjennskapen til bredden i innholdet i reiselivstilbudet i Skudenes, dvs. attraksjoner, aktiviteter og servicetilbud som overnatting og bespisning, antas lengden på besøket å forlenges. Få besøker Skudenes for «å tilbringe tid på privat hytte/fritidsbolig» (4 %), «på seil/båttur» (9 %) eller i anledning «jobbreise» (12 %). For de to sistnevnte gruppene båtfolk og jobbreisenes bør det gjøres en grundigere analyse av i hvilken grad Skudenes sitt totale reiselivstilbud er tilpasset og markedsført mot disse målgruppene. 23 11921-R001 Open

7 Resultater Nedstrand 7.1 Demografi Litt under halvparten av respondentene var over 50 år (47 %). Videre var 19 % mellom 40-49 år, 18 % under 30 år og 16 % mellom 30-39 år. Kjønnsmessig var fordelingen på 58 % menn og 42 % kvinner. Geografisk har vi en fordeling på 68 % fra Stavangerregionen og 32 % fra Haugesundregionen. Stavanger kommune har den høyeste representasjonen av respondenter med 38 %, deretter følger Sandnes med 20 %, Haugesund med 13 % og Karmøy med 10 %. BASE 292 Under 30 år 18 % 30-39 år 16 % 40-49 år 19 % 50-99 år 47 % TOTAL 100 % BASE 292 Mann 58 % Kvinne 42 % TOTAL 100 % BASE 292 Haugesund 13 % Karmøy 11 % Randaberg 4 % Sandnes 20 % Sola 6 % Stavanger 38 % Sveio 1 % Tysvær 3 % TOTAL 99 % 7.2 Tidligere besøk, motiv og tidsrom for besøk Tidligere besøk i Nedstrand Med tanke på at undersøkelsens målgruppe kommer fra Haugesund- og Stavangerregionen ønsket vi å undersøke hvilken personlig erfaring respondentene hadde i form av tidligere besøk av stedet. Ca. 70 % av respondentene hadde ikke besøkt Nedstrand i hele tatt i løpet av de tre siste årene, 25 % hadde besøkt Nedstrand 1-5 ganger, mens 4 % hadde besøkt Nedstrand 6-10 ganger. BASE 292 0 ganger 69 % 1-5 ganger 25 % 6-10 ganger 4 % 11-15 ganger 1 % mer enn 15 ganger 2 % TOTAL 100 % 24 11921-R001 Open

Anledning for å besøke Nedstrand Når det gjelder anledningen for å besøke Nedstrand har flest besøkt Nedstrand i anledning dagstur (52 %). 37 % oppgir at Nedstrand var hovedreisemålet for besøket. 30 % oppgir at de skulle besøke familie og venner, mens 19 % besøkte Nedstrand i anledning båt- /seiltur, og 18 % for å tilbringe tid på privat hytte/fritidsbolig. Andelen som besøker Nedstrand i anledning båt-/seiltur og hytte/fritidsbolig opphold er relativt høy for Nedstrand sammenlignet med de andre reisemålene i denne undersøkelsen. Færrest besøkte Nedstrand som en del av en rundreise på Vestlandet (4 %) eller på Haugalandet (10 %). BASE 126 På rundreise på Vestlandet 4 % På rundreise i Haugesundregionen 10 % På jobbreise 13 % På gjennomreise 14 % Nedstrand var hovedreisemålet 37 % På dagstur 52 % Besøke familie og/eller venner 30 % Tilbringe tid på privat hytte/fritidsbolig 18 % På båt/seiltur 19 % Annet, noter 4 % TOTAL 208 % Tidsrom for besøk 61 % av respondentene ser for seg å besøke Nedstrand i sommersesongen, 15 % hele året, mens 11 % begrenser besøket til helger. BASE 196 Hele året 15 % I helger (uavhengig av sesong) 11 % I sommersesongen 61 % Annet 12 % TOTAL 99 % 7.3 Stedets markedsføringskanaler Når det gjelder hvor respondentene får kunnskap eller har blitt kjent med Nedstrand som reisemål, viste undersøkelsen av flest respondenter hadde fått kunnskap om Nedstrand via «venner og kjente» (49 %) og gjennom «egen erfaring» (46 %). 20 % oppgir å ha fått kunnskap gjennom «medieomtale i TV/avis», og 20 % gjennom «internett». Færrest hadde fått informasjon gjennom «sosiale medier» (5 %) og «brosjyrer» (5 %). 25 11921-R001 Open

Jeghar fått kunnskapom Nedstrandvia: 196 Viavennerogkjente 49 % Internett 20 % Medieomtalei avis/tv 20 % Sosialemedier 5 % Brosjyrer 5 % Egenerfaringfra tidligerebesøk 46 % TOTAL 219% 7.4 Omdømme 7.4.1 Omdømme - stedsassosiasjoner Nedstrandhar et svaktnegativtomdømmesomreisemålblant totalutvalget. Ingenav stedsbildenesomvar definert avden lokalereiselivsnæringeni Nedstrandfikk skårover middelpunktet. Det betyr at totalutvalgethar ingensterkeassosiasjonerknyttet til Nedstrandsomreisemål.Respondentenefra Haugesundregionenhar et svaktpositiv oppfattelseav Nedstrandsomdømmesomreisemåli form av at Nedstrandhar en variert og flott natur (fjord, fjell, lavland,vannog skog) (4,8)og at stedetoppfatteså ha Envennlig og avslappendeatmosfære (4,5)og er et lunt ferieparadis (4,5). Figur 11 Stedsassosiasjoner Nedstrand totalt og fordelt på region 1 2 3 4 5 6 7 2,5 2,1 2,3 2,9 Totalt 2,8 3 2,6 Haugesundregionen 3,9 3,6 3,6 3,6 3,7 3,9 3,9 3,5 4,1 4,1 4,5 4,5 4,8 Strandamedde hvite gamle Sørlandshusene Tollbodenfra 1500-tallet Enmoderneog opplevelsesrik klatrepark Flottebadeplasser Envariert og flott natur (fjord, fjell, lavland,vann,skog) Godefiskemuligheter Godefasiliteter for båtfolk Stavangerregionen 2,1 1,8 1,6 2,5 2,4 3,5 3,4 3,4 3,2 3,3 Tur-og sykkelløyperi flott natur Envennligog avslappende atmosfære Etlunt ferieparadis 26 11921-R001 Open

7.4.2 Omdømme - identitetsbærere «Koselig» (4,2), «jordnær» (4,2), «trygg» (4,2) er de identitetsbildene som svakt positivt blir assosiert med Nedstrand som reisemål av totalutvalget. I det andre ytterpunktet finner vi at «røff», «eksklusiv», «humor» og «profesjonell» i svært liten grad blir assosiert med Nedstrand som reisemål. Figur 12 Omdømme - identitetsbærere Nedstrand Identitetsbærere Allsidig Inkluderende Makalaus Driftig Engasjert Traust Eksklusiv Tillitsvekkende Ærlig Sjarmerende Røff Ekte Jordnær 2,9 2,9 3,6 3,6 3,5 3,2 3,4 3,5 3,1 3,4 3,5 3,3 3,5 3,1 3,9 4,1 3,9 3,7 3,5 3,9 4,2 3,9 3,7 1 2 3 4 5 6 7 4 4 4,2 Ser man på forskjeller mellom Haugesund- og Stavangerregionen ser man at respondenter fra Haugalandet jevnt over har sterkere personlighetsassosiasjoner relatert til Nedstrand enn respondenter fra Stavangerregionen. Respondentene fra Haugesundregionen assosierer også «lun» og «trygg» i nokså sterk grad med Nedstrand, ellers er det stort sett er samsvar mellom hvilke identitetsbilder som assosieres sterkest og svakest med Nedstrand når man sammenligner de to målgruppene. 27 11921-R001 Open

Figur 13 Omdømme - identitetsbærere Nedstrand - per region Stolt Allsidig Aktiv Inkluderende Sosial Makalaus Uberørt Driftig Humor Engasjert Raus Traust Trygg Eksklusiv Troverdig Tillitsvekkende Uberørt Ærlig Koselig Sjarmerende Glad Røff Lun Ekte Profesjonell Jordnær 3,3 4,2 3,1 4,1 3,2 4,4 3,2 4 3,1 4,1 2,9 3,8 3,3 4 3,1 4,1 2,8 3,8 3 4 3,2 4 3,7 4,3 3,8 4,6 2,7 2,7 2,9 3,5 3,6 3,4 3,2 4 3,6 3,9 3,7 3,5 3,4 3,8 3,9 3,6 4 4,5 4,3 4,4 4,8 4,5 4,3 1 2 3 4 5 6 7 4,6 4,7 4,6 Stavangerregionen Haugesundregionen 7.5 Kjennskap til Nedstrand Den overordnede kjennskapen til Nedstrand er nokså svak for både totalutvalget og den enkelte region. Totalutvalget er nøytrale, dvs. hverken enig eller uenig til at «fortellingene om Nedstrand er positive»(4)», svakt negative til at «Nedstrand har tydelige historier knyttet til seg» (3,5) og negative til at de «kjenner Nedstrand godt» (2,3). De overordnede kjennskapstallene er noe sterkere blant respondenter fra Haugesund- enn Stavangerregionen. De generelle kjennskapstallene er eksempelvis svært svake i forhold til de overordnede kjennskapstallene i Skudenes. 28 11921-R001 Open

Figur 14 Kjennskap til Nedstrand Nedstrand har svært tydelige historier knyttet til seg Fortellingene om Nedstrand er positive 3,5 3,9 3,3 4 3,8 4,5 Totalt Haugesundregionen Jeg kjenner Nedstrand godt 2 2,3 3 Stavangerregionen 1 2 3 4 5 6 7 Når det gjelder utvalgets kjennskap til de ulike delene av reiselivstilbudet i Nedstrand, dvs. kultur-, aktivitets-, overnattings-, serveringstilbud osv., viste undersøkelsen at totalutvalget generelt sett hadde liten kjennskap til de ulike delene av Nedstrands reiselivstilbud. For totalutvalget lå kjennskap til alle de ulike reiselivstilbudene under normalpunktet. Kjennskapen til de ulike delene av Nedstrands reiselivstilbud er noe høyere blant respondenter fra Haugalandet enn Stavangerregionen, men også blant respondentene fra Haugesundregionen er kjennskapen svakt negativ for alle tilbudene. Blant Haugalendinger var kjennskapen til «aktivitetstilbud naturen, bade og fiske muligheter osv.» (3,5) og «handelstilbud butikker, bensinstasjon» (3,1) høyest og kjennskap til «kommunalt tjenestetilbud», «infrastruktur» og «kulturtilbud» lavest. Blant respondenter fra Stavangerregionen hvor kjennskapen jevnt over var svært lav (1,6-2,2), var kjennskap til «aktivitetstilbudet» (2,2) og «tilbud til båtfolket» (2,1) var høyest, mens «kulturtilbud» (1,6), «kommunalt tjenestetilbud»(1,6), «serveringstilbud»(1,7), infrastruktur (1,8) var nærmest ukjent. Figur 15 Kjennskap til Nedstrands reiselivstilbud - totalt og per region Kulturtilbudet (severdigheter, museum, teaterunderholdning etc.) Aktivitetstilbud (naturen, bade & fiskemuligheter osv.) Overnattingstilbudet (camping, gjestehus,leiligheter etc.) Serveringstilbudet (restauranter, kafeer etc.) Handelstilbudet (butikker, bensinstasjoner etc.) Tilbudet til båtfolket (gjestehavn, offentlig toalett etc.) Kommunalt tjenestetilbud (post, turistinformasjon etc) Infrastrukturen (fergetider, skilting, turløyper, sykkelstier etc.) 1,9 1,6 2,6 2,6 2,2 3,5 2,1 1,7 2,1 1,7 2,3 1,9 2,8 2,9 3,1 2,4 2,9 2,1 1,8 1,6 2,4 2,1 2,6 1,8 1 2 3 4 5 6 7 Totalt Haugesundregion en Stavangerregione n 29 11921-R001 Open

7.6 Holdning til Nedstrand Undersøkelsen viser at den overordnede holdningen til Nedstrand er svakt positiv blant totalutvalget. Totalt utvalget er nokså positive til Nedstrand i form av at de har et positivt inntrykk av Nedstrand (4,3), en god totaloppfatning av Nedstrand (4,3) og at de liker Nedstrand godt» (4). Alle utsagnene har skår på eller over middelverdien på 4. De positive holdningene til Nedstrand er noe sterke blant respondentene fra Haugesundregionen enn Stavangerregionen. Figur 16 Holdning til Nedstrand - totalt og per region 1 2 3 4 5 6 7 Jeg liker stedet Nedstrand godt Jeg har et positivt inntrykk av stedet Nedstrand Min totale oppfatning av stedet Nedstrand er god 4 4,7 3,7 4,3 4,8 4 4,3 4,9 4 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen 7.7 Nedstrands ameniteter kjennskap og sannsynlighet for besøk Ameniteter er i denne undersøkelsen definert som stedets kultur- og naturattraksjoner og aktivitets- og servicetilbud. Disse variablene blir målt i forhold til kjennskap og sannsynlighet for besøk. 7.7.1 Nedstrands kultur- & naturattraksjoner kjennskap og sannsynlighet for besøk Kjennskap til de spesifikke kultur- eller naturattraksjonene som Nedstrand har å tilby, er svært lav for både totalutvalget og for respondenter for Haugesund- eller Stavangerregionen. Ingen av kultur- eller naturattraksjonene har kjennskapsverdier på over middelpunktet på 4. «Strandgata med de hvite Sørlandshusene» skårer høyest, både totalt sett (2,3), for Haugesund- (3,1) og Stavangerregionen (2). Kjennskapen er jevnt over høyere fra respondenter fra Haugalandet enn fra Stavanger-regionen, men også Haugalandingene oppfatter jevnt over de spesifikke kultur- og naturattraksjoner i Nedstrand som nokså ukjente. 30 11921-R001 Open

Figur 17 Kjennskap til Nedstrands natur og kulturattraksjoner 1 3 5 7 Nedstrand bygdemuseum Tollboden fra 1500-tallet Strandgata med de hvite gamle Sørlandshusene Leirå og fyret på Tonganes Holekleiv utkikkspunkt 1,8 2,3 1,5 1,9 2,5 1,6 2,3 2 1,8 2,4 1,5 1,7 2,1 1,5 3,1 Totalt Haugesundregione Stavangerregionen Sannsynlighet for besøk av de spesifikke kultur- og naturattraksjonene i Nedstrand er jevnt over nokså lav for totalutvalget. Her er det små forskjeller mellom Haugesund- og Stavangerregionen. For totalutvalget er «Strandgata med de hvite Sørlandshusene» (4) mest attraktiv for besøk, etterfulgt av «Hollekleiv utkikkspunkt» (3,8) og «Leirå og fyret på Tongenes»(3,7). For respondentene fra Haugesundregionen «Strandgata med de hvite sørlandshusene» (4) mest attraktiv etterfulgt av badeplassen «Leirå og fyret på Tongenes»(3,9). Til tross for at sannsynlighet for besøk er lav, visere resultatene at sannsynligheten for besøk er høyere enn kjennskapstallene for de spesifikke kultur- og naturattraksjonene. Det tyder på at destinasjonen har et potensial i å øke besøkstallene ved å styrke kjennskapen til tilbudet av kultur- og naturattraksjoner i Nedstrand. Figur 18 Sannsynlighet for besøk av Nedstrands kultur og naturattraksjoner 1 2 3 4 5 6 7 Nedstrand bygdemuseum Tollboden fra 1500-tallet Strandgata med de hvite gamle Sørlandshusene Leirå og fyret på Tonganes Holekleiv utkikkspunkt 3,1 3,2 3 3,5 3,5 3,5 4 3,7 3,9 3,6 3,8 3,8 3,8 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen 7.7.2 Aktiviteter og servicetilbud kjennskap og sannsynlighet for besøk Kjennskapen til de ulike aktivitets- og servicetilbudene i Nedstrand er den jevnt over nokså lav blant totalutvalget med verdier på 2,5. Resultatene viser at respondentene fra Haugesundregionen jevnt over har noe høyere kjennskapstall enn respondenter fra Stavangerregionen, men at kjennskapstallene ligger under middelpunktet 4 også for Haugalendingene. For respondenter fra Haugesundregionen oppnår «Klatreparken» (3,9) høyest kjennskapstall med skår på like rundt middelpunktet. «Klatreparken» er den 31 11921-R001 Open

aktiviteten som respondentene fra Stavangerregionen har lavest kjennskap til. Resultatene viser at Nedstrands tilbud av «servering» (cafe, restaurant og pub) (2,1) og «overnatting» (rom, hytter og camping) (1,9 og 2,1) også er relativt ukjent for totalutvalget Figur 19 Kjennskap til Nedstrands aktivitets- og servicetilbud 1 2 3 4 5 6 7 Klatreparken Selvplukk av bær Båthavna og dens fasiliteter Stedets cafe, restaurant og pub Stedets rom & hytter for leie Stedets camping Stedets tur og sykkelstier Offentlig badestrender 2,4 1,7 2,3 3,2 1,9 2,5 3,1 2,2 2,1 2,8 1,7 1,9 2,5 1,7 2,1 3 1,8 2,1 2,6 1,8 2,4 3,1 2 3,9 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen Sannsynlighet for besøk/bruk av de spesifikke aktivitets- og servicetilbudenes Nedstrand har å by på er jevnt over nokså lav for totalutvalget. Resultatene viser at Haugalandingene jevnt over er noe mer positive til å bruke Nedstrands tilbud av aktiviteter og servicetilbud enn respondenter fra Stavangerregionen, men også Haugalendingene har jevnt over en svak negativ skår. Nedstrands serveringstilbud (3,8) og offentlige badestrender (3,7) har størst sannsynlighet for besøk fra totalutvalget, etterfulgt av «stedets tur- og sykkelstier»(3,4) og «selvplukk av bær» (3,1). For respondentene fra Haugesundregionen har Nedstrands «serveringstilbud»(4) og «offentlige badestrender»(3,9) størst sannsynlighet for besøk, etterfulgt av «klatreparken» (3,7) og «selvplukk av bær»(3,6). «Klatreparken» er det tilbudet som skiller seg mest ut når det gjelder sannsynlighet for besøk mellom de to målgruppene. Haugalandinger har en verdi like under normalpunktet på 4, mens respondentene fra Stavangerregionen oppgir en relativ lav sannsynlighet for besøk med skår på 2,4. 32 11921-R001 Open

Figur 20 Sannsynlighet for besøk av Nedstrands aktivitets- og servicetilbud totalt og per region 1 2 3 4 5 6 7 Klatreparken 2,8 2,4 3,7 Selvplukk av bær 3,1 2,9 3,6 Båthavna og dens fasiliteter Stedets cafe, restaurant og pub 2,9 3 2,9 3,8 4 3,7 Totalt Haugesundregionen Stedets rom & hytter for leie 2,8 2,6 3 Stavangerregionen Stedets camping 2,3 2,3 2,3 Stedets tur og sykkelstier Offentlig badestrender 3,4 3,4 3,4 3,7 3,9 3,7 7.8 Stedlig kultur & identitet Når det gjelder hvilken stedlig kultur og identitet, dvs. gjestfrihet, serviceholdning, samarbeidsvilje og grad av destinasjonsutvikling osv. som Nedstrand oppfattes å ha er respondentene jevnt over positive med skår på over middelpunktet på 4. Totalutvalget er enig i at Nedstrand er «ren og ryddig» (5,3) og at «lokalbefolkning er gjestfri» (4,9). Utvalget er kun svakt positiv eller nokså enig i at «reiselivsnæringen i Nedstrand tilbyr en helhetlig turistopplevelse» (4,3), at «de anbefaler hverandre» (4,3), «det er lett å finne severdigheter i Nedstrand» (4,4) og at «det er lett å finne aktivitetstilbud i Nedstrand» (4,4). Det er kun mindre variasjoner mellom svarene fra respondenter i Haugesundregionen versus Stavangerregionen. 33 11921-R001 Open

Figur 21 Stedlig identitet og kultur Nedstrand er rent og ryddig Det er lett å finne severdigheter i Nedstrand Det er lett å finne aktivitetstilbud i Nedstrand Nedstrand tilbyr god service overfor turister Lokalbefolkningen i Nedstrand er gjestfrie Reiselivsnæringen i Nedstrand tilbyr en helhetlig turistopplevelse Reiselivsnæringen i Nedstrand anbefaler hverandre 1 2 3 4 5 6 7 5,2 5,3 5 4,4 4,5 4,4 4,4 4,7 4,1 4,5 4,6 4,4 4,9 4,9 4,8 4,3 4,4 4,1 4,3 4,4 4,1 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen 7.9 Oppsummering & konklusjon for Nedstrand Demografi: 68 % av de som har svart på undersøkelsen kommer fra Stavangerregionen, resterende fra Haugesundregionen. Litt under halvparten av respondentene var over 50 år, ellers en jevn fordeling på alder. 58 % var menn og 42 % kvinner. Nedstrands omdømme som reisemål Nedstrand har et svakt negativt omdømme som reisemål blant totalutvalget. Ingen av de forhåndsdefinerte stedsbildene fikk skår over middelpunktet, noe som betyr at totalutvalget ikke har noe tydelige assosiasjoner knyttet til Nedstrand som reisemål. Derimot har Nedstrand et svakt positiv omdømme blant respondentene fra Haugesundregionen hvor stedsbildene «en variert og flott natur (fjord, fjell, lavland, vann og skog)» (4,8), «en vennlig og avslappende atmosfære» (4,5) og «et lunt ferieparadis» (4,5) blir nokså sterkt assosiert med Nedstrand som reisemål. I tillegg assosierer også respondentene fra Haugesundregionen «gode fiske muligheter» (4,1) og «gode fasiliteter for båtfolk» (4,1) svakt positiv med Nedstrand. Respondenter fra Haugesundregionen har med andre ord et sterkere og mer fler-dimensjonalt omdømme av Nedstrand som reisemål enn respondenter fra Stavangerregionen som ikke har noen sterke/positive assosiasjoner til Nedstrand som reisemål. Når man har kartlagt hvilke assosiasjoner som ligger i bevisstheten til målgruppene Haugesund- og Stavangerregionen, bør man i neste omgang foreta avveininger av hvilke stedsassosiasjoner som er fordelaktig å fremheve. Det må stilles spørsmål til hvilke assosiasjoner som er relevante og unike for Nedstrand med tanke på å posisjonere og differensiere Nedstrand i forhold til konkurrerende reisemål. I det videre arbeidet med å bygge merkevare eller omdømme for Nedstrand bør det vurderes i hvilken grad «en vennlig 34 11921-R001 Open

og avslappende atmosfære» og «et lunt ferieparadis» er unikt for Nedstrand versus andre steder som for eksempel Skudenes og Bokn, og hvordan man eventuelt kan styrke meningsinnholdet for disse assosiasjonene. En annen viktig faktor når man skal bygge merkevare/omdømme er å innhente kunnskap om stedets identitet og image, dvs. egne og målgruppenes oppfatning av «hvem Nedstrand er» og «hva Nedstrand står for». For å fange Nedstrand sin personlighet ble det benyttet en etablert skala på personlighetsdimensjoner hvor respondentene valgte personlighetsstrekk som de assosierte med Nedstrand. Resultatene viste at totalutvalget hadde et svakt og noe utydelig bilde av Nedstrands personlighet. «Koselig» (4,2), «jordnær» (4,2), «trygg» (4,2) er de personlighetstrekkene som ble svakt positivt assosiert med Nedstrand som reisemål. Når man sammenligner personlighetsassosiasjonene med stedsassosiasjonene synes det å være relativt sterke linker mellom «en vennlig og avslappende atmosfære», «et lunt ferieparadis» og «trygg» «koselig». Personlighetsassosiasjonen synes i mindre grad å ha sterke relasjoner til stedsassosiasjonen «en variert og flott natur (fjord, fjell, lavland, vann og skog)». I det videre arbeidet med Nedstrand sitt omdømme bør man også vurdere unikheten disse personlighetstrekkene versus andre konkurrerende reisemål i regionen. Å kartlegge og evaluere assosiasjoner er viktig og nyttig, da assosiasjoner skaper verdi ved at de hjelper forbrukerne å behandle og huske informasjon om et sted, de gir kjøpsargumenter og de skaper positive følelser til stedet og positive vurderinger av lokale varer og tjenester. Nedstrand skårer jevnt over bra på stedlig kultur og identitet, dvs. den gjestfrihet, serviceholdning, samarbeidsvilje og grad av destinasjonsutvikling osv. som Nedstrand oppfattes å ha. Totalutvalget er jevnt over positiv med skår på over middelpunktet på 4 for alle målene. Totalutvalget er enig i at Nedstrand er «ren og ryddig» (5,3) og nokså enig i at «lokalbefolkning er gjestfri» (4,9), «reiselivsnæringen i Nedstrand tilbyr en helhetlig turistopplevelse» (4,3), at «reiselivsnæringen i Nedstrand anbefaler hverandre» (4,3), «det er lett å finne severdigheter i Nedstrand» (4,4) og at «det er lett å finne aktivitetstilbud i Nedstrand» (4,4). Det er kun mindre variasjoner mellom svarene fra respondenter i Haugesundregionen versus Stavangerregionen. Resultatene tyder på at respondentene oppfatter at man får god service ved besøk i Nedstrand i form av at lokalbefolkningen er gjestfri, men at den lokale reiselivsnæringen bør bedre informasjonen (både digitalt og fysisk) om hvor aktiviteter og severdigheter finner sted, å anbefale hverandre og å tilby en helhetlig turistopplevelse. Overordnet holdning og kjennskap til Nedstrand som reisemål Ens holdninger og kunnskap om et reisemål avgjør sannsynlighet for besøk. Den overordnede holdningen til Nedstrand er svakt positiv blant totalutvalget. Totalutvalget har nokså positiv holdning til Nedstrand i form av at de har et positivt inntrykk av Nedstrand (4,3), en god totaloppfatning av Nedstrand (4,3) og at de liker Nedstrand godt (4). De positive holdningene til Nedstrand er noe sterke blant respondentene fra Haugesund-regionen enn Stavangerregionen. Den overordnede kjennskapen til Nedstrand er svak negativ for totalutvalget med verdier på og under normalpunktet. Respondentene fra Haugesundregionen er svakt positive til at 35 11921-R001 Open

«fortellingene om Nedstrand er positive», men svakt negative til at «Nedstrand har tydelige historier knyttet til seg» og negative til at «de kjenner Nedstrand godt». Resultatene indikerer at reiselivsnæringen i Nedstrand bør arbeide med å styrke kunnskapen om Nedstrand som reisemål, både i Haugesund- og Stavangerregionen, for å øke besøksattraktiviteten blant disse to målgruppene. Kjennskap til det spesifikke innholdet i reiselivstilbudet og sannsynlighet for besøk Ens kjennskap til innholdet i et steds reiselivstilbud, dvs. til de spesifikke attraksjonene, aktiviteten og servicetilbudene som reisemålet tilbyr, har betydning for ens intensjoner om besøk. Den generelle kjennskapen til reiselivstilbudet i Nedstrand, dvs. serveringstilbud, overnattingstilbud, handelstilbud, kulturattraksjoner osv., er lav både i Haugesund- og Stavangerregionen. Kjennskapen til Nedstrands spesifikke kultur- og naturattraksjoner er jevnt over svært lav, de spesifikke kultur- og naturattraksjonene er nærmest ukjent i Stavangerregionen og lite kjent i Haugesundregionen. Kjennskapen til Nedstrand sitt tilbud av aktiviteter og servicetilbud, er også jevnt over lav for totalutvalget. Respondentene fra Haugesundregionen har en noe høyere kjennskap, men ingen av aktivitetene får skår på over middelverdien på 4. Når det gjelder sannsynlighet for besøk av Nedstrands kultur- og naturattraksjoner er den svak negativ med verdier på 3,1-4 for totalutvalget. «Strandgata med de hvite gamle sørlandshusene» har høyest sannsynlighet for besøk med skår på 4, etterfulgt av «Hollekleiv utkikkspunkt» (3,8) og «Leirå og fyret på Tonganes» (3,7) for totalutvalget. Sannsynligheten for besøk av aktiviteter og servicetilbud er lav med verdier 2,3-3,7 for totalutvalget. Respondentene fra Haugesundregionen har jevnt over en noe høyere sannsynlighet for besøk enn respondenter fra Stavangerregionen, med unntak av «Stedets rom & hytter for utleie». Også Haugalendingene har verdier på eller under middelpunktet 4, dvs. en nøytral eller svak negativ sannsynlighet for besøk av Nedstrands aktiviteter og servicetilbud. «Nedstrands Kafe, pub og restaurant» (4), «offentlige badestrender» (3,9), «Klatreparken» (3,7) og «selvplukk av bær» (3,6) har størst sannsynlighet for besøk blant respondenter fra Haugesundregionen. I dagens marked av potensielle besøkende fra Haugesund- og Stavangerregionen er det generelt en svak negativ sannsynlighet for besøk av de spesifikke kultur- og naturattraksjoner Nedstrand har å by på, og en svak negativ til negativ sannsynlighet for bruk av de aktiviteter og servicetilbud Nedstrand tilbyr. En positiv funn er at respondentene er mer tilbøyelige til å besøke de ulike attraksjoner, aktivitetene og servicetilbudene enn hva den lave kunnskapen skulle tilsi. Med bakgrunn i den generelt sett lave kjennskapen til innholdet i Nedstrand sitt reiselivstilbud, antas sannsynlighet for besøk å styrkes betraktelig ved at Nedstrand markedsfører innholdet i sitt reiselivstilbud mer betydelig, mot begge regioner, men spesielt mot målgrupper i Stavangerregionen. Nedstrand som reisemål synes å ha et ubenyttet markedsføringspotensial når det gjelder mediedekning via TV/avis og via sosiale medier. Kun 20 % av respondenten oppgir å ha fått kunnskap om Nedstrand fra via mediedekning i TV/Avis, det er lavt i forhold til f.eks. Skudenes som har 46 %. Kun 5 % oppgir å ha fått informasjon gjennom sosiale medier. 20 % 36 11921-R001 Open

oppgir å ha fått informasjon via internett. Det er relativt bra i forhold til de andre stedene i undersøkelsen, men antas generelt sett å ha potensial til å styrkes. Ca. 30 % av respondentene fra Haugalandet og Stavangerregionen hadde besøkt Nedstrand tidligere. Nedstrand oppfattes som et typisk sommersted. Hele 61 % oppgir at de vil besøke Nedstrand i sommerhalvåret. For å øke besøket ellers i året, må naturlig nok åpningstider og det helhetlige turisttilbudet tilpasses etterspørsel utenom sommersesong. Nedstrand er et typisk dagsturbesøksmål (52 %). For å øke lengden på oppholdet i Nedstrand, kan det være hensiktsmessig å øke kunnskapen om bredden i reiselivstilbudet i Nedstrand, dvs. om hvilke attraksjoner, aktiviteter og servicetilbud som overnatting og restauranter stedet har å by på. Mange besøker Nedstrand i anledning besøk av familie og venner (30 %), i anledning båt/seiltur (19 %) eller for å tilbringe tid på privat hytte eller fritidsbolig (18 %). Det kan være nyttig å gjøre grundigere analyser av de to sistnevnte segmentene for å vurdere i hvilken grad turisttilbudet i Nedstrand er tilpasset målgruppenes behov. 37 11921-R001 Open

8 Resultater Utsira 8.1 Demografi Den aldersmessige fordelingen viser at hovedparten av respondentene (45 %) var over 50 år. Videre fordeling viser at 24 % var 40-49 år, 16 % var 30-39 år og 15 % under 30 år. Den kjønnsmessige fordelingen viser at 56 % menn og 44 % kvinner har svart på undersøkelsen. Den geografiske fordelingen viser at 66 % av respondentene kommer fra Stavangerregionen og 34 % fra Haugesundregionen. Stavanger kommune har den høyeste representasjonen av respondenter med 38 %, deretter følger Sandnes med 18 %, Karmøy med 13 % og Haugesund med 12 %. BASE 292 Under 30 år 15 % 30-39 år 16 % 40-49 år 24 % 50-99 år 45 % TOTAL 100 % BASE 292 Mann 56 % Kvinne 44 % TOTAL 100 % BASE 292 Haugesund 12 % Karmøy 12 % Vindafjord 2 % Sveio 2 % Tysvær 2 % Sola 6 % Stavanger 38 % Randaberg 4 % Sandnes 18 % TOTAL 99 % 8.2 Tidligere besøk, type besøk og tidsrom for besøk Tidligere besøk på Utsira Da undersøkelsens målgruppe kommer fra Haugesund- og Stavangerregionen ønsket vi å undersøke hvilken personlig erfaring respondentene hadde med stedet i form av tidligere besøk. Hele 82 % oppgir at de aldri har besøkt Utsira i løpet av de tre siste årene. De 17 % som hadde besøkt Utsira tidligere hadde besøkt øya 1-5 ganger de siste tre årene. 38 11921-R001 Open

BASE 292 0 ganger 82 % 1-5 ganger 17 % 6-10 ganger 0 % 11-15 ganger 0 % mer enn 15 ganger 0 % TOTAL 100 % Anledning for å besøke Utsira Når det gjelder anledningen for å reise til Utsira har flest besøkt Utsira i anledning dagstur (52 %) eller med Utsira som hovedreisemål (49 %). Hele 26 % hadde besøkt Utsira i anledning jobbreise, noe som er relativt høyt sammenlignet med de andre geografiske stedene i denne rapporten. Kun Røvær har samme andel «jobbreisene». 10 % oppgir at de var på båt/seiltur eller at skulle besøke familie eller venner. Færrest besøkte Utsira som en del av en rundreise på Vestlandet (5 %) eller Haugalandet (8 %), eller for å tilbringe tid på privat hytte/fritidsbolig (5 %). BASE 126 På rundreise på Vestlandet 5 % På rundreise i Haugesundregionen 8 % På jobbreise 26 % På gjennomreise 8 % Utsira var hovedreisemålet 49 % På dagstur 54 % Besøke familie og/eller venner 10 % Tilbringe tid på privat hytte/fritidsbolig 5 % På båt/seiltur 10 % Annet, noter 3 % TOTAL 208 % Tidsrom for besøk Utsira oppfattes som et sommersted. 62 % av respondentene ser for seg å besøke Utsira i sommersesongen, 15 % hele året, mens 14 % begrenser besøkstidspunktet til helger. BASE 196 Hele året 15 % I helger (uavhengig av sesong) 14 % I sommersesongen 62 % Annet 12 % TOTAL 99 % 8.3 Stedets markedsføringskanaler Når det gjelder hvor respondentene får kunnskap eller har blitt kjent med Utsira som reisemål, viste undersøkelsen av flest respondenter hadde fått kunnskap om Utsira via medieomtale i avis/tv (55 %) som er en svært høy skår sammenlignet med de andre 39 11921-R001 Open

geografiske stedene i denne undersøkelsen. Utsira har også en sterk WOM (Word of Mouth), 49 % oppgir å ha fått kunnskap om Utsira via venner og kjente. 21 % har fått kunnskap via internett, som også er relativt høy skår sammenlignet med de andre stedene i undersøkelsen. Færrest hadde fått informasjon gjennom sosiale medier (12 %) og brosjyrer (10 %). Jeg har fått kunnskap om Utsira via: 196 Via venner og kjente 49 % Internett 21 % Medieomtale i avis/tv 55 % Sosiale medier 12 % Brosjyrer 10 % Egen erfaring fra tidligere besøk 36 % TOTAL 219 % 8.4 Omdømme Nedenfor presenteres Utsira sitt omdømme som reisemål relatert til hvilke kulturelle, historiske, naturbaserte og sosiale stedsbilder, samt personlige identitetsbærere som blir assosiert med stedet. 8.4.1 Omdømme - stedsbilder Resultatene viser at Utsira har svakt positivt og noe endimensjonalt omdømme som reisemål blant totalutvalget. Kun 3 av de 11 forhåndsdefinerte stedsbildene fra reiselivsnæringen i Utsira fikk en skår på eller over middelpunktet på 4. For de 7 resterende stedbildene var assosiasjoner til Utsira i nokså svake blant totalutvalget. Et stedsbilde peker seg ut som sterkt assosiert med Utsira blant totalutvalget «Midt i havet, ingen skjærgård, forblåst» (5) som blir sterk assosiert med Utsira av totalutvalget. I tillegg har «Verneverdig kulturlandskap» (4,1) og «Utsira som værstasjon Utsira Fyr» (4) svakt positive assosiasjoner til Utsira. Historiske attraksjoner som Mikal L Klovnings sjøhus (1,9) og kulturaktiviteter som «Street art» (2,1) og «Siradagene» (2,4) har nokså svake assosiasjoner til Utsira blant totalutvalget. Respondenten fra Haugesundregionen har jevnt over flere og sterkere assosiasjoner til Utsira enn respondenter fra Stavangerregionen. Når man sammenligner Haugalendingenes assosiasjoner med respondenter fra Stavangerregionen, assosierer respondentene fra Haugesundregionen Utsira i langt større grad med «Vindmøllene» (4,3) og «et rikt fugleliv»(4,4) enn sine naboer som gir en skår på 2,6 og 3,1 på disse to assosiasjonene. 40 11921-R001 Open

Figur 22 Stedsbilder Utsira 1 3 5 7 Utsira som værstasjon Utsira Fyr Vindmøllene Street-art Mikal L. Klovnings sjøhus Historien om Aasa Helgesen Norges første kvinnelige ordfører Rikt fugleliv Ringmerkeskogen, måkehusene Siradagene Fiskemuligheter, hummerfisket Verneverdig kulturlandskap (bart og forblåst) Midt i havet, ingen skjærgård, forblåst Rogalands Kulturkommune 4 4,6 3,7 3,2 4,3 2,6 2,1 2,6 1,9 1,9 2,2 2,8 2,5 3,1 2,2 3,5 4,4 3,1 2,4 3,2 2 3,5 3,8 3,4 4,1 4,7 3,8 5 4,7 2,9 3 2,8 5,6 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen 8.4.2 Omdømme personlighets-/identitetsbilder «Røff» (5,2), «Stolt» (5,2), «Ekte» (5,1), og «Jordnær» (4,7) er de identitetsbærerne som i sterkest grad blir assosiert med Utsira av totalutvalget. «Profesjonell» (3,7), «Lun» (3,7) og «Humor «(3,9) blir i svakest assosiert med Utsira av totalutvalget. Respondentene fra Haugesundregionen (4-5,5) hadde jevnt over noe sterke og flere personlighetsassosiasjoner til Utsira enn respondentene fra Stavangerregionen (3,5-5,0). Differansen mellom de to målgruppene var ikke så stor som for de andre stedene i denne undersøkelsen. 41 11921-R001 Open

Figur 23 Omdømme - identitetsbærere Utsira Jordnær Profesjonell Ekte Lun Røff Glad Sjarmerende Koselig Ærlig Uberørt Tillitsvekkende Troverdig Eksklusiv Trygg Traust Raus Engasjert Humor Driftig Uberørt Makalaus Sosial Inkluderende Aktiv Allsidig Stolt 1 2 3 4 5 6 7 4,8 5,1 4,7 3,7 3,6 3,9 5,1 5,4 4,9 3,7 3,5 4 5,2 5 5,5 4,3 4,1 4,6 4,5 4,4 4,8 4,4 4,3 4,6 4,6 4,5 4,8 4,5 4,3 4,8 4,3 4,1 4,6 4,7 4,5 4,9 4 4 4,1 4,4 4,2 4,8 4,6 4,5 4,9 4,6 4,4 4,8 4,5 4,3 4,9 3,9 3,8 4,2 4,5 4,4 4,8 4,4 4,2 4,8 4,2 3,9 4,5 4,2 4 4,4 4,1 4,3 4 4,4 4,2 4,7 4,1 4 4,3 4,9 4,6 5,2 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen 8.5 Kjennskap til Utsira Overordnet kjennskap Utsira Den overordnede kjennskapen til Utsira er svak blant totalutvalget (2,5). På den annen side oppfatter de svakt positivt til at Utsira har «svært tydelige historier knyttet til seg» (4,2) og at «fortellingene om Utsira er positive» (4,6). Dette kan vitne om at mange har hørt om andres positive opplevelser av Utsira gjennom WOM eller annen reklame eller mediedekning, men færre har besøkt Utsira selv. Det er kun mindre forskjeller mellom respondentene fra Haugesund- og Stavangerregionen, størst er forskjellen på hvor god kjennskap de har til Utsira. 42 11921-R001 Open

Figur 24 Overordnet kjennskap til Utsira 1 2 3 4 5 6 7 Utsira har svært tydelige historier knyttet til seg Fortellingene om Utsira er positive Jeg kjenner Utsira godt 2,5 2,1 3,2 4,2 4,5 4,1 4,6 5 4,4 Totalt Haugesundregionen Stavangerregione Kjennskap til Utsira sitt reiselivstilbud Når det gjelder kjennskap til de ulike delene av reiselivstilbudet på Utsira, dvs. tilbudet av kultur-, aktivitets-, overnattings-, serverings-, handels-, båt-, og kommunal tjenestetilbud, samt infrastruktur, viste resultatene at den jevnt over var lav for totalutvalget med verdier på 2,3-2,8. Respondentene fra Haugesundregionen hadde jevnt over en noe høyere kjennskap til de ulike tilbudene enn respondentene fra Stavangerregionen, men også Haugalendingenes kjennskap var jevnt over nokså lav med verdier på 2,9-3,4. Figur 25 Kjennskap til reiselivstilbudet på Utsira 1 2 3 4 5 6 7 Kulturtilbudet (severdigheter, museum, teater, underholdning) Aktivitetstilbud (naturen, bade & fiskemuligheter, vandring, sykling) Overnattingstilbudet (camping, gjestehus, leiligheter) Serveringstilbudet (restauranter, kafeer etc.) Handelstilbudet (butikker, bensinstasjoner etc.) Tilbudet til båtfolket (gjestehavn, offentlig toalett etc.) 2,3 2,9 2 2,8 3,4 2,5 2,5 3,3 2,1 2,6 3,3 2,2 2,3 3 2 2,3 2,8 2,1 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen Det kommunale tjenestetilbudet (turist informasjon, post, legevakt) 1,8 2,2 2,8 Infrastrukturen (fergetider, skilting, turløyper, sykkelstier) 2 2,4 3,1 8.6 Holdning til Utsira Den overordnede holdningen til Utsira som reisemål er nokså positiv med verdier på 4,3-4,8. Respondentene har et nokså positivt inntrykk av Utsira (4,8) og god totaloppfatning av Utsira (4,8) og de er nokså enig i at de liker Utsira godt (4,3). Holdningene til Utsira som reisemål er noe sterkere blant respondenter fra Haugesundregionen som har skår på 4,8-5,2, enn respondentene fra Stavangerregionen. 43 11921-R001 Open

Figur 26 Holdning til Utsira 1 2 3 4 5 6 7 Jeg liker stedet Utsira godt 4 4,3 4,8 Totalt Jeg har et positivt inntrykk av stedet Utsira Min totale oppfatning av stedet Utsira er god 4,8 5,2 4,5 4,8 5,2 4,6 Haugesundregionen Stavangerregionen 8.7 Ameniteter kjennskap og sannsynlighet for besøk Ameniteter er i denne undersøkelsen definert som stedets tilbud av kultur- og naturattraksjoner og aktivitets- og servicetilbud. Disse variablene blir målt i forhold til kjennskap og sannsynlighet for besøk. 8.7.1 Utsiras kultur- og naturattraksjoner kjennskap og sannsynlighet for besøk Når det gjelder kjennskap til de spesifikke kultur- og naturattraksjoner som Utsira tilbyr, er den jevnt over nokså lav for totalutvalget med verdier på 3,6 eller lavere. Respondentene fra Haugesundregionen har en noe høyere kjennskapsskår til de spesifikke delene av Utsira tilbud av kultur- og natur attraksjoner enn respondenter fra Stavangerregionen. Spesielt gjelder dette kjennskap til «fyret» (4,5) og «vindmøllene» (3,9) med verdier rundt og like over middelpunktet 4. Resten av kultur- og natur attraksjonene på Utsira oppfattes som nokså lite kjent av respondenter fra Haugesundregionen. Figur 27 Kjennskap til kultur- og naturattraksjoner på Utsira 1 2 3 4 5 6 7 Fyret 3,1 3,6 4,5 Loshytta 2,4 2,2 3 Vindmølleparken 2,5 3 3,9 Totalt Haugesundregionen Mikal L. Klovnings sjøhus 2,1 2,4 1,9 Stavangerregionen UtsirArt gatekunst 2,2 2,6 2 Tre små hytter 1,9 2,1 1,8 44 11921-R001 Open

Når det gjelder sannsynlighet for besøk av de ulike kultur- og naturattraksjonene på Utsira er totalutvalget svakt positiv til besøk av alle kultur- og naturattraksjonen på Utsira, med unntak av «Tre Små hytter» (3,7). Den attraksjonen som er mest attraktiv er kulturattraksjonen Fyret (5,3), etterfulgt av Los hytta (4,5) og Vindmølleparken (4,2) for totalutvalget. Det er kun mindre forskjeller mellom respondenter fra Haugesund og Stavangerregionen når det gjelder sannsynlighet for besøk, men Haugalendingene er jevnt over noe mer positive til besøk. Figur 28 Sannsynlighet for besøk av kultur- og naturattraksjoner på Utsira 1 2 3 4 5 6 7 Fyret Loshytta Vindmølleparken Mikal L. Klovnings sjøhus UtsirArt gatekunst Tre små hytter 4,5 4,6 4,4 4,2 4,6 4,4 4 4,2 3,9 4,1 4,4 3,9 3,7 3,9 3,6 5,3 5,5 5,2 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen 45 11921-R001 Open

8.7.2 Utsiras aktivitets- og servicetilbud kjennskap og sannsynlighet for besøk Totalutvalget har jevnt over lav kjennskap til de spesifikke aktivitets- og servicetilbudene på Utsira. Ingen av de ulike tilbudene som oppnår en skår på over middelpunktet på 4. For respondentene fra Haugesundregionen er fiskemuligheter (3,9) og fuglekikking (3,8) mest kjent med verdier like under middelpunktet, som betyr at de oppfattes som noe ukjent. Figur 29 Kjennskap til aktiviteter og servicetilbud på Utsira 1 2 3 4 5 6 7 Geocaching Turløyper Fuglekikking Fiskemuligheter Matkurs Gatekunst Båthavna og dens fasiliteter Stedets restauranter, pub, cafe Stedets rom/hytte for utleie 2 2,2 1,9 2,5 3,1 2,1 3,1 3,8 2,7 3,4 3,9 3,1 2 2,2 1,9 2,3 2,7 2,1 2,4 2,8 2,2 2,4 2,9 2,1 2,3 2,7 2,0 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen Når det gjelder sannsynligheten for å benytte de ulike aktivitets- og servicetilbudenes på Utsira, viste resultatene at totalutvalget var nokså positiv til å benytte «turløyper» (4,6) og «restaurant, cafe og pub» (4,5). Færrest respondenter ville ha benyttet seg av geocaching (2,4), matkurs (2,8) eller fuglekikking (3,1), noe som kan ha sammenheng med at de har lav kunnskap om aktivitetene (geocaching) eller at det er rettet mot mindre nisjer av turister (fuglekikking). Det er kun små forskjeller mellom respondenter fra Haugesund og Stavangerregionen når det gjelder sannsynlighet for å benytte de ulike aktivitets- og servicetilbudene. 46 11921-R001 Open

Figur 30 Sannsynlighet for besøk av aktiviteter og servicetilbud på Utsira 1 2 3 4 5 6 7 Geocaching Turløyper Fuglekikking Fiskemuligheter Matkurs Gatekunst Båthavna og dens fasiliteter Stedets restaurant, cafe, pub Stedets rom og hytteutleie 2,4 2,4 2,7 3,1 3 3,2 3,5 3,5 3,6 2,8 2,8 2,8 3,3 3,3 3,4 3,3 3,4 3,4 3,6 3,9 4 4,5 4,3 4,8 4,6 4,5 4,9 Totalt Haugesundregione Stavangerregionen 8.8 Identitet og stedlig kultur Den stedlige kulturen og identiteten, dvs. gjestfrihet, serviceholdning, samarbeidsvilje og grad av destinasjonsutvikling osv. som Utsira forbindes med, oppfattes som svakt positiv til positivt av totalutvalget med verdier på 4,6-5,7. Totalutvalget er enig i at det er «enkelt å finne frem på Utsira» (5,7), at «det er rent og ryddig» (5,5) og at «lokalbefolkningen er gjestfri» (5,5). Respondentene er kun nokså enig i at «det er lett å finne aktivitetstilbud på Utsira» (4,6) og at «reiselivsnæringen på Utsira tilbyr en helhetlig reiselivsopplevelse» (4,7). Det er minimale forskjeller mellom oppfattelsen av den stedlige kulturen og identiteten til Utsira for de to målgruppene. Figur 31 Identitet og stedlig kultur på Utsira 1 2 3 4 5 6 7 Utsira er rent og ryddig Det er lett å finne frem på Utsira Det er lett å finne severdigheter på Utsira Det er lett å finne aktivitetstilbud på Utsira Utsira tilbyr god service overfor turister Lokalbefolkningen på Utsira er gjestfrie Reiselivsnæringen på Utsira tilbyr en helhetlig turistopplevelse Reiselivsnæringen på Utsira anbefaler hverandre 5,5 5,7 5,3 5,7 5,8 5,5 5,3 5,2 5,3 4,6 4,6 4,7 5,2 5,2 5,1 5,5 5,6 5,5 4,7 4,8 4,7 4,9 5 4,8 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen 47 11921-R001 Open

8.9 Oppsummering og konklusjon Demografi: 66 % av de som har svart på undersøkelsen kommer fra Stavangerregionen, 34 % fra Haugesundregionen. Fordeling av menn og kvinner er nokså jevnt fordelt med 56 % menn og 44 % kvinner. 45 % av respondentene var over 50 år, ellers var spredningen i alder jevnt fordelt. Utsira sitt omdømme som reisemål Utsiras har et svakt positivt, men noe endimensjonalt omdømme som reisemål blant respondentene fra Haugesund- og Stavangerregionen. Kun 3 av de 11 forhåndsdefinerte stedsbildene fikk en skår på eller over middelpunktet på 4. Et stedsbilde peker seg ut som sterkt assosiert med Utsira blant totalutvalget «Midt i havet, ingen skjærgård, forblåst» (5). I tillegg har totalutvalget svakt positiv skår på assosiasjonene «Verneverdig kulturlandskap» (4,1) og «Utsira som værstasjon Utsira Fyr» (4). Respondentene fra Haugesundregionen oppfatter at Utsira har et sterkere og mer flerdimensjonalt omdømme som reisemål enn respondentene fra Stavangerregionen. Haugalendingene assosierer Utsira sterkt med «Midt i havet, ingen skjærgård, forblåst» med verdi på 5,6 og svakt positivt med «Verneverdig kulturlandskap» (4,7) og «Utsira som værstasjon Utsira Fyr» 4,6. I tillegg assosierer respondentene fra Haugesundregionen Utsira svakt positivt med «Vindmøllene» (4,3) og «et rikt fugleliv»(4,4). Disse assosiasjonene gir respondentene fra Stavangerregionen en lav skår med hhv. 2,6 og 3,1. At Utsira er sterkt forbundet med stedsbilder knyttet til kulturelle særtrekk eller opphav som «Midt i havet, ingen skjærgård, forblåst», «Verneverdig kulturlandskap» og «Utsira som værstasjon - Utsira Fyr» er positivt for omdømmet, da det bidrar til å gjøre omdømmet til Utsira unik og vanskelig å kopiere. Når man har kartlagt hvilke assosiasjoner som ligger i bevisstheten til målgruppene Haugesund- og Stavangerregionen kan man i neste omgang foreta avveininger av hvilke assosiasjoner som er fordelaktig å fremheve. Det må stilles spørsmål til hvilke assosiasjoner som er relevante og unike for Utsira med tanke på å posisjonere og differensiere Utsira i forhold til konkurrerende reisemål i Haugesund- og Stavangerregionen. I det videre arbeidet med å bygge merkevare eller omdømme for Utsira bør det vurderes i hvilken grad de sentrale stedsassosiasjonene er unike for Utsira versus andre steder som for eksempel Røvær og Bokn, og hvordan man eventuelt kan styrke meningsinnholdet for disse assosiasjonene. En annen viktig faktor når man skal bygge merkevare/omdømme er å innhente kunnskap om stedets identitet og image, dvs. egne og målgruppenes oppfatning av «hvem Utsira er» og «hva Utsira står for». For å fange Utsira sin personlighet ble det benyttet en etablert skala på personlighetsdimensjoner, hvor respondentene valgte personlighetsstrekk som de assosierte med Utsira. Resultatene viste et tydelig bilde av Utsiras personlighet som «Røff» (5,2), «Stolt» (5,2), «Ekte» (5,1) og «Jordnær» (5,1). Når man sammenligner personlighetsassosiasjonene med stedsassosiasjonene, synes det å være relativt sterke linker mellom de sentrale stedsbildene «Midt i havet, ingen skjærgård, forblåst», «Verneverdig kulturlandskap», «Utsira som værstasjon Utsira Fyr» og personlighetsassosiasjonene «røff», «stolt» og «ekte». 48 11921-R001 Open

I det videre arbeidet med Utsira sitt omdømme bør man også vurdere unikheten i personlighetsassosiasjonene versus andre konkurrerende reisemål i regionen. Å kartlegge og evaluere assosiasjoner er viktig og nyttig, da stedsassosiasjoner skaper verdi ved at de hjelper forbrukerne å behandle og huske informasjon om et sted, de gir kjøpsargumenter og de skaper positive følelser til stedet og positive vurderinger av lokale varer og tjenester. Utsira skårer jevnt over positivt på stedlig kultur og identitet, dvs. grad av gjestfrihet, serviceholdning, samarbeidsvilje og destinasjonsutvikling osv., med verdier på 4,6-5,7 for totalutvalget. Utsira er det stedet som jevnt over får høyest skår på stedlig kultur og identitet i denne undersøkelsen. Totalutvalget er enig i at det er «enkelt å finne frem på Utsira» (5,7), at «det er rent og ryddig» (5,5) og at «lokalbefolkningen er gjestfri» (5,5). Totalutvalget er nokså enig i at «det er lett å finne aktivitetstilbud på Utsira» (4,6) og at «reiselivsnæringen på Utsira tilbyr en helhetlig reiselivsopplevelse» (4,7). Resultatene tilsier at reiselivsnæringen på Utsira i bør styrke informasjonen aktivitetstilbudet og hvor de finner sted og styrke markedsføringen av det helhetlige reiselivstilbudet på Utsira. Overordnet holdning og kjennskap til Utsira Ens holdninger og kjennskap til et reisemål avgjør sannsynlighet for besøk. Den overordnede holdningen til Utsira som reisemål er svak positiv, men den overordnede kjennskapen er lav blant totalutvalget. Totalutvalget oppfatter svakt positivt at «Historiene om Utsira er positive» (4,6) og «Utsira har svært tydelige historier knyttet til seg» (4,2), men de oppfatter i liten grad at «de kjenner Utsira godt» (2,5). Resultatene indikerer at Utsira har en positiv WOM, men at kjennskap i form av personlig erfaring med stedet er lav. Kjennskap til innholdet i Utsiras reiselivstilbud og sannsynlighet for besøk Ens kjennskap til innholdet i et steds reiselivstilbud har betydning for intensjoner om besøk av reisemålet. Den generelle kjennskapen til de ulike delene av reiselivstilbudet i Utsira, dvs. kulturtilbud, overnattingstilbud, handelstilbud, serveringstilbudet osv. er lav blant totalutvalget med verdier på under middelpunktet 4. Kjennskapen til Utsiras spesifikke kultur og naturattraksjoner er også lav for totalutvalget. Kjennskapen er noe høyere blant respondentene fra Haugesundregionen, men kun en attraksjon «Fyret» har svak positiv kjennskap. De andre kultur- og naturattraksjonene har lav kjennskap også blant Haugalendingene. Kjennskapen til Utsira sitt tilbud av spesifikke aktiviteter og servicetilbud er også lav for totalutvalget og nokså lav for respondentene fra Haugesundregionen. Når det gjelder sannsynlighet for besøk av Utsiras kultur og naturattraksjoner er den svak positiv for alle attraksjonene blant totalutvalget med unntak av «Tre små hytter» og «Mikal l Klovnings Sjøhus», som har en svakt negativ sannsynlighet for besøk. Når det gjelder sannsynlighet for deltakelse på Utsiras aktiviteter og servicetilbud er totalutvalget svakt positiv til besøk av noen få tilbud, dvs. «Utsiras restaurant, cafe, pub» og «turløyper». Til de resterende aktivitets- og servicetilbudene er totalutvalget nøytrale eller svakt negative med tanke på besøk. I dagens marked av potensielle besøkende fra Haugesund- og Stavangerregionen er det generelt en svak positiv sannsynlighet for besøk av de spesifikke kultur- og naturattraksjonene og svak positiv sannsynlighet for besøk av serveringssteder og turløyper på Utsira. Med bakgrunn i den generelt sett lave kjennskapen til Utsira sitt tilbud av 49 11921-R001 Open

attraksjoner, aktiviteter og servicetilbud, antas sannsynlighet for besøk å styrkes betraktelig ved at Utsira markedsfører sitt helhetlige reiselivstilbud mer betydelig, mot målgrupper i Haugesund og Stavangerregionen. Utsira synes å ha en positiv WOM, 55 % av respondentene har fått kunnskap om Utsira via venner og kjente. Utsira er det stedet i denne undersøkelsen som skårer høyest på å formidle informasjon om Utsira som reisemål gjennom mediedekning i avis/tv (49 %), tett etterfulgt av Skudenes. Utsira har relativ bra skår på formidling av kunnskap via internett (20 %), men den antas å være lav på nasjonalt nivå. Utsira synes som de andre destinasjonene i denne undersøkelsen, å ha et ubenyttet potensial til å markedsføre sitt reiselivstilbud via sosiale medier. Kun 12 % hadde fått kunnskap om Utsira via sosiale medier. Kun 18 % av respondentene hadde besøkt Utsira tidligere, det er relativt lave besøkstall sammenlignet med de andre stedene. Utsira oppfattes som et typisk sommerbesøkssted, 62 % oppgir sommeren som tidspunkt for besøk. Utsira oppfattes som et typisk dagsturreisemål for over halvparten av respondentene (52 %). Utsira er naturlig nok et typisk hovedreisemål (49 %), få er på gjennomreise (8 %) eller rundreise på Haugalandet (8 %) eller Vestlandet (5 %) når de besøker Utsira. Jobbreise oppnår en relativ høy andel på Utsira med 26 %, som er over dobbelt så høyt som for de andre stedene i undersøkelsen. Få kommer til Utsira i form av båt/seiltur (10 %) eller for å tilbringe tid på privat hytte/fritidsbolig (10 %). For målgruppene båtfolk og til dels eiere av «second homes» bør det gjøres en grundig analyse av i hvilken grad Utsira sitt reiselivstilbud er tilpasset, tilrettelagt og markedsført mot disse gruppene. 50 11921-R001 Open

9 Resultater Røvær 9.1 Demografiske variabler 42 % av respondentene var over 50 år, 24 % var 40-49 år, 16 % 30-39 år og 15 % er under 30 år. Den kjønnsmessige fordelingen viser at 60 % menn og 40 % kvinner har svart på undersøkelsen. Geografiske fordeler respondentene seg med 66 % fra Stavangerregionen og 34 % fra Haugesundregionen. Stavanger kommune har den høyeste representasjonen med 42 %, deretter følger Haugesund med 16 %, Sandnes med 13 % og Karmøy med 9 % og Sola med 7 %. BASE 292 Under 30 år 18 % 30-39 år 21 % 40-49 år 18 % 50-99 år 42 % TOTAL 100 % BASE 292 Mann 56 % Kvinne 44 % TOTAL 100 % BASE 292 Haugesund 16 % Karmøy 9 % Randaberg 4 % Sandnes 13 % Sola 7 % Stavanger 42 % Vindafjord 2 % Sveio 2 % Tysvær 4 % TOTAL 99 % 9.2 Tidligere besøk, motiv og tidsrom for besøk Tidligere besøk på Røvær Med tanke på at undersøkelsens målgruppe kommer fra Haugesund- og Stavangerregionen ønsket vi å undersøke hvilken personlig erfaring respondentene hadde med stedet i form av tidligere besøk. Hele 77 % oppgir at de aldri har besøkt Røvær i løpet av de tre siste årene. Av de 23 % som hadde besøkt Røvær tidligere hadde 21 besøkt øya 1-5 ganger de siste tre årene, mens 2 % hadde besøkt Røvær 6-10 ganger. BASE 292 0 ganger 77 % 1-5 ganger 21 % 6-10 ganger 2 % 11-15 ganger 0 % mer enn 15 ganger 0 % TOTAL 100 % 51 11921-R001 Open

Anledning for å besøke Røvær Når det gjelder anledningen for å besøke Røvær viste undersøkelsen at over halvparten av respondentene har besøkt Røvær i anledning dagstur (56 %). 26 % oppgir at Røvær var hovedreisemålet for besøket. Rundt en fjerdedel har besøkt Røvær i anledning «jobbreise» (26 %) og en femtedel i forbindelse med «båt/seiltur» (19 %). Færrest besøkte Røvær for å tilbringe tid på privat hytte/fritidsbolig (2 %), som en del av rundreise på Vestlandet 4 % eller rundreise i Haugesundregionen 6 % eller på gjennomreise (9 %). BASE 126 På rundreise på Vestlandet 4 % På rundreise i Haugesundregionen 6 % På jobbreise 26 % På gjennomreise 9 % Røvær var hovedreisemålet 26 % På dagstur 56 % Besøke familie og/eller venner 10 % Tilbringe tid på privat hytte/fritidsbolig 2 % På båt/seiltur 19 % Annet, noter 7 % TOTAL 208 % Tidsrom for besøk Røvær oppfattes som et typisk sommersted. Hele 59 % av respondentene ser for seg å besøke Røvær i sommersesongen, 14 % hele året, mens 12 % begrenser besøkstidspunkt til helger (uavhengig av sesong). BASE 196 Hele året 14 % I helger (uavhengig av sesong) 12 % I sommersesongen 59 % Annet 16 % TOTAL 99 % 9.3 Stedets markedsføringskanaler Når det gjelder hvor respondentene får kunnskap om eller har blitt kjent med Røvær som reisemål viste undersøkelsen av flest respondenter hadde fått kunnskap om Røvær «via venner og kjente» (47 %), gjennom «medieomtale i avis/tv» (33 %) og «internett» (32 %). Røvær har en relativ høy skår for internett og en middels bra skår på medieomtale sammenlignet med de andre stedene i denne undersøkelsen. Færrest hadde fått informasjon om Røvær gjennom «sosiale medier» (6 %) og «brosjyrer»(13 %). 52 11921-R001 Open

Jeg har fått kunnskap om Røvær via: 234 Via venner og kjente 47 % Internett 32 % Medieomtale i avis/tv 33 % Sosiale medier 6 % Brosjyrer 13 % Egen erfaring fra tidligere besøk 28 % TOTAL 159 % 9.4 Omdømme Nedenfor presenteres Røvær sitt omdømme som reisemål i form av hvilke kulturelle, historiske, naturbaserte og sosiale stedsbilder, samt personlige identitetsbærere som blir assosiert med stedet. 9.4.1 Omdømme - stedsbilder Resultatene viser at Røvær har et svak negativt omdømme som reisemål blant totalutvalget. Av de stedsbildene som ble valgt ut i den kvalitative fokusgruppeundersøkelsen blant personer i reiselivsnæringen på Røvær, får 1 av 12 stedsbilde skår på over middelpunktet på 4 av totalutvalget. Det betyr at totalutvalget kun assosierer «ro & harmoni» (4,1) med Røvær som reisemål. Respondentene fra Haugesundregionen har et sterkere og mer flerdimensjonalt bilde av Røvær som reisemål med skår på over middelpunktet 4 for 6 av 12 stedsbilder, mens respondentene fra Stavangerregionen hadde skår på under 4 for alle stedsbildene. Blant Haugalendingene er Røvær blir sterkt assosiert med «ro og harmoni» (5,1) og nokså sterkt med «bortenfor lukten av eksos og asfalt» (4,8), «i ett med naturen» (4,8) og «sjøhus og fiskevær»(4,8). Når man sammenligner de to geografiske gruppene er det størst forskjeller på stedsbildene «Sjøhus og fiskevær» og «Gode fiskemuligheter» som assosieres i nokså sterk grad med Røvær av Haugalendingene, men i svak grad av respondentene fra Stavangerregionen. 53 11921-R001 Open

Figur 32 Omdømme - stedsbilder Røvær 1 2 3 4 5 6 7 Røvær kulturhotell Et spennende kulturtilbud Historien vikingtufter, Hiltahuset, Unik arkitektur Sjøhus og fiskevær Røværsholmen fyrstasjon Røft kystlandskap Gode fiskemuligheter Bortenfor lukten av eksos og asfalt Ro og harmoni I ett med naturen Leirskole 2,6 3,8 2,1 2,6 3,3 2,2 2,5 3,2 2,2 2,5 3,2 2,1 3,8 3,3 2,9 3,6 2,6 3,9 3,5 3,8 3,3 4 3,7 4,1 3,6 4 3,6 2,6 3,8 2 4,8 4,7 4,7 4,8 5,1 4,8 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen 9.4.2 Omdømme personlighets-/identitetsbærere Røvær ble svakt positiv oppfattet som «Ekte» (4,3 %), «Røff» (4,3 %), «Sjarmerende» (4,2), «Jordnær» (4,2) av totalutvalget. Det var få personlighetskarakteristikker som skilte seg ut som spesielt sterke identitetsbilder av Røvær som reisemål blant totalutvalget. I det andre ytterpunktet finner vi at Røvær i nokså liten grad ble oppfattet «Profesjonell» (3,4), «Eksklusiv» (3,5) og «Humor» (3,5). Respondentene fra Haugesundregionen har jevnt over sterkere og mer flertydig identitetsbilder av Røvær enn respondenter fra Stavangerregionen. Haugalendingene hadde sterkest skår på de samme identitetsbildene som totalutvalget, men da med verdier på 5-5,1. I tillegg assosierte Haugalendingene personlighetskarateristikkene «koselig» (4,9), «ærlig» (4,8), «troverdig» (4,8) og «stolt» (4,8) med Røvær som reisemål. Personer fra Stavangerregionen hadde svake assosiasjoner til Røværs identitet/personlighet som reisemål med skår på mellom 3,2 og 3,9. 54 11921-R001 Open

Figur 33 Omdømme - identitetsbærere Røvær 1 2 3 4 5 6 7 Jordnær Profesjonell Ekte Lun Røff Glad Sjarmerende Koselig Ærlig Uberørt Tillitsvekkende Troverdig Eksklusiv Trygg Traust Raus Engasjert Humor Driftig Uberørt Makalaus Sosial Inkluderende Aktiv Allsidig Stolt 3,8 4,2 5 3 3,4 4 3,9 4,3 5,1 3,3 3,7 4,3 4,3 3,9 5 3,4 3,8 4,7 3,7 4,2 5,1 3,6 3,6 4 4 4,9 4,8 3,9 3,6 4,4 3,4 3,5 3,8 4 4,6 4,8 3,5 3,1 4,2 3,4 3,5 3,8 3,9 4,6 4,6 3,3 3,3 3,7 3,7 4,5 4,4 3,5 3,2 4,2 3,8 3,5 3,9 3,6 3,7 3,4 4,5 4,5 4,3 3,2 3,2 3,6 3,6 4,5 4,4 3,5 3,9 4,7 3,7 3,4 4,3 4 3,7 4,8 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen 9.5 Kjennskap til Røvær Overordnet kjennskap til Røvær Den overordnede kjennskapen til Røvær som reisemål er liten blant totalutvalget. Totalutvalget er nokså uenig i at «de kjenner Røvær godt» (2,3). På den annen side oppfatter de i nokså sterk grad at Røvær har «tydelige historier knyttet til seg» (4,1). Den overordnede kjennskapen til Røvær er sterke blant respondentene fra Haugesundregionen enn Stavangerregionen. Haugalendingene er nokså enig i at «fortellingene om Røvær er positive» (4,9) og «tydelige» 4,8), men nokså uenig i at «de kjenner Røvær godt» (3,4). Respondentene fra Stavangerregionen er nokså uenig i at «fortellingene om Røvær er positive» (3,7) og at «Røvær har tydelige historier knyttet til seg» (3,4). Respondentene fra Stavangerregionen oppfatter at «de kjenner til Røvær» i svært liten grad (1,7). De har med andre ord en svært liten kjennskap til Røvær. 55 11921-R001 Open

Figur 34 Kjennskap til Røvær 1 2 3 4 5 6 7 Røvær har svært tydelige historier knyttet til seg 3,9 3,4 4,8 Totalt Fortellingene om Røvær er positive 4,1 3,7 4,9 Haugesundregionen Stavangerregionen Jeg kjenner Røvær godt 1,8 2,3 3,4 Kjennskap til Røvær sitt reiselivstilbud Kjennskap til de ulike delene av reiselivstilbudet på Røvær, dvs. tilbudet av kultur-, aktivitets-, overnattings-, serverings-, handels, båttjeneste-, og kommunal tjenestetilbud, samt infrastruktur er jevnt over nokså lav for totalutvalget med verdier langt under middelpunktet 4 (2,0-2,6). Respondenter fra Haugesundregionen hadde en noe sterke kjennskap til «serverings-, aktivitets-, overnattings og handelstilbudet» med verdier på like under middelpunktet på 4. Respondentene fra Stavangerregionen hadde jevnt over liten kjennskap til de ulike delene av reiselivstilbudet på Røvær med verdier på 2,6 og lavere. Figur 35 Kjennskap til reiselivstilbudet på Røvær 1 2 3 4 5 6 7 Kulturtilbudet (severdigheter, museum, teater, underholdning) Aktivitetstilbud (naturen, bade & fiskemuligheter, vandring og sykling) Overnattingstilbudet (camping, gjestehus, leiligheter) Serveringstilbudet (restauranter, kafeer etc.) Handelstilbudet (butikker, bensinstasjoner etc.) Tilbudet til båtfolket (gjestehavn, offentlig toalett etc.) Det kommunale tjenestetilbudet (turist informasjon, post, legevakt) Infrastrukturen (fergetider, skilting, turløyper, sykkelstier) 2,3 1,7 2,6 2 2,5 1,9 2,6 2 2,4 1,8 2,2 1,8 2 1,6 2,9 2,2 1,7 3,2 3,4 3,8 3,7 3,9 3,6 3,2 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen 56 11921-R001 Open

9.6 Holdning til Røvær Den overordnede holdningen til Røvær som reisemål er svakt positiv for totalutvalget med verdier på 4,0-4,3. Respondentene har et nokså positivt inntrykk av Røvær»(4,2) og en nokså god «totaloppfatning av Røvær» (4,3). Respondenter fra Haugesundregionen har totalt sett en overordnet positiv holdning til Røvær som besøkssted med verdier på 5,1-5,2. Figur 36 Holdning til Røvær 1 2 3 4 5 6 7 Jeg liker stedet Røvær godt 4 3,5 5,1 Totalt Jeg har et positivt inntrykk av stedet Røvær 4,3 3,8 5,2 Haugesundregionen Stavangerregionen Min totale oppfatning av stedet Røvær er god 4,3 3,8 5,2 9.7 Ameniteter kjennskap og sannsynlighet for besøk Ameniteter er i denne undersøkelsen definert som stedets kultur- & naturattraksjoner og aktivitets- & servicetilbud. Variablene ble målt i henhold til kjennskap og sannsynlighet for besøk. 9.7.1 Kultur- og naturattraksjoner kjennskap og sannsynlighet for besøk Kjennskapen til de spesifikke natur- og kulturattraksjonen som Røvær har å tilby er jevnt over lav for totalutvalget med skår på 2-2,5. Blant respondenter fra Haugalandet er kjennskapen noe sterke med verdier like under middelpunktet for attraksjonene «Minnestøtta for Røvær ulykka»(3,5) og «Røværholmen Fyrstasjon»(3,4). Resultatene viser at også Haugalendingene jevnt over har en nokså liten til liten kjennskap til Røværs tilbud av kultur- og naturattraksjoner. Figur 37 Kjennskap til Røværs kultur- og naturattraksjoner 1 2 3 4 5 6 7 Hiltahuset (bygdemuseum) 2 1,6 2,7 Vikingtuftene 2 1,7 2,6 Totalt Minnestøtte Røvær ulykka Røværholmen Fyrstasjon 1,9 2 2,4 2,5 3,5 3,4 Haugesundregionen Stavangerregionen Utsiktspunktet Bråvarden 1,7 2,2 3,3 57 11921-R001 Open

Når det gjelder sannsynlighet for besøk har «Utsiktspunktet Bråvarden» (4,4) og «Røværholmen fyrstasjon» (4,1) en svak positiv sannsynlighet for besøk blant totalutvalget. De andre attraksjonene har en svak negativ sannsynlighet for besøk blant totalutvalget. Haugalendingene er jevnt over noe mer positive til å besøke de ulike kultur- og natur attraksjonene med verdier på 4,3-4,8, enn respondentene fra Stavangerregionen med verdier på 3,5-4,1. Haugalendingene er mest positive til å besøke «Utsiktspunktet Bråvarden» (4,8) og «Røværholmen Fyrstasjon» (4,5). Figur 38 Sannsynlighet for besøk av Røværs kultur- og naturattraksjoner 1 2 3 4 5 6 7 Hiltahuset (bygdemuseum) 3,5 3,7 4,3 Vikingtuftene Minnestøtte Røvær ulykka Røværholmen Fyrstasjon Utsiktspunktet Bråvarden 4,1 4,3 3,9 3,8 4,4 3,5 4,1 4,5 4 4,4 4,8 4,1 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen 58 11921-R001 Open

9.7.2 Aktivitets- og servicetilbud kjennskap og sannsynlighet for besøk Aktivitets- og servicetilbud på Røvær er ukjent blant totalutvalget med verdier på 1,7-2,4. Heller ikke respondentene fra Haugesundregionen hadde kjennskap over middelpunktet til Røværs spesifikke aktivitets- og servicetilbud. «Stedets restaurant, cafe og pub» (3,7), «Stedets hotell, rom og hytte for utleie» (3,7) og «Båthavna» (3,6) var de tilbudene som fikk høyest kjennskap blant Haugalendingene, dog med verdier under middelpunktet 4. «Geocaching» (2,4) hadde lavest kjennskap blant Haugalendingene. Figur 39 Kjennskap til Røværs aktiviteter og servicetilbud 1 2 3 4 5 6 7 Geocaching Guidede turer Utleie av kano, kajakk, robåt Fisketur, havrafting Diverse kurstilbud Båthavna Stedets restauranter, pub, cafe Stedets hotell, rom, hytteutleie Merkede tur og sykkelstier Offentlige badestrender 1,7 1,4 2,4 2,1 1,7 2,1 1,7 2,4 2 2,1 1,5 2,4 1,8 2,4 1,8 2,4 1,7 2,1 1,6 2 1,5 3 3 3,1 3,2 3,6 3,7 3,7 3,2 3 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen Når det gjelder sannsynlighet for å benytte de ulike aktivitets- og servicetilbudenes, viste resultatene at servicetilbudet «stedets restaurant, pub og cafe» (4,2) fikk en svak positiv sannsynlighet for besøk blant totalutvalget. De andre tilbudene hadde en svak negativ sannsynlighet for besøk. Respondentene fra Haugesundregionen hadde en svak positiv sannsynlighet for besøk av «stedets restaurant, pub og cafe» (4,7) «stedets hotell, rom og hytteutleie» (4,2) og «merkede tur og sykkelstier» (4,3), mens respondentene fra Stavangerregionen hadde svakt negative til negativ sannsynlighet for benyttelse av de spesifikke aktivitets- og servicetilbudene på Røvær, med unntak av «stedets restaurant, pub og cafe» som fikk skår på 4. 59 11921-R001 Open

Figur 40 Sannsynlighet for besøk av Røværs aktiviteter og servicetilbud 1 2 3 4 5 6 7 Geocaching Guidede turer Utleie av kano, kajakk, robåt Fisketur, havrafting Diverse kurstilbud Båthavna Stedets restauranter, pub, cafe Stedets hotell, rom, hytteutleie Merkede tur og sykkelstier Offentlige badestrender 2,4 2,9 2,1 3,1 3,4 2,9 2,9 3,2 2,7 3,1 3,5 3,9 2,5 3,2 2,2 2,9 3,4 2,7 4,2 4 4,7 3,9 3,8 4,2 3,8 4,3 3,6 3,5 3,9 3,3 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen 9.8 Identitet og stedlig kultur Når det gjelder hvilken stedlig kultur og identitet, dvs. gjestfrihet, serviceholdning og samarbeidsvilje og destinasjonsutvikling osv. respondentene oppfatter at Røvær har, er denne jevnt over positiv. Totalutvalget er enig i at det er lett å finne frem på Røvær (5,5), det er rent og ryddig (5,4) og at lokalbefolkningen er gjestfri (5,3). Respondentene er dog kun nokså enig i at det er «lett å finne frem til aktivitetstilbud på Røvær» (4,3) og at Reiselivsnæringen på Røvær anbefaler hverandre (4,5). Det er kun mindre forskjeller mellom respondentene fra Haugesund- og Stavangerregionen. Figur 41 Identitet og stedlig kultur på Røvær 1 2 3 4 5 6 7 Røvær er rent og ryddig Det er lett å finne frem på Røvær Det er lett å finne severdigheter på Røvær Det er lett å finne aktivitetstilbud på Røvær Røvær tilbyr god service overfor turister Lokalbefolkningen på Røvær er gjestfrie Reiselivsnæringen på Røvær tilbyr en helhetlig turistopplevelse Reiselivsnæringen på Røvær anbefaler hverandre 5,4 5,4 5,3 5,5 5,4 5,5 4,9 4,9 4,9 4,3 4,4 4,1 5 5,1 4,6 5,3 5,5 4,7 4,7 4,8 4,5 4,5 4,7 4,2 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen 60 11921-R001 Open

9.9 Oppsummering & konklusjon Demografi: Flest av de som har svart på undersøkelsen kommer fra Stavangerregionen (66 %), 34 % fra Haugesundregionen. Aldersmessig var fordelingen 42 % over 50 år, 24 % 40-49 år, ellers en jevn fordeling av de resterende aldersgrupper. 60 % menn og 40 % kvinner har svart på undersøkelsen. Røværs omdømme som reisemål Røvær har et nokså svakt omdømme som reisemål blant totalutvalget. Kun et av de forhåndsdefinerte stedsbildene - «Ro og Harmoni», får skår over middelverdien 4 av totalutvalget. Respondentene fra Haugesundregionen har et sterke og mer flerdimensjonalt bilde av Røværs omdømme som reisemål. Haugalendingene assosierer Røvær sterkt med «Ro og harmoni»(5,1), og nokså sterkt med «bortenfor lukten av eksos og asfalt»(4,8), «i ett med naturen» (4,8) og «sjøhus og fiskevær» (4,8), «Røft kystlandskap» (4,7) og «gode fiskemuligheter» (4,7). Man ser at assosiasjonene til Røvær har et bredt meningsinnhold rundt «Ro og harmoni» og relatert til fiske («sjøhus og fiskevær», «gode fiskemuligheter»). For respondentene fra Stavangerregionen får ingen av de forhåndsdefinerte stedsbildene skår på over middelpunktet 4. Det betyr at Røvær har et nokså svakt omdømme som reisemål blant respondentene fra Stavangerregionen. Røvær har en omdømmerelatert utfordring blant respondentene fra Stavangerregionen, da de ikke forbinder Røvær med stedsbilder som har kulturelle særtrekk eller opphav. Blant respondentene fra Haugesundregionen blir kulturelle stedsbilder som «Sjøhus og fiskevær» og «Røft kystlandskap» assosiert nokså sterkt med Røvær, noe som bidrar til å gjøre Røvær sitt omdømme relativt unikt og vanskelig å kopiere. Når man har kartlagt hvilke assosiasjoner som ligger i bevisstheten til målgruppene Haugesund- og Stavangerregionen, kan man i neste omgang foreta avveininger av hvilke assosiasjoner som er fordelaktig å fremheve. Det må stilles spørsmål til hvilke assosiasjoner som er relevante og unike for Røvær med tanke på å posisjonere og differensiere Røvær i forhold til konkurrerende reisemål i Haugesund- og Stavangerregionen. I det videre arbeidet med å bygge merkevare eller omdømme for Røvær bør det vurderes i hvilken grad stedsbildene «Ro og harmoni» og «i ett med naturen» er unikt for Røvær versus andre steder som for eksempel Nedstrand og Utsira, og hvordan man eventuelt kan styrke meningsinnholdet for disse assosiasjonene. En annen viktig faktor når man skal bygge merkevare eller omdømme er å innhente kunnskap om stedets identitet og image, dvs. egne og relevante målgruppers oppfatning av «hvem Røvær er» og «hva Røvær står for». For å fange Røvær sin personlighet ble det benyttet en etablert skala på personlighetsdimensjoner hvor respondentene valgte personlighetsstrekk som de assosierte med Røvær. Resultatene viste et svakt positivt bilde av Røværs personlighet. «Ekte» (4,3), «Røff» (4,3) «Sjarmerende» (4,2), «Jordnær» (4,2) er de personlighets- eller identitetsbærerne som svakt positivt ble assosieres med Røvær som reisemål. 61 11921-R001 Open

Når man sammenligner Røværs sterkeste personlighetsassosiasjoner med stedsassosiasjoner, synes det å være relativt sterke linker mellom det sentrale stedsbildet «Ro og harmoni» og personlighetstrekkene «sjarmerende» og «jordnær» og «ekte». I det videre arbeidet med Røværs omdømme bør man også vurdere unikheten for disse personlighetstrekkene versus andre konkurrerende reisemål i regionen. Å kartlegge og evaluere assosiasjoner er viktig og nyttig, da stedsassosiasjoner skaper verdi ved at de hjelper forbrukerne å behandle og huske informasjon om et sted, de gir kjøpsargumenter og de skaper positive følelser til stedet og positive vurderinger av lokale varer og tjenester. Røvær skårer jevnt over bra (4,3-5,4) på stedlig kultur og identitet, dvs. grad av gjestfrihet, serviceholdning, samarbeidsvilje og destinasjonsutvikling som gjestene blir møtt med. Totalutvalget er positiv til at «det er lett å finne frem på Røvær», «Røvær er rent og ryddig», «lokalbefolkningen på Røvær er gjestfri», men kun svakt positiv til at «det er lett å finne aktivitetstilbud på Røvær» og «Reiselivsnæringen på Røvær anbefaler hverandre». Resultatene impliserer at reiselivsnæringen på Røvær spesielt bør fokusere på å informere digitalt og fysisk om hvor stedet aktiviteter finner sted, samt å fokusere på vertskapsrollen i form av at aktørene på destinasjonen anbefaler hverandre slik at gjestene får en mer helhetlig opplevelse av stedet. Overordnet holdning og kjennskap til Røvær Ens holdninger og kunnskap om et reisemål avgjør sannsynlighet for besøk. Den overordnede kjennskapen til Røvær er nokså lav blant totalutvalget, unntaket er en svakt positiv oppfatning av at «Fortellingene om Røvær er positive» (4,1). Respondentene fra Haugesundregionen har en svakt positiv overordnet kjennskap til Røvær i form av at de i nokså sterk grad oppfatter at «Røvær har svært tydelige historier knyttet til seg» (4,9) og at «fortellingene om Røvær er positive» (4,8). Heller ikke respondentene fra Haugesundregionen oppfatter «at de kjenner Røvær godt». (3,4). Den overordnede holdningen til Røvær er nokså sterk blant totalutvalget og sterk blant respondentene fra Haugesundregionen. Resultatene indikerer at totalutvalget har en positiv holdning til Røvær, men at kjennskapen til stedet i form av egen erfaring er svært svak. Kjennskap til innholdet i reiselivstilbudet og sannsynlighet for besøk Ens kjennskap til innholdet i et steds reiselivstilbud, dvs. de ulike attraksjoner, aktiviteter og servicetilbud som et reisemål har å tilby, har betydning for intensjoner om å besøke reisemålet. Kjennskapen til de ulike delene av reiselivstilbudet på Røvær, dvs. attraksjons-, serverings-, overnattings-, aktivitetstilbudet osv., er generelt sett lavt for totalutvalget med verdier på 2-2,6. Kjennskapen er noe høyere blant respondentene fra Haugesundregionen, men heller ikke denne gruppen oppnår verdier over middelverdien 4. Kjennskapen til Røværs spesifikke kultur- og naturattraksjoner er også jevnt over lav for totalutvalget og nokså lav blant respondentene fra Haugesundregionen. Det samme gjelder for kjennskapen til Røvær sitt spesifikke tilbud av aktiviteter og tjenester. Den er jevnt over lav for totalutvalget og nokså lav blant respondenter fra Haugesundregionen. 62 11921-R001 Open

Når man ser på resultatene for sannsynligheten for besøk er disse mer positive. Sannsynligheten for besøk av Røværs kultur- og naturattraksjoner er svak positiv blant totalutvalget for følgende attraksjoner; «Utsiktspunktet Bråvarden» (4,4) og «Røværholmen Fyrstasjon» (4,1) og «Vikingtuftene»(4,1). Blant respondentene fra Haugesundregionen er sannsynligheten svakt positiv for besøk av alle Røværs kultur- og naturattraksjoner. Sannsynlighet for bruk/besøk av Røværs spesifikke aktiviteter & servicetilbud er blant totalutvalget svakt positiv for «Røværs kafe, pub og restaurant». Respondentene fra Haugesundregionener svakt positiv til å besøke «Røværs kafe, pub og restaurant», «Røværs hotell, rom og hytteutleie» og «merkede tur og sykkelstier». Til de resterende aktivitets- og servicetilbudene er respondentene nøytrale eller svakt negative med tanke på besøk. I dagens marked av potensielle besøkende fra Haugesund- og Stavangerregionen er det generelt en svak positiv sannsynlighet for besøk av de ulike kultur- og naturattraksjonene som Røvær tilbyr og en svak positiv sannsynlighet for å benytte seg av et utvalg av de aktiviteter og servicetilbud som Røvær tilbyr. Med bakgrunn i den generelt sett lave kjennskapen til innholdet i Røværs reiselivstilbud blant de to målgruppene, antas sannsynlighet for besøk å økes betraktelig ved at Røvær markedsfører det konkrete reiselivstilbudet mer betydelig mot begge målgrupper. Videre bør tilbudet av aktiviteter vurderes og tilpasses til stedets hovedmålgrupper. Røvær har en relativ sterk og positiv Word of Mouth (WOM) i form av at 47 % har fått kjennskap via venner og kjente. Videre har Røvær en middels god medieomtale fra TV/avis (33 %) sammenlignet med de andre stedene i denne undersøkelsen og en relativ høy bruk av internett (32 %). Bruk av sosiale medier er lavest med 6 %, som synes å være et ubenyttet potensial markedsføringsmessig. Kun 23 % av respondentene hadde besøkt Røvær tidligere. Dette er svake besøkstall sammenlignet med de andre stedene i denne undersøkelsen. For respondentene fra Haugesund- og Stavangerregionen synes Røvær å være et typisk dagsturreisemål (56 %). Ved å øke kjennskapen til Røvær sitt tilbud av overnattingssteder, serveringssteder, aktiviteter og attraksjoner blant disse målgruppene, antas lengden på besøket å forlenges. Andelen som oppgir jobbreise (26 %) og på båt/seiltur (19 %) er relativ høyt med tanke på de andre stedene i denne undersøkelsen, dette er noe som Røvær bør bygge videre på. 63 11921-R001 Open

10 Resultater Bokn 10.1 Demografi 60 % menn og 40 % kvinner har svart på undersøkelsen. Hovedparten av respondentene (46 %) var over 50 år, 19 % 40-49 år og 18 % under 30 år. Den minste gruppa 17 % var mellom 30-39 år. Flest respondenter kom fra Stavangerregionen (67 % ). Fordelt på kommunenivå kommer 37 % fra Stavanger, 20 % fra Sandnes, 13 % fra Karmøy og 12 % fra Haugesund kommune. BASE 292 Under 30 år 18 % 30-39 år 17 % 40-49 år 19 % 50-99 år 46 % TOTAL 100 % TOTAL BASE 292 Mann 60 % Kvinne 40 % TOTAL 100 % TOTAL BASE 292 Haugesund 12 % Karmøy 13 % Randaberg 2 % Sandnes 20 % Sola 6 % Stavanger 37 % Sveio 1 % Tysvær 4 % Vindafjord 2 % Røvær 0 % Skudenes 1 % TOTAL 98 % 10.2 Tidligere besøk, motiv og tidsrom for besøk Tidligere besøk på Bokn Med tanke på at undersøkelsens målgruppe kommer fra Haugesund- og Stavangerregionen ønsket vi å undersøke hvilken personlig erfaring respondentene hadde i form av tidligere besøk av stedet. Bokn har relativt høye besøkstall. Halvparten av respondentene hadde ikke besøkt Bokn i hele tatt i løpet av de tre siste årene. 26 % hadde besøkt Bokn 1-5 ganger og 11 % 6-10 ganger. De relativt høye besøkstallene for Bokn sammenlignet med de andre stedene i denne undersøkelsen kan relateres til at fergeleiet for hovedtransportforbindelsen mellom Haugesundregionen og Stavanger ligger på Bokn. 64 11921-R001 Open

TOTAL BASE 292 0 ganger 50 % 1-5 ganger 26 % 6-10 ganger 11 % 11-15 ganger 5 % mer enn 15 ganger 8 % TOTAL 100 % Anledning for å besøke Bokn Flest respondenter hadde besøkt Bokn på gjennomreise (77 %) som høyst sannsynlig har sammenheng med at Bokn er lokasjon for fergeleiet for hovedveiforbindelsen mellom Haugesundregionen og Stavangerregionen. 23 % av respondentene hadde besøkt Bokn i anledning jobbreise, mens 21 % hadde besøkt Bokn i anledning dagstur. Færrest besøkte Bokn for å tilbringe tid på privat hytte/fritidsbolig (7 %), som rundreise i Haugesundregionen (7 %) eller Vestlandet (8 %), med Bokn som hovedreisemål (7 %) eller på båt eller seiltur (9 %). BASE 126 På rundreise på Vestlandet 8 % På rundreise i Haugesundregionen 7 % På jobbreise 23 % På gjennomreise 77 % Bokn var hovedreisemålet 7 % På dagstur 21 % Besøke familie og/eller venner 16 % Tilbringe tid på privat hytte/fritidsbolig 7 % På båt/seiltur 9 % Annet, noter 6 % TOTAL 208 % Tidsrom for besøk 42 % av respondentene ser for seg å besøke Bokn i sommersesongen, 25 % hele året, mens 17 % begrenser besøket til helger. BASE 196 Hele året 25 % I helger (uavhengig av sesong) 17 % I sommersesongen 42 % Annet 16 % TOTAL 99 % 10.3 Stedets markedsføringskanaler Når det gjelder hvor respondentene får kunnskap eller har blitt kjent med Bokn som reisemål, viste undersøkelsen av flest respondenter hadde fått kunnskap til Bokn gjennom 65 11921-R001 Open

egen erfaring (64 %) og via venner og kjente (42 %). Andelen som har blitt kjent med Bokn via medieomtale i avis/tv (18 %) er middels bra sammenlignet med de andre stedene i denne undersøkelsen. Informasjon via internett (13 %) relativ lav sammenlignet med de andre stedene. Færrest hadde fått informasjon gjennom sosiale medier (3 %) og brosjyrer (5 %) Jeg har fått kunnskap om Bokn via. 196 Via venner og kjente 42 % Internett 13 % Medieomtale i avis/tv 18 % Sosiale medier 3 % Brosjyrer 5 % Egen erfaring fra tidligere besøk 64 % TOTAL 219 % 10.4 Omdømme Nedenfor presenteres Bokn sitt omdømme som reisemål i henhold til hvilke kulturelle, historiske, naturbaserte og sosiale stedsbilder, samt personlige identitetsbærere som blir assosiert med stedet 10.4.1 Omdømme - stedsassosiasjoner Bokn har et svakt negativt omdømme som reisemål, både blant totalutvalget og i de to geografiske målgruppene. Av de stedsbildene som ble valgt av den kvalitative fokusgruppeundersøkelsen bestående av personer fra reiselivsnæringen på Bokn, fikk ingen stedsassosiasjoner skår over middelpunktet på 4 for hverken totalutvalget, Haugesundregionen eller Stavanger regionen. De stedsbildene som fikk høyest skår av totalutvalget, dog med svak negativ verdi, var «Ro og Harmoni» (3,4) og «Skipsleia nord-sør Boknasundet» (3,1) og «Gode fiskemuligheter» (3,1). Bokns historiske stedsbilder som «Klepp Festningsanlegg», «Røykestove fra 1500 tallet» og «Herskapshuset i Kro» var de assosiasjonene som fikk lavest skår og ble i svært liten grad ble assosiert med Bokn av totalutvalget For respondenter fra Haugesundregionen fikk assosiasjonene «Ro og Harmoni» (3,8) og «Skipsleia nord-sør Boknasundet» (3,6) og «Gode fiskemuligheter» (3,5) høyest skår med verdier like under middelpunktet 4. 66 11921-R001 Open

Figur 42 Omdømme - stedsbilder Bokn 1 2 3 4 5 6 7 Seglingsmerke- den karakteristiske fjelltoppen på Vestre Skipsleia nord-sør - Boknasundet Klepp festningsanlegg Røykstove fra 1500 tallet Herskapshuset Kro Flotte bademuligheter, for eksempel Alvestadkroken Gode fiskemuligheter Attraktive turløyer Attraktivt for båtfolk Ro og harmoni Folkehelse i fokus 2,7 2,4 3,4 3,1 2,9 3,6 1,5 1,4 1,8 1,3 1,2 1,6 1,5 1,3 1,8 2,1 1,8 2,7 3 2,8 3,5 2,2 2 2,7 3,1 3 3,4 3,4 3,2 3,8 2 1,9 2,4 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen 10.4.2 Omdømme personlighets-/identitetsbilder Bokn hadde jevnt over få positive personlighets- eller identitetsbilder knyttet til sitt omdømme som reisemål. For totalutvalget var det kun «Jordnær» (4,2) som fikk skår over normalpunktet på 4, etterfulgt av ekte (4) og traust (4) som fikk skår på normalpunktet. Eksklusiv, profesjonell og humor er de beskrivelsene som svakest ble assosiert med Bokn av totalutvalget. Respondentene fra Haugesundregionen assosierte tre personlighetsbilder svakt positivt med Bokn, «Jordnær» (4,4), ekte (4,2) og traust (4,2). De samme assosiasjonene skåret også høyest blant respondentene fra Stavangerregionen, men da med skår på hhv (4), (3,9) og (3,9), som betyr at det er nokså svake assosiasjoner. 67 11921-R001 Open

Figur 43 Omdømme - stedsbilder Bokn Jordnær Profesjonell Ekte Lun Røff Glad Sjarmerende Koselig Ærlig Uberørt Tillitsvekkende Troverdig Eksklusiv Trygg Traust Raus Engasjert Humor Driftig Makalaus Sosial Inkluderende Aktiv Allsidig Stolt 1 2 3 4 5 6 7 4,2 4 4,4 3 2,9 3,1 4 3,9 4,2 3,6 3,5 3,8 3,6 3,6 3,7 3,4 3,2 3,7 3,5 3,4 3,7 3,6 3,5 3,9 3,7 3,6 3,8 3,6 3,4 3,9 3,5 3,3 3,7 3,6 2,8 3,6 3,8 2,7 2,9 3,7 3,6 3,8 4 3,9 4,2 3,4 3,3 3,6 3,1 3 3,3 3 2,9 3,3 3,3 3,2 3,6 3,1 3 3,3 3,1 3 3,3 3,2 3,1 3,3 3,4 3,3 3,6 3,2 3 3,5 3,6 3,5 3,7 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen 10.5 Kjennskap til Bokn og reiselivstilbudet Den overordnede kjennskapen til Bokn som reisemål er lav blant totalutvalget. Dette gjelder både for kjennskap gjennom egen erfaring, dvs. «jeg kjenner Bokn godt» (2,2) og kjennskap man har fått via andre, dvs. «fortellingene om Bokn er positive» (3,5) og at «Bokn har tydelige historier knyttet til seg»(3,1). Den overordnede kjennskapen er jevnt over noe mer positiv blant respondentene fra Haugesundregionen enn Stavangerregionen, men også for respondentene fra Haugesundregionen er kjennskapen svak negativ. Tallene er svært svake i forhold til for eksempel Skudenes og antas å ha sammenheng med at Bokn ikke har satset strategisk på reiseliv over flere år slik som for eksempel Skudenes. Figur 44 Overordnet kjennskap til Bokn 1 2 3 4 5 6 7 Bokn har svært tydelige historier knyttet til seg 3,1 3,3 3 Totalt Fortellingene om Bokn er positive Jeg kjenner Bokn godt 1,9 2,2 2,8 3,5 3,8 3,4 Haugesundregionen Stavangerregionen 68 11921-R001 Open

Kjennskap til de ulike delene av Bokns reiselivstilbud, dvs. til tilbudet av kultur, aktiviteter, overnatting, servering, handel, båttjenester, kommunale tjenester og infrastruktur er jevnt over svært lav blant totalutvalget med verdier på 1,6-2,5. Kjennskapen var minst svak for «infrastruktur (fergetider, sykkelløyper, turstier osv.)» (2,5) og «aktivitetstilbudet (natur, bade og fiskemuligheter etc.)»(2,2) for både totalutvalg og Hauglendingene (hhv 3,3 og 2,8), mens den var minst svak for «Serveringstilbudet» (2,5) for respondentene fra Stavangerregionen. At kunnskapen ligger på under 2,0 og dermed betraktes som svært lav for «kulturtilbudet», «overnattingstilbudet», «serveringstilbudet», «handelstilbudet» og «kommunalt tjenestetilbud som turist informasjon, legevakt etc.», indikerer at Bokn har et stort potensial når det gjelder markedsføring av Bokn reiselivstilbud til disse to målgruppene. Figur 45 Kjennskap til reiselivstilbudet på Bokn 1 2 3 4 5 6 7 Kulturtilbudet (severdigheter, museum, teater, underholdning) Aktivitetstilbud (naturen, bade & fiskemuligheter, vandring og sykling) Overnattingstilbudet (camping, gjestehus, leiligheter etc) Serveringstilbudet (restauranter, kafeer etc.) Handelstilbudet (butikker, bensinstasjoner etc.) Tilbudet til båtfolket (gjestehavn, offentlig toalett etc.) Det kommunale tjenestetilbudet (turistinformasjon, post, legevakt) Infrastrukturen (fergetider, skilting, turløyper, sykkelstier etc.) 1,6 2,1 1,4 2,2 2,8 1,9 1,8 2,3 1,5 1,8 2,3 2,5 1,9 2,6 1,7 2 2,6 1,8 1,7 2,3 1,5 2,5 3,3 2,1 Totalt Hauesundregionen Stavangerregionen 10.6 Holdning til Bokn Den overordnede holdningen til Bokn som reisemål er svakt negativ med verdier på 3,6-3,9 blant totalutvalget. Respondentene fra Haugesundregionen har en svak positiv holdning til Bokn som reisemål i form av at «de har et positivt inntrykk av stedet Bokn» (4,1) og at «total oppfatningen av stedet Bokn er god» (4,3). 69 11921-R001 Open

Figur 46 Holdning til Bokn som reisemål 1 2 3 4 5 6 7 Jeg liker stedet Bokn godt Jeg har et positivt inntrykk av stedet Bokn Min totale oppfatning av stedet Bokn er god 3,6 3,9 3,5 3,9 4,1 3,8 3,9 4,3 3,8 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen 10.7 Ameniteter kjennskap og sannsynlighet for besøk Ameniteter blir i denne undersøkelsen definert som stedets kultur- og naturattraksjoner og aktivitets- og servicetilbud. Variablene blir målt i henhold til kjennskap og sannsynlighet for besøk. 10.7.1 Kultur og naturattraksjoner kjennskap og sannsynlighet for besøk Ingen av de spesifikke kultur- og naturattraksjonene på Bokn oppnår høy kjennskap. Alle Bokns kultur- og naturattraksjoner oppfattes som svært lite kjent med skår på 1,6-2 av totalutvalget, svært lite til lite kjent med skår på (1,6-2,6) for Haugesundregionen, og svært lite kjent med skår på (1,4-1,7) for Stavangerregionen. Strandstaden Alvestadkroken oppnår høyest kjennskapsverdi med 2 for totalutvalget, 2,6 for Haugesundregionen og 1,7 for Stavangerregionen. Figur 47 Kjennskap til kultur- og naturattraksjoner på Bokn 1 2 3 4 5 6 7 Bokn Bygdemuseum 1,6 1,9 1,4 Strandstaden Alvestadkroken 2 1,7 2,6 Totalt Haugesundregionen Røykstove frå 1500-talet 1,4 1,6 1,3 Stavangerregionen Klepp festningsanlegg (Loden) fra 2.verdenskrig 1,6 1,8 1,5 70 11921-R001 Open

Når det gjelder sannsynlighet for besøk av de spesifikke kultur- og naturattraksjonene som Bokn har å tilby, er denne jevnt over lav med verdier på under middelpunktet på 4 for alle attraksjonene. Strandstaden Alvestadkroken (3) og Klepp Festningsanlegg (Loden)(3,1) får høyest sannsynlighet for besøk blant totalutvalget. Figur 48 Sannsynlighet for besøk av kultur- og naturattraksjoner på Bokn 1 2 3 4 5 6 7 Bokn bygdemuseum Strandstaden Alvestadkroken Røykstove frå 1500-talet Klepp festningsanlegg (Loden) fra 2.verdenskrig 2,4 2,6 2,4 3 3,2 2,9 2,7 2,7 2,7 3,1 3 3,2 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen 10.7.2 Aktivitets- og servicetilbudet kjennskap og sannsynlighet for besøk De spesifikke aktivitets- og servicetilbudene på Bokn er nærmest ukjent blant totalutvalget med verdier langt under middelverdien på (1,4-1,8). Kjennskapen var jevnt over noe høyere blant respondentene fra Haugesundregionen, men også denne målgruppen oppfattet de spesifikke aktivitets- og servicetilbudene som ukjent. Figur 49 Kjennskap til aktiviteter og servicetilbudet på Bokn 1 2 3 4 5 6 7 Hestesenteret Teltkonseptet Adventure farm Gjestehavna og dens fasiliteter Stedets restauranter, puber osv Stedets rom/hytteutleie Stedets camping Merkede tur- og sykkelstier Offentlig badestrender 1,4 1,8 1,2 1,3 1,6 1,2 1,3 1,6 1,2 1,8 2,3 1,6 1,6 2 1,3 1,5 1,9 1,3 1,5 1,9 1,3 1,6 2 1,4 1,8 2,2 1,6 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen Når det gjelder sannsynlighet for besøk av de ulike aktivitets- og servicetilbudene på Bokn, viste resultatene at den er nokså lav blant totalutvalget. Alle de spesifikke aktivitetene og servicetilbudene oppnådde en negativ sannsynlighet for besøk, av både totalutvalget og de 71 11921-R001 Open

to geografiske målgruppene. «Merkede tur- og sykkelstier (3), stedets camping (3) og «gjestehavnen og dens fasiliteter (2,9) oppnådde høyest sannsynlighet for besøk blant totalutvalget, men alle fikk skår på under middelpunktet som betyr at sannsynligheten for besøk er nokså liten. Tilbudene som hadde aller lavest sannsynlighet for benyttelse/besøk var hestekonsept (1,5), «stedets rom og hytteutleie (1,8) og teltkonsept (2). Dette kan ha sammenheng med at disse tilbudene er rettet mot avgrensede segmenter som heste- og friluftsinteresserte eller at folk ønsker hotellovernatting fremfor rom og hytteutleie. Figur 50 Sannsynlighet for besøk av aktiviteter og servicetilbudet på Bokn 1 2 3 4 5 6 7 Hestesenteret Teltkonseptet Adventure farm Gjestehavna og dens fasiliteter Stedets restaurant & pub Stedets rom/hytteutleie Stedets camping Merkede tur- og sykkelstier 1,6 1,6 1,6 2 2,2 2,1 2,4 2,8 2,9 2,9 2 2,3 2,4 1,8 1,8 1,9 2,9 3 3 3 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen 10.8 Identitet og stedlig kultur Når det gjelder hvilken identitet eller stedlig kultur, dvs. gjestfrihet, serviceholdning, samarbeidsvilje, grad av destinasjonsutvikling osv. Bokn oppfattes å ha, er tilfredsheten for denne variabelen lavere for Bokn enn for de andre stedene som undersøkelsen omfatter. Den stedlige identitet og kultur på Bokn er svakt positiv for «renhet og ryddighet» (4,8), det er lett å finne frem på Bokn (4,8), og «lokal befolkningen på Bokn er gjestfrie»(4,3), men svakt negativ for «det enkelt det er å finne frem til aktiviteter på Bokn» (3,4), «det er enkelt å finne severdigheter på Bokn»(3,5), «reiselivsnæringen på Bokn anbefaler hverandre»(3,6) og «reiselivsnæringen på Bokn tilbyr en helhetlig turistopplevelse»(3,6). 72 11921-R001 Open

Figur 51 Identitet og stedlig kultur på Bokn 1 2 3 4 5 6 7 Bokn er rent og ryddig Det er lett å finne frem på Bokn Det er lett å finne severdigheter på Bokn Det er lett å finne aktivitetstilbud på Bokn Bokn tilbyr god service overfor turister Lokalbefolkningen på Bokn er gjestfrie Reiselivsnæringen på Bokn tilbyr en helhetlig turistopplevelse Reiselivsnæringen på Bokn anbefaler hverandre 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4,7 3,6 3,6 3,6 3,4 3,4 3,4 3,7 3,8 3,6 4,3 4,3 4,3 3,5 3,5 3,6 3,6 3,5 3,6 Totalt Haugesundregionen Stavangerregionen 10.9 Oppsummering & konklusjon Demografi Litt i underkant av 70 % av de som har svart på undersøkelsen kommer fra Stavangerregionen (67 %), 33 % fra Haugesundregionen. Aldersmessig var 46 % av respondentene over 50 år, ellers en jevn for deling på de resterende aldergruppene. 60 % menn og 40 % kvinner har svart. Bokns omdømme som reisemål Bokn har et svakt omdømme som reisemål blant innbyggere i Haugesund- og Stavangerregionen. Ingen av de forhåndsutplukkede stedsbildene av reiselivsnæringen på Bokn fikk skår på over middelpunktet av totalutvalget, noe som betyr respondentene har nokså svake assosiasjoner til Bokn som reisemål. Respondenter fra Haugesundregionen har noe sterkere assosiasjoner til Bokn som reisemål enn respondenter fra Stavangerregionen. Bokn er det eneste stedet i undersøkelsen som har et svakt negativt omdømme blant respondentene fra Haugesundregionen. Haugalendingene assosierer Bokn sterkest med (dog nokså svakt) Ro og harmoni (3,8) og Skipsleia nord-sør Bokna sundet (3,6). Bokn er det stedet som har færrest og svakest assosiasjoner knyttet til sitt omdømme som reisemål når en sammenligner stedene som omfattes av denne undersøkelsen. I den grad man kan snakke om sentrale omdømmeassosiasjoner for Bokn, da ingen av stedsbildene ble positiv assosiert men Bokn, er det viktig å ta utgangspunkt i de stedsbildene som fikk høyest skår. Ro og harmoni og Skipsleia nord-sør Bokna sundet fikk høyest skår av både totalutvalg og respondentene fra Haugesundregionen. Disse assosiasjonene får et bredere meningsinnhold i form av at assosiasjonene «gode fiskemuligheter» og «attraktivt for båtfolk» fikk nest høyest skår av både totalutvalg og respondenter fra Haugesundregionen. At assosiasjoner knyttet til kulturelle særtrekk/opphav som «Skipsleia 73 11921-R001 Open

nord-sør Boknasundet» blir sterkest forbundet med Bokn som reisemål er positiv for omdømmet, da denne type assosiasjoner er unik og vanskelig å kopiere. I det videre arbeidet med omdømme som reisemål må det stilles spørsmål til hvilke assosiasjoner som er relevante og unike for Bokn med tanke på å posisjonere og differensiere Bokn som reisemål i forhold konkurrerende steder i Haugesund og Stavangerregionen. Det bør eksempelvis vurderes i hvilken grad «Ro og Harmoni er unikt for Bokn versus andre steder og hvordan men eventuelt kan styrke meningsinnholdet i denne assosiasjonen ved å etablere og fremheve relaterte stedsbilder. En annen viktig faktor når man skal arbeide med å danne et steds merkevare/omdømme er å innhente kunnskap om et steds identitet og image, dvs. egne og relevante målgruppers oppfatning av «hvem Bokn er» og «hva Bokn står for». For å fange Bokns personlighet ble det benyttet en etablert skala for personlighetsdimensjoner, hvor respondentene valgte hvilke personlighetstrekk som de assosierte med Bokn. Resultatene viste et noe svakt bilde av Bokns personlighet identifisert som «jordnær»(4,2), «ekte» (4) og «traust» (4). Personlighetsbildene fikk lav skår og når man sammenligner personlighetsassosiasjonene med stedsassosiasjonene synes det å være noe svake linker mellom Ro og harmoni og Skipsleia nord-sør Bokna sundet og «jordnær», «ekte» og «traust». Når uønskede assosiasjoner som «traust» får høy skår, er det med på å peke på et konkret forbedringsområde i markedsføring av Bokn som reisemål. I det videre arbeidet med Bokns omdømme som reisemål bør en vurdere både unikhet og attraktivitet i disse assosiasjonene i seg selv og versus andre konkurrerende reisemål i regionen Å kartlegge og evaluere stedsog personlighetsassosiasjoner er viktig og nyttig da de hjelper forbrukere å behandle og huske informasjon om et sted. De gir kjøpsargumenter og skaper positive følelser til stedet og kan gi positive vurderinger av lokal varer og tjenester. Bokns identitet og stedlig kultur Bokn er det eneste stedet i denne undersøkelsen som får svakt negativ skår på noen av målene for stedets identitet og stedlige kultur. Totalutvalget oppfatter i nokså stor grad at Bokn er rent og ryddig (4,8) og at det er lett å finne frem på Bokn (4,8), men er noe uenig i at det er lett å finne frem til aktivitetstilbudet på Bokn (3,4), det er lett å finne severdigheter på Bokn (3,6), «reiselivsnæringen på Bokn tilbyr helhetlige turist opplevelser (3,5) og at reiselivsnæringen på Bokn anbefaler hver andre (3,6). Resultatene indikerer at Bokn som turistdestinasjon har en jobb å gjøre når det gjelder å informere om, både digitalt og fysisk hvilke severdigheter og aktiviteter Bokn tilbyr, samt i å fremstå som en samlet reiselivsdestinasjon som anbefaler hverandre og tilbyr en helhetlig turistopplevelse. Overordnet holdning og kjennskap til Bokn Ens holdninger til og kunnskap om et reisemål avgjør sannsynlighet for besøk. Den overordnede holdningen til Bokn er svakt negativ for totalutvalget, og svakt positivt for respondentene fra Haugesundregionen. Den overordnede kjennskapen til Bokn er nokså lav blant både totalutvalget og de to geografiske målgruppene. Totalutvalget oppfatter i nokså liten grad i at «Bokn har tydelige» (3,1) og «positive historier knyttet til seg» (3,5) og i liten grad at «de kjenner Bokn godt» (2,2). Bokn er det eneste stedet i denne undersøkelsen som har svakt negative holdninger blant totalutvalget. 74 11921-R001 Open

Kjennskap til Bokns spesifikke reiselivstilbud og sannsynlighet for besøk Ens kjennskap til innholdet i et steds reiselivstilbud har betydning for intensjoner om besøk av reisemålet. Totalutvalget hadde også svært lav kjennskap til Bokns reiselivstilbud, dvs. kultur-, overnattings-, serverings-, handels- og kommunalt tjenestetilbud på Bokn. Resultatet impliserer at reiselivsnæringen på Bokn må øke kjennskapen betraktelig for å styrke besøksattraktiviteten. Bokn er det stedet som respondentene har lavest kjennskap til, både overordnet og når det gjelder kjennskapen til de spesifikke attraksjoner, severdigheter og aktiviteter som stedet har å tilby Når det gjelder kjennskapen til spesifikke kultur- og naturattraksjoner på Bokn, er alle svært lite kjent med verdier på (1,4-1,6) for totalutvalget. På samme måte er kjennskapen til Bokns aktivitets- og servicetilbud svært lav med verdier på (1,3-1,8) for totalutvalget Sannsynligheten for besøk av Bokns kultur- og naturattraksjoner er nokså liten med verdier på under middelpunktet 4, både for totalutvalget og for respondenter fra Haugalandet. Sannsynligheten for besøk av Bokns aktivitets- og servicetilbud er også svært liten med verdier på (1,6-2,9). Når det gjelder sannsynligheten for besøk er det for dagens marked av potensielle besøkende fra Haugesund- og Stavangerregionen svært liten sannsynlighet for besøk av både kultur- og naturattraksjoner og aktivitets- og servicetilbud på Bokn. Med bakgrunn i den generelt sett lave kjennskapen til innholdet i reiselivstilbudet på Bokn antas sannsynligheten for besøk å styrkes betraktelig ved å markedsføre innholdet i reiselivstilbudet mer betydelig rettet mot disse to regionale målmarkedene. Når det gjelder markedsføring av Bokn som reisemål viste resultater fra denne undersøkelsen at Bokn har et ubenyttet potensial til å markedsføre stedet som reisemål gjennom mediedekning i TV/avis, internett og sosiale medier. Bokn har en relativ lav skår på det to førstnevnte kanalene sammenlignet med de andre stedene som omfattes av denne undersøkelsen. Ca. 50 % av respondentene hadde besøkt Bokn tidligere. Bokn har relativt høye besøkstall sammenlignet med de andre stedene i denne undersøkelsen. De høye besøkstallene antas å ha sammenheng med at Bokn er et typisk sted for gjennomreise (77 %) da Bokn er lokasjon for fergeleiet på hoved transportveien mellom Haugesund- og Stavangerregionen. Bokn har også en relativ høy andel personer som besøker Bokn i forbindelse med «jobbreise» (23 %) som også kan tilskrives lokasjon for det nevnte fergeleiet. På den annen side gir høye andeler personer på gjennomreise eller jobbreise reiselivsnæringen på Bokn en stor mulighet for å få de til å stoppe og velge Bokn som sted for overnatting og besøk i stedet for Stavanger eller andre nærliggende regionale destinasjoner. At Bokn i noe mindre grad enn andre stedene som omfattes av denne undersøkelsen oppfattes som et «sommersted» 42 %, betyr også et ubenyttet potensial for å øke antall besøkende også utenom sommersesongen. 75 11921-R001 Open

11 Referanse Carlsen, Y. (2006): Bedre enn sitt rykte. Om byers omdømme, men mest om Drammen». Ihlen, Ø og Brønn, P. (2009). Åpen eller innadvendt. Omdømmebygging for organisasjoner. Kobro (2014): Noen sentrale prinsipper og en modell for attraktivitet. Aust-Agder Fylkeskommune. Telemarksforskning. Kobro, L. U. og Jervan, B. (2013): Bo og besøke. Lokalsamfunnsutvikling med attraktivitet for både fastboende og besøkende. En undervegspublikasjon fra prosjektet «Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling» Kobro, L. U., Vareide, K., Haukeland, P.I., og Jervan, B. (2013): Duett eller duell? Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling. TF-rapport nr.319 Riise, J.H. (2010). Hva gjør din kommune unik og hvordan? En minihåndbok. KS omdømme prosjekt kommuners identitet og omdømmebygging Rusten, G., Iversen, N. M. og L. E. Hem (2007): Våronn med nye muligheter. Ressurs- og opplevelsesbasert verdiskaping på Vestlandsbygdene. Vareide (2013): Programteori for attraktivitet. Fredrikstad 6. juni 2013. Telemarksforskning. Vareide (2010): Stedsutvikling og næringsutvikling. Hva vet vi om sammenhengene og hvordan får vi til de gode koblingene? Telemarksforskning Vareide, K., Kobro, L. og Storm, H. (2013): Programteori for attraktivitet. Sammendragsrapport. TFnotat nr. 13, 2013 Vareide, K., og M. Nygard (2014): Regionalt samspill og vekst. I lys av attraktivitetsmodellen. TF-notat nr. 27, 2014 76 11921-R001 Open

I følge liste Deres ref Vår ref Dato 15/1749 22.05.2015 Høring Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet Regjeringen ønsker å prøve ut endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet gjennom forsøk i et mindre antall kommuner. Hovedformålet med ny oppgave- og ansvarsfordeling er et bedre barnevern hvor flere barn får rett hjelp til rett tid. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet inviterer landets kommuner til å søke om å delta i forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. Se www.regjeringen.no/bld for kunngjøring. I forsøket vil kommunene bli gitt et økt ansvar for oppgaver og tiltak på barnevernområdet, samt økt finansieringsansvar for tiltakene. Vedlagt ligger utkast til Forskrift om forsøk med ny ansvarsfordeling i barnevernet. Forskriften skal regulere avvik fra gjeldende lover og forskrifter om oppgavefordelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet, jf. Lov om forsøk i offentlig forvaltning, 5. Utkast til forskrift for forsøket sendes med dette på offentlig høring. Frist for høringsuttalelser til forskriften er 18. juni 2015. Høringsuttalelser skal avgis digitalt på regjeringen.no. Se følgende lenke: Postadresse Kontoradresse Telefon* Barnevernavdelingen Saksbehandler Postboks 8036 Dep Akersgt. 59 22 24 90 90 Solveig Valseth NO-0030 Oslo Org no. 22 24 25 82 postmottak@bld.dep.no http://www.bld.dep.no/ 972 417 793

https://www.regjeringen.no/id2412601 Høringsuttalelse sendes inn under "Send inn høringssvar" (grønn knapp) nede på siden. Med hilsen Kjetil Moen (e.f.) ekspedisjonssjef Solveig Valseth (e.f.) seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Vedlegg: 1. Utkast til forskrift 2. Høringsliste Side 2

Fra: "Horingerhenvisning" <Horingerhenvisning@helsedir.no> Til: "Horingerhenvisning" <Horingerhenvisning@helsedir.no> Kopi: "Rolf J. Windspoll" <Rolf.J.Windspoll@helsedir.no> Sendt: 20. mai 2015 09:51:53 Emne: Høring Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten Høring Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten Bakgrunn for utarbeidelse av Henvisningsveileder Endringene i pasient- og brukerrettighetsloven ble vedtatt i juni 2013. Lovendringen innebærer at alle pasienter som blir vurdert til å ha behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal få rett til nødvendig helsehjelp og det skal fastsettes en frist for når helsehjelpen senest skal starte. Vurderingstiden for henvisninger kortes ned fra 30 til 10 virkedager. Dette innebærer at spesialisthelsetjenesten innen 10 virkedager fra henvisningen er mottatt, skal sende informasjon til pasienten og kopi til henviser om utfallet av vurderingen. Helsedirektoratet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide en henvisningsveileder som skal være støtte for henviser når pasienter blir henvist til spesialisthelsetjenesten. Henvisningsveilederen skal også bidra til at vurderingsfristen på 10 virkedager overholdes. Digitalt format på henvisningsveilederen Henvisningsveilederen er laget i digitalt format. Den vil kunne skrives ut, men arbeidet med å få en utskriftsvennlig versjon er ennå ikke ferdig. Det er lagt ut en PDF-versjon av henvisningsveilederen som kan skrives ut. Dette vil være forbedret når henvisningsveilederen publiseres høsten 2015. Høringsinstruks Det er utarbeidet et eget skjema for høringsinnspill. Vi ønsker høringsinnspill basert på spørsmålene beskrevet i høringsskjemaet. Høringsskjemaet er vedlagt og ligger også på Helsedirektoratets høringsside. Det bes om høringsinstansene videresender informasjon om høringen til relevante underinstanser eller underetater innenfor sine respektive organisasjoner/etater. Høringen og skjema ligger på: https://helsedirektoratet.no/horinger/nasjonal-veileder-forhenvisninger-til-spesialisthelsetjenesten Se også høringsbrev som er lagt ved denne e-posten. Høringsinnspill sendes elektronisk innen 29. juni 2015 til horingerhenvisning@helsedir.no

Eventuelle spørsmål sendes til horingerhenvisning@helsedir.no eller ring avdelingsdirektør Rolf Windspoll på arbeid: 24163165, mobil: 90758235.

Fra: "Utdanningsdirektoratet" <mailer@utdanningsdirektoratet.no> Til: postmottak@karmoy.kommune.no Sendt: 15. mai 2015 11:09:09 Emne: Høring - forskrift til privatskoleloven Karmøy kommune - Utdanningssektoren Høring - forskrift til privatskoleloven Vi sender på høring forslag til endringer i forskrift til privatskoleloven, som følge av at Kunnskapsdepartementet foreslår endringer i privatskoleloven. Høringsfristen er 24. juni 2015. Les høringsdokumentene og svar på høringen her: http://www.udir.no/regelverk/horinger/saker-ute-pa-horing/horing---forskrift-til-privatskoleloven/ Med vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet www.utdanningsdirektoratet.no www.facebook.com/utdanningsdirektoratet www.twitter.com/udir Denne meldingen er sendt til: Fylkeskommuner Kommuner Private skoler Andre høringsinstanser Fylkesmenn via FM-nett Utdanningsdirektoratet ber dere som mottar denne e-posten informere andre aktuelle instanser

Fra: "Mathieu Veulemans" <mv@dibk.no> Til: kommuner@dibk.no Sendt: 13. mai 2015 11:05:40 Emne: 15/2509 Høring - Forslag til endringer i DOK-forskriften På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender Direktoratet for byggkvalitet med dette ut forslag til endringer i DOK-forskriften (forskriften om dokumentasjon og omsetning av produkter til byggverk). Endringer som er foreslått i høringen gjelder: 1. Gjennomføring av tre delegerte rettsakter som tillater byggevareprodusenter å angi ytelser til flere CE-merkede byggevarer uten prøving inn i norsk regelverk. 2. Gjennomføring av vedtakene fra Europakommisjonen som fastsetter hvilket system for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser som gjelder for ulike byggevaregrupper inn i norsk regelverk. 3. Presiseringer i reglene som gjelder for omsetning og dokumentasjon av byggevarer som ikke er CE-merket, dvs. kapittel III i DOK-forskriften. Høringsdokumentene (høringsbrev, høringsnotat, forskriftspeil, konsolidert versjon av DOKforskriften, listen over høringsinstanser, og kommisjonens delegerte forordninger) er lagt ut på www.dibk.no/hoeringer. Høringsuttalelse skal sendes per e-post: post@dibk.no innen 30.06.2015. Saken merkes «15/2509 høring endringer i DOK-forskriften». Med vennlig hilsen Mathieu Veulemans Seniorrådgiver Tlf: 452 74 207 E-post: mathieu.veulemans@dibk.no Direktoratet for byggkvalitet Tlf. sentralbord: 22 47 56 00 www.dibk.no www.byggevareinfo.no

Til Stifterene av Stiftelsen Polytec Haugesund 20 Mai 2015 Stiftelsen Polytec ved rådet og styret vil med dette be Karmøy Kommune, i funksjon av stifter, behandle og vedta en høringsuttalelse til følgende endringer; 1) Revisjon IX av Stiftelsen Polytecs vedtekter (Vedlegg 1) 2) Opprettelse av felles aksjeselskap med UNI Research AS Regjeringen, Kunnskapsdepartementets og Forskningsrådet har gitt en klar anmodning om å skape større enheter blant høyskoler, universiteter og institutter. Administrasjon og styret i Stiftelsen Polytec har brukt siste 8 måneder på å vurdere alt fra samarbeid til fusjon med flere av Vestlands instituttene. Vi ser nå konturene av en større fusjon mellom flere forskningsinstitutter i Hordaland og Rogaland, og har med det bakteppet og en grundig analyse konkludert med at det vil være mest hensiktsmessig for Polytec å inngå et samarbeid med UNI Research AS. Det er også en felles oppfattning mellom Polytec og UNI R at en felles satsing vil gi synergier og merverdi til Stiftelsen Polytec, Uni Research AS og til det offentlige og næringslivet vi skal betjene. Styret i Polytec har konkludert med at formålsparagrafen (og da formålet med Stiftelsen Polytec) best kan ivaretas gjennom felles drift med større institusjoner. Instituttene har som mål å opprette et nytt aksjeselskap med arbeidstittel «Uni Research Polytec AS» (herved kalt Polytec AS) med delt eierskap mellom Uni Research AS og Stiftelsen Polytec. Vår stiftelse går inn med alt personell og tilhørende kontrakter etc, mens Uni Research går inn med 4 MNOK samt organisatorisk støtte nødvendig for at Polytec skal kunne oppnå grunnbevilgning. Aksjefordelingen blir 51% til UNI R og 49% til Stiftelsen Polytec. Stiftelsen Polytec skal bestå og formålsparagrafen beskrevet i dens vedtekter skal bestå og ivaretas med tilsvarende vedtekter som skal utarbeides for Polytec AS. Polytec AS som Stiftelsen Polytec skal fortsatt ha sitt virke på Haugalandet med addresse Haugesund. Styret i begge institutter vedtok 13/3 og 11/3 at forutsettningene for en slik felles satsing er tilstede og at en har til intensjon å stifte et felles aksjeselskap. Videre godkjente styret i Polytec forslag til endring av vedtekter 8/5 og 20/5 (revisjon) og rådets godkjennelse kom 12/5 og 21/5 (revisjon). Rådet gav også sin tilsluttning til opprettelse av felles aksjeselskap med UNI Research AS og at formålsparagrafen skal oppfylles ved aksjeselskapets aktiviteter.

Rådet og styret har også åpnet for at andre akademia/institusjoner kan inngå i Polytec AS hvis dette er formålstjenelig. Protokoll fra rådsmøte (Vedlegg 2). Universitetet i Bergen godkjente planen om Polytec AS 7/5. Vi har hatt tett dialog med Stiftelsestilsynet som har bidratt med innsikt i lovverk og gitt råd i henhold til det. Polytec AS vil ha et eget styre med representanter fra Stiftelsen Polytec og UNI Research, og eventuelt fra annet institutt / akademia. Stiftelsen Polytecs vedtekter og verdiforvalting vil bli ivaretatt av styret i Stiftelsen Polytec som blir øverste organ i stiftelsen og overtar rådets funksjon (derav endring i vedtekter). En aksjonæravtale som ivaretar Stiftelsen Polytec sine vedtekter vil bli utarbeidet og lagt frem for godkjenning i styret i Stiftelsen Polytec og UNI Research AS. Styret, rådet, administrasjonen og de ansatte i Stiftelsen Polytec støtter forslagene som her er sendt til høring. Administrasjonen ser også disse endringene som helt nødvendige for videre utvikling og drift. Alle samarbeidspartnere som er informert i prosessen har gitt utelukkende positive tilbakemeldinger. Vi anser dermed saken som en positiv utvikling for Polytec og regionen og en viktig milepæl i videre utvikling av formålet med stiftelsen som dere la grunnlaget for. Stiftelsestilsynet har instruert oss i å sende vedtekter til godkjenning av dem innen 1 juli 2015. Dette i begrunnelse av at antall styremedlemmer oppgitt i eksisterende vedtekter er feil i forhold til praksis. Det gjelder også svært mange andre stiftelser. Det er viktig for oss at vi får gjennomført alle nødvendige vedtekstsendringer i EN prosess. Vi håper med dette på en rask behandling og et positivt utfall ved at dere støtter endringene. Med vennlig hilsen Gunnar W Birkeland Sigurd Håkonsen Geir Worum Daglig leder Styrets leder Rådets leder Stiftelsen Polytec

VEDTEKTER FOR STIFTELLSEN POLYTEC Rev. IX DRAFT (Rev VIII Godkjent av Lotteri- og Stiftelsestilsynet 28. mars 2008.)

Vedtekter for REV. IX Vedtatt på konstituerende rådsmøte den 22. September 1988. Revisjonshistorikk: Revisjon VII Vedtatt på Årsmøte i Polytec 31. mars 2004. Revisjon VII b Oppdatert med hensyn til Fylkesmannens avvisning av endring i 8 foretatt 7.mars 2003 (2003/14723 Ark 162.1), stadfestet på Generalforsamling i Polytec 23. mars 2006. Revisjon VIII : Oppdatert med hensyn til ny stiftelseslov og med endring i 8 (8-årsregel for styremedlemer fjernet), vedtatt av Generalforsamling i Polytec torsdag 22. mars 2007 (SAK 04/07), endelig bekreftet fra Lotteri-og Stiftelsestilsynet via advokat Eikesdal i brev fra denne den 31. mars 2008, og gitt til orientering i Generalforsamling i Polytec torsdag 3. april 2008 (SAK 01/08). Revisjon IX : Styret er Stiftelsens øverste organ og medfølgende endringer. Endringen er et ledd i å opprette et sameie med andre forskningsinstitutt / akademia og ivareta Stiftelsen Polytecs formål gjennom sameiet. Stiftelsens navn er Stiftelsen Polytec. Stiftelsens hovedkontor er i Haugesund 1 Navn 2 Hovedkontor 3 Formål Stiftelsen Polytec har som formål å drive forskning og utvikling innen fagfeltene energi, miljø, gassteknologi og sikkerhet. Stiftelsen Polytec kan også virke innen andre fagområder som har naturlig tilknytning til Haugalandet/ Sunnhordlandsregionen. Stiftelsen Polytec skal tilstrebe samarbeid og kompetanseoverføring med/til relevante miljøer innen offentlig og privat virksomhet på Haugalandet. Gjennom offentlige og private støtteordninger, samt ved oppdragsforskning, skal Stiftelsen Polytec tilstrebe å være selvfinansierende. Eventuelt overskudd skal brukes i egne forskningsprosjekter etter nærmere retningslinjer, jfr. 10 8 nedenfor. Stiftelsen Polytec skal ikke ha erverv til formål. Stiftelsens grunnkapital er kr. 200.000,- 4 Grunnkapital

5 Styrende organer Stiftelsens styrende organer er Rådet og Styret. Styret er stiftelsens øverste organ. 6 Stiftelsens Råd Rådet består av 10 medlemmer. Medlemmene oppnevnes av: Rogaland fylkeskommune, næringsavdelingen Ordfører- og Rådmann Kollegiet Samarbeidsrådet for Sunnhordland Høgskolen Stord/Haugesund Haugesundregionens Næringsforening 1 medlem 1 medlem 1 medlem 1 medlem 1 medlem De fem medlemmene, som oppnevnes av ovennevnte organer, skal ha personlige varamedlemmer, som oppnevnes av samme organ som vedkommende medlem. I tillegg oppnevnes 5 medlemmer fra regionens næringsliv, med fem numeriske varamedlemmer. Disse medlemmer og varamedlemmer oppnevnes av en valgnemnd bestående av: - Rådets leder - Medlem oppnevnt av Haugesundregionens Næringsforening. - Medlem oppnevnt av Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland Stiftelsens daglige leder innehar sekretariatsfunksjonen for valgnemnden, uten stemmerett. Rådets medlemmer og varamedlemmer oppnevnes for en 2-årsperiode. Uttredende medlemmer kan oppnevnes på ny. Rådet velger selv sin leder og nestleder. Rådet skal ha myndighet til å : 7 Rådets funksjon Avgi uttalelse i saker som Styret fremmer for Rådet, så som - styrets forslag til strategiplan og budsjetter - styrets forslag til årsberetning og årsregnskap Velge stiftelsens revisor Velge seks frittstående styremedlemmer og tre frittstående varamedlemmer til styret, og blant nevnte styremedlemmer velges styrets leder og nestleder. Fastsette styremedlemmenes godtgjørelse. Fatte vedtak om omdanning i samsvar med 11 i disse vedtekter.

Føre tilsyn med stiftelsens virksomhet. Rådet kan vedta anbefalinger til Styret i en hvilken som helst sak. Det innkalles til møter i Rådet når lederen finner det nødvendig, når minst en tredjedel av Rådets medlemmer forlanger det, eller når et flertall i styret forlanger det. Rådsmøtene ledes av Rådets leder, subsidiært rådets nestleder hvis lederen ikke møter. Hvis heller ikke nestlederen møter, velger rådet en møteleder. Styrets medlemmer og stiftelsens daglige leder har møte- og forslagsrett i rådsmøtene. For å være beslutningsdyktig må minst halvparten av Rådets medlemmer være til stede. En beslutning av Rådet krever at flertallet av de medlemmer som deltar i behandlingen av en sak, har stemt for. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for. Ved valg ansees den valgt som får flest stemmer. Står stemmetallet likt ved valg, avgjøres valget ved loddtrekning. 86 Styrets sammensetning ved valg Stiftelsens styre består av seks medlemmer med tre varamedlemmer valgt av Rådet. Styrets medlemmer og varamedlemmer velges for en toårsperiode. Uttredende medlemmer/varamedlemmer kan velges på ny. Styremedlemmer og varamedlemmer kan ikke samtidig være medlemmer eller varamedlemmer av Rådet. Rådets leder, Rådets nestleder og styrets leder utgjør valgnemd og legger fram forslag til nytt styre for Rådet. Stiftelsens styre består av fem til syv medlemmer og oppnevnes for en toårsperiode. Utredende medlemmer kan oppnevnes på ny. Styrets medlemmer oppnevnes med 1 medlem hver av; Maritimt Forum Haugalandet og Sunnhordland, Haugaland Vekst Regionråd, Haugesundregionens Næringsforening, Rogaland Fylkeskommune og Samarbeidsrådet for Sunnhordland. 1 til 2 medlemmer velges av og blandt de ansatte. 9 7 Styrets funksjoner Styret skal sørge for at stiftelsens formål ivaretas. Styret representerer stiftelsen utad. Styret forvalter stiftelsens ressurser, fastsetter budsjettet og fører løpende kontroll med forvaltningen. Styret ansetter daglig leder. Styret velger stiftelsens revisor. Styret fastsetter styremedlemmenes godtgjørelse.

Styret fremlegger for Rådet, til uttalelse, strateginotater, planer, årsberetning, årsregnskap og saker av større økonomisk rekkevidde eller av vesentlig prinsipiell betydning for stiftelsen. Styret kan treffe beslutning når mer en halvdelen av styremedlemmene er tilstede eller deltar i styrebehandlingen. En beslutning av styret krever at flertallet av de styremedlemmer som deltar i behandlingen av en sak, har stemt for. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for. Ved valg eller ansettelse ansees den valgt eller ansatt som får flest stemmer. Står stemmetallet likt ved valg, avgjøres valget ved loddtrekning. I andre tilfeller av stemmelikhet gjelder det møtelederen har stemt for. Styret representerer stiftelsen utad. Styret kan gi styremedlemmer eller daglig leder rett til å representere stiftelsen utad, alene eller i fellesskap. Styret kan når som helst kalle tilbake slik fullmakt. Daglig leder representerer stiftelsen utad i saker som inngår i den daglige ledelse. Daglig leder skal innhente samtykke fra Styret før han/hun påfører Stiftelsen Polytec utgifter eller kostnader av vesentlig betydning eller usedvanlig art som ikke inngår i det budsjett som er vedtatt av styret. 10 8 Håndtering av overskudd Minimum 10% av overskuddet skal til enhver tid overføres til et bundet konsolideringsfond som utelukkende kan brukes til å dekke eventuelle underskudd. Når fondet er like stort som 50% av gjennomsnittlig driftskostnad for de tre foregående år, kan en unnlate å foreta avsetning til fond som beskrevet ovenfor. Overskudd, etter overføring til bundet fond, eventuelt også etter dekning av tidligere års underskudd/ tap, skal anses som fri egenkapital som Stiftelsen Polytecs styre kan disponere til stiftelsens drift og forskning og utvikling (FoU), herunder beslutte at inntil 50% av disponibelt årsoverskudd skal gå til øremerkede FoU-prosjekter. Dersom det ikke lenger er nødvendig å foreta avsetninger til konsolideringsfond, kan styret, etter å innhentet uttalelse fra Rådet, vedta å disponere inntil 5% av årsresultatet, som enten skal gå til et fond for utdeling av stipend til nærmere fastsatte forskningsprosjekter, eller til direkte utbetaling til navngitt, eksternt forskningsprosjekt. Dersom det opprettes et fond for utdeling av stipender, skal det utarbeides egne statutter for dette fond. Eventuelt årsunderskudd skal dekkes av konsolideringsfond så langt det lar seg gjøre. Dersom det ikke er mulig å dekke underskuddet med tidligere års fondsavsetninger, skal styret, etter å ha innhentet uttalelse fra Rådet, avgjøre hvordan tapet skal dekkes. 11 9 Vedtektsendringer og oppløsning av stiftelsen Rådet Styret kan med 2/3, flertall, og etter forslag fra styret, vedta endringer i disse vedtekter. Rådet Styret kan videre, med ¾ flertall, og etter forslag fra styret, vedta annen omdanning av stiftelsen, jfr. stiftelseslovens 45. Før rådet styret fatter vedtak som nevnt foran, skal det innhentes uttalelse til styrets forslag fra oppretterne av stiftelsen, jfr. stiftelseslovens 49. Ethvert vedtak om vedtektsendring eller annen omdanning må oppfylle vilkårene i de øvrige bestemmelser i stiftelseslovens kapittel 6. Ved eventuell oppløsning, skal stiftelsens ressurser benyttes til formål i samsvar med stiftelsens formålsparagraf. Rådet Styret avgjør om en eller flere offentlig høyskole(r) eller universitet(er), som

har dokumentert kompetanse og satsning på den virksomhet som Stiftelsen Polytec har drevet, skal overta Stiftelsen Polytecs ressurser.

Fra: "Børge Skårdal" <bs@vest-telemark.no> Sendt: 12. mai 2015 20:03:49 Emne: E134 Haukelivegen AS. Innkalling til generalforsamling 15. juni 2015. Til aksjonærar i E134 Haukelivegen AS Kopi: Styret, varamedlemer, valkomité, revisor Innkalling til generalforsamling i E134 Haukelivegen AS Generalforsamlinga blir i år slik: Dato: 15. juni 2015 Kl.slett: 11.00-14.00 (Matpause innlagt) Stad: Vinje kro, Heimat, Åmot (Vinje kommune) Vedlagt er dokument til generalforsamlinga. Vel møtt! Med vennleg helsing E134 Haukelivegen AS Børge Skårdal, dagleg leiar 97037989; www.134.no; bs@vtnu.no

E134HaukelivegenAS Til aksjonæranei selskapet Vårdato: 12.05.2015 Vårref.: Dykkardato: Dykkarref.: Innkallingtil generalforsamling2015 Etter vedtaki styret blir det kallainn til generalforsamlingi selskapet: Dato: 15. juni 2015 Kl.slett: 11.00-14.00(Matpauseinnlagt) Stad: Vinjekro (Heimat), Åmot (Vinje kommune) Sakliste 1. Godkjenningav fullmakter og innkalling 2. Valav møteleiar 3. Valav 2 aksjonærartil å underteiknemøteprotokollen 4. Godkjenningav årsmeldingog årsrekneskap 5. Valav revisorog godkjenningav godtgjering 6. Godtgjeringtil styret 7. Kostnadsdeling for 2016 8. Styrefullmakttil utvidingav aksjekapitalen 9. Val Etter den formelledelener det lagt opp til ein faglegdel. Det er pr. i dagikkje avklartkvendette blir. Velmøtt! Med vennleghelsing E134HaukelivegenAS for Petter Steen, styreleiar Vedlegg: Saksdokument til sakene4-8 Årsmeldingogrekneskap Gjeldandevedtekter Etiskeretningsliner Kopiavsendingatil styremedlemer, varamedlemer,valkomitéogrevisor Postadresse: Telefon/fax: Bank: DnB Postboks134 Direkte: 97037989 Konto: 1604.01.05178 3890 VINJE Føretaksnummer: www.134.no 982420857

Generalforsamlinga i E134 Haukelivegen AS 15. 06.2015 Til sak 4. Godkjenning av årsmelding og årsrekneskap Årsmelding og rekneskap er lagt ved saksdokumenta slik dei blei vedtatt av styret i møte 23. januar 2015. Framlegg til vedtak: Generalforsamlinga 2015 godkjenner årsmelding og årsrekneskap for 2014, under dette disponering av overskot. Til sak 5. Val av revisor og godkjenning av godtgjering. Styret innstiller på attval av revisor og godkjenning av godtgjering i 2014. Framlegg til vedtak: a) Generalforsamlinga vél Odda Revisjon AS v/ Eirik Lothe som selskapet sin revisor. b) Generalforsamlinga godkjenner honoraret til revisor for 2014 med kr. 12.562. Til sak 6. Godtgjering til styret. Nåverande satsar for styregodtgjering blei seinast vedtatt på generalforsamlinga i 2014. Dei er slik: Styreleiar pr. år: 15.000 kr Styremedlem pr. år: 6.250 kr Varamedlem pr møte: 1.000 kr Tapt arb.forteneste: Inntil 250 kr/t og inntil 6 timar (maks. godtgjering 1.500 kr/dag). Reiseutgifter: Statens satsar (når ikkje abeidsgjevar/oppdragsgjevar betalar). Valkomitéen vil på generalforsamlinga legge fram si innstilling til satsar som skal gjerast gjeldande for 2015. Postadresse: Telefon/fax: Bank: DnB Postboks 134 Direkte: 97037989 Konto: 1604.01.05178 3890 VINJE Føretaksnummer: www.134.no 982 420 857

Til sak 7. Kostnadsdeling for 2016. Styret innstiller på satsar for 2016 som er lik med satsane for 2015. Forslaget for 2016 blir då slik: Aksjonær Sats 2016 Rogaland Fylkeskommune 65 000 Hordaland fylkeskommune 65 000 Telemark Fylkeskommune 65 000 Buskerud Fylkeskommune 65 000 Haugesund kommune 35 000 Sauda kommune 20 000 Karmøy kommune 35 000 Tysvær kommune 25 000 Vindafjord kommune 23 000 Suldal kommune 19 000 Odda kommune 22 000 Stord kommune 30 000 Jondal kommune 17 000 Bømlo kommune 25 000 Etne kommune 20 000 Sveio kommune 21 000 Kvinnherad kommune 26 000 Ullensvang Herad 19 000 Fusa kommune 19 000 Vinje kommune 19 000 Tokke kommune 18 000 Seljord kommune 19 000 Hjartdal kommune 18 000 Bø kommune 21 000 Kviteseid kommune 18 000 Tinn kommune 21 000 Nome kommune 21 000 Kongsberg kommune 35 000 Notodden kommune 26 000 Drammen kommune 35 000 Lier kommune 35 000 Hurum kommune 23 000 Røyken kommune 32 000 Fyresdal kommune 17 000 Bamble kommune 27 000 Porsgrunn kommune 35 000 Skien kommune 35 000 Vest-Telemark Kraftlag 6 000 Tide ASA 6 000 Telemark Bilruter AS 6 000 SD Cappelen ANS 6 000 Fatland Ølen AS 6 000 Notodden Utvikling AS 12 000 Vest-Telemark Næringsbygg 12 000 Midt-Telemark Næringsutvikling AS 12 000 SUM 1 137 000 Tilsvarande for nye aksjonærar avhengig av type aksjonær. Postadresse: Telefon/fax: Bank: DnB Postboks 134 Direkte: 97037989 Konto: 1604.01.05178 3890 VINJE Føretaksnummer: www.134.no 982 420 857

Til sak 8. Styrefullmakt til utviding av aksjekapitalen. Framlegg til vedtak: Styret får fullmakt til, fram til 12. juni 2017, å auke aksjekapitalen frå 450.000 kr fordelt på 450 aksjar til 550.000 kr fordelt på 550 aksjar, gjennom nyteikning av aksjar til pålydande verdi mot oppgjer i kontantar. Til sak 9. Val. Valkomitéen innstiller og legg fram si innstilling på generalforsamlinga. Valkomitéen er: John Skogseth, leiar john-g.skogseth@kvamnet.no Tlf. privat: 41676675 Leif Malvin Knutsen lmk@fatland.no Tlf.arbeid: 53775513; 905 22 125 Turid Opedal, opedalturid@online.no; Tlf. privat: 93228440 Styresamansetjinga i selskapet er nå slik: Fast medlem Personleg vara Vald Petter Steen Aase Simonsen 2014 H/H Gry Anette Rekanes Amundsen Arne Vinje 2014 FrP/SV Olav Kasland Bjørg Tveito Lundefaret 2014 V/AP Ellen Solheim Magne Audun Kloster 2014 KrF/KrF John Opdal Synnøve Solbakken 2014 H/AP Atle Kvåle Svein K. Halleraker 2014 AP/H) Laila Irene Johansen Arvid Lyngås 2013 AP/H På val Terje Riis-Johansen Lise Wiik 2013 SP/AP På val Arne Haldorsen Inge Fatland 2013 Nær.l./Nær.l. På val Helene Justad Tore Opdal Hansen 2013 H/H På val Som det framgår av dette oppsettet, er 4 av 10 styremedlemer med sine personlege varamedlemer på val. Styret konstituerar seg sjølv med leiar og nestleiar. Lovverket. Frå årsskiftet 2010 blei det etablert eit nytt rammevilkår gjennom endring av kommunelova slik at for AS med 2/3 kommunalt/fylkeskommunalt eigarskap skal begge kjønn vere representert etter bestemte reglar regulert i aksjeloven - 20-6. I AS Haukelivegen er 37 av 45 aksjonærar i denne kategorien (82%). Lova får dermed verknad for selskapet. Lov om aksjeselskaper (aksjeloven). 20-6. Representasjon av begge kjønn i styret i statsaksjeselskaper (1) I styret i statsaksjeselskap skal begge kjønn være representert på følgende måte: 1. Har styret to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert. 2. Har styret fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. 3. Har styret seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. 4. Har styret ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og har styret flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent. 5. Reglene i nr 1 til 4 gjelder tilsvarende ved valg av varamedlemmer. Postadresse: Telefon/fax: Bank: DnB Postboks 134 Direkte: 97037989 Konto: 1604.01.05178 3890 VINJE Føretaksnummer: www.134.no 982 420 857

E134 Haukelivegen AS Organisasjonsnummer 982 420 857 Årsmelding for 2014 Innleiing. E134 Haukelivegen AS vart stifta 10. januar 2001 under namnet Haukelivegen AS og har vore i vanleg drift etterpå, dvs. i 14 år. Selskapet endra namn i 2013 til E134 Haukelivegen AS, samtidig som føremålet blei utvida til å omfatte RV23. Føremålsparagrafen er etter siste endringar slik: Selskapet har som føremål å arbeide for utbygging og standardheving av E134 Haukelivegen og RV23. I tillegg kan selskapet arbeide for å fremje interessene til viktige sidegreiner til denne transportkorridoren, etter fylkesvise prioriteringar, når dette styrker arbeidet for korridoren. Selskapet kan ta initiativ til å opprette finansieringsselskap og utbyggingsselskap. Selskapet har høve til å delta i og/eller arbeide saman med andre selskap med tilsvarande føremål. Selskapet står elles fritt til å setje i verk tiltak og bruke dei verkemiddel som er tilgjengeleg og aktuelle for å fremje føremålet til selskapet. Overskot/underskot skal disponerast etter norske lover og vedtekter. Selskapet skal ikkje betale utbyte. Arbeidet i 2014. Det er halde 4 styremøte i E134 Haukelivegen AS i 2014, av desse er det 1 telefonmøte og 1 møte i samband med generalforsamlinga. Det har vore stor aktivitet i 2014 både frå styret og frå dagleg leiar si side. Satsingsområde og strategiar ligg forholdsvis fast, mellom anna knytt opp til gjennomføring av inneverande Nasjonal Transportplan NTP 2014 2023. Aust/vest analysen. Samferdselsministeren tok tidleg på året initiativ til ein strategisk gjennomgang og analyse av dei ulike høgfjellsovergangane. Samferdselsministeren varsla i den samanhangen ei langt ein skarpare prioritering, der ein av overgangane skal få spesiell prioritet. Denne saka har i stor grad vore førande for arbeidet i 2014 og selskapet sitt arbeid har vore innretta mot å kome best mulig ut i denne saka. Potensielt kan resultatet bli førande for tildeling av investeringsmidlar mange år framover. Selskapet tok i starten av året initiativ til å setje i gang planarbeid for raskare veg i retning Bergen den såkalla Hordalandsdiagonalen. I svaret frå SD går det fram at saka vil bli sett i samanhang med aust/vest analysen. Haukelifjell. Det viktigaste enkeltprosjektet som styre og administrasjon har arbeidd med i 2014 er ny E134 over Haukelifjell. Selskapet har for eiga rekning fått gjennomført ei samfunnsøkonomisk analyse av prosjektet med ny veg over Haukelifjell. Analysen gir eit svært positivt resultat for prosjektet sjølv med den avgrensa trafikken det er over fjellet. Planlegging av ny fjellovergang har halde på mange år nå. Reguleringsarbeidet aleine i fire år. Vegvesenet si manglande framgang i planarbeidet er urovekkande og tidspunktet for levering av forslag til reguleringsplanar blir stadig skjøve på. Samtidig held debatten fram om graden av vintersikkerhet for fjellovergangen. Frå tidlegare ligg det føre eit privat forslag om lang tunnel (24 km) på austsida. Vi har for vår del fått skissert ei anna løysing som kan gje full vintersikkerhet utan å utløyse krav om to løp. Begge desse private alternativa vil fjerne konflikten med fredningsvedtaket for nåverande fjellovergang. Ambisjonsnivået for strekninga må etter styret sitt syn avklarast som del av aust/vest utgreiinga og prioritering av dei ulike fjellovergangane. Med auka trafikk blir konsekvensar og kostnader med stenging endå større. I mellomtida bør reguleringsplan for strekninga Seljestad Røldal leggjast fram til realitetsbehandling.

Møter. Selskapet eller delar av styret har i løpet av året mellom anna hatt møter og kontakt med: Politisk leiing i Samferdselsdepartementet Statens Vegvesen Parti, fylkesgrupper og enkeltrepresentantar på Stortinget Vestfold fylkeskommune Fylkeskommunane som er aksjonærar i selskapet Selskapet har vore representert på ulike konferansar og møte, både som deltakar og med innleiingar. Byggeaktivitet. Omfanget av igangverande byggeprosjekt eller prosjekt med nær foreståande oppstart på E134 er nå betydeleg. På vestsida av fjellet blir det arbeidd med Stordalstunnelen og Skjoldavik Solheim. På austsida har prosjektet i Grungedal kome langt. Århus Gvammen er godt i gang, med planlagt opning i 2019. Det blir venta at prosjektet i Kongsberg er i full gang sommaren 2015 med ferdigstilling i 2019. Det same gjeld småprosjekta på strekninga Åmot Seljord. Planaktivitet. I tillegg til planarbeidet for Haukelifjell blir det arbeidd med kommunedelplan for strekninga Bakka Solheim i Etne og Vindafjord kommunar. Dette er eit prosjekt som er svært aktuelt å prioritere i komande rullering av NTP. RV23. For RV23 pågår fleire prosessar i ulike faser. Strekninga Dagslett Linnes har nå godkjende og stadfesta reguleringsplanar. For strekninga Linnes E18 pågår arbeid med reguleringsplan. Reguleringsplan for nytt løp i Oslofjord tunnelen nærmar seg ferdigstilling. Parallelt blir det sett på alternativ med bru i staden for nytt tunnel løp. Vidare prosess for avklaring og konklusjon er ikkje kjend pr. i dag. Anna. Av formelle/praktiske saker styret og administrasjon har arbeidd med, er: Arbeidsplanar og budsjett Løpande økonomirapportering Avvikling av generalforsamling 24. april 2014 Kapitalforvaltning og disponering av bankinnskot Kontakt med potensielt nye aksjonærar Styre og administrasjon. STYREMEDLEMER PERSONLEGE VARAMEDLEMER Petter Steen, styreleiar Aase Simonsen Ordførar Haugesund Ordførar Karmøy Laila Irene Johansen, nestleiar Arvid Lyngås, Kongsberg Varaordførar Kongsberg Olav Kasland, Bjørg Tveito Lundefaret Ordførar Bø Ordførar Nome Terje Riis Johansen Lise Wiik Fylkesordførar Telemark Fylkesvaraordførar Telemark John Opdal Synnøve Solbakken Ordførar Odda Ordførar Kvinnherad Ellen Solheim Magne Audun Kloster Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Atle Kvåle Svein K. Halleraker Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Arne Haldorsen Inge Fatland Karmøy Vindafjord Gry Anette Rekanes Amundsen Arne Vinje Nome Ordførar Vinje Helene Justad Tore Opdal Hansen Ordførar Lier Ordførar Drammen

Selskapet har ikkje tilsette i eigen regi, men kjøper administrative tenester. Det er derfor ikkje utbetalt løn til dagleg leiar. Styrehonorar er utbetalt i samsvar med generalforsamlingsvedtak. Aksjonærforhold. Selskapet har ved årsskiftet ein aksjekapital på kr. 450.000, fordelt på 45 aksjonærar. Aksjekapitalen er fullt innbetalt. Selskapet har i 2014 fått 4 ny aksjonærar. Dette er Fyresdal kommune, Bamble kommune, Porsgrunn kommune og Skien kommune. Aksjonærane pr. 31.12.2014 er: Aksjonærliste E134 Haukelivegen AS. Org.nr.982 420 857 Navn Posnr Poststad Antal Pål. Beløp Rogaland Fylkeskommune 4001 Stavanger 10 1000 10000 Haugesund kommune 5504 Haugesund 10 1000 10000 Sauda kommune 4201 Sauda 10 1000 10000 Karmøy kommune 4250 Kopervik 10 1000 10000 Tysvær kommune 5570 Aksdal 10 1000 10000 Vindafjord kommune 5580 Ølen 10 1000 10000 Suldal kommune 4230 Sand 10 1000 10000 Hordaland fylkeskommune 5020 Bergen 10 1000 10000 Odda kommune 5750 Odda 10 1000 10000 Stord kommune 5400 Stord 10 1000 10000 Jondal kommune 5627 Jondal 10 1000 10000 Bømlo kommune 5430 Bremnes 10 1000 10000 Etne kommune 5591 Etne 10 1000 10000 Sveio kommune 5559 Sveio 10 1000 10000 Fusa kommune 5649 Eikelandsosen 10 1000 10000 Ullensvang Herad 5780 Kinsarvik 10 1000 10000 Kvinnherad kommune 5470 Rosendal 10 1000 10000 Telemark Fylkeskommune 3706 Skien 10 1000 10000 Vinje kommune 3890 Vinje 10 1000 10000 Tokke kommune 3880 Dalen 10 1000 10000 Seljord kommune 3840 Seljord 10 1000 10000 Hjartdal kommune 3692 Sauland 10 1000 10000 Bø kommune 3833 Bø 10 1000 10000 Kviteseid kommune 3850 Kviteseid 10 1000 10000 Notodden kommune 3672 Notodden 10 1000 10000 Nome kommune 3830 Ulefoss 10 1000 10000 Tinn kommune 3660 Rjukan 10 1000 10000 Buskerud fylkeskommune 3007 Drammen 10 1000 10000 Kongsberg kommune 3601 Kongsberg 10 1000 10000 Drammen kommune 3008 Drammen 10 1000 10000 Lier kommune 3401 Lier 10 1000 10000 Hurum kommune 3475 Sætre 10 1000 10000 Røyken kommune 3440 Røyken 10 1000 10000 Fyresdal kommune 3870 Fyresdal 10 1000 10000 Bamble kommune 3993 Langesund 10 1000 10000 Porsgrunn kommune 3700 Skien 10 1000 10000 Skien kommune 3900 Porsgrunn 10 1000 10000 Vest Telemark Kraftlag AS 3889 Høydalsmo 10 1000 10000 Tide ASA 5893 Bergen 10 1000 10000 Notodden Utvikling AS 3674 Notodden 10 1000 10000 Telemark Bilruter AS 3840 Seljord 10 1000 10000 SD Cappelen ANS 3830 Ulefoss 10 1000 10000 Midt Telemark Næringsutvikling AS 3880 Bø 10 1000 10000 Fatland Ølen AS 5588 Ølen 10 1000 10000 Vest-Telemark Næringsbygg AS 3850 Kviteseid 10 1000 10000 Totalt 450 1000 450000

Andreforhold. Selskapetsitt årsresultater eit overskotpå kr. 22.990somein foreslårbrukt til styrkingaveigenkapitalen. Føresetnadenom fortsatt drift er til stades,og rekneskapenfor 2013er gjort opp underdenne føresetnaden.e134haukelivegenaser innvilgaskattefritak. Midlar somselskapetikkjetrengtil daglegdrift er plassertpåkapitalkontipåbestmuligevilkår.deter for tida sværtlågerenter. Selskapetharingenaktivitet somureinardet ytre miljøet. I 2014er det utgiftsført kr. 12.562til revisorfor revisjon.selskapetsinrevisorer OddarevisjonASv/ Eirik Lothe,revisornummer997 726 316. Styretkjennerellesikkje til forhold avbetydningfor vurderingaavselskapetsi stillingog resultat,og somikkje kjem fram avrekneskapen.grunnlagetfor framhaldavdrifta er etter styret sitt syntil stades.det har etter utløpet avrekneskapsåretikkjeoppstadeforhold sometter styret sitt synharbetydningfor vurderingaav årsrekneskapen. Vinje,23. januar 2015,

Resultatregnskap 01.01.-31.12.2014 E134 Haukelivegen AS Note 2014 2013 Salgsinntekter 1 1.035.000 1.018.000 Tilskudd 4 785.331 653.472 Sum driftsinntekter 1.820.331 1.671.472 Lønnskostnad 3 81.020 78.526 Annen driftskostnad 3 1.843.862 1.706.324 Sum driftskostnad 1.924.882 1.784.850 Driftsresultat -104.551-113.378 Annen renteinntekt 127.543 166.565 Sum finansinntekter 127.543 166.565 Annen rentekostnad 3 0 Sum finanskostnader 3 0 Sum netto finansposter 127.540 166.565 Ordinært resultat før skattekostnad 22.989 53.187 Ordinært resultat 22.989 53.187 Årsoverskudd 22.989 53.187 Overført annen egenkapital 22.990 53.187 Sum disponert 22.990 53.187 E134 Haukelivegen AS Org.nr. 982420857

Balanse 31.12. E134 Haukelivegen AS Note 2014 2013 Eiendeler Omløpsmidler Fordringer Andre fordringer 147.777 2.332 Sum fordringer 147.777 2.332 Investeringer Bankinnskudd,kontanter o.l. 4.159.752 5.209.601 Sum omløpsmidler 4.307.529 5.211.933 Sum eiendeler 4.307.529 5.211.933 E134 Haukelivegen AS Org.nr. 982420857

Balanse 31.12. E134 Haukelivegen AS Note 2014 2013 Egenkapital og gjeld Egenkapital Innskutt egenkapital Selskapskapital 1 450.000 410.000 Sum innskutt egenkapital 450.000 410.000 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 2.051.366 2.028.376 Sum opptjent egenkapital 2.051.366 2.028.376 Sum egenkapital 2.501.366 2.438.376 Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 203 85.493 Skyldige offentlige avgifter 1 15.377 Annen kortsiktig gjeld 4 1.805.960 2.672.687 Sum kortsiktig gjeld 1.806.164 2.773.557 Sum gjeld 1.806.164 2.773.557 Sum egenkapital og gjeld 4.307.530 5.211.933 Vinje, 23.01.2015 I styret for E134 Haukelivegen AS Petter Steen Styreleder Laila Irene Johansen Nestleder Helene Justad Styremedlem Olav Kasland Styremedlem Gry Anette Rekanes Amundsen Styremedlem Terje Riis-Johansen Styremedlem John Opdal Styremedlem Atle Kvåle Styremedlem Ellen Marie Solheim Styremedlem Arne Alf Haldorsen Styremedlem Børge Skårdal Daglig leder E134 Haukelivegen AS Org.nr. 982420857

E134 Haukelivegen AS Side 4 NOTER TIL ÅRSREKNESKAPEN FOR 2014. Rekneskapsprinsipp og verknad av prinsippendringar Årsrekneskapen er sett opp i samsvar med rekneskapslova og god rekneskapsskikk for små foretak. Følgjande rekneskapsprinsipp er nytta: Driftsinntekter Inntektsføring ved sal av varer skjer på leveringstidspunktet. Tenester inntektsførast etter kvart som de blir levert. Omløpsmidlar/Kortsiktig gjeld Omløpsmidlar og kortsiktig gjeld omfattar normalt poster som forfell til betaling innan eit år etter balansedagen, samt postar som knyter seg til varekretsløpet. Omløpsmidlar blir vurdert til lågaste verdi av kostpris og pårekna verkeleg verdi. Anleggsmidlar/Langsiktig gjeld Anleggsmidlar omfattar eignelutar meint til varig eige og bruk. Anleggsmidlar er vurdert til kostpris. Varige driftsmidlar balanseførast og avskrivast over den økonomiske levetida til driftsmiddelet. Varige driftsmidlar blir skriven ned til verkeleg verdi ved verdifall som vert pårekna ikkje å være forbigåande. Nedskrivinga reverserast når grunnlaget for nedskrivinga ikkje lenger er til stade. Valuta Pengepostar i valuta vurderast etter kursen ved slutten av rekneskapsåret. Varer Varer er vurdert til det lågaste av gjennomsnittleg kostpris og netto salsverdi. Fordringar Kundefordringar og andre fordringar er oppført til pålydande etter frådrag for avsetnad til pårekna tap. Avsetnad til tap blir gjort på grunnlag av ein individuell vurdering av dei einskilde fordringane. Skatt Selskapet er ikkje skattepliktig for si verksemd då det ikkje har som føremål å drive med overskot. Selskapet er eigd med 78% av kommunar og fylkeskommunar og utfører oppgåver på vegne av kommunar og fylkeskommunar for å betre kommunikasjon og vegar knytt til E-134. Obligatorisk tenestepensjonsforsikring. Selskapet er ikkje underlagt lov om obligatorisk tenestepensjonsforsikring, og slik forsikring er ikkje teikna. Endring av rekneskapsprinsipp Det har ikkje vært noen endring i rekneskapsprinsipp.

E134 Haukelivegen AS Side 4 NOTE 1: ANTAL AKSJER, AKSJEEIGARAR MV. Aksjekapitalen i E134 Haukelivegen AS er samansett av 450 aksjar pålydande kvar kr 1.000, tilsaman kr 450.000. Selskapet har 45 aksjonær. Av desse er 37 eller 82,2% kommunar eller fylkeskommunar og 8 eller 17,8% private foretak. Akjsekapitalen blei økt i 2014 ved ein retta emisjon overfor 4 nye aksjeigarer, Fyresdal kommune, Bamble kommune, Porsgrunn kommune og Skien kommune som teikna 10 nye aksjer kvar tilsaman kr 40.000. Aksjonærane i Haukelivegen AS var pr 31.12.14: Navn Antal Pålydande Beløp Inntekt fra i 2013 Inntekt fra i 2014 Rogaland Fylkeskommune 10 1.000 10.000 65.000 65.000 Haugesund kommune 10 1.000 10.000 35.000 35.000 Sauda kommune 10 1.000 10.000 20.000 20.000 Karmøy kommune 10 1.000 10.000 35.000 35.000 Tysvær kommune 10 1.000 10.000 24.000 24.000 Vindafjord kommune 10 1.000 10.000 23.000 23.000 Suldal kommune 10 1.000 10.000 19.000 19.000 Hordaland fylkeskommune 10 1.000 10.000 65.000 65.000 Odda kommune 10 1.000 10.000 22.000 22.000 Stord kommune 10 1.000 10.000 30.000 30.000 Jondal kommune 10 1.000 10.000 17.000 17.000 Bømlo kommune 10 1.000 10.000 25.000 25.000 Etne kommune 10 1.000 10.000 19.000 19.000 Sveio kommune 10 1.000 10.000 20.000 20.000 Kvinnherad kommune 10 1.000 10.000 26.000 26.000 Ullensvang herad 10 1.000 10.000 19.000 19.000 Fusa kommune 10 1.000 10.000 19.000 19.000 Telemark fylkeskommune 10 1.000 10.000 65.000 65.000 Vinje kommune 10 1.000 10.000 19.000 19.000 Tokke kommune 10 1.000 10.000 18.000 18.000 Seljord kommune 10 1.000 10.000 19.000 19.000 Hjartdal kommune 10 1.000 10.000 18.000 18.000 Bø kommune 10 1.000 10.000 21.000 21.000 Kviteseid kommune 10 1.000 10.000 18.000 18.000 Tinn kommune 10 1.000 10.000 21.000 21.000 Notodden kommune 10 1.000 10.000 26.000 26.000 Kongsberg kommune 10 1.000 10.000 35.000 35.000 Fatland Ølen AS 10 1.000 10.000 6.000 6.000 Tide ASA 10 1.000 10.000 6.000 6.000 Telemark Bilruter AS 10 1.000 10.000 6.000 6.000 SD Cappelen ANS 10 1.000 10.000 6.000 6.000 Notodden Utvikling AS 10 1.000 10.000 12.000 12.000 Midt- Telemark Næringsutvikling AS 10 1.000 10.000 12.000 12.000 Vest-Telemark Kraftlag AS 10 1.000 10.000 6.000 6.000 Nome kommune 10 1.000 10.000 21.000 21.000 Vest-Telemark Næringsbygg AS 10 1.000 10.000 12.000 12.000 Hurum kommune 10 1.000 10.000 23.000 23.000 Røyken kommune 10 1.000 10.000 31.000 31.000 Drammen kommune 10 1.000 10.000 35.000 35.000 Lier kommune 10 1.000 10.000 34.000 34.000 Buskerud fylkeskommune 10 1.000 10.000 65.000 65.000 Fyresdal kommune 10 1.000 10.000 17.000 Bamble kommune 10 1.000 10.000 Porsgrunn kommune 10 1.000 10.000 Skien kommune 10 1.000 10.000 Totalt 450 450 1.018.000 1.035.000

E134 Haukelivegen AS Side 4 NOTE 2: BANKINNSKOT. Herav bundne skattetrekksmidlar kr. 0. NOTE 3: LØN OG ANNA GODTGJERSLE Løn mv er samansett av:: 2013 2014 Løn (styrehonorar) 71.000 73.255 Arbeidsjevaravgift 7.526 7.765 Sum 78.526 81.020 All godtgjersle gjelder honorar utbetalt til styret. Honorar til revisor er kostnadsført i rekneskapen med kr 12.562 eks mva. Selskapet har ikkje tilsette. Det kjøper sekretærtenester og administrasjonstenester eksternt frå selskapet Kons AS som er eigd av dagleg leiar Børge Skårdal. Kostnader til dette i rekneskapen 2014 og 2013 er kr 750.000 eks mva for kvart år. NOTE 4: ANNA KORTSIKTIG GJELD Selskapet har fleire år motteke tilskott for å dekka kostnader knytt til prosjekt på E134. Alle prosjekta er inntektsført kvart år i takt med at kostnadene til prosjekta er pådratt. Ubrukte prosjektmidlar er i 2014 overført og samla i eit prosjekt som er merka «Planmidlar E134» 31.12.2013 31.12.2014 Ubrukte planmidlar E134/Rv36 727.675 Ubrukte planmidlar E-134 Åmot-Hjartdal 787.567 Ubrukte planmidlar E-134 Åmot-Vinje 972.667 Ubrukte planmidlar Rv36 Midt-Telemark 77.277 Ubrukte planmidlar E134 1.720.960 Sum ubrukte planmidlar pr 31.12. 2.565.186 1.720.960 I tillegg er under Anna kortsiktig gjeld medteke er påløpte kostnader pr 31.12.14 kr 85.000.

Etiske retningsliner. Innleiing. E134 Haukelivegen AS er organisert som eit privatrettsleg foretak etter aksjelova, men har ikkje økonomisk resultat som føremål. På grunn av kommunalt/fylkeskommunalt eigarfleirtal opererer selskapet i stor grad som eit interkommunalt foretak. Selskapet må derfor forhalde seg til ulike lovverk. Dei etiske retningslinene gjeld både tilsette, personar/firma med oppdrag for selskapet og for tillitsvalde. Retningslinene gjeld i alle fall når ein opptrer på vegne av selskapet, men er også retningsgjevande generelt. Føremålsparagrafen i vedtektene. Alt arbeid skal vere i samsvar med vedtektene for selskapet, spesielt føremålet. Føremålsparagrafen, 3 i vedtektene, lyder slik (utdrag): Selskapethar somføremålå arbeidefor utbyggingog standardheving av E134Haukelivegenog RV23.I tilleggkanselskapetarbeidefor å fremje interessenetil viktigesidegreinertil denne transportkorridoren,etter fylkesviseprioriteringar,når dette styrkerarbeidetfor korridoren. Selskapethar høvetil å delta i og/eller arbeidesamanmed andreselskapmed tilsvarandeføremål. Selskapetstår ellesfritt til å setjei verktiltak og brukedei verkemiddelsomer tilgjengelegog aktuellefor å fremje føremålettil selskapet. Overordna prinsipp. a. Arbeid i og for selskapet skal gjerast innafor det lovverket (dei lovene) som til ei kvar tid er aktuelle for selskapet, mellom anna aksjelova, arbeidsmiljølova, lov om offentlege innkjøp og offentlighetslova. b. For å fremje selskapet sitt føremål, er arbeid i og for selskapet basert på å bygge opp tillit og å fremje eit godt omdømme. Ein skal derfor vere seriøs, ha respekt for andre og vere sannferdig og påliteleg både i det utoverretta arbeidet og internt mellom administrasjon, styre og eigarar. Informasjon og teieplikt. Det skal vere openheit og innsyn slik at ålmenta kan gjere seg kjent med selskapet og vedtak i styre og generalforsamling. Informasjon som vert gitt til ålmenta skal vere korrekt og objektiv. Informasjon som i sin natur er eller bør vere fortruleg eller kan skade arbeidet skal ikkje offentleggjerast. Til aksjonærar vil det kunne vere ei utvida informasjonsplikt ved konkrete behov. Habilitet og interessekonflikter. Alle har plikt til snarast råd å opplyse om mulig interessekonflikt eller mangel på habilitet. Når dette er knytt til private eller privatøkonomiske forhold, er det naturleg å ikkje delta i handsaming eller vedtak. Gåver og fordelar. Ingen må ta imot eller leggje til rette for å ta imot gåver, reiser, hotellopphald, bevertning, rabattar, lån eller andre ytingar eller fordelar som er eigna til, eller som givaren har meint, å kunne påverke tenesteutøvinga eller avgjerdene. Ingen må bruke stillinga si til å skaffe seg sjølv eller andre ein urettmessig fordel. Dette gjeld også i tilfelle der desse fordelane ikkje er eigna til å påverke tenesteutøvinga eller avgjerdene. Fortrulege opplysningar som vert mottekne i samband med tenesteforhold, må ikkje brukast til personleg vinning. Forretningsdrift. Drifta skal vere basert på breitt samfunnsansvar og god forretningsskikk, sikre at ein følgjer gjeldande lover og reglar og bidra til at selskapet når sine mål. Alle innkjøp skal gjennomførast i samsvar med lov og forskrift om offentlege anskaffingar. Vedtatt på styremøte 28. oktober 2013.

Vedtekter for E134 Haukelivegen AS 1. Namn. Selskapet sitt namn er E134 Haukelivegen AS. 2. Forretningskontor. Selskapet sitt forretningskontor er i Vinje kommune. 3. Føremål. Selskapet har som føremål å arbeide for utbygging og standardheving av E134 Haukelivegen og RV23. I tillegg kan selskapet arbeide for å fremje interessene til viktige sidegreiner til denne transportkorridoren, etter fylkesvise prioriteringar, når dette styrker arbeidet for korridoren. Selskapet kan ta initiativ til å opprette finansieringsselskap og utbyggingsselskap. Selskapet har høve til å delta i og/eller arbeide saman med andre selskap med tilsvarande føremål. Selskapet står elles fritt til å setje i verk tiltak og bruke dei verkemiddel som er tilgjengeleg og aktuelle for å fremje føremålet til selskapet. Overskot/underskot skal disponerast etter norske lover og vedtekter. Selskapet skal ikkje betale utbyte. 4. Aksjekapital. Selskapet skal ha ein aksjekapital på 450.000 kr fordelt på 450 aksjar á 1000 kr. Alle aksjar har lik vekt på generalforsamlinga. 5. Overdraging av aksjar. Overdraging av aksjar skal godkjennast av styret. Andre aksjonærar har forkjøpsrett til pålydande verdi. 6. Styret. Styret i selskapet skal vere på 10 medlemer. Den eine styreplassen blir øyremerka ein representant for næringslivet. Styremedlemer blir valde for 2 år om gongen. I tillegg skal det velgast personlege vararepresentantar. Desse fylgjer valperioden til dei faste representantane. Styret vel sjølv leiar og nestleiar. For at eit styrevedtak skal vere gyldig, må minst 5 styremedlemer vere til stades, deriblant leiar eller nestleiar. Ved likt stemmetal har leiaren av styret dobbeltstemme. Styret er ansvarleg for oppfølging av dei mål som er sett for selskapet, og for å gjennomføre vedtak gjort i generalforsamlinga. Sentrale oppgåver er: Vedta budsjett, avgje årsmelding og tilrå årsoppgjer Tilsette dagleg leiar og fastsetje løn for denne Utarbeide planar for utvikling og drift av selskapet, og vurdere korleis selskapet sine oppgåver til ei kvar tid kan løysast på beste måte. Det skal førast protokoll frå styremøta. Styremedlem og dagleg leiar har rett til protokollmerknader.

7. Generalforsamlinga. Ordinær generalforsamling skal haldast kvart år innan utgangen av juni månad. Generalforsamlinga blir innkalla av styret med minst ein månad skriftleg varsel til aksjonærane i selskapet. Generalforsamlinga vel sjølv dirigent for møtet. Ekstraordinær generalforsamling kan krevjast halde av eit fleirtal av styret eller av aksjonærar som representerer minst 1/3 av aksjekapitalen. Innkalling skal skje etter dei same fristar som for ordinær generalforsamling. På ordinær generalforsamling blir avgjort: 1. Fastsetjing av resultatrekneskap og balanse for selskapet. 2. Bruk av overskot eller dekking av underskot. 3. Val av styremedlemer og valkomité. Val av revisor. 4. Fastsetjing av godtgjersle til styret og revisor. 5. Andre saker som i medhald av lov eller vedtekter høyrer inn under generalforsamlinga. På generalforsamlinga i selskapet har kvar aksje ei røyst. Aksjonærane kan la seg representere ved fullmektig med skriftleg fullmakt. Det skal førast protokoll for generalforsamlinga. Protokollen skal underskrivast av to representantar for aksjonærane, valde av generalforsamlinga. 8. Dagleg leiar. Dagleg leiar skal ha det overordna ansvaret for drift av selskapet i samsvar med styret sine vedtak. Dagleg leiar er sekretær for styret, og set i samråd med styreleiar opp sakliste og gjer saksutgreiingar og framlegg til vedtak i dei saker som blir lagt fram for styret. 9. Prokura m.m. Styreleiar og dagleg leiar bind selskapet i fellesskap med sine underskrifter. Styret kan gje prokura. 10. Vedtektsendringer. Vedtektsendringar kan gjerast av ordinær eller ekstraordinær generalforsamling med 2/3 fleirtal. Framlegg til endring av vedtekter skal stå på sakskartet og fylgje innkalling til årsmøtet. 11. Oppløysing. Vedtak om oppløysing av selskapet kan gjerast av ordinær eller ekstraordinær generalforsamling med 2/3 fleirtal. Overskot etter avviklinga skal betalast til eigarane i same forhold som dei har aksjar. Vedteke 10. januar 2001 med endringar seinast 06.06.2014.

Fra: "Pål Nygård" <vekstskaper@gmail.com> Til: "Aase Simonsen" <aase.simonsen@karmoy.kommune.no>, "bjorn apeland" <bjorn.apeland@steinsvik.no>, "Atle Budal" <atle@budalradio.no>, "Oskar Magne Gjestsen" <omg@skipsconsult.no>, mortensen@haaland-thuestad.no, borge@oddhansen.no, FIRMAPOST@solstad.no, "Trond Olaf Christophersen" <trond.olaf.christophersen@hydro.com>, "Kjartan Medhaug" <kjartan@bohn-regnskap.no> Kopi: "bjorn bugge" <bjorn.bugge.1@gmail.com>, "ANDERS RUNDHAUG" <anders.rundhaug@sr-bank.no>, "Torvestad, Dag Jarle (NO - Haugesund)" <dtorvestad@deloitte.no> Sendt: 18. mai 2015 21:17:12 Emne: Innkalling til ordinær generalforsamling i Karmøy Omstillingsselskap AS Generalforsamlingen i Karmøy Omstillingsselskap AS avholdes på Karmøy rådhus 18. juni 2015 kl. 13. Saksliste: Sak 1 Bugge Åpning ved styreleder Bjørn Sak 2 Sak 3 Sak 4 Sak 7 Sak 8 godtgjørelse Sak 9 Godkjennelse av fullmakter Valg av møteleder og protokollunderskriver Godkjennelse av innkalling og saksliste Sak 5 Godkjennelse av årsregnskapet for 2014, herunder resultatregnskap og balanse Sak 6 Godkjennelse av årsberetningen for 2014 Godkjennelse av godtgjørelse til revisor Valg av styremedlemmer og fastsetting av styrets Valg av valgkomité og dens leder Saker som ønskes behandlet på generalforsamlingen skal legges frem senest tre uker før møtet. Sakspapirene ettersendes senest en uke før generalforsamlingen.

Aksjonærene ønskes vel møtt til generalforsamlingen, og minner om at eiernes representanter må ha skriftlig fullmakt. Vennlig hilsen Pål Nygård Daglig leder Tel: +47 452 82 004 Karmøy Omstillingsselskap AS www.vekstskaperen.no

Til aksjonærene Innkalling til ordinærgeneralforsamlingi KarmøyOmstillingsselskapAS Generalforsamlin geni KarmøyOmstillingsselskapASavholdespåKarmøyrådhus18. juni 2015kl. 13. Saksliste: Sak1 ÅpningvedstyrelederBjørnBugge Sak2 Godkjennelseavfullmakter Sak3 Valgavmøtelederogprotokollunderskriver Sak4 Godkjennelseavinnkallingogsaksliste Sak5 Godkjennelseavårsregnskapet for 2014,herunderesultatregnskap ogbalanse Sak6 Godkjennelseavårsberetningenfor 2014 Sak7 Godkjennelseavgodtgjørelsetil revisor Sak8 Valgavstyremedlemmer ogfastsettingavstyretsgodtgjørelse Sak9 Valgavvalgkomitéog densleder Sakersomønskesbehandletpågeneralforsamlingen skalleggesfremsenestre ukerfør møtet. Sakspapireneettersendesenestenukefør generalforsamlingen. Jegønskeraksjonærenevelmøtt til generalforsamlingen, og minnerom at eiernesrepresentantermåha skriftligfullmakt. Kopervik,17. mai2015 Medvennlighilsen for styreti KarmøyOmstillingsselskapAS BjørnBugge styreleder (sign.)

Dokid 15049186 (14/1990-5) INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING - TIRSDAG 16 JUNI 2015 HAUGALANDSPAKKEN A/S Fylkesordføreren i Rogaland Ordføreren i Bokn kommune Ordføreren i Etne kommune Ordføreren i Haugesund kommune Ordføreren i Karmøy kommune Ordføreren i SN'ei0 kommune Ordføreren i Tysvær kommune Ordføreren i Vindafjord kommune leviqq027(1827f5 25-5030 Haugesund 12. mai 201. 1 HAUGALANDSPAKKEN AS INNKALL1NG TELGENERALFORSAMLING. Det innkalles herved til ordinær generalforsamling Tirsdae 16. juni 2015, Id. 15.00. Sted: Statens vegvesen, Kvaløygt. 1. Haugesund. TIL BEHANDLING FORELIGGER: I. Arsoppgjør for 2014. Godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen; herunder anvendelse av iirsoverskuddet. Fastsettelse av godtgjørelse til st-ret. Honorar i fjor ble fastsatt til kr. 30.000,- for styreleder, kr. 15.000.- for styremedlemmer og kr. 1.500.- for varamedlemmer per mole. Valg av revisor. Suppleringsvalg: Valg av nytt styremedlem fra Haugesund kommune. Valg av st3.-releder. Vedlegg: Arsoppgjør, revisjonsberetning og vedtekter. Med hilsen HAUGALANDSPAKKEN AS )2Ci - Stal A. Alfredsen styreleder Postadresse: Foretaksor.: E-mail: Telefon: Postboks 285 4002 STAVANGER 991 651 578 halvor@rettedal-as.no 906 43 172

HAUGALANDSPAKKEN AiS 2 Kopi m/vedlegg: Styremedlemmerivaramedlemmer Statens vegvesen Region vest Riksrevisjonen Statsautorisert revisor Else Holst-Larsen, Deloitte AS Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS Postadresse: Foretaksnr.: E-mail: Telefon: Postboks285 4002 STAVANGER 991 651 578 halvor@rettedal-as.no 906 43 172

Dokid: 15049188 (1411990-5) Arsberetrång for 2014 ÅRSBERETNINGFOR2014. HAUGALANDSPAKKEN AS VIRKSOMHErENS ART OG HVOR DEN DRIVES. HaugalandspakkenAS ble stiftet 9. august2007 og har somformål å delfinansiere utbyggingenav transportsystemetpå Haugalandetslikdet framgår av St.prp. nr. 57 (2006-2007) og St.prp. nr. 45 (2007-2008). Rnansieringenskjerved innkrevingav bomavgiftgjennom13 helautomatiske bomstasjonerpå Haugalandet.9 av stasjoneneer plasserti Haugesundog Tysvær kommunerog ble satt i drift 1. juli 2008 med unntakav bomstasjoneni Salhusvegen som først ble driftsklar16. oktober2008. De 4 sistebomstasjoneneplasserti Karmøy kommune,ble satt i drift 2. mars 2009. Selskapetsforretningsadresser i Haugesund.Aksjekapitalener på kr. 320.000,-. Aksjonærerer kommunenebokn,etne, Haugesund,Karmøy,Sveio,Tysværog Vindaflordsamt Rogalandfyikeskommune.Hver med 40 aksjera kr. 1.000,-. Innkrevingsperiodener fastsatttil 15 år. Statensvegvesenhar hatt ansvaretfor valg, innkjøpog etableringav innkrevingssystemet. RETIVISENDE OVERSIKT OVER UTVIKLING OG STILLING. HaugalandspakkenAS er ansvarligfor å adminisberebompengeinnkrevingen. Driften er basertpå innkjøptetjenester på forretningsmessigevilkår. Bompengetaksteneble i 2008 fastsatttil kr. 12,- for lette kjøretøyog kr. 24,- for tunge kjøretøy,døgnkontinuerliginnkreving.taksteneble per 01.04.2014 indeksjuster til kr. 14,- og kr. 28,-. Totalt er det registrert39.989.441 passeringergjennomde 13 bomstasjonenei 2014, tilsvarende109.560 ÅDT, en nedgangpå 1,76 % sammenlignetmed året før. Nedgangenhar hovedsakeligsammenhengmed endrettrafikkmønsteretter åpningenav T-forbindelsen.Antallpasseringermed AutoPASSbrikkei forholdtil totaltrafikkenvar i gjennomsnittpå 91,45 % (92,04 % i 2013). HaugalandspakkenAS har per 13.01.2015 avtale med 53.300 kunder(+1.887) inkludertkundermed fremmedbrikke.totalt er det registrert83.713 AutoPASS brikker(+ 5.292) i systemettil Haugalandspakkenderav 70.742 egne brikker. Lagerbeholdningenav brikkerer ved årsskiftetpå 4.650, og det er bestilt5.000 brikkerfor leveringi 1. kvartal2015. I løpetav 2015 vil det i samrådmed driftsoperatør,bli vurdert utskiftingav et størreantall brikkersomfølge av alder på batteriet i brikkene.

2 Vegdirektoratethar besluttetå avvikleautopass-tjenestensom utføresav servicestasjonene.for Haugalandspakkensinekunderopphørertjenesten per 01.03.2015. Når det gjelder innkrevingsutstyret,har det ogsåi 2014 vært en del driftsutfordringer.generelter det registrertflest feil hovedsakeligsomfølge av utfordrendeværforhold.kameraer skiftetut på 5 bomstasjoner,laserpå 2 og harddiskpå 1 bomstasjon.bomstasjonnr. 12, Veakrossen,var ute av drift en kort periodesom følgeav direkte lynnedslagsomforårsaketstoreødeleggelserpå bomstasjonsutstyret.for å forbyggemot tapte passeringersomfølgeav strømbrudd, er batterier på samtligebomstasjonerskiftetut. Likeledesnoendefekte batteriladere. I seneretid er det ogsåregistrertdefektefesterfor signallyssom i følge leverandør, har sin årsaki ekstremvær. HaugalandspakkenAS inngikki januar 2014 ny serviceog vedlikeholdsavtalemed leverandørq-freeas. Avtalener fremforhandletav Vegdirektoratetog det er grunn til å forventekvalitetsmessigforbedringav servicenivået. Driftsoperatørbesvarteper månedi 2014 i gjennomsnitt330 (405) kundemailer,871 (776) kundehenvendelservia sentralsystemetog 1.796 (2.035) telefonerfra kunder. I tillegghar det vært henvendelserper postog telefaks. Bompengeinntektenei 2014 er på 201,0 mill., en økning17,7 mill, kr. sammenlignet med 2013. økningenhar sammenhengmed indeksjustertebompengetaksterper 01.04.2014. Innkrevingskostnaderer bokførtmed 17,2 mill. kr., en nedgangpå 3,0 mill, kr. sammenlignetmed 2013, hovedsakeligsomfølgeav redusertekostnaderetter anbudsrundefor driftstjenesten.administrasjonskostnader(kontorhold, sekrelariat, revisjonog regnskapsføring)er bokførtmed kr. 730.748,-(892.087,-). Innkrevingskostnadeneutgjør43 øre per passering(49),mens administrasjonskostnadene tilsvarer1,8 øre per passering(1,9). Kostnadstalleneinkluderer25 % mva. til statskassen. Selskapethar ved årsskiftetuteståendefordringerpå 17,1 mill. kr.(15,6). Det vil alltidvære en visskredittrisikoknyttettil slikebalanseposter,men det er styrets oppfatningat det ikke knytterseg finansiellrisikotil noenav selskapetseiendeler elier gjeldsposter. Bankinnskuddpr. 31.12.2014 er på 622,4 mill. kr.(608,0). Netto finansposterfor 2014 er bokførtmed 14,1 mill, kr., en økningpå 3,4 mill, kr. somfølge av bedre innskuddsbefingelser etter anbudskonkurmnsesamt noe mer pengerpå bok. Etter anmodningfra styringsgruppenfor Haugalandspakkenble det per 1. november 2013 tatt opp et lån på 210 mill, kr. i Kommunalbankenfor finansiering/forseringav prosjektenee134 Skjoldavik Solheimog Fv47 Kvala Fagerheim.Lånetskal tilbakebetalesi sin helheti 2023 og løperavdragsfritt.lånerentener for tiden på 1,73 %.

3 Statensvegvesenhar i 2014 rekvirert197,5 mill, kr. til prosjekter Haugalandspakken, jf. vedlagtspesifikasjon.akkumulerter det rekvirert747,3 mill.kr.til prosjektene. Styret har i løpetav året behandlet48 sakerog det er avholdt4 møter. Blantannet har styret behandletsakerom avviklingav servicestasjoner,rentemargin på bankinnskudd,flere høringerfra sentralevegmyndigheter,egenvurderingav styretsarbeidog indeksjusteringav bompengetakstene. Årets resultater på kr. 5.000,- og overførttil annen egenkapital. FORSKNINGS OG UTVIKUNGSAICTIVITETER. Selskapethar for tiden ingenpågåendeforsknings og utviklingsaktiviteter. FORTSATTDRIFT. Etter styretsoppfatninger forutsetningom fortsattdrift til stede.årsregnskapetfor 2014 er satt opp underdenne forutsetning. ARBEIDSMIUØ OG LIKESTILLING. Selskapethar ingenfast ansatteog såledesikke arbeidsgiveransvar.det er derfor ikke registrertsykefraværeller skader,ei hellerer det iverksatteller planlagttiltak for å fremme likestillingmellomkjønnene. Driften er basertpå innkjøptetjenester. BT SignaalAS er driftsoperatørfor bomstasjonene.q-free ASAer leverandørav sentralsystemetcs Norgesamt vegkantutstyret.lindorlfasog CrenoAS utførerinkassotjenestenog EPCinnkreving av bompengerfor utenlandsregistrertekjøretøy. DanskeBanker Haugalandspakken AS sin dagligbank.regnskapsførerer Tveit RegnskapAS og Halvor Aarrestad(RettedalAS) har ansvaretfor sekretariatet. DETYTREMIUØET. Selskapetsvirksomhetpåvirketikkedet ytre miljøeti nevneverdiggrad. FRAMTIDIGUTVIKLING. Styret vil framoverha fokuspå kostnadsbesparendetiltak og kvalitetsoppfølgingav innkrevingsutstyret.

4 Haugesund 5. mars 2015. HAUGALANDSPAKKENAS, Stål A. Alfredse styrets leder Leif Malvin Knutsen nestleder &C:r Vibeke Enerstvedt styremedlem Håvard Førland styremedlem - Marit Aga Hustvedt styremedlem

Rekvirering av bompengemidler fra HaugalandspakkenAS i 2014.l.: 35 510370 11,-:,,,r---'" 'Æjr nkt~ilit~ii" 2014 Pb-P 301570 47 FsperhArn-Elvene 1719 35131 0330 11 Fv511 LEGENE-ASEE143EN- G/S-vag 30 724 35131 1010 11 F W17 14.12191.14v1-AL407ter5we 11 302118 33070 5310 11 Fv 47 Nor1144,14Aylanlyr (KaAnøy kenvn) 302158 35151 1(370 11 1AUG9L90JDSPA9(KEN 302475 35151 370 11 Fv 47 AKRA 501R - VE014ROSSEN 14460A~SPAK75EN 302484 35151 0340 11 HAUGALANDSPAKKEN-GRUNNERVERV 302401 35131 4330 1 Fv 923 FORTAU 501.1-1USVEGEN HAUGALANDSPAKKEN 1 100 4 1' 400 3 000 2987 35131 11 Fv 47 Kvale-F4944544m 9augalandsp4444A 2956o 3021195 35151 0370 11 Fv471-lauke8eo9-Slor4sundsgt 744.2 pl 1500 2898 35151 1(370 11 Fv47 Karrnsundsgl Kovrn.edelplan 1100 302919 35131 1(310 Il Fv47 Elygn4skryssek omb 38 652 F7 KernIsundsgt-E134 5144Asunds.51 302994 35151 K 70 11 RepRRA 500 ~11MIEW:A»', 5 500 1.11 IFINK3IM Ifflielli 111 11111111111111~1~111111111~1~~ 1500 4 500 1 000.1111111 700 1 200 257)0 1 100 SOu I101I Einallill ler:-.:8111 Sum 2014 MIN 111111111.11~71 500 -I 209 2500 1100 6 500 o SOO 4 500 13 000 303528 35131 14330 11 F 5 10591.9151~ 1 L 1', 303551 35151 1(370 11 F047 T-Iarb~sen Avaldsnat 1000 303552 35151 10711 11 F4515 Ger.43-58,41, 1000 303565 35131 10130 11 0944695510514691H8098441del 1593 303582 35233 12 Fv6 S09443.va - HaugaIendspohken 4 303803 35151 0330 11 F4515 09/.43-50.41, 099v44r, 181 1ii71 3039213 35151 K370 11 FAI23 5v1.1.11.144, forvu Selnosvegen (R44ne08591-Stareau22d58014449813040p109an 303927 35151 5370 11 Fv47 Elde -, Forblndelsen- 141143 14n00046000 303925 35 51 K370 11 304300 000 2300 Fv47/6134/63131.1.ssav, lira5 GS-Alger - 1490544.44Rekkirn 600 35' '' K" '' Fv890/E39 ForeavIk. BeltnU111441 ng 240 304300 35151 1(370 11 Fv 038 5k147d4vagan Il @i 1 -in 304310 35151 1070 11.1386ar55GArn4tved1 600 304507 35131 14330 11 F 851 Sundwpw-G5-vea185vern- 1600 304834 35151 0370 t 1 F-V47 Klubben/ Fleffianr/ 1300 3044139 3511 73370 1I FV 734 Nakull-T oveka 11 302448 35137 0311 50 302449 33131 0311 5A I (.1 5UNI FYLX051/9091:1 I 5 163 EHA134u KRY55.sF PeiF:KSEWT" E134 KRYSS FØRRESTIERN - 302807 3151 0370 5A E 34 Eope4on4454npene 2992 35134 302995 35131 0311 54 Rv47 8oknAss44-8yggIng N 2 370 2 000 HAUGALANOSPAKKEN 1504 000 303588 35 31 348 5.4 K94444v9405461- HAVGIAANOSPAKKEN 303809 35151 0370 50 465 Ftv47 Kje40er u.9.1314est/130.41- H449005d17464en 71461 303990 35151 0370 50 0134 Våg - Erffiland i 304454 304478 35157 35151 0344 0345 SA 50 E134 SIve - FentrAmln 5134 NIPG Gleruvig 3441323 35151 0370 50 5134 S94hor46rys4e1- Avslrhernbypde 311'-3' 4,7.:.177 41.-J- -og Adm av me lo U OflZaIOS Iffiri523,l 21 500 13 000 11111111111111~111.111111W 00~~~011111111111 111111111 400 500 200 1 000 1 200 3 000 1 000 700 i 400 200 900-111 11 111~11111111111111 200 200 200 1 300 11~1~2.11 11111ffil 100 2 000 1 600 1-111-111-i. illiiii - 2 000 5 500 5563 851200 2 109 10 000 5 1:'.013 4 100I1 20t1 1 SOO 21 00 I 004 01111101~ 111~0Iliala i0 2000 ille=waim 3 SOO 1 5CI4 11=~111111.1.110 111111111111111111111111111 iiiiimi fflimweadmilm 7.1 A urnulerte bep (.kvr.rt 51(0 r"). 000 37 000 39 e1e 4, 500 634. I I 78 100 Il 900 138 692 588232 67 49 19792 Arlarknad_ Beløp rned rød skrefi bier I Seetens vegvesen regnskaper ookføre I 2013 sorn feige av artordnengsprensepel for regnskapsføring for fykesveger

Haugalandspakken AS Resultatregnskap per 31.12.2014 Driftsinntekter og drifiskostnader Note 2014 2013 Driftsinntekter Passeringsinntekt 187 248 392 167 562 730 Annen inntekt 13 752 424 15 745 646 Sum inntekter 8 2011100 815 183 308 376 Driftskostnader Lonnskostnad 2 110 820 106 113 Adminisnosjonskosinad 618 023 783 762 Innkrevingskostnad 17 177 847 20 218 407 Tilfort Statens Vegvesen 7 190 867 889 166 549 916 Avskrivning på vorige drifismidler 3 3 308 909 2 950 175 Annen drifiskostnad 1 905 2 212 Tap på krav 3 034 053 3 448 797 Sum driftskostnader 215 119 445 194 059 382 Driftsresultat -14 118 630-18 751 006 Finansiontekter og finanskostnader Renteinntekter 18 541 080 11 477 006 Rentekosinader 9 4 417 450 721 000 Netto finansposter 14 123 630 10 756 006 Årsresaltat 5 000 5 000 Disponering Overfort annen egenkapital 5 000 5 000 Sum overforinger 5 000 5 000

Haugalandspakken AS Eiendeler Balanse pr. 3t12.2014 Note 2014 2013 Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Aktivert innkrevingsrett 3 29 198 434 32 093 573 Sum immaterielle eiendeler 29 198 434 32 093 573 Sum anleggsmidler 29 198 434 32 093 573 Omlepsmidler Fordringer Kundefordringer 10 881 677 8 702 812 Andre fonhinger 6 215 402 6 872 753 Sum fordringer 4 17 097 079 15 575 565 Bankinnskudd,kontanteroll_ Sum omlopsmidler Sum eiendeler 622 357 445 608 039 529 639 454 524 623 615 094 668 652 958 655 708 668

Haugalandspakken AS Balanse pr. 31.12.2014 Egenkapital og gjeld Note 2014 2913 Innskutt egenkapital Aksjekapital Sum innskutt egenkapital 320 000 320 000 320 000 320 000 Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjeot egenkapital 30 101 30 101 25 101 25 101 Sum egenkapital 350 101 345 101 Gjeld Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 9 210 000 000 210 000 000 Brikkedepositum 6 13 865 000 13 200 000 Sum annen langsiktig gjeld 223 865 000 223 200 000 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld I 635 358 2 628 803 Skyldige offentlige avgiffer -1 Mellomregning Statens vegvesen 7 309 826 097 316 450 208 Avsatt styrehonorar 106 113 106 113 Annen kortsiktig gjeld 132 870 289 112 978 442 Sum kortsiktig gje1d 444 437 857 432 163 566 Sum gjeld og egeokapital 668 652 958 655 708 668 Haugesund den 5snars 2015 Stål Arve Alfredsen Leif Malvin Knutsen Marit Aga Hustvedt Styrets leder Nestleder Styremedlem 711, Håvard Førland Styremedlem Vibeke Enerstvedt Styremedlem Side 3

Haugalandspakken AS Noter til regnskapet for 2014 Note 1 Regnskapsprinsipper Arsregnskapeter satt opp i overensstemmelsemed regnskapslovenog god regnskapsskikk og de avtaler som er inngåttmed Vegdirektoratetom finansieringav bestemte vegutbyggingsprosjekti Haugesundsregionen Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidlerog kortsikfiggjeld omfatter postersom forfallertil betalinginnenett år samt poster som knytterseg til selskapetsdrift øvrige posterer klassifisertsom anleggsmiddelnangsikfig gjeld. Omløpsmidlerog kortsikliggjeld vurderes til nominellverdi på etableringsfidspunktet. Etter bestemmelser i selskapetsvedtekter og avtale med Vegdirektorateter seiskapetsvirksomhet begrensettil å innkreve bompenger,som etter dekningav gjeld, renter og administrasjonskosinader skal overføres til Statens Vegvesen for finansieringav prosjektenesbyggekostnaderi henholdtil en nærmere bestemt utbyggingsplan.utbetalingertil etableringav bompengestasjonerbetraktessom ufieggog oppføres i balansen som aldivertinnkrevingsrett. Akfivertinnkrevingsretter klassifisertsom et anleggsmiddel Inntekts- og kostnadsføringstidspunkt Inntektresultatføressom hovedregelnår den er opptjent.utgiftersammenslillesmed og kostriadsføressamtidigmed de inntekterutgiftenekan henførestil Utgiftersom ikke kan henføres direkte til inntekter,kosinadsføresnår de påløper. Note 2 Lønnskostnader Selskapet har ingen ansatte og drifts-ogadminiskasjonsoppgaverer satt bortmot godigjørelser i henholdtil avtaler. Det er bokførtfølgende lønnsrelatertekostnader 2014 2013 Styrehonorar 97 125 93 000 Arbeidsgiveravgift 13 695 13 113 SUM 110 820 106 113 Selskapet er ikke pliktigtil å ha ljenestepensjonsordningetter lov om obligatorisktjenestepensjon Det er kosinadsførtrevisjonskostnaderi 2014 med kr. 23.500

Haugalandspakken AS Note 3Aktivert innkrevingsrett 2014 2013 IB01.01. 32 093 573 30 263 964 Tilgang 413 769 4 779 784 Akkumulertavskriving3t12. 15 673 180 12 364 271 Bøkførtverdi 3112. 29 198 434 32 093 573 Arets avskriving 3 308 909 2 950 175 Avskrivingsperiodefra 2008-2024 Note 4 Kundefordringer Beløpet, som gjelderprivatpersonerog firma, er ført opp til pålydende. Note 5 Egenkapital Selskapetsaksjekapitaler på kr. 320 000,- fordettpå 320 aksjer hver pålydendekr. 1000,- Aksjonæreneer: Rogaland Fylkeskommune 40 aksjer HaugesundKommune 40 aksjer Sveio kommune 40 aksjer Tysvær Kommune 40 aksjer Vindafjordkommune 40 aksjer Bokn Kommune 40 aksjer Etne Kommune 40 aksjer Karmøy Kommune 40 aksjer Egenkapital Egenkapital1.1 kets regultat Egenkapital3112 Aksjekapital 320 000 320 000 Annen Egenkapital 25 101 5 000 30 101 Sum Egenkapital 345 101 5 000 350 101 Note 6Ehnig langsiktig gjeld Beløpet gjelder brikkedeposdu" m å kr 200

Haugalandspakken AS Note 7 TilførtImellomregning Stetens Vegvesen Tilført Statens Vegvesen er beregnet slik: Driftsinntekter 201 000 815 Lønn og andre driftskostnaderinkl avskriving - 24 251 556 Finansnetto 14 123 630 Avsatt til annen egenkapital 5 000 = 190 867 889 Mellomregning fremkommer slik: Skyldig01.01 316 450 208 Tilført i 2014 190 867 889 Rekvirertiutbetalt - 197 492 000 Skyldigpr 31.122014 = 309 826 097 Note 8 Driftsinntekter Inntektenefordeles på følgende hovedgrupper 2014 2013 Inntekterforskudd 142,4 mill 127mill Inntekteretterskudd 0,3 mill 0,2mill InntekterEasy 'Go 23 mill 21,6mill Inntekterlilleggsavgift 11,7 mill 12,7mill Inntekterautofaktura 21,1 mill 18,4milI Inntekter EPC 1,2 mill 2,4mill Andre inntekter 1,3 mill 1mill Sum 201 mill 183,3mill Note 9 Gjeld til kredittinstitusjoner Det er tatt opp et lån hos kommunalbankenpå kr. 210.000.000. Lånet er avdragsfritti 10 år, og forfaller i sin helhetved innkrevingsperioden slutt Rente forfaller4 ganger i året.

Haugalandspakken AS Kontantstrømoppstilling Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 2014 2013 Ordinærtresultatfør skattekostnad Kosinaderuten kontanteffektordinære avskrivinger TdførtStatens vegvesen Endringomløpsmidlikorts. GjeldEndfing i uteståendefordr. Endringi lev_gjeld Endringandre gjeldsposter 5 000 3 308 909 190 867 889-1 521 515-993 445 19 891 847 5 000 2 950 175 166 549 916-1 605 909-520 558 7 473 745 Netto kontantstremmer fra operasjonelle aktiviteter 211 558 685 174 852 369 Kontantstrømmer fra investeringsakfiviteter: Innvesteringi bomstasjoneretc_(innkrevingsrett) -413 769-4 779 784 tilbetaling til Statens Vegvesen i henh. Til rekvisisjoner -197 492 000-126 511 000 Netto investeringer og bevilgninger -197 905 769-131 290 784 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Endringlån fra kredittinslitusjoner 0 210000000 økning skykligbrikkedepositum 665 000 1 273 200 Netto kontantstrem fra finansieringsaktiviteter 665 000 211 273 200 Netto endringi bankinnskudd 14 317 916 254 834 785 Beholdningav bankinnskuddpr. 01.01. 608 039 529 353 204 744 Beholdningav bankinnskuddpr. 3112. 622 357 445 608 039 529

Dokid: 15049189 (14/1990-5) Revisjonsberetning Deloitte. Deloitte AS Sundgaten 119 Postboks 528 NO-5527 Haugesund Norway Tif: +47 52 70 25 40 Faks: +47 52 70 25 41 www.deloitte.no Til generalforsamlingen i Haugalandspakken AS REVISORS BERETNING Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Haugalandspakken AS som viser et overskudd på kr 5 000. Årsregnskapet består av balanse per 31.12.14, og resultatregnskap og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Styrets ansvarfor årsregnskapet Styret er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som styret finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for selskapets utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konldusjon. Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til Haugalandspakken AS per 31.12.14 og av resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Debitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Lirnited, a UK private company limited by guarantee, and its network of members firms, each of which is a legally separate and Registrert i Forelaksregisteret independent entity. Please see www.deloitte.comino/omoss for a detailed description of the Medlemmer av Den Norske Revisorforening legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. org.nr: 980 211 282

Deloitte. side 2 Revisors beretning til generalforsamlingen i Haugalandspakken AS Uttalelse om øvrige forhold Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drifl og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifier. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Haugesund, (90 15( Deloitte AS Else Holst-Larsen statsautorisert revisor

..# D Dokid:15049190(14/1990-5). Vectlekter Vedtekter for Haugalandspakken AS Selskapetsnavn er HaugalandspakkenAS, 1 2 Selskapetsforretningskontorer I Haugesundkommune. 3 Selskapetsvirksomheter å finansieredeler av utbyggingenav transportsystemetpå Haugalandet, tilføre godkjente prosjekterkapitalherunderlån somforrentesog inndrasved oppkrevingav bompenger, samt administreredenne ordningeninntillånene er nedbetalt. Selskapethar ikke ansvar for prioriteringav prosjekterog tiltak. Selskapethar ikke erverv som formål. Selskapetsaksjekapitaler på kr 320.000,- fordeltpå 320 aksjer pålydendekr 1000,-, 4 5 Selskapetsstyre skal ha 5 medlemmermed varamedlemmeri rekkefølge.ved stemmelikhetavgjør styreledersdobbeltstemme. Sammensetningenskalvære: En representantfra Haugesundog Karmøy, mensde øvrige tre representanter samt tre vararepresentanterfor hele styret velgesfra Rogaland fylkeskommune,tysvær, Vindafjord,Bokn, Sveioog Etne kommuner.styremedlemmeneutenom Haugesundog Karmøyrulleresved hvert valg. Styret representerer selskapetutad og tegner dets firma. Styret kan gi styremedlemmer,eventuell daglig leder eller navngitte ansatte rett til å tegne selskapetsfirma. Styret kan meddeleprokura, Aksjeneer ikke omsettelige. Det betalesikke utbyttepå aksjene. 6 7 Ordinær generalforsamling avholdes hvert år innen utgangen av juni måned. Innkalling til generalforsarnlingskal være sendt senest to uker før møtet skal holdes. Innkallingen som skjer ved styreleder skal bestemt angi de saker som skal behandles. 8

Forslag fra aksjeeiere må, for å komme med til behandling på generalforsamlingen, være meldt skriftlig til styret i så god tid at det kan tas med i innkallingen. Forslag som fremmes senere enn 2 uker før generalforsamlingen skal holdes, kan ikke behandles med mindre samtlige aksjeeiere samtykker. Generalforsamlingen ledes av styrets leder dersom ikke annen møteleder velges. På generalforsamlingen har hver aksje 1 stemme. Aksjeeier kan la seg representere ved fullmektig med skriftlig fulimakt. Alle vedtak treffes med alminnelig flertall dersom ikke aksjeloven bestemmer noe annet. 9 På den ordinære generalforsamlingen skal behandles: Godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen; herunder anvendelse av årsoverskudd eller dekning av underskudd. Fastsettelse av godtgjøreise til styret. Valg av styreleder, nestleder, styremedlemmer og varamedlemmer ved utløpt funksjonstid. Valg av revisor. Andre saker som i henhold til lov eller vedtekt hører inn under generalforsamlingen. 10 Ekstraordinær generalforsamling kan avholdes når styret finner det nødvendig. Styret skal innkalle til ekstraordinær generalforsamling når revisor eller aksjeeier som representerer minst 10% av aksjekapitalen skriftlig krever det for å få behandlet et bestemt angitt emne. Styret skal sørge for at generalforsamlingen holdes innen en månedetter at kravet er fremsatt. Innkalling til generalforsamling kan kun behandle de saker som er nevnt i innkallingen, med mindre samtlige aksjeeiere gir sitt samtykke til noe annet. 11 Dersom selskapet oppløses skal evt. gjenstående midler nyttes til samferdselsformål på Haugalandet. om selskapet oppløses skal evt. gjenstående midler nyttes til samferdselsformål på Haugalandet. Vedtektsdato: 09.08.2007. Revidert 19.06.2008.

SAKSPROTOKOLL - REFERATLISTA - FORMANNSKAPET 01.06.2015 Formannskapet behandlet saken den 01.06.2015, saksnr. 82/15 Behandling: Pkt 5 ble tatt opp som sak. Øvrige punkter ble enstemmig tatt til etterretning. Vedtak: 1. Møteprotokoll Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 19.05.2015 Til etterretning. 2. Møteprotokoll Eldrerådet 19.05.2015 Til etterretning. 3. Rapport: Omdømme og besøksattraktivitet Skudeneshavn Til etterretning. 4. Innkomne høringer siden forrige møte: i. Høringsbrev - Forskrift om forsøk med ny ansvarsdeling i barnevernet ii. Høring - Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten iii. Høring - Forskrift til privatskoleloven iv. Høring - Forslag til endringer i dok-forskriften Til etterretning. 5. Stiftelsen Polytec Reviderte vedtekter til høring Ordfører foreslo at henvendelsen ble tatt opp som sak, og at formannskapet vedtok følgende: Forskningsinstituttet Stiftelsen Polytec ønsker å endre sine vedtekter i forbindelse med en prosess med Uni Research AS. Dette er et ledd i forskningsinstituttets videre utvikling. Karmøy kommune var medstifter ved opprettelsen av Stiftelsen Polytec, og i henhold til Stiftelsesloven 49, må Stiftelsestilsynet innhente en uttales fra stifterne ved vedtektsendringer. Karmøy kommune ønsker å bidra til at forskningsinstituttet utvikler seg i henhold til stiftelsens formål, og støtter vedtektsendringen som er foreslått av styret og årsmøtet i forskningsstiftelsen, 12. mai 2015 Enstemmig tatt opp som sak.