NÆRINGSLIVETS ARBEID MED EMBALLASJEOPTIMERING 2014 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE

NÆRINGSLIVETS ARBEID MED EMBALLASJEOPTIMERING 2014 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE

NÆRINGSLIVETS ARBEID MED EMBALLASJEOPTIMERING 2014 NOK-KOMITEEN Knut Maroni, leder NHO Mat og Drikke, Landsforeningen for mat, drikke og bionæringer Thomas Weihe Dagligvareleverandørenes Forening (DLF) Jens Olav Flekke Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) Egil Harstad Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) Kari Bunes Emballasjeforeningen Jaana Røine Grønt Punkt Norge (GPN) Bjørn Sørensen Representant for bølgepappfabrikkene Anita Sundby Norsk Drikkekartong Informasjon (NDI) Gunnar Grini Norsk Industri Andreas Philstrøm Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

02 03 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE INNHOLD 04 Forord 06 Paragraf 5.2 08 Emballasjeutviklingen i norge 2014, handlekurv og indikator 32 Optimeringseksempler 46 Emballasjeforeningen 47 Standardiseringsarbeid 47 Kurs i emballasjeoptimalisering 47 NOK-seminarer 48 Optimeringsprisen 2014 50 ForMat - Matsvinn og emballasje 54 Andre forskningsprosjekter 55 Pågående forskningsprosjekter 56 NOK kommunikasjon 57 Om materialselskapene, totale resultater 58 Loop

NÆRINGSLIVETS ARBEID MED EMBALLASJEOPTIMERING 2014 FORORD SAMLET SETT VISER TALLGRUNNLAGET FOR BÅDE HANDLEKURV- OG INDIKATOR- PROSJEKTENE AT NÆRINGSLIVETS SATSING PÅ EMBALLASJEOPTIMERING HAR VÆRT VELFUNGERENDE I 2014. Emballasjedugnaden, som NOK leder an, omfatter avtalene mellom myndighetene og næringslivet om : å samle inn brukt emballasje å gjenvinne brukt emballasje å optimalisere bruken av emballasje i hele verdikjeden Næringslivets avtaler oppfyller EU-direktiv 94/62 om emballasje og emballasjeavfall. Nytt for 2014 var at vi også gjennomførte kurs for leverandører i arbeidet med emballasjeoptimering. Emballasjedugnaden dreier seg om innsats på mange områder. De viktigste er; best mulig produktbeskyttelse gjennom hele verdikjeden for å unngå svinn og reduksjon i kvalitet, og å bidra til størst mulig grad av miljøvennlighet og miljøfornuft. Den positive utviklingen vi har sett gjennom de senere år, fortsetter. Dette til tross for at emballeringskjedens ulike aktører hver for seg, og samlet har sørget for at store, gjennomgripende, miljøbesparende tiltak er gjennomført for flere år siden. Nå er det først og fremst i detaljene og gjennom en helhetstankegang forbedringspotensialet ligger. Innenfor emballasjeoptimering er Norge et foregangsland. En posisjon som vil bli styrket takket være et næringsliv som kontinuerlig søker den beste og mest forsvarlige emballerings- og transportløsningen for sine produkter fra produksjon, via distribusjon til gjenvinning. Gjennom prosjektet «Handlekurv» har emballasjemengdene for

04 05 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE utvalgte dagligvarer blitt kartlagt og dokumentert fra 2011 til 2014, samt 2001 til 2014 for enkelte varer. Resultatene fra årets analyse viser at emballasjemengden for markedsledende produkter er redusert med 5 % fra 2011 til 2014. Indikatorprosjektet viser emballasjeutviklingen for bedrifter ved å dokumentere bedriftenes emballasjebruk relatert til deres omsetning. Det høyeste emballasjeforbruket pr. mill. kr omsatt var i 2005, og er siden redusert med 12 %. Samlet sett viser tallgrunnlaget for både Handlekurvprosjektet og Indikatorprosjektet at næringslivets satsing på emballasjeoptimering har vært vellykket. Utviklingen er også god sett fra et klimaperspektiv, ettersom reduksjonen er størst for de mest klimaintensive emballasjematerialene. Arbeidet med Handlekurv- og Indikatorprosjektet er et viktig bidrag fra Norge inn i EU-kommisjonens program for sirkulær økonomi, og kan sees på som et foregangsarbeid i europeisk sammenheng. 2014 var et aktivt år for NOK. Mange deltakere på våre kurs og konferanser, mange presseoppslag om emballasjeoptimering og kompetanse-heving i den enkelte bedrift som har ført til en rekke konkrete og gode eksempler på emballasjeoptimering. Knut Maroni, NOKs leder

NÆRINGSLIVETS ARBEID MED EMBALLASJEOPTIMERING 2014 Emballasjekartongkjeden (likelydende for alle materialslag) skal samarbeide med de øvrige emballasjekjeder om emballasjeoptimering. Målsettingen er å redusere den samlede miljøbelastningen i emballasjekjeden, herunder mengden emballasjeavfall.

06 07 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE Aktørene i emballasjekartongkjeden skal motiveres til å innføre egenkontroll som sikrer at emballasjen er optimert, med basis i relevante standarder. Det skal utarbeides årlig rapport over emballasjekjedenes innsats og resultater av emballasjeoptimering og gis en oversikt over videre planer for emballasjeoptimering. Rapporten skal fokusere på tiltak, kompetanse/opplæring og informasjon samt utviklingen i mengde emballasje som oppstår i tonn og prosentvis endring fra foregående år. Emballasjekartongkjeden skal i samarbeid med de øvrige emballasjekjeder utvikle metoder for registrering av emballasjeutviklingen og der sammenhenger innen denne utviklingen kan kartlegges. Videre skal man spre informasjon om arbeidet til alle ledd i emballasjekjedene, slik at den enkelte aktør kan benytte opplysningene i sitt arbeid med emballasjeoptimering. Emballasje skal være i samsvar med minimumskravene i Europaparlaments og rådsdirektiv 94/62/EF art 9.

ØSTFOLDFORSKNING: EMBALLASJEUTVIKLINGEN I NORGE 2014 EMBALLASJE- UTVIKLINGEN I NORGE 2014 HANDLEKURV OG INDIKATOR ØSTFOLDFORSKNING Forfattere: Aina Elstad Stensgård, Fredrik Moltu Johnsen, Hanne Møller og Ole Jørgen Hanssen Som en del av arbeidet med emballasjeoptimering i Norge dokumenterer Østfoldforskning emballasjeutviklingen på oppdrag av Næringslivets Emballasjeoptimeringskomitè (NOK). Dette gjøres ved å gjennomføre prosjekter som tar utgangspunkt i emballasjemengden for utvalgte produkter og bedrifter. Gjennom prosjektet «Handlekurv» har emballasjemengdene for utvalgte dagligvarer blitt kartlagt og dokumentert fra 2011 til 2014, samt 2001 til 2014 for enkelte varer. Resultatene fra årets analyse viser at emballasjemengden for markedsledende produkter er redusert med 5 % fra 2011 til 2014. Dette skyldes i hovedsak redusert mengde plastemballasje. For hurtigstvoksende produkter har emballasjemengden blitt redusert med 17 % fra 2011 til 2014. Her er det redusert mengde glass og plast som har bidratt mest til emballasjereduksjonen. I tillegg har endring i omsetningsandel, som gir grunnlag for vekting av emballasjemengde per varegruppe, ført til redusert mengde plast, men økt mengde aluminium. Dette skyldes hovedsakelig overgang fra plastflasker til bokser. Redusert mengde plast bidrar til å redusere klimagassutslippene ettersom plast har en høy klima- og miljøpåvirkning sammenlignet med andre materialer. Klimaregnskapet for handlekurven viser at klimabelastningen fra emballasjen er redusert med 12 % fra 2013 til 2014, og 25 % fra 2011 til 2014, tilsvarende en reduksjon på 24 kg CO 2 -ekvivialenter per 1000 kg produkt. Klimaregnskapene i Handlekurven og Indikator inkluderer imidlertid kun klimagassutslipp knyttet til selve emballasjen, og ikke de totale miljøpåvirkninger knyttet til hele emballasjesystemet, som for eksempel svinn av produkt, gjenvinnbarhet o.l.

08 09 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE Klimapåvirkningen kartlagt i denne rapporten bør derfor vurderes i sammenheng med miljøanalyser av de øvrige leddene i verdikjeden for å gi et helhetlig bilde. Indikatorprosjektet viser emballasjeutviklingen for bedrifter ved å dokumentere bedriftenes emballasjebruk relatert til deres omsetning. Det høyeste emballasjeforbruket pr mill. kr omsatt var i 2005, og er siden redusert med 12 %. Bruk av bølgepapp økte noe fra 2012 til 2013, men har flatet ut i 2014. Plast viser en fallende tendens for 2012-14, men har tidligere økt jevnt. Forbruket av glass og metall viser fortsatt nedgang for hele perioden. Nytt i år er at vi har sammenstilt emballasjedata for et utvalg bransjer som ikke er representert i handlekurven, nemlig bransjer som omsetter andre varer enn mat. Denne analysen, «andre varer», er basert på data over emballasjeforbruk per omsetning fra Grønt Punkt Norge. Disse bransjene har også redusert mengden emballasje over perioden 2010 til 2014, tilsvarende 5 %, og for disse bedriftene er det også plast som har bidratt mest til emballasjereduksjonen, mens bølgepapp har vist en økning i forbruk. For «Andre varer»-bransjene er det ikke helt klart om utviklingen reflekterer en reell synkende trend i emballasjemengde ettersom datagrunnlaget er endret over tid, noe som kan ha påvirket utviklingen. Samlet sett tyder prosjektene på at emballasjemengdene beveger seg i riktig retning. Utviklingen er også god sett fra et klimaperspektiv, ettersom reduksjonen er størst for de mest klimaintensive emballasjematerialene. Arbeidet med Handlekurv- og Indikatorprosjektet er et viktig bidrag for Norge inn i EU-kommisjonens program for sirkulær økonomi, og kan ses på som et foregangsarbeid i europeisk sammenheng.

ØSTFOLDFORSKNING: EMBALLASJEUTVIKLINGEN I NORGE 2014 1INNLEDNING Bakgrunnen for dette arbeidet er de forhandlede avtale 5.2 som fastslår at bransjen skal sikre optimering av emballasjebruk og rapportere til myndighetene. Med bakgrunn i dette og for å måle effekten av optimeringsarbeidet i den norske emballasjesektoren, ble prosjektene «Handlekurv» og «Emballasjeindikator» startet, heretter omtalt som Handlekurven og Indikator. I begge prosjektene måles materialmengden og klimagassutslippene knyttet til produksjon og avhending av brukt emballasje. Handlekurven dokumenterer emballasjebruk for utvalgte dagligvarer. Analysene er basert på økonomisk representativitet ved at den enkelte varegruppes andel av totalomsetning brukes til å vekte total emballasjemengde for varegruppene. Indikatorprosjektet viser emballasjeutviklingen for et utvalg norske bedrifter ved å dokumentere emballasjebruk, relatert til dagens omsetning. Bedriftene omfatter både produksjon av dagligvarer og andre bransjer. I år er en ny tilnærming tatt i bruk for beregning av emballasjebruken i bransjer som omsetter varer som ikke fanges opp av handlekurven. Analysen tar utgangspunkt i data over innrapporterte emballasjemengder for vederlagsbedriftene i Grønt Punkt Norge (GPN), og dekker perioden 2010 til 2014. EU-kommisjonen la i juli 2014 frem en proposisjon om overgang til en «sirkulær økonomi»*. Noen av de sentrale elementene i denne proposisjonen, med relevans for NOKs arbeid, var økt materialgjenvinning innen 2030 med materialspesifikke delmål og utvikling av minimumskrav for utvidete produsentansvarsordninger.

10 11 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE NOK har ledet arbeidet i Norge med implementering av emballasjedirektivet siden 1998, der fokus har vært på optimering og å sikre at ressursene blir gjenvunnet og går i kretsløp. Emballasjedugnaden i Norge vil på mange måter kunne ses på som et foregangsarbeid for arbeidet som nå fokuseres i Europa gjennom politikk for sirkulær økonomi. Det kan begrunnes med NOKs arbeid og rapportering de siste ti årene via Handlekurvog Indikatorprosjektet, der de årlige NOK-rapportene har fokus på optimalisering av emballasjen for å unngå svinn av produktet, og på brutto og netto materialforbruk. Et annet eksempel på norsk foregangsarbeid er NOKs arbeid med å implementere CEN-standardene i norsk emballasjesektor, som vil gjøre det mulig å unngå at brukt emballasje inneholder farlige miljøgifter. Oppfølging av et nytt program for sirkulær økonomi fra EU vil bli fulgt nøye fra NOK sin side i 2015, for å se hvordan det vil påvirke arbeidet med emballasjeoptimering fremover. *http://eur-lex.europa.eu/ 20.05.15; https://www.regjeringen.no Dato: 20.05.15

ØSTFOLDFORSKNING: EMBALLASJEUTVIKLINGEN I NORGE 2014 2HANDLEKURV handlemønster. Derfor er analysene i prosjektet splittet i to deler; en analyse for et større spekter varegrupper fra 2011 til 2014, og en analyse for et mindre utvalg varegrupper fra 2001 til 2014. 2.1 DATAGRUNNLAG OG METODIKK Siden 2001 har emballasjen for markedsledende og hurtigstvoksende produkter i Norge blitt kartlagt og dokumentert gjennom prosjektet Handlekurven. Fra og med 2011 ble utvalget av varegruppene endret for å øke relasjonen mellom Handlekurven og forbrukernes Dette kapittelet omtaler datagrunnlag og metode for analyse av tidsserien 2011 2014. For nærmere beskrivelse av datagrunnlag og metode for tidsserien 2001 2010 se tidligere publikasjoner av Handlekurven (OR.14.12). Utvalget av produktene som analyseres skal gi et representativt bilde av en typisk norsk handlekurv. Det er valgt ut 15 varegrupper på grunnlag av konsumert mengde pr person og kostnader per husholdning ved innkjøp av dagligvarer. Hver varegruppe er representert med tre markedsledende produkter og seks hurtigstvoksende produkter. Utvelgelsen av produktene er gjort på bakgrunn av omsetning. Markedsledende produkter representerer de produktene som har høyest omsetning innenfor sin varegruppe. Hurtigstvoksende produkter representerer de produktene som har hatt den største verdiøkning innen sin varegruppe. A C Nilsen Norge (A C Nilsen, 2015) analyserer omsetning i varegruppene og definerer markedsledende produkter og hurtigstvoksende produkter for hver varegruppe. Det inngår flere hurtigstvoksende produkter sammenliknet med markedsledende produkter ettersom disse har lavere omsetning enn markedsledere og dermed trengs flere produkter for å få god nok representativitet i denne kategorien, se Tabell 2-1. Varegruppene som inngår i Handlekurven er: Frukt Ferske brød Faste hvitoster Juice Ferskt kjøtt Dypfryst fisk Syltetøy Pølser Øl Mineralvann Kjøttpålegg Ferdigretter Melk Grønnsaker Sjokolade

12 13 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE Markedsledende Hurtigst voksende 2011 10,2 7,6 17,8 2012 10,4 9,0 19,4 2013 10,8 7,8 18,6 2014 11,2 9,2 20,4 Totalt Tabell 2-1 Omsetning for utvalget av produkter i Handlekurven (milliarder NOK) De utvalgte produktene representerer en omsetning på ca. 20 milliarder NOK, dette tilsvarer omtrent 12 % av den totale omsetning i dagligvarehandelen (160 milliarder NOK. (Trade Press AS 2015)). 2.2 VAREGRUPPER Emballasjemengdene beregnes som kg emballasje per 1000 kg produkt. Ved å bruke denne enheten er utviklingen i emballasjemengdene over tid ikke bare avhengig av selve emballasjen, men også av vekten på produktet og fyllingsgraden i distribusjonspakker og på pall. Fyllingsgraden måles indirekte ved å se på hvor mange paller som brukes til 1000 kg produkter. I materialsammenheng er dette i hovedsak tre, da over 90 % av pallene består av tre mens en liten andel av pallene er plast. For ombruksemballasje (plastbrett, kasser til flasker, IFCO-kasser, brødkasser og kurver, stålcontainere til melk og juice, gildebakker og paller) er total emballasjemengde beregnet ved å dele emballasjevekten på antall ganger ombruksemballasjen blir brukt. Andre nylig gjennomførte prosjekter har gitt bedre grunnlag for å bestemme ombrukstallet for noen utvalgte typer ombruksemballasje og datagrunnlaget for disse er derfor justert. Figur 2-1 viser emballasjemengden fordelt på ulike materialer for markedsledende produkter i 2014. Emballasjemengdene i denne figuren er ikke justert for varegruppens relative omsetning, men viser total emballasjemengde (kg) for 1000 kg produkt. Figuren viser at varegruppen syltetøy har den største emballasjevekten på grunn av glassemballasje Dernest er det varegruppene ferskt kjøtt, frukt og grønnsaker som har mest emballasje, der bølgepapp bidrar mest.

ØSTFOLDFORSKNING: EMBALLASJEUTVIKLINGEN I NORGE 2014 450 Stål Aluminium Bølgepapp Glass Plast Drikkekartong Emballasjekartong kg emballasje per 1000 kg produkt 400 350 300 250 200 150 100 50 Hvitost Sjokolade Grønnsaker Syltetøy Pølser Ferske brød Fryst fisk Mineralvann Melk Frukt Juice Ferskt kjøtt Kjøttpålegg Ferdigretter Øl Figur 2-1 Mengde emballasjemateriale (kg) per 1000 kg produkt fordelt på varegruppe (2014). Siden 2013 har emballasjemengdene per 1000 kg produkt økt for følgende varegrupper: Ferskt kjøtt (+ 93 %) Fryst fisk (+ 38 %) Frukt (+ 7 %) Syltetøy (+ 3 %) Pølser (+ 3 %) Økt emballasjebruk for ferskt kjøtt skyldes hovedsakelig økt bruk av bølgepapp i distribusjonsforpakningen, mens økt emballasjemengde for fryst fisk skyldes økt bruk av plastemballasje og aluminium. Siden 2013 har emballasjemengdene per 1000 kg produkt blitt redusert for følgende varegrupper: Juice (- 48 %) Grønnsaker (- 31 %) Sjokolade (- 13 %) Hvitost (- 8 %) Kjøttpålegg (- 5 %) Ferdigretter (- 4 %) Melk (- 3 %) Mineralvann (- 2 %) Ferske brød (- 1 %) Øl ( -1 %) Redusert emballasjebruk for juice skyldes at man har gått bort fra distribusjonspakninger for juice, slik at juicen lastes direkte i stålcontainere uten bølgepapp omslag.

14 15 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE For grønnsaker skyldes nedgangen ikke reell emballasjereduksjon, men et skifte i markedsledende produkter fra lette varer (salat) til tunge varer (avokado). Emballasjemengdene for mineralvann ble redusert med hele 35 % fra 2012 til 2013. Denne emballasjereduksjonen ble ikke registrert i fjorårets rapport, men er korrigert i denne rapporten. Endringen er lagt inn fra og med 2013 ettersom ny emballasjeløsning for mineralvann ble innført i slutten av 2012. Emballasjereduksjonen skyldes tiltak på forbrukerpakning og utfasing av bruskasser og plastbrett til fordel for papp-plater og plastomslag.

ØSTFOLDFORSKNING: EMBALLASJEUTVIKLINGEN I NORGE 2014 Markedsledende Hurtigst voksende Hvitost 14 % 16 % Melk 21 % 10 % Sjokolade 5 % 7 % Frukt 7 % 9 % Grønnsaker 3 % 2 % Juice 2 % 3 % Syltetøy 1 % 1 % Ferskt kjøtt 1 % 2 % Pølser 6 % 7 % Kjøttpålegg 3 % 5 % Ferske brød 3 % 2 % Ferdigretter 1 % 1 % Fryst fisk 1 % 0 % Øl 18 % 23 % Mineralvann 14 % 12 % Sum 100 % 100 % Tabell 2-2 Varegruppenes relative andel av omsetning i 2014 2.3 EMBALLASJE- MATERIALER Som nevnt beregnes emballasjemengdene i kg emballasje per 1000 kg produkt. Så langt har vi kun sett på emballasjemengdene ut fra vekten på produktene. For å gi et bedre bilde av mengden emballasje i norske handlekurver har vi i de følgende kapitlene justert emballasjemengden med varegruppenes relative omsetning. Dette gir et kombinasjonsbilde av emballasjemengde per 1000 kg produkt og mengde produkt omsatt. Den relative omsetningen er vist i Tabell 2-2. Melk, hvitost, øl og mineralvann utgjør hovedvekten av den økonomiske verdien og det er dermed også disse varegruppene som gir størst utslag på emballasjemengdene i Handlekurven. Det betyr at emballasjereduserende tiltak for melk vil ha større innvirkning på Handlekurven sammenliknet med tiltak gjort for syltetøy, som er varegruppen med lavest omsetning. Samtlige av varegruppene med høyest omsetningsandel har redusert emballasjemengde fra 2013 til 2014 (se kapittel 2.2). Varegruppene med økt emballasjemengde er derimot blant varegruppene med lavest omsetningsandel. Dette betyr at produktene med økt emballasje vil slå relativt lite ut på total emballasjemengde sammenliknet med produktene med redusert emballasje.

16 17 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE Figur 2-2 viser kg emballasje per 1000 kg produkt fordelt på emballasjetype for markedsledende produkter fra 2011 til 2014 justert for omsetningsandel. I 2014 lå emballasjemengden på 66 kg/1000 kg produkt. Bølgepapp utgjorde mesteparten med 20,8 kg/1000 kg produkt, og tilsvarte 31 % av totalen. Etter bølgepapp var plast størst, med 19,4 kg/1000 kg produkt, og tilsvarte 30 % av total emballasjemengde. Dernest kom tre (11 %), drikkekartong (9 %), aluminium (9 %), emballasjekartong (6 %), glass (4 %) og tilslutt stål (> 1 %). Totalt sett har emballasjemengden blitt gradvis redusert fra 2012 til 2014. Emballasjereduksjonen skyldes hovedsakelig redusert bruk av plast. 30 2011 2012 2013 2014 kg emballasje per 1000 kg produkt 25 20 15 10 5 3,8 6,1 19,4 2,8 20,8 5,8 0,2 7,3 Emballasjekartong Drikkekartong Plast Glass Bølgepapp Aluminium Stål Tre Figur 2-2 Kg emballasje pr 1000 kg produkt justert for omsetningsandel for markedsledende produkter

ØSTFOLDFORSKNING: EMBALLASJEUTVIKLINGEN I NORGE 2014 Frem til 2014 utgjorde plast størsteparten av emballasjemengdene med hele 38 % i 2012, mens bølgepapp representerte ca. 25 %. Hovedårsakene til redusert plastemballasje og økt bruk av bølgepapp er: Overgang fra plast til bølgepapp i distribusjon av kjøttprodukter Overgang fra plast til aluminium i forbrukerpakninger for fryst fisk Emballasjereduksjon for forbrukerpakninger i plast for hvitost, sjokolade og mineralvann Utfasing av bruskasser og plastbrett Det er imidlertid de to siste punktene, redusert mengde plastemballasje for brusflasker og utfasing av bruskasser og plastbrett som har bidratt mest til redusert plastemballasje i Handlekurven. Delvis fordi det er gjennomført en rekke tiltak knyttet til forbrukerpakning og distribusjonsløsning for mineralvann, men også fordi mineralvann, sammen med hvitost, er varegruppen med tredje størst omsetning i Handlekurven (se tabell 2-2). Emballasjemengdene har med andre ord blitt redusert for de varegruppene vi bruker mest penger på. Mengden emballasjekartong og drikkekartong er også redusert. Disse to emballasjetypene har beveget seg jevnt nedover fra 2011 til 2014, og skyldes hovedsakelig reduksjon i omsetningsandel for melk og redusert emballasjekartong for ferdigretter. Glass, aluminium og stål har holdt seg relativt stabilt gjennom perioden, mens tre har på lik linje med bølgepapp økt noe de siste årene. Ettersom varegruppene vektes ut fra relativ omsetning, vil også utviklingen i varegruppenes relative omsetning kunne påvirke utviklingen i emballasjemengde og emballasjesammensetningen. Det er imidlertid ingenting som tyder på at emballasjeutviklingen beskrevet i dette kapittelet har vært påvirket av endringer i varegruppenes relative omsetning, ettersom omsetningsfordelingen for markedsledende produkter har forholdt seg relativt stabil fra 2013 til 2014.

18 19 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE 2.4 MARKEDSLEDENDE OG HURTIGSTVOKSENDE PRODUKTER Figur 2-3 viser utviklingen i total mengde emballasje for både markedsledende og hurtigstvoksende produkter i kg emballasje per 1000 kg produkt (justert for omsetningsandel). Emballasjemengde for markedsledende produkter har blitt redusert med 5 % fra 2011 til 2014, mens emballasjen for hurtigstvoksende produkter har blitt redusert med hele 17 %. Som forklart i kapittel 2.3 er det mindre bruk av plastemballasje i varegruppene hvitost og mineralvann som har bidratt mest til redusert emballasje for markedsledende produkter. 90 Markedsledende Hurtigstvoksende kg materiale pr 1000 kg produkt 80 70 60 50 40 30 20 10 80 70 71 78 68 80 66 66 0 2011 2012 2013 2014 Figur 2-3 Mengde emballasje per 1000 kg produkt justert for omsetningsandel fra 2011 til 2014

ØSTFOLDFORSKNING: EMBALLASJEUTVIKLINGEN I NORGE 2014 Markedsleder Hurtigstvoksende 2011 2012 2013 2014 2011 2012 2013 2014 Plast 25,1 27,6 22,8 19,8 33,3 23,9 24,7 19,2 Bølgepapp 17,5 17,5 19,5 20,8 20,3 23,5 17,2 17,4 Drikkekartong 7,6 7,1 6,5 6,1 4,5 4,9 3,1 3,1 Tre 6,3 6,1 6,7 7,3 7,6 7,6 9,6 7,0 Aluminium 5,5 6,0 5,6 5,8 6,8 7,3 5,7 9,9 Emballasjekartong 4,8 5,1 4,0 3,8 4,9 5,9 2,9 2,4 Glass 3,2 1,7 2,9 2,8 2,6 4,7 16,5 7,1 Stål 0,3 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,4 0,1 Totalt 70,3 71,3 68,3 66,7 80,1 78,1 80,1 66,2 Tabell 2.3 Kg emballasje per 1000 kg produkt for markedsledende og hurtigstvoksende produkter fra 2011 til 2014. Tabell 2-3 viser emballasjeutviklingen for markedsledende og hurtigstvoksende produkter fordelt på materialtype. Tabellen viser at total emballasje-mengde for markedsledende produkter har blitt redusert fra 68,3 kg per 1000 kg produkt i 2013 til 66,7 kg per 1000 kg produkt i 2014. Endringene for markedsledende produkter er beskrevet nærmere i kapittel 2.3. For hurtigstvoksende produkter har mengden emballasje blitt redusert fra 80,1 kg per 1000 kg produkt i 2013 til 66,2 kg per 1000 kg produkt i 2014. Det er redusert glass- og plastemballasje som har bidratt mest. Redusert mengde glass skyldes at glassemballert fetaost var et av de hurtigstvoksende produktene i 2013, mens det i 2014 kun er plastemballert ost blant de hurtigstvoksende produktene. Redusert mengde plast skyldes flere faktorer: Utskifting av produkt i varegruppen frukt fra lette produkter til tyngre produkter, som gjør at det trenges mindre emballasje per 1000 kg produkt. Reduksjon i omsetningsandel for mineralvann fra 2013 til 2014 (til fordel for økt omsetningsandel for øl, noe som blant annet også har bidratt til økt bruk av aluminiumsemballasje). Overgang fra plastflasker til aluminiumsbokser. Redusert mengde plast i forbrukerpakninger til ferskt kjøtt.

20 21 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE 2.5 TIDSSERIER FOR UTVALGTE VAREGRUPPER For enkelte varegrupper er emballasjemengdene kartlagt helt siden 2001. Figur 2-4 viser relativ utvikling i emballasjemengde per 1000 kg produkt for disse varegruppene gjennom perioden 2001 til 2014 (markedsledende). Den relative endringen er illustrert ved at 2001 brukes som referanseår. Prosentpoeng over 100 % indikerer økt emballasjemengde sammenliknet med 2001, mens prosentpoeng under 100 % indikerer redusert emballasjemengde. Varegruppene som viser økt emballasjemengde gjennom perioden 2001 til 2014 er: Fryst fisk (+ 64 %) Hvitost (+ 39 %) Kjøttpålegg (+ 34 %) Figuren indikerer at emballasjemengdene per 1000 kg produkt for fryst fisk og hvitost har holdt seg relativt stabilt fra 2001 til 2010, og deretter økt kraftig mot slutten av perioden 2011 til 2014. Økingen i emballasjemengden for fryst fisk skyldes økt bruk av kartong og aluminium i forbrukerpakning og økt bruk av plast i distribusjonsforpakning. Fryst fisk Hvitost Kjøttpålegg Sjokolade Syltetøy 200 % 180 % % emballasjemengde per 1000 kg produkt 160 % 140 % 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 2 4 Relativ endring (%) i emballasjemengde for utvalgte varegrupper 2001-2014

ØSTFOLDFORSKNING: EMBALLASJEUTVIKLINGEN I NORGE 2014 For hvitost skyldes økingen at produktene er blitt lettere og at emballasjemengden har økt (overgang fra hel ost til revet og skivet ost). For varegruppen kjøttpålegg har emballasjemengdene først blitt redusert fra 2001 til 2003, så økt fra 2004 til 2008, og deretter sunket med mer enn 40 prosentpoeng frem til 2014. Emballasjereduksjonen de siste årene skyldes hovedsakelig en utskifting i de markedsledende produktene fra produkter med mye emballasje til produkter med lite emballasje. Varegruppene med redusert emballasjemengde gjennom perioden 2001 til 2014 er: Sjokolade (-22 %) Syltetøy (-22 %) Utviklingen for emballasjemengde per 1000 kg sjokolade og syltetøy har variert en del fra 2001 til 2014, men sammenliknet med referanseåret har emballasjemengdene holdt seg lav gjennom hele perioden. Fra dagligvarebransjen har det vært er stort fokus på fyllingsgraden i forbrukerpakningen, og dette sammen med markedsendringer er sannsynligvis hovedårsakene til redusert emballasjemengde for varegruppen sjokolade. For syltetøy er det en endring fra glassemballasje til plastemballasje i 2003 som har bidratt mest til lavere emballasjevekt. 2.6 KLIMAREGNSKAP FOR HANDLEKURVEN Figur 2-5 viser klimaregnskap (kg CO 2 ) for de markedsledende produktene fra 2011 til 2014. Klimaregnskapet inkluderer klimagassutslipp knyttet til produksjon og avhending av materialer. Andelen emballasje som materialgjenvinnes eller energiutnyttes er basert på Grønt Punkt Norges og Syklus årlige rapportering til myndighetene (Grønt Punkt Norge, 2015; Syklus, 2015). Figuren viser at klimagassutslippene knyttet til de markedsledende produktene i Handlekurven har blitt redusert siden 2011. Materialene som bidrar mest til klimagassutslipp er merket med dataetiketter, og er henholdsvis plast, aluminium, bølgepapp og emballasjekartong. Det fremkommer også av figuren at redusert plast i emballasjen er av stor betydning for klimaet, mens økt bølgepapp påvirker i mindre grad. Dette er fordi bølgepapp har relativt lave klimagassutslipp knyttet til produksjon og håndtering av brukt emballasje, sammenlignet med andre materialer.

22 23 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE Som vist tidligere i figur 2-2 så var det minimal endring i mengde aluminium fra 2013 til 2014, men av klimaregnskapet ser vi at klimagassutslippene knyttet til aluminium likevel har økt fra 2013 til 2014. Denne økingen skyldes redusert andel materialgjenvinning av aluminium og er et resultat av avfallshåndtering, ikke emballasjeutvikling. Plast Bølgepapp Drikkekartong Tre Emballasjekartong Aluminium Glass Stål 160 140 96 102 120 84 72 100 kg CO 2 ekv. pr 1000 kg produkt 80 60 40 20 0 14 14 14 16 8 8 8 6 15 17 17 21 2011 2012 2013 2014 Figur 2.5 Klimaregnskap (kg CO 2 ) for markedsledende produkter fra 2011 til 2014

ØSTFOLDFORSKNING: EMBALLASJEUTVIKLINGEN I NORGE 2014 3INDIKATOR-DATA PÅ BEDRIFTSNIVÅ 3.1 DATAGRUNNLAG Indikatorprosjektet dokumenterer emballasjeutviklingen for bedrifter ved å relatere emballasjebruken til bedriftenes omsetning. Emballasjebruken for 23 bedrifter er analysert, hvorav noen bedrifter rapporterer direkte til Østfoldforskning, mens andre rapporterer via Grønt Punkt Norge som grunnlag for vederlagsavgiften. I tabell 3-1 presenteres emballasjemengden for de 23 bedriftene relatert til total emballasjemengde i Norge, ved å bruke tall for total mengde emballasje generert (nevner) for de ulike materialfraksjonene fra Grønt Punkt Norge, Norsk Resy, og Syklus. Tabellen viser at bedriftene utgjør om lag 12 % av totalt emballasjeforbruk i Norge. Emballasjebruk for 23 bedrifter i tonn Emballasje totalt (generert mengde) Andel i % Plast 15 410 159 523 10 % Bølgepapp 15 666 (a) 233 821 7 % Drikkekartong 15 785 20 325 78 % Emballasjekartong 6 620 49 071 13 % Glass 7 185 (a) 55 426 13 % Metall 2 596 (a) 13 466 19 % Totalt 63 262 531 632 12 % Tabell 3-1 Emballasjebruk for utvalgte bedrifter i forhold til total mengde. Tall merket (a) er fra 2013

24 25 Ikke alle 2014-tallene for totalt generert mengde emballasje var tilgjengelige da rapporten ble fullført, her er det brukt 2013-tall. Dette er markert i tabellen med (a). 3.2 NØKKELTALL FOR EMBALLASJEBRUK Nøkkeltall for emballasjeforbruk beregnes som tonn emballasje pr. mill. kr. omsatt. Omsetningen er konsumprisjustert i forhold til 2003. Figur 3 1 viser emballasjeindikatoren basert på totalomsetning i deltakende bedrifter, 27 milliarder i 2003 og 39 milliarder i 2013. Nøkkeltallet for mengde emballasje totalt har vært relativt stabilt de siste tre årene, men det er likevel store endringer for hver enkelt bedrift og materialtype. Fjorårets data for bedriftenes omsetning er som oftest ikke tilgjengelig før senere på året enn denne rapporten publiseres, og i de fleste tilfellene baseres derfor utregningene på bedriftenes omsetning i 2013. Enkelte bedrifter har ikke kunnet rapportere emballasjebruk for 2014 grunnet endringer i intern organisering. Det er for disse bedriftene brukt fjorårets tall slik at bedriftsutvalget opprettholdes og dermed muliggjør sammenligning med tidligere år. Disse tallene vil bli oppdatert når nye data foreligger. Av figur 3-1 ser vi at nøkkeltallet for bølgepapp økte signifikant fra 2012 til 2013 etter en lang periode med reduksjon, men det er ingen ytterligere øking i 2014. For emballasjekartong er det en økning fra 2009, og nøkkeltallet er nå omtrent på samme nivå som i 2005. De øvrige materialtypene er redusert. Plast viser en fallende tendens for 2013-14, men har tidligere i den undersøkte perioden økt ganske jevnt. Årsaken til reduksjonen for plast skyldes en relativt stor reduksjon hos flere bedrifter. NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE Drikkekartong Bølgepapp Plast Glass Emballasjekartong Metall 0,7 Tonn emballasje /mill. NOK omsatt 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 3-1 Utviklingen i bedrifters emballasjebruk i tonn emballasje pr mill. kr omsatt (konsumprisjustert)

ØSTFOLDFORSKNING: EMBALLASJEUTVIKLINGEN I NORGE 2014 Det er ikke kjent om endringen skyldes en reell reduksjon eller om det er for eksempel endringer i lagerbeholdning ved årsskifte eller feil i rapporteringsgrunnlaget som utgjør denne forskjellen. Glass fortsetter en jevn nedgang for hele perioden, og drikkekartong har hatt en viss nedgang perioden sett under ett, og særlig i tidsrommet 2012 2014. Metall er den materialtype som er redusert mest i perioden. Dette gjelder særlig metallemballasje som brukes i maling, lakk, lim, sparkel og trykkfarger, metallfraksjon tomt og tørt. Reduksjonen i mengde glass og metall kan skyldes at en del emballasjetyper er blitt lettere mens de samtidig oppfyller samme funksjon. Eksempler på dette er overgang fra ombruks- til gjenvinningsflasker i glass, redusert vekt på akevittflasker i glass, redusert godstykkelse for King Oscars makrell i tomat, samt tynnere stål i malings-spann. Data fra GPN antyder at annen metallemballasje er uendret de siste årene. Tabell 3-2 viser nøkkeltallet for total emballasjemengde og den relative utvikling fra 2005, for det undersøkte utvalget av bedrifter. Det ses at nøkkeltallet har blitt redusert med mer enn 10 % siden 2005. År Total materialbruk Materialbruk i prosent 2005 2,48 100 2006 2,43 98 2007 2,40 97 2008 2,35 95 2009 2,35 95 2010 2,36 95 2011 2,29 92 2012 2,24 90 2013 2,27 92 2014 2,18 88 Tabell 3-2 Endring i tonn emballasje pr million kr omsatt og i prosent fra 2005 til 2014

26 27 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE Totalt Bølgepapp Emballasjekartong Drikkekartong Plast Metall Glass 4,5 4,0 tonn CO 2 / mill NOK omsatt 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 3-2 Klimaregnskap (kg CO 2 ) for bedrifters emballasjebruk per million kr omsatt 3.3 KLIMAREGNSKAP BEDRIFTER Figur 3-2 viser klimaregnskapet i kg CO 2 -ekvivalenter knyttet til produksjon og avhending av materialer per mill. NOK omsatt. Andel av materialer som materialgjenvinnes eller energiutnyttes er bestemt ved Grønt Punkt Norges årlige rapportering til myndighetene (Grønt Punkt Norge, 2015). Figuren viser at de totale klimagassutslippene er redusert med 9 % sammenlignet med 2005. Reduksjonen skyldes hovedsakelig at mengden metall og glass er redusert, og dermed er også klimabelastningen fra disse materialene redusert. 3.4 INDIKATOR ANDRE VARER Analysen av varegrupper utenfor næringsmiddelkategorien er i år basert på aggregerte data fra Grønt Punkt Norge over innrapportert emballasjemengde fordelt på et utvalg av bransjer. Datagrunnlaget er fra 2010 til 2014, og dekker 1 792 bedrifter (2014) fra 9 av 17 bransjekategorier, og har en samlet omsetning på 393 milliarder kroner. Analysen er basert på mengde (tonn) emballasje og omsetning i hver bransje, som rapportert fra Grønt Punkt.

ØSTFOLDFORSKNING: EMBALLASJEUTVIKLINGEN I NORGE 2014 30 000 Plastemballasje Metallemballasje Glassemballasje Emballasjekartong Drikkekartong Bølgepapp og massivpapp tonn emballasje (totalt 2014) 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 Bygg og anlegg Handel, div. Kosmetikk Møbel Elektronikk Helsesektor/ legemiddel Landbruk/ gartnerier Sport/leketøy/ hobby Tekstil Figur 3-3 Total mengde emballasje (2014) fordelt på materiale og type næring. Figur 3-3 viser mengde emballasje (tonn) totalt for 2014 fordelt på utvalget av bransjer. Figuren viser at hvilke emballasjetyper som brukes varierer en del mellom de ulike bransjene. Diverse handel er den av de utvalgte bransjene med mest innrapportert emballasje i 2014 (27 209 tonn), etterfulgt av møbelbransjen (20 102 tonn) og elektronikkbransjen (18 980 tonn). Næringsmiddelindustri er ikke med i analysen ettersom bransjen er representert i Handlekurven. Næringsmiddelindustrien stod for hele 235 426 tonn emballasje i 2014, det vil si 64 % av total emballasjemengde. Emballasjemengde sett i sammenheng med omsetning gir et mål på hvor intensiv emballasjebruken i hver bransje er. Omsetningen i de følgende beregningene er justert for bransjespesifikk konsumprisindeks (KPI), med 2014 som referanseår. Figur 3-4 viser emballasjevekt i tonn per million kroner omsatt i bransjen fra 2010 til 2014. Av figuren ser vi at møbelbransjen hadde størst bruk av emballasje per million NOK omsetning i 2014 (1,65 tonn/mill. NOK), etterfulgt av kosmetikkbransjen (1,31 tonn/mill. NOK).

28 29 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE 2010 2011 2012 2013 2014 2,0 Tonn emballasje / mill. NOK omsatt 1,5 1,0 0,5 0,17 0,22 0,52 0,18 1,31 0,68 1,65 0,64 0,36 Bygg og anlegg Handel, div. Kosmetikk Møbel Elektronikk Helsesektor/ legemiddel Landbruk/ gartnerier Sport/leketøy/ hobby Tekstil Figur 3-4 Tonn emballasje per KPI-justert mill. NOK omsetning for 2010-2014, fordelt på materiale og type næring Bransjene som viser økt mengde emballasje per mill. omsetning i perioden 2010 til 2014 er: Handel div (+ 13 %) Helsesektor, legemiddel (+ 5 %) Møbel (+ 17 %) Tekstil (+ 3 %) For disse bransjene er det bølgepapp sammen med plast som har stått for mesteparten av emballasjeøkningen. Bransjene som viser redusert mengde emballasje per mill. omsetning i perioden 2010 til 2014 er: Bygg og anlegg (-9 %) Elektronikk (-59 %) Kosmetikk (-9 %) Landbruk/gartnerier (-18 %) Sport/leketøy/hobby (-1 %) Det er hovedsakelig redusert mengde plast som har bidratt til redusert emballasjeintensitet for de ovennevnte bransjene. For elektronikk viser figuren at mengde emballasje pr. omsetning er kraftig redusert fra 2011 til 2012. Dette kan reflektere en reell reduksjon, men antall elektronikkbedrifter som deltok i statistikken samt registrert omsetning i denne bransjen ble om lag fordoblet mellom disse to årene. Det virker dermed sannsynlig at utvalget har påvirket utviklingen. Dette kan også være tilfelle for andre bransjer, ettersom det har vært en jevn økning i antall deltakende bedrifter i perioden fra 1 188 bedrifter i 2010 til 1 792 bedrifter i 2014.

ØSTFOLDFORSKNING: EMBALLASJEUTVIKLINGEN I NORGE 2014 30 000 Plastemballasje Metallemballasje Glassemballasje Emballasjekartong Drikkekartong Bølgepapp og massivpapp tonn emballasje (totalt 2014) 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 Bygg og anlegg Handel, div. Kosmetikk Møbel Elektronikk Helsesektor/ legemiddel Landbruk/ gartnerier Sport/leketøy/ hobby Tekstil Figur 3-5 Tonn emballasje per KPI-justert mill. NOK omsetning fordelt for 2010-2014, fordelt på emballasjetype Figur 3-5 viser utviklingen totalt for de utvalgte bransjene. Vi ser av figuren at bransjene har en fallende bruk av emballasje i forhold til omsetning: I perioden 2010 2014 er det en reduksjon på 5 % i mengde emballasje per mill. omsetning. Særlig er bruken av plastemballasje redusert i perioden 2010-2014. Det er ikke helt klart om utviklingen i diagrammet reflekterer en reell synkende trend i emballasjeintensitet. Som påpekt over, er datagrunnlaget endret over tid antall deltakende bedrifter har økt, noe som kan ha påvirket utviklingen. En slik endring vil kunne gi særlig signifikante utslag dersom emballasjebruk per omsetning har påvirket hvor tidlig eller sent bedriftene har meldt seg inn i ordningen til Grønt Punkt. Komplett versjon av rapporten fra Østfoldforskning ligger her: www.emballasjeoptimering.no

30 31 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE

OPTIMERIN EKSEMPLE 2014

GS- R

OPTIMERINGSEKSEMPLER 2014 GLOMMA PAPP AGURKNYTT BESPARELSER, FRAKT Tidligere kjøpte Solberg Gartneri ferdig oppsatte kasser. Transporten var 2016 kasser pr tur på egen bil. Med 200.000 kasser pr år betyr dette at Solberg Gartneri har hatt en besparelse på 124 turer à 18,5 km. De har spart (124 turer à 18,5 km) 2294 km med egen bil. Transport tidligere kasser: Plano 300/pall ved 200000 stk er 12,7 trailere fra Sarpsborg til Lier og 124 turer à 18,5 km ferdig reiste kasser på egen bil (mindre lastebil) Nye kasser: Plano 700/pall ved 200000 stk er 5,4 trailere fra Sarpsborg til Lier. De nye kassene blir levert plano hos bruker og reist på brukerplass. GLOMMA PAPP OPTIMERING AV PIZZAESKER PÅ PALL Hvordan kan vi få en bedre palleutnyttelse ved pakking/ forsendelse av 41 cm pizzaesker? Løsningen gjelder kunder med automatlager og lager, som ikke kan ha overheng. BESPARELSER Samlet opplag (7 artikler) i 2014: 2.535.644 esker/år 222 flere esker pr.pall. Økning på hele 64% flere esker pr.pall. Transport: En trailer gir 66 paller med 23100 esker, mot dagens nye på 37752 esker på samme antall paller = 14652 flere esker/lass Fra 7244 paller/år til 4432 paller/år = reduksjon på 2812 paller/år Fra 110 lass/år til 67 lass/år = 43 lass mindre/år

OPTIMERINGSEKSEMPLER 2014 35 35 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE GLOMMA PAPP BONG/MAX POSTEN NYUTVIKLET FORSENDELSESESKE Nytenking i forhold til netthandel! Bong har hatt ideen til denne esken. I samarbeid med Glomma Papp AS, har det blitt utviklet en genial eske for postforsendelse og retur av varer. Esken har en smart åpne-/lukkemekanisme som gjør det enkelt for forbruker å eventuelt sende varer i retur i samme eske som varene kom i. MOMENTER Esken er 100% tilpasset Posten/Brings krav til pakke/brev under 2 kg (Norge) Esken er selvlåsende, ingen tilleggsforsegling kreves (reduserer pakketiden) Esken kan åpnes uten bruk av saks/kniv (ingen risiko for å skade innholdet) Miljøfokus samme eske brukes til eventuell retur, uten bruk av tape el. (Mye retur innen E-handel) Esken er sterk med doble kortsider. Veier kun 108 g

OPTIMERINGSEKSEMPLER 2014 FØR ETTER ETTER FØR GLOMMA PAPP OPTIMERT ESKE FOR PALLEETIKETTER Den opprinnelige løsningen (stor eske) ble levert av etikettprodusenten. Denne var dårlig utnyttet på pall og ga unødvendige høye transportutgifter. Vi valgte derfor å lage en bedre palletilpasset eske. BESPARELSER Fra innkjøp av 16 paller/år til 8 paller/år. Fra 25.000 etiketter/pall til 52.500 etiketter/pall. Yttermål på pallen er nærmest uforandret, men esken er skreddersydd til etikettene. Vi har dermed halvert transportkostnadene og miljøbelastningen. Mindre plass på lager. COOP NORGE KAFFE AS SAMME HYLLEBREDDE - FLERE PRODUKTER Etter ønske fra salgsorganisasjonen om flere produkter på samme hyllebredde har vi forandret vår 9 pack eske med 3 poser faceìng til en eske med samme yttermål til 10 pack og 2 poser faceìng. Resultat: Økt innhold pr. eske, fra 9 stk 250 g til 10 stk 250 g. Dette har vi gjort på alle våre varianter, dvs. 5 forskjellige typer. Tidligere versjon: 9 pack: 1 pall=9 poser á 250 g x 80 kartonger = 180 kg kaffe pr. pall. Ny versjon: 10 pack: 1 pall=10 poser á 250 g x 80 kartonger =200 kg kaffe pr. pall. Glomma Papp har vært med å utvikle esken. Nor-reg har hjulpet oss med ombygning av pakkemaskinen.

OPTIMERINGSEKSEMPLER 2014 37 37 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE BAMA FRA SJAKTEL TIL BANDEROLE BAMA Industri sparte 23,5 tonn emballasje ved å gå fra sjaktel til banderole på sine sous-vide potetprodukter for dagligvare! KING OSCAR HELT KONGE King Oscars nye makrellboks med «easy peel» lokk ble i november 2014 tildelt sølvprisen på Canmakers toppmøte for emballasjeprodusenter i Hong Kong. I desember 2014 ble King Oscar igjen hedret nå med Europas mest prestisjefylte emballasje utmerkelse. For samme makrellboksen med folielokk. Enkelt å åpne! Mindre søl. King Oscar vant prisen for beste produkt i metallemballasje, med boks og lokk som er utviklet sammen med emballasjepartner Aardagh Group of France. Dommerne var imponert over den sikre og enkle løsningen for å åpne, og boksens rolle som fornyer av «boksemat». «En perfekt blanding av form og funksjon».

OPTIMERINGSEKSEMPLER 2014 UNILEVER KOMPRIMERT OG OPTIMERT Unilever har utviklet en komprimert deodorant med samme mengde spray og samme effekt i en mindre boks. Dette gir 35 prosent færre biler på veiene og 45 prosent flere bokser på hyllene. Dette er det første større initiativet til å redusere emballasjemengden på aerosol-deodoranter siden de kom på markedet i 60-årene. Mindre drivmiddel Boksene inneholder et redesignet spraysystem som trenger mindre drivmiddel til å påføre samme mengde deodorant i en dose. Dermed fungerer de mindre boksene like bra og varer like lenge som de store, men med forbedret miljøpåvirkning. De komprimerte boksene lette å få med seg på reise. Størrelsen på 75ml er tilpasset flyplassregler og kan tas med om bord på flyet. Det nye spraysystemet gir også en mykere spray. Mindre miljøbelastning Boksene forbruker 25 prosent mindre aluminium og 50 prosent mindre gass per boks. Den mindre emballasjen reduserer transportbehovet gjennom hele forsyningskjeden, og det kan lagres 53 prosent flere bokser per pall. Dette gir 35 prosent færre lastebiler på veiene. På hyllene er det plass til 45 prosent flere bokser.

OPTIMERINGSEKSEMPLER 2014 39 39 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE LILLEBORG AS 100 LASTEBILER MINDRE Optimering av flytende tøyvaskemidel OMO & Blenda Sensitive, flaske og formulering. Flaskens innhold: fra 1000 ml til 595 ml- samme antall vask Dosering: fra 60 ml dosering til 35 ml. Årlig besparelse av kjemikalier: 1328 tonn Årlig besparelse av plast: 252 tonn Reduksjon i transport og lagringsplass. Årlig besparelse av 3250 paller med ferdigvare (36%) Dette utgjør 100 fulle lastebiler SMURFIT KAPPA TYNNERE PAPP, MERE BOBLER Sealed Air produserer konvolutter med bobleplast. For å sende produktene brukes Bølgepappesker. Dagens bølgepappesker produseres i b-flute (3mm). Nye tester viser at en tynnere bølgepappkvalitet kan gjøre jobben like godt i verdikjeden. Beskytte produktet og sikre at Sealed Airs produkter kommer hele og godt beskyttet frem til mottaker. Gjennom å redusere tykkelsen på bølgepapp-emballasjen fra 3 til 2mm, oppnår man den positive effekten at transport av emballasje fra bølgepappfabrikken til Sealed Air sitt produksjonssted reduseres med 50%. Miljøregnskapet viser at samlet volum av forsendelse reduseres med 293 paller per år.

OPTIMERINGSEKSEMPLER 2014 SMURFIT KAPPA ESKER FOR SPANN Sir Fish AS produserer Matjesild. Matjessild er modnet sild som er en spesialitet i Nederland. Esken i bølgepapp benyttes for å pakke spann med Matjesild. Tidligere ble denne esken produsert i en dobbelt bølgepappkvlaitet BC-flute på 7mm tykkelse. Denne kvaliteten ble erstattet med en tynnere kvalitet for å kunne redusere fraktvolumet av emballasje fra bølgepappfabrikken til kunden på Sør-vestlandet. Miljøregnskapet viser at samlet volum av forsendelse både ferdig vare og emballasje reduseres med 83 paller pr. år. SMURFIT KAPPA GOD OG EFFEKTIV Nugatti produseres i mange forskjellige varianter og har vært på markedet helt siden 1969 og produseres i dag på Sunda-fabrikken på Tveita i Oslo. Pålegget kommer i mange forkjellige varianter og smaker. Som tranportemballasje brukes bølgepapp, utformet for god beskyttelse i logistikk og for effektiv avemballering i butikk. Tidligere ble bølgepappemballasjen produsert i b-flute (3mm). Men med et kreativt blikk på hele produktets emballeringkjede, kunne man ved overgang til e-flute (2mm) oppnå en bedre pallutnyttelse både på ferdig vare og tranport av emballasjen fra bølgepapprodusent. Miljøregnskapet viser at samlet volum av forsendelse både ferdig vare og emballasje reduseres med 843 paller per år.

OPTIMERINGSEKSEMPLER 2014 41 41 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE SMURFIT KAPPA KREATIVT BLIKK GA RESULTATER PETERSON PACKAGING 1 ESKE, 2 LENGDER Sira Fish AS bruker store bølgepappesker for å som tranportemballasje brukes bølgepapp, utformet for god beskyttelse i logistikk og for effektiv avemballering i butikk. Tidligere ble bølgepappemballasjen produsert i b-flute (3mm). Men med et kreativt blikk på hele produktets emballeringkjede, kunne man ved overgang til e-flute (2mm) oppnå en bedre pallutnyttelse både på ferdig vare og tranport av emballasjen fra bølgepapprodusent. Ny modell med kortere bordben krevde ny emballasje. Et forslag om å kombinere eksisterende emballasje for begge lengder ble bestemt. Effekten av dette har vært at de har spart ca 8000 emballasjeenheter i år. Dette tilsvarer ca 3400 m 2 spart emballasje. Miljøregnskapet viser at samlet volum av forsendelse både ferdig vare og emballasje reduseres med 843 paller per år.

OPTIMERINGSEKSEMPLER 2014 PETERSON PACKAGING PETA XPO-PALL Peta XPO-Pall er en pallebasert sarie med trykk på utog innside. Grunnet optimal utnyttelse av papiret, kan vi lettere produsere en sarie som er perfekt til promotering av mange typer produkter. Sarien passer perfekt til 1/2-pall, 1/3-pall og 1/4-pall, men kan også fåes i tilpassede størrelser. Enten det er engangspall eller trepall. Denne type produksjon er også mer miljøvennlig, siden papiret blir utnyttet på en bedre måte, og bruker 33 % mindre papp enn ved tradisjonelle løsninger. Peta XPO-Pall blir produsert ved 1 gjennomkjøring, mot 2 gjennomkjøringer og i 2 deler ved tradisjonell produksjon. Deretter blir midtstykket trykket ut og limt på sideklaffene. Med innvendig trykk vil Peta XPO-Pall alltid se bra ut, også når det er lite produkter igjen på pallen. Peta XPO-Pall kan trykkes i små og store opplag, med et design som fremhever produktene og som vekker oppmerksomhet i butikkmiljø. Sarien kan trykkes med opp til 6 farger.

OPTIMERINGSEKSEMPLER 2014 43 43 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE PETERSON PACKAGING KALD BEREGNING Peterson Packaging AS produserte 4 like artikler til Hennig-Olsen Is med 4 forskjellige trykkvarianter (en for hver is-type), som alle inneholdt 16 stk is. Det ble bestemt at det skulle sees på om det var mulig å forbedre emballasjen. Peterson Packaging AS og Hennig-Olsen Is endret antallet i ferdig pakket produkt fra 16 pk. til 24 pk. I tillegg kjører de en felles trykk på alle de 4 variantene. Hennig-Olsen Is setter selv på egne etiketter som sier hvilket slag/type is som ligger i esken. Ved å bruke samme trykk på 4 varianter, får de en enklere logistikk, bestilling og lettere lagerhold. BESPARELSER Bølgepapp: 32 232 m² totalt pr. år Papir: 12,4 tonn pr. år Plast: 1090 kg pr. år Paller: 234 stk pr. år Trailere: 3,6 stk pr. år PETERSON PACKAGING HØYERE PALL For å forbedre utgående transport har Peterson Packaging AS valgt å endre standard pallehøyde fra 1200 mm til 1300 mm. De har hittil gått igjennom 1000 eksisterende artikler hvor pallehøyden har variert mellom 1100 1200 mm, disse er nå endret til 1300 mm. I tillegg har de i samarbeid med sine kunder fått de til å endre på sine pallereoler, slik at de har mulighet til å lagre 1300 mm pallehøyde. En effekt for disse kundene er at de får plass til mer emballasje på sitt lager. Som følge av øket pallehøyde utnytter de lasteenhetene over 3% mer enn tidligere. I 2013 sendte de ut 4875 trailerlass til sine kunder, det vil være 146 færre trailerlass i året 2014.