Oppgave gruppe 1A Seminar 2 MEVIT 1700

Oppgave gruppe 1A Seminar 2 MEVIT 1700 Av Line Hoem, Anne Norheim, Jannicke Andersen, Tor-Erik Askildsen Oppgave: Beskriv fenomenet hypertekst ved å sammenlikne med en roman i bokform. Drøft muligheter og problemer ved å skrive for eksempel romaner ( skjønnlitteratur ) i hypertekstformat. Bruk gjerne konkrete eksempler. Hva er hypertekst? Et av de primære formålene med hypertekst er å åpne for leserens ellers brukerens selvstyrte navigering i dokumentets deler. ( Liestøl og Radmussen 2007: 53) Hypertekst kan sies å være en digitalt basert funksjon som gjør det mulig for leseren å tilegne seg informasjon basert på egne interesser, ønsker og behov ( ibid ). Det er leseren som står i fokus, og ikke forfatteren som har skrevet teksten. Forfatteren har mindre kontroll over egen tekst enn eksempelvis ved en roman. Hvorfor? Vi kan ta websider som et eksempel. Brukeren klikker seg inn på en siden for å søke etter informasjon. Senere klikker han seg videre etter ønske, til de lenker sider startsiden anbefaler. Slik vises det at leseren sitter med kontrollen. Forfatteren av web. siden har liten kontroll, fordi det er opp til leseren selv hvilken web side han dernest ønsker å velge. Ved romanlesing leses det fra bokens start til bokens slutt. Romanforfatteren har slik økt kontroll, og der er mindre grad åpent for brukerstyring. I hypertekstdokumentet fastholdes og muliggjøres en nettverksstruktur, ikke en lineær sekvens som kan sies å tilegnes i romaner. Det kan da sies at det tilegnes en multilineær struktur. Dette på grunn av at ulike lesere vil velge ulike lesninger/ strukturer innen

hyperteksten. Man har samme utgangspunkt, samme startside, men siden velger man ulike veier videre. Rekkefølgen på lesingen blir altså avgjort over tid.( ibid ) Hypertekstfenomenet er ikke noe nytt fenomen. Vi kan ta Bibelen som et eksempel. Man blir sjelden rådet til å lese Bibelen fra start til slutt. Her er det opp til leseren selv å velge fortsettelsen, hvilket kapittel/ side kommer etter en annen? Det er her opp til leseren å avgjøre, og Bibelen har derfor stor grad av brukerstyring. Hypertekstfiksjon: problemer og muligheter Som vi har vært inne på, garanterer det sammenfallende forholdet mellom dokumentstruktur og tilegnelse [ ] for effektiv og presis formidling av historiens utforming og egenart, fra forfatter til leser i den tradisjonelle romanen, riktignok forutsatt at reglene og konvensjonene for romanlesning overholdes ( Liestøl og Rasmussen 2007: s.50). Du må altså ikke foregripe lesningens gang og lese siste side i boka først. Den tradisjonelle narratologiske strukturen og de tradisjonelle reglene for teksttilegnelse gir dermed store muligheter for at forfatteren på ulike måter kan påvirke leseren, skape spenning, dramatikk, fremkalle følelser og argumentere for sine synspunkter (Liestøl og Rasmussen 2007: s.50). Men i det øyeblikk en åpner opp for brukerstyring og valgfrihet i tilegnelsen av informasjonen, svekkes samtidig forfatterens kontroll og mulighet til å påvirke leseren (forfatterens kursivering, Liestøl og Rasmussen 2007: s.55). Med hypertekstformatet skjer det altså en demokratisering av leserrollen, mens forfatterens autoritet svekkes. Det er leseren som konstruerer teksten gjennom lesningen. Hvordan kan det la seg forene med romanen slik vi kjenner den? Liestøl og Rasmussen hevder videre at grunnleggende prinsipper for narratologi, som dramaturgi, overtalelse, påvirkning, effekter, konflikter, fortellinger, spenning, gåter, vitser, argumenter, resonnementer, slutninger, bevisføring går tapt i overgangen til hypertekstformatet (2007: s.55). De mener slik sett at hypertekstfiksjon, altså hypertekstformatet brukt i skjønnlitteratur, langt på vei kan kalles en fiasko fordi strukturen blir for løs, leseren for mye forfatter, og kjennetegnet ved de fleste forfatterstradisjonene er at antallet fortellere er atskillig mindre enn antallet tilhørere og lesere (Liestøl og Rasmussen 2007: s.55).

Vi vil med andre ord bli fortalt, ikke fortelle selv. Medieviter Jostein Gripsrud nyanserer på sin side denne karakteristikken. Han legger vekt på at forfatteren aldri har hatt full kontroll over hvordan leseren tolker og forstår teksten, leseropplevelsen og forståelsen varierer fra leser til leser. Og innenfor den enkelte tekst i et nettverk av hypertekster (som på www) har forfatteren fortsatt sin autoritet i behold (2006: s. 222). Romaner basert på et hypertekstprinsipp kan speile den tiden vi lever i, der fragmenterte, usammenhengende tekster blir ett uttrykk for en fragmentert og ulineær verden. Gripsrud skriver videre at hypertekst har i enkelte kretser blitt oppfattet som en trussel mot fortellingens stilling i vår kultur, og dens funksjon som et kognitivt skjema for så vel personlig erfaring som historieforståelse (2006: s.222). Og det er kanskje det som er den største utfordringen for hyperteksfiksjon, at den bryter med et grunnleggende menneskelig prinsipp for å strukturere verden rundt oss etter fortellingenes mønster. Tenk bare på de store fortellinger som Historien, Kristendommen og Vitenskapen. Det å legge et slikt fortellemønster til grunn for å organisere virkeligheten har i den senere tid blitt problematisert gjennom dekonstruksjon; det finnes ikke én sannhet eller fortelling, bare mange små sannheter og mange små fortellinger. Avslutningsvis kan vi derfor slå fast at det å benytte et hypertekstprinsipp på tradisjonell skjønnlitteratur som romaner, kan føre til større makt til leseren, men at forfatteren fortsatt har mye autoritet siden hun faktisk har skrevet den aktuelle teksten, og i skriveprosessen gjort valg for hva som skal med og hvordan det skal framstilles. Og dessuten har forfatteren aldri vært noen allmektig innstans, og påvirkning har aldri skjedd ensidig uten motstand. Hypertekstfiksjon kan kanskje virke vanskelig tilgjengelig, men det er fordi vi har visse oppfatninger om hvordan skjønnlitteratur skal skrives og leses. En ny måte å se verden på åpner for nye måter å fortelle om den på også, og jeg tror at hypertekst i litteraturen blir viktigere i framtida. Konkret eksempel: E-bøker Det finnes nå flere versjoner av hypertekst publikasjoner som elektroniske bøker (e-bøker), atlaser, leksikon o.l. Hypertekst publikasjoner finnes på nettsider og i forretningssystemer.

Hva om alle dokumenter som er sendt til nasjonalbiblioteket finnes i digital lesbar form. Det jobbes for at det kan bli en realitet. Nasjonalbiblioteket i Norge skal digitalisere sine samlinger. EU-prosjekter er startet for å gjøre den europeiske kulturarven tilgjengelig. Google samarbeider med flere store amerikanske bibliotek om digitalisering av store boksamlinger. Blant europeiske nasjonalbibliotekene har de lenge arbeidet med å få støtte til å digitalisere sine samlinger. Frankriket, England og de nordiske landene er i gang med digitaliseringen, men det er bare Nasjonalbiblioteket i Norge som har planer om alle sine samlinger. Filformatet er svært viktig for e-bøker. ASCII (ren tekst) og HTML(tekst med kode) er dominerende på makede men har store begrensninger og kan ikke danne standard for fremtidens e-bøker. Open Ebook er en skisse til ett format for e-bøker, som bruker XML(en videreføring av HTML). Microsoft, e-bokprodusenten Gemstar og forlaget Simon & Schuster står bak produktet. E-bøker skrives ut, leses på pc, eller leses på maskinvare som er spesielt egnet til e-bøker, som for eksempel en e-bok leser, en lesemaskin for tekst i digitalt format. Rocket ebook fra e- bokprodusenten Gemstar er ett eksempel på en e-bok leser. Ettersom folk flest foretrekker papir utgaven av bøker, har ikke e-bok leseren vært en stor suksess. Stephen Kings Riding the Bullet (2000) ble i første omgang kun publisert som en e-bok og gjort tilgjengelig for nedlasting til e-bok leseren. http://www.axelandalice.com er en australsk skjønnlitterær hypertekst for barn. I Norge var Aschehoug forlag første forlag i Norge med å selge e-bøker over nett (28.juni 2000), i MS Reader format som er basert på html. Bøkene ble lagt ut for salg på nettbokhandelen Norli.no. Jan Kjærstad - "Forføreren" Unni Lindell - "Drømmefangeren" Jostein Gaarder - "I et speil, i en gåte"

Aksel Sandemoses - "En flyktning krysser sitt spor" Vi har rundt en million digitale objekter i samlingen i dag. Du kan søke og finne aviser, bøker, bilder, tidsskrifter, musikkopptak, lydopptak, radio og film. Bibliotekets motiv for å digitalisere samlingene er tredelt. Det ene er å få kulturarven fram til flest mulig, det andre er å sikre at innholdet bevares selv om originaldokumentene forvitres. Det tredje er å sikre for ettertiden det som «fødes» digitalt. ( Nasjonalbiblioteket )