Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe Høst Rektor / prosjektgruppe Høst Rektor /

Transkript

1 Delmål for lærerne Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe Lærerne har innsikt i de forskjellige fasene av informasjonsku nnskap. Avsatt tid til lesing av faglitteratur med påfølgende gruppearbeid/ diskusjon Vekselvirkning opplæring av lærere / utprøving i klassene Høst Rektor / prosjektgruppe Klassetrinnsteamene og skolebibliotekarene. Lærerne har innsikt i forskjellige typer lesing og lesestrategier. Kurs for å øke felles forståelse og kunne legge til rette for elevenes leseutvikling Høst Rektor / prosjektgruppe Klassetrinnsteamene og skolebibliotekarene. Vekselvirkning opplæring av lærere / utprøving i klassene.

2 Lærerne vurderer bruk av informasjonskompetanse og ulike former for lesing i alle opplegg som utarbeides. Vekselvirkning opplæring av lærere / utprøving i klassene Hele skole-året Lærer Klassetrinnsteamene og skolebibliotekarene. Lærerne har ukentlig erfaringsdeling med ulike temaer innenfor prosjektrammen. Vekselvirkning opplæring av lærere / utprøving i klassene Hele skole-året Rektor / prosjektgruppe Lærere

3 Digital navigeringskompetanse Digital navigeringskompetanse viser til evnen til å finne nettet. frem til relevant informasjon på Fire navigeringstrinn Når Rolf K. Baltzersen (2009) snakker om digital navigeringskompetanse, søkere bør ha kunnskap om og beherske. beskriver han det ved hjelp av fire trinn som Trinn 1: Hvor skal jeg lete? (søkeområdet) Trinn 2: Hvordan skal jeg lete? (søkestrategi) Trinn 3: Holde seg til letingen (søkeoppgave) Trinn 4: Arkivere relevante besøk Som vi ser, består digitale navigeringskompetansen av flere delprosesser. Man må beherske alle disse trinnene i en søkeprosess for å finne frem til den relevante informasjonen. Man bør først og fremst vite hvor man skal søke. Her finnes det mange muligheter, men det mest vanlige er å benytte seg av en søkemotor som for eksempel Google. Hvilken søkemotor man skal bruke kommer helt ann på hva man leter etter. Når man har funnet ut hvor man skal søke, på bakgrunn av hva slags informasjon man leter etter, er det viktig at man vet hvordan man skal lete. Her gjelder det å ha en viss kunnskap om hvordan søkemotorene fungerer, spesielt når det gjelder hva slags ord det egner seg å søke på. Blir ordene, eller ordkombinasjonene for generelle kan man få utrolig mange treff, noe som gjør det umulig å få oversikt over de ulike treffene. Når man da har funnet en nettside som er relevant, oppstår et behov for å holde seg til letingen. Å lese tekster på nettet krever at en holder fokus på det man jobber med. Man kan fort bli fristet til å klikke seg videre ved hjelp av hyperlenker man finner i teksten man leser. Dette kan være nyttig for å finne mer om det man leter etter. Men lenkene er ikke alltid like relevante, og man risikerer derfor å bli trukket unna informasjonen man i utgangspunktet var på jakt etter. Til slutt, er

4 det viktig å arkivere relevante besøk. Det vil si at man lagrer sidene der man finner informasjon som kan være nyttig, slik at man kan finne tilbake til den senere. Bruk av generelle søkemotorer For effektiv søking på internett er det viktig å gå rett til sider der man regner med å finne relevant informasjon, og å finne riktig søkemotor. For å slippe å bruke mye tid på å prøve seg fram, kan det være lurt å lese "bruksanvisningene" til søkemotorene. Noen tips når en skal søke på nett: + brukes ved småord eller tall du ønsker skal være med i søket, men som Google ellers automatisk utelater. F. eks +2. verdenskrig. Meningsbærende ord setter Google automatisk +foran. Ønsker du å utelukke et ord, setter du -foran ordet. Husker du ikke alle ordene i en frase, kan du erstatte hvert ord du er usikker på med *. ~søkeord, sett tegnet ~ rett foran søkeordet på engelsk, og du kan også få treff på synonymer. Det kan hende synonymene kommer langt bak på listen. filetype:pdf søkeord Får begrenset søket kraftig. pdf- for rapporter og større dokumenter, ofte av høy kvalitet. filetype:ppt(x) søkeord for powerpoint presentasjoner. filetype:doc(x) søkeord for word dokumenter filetype:xls(x) søkeord for excel regneark Bruk av emnespesifikke søkemotorer Man trenger ikke alltid bruke de generelle søkemotorene når man skal finne informasjon. Det kan være lurt å lete i bibliotekenes databaser som for eksempel Bibsys, hvis man vil finne relevante bøker til en oppgave man skal skrive. Om man er ute etter oppdatert statistikk, kan det være lurt å ta en titt på Statistisk sentralbyrå sine sider.

5 Ved bruk av søkemotorer som er spesielt designet for å finne for eks. nyheter, slipper du mange unødige treff, og du kan få opp de siste nyhetene først. Et eksempel på dette kan være å bruke Sesam. Dette er en norsk søkemotor som har nyhetssøk i en lang rekke norske og noen nordiske og internasjonale nyhetskilder. Sesam gir oversikt over treff på temaer fra forskjellige kilder og typer medier (aviser, nettsteder, blogger, lyd, bilde og TV-klipp) Søkestrategier det er lurt å lære seg Det er ikke bare på nett elever må lære seg å søkestrategier. Det er også viktig at de lærer seg hvordan de skal søke etter filer på sin egen pc. Elevene bør lære litt om ulike filer, slik at de vet om de skal søke etter en bildefil eller andre filtyper. Elevene må kunne finne en fil på sin pc, selv om de ikke husker hvor de har lagret den. Det hjelper også å få en grunnleggende forståelse for hvordan datamaskinen er bygd opp. Jo mere elevene kan om dette, jo mere spennende vil de synes det er å jobbe med datamaskinen. Det en elev mestrer er som regel alltid morsomt, og det er derfor viktig å gi eleven en mestringsfølelse. Ved å bruke god tid på datamaskinen, lære hvordan den er bygget opp og hvordan man søker, vil dette bidra til å øke forståelsen til eleven, og igjen øke interessen. Dette med å kunne lære seg å søke frem til det en er ute etter på nettet, og å kunne innsnevre søket sitt er veldig viktig. Særlig i forbindelse med skriving av oppgaver, vil man spare mye tid og krefter på å ha lært på skolen hvordan man søker effektivt. Dette er en viktig del av IKT undervisning, og bør være en del av de grunnleggende ferdighetene. Navigering på nettsteder På internett har elevene mulighet til å finne mange ulike typer nettsider. De enkelte nettstedene er ofte bygget opp i en hierarkisk struktur med utgangspunkt i en hjemmeside som utgjør det øverste nivået. Etter hvert har imidlertid mange nettsteder fått en ny form som ikke lenger bundet sammen som en lineær eller en hierarkisk struktur. Den nye bindingen kan være satt sammen av lenker som fører leseren i en ny nettside. Fra dette utgangspunktet kan brukeren klikke seg rundt ved hjelp av lenker hvor som helst i hierarkiet og på forskjellige nivåer. Som bruker kan man bli fristet til å klikke seg videre til mer fordypende informasjonsområder eller til enda mer avsporende nettsteder (Bertnes 2005: 39). Billedlig sett blir leseren ført inn i et edderkoppnett. Leseren bør derfor kjenne til denne sammenkoblingen, som betyr at leseren selv må velge eller kanskje bearbeide og forme innholdet i forhold til eget behov. En tanke man skal være oppmerksom på er hvilken interesse forfatteren har og hvilken interesse leseren har, i forhold til hyperlenker. Hyperlenker, vil si at man kommer automatisk over på andre nettsider ved å klikke på for eksempel en uthevet tekst eller en "uthevet" boks. Her

6 er det forfatteren som utvider eller utdyper informasjon på enkel måte. Det er ikke alltid forfatteren har vært kritisk ti disse nettsidene. Lenkene kan da være distraherende på grunn av manglende relevans i den faglige sammenheng. Kildekritikk Er informasjonen troverdig? Er forfatterens kvalifikasjoner, som f.eks. utdanning, stilling og posisjon oppgitt? Er forfatteren anerkjent og betraktet som kunnskapsrik på fagfeltet? Har forfatteren tilknytning til en respektert institusjon/organisasjon? Er utgiveren anerkjent? Dersom kilden finnes på Internett, hvem eier nettstedet der kilden er lagt ut? Finnes det informasjon om hvordan forfatteren kan kontaktes? Har uavhengige eksperter kvalitetsvurdert informasjonen før den ble publisert? Finnes det grammatikalske eller ortografiske feil?

7 Er informasjonen objektiv? Er dekningen objektiv eller partisk? Er informasjonen balansert eller ensidig? Er informasjonen i samsvar eller i konflikt med informasjon som er kjent fra før? Virker informasjonen overdrevet? Er publikasjonens hovedhensikt å informere? Er informasjonen omfattende, og blir alle sider av saken berørt? Er forfatterens hensikt å overtale, overbevise eller selge noe? Påvirker det innholdet i en spesiell retning? Finnes det interessekonflikter? Har enkeltpersoner eller (kommersielle) organisasjoner med tilknytning til kilden interesse av at informasjonen presenteres på en spesiell måte? Er informasjonen nøyaktig Når ble kilden publisert og sist revidert? Er informasjonen oppdatert eller utdatert? Består informasjonen av fakta eller meningsytringer? Er informasjonen omfattende, detaljert og eksakt? Er argumentasjonen saklig og konsistent? Har publikasjonen en referanseliste eller bibliografi som viser at forfatteren har forsket på emnet? Oppgir forfatteren kilden til statistikk eller fakta som er brukt? Kan informasjonen bekreftes i minst to andre kilder?

8 Er informasjonen egnet til ditt bruk Hvilket emneområde dekker kilden? Er emneområdet relevant for ditt informasjonsbehov? Er dette en vitenskapelig publikasjon beregnet på akademikere eller andre som er kunnskapsrike på fagfeltet? Er dette en kilde skrevet for folk uten spesiell kunnskap om fagområdet?