Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten
Drammen byarkiv - Kommunearkiv 1987-1992 - Byarkiv opprettet 1.1.2007 - Ca. 4000 hm arkiver i depot - Er et totalarkiv for kommunen - Moderne arkiver (1) - Historiske arkiver og depot (2.5) - Dokumentsenteret (6.8) - Grafisk senter (4) - Formidling (1) - Ledelse (1) - Andre oppgaver: (1) - Administrativt underlagt en virksomhet for fellestjenester - Lesesal og depot to steder i Drammen sentrum
Bakgrunn for arkivmeldingen 1) Riksrevisjonens rapport 8.9.2010 avgjørende 2) Tidligere Stortingsmeldinger har drøftet arkivsektoren, men ikke i et helhetlig perspektiv 3) Første Stortingsmelding som tar mål av seg å drøfte hele arkivsektoren under ett 4) Ønske om en bred arkivutredning har hatt mange tilhengere i arkivsektoren Melding til Stortinget brukes når regjeringen vil presentere saker for Stortinget uten at de er knyttet til forslag til vedtak. Melding til Stortinget benyttes også når regjeringen vil trekke tilbake et lovforslag.
Prosessen 1) Innspillskonferanse i Oslo i regi av Kulturrådet 9.6.2011 2) Høringsinnspill mulig frem til 1.9.2011 3) Departementet tok sikte på å legge frem arkivmeldingen våren 2012 4) KS faggruppe for arkiv var eneste eksterne aktør med separate møter med departementet, bl.a. i sluttfasen 5) Meld. St. 7 godkjent i statsråd 9.11.2012, og kulturministeren la frem arkivmeldingen på Riksarkivet samme dag
Arkivmeldingen kap 1 - En overordnet innledning, med vekt på: 1) arkivenes funksjon, 2) hvorfor egen arkivmelding 3) gjennomgang av NOU er og Stortingsmeldinger 4) historisk gjennomgang av arkiv i tre sektorer - Verdt å merke seg: Arkivprosessane startar med arkivdanning og arkivfangst (s. 5) Meldinga gir ein heilskapleg framstilling av arkivfeltet [.] (s. 7)
Arkivmeldingen kap 2 - En beskrivelse av prosessene i arkivarbeidet: 1) rettledning og tilsyn 2) arkivdanning (både offentlige og private arkiv) 3) klargjøring før avlevering 4) avlevering til depot (både papir og elektronisk) 5) tilgjengeliggjøring og formidling (digitalisering) - Verdt å merke seg: Denne delen av arkivmeldinga er utelukkende en beskrivelse av arkivfeltet, og innebærer ikke noe nytt. Utfordringene det pekes på er godt kjent for de fleste gjennom mange år. Stort sett er det Arkivverket som er i fokus, f.eks i beskrivelsen av digitalisering på s. 39-41
Arkivmeldingen kap 3 - En oversikt over norske arkivinstitusjoner: 1) statlige institusjoner 2) kommunale institusjoner 3) institusjoner som bevarer privatarkiver 4) arkivorganisasjoner - Verdt å merke seg: Generelt både faktafeil og uregelmessigheter i beskrivelsen av kommunale arkivinstitusjoner som vi burde ha vært spart for. Beskrivelsen innebærer ikke noe nytt. Meldingen gir en totaloversikt over papirarkiv i Arkivverket, tilsvarende oversikt for kommunale arkivinstitusjoner finnes ikke i meldingen.
Arkivmeldingen kap 4 - Rammer og virkemidler i arkivprosessen: 1) juridiske rammer 2) utdanning og kunnskap 3) statlige bevilgninger til bevaringsarbeidet - Verdt å merke seg: Utelukkende en beskrivelse av rettsforhold, utdanningsmuligheter og forskning samt økonomiske rammer. Beskrivelsen innebærer ikke noe nytt.
Arkivmeldingen kap 5 Det overordna målet for arkivpolitikken er å sikre arkiv som har stor kulturell verdi eller forskingsverdi, eller som inneheld rettsleg dokumentasjon eller viktig forvaltningsdokumentasjon, slik at arkiva blir tekne vare på og gjorde tilgjengeleg for ettertida. Målet gjeld uavhengig av om arkiva er skapte av statlege, fylkeskommunale eller kommunale organ, av private bedrifter, organisasjonar eller privatpersonar. Målet skal medverke til ein samla samfunnsdokumentasjon. I dette ligg at ein skal ta vare på og tilgjengeleggjere bevaringsverdige arkiv frå alle samfunnssektorar, slik at dei samla kan dokumentere samfunnet og samfunnsutviklinga på ein fullgod måte. Arkiva frå statleg, kommunal og privat sektor viser samfunnet frå ulike vinklar og ståstader, og dei utfyller kvarandre som kjelder til eit heilskapleg bilete. Som direkte spor etter dei handlingane og hendingane som har gått føre seg, dokumenterer arkiva ei rekkje aktivitetar og prosessar som er sentrale element i samfunnsutviklinga.
Arkivmeldingen kap 5 - Utfordringer og strategier: 1) statlige arkiv 2) kommunale arkiv - Verdt å merke seg: Til tross for Riksrevisjonens rapport, ingen forslag til tiltak for kommunale arkiver. Riksarkivaren støtter departementets syn på at dagens ressursbruk stat/kommune er riktig. Riksarkivaren skal vurdere om normalinstruksen for depot i kommuner og fylkeskommuner bør revideres Riksarkivaren skal vurdere om regelverket for arkivdepotordninger i kommuner og fylkeskommuner er godt nok til at arkivmateriale blir bevart og tilgjengeliggjort.
Arkivmeldingen kap 5 3) privatarkiv - Verdt å merke seg: Riksarkivaren skal konkretisere nivået for bevaring av privatarkiver i Norge Riksarkivaren skal utarbeide en ny strategi for privatarkivarbeidet Privatarkivarbeidet i museene skal videreføres som i dag, til tross for de utfordringene arkivmeldingen peker på Støtteordningen for privatarkiver skal rettes inn mot museum 4) organisering - Verdt å merke seg: Riksarkivaren skal være en pådriver i arbeidet med å etablere organiserte samarbeidsløsninger både nasjonalt og regionalt. Omfattende beskrivelse av Arkivverkets fremtidige organisering
Arkivmeldingen kap 5 5) digitalt skapt materiale - Verdt å merke seg: Det uttrykkes bekymring for at store mengder dokumentasjon står i fare for å gå tapt, og det haster å trappe opp arbeidet med bevaring av digitalt arkivmateriale, men ingen konkrete tiltak foreslås 6) tilgjengeliggjøring og formidling Digital tilgjengeliggjøring og formidling viktige elementer i regjeringens satsning på digitalisering i offentlig sektor, men ingen tiltak er skissert for kommunal sektor kun Arkivverket som omtales
Arkivmeldingen kap 6 og 7 1) revisjon av arkivloven - Verdt å merke seg: Forslag til endringer i arkivforskriften er minimale Ingen endringer som gir arkivdanningen et løft 2) ansvar og organisering - Verdt å merke seg: Fokus på Arkivverket og organisatorisk utvikling internt i etaten Ny strategi for privatarkivarbeidet, Riksarkivaren har ansvaret Arkiv i kommunal sektor må håndteres innen rammen av det kommunale selvstyret Norsk Kulturråd skal rette støtteordningen for privatarkiver inn mot museumsfaglige prosjekt 3) økonomiske og administrative konsekvenser
Arkivmeldingen en høyst subjektiv oppsummering 1) positivt AT det har kommet en slik melding 2) en grei beskrivelse av arkiv-norge anno 2012, og utfordringene som vi har 3) mangler fullstendig mål og tiltak som kan følge opp utfordringene og visjonene ingen arkivpolitikk 4) Arkivverket og særlig Riksarkivet er hovedfokus 5) Kommunal arkivsektor er i liten grad trukket frem 6) Arkivdanning og dokumentfangst er nærmest utelatt 7) Støtteordningene til privatarkivarbeid i arkivinstitusjoner forsvinner Konklusjon?
Tilbakemeldingene - Mangler overordnet visjon. - Vil sementere dei eksisterande organisasjons- og maktstrukturane i arkivlandskapet - Det er i grunn underleg, ja nesten slåande paradoksalt, når meldinga trekkjer fram dei mange og store utfordringane arkivsektoren står ovanfor, at det samstundes er ein påfallande mangel på konkrete tiltak for å bøte på utfordringane - Det er ingenting i stortingsmeldingen som løser de utfordringene arkivsektoren står overfor når det gjelder arkivdanning - Bidrar til nasjonalt hukommelsestap - Frykter kommunale arkivmidler forsvinner
Politisk behandling - Åpen høring i Stortingets familie- og kulturkomité 22.1.2013 - Saksordfører Olemic Thommessen (H) oppfordret til innspill også etter dette - Familie- og kulturkomitéen avga innstilling 14.3.2013 - Behandling i Stortinget 4.4.2013 - Hva ble konklusjonen på den politiske behandlingen? Olemic Thommessen (H): Dessverre gir ikke arkivmeldingen uttrykk for en offensiv politikk på området, ei heller signaler om økte midler eller styrket innsats. Kåre Simensen (A): Flertallet mener at arkivmeldingen gir en god omtale av status, hovedutfordringer og strategier i arkivdanningen, og at det derfor ikke er behov for en egen nasjonal strategi for det.
Politisk behandling - opposisjonens kommentarer - Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener meldingen har for smal tilnærming til arkivfeltet, og i for liten grad gir ansats til nødvendig politikkutvikling. Dette dreier seg særlig om arkivdanning, behovet for samlende grep for kommunesektorens arkiver og de private arkivene. - Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener i denne sammenheng meldingen burde ha lagt større vekt på arkivdanningsperspektivet. - Disse medlemmer mener meldingen er svak når det gjelder strategier for å styrke privatarkivene. Disse medlemmer vil peke på de meget store utfordringene som ligger i bevaringen av de private arkivene. Mangel på politikk og bevilgninger på dette området har vært et tema gjennom en årrekke, - det lokale og kommunale fagmiljøet er preget av store regionale forskjeller. Disse medlemmer ser også at det er et stort behov for sterke regionale institusjoner som inkluderer hele fagmiljøet på tvers av forvaltningsnivå for å sikre den helhetlige samfunnsdokumentasjonen. - Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti gjør oppmerksom på at meldingen ikke favner hele arkivsektoren, og viser til at arkiv fra alle sektorer er viktig for å ha og få et helhetlig samfunnsminne. Disse medlemmer viser til at arkivmeldingen har store svakheter. Den er primært et dokument for det statlige arkivverket, Riksarkivet og statsarkivene.
Videre oppfølging - Riksarkivaren følger opp i fbm med strategi for Arkivverket 2014-2017. Hovedvekt på tre ting: - Privatarkiver - Kommunale arkiver - Arkiv i eforvaltning - Riksarkivaren inviterte sentrale aktører - bl.a. de kommunale arkivinstitusjonene - til møte 9.4 i Oslo - Arkivmeldingen var tema for flere konferanser første halvår 2013 - Nasjonal konferanse om arkiv i e-forvaltning 3-4. desember i regi av Riksarkivaren - Kan vi forvente en bedre arkivpolitikk med en annen regjering?