N Y H E T S B R E V INNHOLD. Byutvikling og regulering



Like dokumenter
N Y H E T S B R E V. Nr Juni 2012

Innovasjon på mange nivåer Erfaringer fra Groruddalssatsingen Gardermoen 26. mars 2015

Oslo kommune Bydel Grorud. Protokoll 1/13

Dato: Byråden for byutvikling, klima og miljø innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak:

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Regulering av Huken. Årsmøte Lillomarkas venner Brynjar Fredheim EBY Solveig Marie Stiberg Pettersen EBY Åsmund Stendahl Asplan Viak

Jeg vil også gi ros til Oslo kommune for det gode samarbeidet vi har.

Oslo kommune. Protokoll 5/08

Etterbruk av Huken pukk- og asfaltverk. Grorud bydelsutvalg

Representativ og inkluderende Velarbeid i et Bærum i endring

Bymiljøetaten, Divisjon trafikk arbeider for at Oslo skal være en trafikksikker og miljøvennlig by.

Groruddalen Miljøforum Postboks 40 Veitvet 0518 Oslo

Knutepunktfortetting i Oslo: Hvor er de gode forbildene?

KUV. Kontaktutvalget for Velforeninger i Oslo. Samferdsel- og Trafikkspørsmål

i KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET

Oslo kommune Bydel Stovner Miljø-, plan- og samferdselskomiteen

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/ Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

Nå kommer Fornebubanen

INNKALLING TIL ÅRSMØTE FOR ÅRET 2013

VPOR - Veiledende plan for offentlige rom et planverktøy for kvalitet i uterom

Oslo misjonskirke Betlehem

Varsel om oppstart av detaljregulering for Kruses gate 7-9 m.fl, Bydel Frogner.

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

2019 VÅR- RUSKEN Oslo

Groruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Urban dyrking. Ragnhild Hoff, plan- og byggesaksbehandler i Hitra kommune og masterstudent i fysisk planlegging ved NTNU

Oslo kommune Bydel Stovner Miljø-, plan og samferdselskomiteen

BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune. seminar Ove Ellingsen, avdelingsdirektør

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

«Fra ruteknusere til myteknusere» Ungt lederskap i Groruddalen. Rune Gjelberg og Sahra Jaber

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER. Bydelsprogram Valgprogram Stavanger SV.

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg

PLAN- OG BYGNINGSLOVEN - DELEGASJON AV MYNDIGHET I KLAGESAKER

Fremtidens byer INTEGRERT MILJØ - OG ENERGISTYRINGSSYSTEM I OSLO. Guttorm Grundt, Oslo kommune

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

Evalueringsrapport Strategisk plan for Oslo Idrettskrets Januar 2016

Jack Grimsrud (A) Ingen. Ingen

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 5/14

Referat ( )

Bjørn Iddeng FrP. Ivar Christiansen A. Sabitri Banerij A. Preben Winger, avd. dir.

Informasjon fra bydelsdirektøren Bydelens kommentarer til byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester om konsekvenser av byrådets budsjettforslag

Innspill til kommuneplan fra Gulskogen vel

Planen faller ikke inn under oppfangskriteriene i forskrift om konsekvensutredninger og skal derfor ikke konsekvensutredes.

N Y H E T S B R E V. Nr September 2012

Oljefri resultater 2011

Mvh. Reguleringplan for Gråmyra i Levanger kommune.

Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst. Hovedmål 1 Kultur og miljø. Bydelen skal: Bydelen skal:

HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG

Byuvikling og områdesatsing: Om Oslos områdepolitikk

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 1/13

Samarbeid og medvirkning i byutvikling

Riksantikvaren er bedt om å rapportere på implementering av Århuskonvensjonen.

Rapport Skissefase. BERGEN KOMMUNE Åsane, Ulset, gnr 189 bnr 178, del av bnr 65 Reguleringsplan Ulset Kiwi. Fosse Eiendom AS

Oslo kommune Bydel Grorud. Protokoll 1/12

Erfaringer og viktige kriterier for å lykkes i områderettet arbeid Groruddalssatsingen

Kvalitet i bygde omgivelser

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

IRN NYHETSBREV. Fra Styret. Styreseminar Assalamualeykum.

1 Innledning Prosess og besvarelser Oppsummering og konklusjon 7-8

Viken fylkeskommune fra 2020

Oslo kommune Bydel Grorud. Protokoll 6/11

Oslo kommune Byutviklingskomiteen

Oslo kommune Eiendoms - og byfornyelsesetaten

Larvik kommune. Innbyggermedvirkning. Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i planprosesser.

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: *

Planinitiativ for reguleringssak: Hoppern sykkelfelt

Politisk organisering Nærdemokrati

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB)

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Denne høringsuttalelse er dermed den første anledning hvor jeg kan uttale meg om reguleringsplanen.

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn.

STRATEGI FOR FROGNER MENIGHET

MØTE MED NÆRINGSLIVET

Strategiske føringer Det norske hageselskap

Han understreket at det ikke er et spørsmål om staten skal ha en rolle, men hvilken rolle staten skal ha i fremtidige områdesatsinger.

Groruddalssatsingen : Viktige innsikter i håndbok-format v/ Elisabeth Sem Christensen, Byrådsavd. for byutvikling, Oslo kommune NIBR - Oslo

Engasjement og deltagelse i nærmiljøet. Erfaringer fra Helsefremmende nærmiljøutvikling i Akershuskommuner

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

MEDVIRKNING VIRKER DET?

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud

Områdeløft nærmiljøutvikling med fokus på innbyggernes behov. Hanna Welde Tranås, Byrådsavdeling for byutvikling Kristiansand

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Byrådssak 407/16. Retningslinjer for ordningen Tilskudd til frivilligsentraler etablering og drift ESARK

Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen. Protokoll 5/12

Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjon. Protokoll 4/12

Oslo kommune. Bydel Grorud. Protokoll 5/12

Oslo kommune Bymiljøetaten, Bydriftsdivisjonen Oslo

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011

3. årgang - nummer 5 (Juli-Sep 2015)

Transkript:

N Y H E T S B R E V Nr 4 2012 November 2012 INNHOLD * Integrering * Byutvikling og regulering - Knutepunkt Skøyen - Groruddalen - Småhusplanen - Alternativanalyse av strømnettet - Revisjon av KUVs veileder for regulering og byggesaker * Miljø - Haraldrud varmesentral - Huken foreslås nedlagt - Støy - Bedre folkehelse * Trafikk og vei - Gangfelt - Tungtransportplan Groruddalen - Beboerparkering - Brøyting og strøing - Brøyting av velveier * Presentasjon av to vel: - Bygdø Vel - Furuset Vel * Medlemsundersøkelse Byutvikling og regulering - Knutepunkt Skøyen Skøyen er et pressområde. Trafikk av alle slag øker og kontorutbygging skyter fart, også utover gjeldende kommunedelplan. I tillegg må Ullern bydel forberede seg på en ikke ubetydelig boligvekst i henhold til utkastet til ny kommuneplan. I tillegg har Ruter et alternativ til Fornebubanen som omfatter en T-bane gjennom Skøyen. 6. november ble det holdt et seminar om utvikling av Skøyen i regi av Ullern bydel, bl.a. med deltakelse av to byråder og PBE. 60 deltakere fikk virkelig noe å tenke på. Noen av innleggene ligger på bydelens nettsider: http://www.bydelullern.oslo.kommune.no Det kan bli betydelige endringer i landskapet, men allmennheten er lovet god informasjon og innspill-muligheter. Integrering 13. november arrangerte Frivillighet Norge årets Møteplass: Et treffpunkt mellom innvandrerforeninger og tradisjonelle norske foreninger. 110 personer fra frivillige lag og foreninger fra Oslo og Akershus deltok, denne gang i Lørenskog Hus. Gjennom innledninger, speed-dating og gruppearbeid fikk vi ideer og ble kjent med hverandre. Offentlige støtteordninger ble også gjennomgått. Tema som ble gjennomgått: - Hva kan vi samarbeide om - Nytten av å samarbeide - Sammen om det gode lokalmiljøet En oppsummering, og ideer om integrering finnes på: http:// www.inkluderingskoden.no og på: http://tinyurl.com/c5sqasg Fra #Ruter ogplacebo - Groruddalen Det ble avholdt en større årlig konferanse i oktober om utviklingen i Groruddalen. Groruddalen Miljøforum og enkelte vel var representert blant de nærmere 200 deltakerne. Oslo har som kjent store boligbehov, og intensjonene i Groruddalen er på sikt å transformere industri- og lagerområder om til boligområder. Velforeninger og borettslag i dalen vil på vegne av beboerne stå overfor store utfordringer framover. 1

Groruddalen Miljøforum inviterte 30. oktober til møte mellom vellene i Groruddalen og PBE (Plan og bygningsetaten) og Bymiljøetaten, i et nyoppusset Furusetheimen. Arne Bergsgard fra PBE informerte om viktige saker for dalen, bl.a.: - Status hvor kommer de private planinitiativene - Kort om hvor PBE nå jobber med større byutviklingsprosjekter - Arbeidet med kommuneplan 2013 - Andre viktige saker for Groruddalen. Boligbrakker. Brakkerigger, nye retningslinjer for å heve standarden. Høyspentlinjer. Beredskapssenter (helikopterbase) Jan Hauger, Oslos Rusken-general, fortalte om hvordan Bymiljøetaten er organisert og hvordan etaten skal kommunisere med byens borgere. Til slutt presenterte Refstad Vel v/kenneth Arntsen Hafslund Varmesentrals søknad om endret utslippstillatelse (Se egen artikkel nederst på siden) - Småhusplanen Småhusplanen er en reguleringsplan for 28.000 eiendommer, hovedsakelig i ytre. En høyst påkrevet revisjon er nylig fremlagt av byrådet og skal behandles av byutviklingskomiteen og deretter bystyret. Revisjonen inneholder en god del forbedringer, bl.a. med tydeligere definisjoner og med noe klarere bestemmelser om utnyttelse, grøntområder og lignende. Dessverre er tilpasningsparagrafen fortsatt litt ullen. KUV følger opp saken. -- Alternativanalyse av strømnettet Statnett har igangsatt et prosjekt kalt Nettplan Stor- Oslo. Formålet er å etablere en helhetlig plan for sentralnettet i Østlandsområdet fram mot 2050. Alternativene omfatter bl.a. oppgradering av overføringslinjene til 420kv. Dette betyr at noen linjer kan forsvinne og andre lagt om. Det er spesielt viktig at de får gode innspill både mht overføringslinjene til Oslo og mulige tiltak på forbrukssiden eller muligheter for ny produksjon av kraft i regionen. Høringsfrist er 15. februar 2013 til: kyrre.nordhagen@statnett.no Se Statnetts hjemmeside: http://storoslo.statnett.no/media/uploads/files/files/s tatnett-nettplan-storoslo_je.pdf eller følgende snarvei: http://tinyurl.com/bt6nfho Kilde: Statnett - Revisjon av KUVs veileder for Reguleringsplaner og byggesaker KUV s veileder for velforeninger, naboer og andre som blir berørt av nye reguleringsplaner eller byggesaker ble sist revidert i august 2009. Senere er det trådt i kraft ny plan- og bygningslov, og det er gitt ny byggesaksforskrift og ny byggteknisk forskrift. Dette gjør at det må foretas visse endringer i veilederen. Eksempler i veilederen på større reguleringsplaner og bl.a. omtalen av Småhusplanen krever også endringer. KUV arbeider med en revidert utgave av veilederen som vil utgis i 2013. Miljø - Haraldrud Varmesentreal Hafslund Varmesentral på Brobekk har søkt om å få øke kapasiteten og utslippene ved installasjon av et pelletsanlegg. Konsekvensen er redusert utslipp av CO 2, men økt utslipp av bl.a. NOx. Dette er en forurensning som i sterk grad påvirker nærmiljøet, oppover Groruddalen og nedover til sentrum av byen. Verken Hafslund eller Fylkesmannen har vurdert andre alternative oppvarmingskilder enn pellets. Fylkesmannen har heller ikke krevet noen plan for begrensning eller reduksjon av støv og NOx. Etter Fylkesmannens godkjennelse av endret utslippstillatelse har Refstad Vel, Bjerke Storvel og 2

Groruddalen Miljøforum klaget til KLIF (Klima og forurensnings-direktoratet) For mer info, se http://www.bjerkestorvel.no og http://www.groruddalen.no/frykter-oekt-lokalforurensing.5087221-102520.html eller følgende snarvei: http://tinyurl.com/bu6osfb Kilde: Hafslund - Huken foreslås nedlagt Huken pukk- og asfaltverk som drives av Oslo Vei AS, er 100% eid av Oslo kommune. Ansvarlig byråd har nå foreslått at verket skal nedlegges fra 01.01.2014. Driften ved Huken har vært en belastning for nærmiljøet på Ammerud i Grorud bydel over mange år. Spesielt trafikken gjennom boligområdene har skapt problemer. Saken har vært mye omtalt i mediene. Bak Aksjonen Stopp Huken Vern marka står en gruppe organisasjoner. Selskapet for Grorud vel har vært med fra starten i 2005. Ellers er for tiden følgende organisasjoner representert i Aksjonen: Lillomarkas Venner, Groruddalen Miljøforum, Alnaelvas Venner, Breisjøgrenda sameie og Lillomarka Orienteringslag. Aksjonen ser nå ut til å lykkes med sitt formål; å få nedlagt Huken. Dette viser at hvis flere organisasjoner står sammen og har noen ildsjeler som ikke gir opp, så er det mulig å nå fram politisk. Kilde Oslo Vei -- Støy KUV var i september representert på Støyforeningens konferanse i Oslo om byutvikling og om samfunnsbeslutninger og miljøkonsekvenser. 3 Fokus under konferansen var mer miljøvennlig mobilitet i storbyer osv; og temaer som var oppe var helseeffekt av støy fra veitrafikk og støyens skadevirkninger for psykisk helse, om arbeid med utvikling av støysvak asfalt og om nye støykrav til biler. Temaene på konferansen kan virke noe fjernt fra lokalt velarbeid. KUV prøver likevel å følge med og vil informere vellene i Nyhetsbrevene hvis det er noe konkret av interesse. Det enkelte vel kan bli direkte medlem av Norsk forening mot støy. - Bedre folkehelse Helseetaten avholdt 19. oktober et større seminar om folkehelse. Folkehelse dreier seg om faktorer som gjør at folk holder seg friske. Det er mange aktører som arbeider på områder som har betydning for folkehelsen, og fokus var på hvordan man skulle få til en samordnet innsats. Det var bl.a. innlegg om hvilken betydning utforming av transport og byrom og by- og stedsutvikling har for fysisk og psykisk helse. Slike tiltak gjelder generelt for befolkningen, mens folkehelsearbeidet retter seg i praksis også mot spesielle grupper. Folkehelsetiltak favner videre enn fysisk tilrettelegging; som sunt kosthold, sosiale nettverk, medvirkning etc. Under seminaret ble bydel Alna tildelt Oslos folkehelsepris for 2012. De fikk prisen for sitt arbeid med lokal folkehelseplan, folkehelseprosjekter og frisklivssatsing. Bydelen stimulerer til gode nærmiljøer; f.eks. en folkehelseløype og utendørs styrkeapparater i Furuset aktivitetspark; de har en egen folkehelsekoordinator samt har etablert en frisklivssentral. Bydel Stovner fikk den samme prisen for noen år siden. Oslo kommune sentralt arbeider med revisjon av sin folkehelseplan. Det er kommet en egen folkehelselov som pålegger kommunene å satse mer på styrking av folkehelsen. Det vil være ulik grad av folkehelsesatsing mellom Oslos bydeler, avhengig av bl.a. befolkningssammensetningen. Hvordan berører dette vellene? Hensynet til folkehelse vil forhåpentligvis bli tillagt større vekt i planleggingen framover. Folkehelseargumentet kan uansett brukes i vellenes engasjement i kommunedels- og reguleringsplaner, og hensynet gjelder selvfølgelig i forhold til nærmiljø- og idrettsanlegg, møteplasser, parker og friluftsanlegg og turveier etc.

Trafikk og vei - Gangfelt Fare! Gangfelt! Dette var overskriften i Dagsavisen i oktober. De sier videre at «tusenvis av gangfelt i norske byer er i realiteten dødsfeller for fotgjengere. Bilister som gir gass i stedet for å ta hensyn, har hovedansvaret for det.» I lederartikkelen sier de videre at fram til 2007 gjaldt ingen felles kriterier for hvordan man skulle lage gangfelt. Derfor må tusenvis av gangfelt i Norge nå sikres, mener Transportøkonomisk Institutt (TØI). I Oslo er 75 gangfelt undersøkt. Av disse er 73 farlige. Gangfeltene kan se trygge ut, men de gir en falsk trygghet. En forsker ved TØI uttaler at bilistene er i ferd med å miste respekten for gående i trafikken. Hva har dette å si for vellenes arbeid? Det forteller at å stille lokale krav om gangfelt ikke nødvendigvis er riktig tiltak. 4 Kilde Bymiljøetaten - Tungtransportplan for Groruddalen 15. november ble det lagt fram en byrådsak om Tungtransportplan for Groruddalen. Kort oppsummert: Arbeidsgruppen foreslår en rekke tiltak for kort og mellomlang sikt, og ytterligere noen tiltak som vil kreve videre planlegging. Hensikten er å tydeliggjøre et ønsket kjøremønster for tungtrafikken og samtidig skjerme utsatte boligveier for unødig belastning. Tiltak som kan gjennomføres på kort og mellomlang sikt er bl.a. anbefalte kjøreruter for tungtrafikk, restriksjoner i utsatte boligveier, skilting, tiltak mot støy, døgnhvileplasser samt sjåførinformasjon, dialog og atferdsregler. Tiltak som krever ytterligere planlegging gjelder fremkommelighet for lastebiler (sambruksfelt), atkomster til Alnabruterminalen, utvikling av veinettet, miljøsoner/boligsoner og ITS-løsninger. For mer informasjon: http://www.sak.oslo.kommune.no/dok/byr%5c201 2%5CBR1%5C2011015094-1072187.pdf eller følgende snarvei: http://tinyurl.com/cwljbux - Beboerparkering Beboerparkering innføres utenfor Ring 1, på en slik måte at det er opp til bydelsutvalgene å bestemme om hvor beboerparkering skal gjelde. Flere bydeler har begynt planlegging av beboerparkering i sine områder, bl.a. Ullern og St.Hanshaugen. Alle vellene bør være frampå og si til sin bydel hva de mener om saken. - Brøyting og strøing Henvendelser fra beboere om brøyting og strøing er et tilbakevendende fenomen for velstyrer. KUV har sett nærmere på Bymiljøetatens nettside om temaet. http://www.bymiljoetaten.oslo.kommune.no/trafikk _og_samferdsel/broyting_og_stroing/ Her er det gode redegjørelser og svar på de aller fleste spørsmål. Det sies klart hvilke typer veier og fortau som henholdsvis Statens Vegvesen, Bymiljøetaten, private gårdeiere og i noen tilfeller bydeler har ansvar for. Bymiljøetaten har satt arbeidet med brøyting og strøing på kommunale veier ut på anbud. I Sentrum og i Øst er det Oslo Vei som har kontrakten; i Nord og Vest er det Mesta. På tidligere riksveier er det ISS. Brøyting skal starte når det er 5 cm snø på veien, 2 cm snø i trikkegater, og 3 cm snø på fortau i sentrum. Et tilbakevendende spørsmål er om det er lov å brøyte snø inn på privat eiendom. Svaret er ja innenfor visse tålegrenser. KUV anbefaler Bymiljøetatens nettsider. Kilde: Bymiljøetaten - Brøyting av velveier To vel har fått oppleve at det tilskuddet Oslo kommune tidligere ga til vellenes brøyting av velveier forsvant for 2011. Lille Langerud vel og Haugerud / Trosterud vel fikk dermed betydelige problemer. KUV har fulgt opp saken med Bymiljøetaten, men utfallet er uvisst. Har andre vel opplevd det samme??

Presentasjon av to vel - Bygdø Vel er 140 år Selskapet for Bygdø Vel, med 600 medlemmer, kan i år feire 140 år. Foreningen som er en av landets aller eldste velforeninger har hatt en stor betydning for utviklingen av Bygdøy som et av Oslos og landets beste boligområder. Vi er stor takk skyldig til de herrer som i 1872 tok initiativ til å stifte Ladegaardsøens Vel som var foreningens første navn. Selskapets formål var; å virke for Ladegaardsøens vel i alminnelighet og å ivareta medlemmenes interesser i særdeleshet. Anlegge og vedlikeholde veier og legge til rette for hensiktsmessig kommunikasjon til byen var også viktige saker som opptok foreningen. Innmeldingsavgift de første årene var 1 Speciedaler. Senere kom det en årskontingent basert på det enkelte medlems eiendoms verditakst. Vellets første handling var å erverve en veirett i Langvik, på nordsiden av bukten. Dette var i 1874, og ettertid har det vist seg å være en meget viktig handling. En av medstifterne i Bygdø Vel, generalkonsul Thorleif Schjeldrup, var også mannen som for egen regning fikk bygget Bygdø Kapell i 1876. Senere sørget velforeningen for nye klokker til kapellet. Bygdøy Vel kom tidlig med i arbeidet med sportslige aktiviteter, og i 1930 tok vellet initiativ til opprettelsen av Bygdø Idrettslag. Det var børstemaker Hjalmar Jordan som ervervet en større tomt fra Dronninghavn og denne tomten ble gitt til Bygdø Vel for bruk til idrettsformål. I 1939 kunne man ta i bruk den nye idrettshallen og Bygdøy hadde et komplett idrettsanlegg til glede for alle. Sam Eyde overdro hele sitt fergeselskap til det nystartede Skipsaktiselskapet Bygdøfærgene. Bryggene og tilstøtende områder i Langvik ble overdratt til Bygdø Vel, som hadde tatt en aktiv del i etableringen av det nye fergeselskapet. I dag er det Bygdø Vels medlemmer, som gjennom båtforeningene, disponerer båtplassene i Langvik. De fleste av veiene på Bygdøy er anlagt på privat basis og til dels bekostet av velforeningen. Først i 1905 fikk Bygdøy sitt første bidrag fra Aker kommune til veivedlikehold. Fra å være en Ø for konger, embetsmenn, gründere, kapitalister, landsforrædere, turister og helt vanlige folk er Bygdøy i tillegg blitt et langt på vei fredet område med de begrensninger det medfører. For Bygdø Vel betyr det nye utfordringer. Stadig flere utenforstående vil ha en slags medbestemmelsesrett over stedet. Vi som bor her har våre ønsker om hvordan stedet skal utvikles for å kunne ta vare på vårt nærmiljø. Samtidig er vi bevisst på den unike posisjon Bygdøy har som rekreasjonssted for landets største by, for de mange museer som befinner seg her og som har hundretusener av besøkende hvert år. I tillegg har Bygdøy sin historie å ta vare på og ikke minst sin flora og fauna som nærmest er unik i Norge. Det er krevende for et område som er dimensjonert for hest og kjerre, gående og syklister å ta unna for alle bussene og bilene som bringer folk til de forjettete områdene. Bygdø Vel arbeider for at trafikkavviklingen kan få en dimensjon som er tjenlig for idyllen man venter å finne her, men som også effektivt kan bringe folk dit de vil uten formålsløs leting etter parkeringsplass. Store deler av Bygdøy er nå blitt fredet. Det byr på muligheter og begrensninger. Folkemuseet og Kongsgården har forvalteransvaret og Bygdø Vel har jevnlige møter med de ansvarlige, og har klare holdninger i forhold til tilretteleggingen. Vi vil IKKE ha mer trafikk, og områdene skal ikke begrense den alminnelige ferdsel. Cathrine Nordlie, leder av Bygdø Vel Kilde Bygdø Vel 5

- Furuset Vel er 100 år Furuset Vel har omkring 200 medlemmer i hovedsak knyttet til villaområdet på det gamle Furuset Furusetbygda som en gang lå der med store jorder og gårder og friarealer. Furuset Vel har et eget velhus som sto ferdig i 1927. Huset har hatt og har stor betydning for samholdet og aktiviteter i området. Furusetheimen er nylig rehabilitert og framstår som et revitalisert kulturhus. Vellet driver en filmklubb for interesserte og viderefører på den måten tradisjonen med kino i huset. En til to ganger i året kombineres kinokvelden med god mat og sosialt samvær. Ellers er Rock og ballader et arrangement i vellets regi som samler fulle hus en gang i året. Furuset Vel er et levende og engasjert vel som er aktivt i utviklingen av Furusetområdet. Vi deltar i områdeløftet på Furuset gjennom Groruddalssatsingen. Saker Furuset Vel er opptatt av er en generell positiv utvikling av området, trafikkstøy og trafikkløsninger, grøntarealer, aktiviteter for barn og unge, gode skoler, gode møteplasser, rene og ryddige områder. Furuset Vel deltar i en rekke aktiviteter i samarbeid med bydelen og andre aktører som den årlige Furusetfestivalen, lysvandringen langs Alna, aktiviteter knyttet til FN-dagen, TV-aksjonen. I et bredt samarbeid med andre organisasjoner som Furuset idrettsforening, Ahmadiamenigheten, Furuset kirke og skolene deltar vi i Ruskenakjsonen og Superrusken. Furuset Vel er represenert i styret i Groruddalen miljøforum og har nettopp inngått et samarbeid med flere av borettslagene på Furuset i et større Bo-Vel. Vi tror på et bredt samarbeid og mangfold for å skape et livskraftig og godt bomiljø. Furuset Vel har engasjert seg i arbeidet med å utvikle et godt samarbeid i et flerkulturelt miljø på Furuset og forsøker på alle måter å være med på å skape kontakt over kulturelle grenser. Vi har tro på at vi lærer hverandre å kjenne gjennom et samarbeid om konkrete oppgaver og utfordringer. Eva Rueslåtten, leder av Furuset Vel 6 Vi sakser fra Akers Avis Groruddalen en hilsen til Furuset vel fra byråd Bård Folke Fredriksen: Furuset vel er en viktig premissleverandør til debatten om fremtidens Furuset, hvordan området skal utvikle seg, hvor det skal bygges og hvilke kvaliteter vi skal ta vare på. Alle byområdene som har et slikt engasjement er heldige, og velforeninger er en arena for aktive og engasjerte mennesker! Kilde: Furuset vel Medlemsundersøkelse Hva er vellene interessert i at KUV skal jobbe med? Det er selvsagt av vital betydning at vi fokuserer på de riktige sakene. Vi vil sende ut en enkel elektronisk spørreundersøkelse som vi ber vellene om å besvare. Kjedelig å besvare slikt? Ja, men nødvendig! Svarene vil sammenholdes med tilsvarende undersøkelse fra 2007. Bokpremie til den første som svarer, og til utlodding blant alle andre! Medlemskap i KUV betyr - At ditt vel støtter det arbeidet KUV gjør i Oslo - At vi, etter avtale med Plan- og bygningsetaten, videresender de relevante reguleringsplaner vi får tilsendt - At KUV kan opptre på vegne av vellene i saker av felles interesse. Sammen er vi sterkere enn enkeltvis. - At ditt vel får hjelp til å bli hørt og sett. - At én fra vellet kommer gratis på seminarene Er ditt vel medlem? Se: www.kuv.no Påmelding ordnes med e-post til post@kuv.no Send gjerne dette nyhetsbrevet videre til eget styre og egne medlemmer. Det ligger også på www.kuv.no Redaksjon: Eivind Bødtker og Ragnar Torgersen Ansvarlig redaktør: Eivind Bødtker