Hattfjelldal kommune Side 1 av 57 Møtebok for Utvalg: Formannskapet Møtested: Røsvatn Dato: 18.01.2012 Tidspunkt: 09:00 Medlemmer: AP Asgeir Almås (ordfører) AP - Ann-Elen Sæterstad Olsen (representant) SV - Bjørnar Hansen (representant) SP - Mirjam Holta (representant) SP - Harald Lie (representant) Forfall: Vara: Fra administrasjonen møtte: Rådmann Bent Øverby Formannskapssekretær Marit Hatten Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 001/12 Referatsaker 002/12 Samhandlingsreformen Grane, Vefsn og Hattfjelldal og Helgelandssykehuset 003/12 Snøscooterløyper som grunnlag for utvikling av vinterturisme. 004/12 Konsesjon på erverv av tilleggsjord til landbruk parsell av gnr. 19 og 20, bnr. 8 og 3 i Hattfjelldal 006/12 Prioritering av spillemiddelsøknader 2012 007/12 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom av gnr. 58 bnr. 9 i Hattfjelldal 008/12 Søknad om dispensasjon for fradeling av to tomter til fritidsformål i LNFområde sone II - gnr. 75 bnr. 5 009/12 Fiberprosjekt - Varntresklinjen. 010/12 Markedsføring av kommunen 011/12 Uttale til planprogram- regional plan for Vefsna 012/12 Prosjekt standardheving av løypenettet for snøscooter i Hattfjelldal kommune 013/12 Fotballbanen i Hattfjelldal - forberedende arbeid til legging av kunstgress. 014/12 FORPROSJEKT -bygging av service-/næringsbygg. Underskrifter:
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 2 av 57 DATO- 12/58 12/206 Marit Hatten 11.01.2012 Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 18.01.2012 001/12 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering. 18.01.2012 Formannskapet Møtebehandling: Innstilling enstemmig vedtatt. FS-001/12 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 11/7248 S 16.11.2011 Klage vedrørende utbetaling av avløsertilskuddet for 2010 2 11/7794 S 05.12.2011 Søknad om tillatelse til tiltak. 3 11/7798 I 01.12.2011 HelgelandsKraft AS Prognose konsesjonskraft Hemnes og Hattfjelldal kommune 2012 4 11/7939 S 11.12.2011 Helseavdelingens budsjett ansvar 410 regulerers i samsvar med vedlagte beregninger des-11 5 11/7902 I 07.12.2011 Fylkesmannen i Nordland 6 11/7820 I 02.12.2011 Fylkesmannen i Nordland Tilrådning om ekstraordinære skjønnsmidler 2011 Satsing kommunalt barnevern 2012 - tildeling av stilling 7 11/7105 S 07.11.2011 Godkjenning av 5-årig gjødselplan for driftsenheten på Elvestad gbnr. 50/17 8 11/6788 S 04.11.2011 Tilskudd til leie av melkekvote 2011 9 11/6146 S 28.09.2011 Godkjenning av miljøstatusen - Grønli gnr. 40, bnr. 2 10 11/5821 S 13.09.2011 Avløsertilskudd under
sykdom mv. 2011 11 11/7473 S 21.11.2011 Godkjenning av miljøstatusen Nyvoll gård gbnr. 15/3 12 11/6907 S 27.10.2011 Godkjenning av nydyrking på Bakken 74/5 13 11/6153 S 13.10.2011 Søknad om tilskudd til istandsetting av gammelt beite/gjerding 14 11/7823 S 06.12.2011 Utflytting fra Svenskveien 3C 15 11/7877 S 07.12.2011 Utslipps- og byggetillatelse for avløpsanlegg på gnr. 32, bnr. 8 i Hattfjelldal kommune 16 11/8063 S 14.12.2011 Reisestipend 2011 17 11/8098 S 16.12.2011 Utdanningspermisjon 18 11/8160 S 19.12.2011 Budsjettregulering 2011 19 11/8178 S 20.12.2011 Budsjettregulering 2011 20 11/8207 S 21.12.2011 Delegasjon hjertestarter brann 21 11/8293 I 22.12.2011 Fylkesmannen i Nordland Narvik og Hattfjelldal - ekstraordinære skjønnsmidler for 2011 Side 3 av 57 22 12/32 S 03.01.2012 Søknad om avløsertilskudd ved sykdom mv. - Lars Vesterbukt 23 11/7603 S 05.01.2012 Budsjettregulering Varntresk oppvekstsenter
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 4 av 57 FA-G00, TI-&23 11/1108 11/7474 Bent Øverby 10.01.2012 Samhandlingsreformen Grane, Vefsn og Hattfjelldal og Helgelandssykehuset Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 29.11.2011 117/11 Formannskapet 29.11.2011 126/11 Kommunestyret 29.11.2011 112/11 Formannskapet 18.01.2012 002/12 Kommunestyret 01.02.2012 Rådmannens innstilling Kommunestyret tar sluttrapporten fra prosjekt Samhandlingsreformen Grane-, Vefsn og Hattfjelldal kommune til orientering. Kommunestyret vedtar at prioriterte tiltak fra prosjektgruppen legges til grunn for det videre arbeid. Det vektlegges punkt 1 og 2 i rapportens forslag: 1 døgnbasert sykepleietjeneste 2 etablering av Lokalmedisinsk senter trinn 1. Punktene søkes innarbeidet i budsjett gjennom 2012 og 2013 29.11.2011 Formannskapet Møtebehandling: Saken utsettes til 18.01.2012 FS-126/11 Vedtak: Saken utsettes til 18.01.2012 29.11.2011 Kommunestyret Møtebehandling: Saken utsettes. KS-112/11 Vedtak: Saken utsettes 18.01.2012 Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Formannskapet ønsker at en fra PRO/Helse informerte mer om samhandlingsreformen i kommunestyret den 01.02.12. FS-002/12 Vedtak: Kommunestyret tar sluttrapporten fra prosjekt Samhandlingsreformen Grane-, Vefsn og Hattfjelldal kommune til orientering. Kommunestyret vedtar at prioriterte tiltak fra prosjektgruppen legges til grunn for det videre arbeid. Det vektlegges punkt 1 og 2 i rapportens forslag:
1 døgnbasert sykepleietjeneste 2 etablering av Lokalmedisinsk senter trinn 1. Side 5 av 57 Punktene søkes innarbeidet i budsjett gjennom 2012 og 2013
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet i forvaltningen Side 6 av 57 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 03.10.2011 46809 Prosjektrapport 21.11.2011 46810 110928, forsside prosjektrapport.doc 11.11.2011 48347 Samhandlingsreformen - saksframstilling Vefsn kommune.doc 15.11.2011 48447 Fwd: {Disarmed} KS ønsker endringer i regjeringens forslag til nye helseforskrifter 11.11.2011 48337 Sak 11/65 - Prosjektrapport samhandlingsreformen 21.11.2011 48338 saksframstilling prosjektrapp 11.11.11.docx 11.01.2012 50291 Vedlegg 1 til avtalens generelle del pr 4.1.12.pdf 11.01.2012 50292 Vedlegg 2 til avtalens generelle del pr 4.1.12.pdf 11.01.2012 50290 avtalenes generell (fellesavtale) del pr 1.4.12.pdf 11.01.2012 50289 Avtale nr 11 Beredskap og akuttmedisinsk kjede pr 4.1.12.pdf 11.01.2012 50288 Avtale nr 5 Utskrivning pr 4.1.12.pdf 11.01.2012 50287 Avtale nr 3 Innleggelse pr 4.1.12.pdf 11.01.2012 50286 Avtale nr 1 Enighet om helse- og omsorgsoppgaver pr 4.1.12.pdf Utrykte vedlegg 03.10.2011 46809 Prosjektrapport. 21.11.2011 46810 110928, forside prosjektrapport. 15.11.2011 48447 KS ønsker endringer i regjeringens forslag til nye helseforskrifter 21.11.2011 48338 saksframstilling prosjektrapp 11.11.11. Dokumentene er tidligere omdelt politiske representanter Saksopplysninger: Samarbeid for en felles fremtid. Bakgrunnen for samhandlingsreformen. I Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen; rett behandling - på rett sted til rett tid, skisserer helse- og omsorgsdepartementet innholdet i en av etterkrigstidas største velferdsreformer. Bakgrunnen for reformen er bl.a. erfaringer fra pasienter /brukere og rapporter fra fagfolk og forskere og disse oppsummeres slik i stortingsmeldingen: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets bæreevne Stortingsmeldingen skisserer følgende hovedgrep for å møte disse utfordringene: 1. Klarere pasientrolle 2. Ny, framtidig kommunerolle 3. Etablering av økonomiske insentiver 4. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse 5. Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Hovedgrepene fikk bred støtte i Stortinget. Samhandlingsreformen forutsetter en gradvis og langsiktig omstilling i helse- og omsorgstjenesten. Målene for reformen er formulert slik: Økt livskvalitet for den enkelte og redusert press på helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Dempet vekst i bruk av sykehustjenesten ved at en større del av helsetjenesten ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet til det beste for pasientene.
Side 7 av 57 Mer helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av helsetjenesten gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp. Å sikre en bærekraftig utvikling av helsesektoren, gjennom å bidra til effektiv bruk av ressursene Samtidig med at den kommunale helse- og omsorgstjenesten styrkes og videreutvikles, skal spesialisthelsetjenesten omstilles. Utredning og behandling av hyppig forekommende tilstander skal desentraliseres der dette er mulig. Utredning og behandling av sjeldent forekommende sykdommer skal sentraliseres der dette er nødvendig for å sikre god kvalitet og god ressursutnytting. Det er også vedtatt endringer i flere særlover. Den viktigste endringen for kommunenivået er sammenslåingen av Sosialtjenesteloven og Kommunehelseloven til en ny Helse- og omsorgslov. Reformen, lovendringene m.v. trer i kraft 1.1.2012. Med dette som en del av bakgrunnen så skal man også bære i erindring om den faktiske nasjonaløkonomiske begrunnelse. Kostnadsveksten innen helsesektoren i Norge. Som daværende helse- og sosialminister Hansen klart poengterte i sine foredrag og presentasjoner av St. Meld. Nr. 47, så har ikke Norge, på sikt, bæreevne til å fortsette kostnadsveksten. Med andre ord, vi må løse oppgavene på en smartere og langt mer kostnadseffektiv måte i fremtiden. Det vil være urealistisk å tro at kostnadsveksten vil bli akseptert kun overfort fra spesialisthelsetjenesten, for så å bli videreført av den kommunale. Utredningsprosjektet GVH. Vefsn kommune hadde planlagt reformen siden våren 2010 og høsten 2010 inviterte kommunen Helgelandssykehuset Mosjøen, Grane kommune og Hattfjelldal kommune til å delta i planlegging og gjennomføring av reformen. Det ble avtalt at kommunene skulle gjennomføre et utredningsprosjekt og representanter for kommunene formulerte mandatet for prosjektet slik: 1. Prosjektet skal beskrive kommunenes og sykehusets tjenestetilbud, bemanning og kompetanse 2. Prosjektet skal avklare grensene mellom spesialisthelsetjenestens ansvar og kommunehelsetjenestens ansvar 3. Prosjektet skal avklare områder for interkommunalt samarbeid innenfor områdene folkehelsearbeid, samfunnsmedisin, somatikk, rus og psykiatri. 4. Prosjektet skal skissere tiltak som kan a) styrke eksisterende fellesskapsløsninger og utvikle nye b) bidra til etablering av lokalmedisinsk senter med innhold c) bidra til videreutvikling av det forebyggende og helsefremmende arbeidet (breddetilnærming) 2. Prosjektet skal også vurdere konsekvensene av de foreslåtte tiltak i forhold til kompetanse, bemanning, utbygging av lokaler og anlegg og anskaffelser av medisinsk utstyr. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med følgende sammensetning: Omsorgsleder Lill Inger Reinfjell (Vefsn), leder Kommuneoverlege Per Iver Øksne (Vefsn) Enhetsleder Hans Leo Dagsvik (Vefsn) Avdelingssjef Torbjørg Paulsen (Helgelandssykehuset) PRO-leder Sissel Marit Bue (Hattfjelldal) Pleie- og omsorgssjef Karin Ingebrigtsen (Grane) HTV May Britt Mørch Jacobsen (ansatterepresentant) Prosjektets styringsgruppe hadde følgende sammensetning: Rådmann Bent Øverby (Hattfjelldal) Rådmann Lars Kapskarmo (Grane) Avdelingsdirektør Venche Abel (Helgelandssykehuset)
Side 8 av 57 Kommunalsjef John-Arvid Heggen (Vefsn) Prosjektet er dokumentert i en 92-siders sluttrapport som følger vedlagt denne saken. Vurdering: Innledningsvis vil rådmannen få gi honnør til prosjektgruppen for en godt arbeid, og en meget god rapport. Debattene og diskusjonene rundt samhandlingsformen, preges ofte i det offentlige rom, i stor grad av uvitenhet og spekulasjoner. Befolkningen synes å være i villrede over hva reformen innebærer. Dette er kun egnet til å skape usikkerhet og engstelse blant våre innbyggere. Det må være et mål i seg selv og spre rett informasjon om hva denne reformen skal få av betydning for våre innbyggere. I og for seg er reformen i all sin kompleksitet ganske enkel. Befolkningen skal få den samme tilgang til helsetjenester som før, men de skal produseres etter annen fordeling av oppgaver enn det man har vært vant til. En rekke av de oppgavene som spesialisthelsetjenesten har utført, skal nå overføres til kommunene. Det vil være kommunene som skal yte tjenester i lang større omfang enn tidligere. Målet er da at innbyggerne skal oppleve en større nærhet til tjenestene, og slippe å reise så meget som tidligere. Videre skal det satses på forebyggende tiltak, for å redusere økningen i blant annet livsstilssykdommer. Spørsmålene dreier seg i dag i hovedsak, om hvordan dette skal finansieres. Den økonomiske løsningen er fremdeles uavklart fra Stortingets side. Det man har sagt, er at det hele vil måtte tas over flere trinn. Fordelingen av midlene har Finansdepartementet lagt inn i rammeoverføringene til kommunene. Det er beregnet frem nøkkelfaktorer som tar høyde for befolkningsgrunnlag, alderssammensetning og sykdom. Grunnfinansieringen er plassert slik at man tar fra spesialisthelsetjenesten, og fordeler ut til kommunene. Et sted der i mellom ble en del midler borte. Kort sagt kan man uttrykke det slik, om forholdet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene; vi er like blakke alle sammen. Kommuner som sykehus. Vi er i samme båt, og vi må sammen finne frem til nye løsninger. En lokal løsning i Hattfjelldal, Grane og Vefsn vil måtte innbefatte og involvere Helgelandssykehusets avdeling i Mosjøen. Vi må ha evne og vilje til å stille de vanskelige spørsmål, og ta de vanskelige debattene. Når vi i kommunene skal produsere langt flere tjenester, og disse skal tas fra spesialisthelsetjenesten, så kunne man jo tenke seg at det til slutt blir for lite å gjøre for sykehusene. Kanskje vi ikke har behov for tre avdelinger på Helgeland? Kanskje vi trenger bare to, ja sågar bare ett sykehus. Det vet vi ikke og vi vil ikke se konturene av dette før etter en lang tid inn i reformen. Men debattene vil komme. Det må vi være beredt på allerede nå. For som det er sagt, i forbindelse med en tidligere omlegging, «alle vil ha posten, men ingen sender brev.» Et viktig aspekt i dette er å se på mulighetene, at man bruker sykehuset for det, det er verd. Et bedret kundegrunnlag styrker eksistensgrunnlaget. Derfor må kommunene, sammen med Helgelandssykehuset forsøke å demme opp for den pasientflukt vi ser i dag. Pasienter velger seg i langt for stor grad bort fra Helgelandssykehusets tre avdelinger. De reiser til Bodø, Tromsø, Trondheim og andre fjerntliggende områder, for å få behandling. Nå har vi fritt sykehusvalg, og det står fritt opp til den enkelte pasient å velge. Men det rådmannens overbevisning at når vi kommuner samarbeider med sykehuset i bedre kvalitet og redusere ventetid på behandling, så vil pasientene velge nærhet fremfor en lang reise. Et viktig moment her at det ikke hjelper at sykehusene kan legge frem den ene statistikk etter den andre om hvor meget bra de utfører sine tjenester/behandlinger.
Det vil til syvende og sist være den opplevelse den enkelte pasient har som er avgjørende for omdømmet til sykehuset, og den omtale pasienten vil gi det. Transport Det blir mye reising her nord, det er lange avstander mellom der hvor folk bor, og blant annet, sykehusene. Reising vil man også oppleve i fremtiden, men målet må være at det blir mindre behov for det. Helgelandssykehuset brukte i fjor over 100 000 000,00 kroner på transport av pasienter. Allerede i 2008 brukte samfunnet over 8 000 000,00 kroner på å transportere Hattfjelldals innbyggere til og fra behandling. Bare en reduksjon på 30 % ville gi Helgeland 30 000 000,00 kroner til disposisjon for behandling. For å redusere kostander fra transport til behandling, må vi være nøye på å vurdere strengt vår tidligere praksis. Spesielt i bruken av spesialisthelsetjenesten. Rekvisisjonspraksis blant leger er noe som også vies oppmerksomhet på nasjonalt nivå. Hva kan vi gjøre selv, og hva kan vi gjøre mer av selv. Nå er det komplett umulig å bygge opp Lokalmedisinsk sentra i hver kommune, og det er da heller ikke målet. Vi må samarbeide med hverandre for å finne frem til den mest kostnadseffektive måte i å produsere gode helsetjenester på. Videre må vi erkjenne at noen kan være flinkere enn oss, og da må vi være villige til å la de gjøre oppgavene for oss. La rådmannen bruke et eksempel her, dersom Grane produserer en tjeneste/oppgave billigere enn oss, ja hvorfor da ikke tenke oss at de utfører dette også for oss, og tilsvarende. I spørsmålet om hvorvidt sykehuset i Mosjøen får nok arbeidsoppgaver, så må også tenke slik at dersom Grane og Hattfjelldal kan få produsert tjenesten billigere der, og selv etter beregning av transportkostnaden, ja så la sykehuset få gjøre det. Det viktigste er at oppgaven løses, og løses på en god og effektiv måte. En annen måte å løse oppgavene på er ambulerende team. Spesialiserte team, som reiser ut til kommunene for å behandle pasientene der, i stedet for konsekvent å sende de til sykehusene. En streng analyse og vurdering i bruken av sykehusenes tjenester må gjennomføres. Rekvisisjonspraksis må gjennomgås med et kritisk blikk. Dette er grundig beskrevet i rapporten fra prosjektgruppen. I Hattfjelldal har vi et meget godt utbygget helse- og omsorgstilbud. Tilbudet til den Hattfjelldalske befolkning overgår på mange måter det man kan forvente å finne i sammenlignbare kommuner. Pr. i dag er dette organisert i to avdelinger, og i to hovedbygg. En fremtid samkjøring av alle ressurser, det være seg både de økonomiske så vel som de humane må vurderes. Rådmannen ser ikke i dag at vi kan komme utenom en slik debatt. Debattens innhold vil måtte preges av samhandlingsreformens utvikling. Det byggetekniske byr på en utfordring. Riktig nok er byggene rimelig oppgraderte. Proavdelingens bygg er dog tungvint konstruert. Bygget byr på logistiske utfordringer, utfordringer som krever en høyere bemanning enn om det skulle vært utformet for fremtiden. Helsehuset rommer en rekke tjenester, men her er det behov for tyngre vedlikehold og oppgradering i følge de ansatte. Videre er bygget lite hensiktsmessig for de økede antall oppgaver som står foran kommunene. Side 9 av 57
Side 10 av 57 Rådmannen er ikke fremmed for å fremme forslag om et helt nytt bygg, alternativt en ombygging og utvidelse av den eksisterende bygningsmasse. En samlokalisering av de nåværende avdelinger, vil danne grunnlaget for en helt annen, og lagt mer effektiv tjenesteproduksjon enn den vi erfarer i dag. Den nye helse- og omsorgslov, slår fast at kommunene skal ha en rekke tjenester å tilby sine innbyggere. Dette betyr ikke at kommunen må ha denne tjenesten innenfor sine egne grenser. Et godt eksempel på dette er sykehjem. Vårt eget bygg er i behov av en grundig vurdering for fremtiden, Grane kommune har samme behov. Skal man samarbeide om oppføringen av et helt nytt og mer egnet bygg? Et bygg som kan inneholde en rekke tjenester ikke bare de kommunene allerede har men også de som kommunene skal ta over fra spesialisthelsetjenesten. Vi må ha mål om en funksjonell organisering av tjenesteproduksjonen. Det må være vilje og evne til nytenkning, og å finne alternative løsninger på gamle oppgaver. Langsiktighet, forpliktende og forutsigbarhet må prege de løsningene man kommer frem til. Vi må ikke gå inn i denne reformen i den tro at ingen ting skal endres. Dersom ingenting skulle endres, ja så var reformen unødvendig. Rådmannens tilrådning til kommunestyret er at kommunestyret følger den samlede innstilling fra styringsgruppen, og følger de prioriterte tiltak som er utformet av prosjektgruppen. Slik dette fremgår på s. 88 i rapporten. Se vedlagt. Rapporten har vært på høring hos avdelingene PRO og Helse. Begge avdelingslederne har hatt anledning og de har gitt sine uttalelser til saken. Disse er i sin helhet lagt til her, og følger her. PRO leder På bakgrunn av min korte tjenestetid i kommunen, finner jeg det vanskelig å avgi uttalelse om de utarbeidede løsningene på utfordringer i Samhandlingsreformen som nå ligger til behandling. Det har, før jeg kom, blitt gjort et arbeide med mange møter og seminar som jeg naturlig nok ikke har deltatt på. Derfor har jeg ikke det samme grunnlagsmateriale som mange andre, til å tufte mine utsagn på. Ved første blikk, finner jeg at det ikke lå i gruppens mandat å foreta en økonomivurdering av prosjektene. Dette må utredes nærmere før endelige valg tas. Det samme gjelder de ambulante teams lokalkunnskap om pasienter. Et ambulant team fra Vefsn, vil f eks kunne komme til kort i forhold til de mer de lokale ressursers kunnskap. Man landet på et trekantsamarbeide Vefsn-Hattfjelldal-Grane; jeg fester meg ved at det lokale medisinske senter blir i Vesfn; i Mosjøen; altså 80 km fra Hattfjelldal sentrum. Jeg stiller meg spørsmål om man også burde ha vurdert et slikt senter bare for Hattfjelldal og Grane ved hjelp av deler av den kompetansen som jeg har inntrykk av allerede er i Hattfjelldal. Det er slik at det ikke er liggedøgn, men 20 % av diagnosens totalkostnad som blir belastet kommunen i medfinansieringsdelen. Spørsmålet blir hvor ofte primærlegen stiller en tvilsom diagnose som trenger observasjon, og om denne observasjonen i fall kunne vært gjort forsvarlig lokalt. I forhold til foregående avsnitt, stiller jeg også spørsmål ved transportkostnader for vår kommune. Pasientene kjøres fra vår kommunen til et kommunalt drevet senter 80 km unna. Det vil vel generere transportutgifter som helseforetaket ikke er ansvarlig for (?). Ofte vil i fall kostnadene omfatte både tur og retur. Anbefalingen fra PRO-leder i denne saken omfatter to punkt:
Side 11 av 57 Heldøgns spl dekning i PRO. Dette er en absolutt grunnforutsetning i forhold til utfordringene i reformen og lokale overtagelser av mer kompliserte helse-/sykdomsforhold enn pr dato. PRO mangler ca to årsverk sykepleiere i tillegg til dagens bemanning for å kunne oppnå dette. Kostnaden er kr 1 320 000 i 2011-kr. Oppbygging av et Lokalt medisinsk senter i Mosjøen. Dette bør utredes økonomisk ift kost/nytte effekten, samt likeledes opp mot et tilsvarende samarbeide Hattfjelldal/Grane. Det er nå slik at PRO gradvis utover skal disponere første etasje i Nyborgveien 1. Dette arealet inneholder rom og fellesfasiliteter som egner seg spesielt til en liten hybelenhet. Man kan få til 5-6 hybler her som kan brukes til ferievikarer samt som overgangsboliger for regulært personell i påvente av kommunale leiligheter. Dessuten kan hyblene brukes til kortvarige opphold for sykehusutskrevne som bor langt unna sentrum (f. eks fra Åkervik, Susendalen, Varnträssk, Unkervatn og Skarvodal) og som i en kort periode etter oppholdet, trenger spesielle tiltak fra hjemmesykepleien. Slik kan ressurser både ift døgngebyr for ferdigbehandlede pasienter og hjemmesykepleie spares. Kommuneoverlegen Samhandlingsreformen gir pålegg om at kommunene i Norge fra 01.01.12. skal del finansiere 20 % av 2. linje tjenesten. Hattfjelldal kommune skal fra 01.01.12. del finansiere 2. linje tjenesten med NOK 175.000/ måned. Dette er preliminære tall (utefra aktiviteten i 2011), tallene vil bli korrigert etter faktisk forbruk hver tertial og det vil bli et sluttoppgjør hvert år i februar. I disse tallene inngår ikke utskrivningsklare pasienter uten de kommer i tillegg. Det er sykehuset som definerer når en pasient er utskrivningsklar. Pasienten skal behandles etter prinsippet etter BEON (beste effektive omsorgsnivå)/ LEON (laveste effektive omsorgsnivå). Dvs. at pasienten skal få faglig riktig behandling til rett tid og rett sted. Dvs. at pasienten kan få behandling i kommunen om denne behandlingen er like bra eller bedre en den som pasienten hadde fått på eks. sykehus. Eks. kan ikke kommunen unnlate å sende en pasient til behandling grunnet dårlig kommuneøkonomi. Siden mange år finnes det akuttplass på sykeheimen her. Vakthavende lege har da kunnet legge inn pasienter for observasjon, mobilisering, tømming ved obstipasjon, intravenøs væske- og antibiotika behandling, rehabilitering, terminal pleie med videre. Denne muligheten har vart meget god for pasienten og for de pårørende. Ordningen med akutt plass på sykeheimen har fungert godt og har vart medisinsk faglig forsvarlig. Grane og Vefsn kommune har ikke slike ordninger. Bemanning. Hattfjelldal kommune har en meget god og erfaren helsebemanning med hjelpepleiere, sykepleiere, ergoterapeut, fysioterapeuter, FYSAK, helsesøster, jordmor, helsesekretærer og leger. Vi har et velfungerende vaktsamarbeid mellom Grane og Hattfjelldal med god lokalkunnskap. Per i dag har Hattfjelldal kommunen bare hjemmesykepleie i heimevakt for de pasienter som er på sykeheimen nattetid. Under dag og kveld kan bare hjemmeboende pasienter som har innvilget tjeneste få hjelp fra PRO. Andre pasienter må først levere søknad om tjenester. Transport. Per i dag er det 2. linje tjenesten som betaler transport for alle pasienter til fastlege, fysioterapeut og til 2. linje tjenesten. Kommunen betaler for transport for pasienter til kommunal institusjon. Elektronisk samhandling er en mangelvare både innen kommunen vår, mellom andre kommuner og mellom kommunene og helseforetakene. Dette svekker pasientsikkerheten, informasjonsflyt tar lenger tid, å det kan og det oppstår feil slik at pasientene kan bli skadelidende. Viser til prosjektrapporten fra samhandlingsreformen GVH (Grane, Vefsn og Hattfjelldal). I rapporten finnes det en del feil som er viktig å belyse: I rapporten står det at det Hattfjelldal kommune skal betale NOK 4.300/ døgn for pasienter som er innlagt, dette er feil. Betalingen er etter hvilke DRG poeng som blir satt fra sykehuset ved pasientens
Side 12 av 57 utskrivelse, dvs. hvilke diagnoser som pasienten får og for hvilke prosedyrer som er utført, var god se under økonomi. I rapporten på side 23 er det regnet med at Hattfjelldal kommunes sin medfinansiering utgjør NOK 2 902 500, dette er feil. Det faktiske tallet er NOK 2 100 000 hvilket også er den sum som kommunen har fått overført fra staten. Det er også viktig og gledelig å bemerke seg er at Hattfjelldal kommune har mye mindre forbruk av polikliniske tjenester sammenliknet med Grane og Vefsn. Ved samlingene som gir grunnlag for en del av rapporten var det nesten utelukkende deltagelse fra Mosjøen og det blev da mest utefra Mosjøen sine utfordringer som det er beskrevet. Mosjøens utfordringer er annerledes en dem vi har i Hattfjelldal kommune. Vurdering: Det må også bemerkes at det ikke har vart noen lege med kurativt arbeide med i prosjektgruppen og jeg mener at dette preger rapporten om samhandling GVH. Samhandlingsreformen legger opp til at flest mulig sykdommer skal forebygges. Det er dog slik at pasienter fortsatt kommer å bli syke og det vil fortsatt være behov for diagnostikk og behandling. Med en god forebygging kan vi forhindre at noen av pasientene blir syke og hos noen av dem kommer vi å kunne utsette tidspunktet for når sykdommen kommer. Vi må alle fokusere mer på forebygging og folkehelse så her er det viktig at vi videreutvikler dette arbeidet å setter det i system. Vi må også kontinuerlig evaluere de tiltakene vi har og endre dem når det er nødvendig. Forebygging tar tid å det kan ibland ta mange tiår innen et eventuelt resultat kan ses. Før at denne samhandlingsreformen skal lykkes og for at Hattfjelldal kommune skal komme rimeligst ut er det helt grunnleggende å ha sykepleie i aktiv døgnvakt. Dels for å kunne ta mot utskrivningsklare pasienter på døgnets alle tidspunkter, men også for å kunne observere og gi behandling til pasienter på sykeheim/ institusjon og til hjemmeboende pasienter. Vi må ha en faglig og robust helsetjeneste og vi må kontinuerlig bygge kompetanse. Vi må opprettholde og videreutvikle akutt plassene på vår institusjon. Vi har en meget oppegående helsetjeneste i kommunen. De pasientene som legges inn herfra på sykehus er de pas som trenger 2. linje tjenester og som ikke vurderes å kunne legges inn på et LMS eks. pasienter med hjerteinfarkt, hjerneslag, sepsis med videre. Ambulante team som det nevnes om i rapporten vurderes ikke å kunne tilføre noe ekstra kunnskap/ kunne forhindre en innleggelse på sykehus. I tillegg blir det resurskrevende og sannsynligvis dyrt for dem å reise ut til Hattfjelldal. Hattfjelldal og Grane legevakt er velfungerende og har gjennom mange år en meget god lokalkunnskap, både om pasienter, pårørende og om lokale resurser og organisasjon. Dersom det skulle bli en legevakt i Mosjøen vil denne kunnskapen gå tapt og det vil sannsynligvis resultere i flere og unødvendige innleggelser av pasienter på sykehus. Kommunen har ansvar for transport av pasienter til og fra kommunal institusjon. Dersom Hattfjelldal kommune går inn for å legge inn sine pasienter på et LMS i Mosjøen må disse kostandene for transport 160 km tur og retur også tas med i beregningen. Vefsn, Grane og Hattfjelldal har en del samme utfordringer men også en stor ulikhet. Grane og Hattfjelldal er mer likeverdige, derfor burde man se på hva disse to kommunene kan samarbeide om, eks kunde det være mulig å legge inn pas på institusjon her fra begge kommunene, dette da vi har erfaring med akutt plasser og Grane ikke har det. Telemedisin er noe som bør vurderes utbygget uansett om våre pasienter behandles på legekontoret eller på institusjon her eller på et LMS i Mosjøen. Likeså må det vurderes hvilket utstyr som trenges. Helgelandssykehuset er en viktig samarbeidspartner og er viktig for Hattfjelldal kommunes sine innbyggere. Vi må hær være forsiktige så vi ikke undergraver grunnlaget for vårt lokalsykehus gjennom å bygge opp et LMS som konkurrerer om de samme pasientene. Elektronisk samhandling FUNNKe (elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten) satsning for iverksetting og utbredelse av elektronisk samhandling mellom helseforetakene og primærhelsetjenesten.
Dett prosjektet har Hattfjelldal kommune meldt seg på å dette skal videreutvikle den elektroniske samhandlingen på tvers av tjenestene og nivåene. Side 13 av 57 Der er mange oppgaver som Hattfjelldal kommune trenger å samarbeide interkommunalt om så som Livsog mestringskurs samt miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern. Det er mange kommuner som ikke har tilfredsstillende kompetanse på dette området. Eks. har de i Salten løst dette gjennom Helse og miljøtilsyn Salten (HMTS). Dette er et IKS drevet av 11 Saltenkommuner. HMTS er en organisasjon med 4 ansatte, og som driver utstrakt saksbehandling for alle kommunene innen fagområdet miljørettet helsevern. HMTS har også en funksjon der de man koordinerer planverk og lager felles maler for viktige planer så som smittevernplan, pandemiplan, tuberkulosekontroll program osv. De har tilsyn og kontroll med alle typer omgivelsesfaktorer som dirkete eller indirekte kan påvirke folks helse. Et slikt interkommunalt samarbeide burde det også være på hele Helgeland alternativt et IKS for Grane, Vefsn og Hattfjelldal. I prosjektrapporten står det ikke noe om økonomi og det var heller ikke en del av mandatet i denne utredningen. Jeg skal nedenfor beskrive noe om den økonomien som vi vet om per dags dato. Hattfjelldal har fra staten mottatt NOK 2 100 000 for delfinnanisering av andre linje tjenesten. Hattfjelldal kommune skal betale for utskrivningsklare pasienter fra første dag. Kostnad er NOK 4.000/ døgn. Hattfjelldal kommune skal fra 01.01.12. betale for både polikliniske og for inneliggende medisinske pasienter. Hattfjelldal skal delbetale delfinansieringen av 2. linje tjenesten med NOK 175.000/ måned. Hattfjelldal kommune må fortsatt betale transport av pasient til og fra kommunal institusjon, eks LMS (lokalmedisinsk senter) eller til sykeheim. Betalingen er basert på de DRG poeng som settes av sykehuset ved pasientens utskrivelse. DRG tallet er basert på de diagnoser som pasienten har fått og på de prosedyrer som er utført. DRG tall settes mellom fra 0 til maksimalt 4. For 2012 er 1 DRG poeng = NOK 38.209. Dette uansett om pasienten bare ligger 1 døgn til behandling. Hattfjelldals del blir da 20 % av dette dvs. NOK 7.651. Flyttes pasienten mellom ulike avdelinger innen et sykehus så er det DRG for den tyngste diagnosen og prosedyrene som blir gjeldende ved utskrivingen (eks. innen ulike avdelinger i Helgelandssykehuset). Flyttes pasienten eksempelvis fra Helgelandssykehuset videre til Universitetssykehuset i Tromsø (Unn) vil det komme regninger fra begge sykehusene. Eks. en pasient med brystsmerter som ligger en dag på medisinsk avdeling i Mosjøen vil gi 0,44 DRG poeng og en dag på Unn for PCI (kontrastundersøkelse av hjertes kar) vil gi 0,9 DRG = 16.811 + 34.461 x 20 % = NOK 10.254. Som medisinsk faglig rådgiver mener jeg at vi må prioritere: Forebygging og folkehelse i Hattfjelldal kommune. Vi må ha dyktige fagfolk tilstede. Vi må ha sykepleier i aktiv døgnvakt både for pasienter på institusjon og for de pasientene som bor heime. Vi må kontinuerlig heve kompetansen. Vi må sammen snu trenden så at pasientene bor lenger heime med den hjelp, stimulering og behandling som trenges så vi kan ha rom og resurser for de pasientene som trenger dette på sykeheimen/ institusjon. Vi må opprettholde og videreutvikle akutt plassene på institusjon. Vi må kunne gi like god eller bedre behandling her i Hattfjelldal dersom det ikke er behov for sykehusinnleggelse. Vi bør heller bruke resursene våre for å styrke kompetansen og tjenestene her hos oss i Hattfjelldal og ikke for å bygge opp et tilbud i Mosjøen. Dersom vi kan opprettholde og styrke vår bemanning med faglig dyktige personell samt opprettholde akuttplass på sykeheimen her så ser jeg som medisinsk faglig rådgiver ikke noe behov for oss for et LMS (lokal medisinsk senter) i Mosjøen for å legge inn pasienter til.
Side 14 av 57 Det rekommanderes videre at et nærmere samarbeide mellom Grane og Hattfjelldal kommuner utredes innen et endelig valg tas. Å utrede økonomien nærmere og likeså kost-nytte effekten av de ulike alternativene også dette innen et endelig valg tas. Å utrede videre om interkommunalt samarbeide kring miljørettet helsevern og mestringskurs. Den elektroniske samhandlingen innen kommunen og på tvers av kommuner og tjenstenivåer må bedres, Hattfjelldal kommune er innmeldt i FUNNKe. Det ble den 4. januar avholdt et møte mellom rådmennene i GVH, hvor vi orienterte hverandre om fremdriftsplan, samt den forestående politiske behandling. Det ble gitt orientering fra Vefsn side om den mediadebatt som foregår, og det ble konkludert med at lokalmedisisnk senter på ingen måte står i fare for ikke å bli gjennomført i Mosjøen. GVH-samarbeidet har mottatt skjønnsmidler fra Fylkesmannen for en videreføring av prosjektet. En del to. Vefns kommune har på vegne av samarbeidet, mottat disse pengene, og de vil dekke en prosjektlederstilling. Møtet avklarte en del punkter som må videreføres i et del to, og mange av de punkter som avdelingslederne har pekt på i den ovenstående er allerede tatt med i forplanene til videreføringen. Spesielt viktig blir det å se på hvordan man ytterligere kan effektivisere driften. Til slutt skal det nevnes fra rådmannens side, at det som ledd i reformen skal utarbeides en overordnet samarbeidsavtale med tilhørende 11 tjenesteavtaler mellom kommunene og helseforetaket. Arbeidet foregikk i regi av Overordnet Samarbeidsorgan OSO. Arbeidsgruppa leverte i hht. bestillingen følgende avtaler: Overordnet Samarbeidsavtale, tjenesteavtale nr. 3 (som gjelder henvisning til behandling i spes. helsetj) og tjenesteavtale nr. 5 (som gjelder opphold i, og utskriving fra, spes. helsetj.) Et samlet Helgeland fant det ikke tilstrekkelig, de avtaleforslagene som var fremforhandlet og samtlige kommuner nedsatte en ny forhandlingsgruppe. Forhandlingsgruppen består av personer som har sin forankring i alle tre regionråd på Helgeland. Forhandlingsgruppen har utarbeidet sitt forslag til avtaler, disse er nå fremlagt for Helgelandssykehuset og det er i skrivende stund ikke nådd frem til enighet. Forhandlingene skal etter planen være avsluttet den 10. januar. Det er disse avtalene som bør være godkjent i kommunene innen 31.1.12, dette i henhold til helsedirektorat og departement. Det foreligger ingen sanksjonsbestemmelse om kommunene ikke har alle avtalene ferdig, så om de 18 kommunene på Helgeland ikke har et formelt kommunestyrevedtak på plass den 1. februar, er rådmannen ikke bekymret for det. Så snart det foreligger resultater fra forhandlingene, så vil dette bli orientert og lagt frem for politisk myndighet. Forslagene fra kommunene er vedlagt denne saken her. I det nedenfor, presenterer rådmannen anbefalingene for kommunestyrene i Vefsn og Grane kommuner. Rådmannen har også lagt ved saksutredningene fra de samme kommuner til dette dokumentet. For Vefsn kommune har rådmannen i Vefsn anbefalt: Det anbefales at kommunestyret tar sluttrapporten fra prosjekt Samhandlingsreformen Grane-, Vefsn og Hattfjelldal kommune til orientering. Videre anbefales det at tiltakene i prosjektet søkes innarbeidet i budsjett 2012 og at samarbeidet mellom Grane, Vefsn og Hattfjelldal kommune og Helgelandssykehuset om gjennomføring av felles tiltak i reformen søkes formalisert.
Side 15 av 57 For å skaffe best mulig beslutningsunderlag for administrative og politiske beslutninger må konsekvensene for nattbemanningen på Vefsn sykehjem ved etablering av LMS i sykehjemmet utredes nærmere. I tillegg må konsekvensene av forslaget om flytting av legevakt og legevaktformidlingen til LMS / Vefsn sykehjem utredes nærmere. For Grane kommune er følgende anbefaling fremsatt. 1. Sykepleierdekning i aktiv vakt hele døgnet på sykehjemmet, for å kunne drive en forsvarlig faglig praksis i forhold til pasienter i observasjonssengene. 2. Inngå samarbeid med Vefsn og Hattfjelldal i forholdt til Lokalmedisinsk senter Det er søkt prosjektmidler for etablering av LMS og Grane kommune slutter seg til planer om utlysing av prosjektlederstilling til implementering og utvikling av GVH-LMS. Grane stiller med ressurser til prosjekt- og styringsgruppe, samt bidrar med personale som skal samarbeide om felles fagutvikling. 3. Etablere 2 observasjonssenger på Grane sykehjem. 4. Opprette 20 % eldrekonsulent i løpet av 2012. 5. Innkjøp av nødvendig medisinsk-teknisk utstyr ved sykehjem og legekontor. Se sak nr 11/330- Investeringspakke samhandlingsreformen. 6. Inngå i samarbeid om strukturert og faglig gode tilbud for oppfølging av diabetespasienter. 7. Innga samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid og etablering av frisklivssentral som en del av kommunehelsetjenesten. Inngå i samarbeid om styrking av sentralene.( sak om avtaleinngåelse med fylke ang. Folkehelsekommune, kommer i kommunestyremøte den 15.12.2011) 8. Ambulerende rehabiliteringstjenester. 9. IKT-løsninger delta i FUNNKe-prosjektet, som går ut på å etablere elektronisk kommunikasjon mellom helseforetak, pleie og omsorg og legekontor. 10. Administrasjon av medfinansieringsordningen i Grane påhviler pleie og omsorgsavdelingen. Tett samarbeid med helseavdelingen i forhold til rutiner og kompetanseheving er nødvendig, og sammen videre å utvikle tjenestene til det beste for innbyggerne i kommunen Administrative og økonomiske konsekvenser: Kommunen har for 2012 mottatt gjennom rammeoverføringen litt i underkant av 2,5 millioner korner. Dette beløpet har rådmannen tatt inn i rammen for 2012, da det ikke har vært mulig å beregne ut de kostander som eventuelt vil påløpe i 2012. Rådmannen anbefaler at, kommunestyret justerer budsjettet for 2012, etter hvert som tall blir beregnet frem og vi får en mer håndfast og konkret grep om kostnadsbildet. Vi kjenner blant annet ikke innholdet i de avtaler som skal behandles i kommunene. Konklusjon: Kommunestyret tar sluttrapporten fra prosjekt Samhandlingsreformen Grane-, Vefsn og Hattfjelldal kommune til orientering. Kommunestyret anbefaler at prioriterte tiltak fra prosjektgruppen legges til grunn for det videre arbeid. Det vektlegges punkt 1 og 2 i rapportens forslag: 1 døgnbasert sykepleietjeneste 2 etablering av Lokalmedisinsk senter trinn 1. Punktene søkes innarbeidet i budsjett gjennom 2012 og 2013. For 2012 må dette skje ved budsjettjusteringer under veis. Justeringene må være så godt fundert at dette i sin tur danner grunnlaget for 2013. Bent Øverby rådmann
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 16 av 57 FE- 11/1422 12/73 Marit Hatten 04.01.2012 Snøscooterløyper som grunnlag for utvikling av vinterturisme. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 18.01.2012 003/12 Rådmannens innstilling 1. Hattfjelldal formannskap har med interesse registrert den utvikling innenfor turisme og småskala utmarksnæring som har kommet som følge av forsøksordningen som Hattfjelldal kommune har deltatt i med lokal forvaltning av motorferdsel i utmark. Hattfjelldal kommune ønsker å bidra til at denne småskala og lokalt baserte næringsutvikling kan videreutvikles i et interkommunalt løypenett som omfatter kommunene på Indre Helgeland, og med forbindelser til det svenske løypenettet. 2. Hattfjelldal formannskap vil på denne bakgrunn sterkt anmode sentrale og regionale myndigheter om å åpne for at kommunene som har deltatt i dette planprosjektet kan få samme åpning som Hattfjelldal kommune til å etablere løypenett for snøscooterkjøring som kan brukes i næringssammenheng som redegjort for i prosjektet. 3. Alternativt ber kommunene om at et slikt interkommunalt løypenett kan opprettes og brukes ved en utvidelse av hjemmelen i ny 5 a i nasjonal forskrift 1988-05-15 nr.356 til også å omfatte opprettelse av løyper for snøscooterturisme. Tillatelse fra kommunene hjemlet i motorferdselsloven gis da i første omgang for to år for kjøring i et løypenett som binder sammen et nett av næringsdrivende innenfor utmarksnæring slik dette er definert i forskriften. 4. Før kommunene gir tillatelser etter motorferdselsloven etter pkt.2 eller pkt.3 ovenfor, vil aktuelle løypetraseer kartfestes og behandlingsmessig forankres etter Plan- og bygningsloven. Slik behandling og godkjenning av løypetraseer vil kommunene gjøre enten gjennom en separat behandling av en kommunedelplan for et slikt løypenett eller ved at aktuelle løypetraseer for slik utmarksrelatert, næringsmessig bruk blir tatt med i ordinær rullering av kommuneplanens arealdel. 18.01.2012 Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-003/12 Vedtak: 1. Hattfjelldal formannskap har med interesse registrert den utvikling innenfor turisme og småskala utmarksnæring som har kommet som følge av forsøksordningen som Hattfjelldal kommune har deltatt i med lokal forvaltning av motorferdsel i utmark. Hattfjelldal kommune ønsker å bidra til at denne småskala og lokalt baserte næringsutvikling kan videreutvikles i et interkommunalt løypenett som omfatter kommunene på Indre Helgeland, og med forbindelser til det svenske løypenettet. 2. Hattfjelldal formannskap vil på denne bakgrunn sterkt anmode sentrale og regionale myndigheter om å åpne for at kommunene som har deltatt i dette planprosjektet kan få
Side 17 av 57 samme åpning som Hattfjelldal kommune til å etablere løypenett for snøscooterkjøring som kan brukes i næringssammenheng som redegjort for i prosjektet. 3. Alternativt ber kommunene om at et slikt interkommunalt løypenett kan opprettes og brukes ved en utvidelse av hjemmelen i ny 5 a i nasjonal forskrift 1988-05-15 nr.356 til også å omfatte opprettelse av løyper for snøscooterturisme. Tillatelse fra kommunene hjemlet i motorferdselsloven gis da i første omgang for to år for kjøring i et løypenett som binder sammen et nett av næringsdrivende innenfor utmarksnæring slik dette er definert i forskriften. 4. Før kommunene gir tillatelser etter motorferdselsloven etter pkt.2 eller pkt.3 ovenfor, vil aktuelle løypetraseer kartfestes og behandlingsmessig forankres etter Plan- og bygningsloven. Slik behandling og godkjenning av løypetraseer vil kommunene gjøre enten gjennom en separat behandling av en kommunedelplan for et slikt løypenett eller ved at aktuelle løypetraseer for slik utmarksrelatert, næringsmessig bruk blir tatt med i ordinær rullering av kommuneplanens arealdel.
Habilitet i forvaltningen: Side 18 av 57 Saksopplysninger: Bakgrunn Sverige I Adresseavisen den 29. mars 2010 kunne man lese om snøscooterturisme i Jämtland og hvilken betydning det hadde for vinterturismen i regionen. Beregninger gjort av Länsstyrelsen i Jämtland viser at snøscooterturismen i fjellområdene mellom Åre og Funäsdalen skaper årlige inntekter på ca én milliard svenske kroner. Et være eller ikke være for mange svenske fjellkommuner. Fem snøscooterklubber har etablert en momspliktig virksomhet Väsek som har ansvaret for tilrettelegging, vedlikehold og preparering av et løypenett på 70 mil. For å kjøre lovlig på Väseks løypenett må snøscooterkjørerne betale en avgift. Norge Hattfjelldal kommune har sammen med kommunene Vinje, Sirdal, Lom, Fauske, Stor-Elvdal og Røros deltatt i en forsøksordning med lokal forvaltning av motorferdsel i utmark. Ordningen har nå vært på plass i ti år og i desember 2008 forlenget KRD fristen for forsøksordningen til å gjelde frem til ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag er avklart og trer i kraft. Hattfjelldal har i forsøksperioden etablert og driftet et løypenett i kommunen med tilknytning til kommunens reiselivsbedrifter og over grensen til Sverige. I Hattfjelldal har forsøksprosjektet ført til etablering av virksomheter knyttet til snøscooter, økt belegg på hytteutleie i vintersesongen, guiding som turistprodukt er etablert, større etterspørsel etter hytter og hyttetomter i nærheten av scooterløyper og økt interesse for oppstilling av campingvogner om vinteren. Erfaringene er således gode og man ser store muligheter for å kunne videreutvikle vinterturismen på indre Helgeland. Dagens begrensninger ved at tillatelsen stopper ved kommunegrensen hindrer denne videreutviklingen. Forprosjekt Hattfjelldal kommune har søkt Partnerskap Indre Helgeland om støtte til å gjennomføre et forprosjekt for å få utvidet den tillatelsen til snøscootertrafikk, som de sju ovenfor nevnte kommunene har, til også å omfatte Grane, Vefsn, Hemnes og Rana. Hattfjelldal kommune har fått et tilsagn om tilskudd på inntil kr 200.000 fra partnerskapet. I tillegg har Rana kommune bevilget kr 100.000, Hemnes kommune kr 40.000, Grane kommune kr 30.000 og Hattfjelldal kommune kr 30.000 til forprosjektet. Det forventes at også Vefsn kommune stiller midler til disposisjon. Kommunenes interesse for å få etablert snøscooterløyper er vist ved at de har bevilget midler til forprosjektet. Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og islagte vassdrag Miljøverndepartementet vedtok den 26. juni 2009 endringer i forskriften av 15. mai 1988 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Den sentrale endringen er i 5 a som lyder: Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy til transport av materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring. Som utmarksnæring regnes drift av utleiehytter, næringsmessig høsting av naturgoder, turist- og reiselivsnæring, leting og undersøkelse av mineralske ressurser mv. forutsatt av virksomheten er registrert i Enhetsregisteret. Første gangs tillatelse kan gis for inntil to år. Dersom den næringsdrivende etter utløpet av prøveperioden kan dokumentere en samlet omsetning som gjør at virksomheten som tillatelsen gjelder er momspliktig, kan tillatelsen forlenges med fire år ad gangen.
Side 19 av 57 Tillatelse etter første ledd kan på barmark kun gis for transport langs traktorvei, likevel slik at det i Finnmark også kan gis slik tillatelse langs godt etablerte barmarkstraseer. På snødekt mark skal kjøring etter første ledd skje langs nærmere bestemte traseer, dersom kommunen anviser slike. Løypenettet På nåværende tidspunkt i forprosjektet foreligger det et utkast til løypenett. Med utgangspunkt i løypene i Hattfjelldal er det foreslått traseer til Rana - Brennåsen (1), Hemnes Bleikvassli (2), Vefsn Fustvatn (3) og/eller Sjåmoen (4), Hattfjelldal - Kjerringtind (5), Grane Fiplingdal (6), Hattfjelldal Susendal )7), Hattfjelldal Sagaleden/Skarmodal (8), Storuman Joesjö (9) og Storuman Hemavan (10). Det understrekes at løypenettet er et forslag og at kommunene selv må fatte vedtak om hvor traseene skal gå. Veien videre anbefaling Endringen i 5 a i forskriften om bruk av kjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag åpner for at det kan gis tillatelser til bruk av snøscooter når man driver med utleie av hytter, til høsting av naturgoder og når man driver gårds- og fjellturisme eller annen turist- og reiselivsnæring. Ved flere av traseene finner vi etablerte virksomheter som Sæterstad Gård, Orrhaugen Mat og Opplevelser, Strandli Gård, Furuheim Gård, Umbukta Fjellstue etc., som alle satser på utleie av hytter og rom kombinert med gode matopplevelser. Traseene til Rana og Vefsn åpner for at hotellene i Mo i Rana og Mosjøen kan få tilgang til en ny kundegruppe innenfor reiselivsnæringen. Prosjektet kan gå videre etter to alternativer:
1. Det søkes om utvidelse av tillatelsen som Hattfjelldal kommune har i forsøksordningen til også å omfatte Grane, Hemnes, Vefsn og Rana. Side 20 av 57 2. Sentrale myndigheter bes alternativt om å utvide den hjemmel som finnes i nasjonal forskrift 5a til også å omfatte opprettelse av løyper for snøscooterturisme. Det vises her til at 5 a i forskriften om bruk av kjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag åpner for bruk av snøscooter i turist- og reiselivssammenheng. I begge alternativene skal løypetraseene fastlegges i den enkelte kommune etter en planprosess hjemlet i Plan- og bygningsloven. I praksis vil det trolig måtte skje ved at hver kommune utarbeider en kommunedelplan for løypenett for snøscooterbruk som departementet åpner for. I en slik plan kartfestes løypetraseene med de forbehold eller bestemmelser som forutsettes lagt til grunn for at en slik kjøring skal kunne lovliggjøres. I dag finnes det mange godkjente fiskeløyper i arealdelen til kommuneplanen. Konklusjon: Viser til innstillingen Håkon Økland Rådgiver Hemnes kommune
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 21 av 57 FA-V60 11/1210 11/7998 Hilgunn Anita Iversen 03.01.2012 Konsesjon på erverv av tilleggsjord til landbruk parsell av gnr. 19 og 20, bnr. 8 og 3 i Hattfjelldal Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 18.01.2012 004/12 Kommunestyret 01.02.2012 Rådmannens innstilling I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003 gis Berit og Åge Fagerli konsesjon for erverv av parsell av Bjerke gnr. 19 bnr. 8 og gnr. 20 bnr. 3 i Hattfjelldal kommune. Kjøpesum kroner 53.000,- godkjennes. Det settes som vilkår at konsesjonseiendommen Bjerke drives på en landbruksmessig forsvarlig måte sammen med Berit og Åge Fagerlis øvrige eiendom gnr. 22 bnr. 2, i minst fem år fra tinglysningsdato. 18.01.2012 Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-004/12 Vedtak: I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003 gis Berit og Åge Fagerli konsesjon for erverv av parsell av Bjerke gnr. 19 bnr. 8 og gnr. 20 bnr. 3 i Hattfjelldal kommune. Kjøpesum kroner 53.000,- godkjennes. Det settes som vilkår at konsesjonseiendommen Bjerke drives på en landbruksmessig forsvarlig måte sammen med Berit og Åge Fagerlis øvrige eiendom gnr. 22 bnr. 2, i minst fem år fra tinglysningsdato.