Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/ G00 DRAMMEN

Transkript

1 Notat Til : Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/ G00 DRAMMEN HØRING - SAMHANDLINGSREFORMEN - FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER OG NYE FORSKRIFTER SOM FØLGE AV NY LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER 1. Innledning Helse- og omsorgsdepartementet sendte i juli måned 2011 forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter ut på høring som følge av ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og endringer i en rekke andre lover som trer i kraft (samhandlingsreformen). Høringsfristen var På grunn av høringsfristen var det lite hensiktsmessig å legge opp til en politisk behandling av saken. Ordføreren besluttet derfor at saken skulle behandles administrativt. Drammen kommune avga høringssvar til forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Høringsuttalelsen pekte bl.a. på at flere forhold i reformen var uklare, forslagene innebærer økte kostnader for kommunene og at reformen burde innføres først etter en prøveperiode. Når loven nå er vedtatt og reformen skal tre i kraft allerede skaper det en uheldig situasjon. Drammen kommunes høringsuttalelse til forskriften må ses i sammenheng med kommunens uttalelse til loven. Høringsdokumentene kan lastes ned her: samhandlingsreformen---for/horingsbrev.html?id= samhandlingsreformen---for/horingsnotat.html?id= Drammen kommune deltar i Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken, som har avgitt en felles høringsuttalelse i saken. Rådmannen har fulgt opp den prosessen som er satt i gang og har etter en intern gjennomgang av saken med de aktuelle fagmiljøene. Drammen kommune har på bakgrunn av dette sluttet seg til den felles høringsuttalelsen som er gitt fra Kommunehelsesamarbeidet, og har i tillegg gitt en kort tilleggsmerknad i en separat høringsuttalelse. 1

2 Hensikten med dette notatet er å orientere bystyrekomitéen om innholdet i høringen og de tilbakemeldingene som er gitt fra Drammen kommune og Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken. 2. Bakgrunn Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester trer i kraft 1. januar Loven er ett av de sentrale virkemidlene i gjennomføring av Samhandlingsreformen, St. meld. nr. 47 ( ), ble lagt fram sommeren Stortingsmeldingen er en beskrivelse av framtidens utfordringer i helsetjenesten med forslag til hvordan disse skal møtes. Stortingsmeldingen ble behandlet og vedtatt av Stortinget i april Målene med samhandlingsreformen kan oppsummeres slik: Økt livskvalitet for den enkelte og redusert press på helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet, samt kostnadseffektivitet til det beste for pasientene Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere av helsetjenesten gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Å sikre en bærekraftig utvikling av helsesektoren, gjennom å bidra til effektiv bruk av ressursene. Virkemidler for å nå målene i samhandlingsreformen er: Lover og forskrifter Avtaler mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten Eierstyring av spesialisthelsetjenesten Faglige styringsverktøy Planarbeid; Nasjonal helse- og omsorgsplan og krav om lokale felles planprosesser Ny finansieringsmodell Bystyret behandlet i møte høring om virkemidler i Samhandlingsreformen (sak 06/2011). Det vises også til behandlingen av sak 54/2011 i bystyremøtet , der redegjørelsen om nytt lovverk og finansiering av Samhandlingsreformen ble tatt til orientering. 3. Innholdet i høringsnotatet og høringer som kommer senere Departementet foreslår i denne omgang hovedsakelig nye forskrifter og endringer i eksisterende forskrifter som må være på plass før den nye lovgivningen settes i kraft. Øvrige forskrifter vil ved behov bli gjennomgått senere. Parallelt med høringen vil departementet vurdere om flere av disse kan samles i fellesforskrifter. I høringsnotatet foreslår departementet blant annet: Ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter Ny forskrift om kommunal medfinansiering Endringer i Norsk Pasientregisterforskriften Endringer i forskrifter knyttet til fordeling av kostnader mellom kommuner, vederlag og institusjoners disposisjonsrett over kontantytelser fra folketrygden 2

3 Ny forskrift om hva som skal anses for institusjon i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Ny forskrift om helsepersonellovens anvendelse for personell som yter tjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven Ny forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i riket Endringer i forskrift om individuell plan, herunder bestemmelser om koordinator, og forskrift om habilitering og rehabilitering Forskrift om oppjustering av driftsavtalehjemler for fysioterapeuter I løpet av 2011 forventes i tillegg følgende forskriftsendringer sendt ut på høring: Fastlegeforskriften Forskrift om vederlag for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus 4. De enkelte forslagene og merknader til disse Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter Den nye helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene et ansvar for betaling av sykehusopphold for utskrivningsklare pasienter fra dag én, og forslaget til ny forskrift innebærer en nærmere regulering av denne betalingsplikten. Forskriften omfatter pasienter som er innlagt i somatiske sykehus, offentlige og private med avtale med de regionale helseforetakene. En pasient defineres som utskrivingsklar når lege i spesialisthelsetjenesten vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten. Vilkåret for når en pasient anses som utskrivningsklar er utydelig, og det vil være opp til partene å regulere definisjonen på hva som er en utskrivningsklar pasient i en avtale. Kommunehelsesamarbeidet mener at felles nasjonale kriterier vil fremme likeverdige helsetjenester og samtidig bidra til kvalitetssikring og faglig forsvarlighet, og at manglende kriterier vil være en kilde til konflikt. Spesialisthelsetjenesten har ansvar for vurdering av om pasienten kan ha behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskriving, og skal varsle kommunen om dette innen 24 timer etter innleggelse. Denne ordningen vil legge til rette for at kommunene får handlingsrom til å planlegge mottak av pasienter, og dermed gi grunnlag for gode pasientforløp. Kommunen har på sin side ansvar for straks å avgi svar på om kommunen kan motta pasienten, og til hvilket tidspunkt. Kommunen må kunne gi slikt svar også utenfor vanlig dagarbeidstid. Kommunehelsesamarbeidet er bekymret for at slike knappe tidsfrister for tilbakemelding til spesialisthelsetjenesten vil gi behov for oppbygging av ressurskrevende nye administrative ledd i kommunene for å ivareta nødvendig kompetanse og sikre rask responstid. Et slikt krav vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for alle kommuner. Betalingsplikten inntrer den dagen pasienten blir erklært utskrivingsklar, men uten nærmere tidsangivelse. Reglene for når betalingsplikten inntrer trenger nærmere presisering for å unngå uenigheter mellom partene. Kommunehelsesamarbeidet anbefaler at betalingsplikten inntrer første dag etter at en pasient er definert utskrivningsklar. Forslag til ny forskrift om kommunal medfinansiering 3

4 Kommunene får plikt til å medfinansiere bruk av spesialisthelsetjenesten innefor somatikk for innbyggere som er folkeregistrert i kommunen. Plikten til medfinansiering gjelder ikke privatpraktiserende avtalespesialister, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige og opphold i private opptreningsinstitusjoner. Den gjelder ikke for kirurgi, fødsler, nyfødte barn og behandling med nærmere bestemte kostbare legemidler. Kommunehelsesamarbeidet ønsker en mer detaljert beskrivelse eller tydeliggjøring av hvilke pasientgrupper som omhandles av medfinansieringen. Denne medfinansieringen innebærer en helt ny økonomisk kobling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, og det er behov for mer konkret informasjon om hvordan den vil virke i praksis, konsekvenser for kommunene, styringsverktøy med mer. Kommunehelsesamarbeidet foreslår at medfinansieringen innføres gradvis ved at den i første omgang begrenses til døgninnleggelser. Dette vil gi grunnlag for å høste erfaringer og kunne drive bedre planlegging. Beregningen av medfinansieringen er basert på spesialisthelsetjenestens DRG-registreringer, og satsen er satt til 20 % av innrapportert DRG- poeng fra spesialisthelsetjenesten til Norsk Pasientregister. Delfinansieringen er avgrenset til maksimalt 4 DRG poeng for hver enkeltbehandling. Det tilsvarer kr ,- for Ordningen er basert på et diagnostisk klassifikasjonssystem som er kjent i spesialisthelsetjenesten, men som ikke har vært anvendt i kommunene. Kommunesektoren er ikke gitt tilstrekkelig innsyn og mulighet til innflytelse på grunnlaget for beregningen. Kommunehelsesamarbeidet er usikre på om 20 % medfinansiering vil være et tilstrekkelig økonomisk incitament som vil bidra til å styrke kommunenes arbeid for å innfri formålene med Samhandlingsreformen, og foreslår at det innarbeides en evaluering av dette om to år. Forslag vedrørende fordeling av kostnader mellom kommuner, vederlag og institusjoners disposisjonsrett over kontantytelser fra folketrygden Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester bestemmer at kommunen skal sørge for at kommunen skal sørge for at personer som oppholdere seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Som hovedregel er det oppholdskommunen som skal dekke kostnadene ved de tjenenestene og tiltakene som den har ansvaret for å yte eller sette i verk inntil loven. Dette oppholdsprinsippet gjelder med noen viktige unntak. Inntil vider foreslås det ikke endringer i gjeldende regler som gir adgang til refusjon fra bostedskommunen, men det bes om høringsinstansenes syn på bruken av dagens refusjonsordning og behovet for å videreføre dagens ordning for utgiftsfordeling mellom kommunene. Kommunehelsesamarbeidet ønsker en videreføring av dagens refusjonsordninger hvor det legges til rette for fordeling av kostnader mellom kommuner. Vertskommunene for store institusjoner har en særskilt belastning i forbindelse med at pasienter ved utskriving etablerer seg i institusjonskommunen, og en videreføring av ordningen med at oppholdskommunene kan kreve refusjon fra bostedskommune er derfor ønskelig. Dette er særlig viktig for små kommuner med omfattende hytteturisme. En økende andel hytteturister med rett til helse- og omsorgstjenester som bruker hytta som bolig store deler av året. Når det gjelder institusjoners disposisjonsrett over kontantytelser fra folketrygden på vegne av beboere, foreslås det primært å oppheve gjeldende forskrifter. Forskriftene om felles trivselsordning foreslås foreløpig videreført, kun med tekniske endringer. Kommunehelsesamarbeidet har ikke gitt noen merknader til disse forslagene. Drammen kommune har i sin tilleggsuttalelse sluttet seg forslaget om å oppheve reglene om disponering av kontantytelser, da dette fra vår side oppleves som en svært byråkratisk ordning med liten praktisk betydning. 4

5 Forslag til forskrifter om individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Det foreslås nye bestemmelser om plikt til oppnevning av koordinator, både i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Koordinerende enhet skal ha overordnet ansvar for individuell plan, oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator. Kommunehelsesamarbeidet mener at disse forslagene vil styrke samarbeidet og arbeidet med å etablere gode sammenhengende behandlingsforløp. Dette er også en organisering som vil bidra til at helsetjenesten bedre kan ivareta pasientenes rettigheter. Ordningen med koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunen vil ha en kostnad for kommunene. Det er viktig at forskriften gir føringer for hvilke tjenester som skal utføres, men ikke hvordan disse tjenestene skal organiseres. Det må være mulig at kommunene kan samarbeide om en interkommunal koordinerende enhet. Øvrige forslag som det ikke er gitt merknader til i høringsuttalelsene I høringsnotatet er det for øvrig foreslått enkelte forskriftsendringer som ikke er kommentert i høringsuttalelsen fra kommunehelsesamarbeidet, og som rådmannen heller ikke har merknader til. Det gjelder følgende forskrifter: Forskrift om vederlag for kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor institusjon Forskrift om hva som skal anses for institusjon i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Forskrift om helsepersonellovens anvendelse Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i riket 5. Administrative og økonomiske konsekvenser Overføring av det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter vil innebære at de regionale helseforetakene får et trekk i sine rammer og at kommunene får en økning. Kommunene vil få overført midler for utskrivningsklare pasienter tilsvarende om lag 560 mill. kroner. Beløpet baserer seg på en betalingssats på 4000 kroner som tar høyde for driftskostnader, inkludert kapitalkostnader og liggedøgn som tilsvarer gjennomsnittlig antall utskrivningsklare liggedøgn i perioden Midlene overføres til rammetilskuddet til kommunene fra I statsbudsjettet for 2012 er det foreslått at 5 milliarder skal overføres til kommunene for å innføre kommunal medfinansiering. Midlene vil bli finansiert av en tilsvarende reduksjon i ISF-bevilgningen til de regionale helseforetakene. Kommunal medfinansiering er et økonomisk insentiv, og midlene fordeles til kommunene som frie inntekter. Generelt bærer høringsnotatet fra departementet preg av en gjennomgående undervurdering av de økonomiske konsekvensene forslagene medfører for kommunene. Gjennomføringen av Samhandlingsreformen vil føre til en ny kommunerolle som definerer et tydeligere kommunalt ansvar for faglig forsvarlighet i helsetjenesten. Dette krever organisatoriske endringer og løsninger som vil ha en kostnad. I tillegg vil kommunen for å ivareta den nye kommunerollen utvikle eller skaffe seg ny kompetanse både innenfor helsefagområdene, men også innenfor administrative analysefunksjoner. 5