Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer



Like dokumenter
Primære Responser kortisol

Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Beste praksis, hva er det?

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

Fiskevelferd og slakteprosessen

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Smoltproduksjon i Lebesby. griegseafood.com

Vintersår hos Atlantisk laks

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

Stress og sedasjon ved avlusning med IMM

Forutsigbarhet og litt om utfordringer og teknologi. By Bjørn Myrseth Vitamar A.S e.mail:

Artec Pilot Forsøk 1 og 2

Stor dødfisk er dyr dødfisk

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

CUSTUS YRS. - Et verktøy for å kontrollere smittepress i vann. Lofotseminaret Cyril Frantzen

Deres ref: 04/ Mattilsynet - Hovedkontoret Postboks Brumunddal HØRING FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DRIFT AV AKVAKULTURANLEGG

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

NRS Triploid-Prosjekt

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Screening, rett for noen hvem har rett?

Trenger vi STOPP ILA 2.0?

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Miljøberikelse hos slaktekylling. Käthe Kittelsen, Animalia

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Tekniske løsninger for praktisk håndtering av fisk

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Nye reguleringer i Norge og Europarådet

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Mestring og egenomsorg

Fosfor - en utfordring i fiskeoppdrett Et TVERR-forsk prosjekt

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn

BED-2020: Case i investeringsanalyse høsten 2017 Lønner det seg å investere i et landbasert anlegg for stor smolt?

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri

Hvordan kan Mattilsynet bidra til å fremme fiskevelferd?

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr Mottatt dato

Velferdsvurdering av ny teknologi

Pumping og håndtering av laks: faktorer som påvirker overlevelse, velferd og kvalitet

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt

Forebygging av sykdommer

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Erfaringer med resirkulering i smoltproduksjon og viktige rammevilkår for resirk i Norge. Knut Hofseth Resik. Semninar Akvaforsk

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet

Resirkulering av vann i oppdrett

Rensvel FHF-prosjekt nr Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein

Helse- velferdsplan Dato

Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen

Big Data og Digitalisering i Havbruksbransjen. Lunsjmøte TEKNA Havbruk og Fiskehelse Karoline Skaar Amthor

Marine Harvest, Storstrompan

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Hva koster svinn? Lofotseminaret v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni

Akvafakta. Status per utgangen av April. Nøkkelparametre. April Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 15 %

Status rensefiskbruk

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

FHF : Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019

Behandlingsdødelighet. Hva vet vi og hva vet vi ikke?

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle

SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR

KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger

Sisomar AS. Omfang og erfaringer med svinn

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg

6.0 Beredskapsplan MNH

FISKEVELFERD - RISIKO OG FORRETNINGSMULIGHET I STRATEGI OG LEDELSE. Liv Monica Stubholt Advokatfirmaet Selmer AS

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Transkript:

Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Fysiske stressorer Stress Sekundære Responser Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske endringer Hematologiske endringer Endringer i immunefunksjon. Psykiske stressorer Tertiære Responser Vekst Sykdomsmotstand Dødelighet Endret adferdsmønster

1000 800 *# *# *# * * Control 4 mg/l Cortisol (nmol L -1 ) 600 400 * * *# 200 0 PS AL 0 1 2 4 6 12 24 48 72 96 168 Time after transport (h)

14 12 Stresset fisk Cumulative mortality (%) 10 8 6 4 2 Stress dreper Ustresset fisk Control 4 ppm 0 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 Days

Cortisol (nm) 1200 1000 control 800 600 400 200 0 Pre stress 0h 0,5h 1h 2h 4h 6h 12h 24h 48h 72h 96h Time after stressor (h)

Cortisol (nm) 1200 1000 control 2 min. stress 800 600 400 200 0 Pre stress 0h 0,5h 1h 2h 4h 6h 12h 24h 48h 72h 96h Time after stressor (h)

Cortisol (nm) 1200 1000 control 2 min. stress 20 min. stress 800 600 400 200 0 Pre stress 0h 0,5h 1h 2h 4h 6h 12h 24h 48h 72h 96h Time after stressor (h)

Pumpestans. Temp. fall fra 8 til 2 o C Høy N 2

Sammenhengen mellom bakgrunnsnivå og produksjonsresultatet (på karnivå)

Sammenhengen mellom bakgrunnsnivå og produksjonsresultatet (i hele anlegget) 10

Sammenhengen mellom bakgrunnsnivå og dødelighet Forhøyede bakgrunnsnivåer over tid i settefiskanlegget vil medføre i 77 % av tilfellene en dødelighet på over 5 % etter 90 dager i sjø (p> 0.0001).

Sammenhengen mellom bakgrunnsnivå og dødelighet Coefficient Value ASE Z p-value 99 % Confidence Interval Kortisol (nm)(rows) by Dødelighet (%)(columns) Lower Upper Over 5 % dødelighet Under 5 % dødelighet Total Odds Ratio 16.000 Over 50 nm plasmakortisol Yule's Q 0.882 0.069 30 12.824 0.000 5 0.705 35 1.060 Yule's Under Y 50 nm plasmakortisol 0.600 0.099 9 6.035 0.000 24 0.344 33 0.856 Relative Total Risk 3.143 39 29 68 Coefficient Risikoen er 3.1 større for å utvikle en dødelighet over 5 % ved bakgrunnsnivåer over 50 nm over tid i settefiskanlegget 12

Sammenhengen mellom bakgrunnsnivå og sykdomsdiagnose Coefficient Value ASE Z p-value 99 % Confidence Interval Diagnose(rows) by Kortisol (nm)(columns) Under 50 nm plasmakortisol Over 50 nm plasmakortisol Lower Total Upper Negativ diagnose 29 7 36 Odds Ratio 21.667 Yule's Q 0.912 0.107 8.519 0.000 0.702 1.122 Positiv diagnose 8 23 31 Yule's Y 0.646 0.185 3.499 0.000 0.284 1.008 Total Relative Risk Coefficient 4.875 37 30 67 Hvis hvilenivå av kortisol holdes over 50 nm under smolt produksjonen øker den relative risikoen for utvikle sykdom med 4.9 times (p=0.001) 13

Effekten av stressreduserende tiltak. Oppsummering av noen av tiltakene Økt predatorkontroll(nett og permanente telt over kar) Nye fiskepumper Økt diameter på uslippsrør Bedre kontroll og fokus på nitrogenovermetning Investeringer i ulike tekniske utstyr for bedre vannkvalitetskontroll: VarioStreamer, DeGasso etc.

Effekten av stressreduserende tiltak. Generelt Økt fokus med tanke på stress ved alle gjennom hele produksjonssyklusen. Stort fokus på vaksinering og vaksinasjonsteam, - samspill mellom bedøvelse og vaksinasjonsteamets arbeidsmetode/tempo. Fokus på å avdekke ting som kan gi unødvendig belastning. Større forståelse for betydningen av stress hos fisk. Fokuserte og engasjerte røktere på anleggene. Fokus på karmiljø, - kontroll med vannparametere. Jobbet mye med miljømålinger. Gitt en bedre forståelse for de negative konsekvensene ved overskridelse av grenseverdier. Stort fokus på kontroll med N 2

Effekten av stressredusernde tiltak. Fungerte det???

Effekten av stressredusernde tiltak. Fungerte det???

Effekten av stressredusernde tiltak. Fungerte det???

Effekten av stressredusernde tiltak. Fungerte det???

Effekten av stressredusernde tiltak. Fungerte det???

Effekten av stressredusernde tiltak. Fungerte det??? Velferd Man har redusert stressnivåene på vårsmolt med ca. 65 % og dødeligheten med 67 % etter utsett i 2010 og 11 sammenliknet med 2009. Man har redusert stressnivåene på Høstsmolt med ca. 65 % og dødeligheten med 97 % etter utsett i 2010 sammenliknet med 2009. Disse endringene i stressnivå og dødelighet etter utsett er mot trenden i resten av oppdretts Norge, hvor dødeligheten holder seg stabilt på 14 til 15 %. Mainstream Norway AS sine interne settefiskanlegg produserer settefisk av høy kvalitet og driver innenfor god dyrevelferdsmessig praksis. Økonomi I 2010 og 2011 satt man igjen med 797.700 og 713.500 individer flere sammenliknet med 2009. Førstehåndsverdi smolt (smoltpris 8.67, FDIR 2010) 6,916,059.00 (2010) og 6,186,045.00 (2011). Resultat fortjeneste etter slakt (snittvekt 5 kg og 8.6 fortjeneste pr. kg, FDIR, 2010) 34,301,100.00 (2010) og 30,680,500.00 (2011).

4 403.1 nm 8.1 % 5 595.7 nm 13.3 % 6 752.3 nm 19.9 % 1 47.8 nm 2.4 % 2 89.5 nm 2.6 % 3 164.0 nm 6.3 %

Hva vet vi om stress i lakseproduksjonen 1. Det er en klar sammenheng mellom forhøyede stressnivå og dødelighet etter utsett. 2. Mye av grunnlaget for produksjonsresultatet legges i settefiskfasen. 3. All håndtering av fisk vil medføre stressreaksjon, hvor alvorlig denne blir avhenger av fisken sin toleranse, varighet og styrke på stressoren 4. Høyt stress er en viktig årsak til dødelighet etter stressfulle episoder i produksjonen og dermed betydelig innvirking på dyrevelferden 5. Transport og utsett er en av de største stressbelastningene i lakseproduksjonen noe som gjenspeiler seg i dødeligheten etter utsett 6. For at transportdelen skal være så skånsom mulig er samarbeidet mellom settefisk, brønnbåt og matfisk viktig. Alle ledd i produksjonen påvirker stressnivåene og det er summen av all belastningen (varigheten av stressnivåene) som tilslutt påvirker det endelige resultatet etter utsett

Bruk av studier av endringer i hvilenivå av plasmakortsiol (sammerdrag) Studier av endringer i hvilenivå kan: Gi oss tidlig varsel på problem i produksjonen i henhold til: Vannkvalitet Sykdom (forvarsel på sykdomsutbrudd, muligheter for tidligere reaksjon fortere inn i behandlig hvis metoden brukes sammen med RT-PCR) Tekniske problem Biologiske problem dårlig management Hvis brukt riktig kan gi ledelsen og anleggene et viktig forebyggende verktøy for kontrollere og forbedre lakseproduksjonen Ved å holde stressnivåene under kontroll og således gi dyrene en god oppvekst vil gi en positiv effekt på dyrevelferden og det økonomiske resultat.

Takk for meg