FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger

FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 20 minutter systematisk språkstimulering hver dag gir minoritetsspråklige og språklig svake barn og elever flere ord og bedre grunnlag for å lære å lese. En strukturert metode og tilgjengelig materiell gjør de voksne mer bevisste og i bedre stand til å stimulere språket. Foreldrene er tryggere språkmodeller, og det går en rød tråd mellom innholdet i barnehage, skole, SFO og de flerspråklige ressursene. Sluttrapport Prosjektleder: Borghild Børresen Veileder og rapport: Line Cecilie Dalheim

FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 2 fruktene = resultatene trygge voksne språklig aktive og bevisste voksne mer positive holdninger bedre språklig bevissthet større ordforråd mer og bedre informasjon mer kompetanse mer og bedre høytlesing nye skole r nye bhg systematikk kommunikasjon stammen = samarbeid, stabilitet, kompetanse osv. røttene = tiltakene, det som er tilført metoden kompetanseheving systematisk og bevisst språkstimulering materiell 20 minutter sammenhengende stimulering

FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 3 Fra handling til ord ~ prosjektbeskrivelse ~ Barna har fått systematisk språkstimulering 20 minutter sammenhengende Lokale hovedmål Målene med Språkløftet i Stavanger var først og fremst å gi barnehagene og skolene verktøyet de trenger for å stimulere til bedre språk- og norskferdigheter: å bedre barnas sosiale kompetanse en god metode som er systematisk, praktisk gjennomførbar og som har rett effekt materiell som gjør stimuleringen lett å planlegge og å gjennomføre, og lystbetont for både voksen og barn kompetanseheving av personale i barnehage og skole gode kartleggings-/observasjonsrutiner og kompetanse til å bruke resultatene til å tilpasse eget arbeid styrke samarbeidet og overgangen mellom barnehage og skole mer og bedre kommunikasjon mellom barnehage/skole og hjem bidra til å gi mødre opplæring i norsk Praksishistorie fra Emmaus barnehage: En småbarnsavdeling har hatt fokus på rim, regler, rytme og lek med ord. De klapper navn, lange ord og andre ord. De har vært på tur, er sultne og sitter og har sangsamling før maten. Fokuset var ikke ordklapping, bare å komme til bords. Nå er det spisetid, sier pedagogisk leder. Et barn sier da: skal vi ikke klappe spis-e-tid, Siren?

FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 4 Over 1000 barn har blitt fulgt i Språkløftet i Stavanger Deltakere To bydeler som i 2007 hadde byens høyeste andel flerspråklige elever i skolen, Storhaug og Kvernevik, ble valgt ut. To skoler og tre barnehager deltok i prosjektet. Totalt har over 1000 barn blitt fulgt gjennom deler av eller hele prosjektet. De barna som ble født i 2003 ble definert som fokusbarn, og fulgt hele prosjektperioden. I 2007 besto gruppen av 47 barn, derav 20 flerspråklige. Dessverre ble denne gruppen på grunn av flytting mindre i løpet av prosjektperioden, og ved avslutning i 2011 var bare 13 av fokusbarna igjen, av disse 2 flerspråklige. Prosjektet har likevel fulgt alle barna i alderen 4-8 år hvert år, og det er derfor ikke bare barna i fokusgruppen som kan gi informasjon om effekten.

FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 5 Metode, materiell og kompetanseheving er felles for barnehage og skole, og fungerer som en rød tråd i prosjektet Tiltak Bedre språkstimulering: Alle barna mellom 4 og 8 år får daglig delta i en 20 minutter lang samling med utgangspunkt i Jørgen Frosts metode for språklig bevissthet. I tillegg skal barnehagepersonalet og lærerne ha fokus på begrepslæring og generell språkstimulering. Samme metode brukes både i barnehagen og i skolen, med nivåtilpassing. Planene og metoden skal også ses igjen i både spesialundervisning, tilpasset undervisning, i andrespråksopplæringen og morsmålsundervisningen. Språkløftet har holdt kurs i Jørgen Frosts metode for de tospråklige assistentene, for morsmålslærerne, for grunnskolens lærere og for personalet i barnehagen. Gjennom kunnskap om metoden har morsmålslærere og tospråklige assistenter bedre mulighet til å følge opp arbeidet barnehagene og skolene gjør på barnas eget morsmål. Det gir bedre sammenheng mellom barnas språklæring, og tettere samarbeid mellom instansene. Barnehagene og skolene får og blir kjent med et utvalg av materiell for språklig stimulering 12345

FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 6 Metoden Jørgen Frosts metode for språklig bevissthet er kort fortalt en systematisk og strukturert metode med tips til oppgaver for å stimulere og styrke den språklige bevisstheten. Illustrasjonen viser hvordan barna beveger seg oppover i den språklige bevissthetsvindeltrappen: stadig til høyere nivåer, og alle tema møtes på nytt på hvert nivå. På den måten kan barn på ulike språklige nivåer få stimulering selv om de er i samme gruppe. Modellen gjør det enkelt for pedagogene å tilpasse stimuleringen, og den passer like godt i barnehagen som de første årene på skolen. Sosiale ferdigheter: Barnehagene og skolene har ulike metoder for å arbeide målrettet med sosiale ferdigheter. I tillegg har de fått materiell 6 gjennom prosjektet som skal inspirere og hjelpe. Kurs og veiledning med tema språk og lekekompetanse har hatt fokus på språk og lek i en sosial sammenheng, og på språk som kommunikasjon. Gjennom økt kompetanse innenfor områdene språk og lek, styrkes evnen og mulighetene for sosial kompetanse og ferdigheter. Ferdigheter innen disse to områdene henger så tett sammen at vi ikke har ønsket å skille dem fra hverandre.

FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 7 Kompetanseheving: Alle ansatte i barnehagene og på skolene har fått tilbud om kompetansehevingen. Tanken var å gi alle et felles løft, og at alle skal eie prosjektet og metoden. Dette mener vi er avgjørende for at arbeidsmåten skal festes godt i virksomhetene, overføres til nyansatte og kunne videreføres for egen maskin etter prosjektperioden. Både barnehagene og skolene har fått samme kurstilbud og samme materiell, slik at de har felles utgangspunkt og kan holde en rød tråd fra barnehagen til skolen. Det har blitt arrangert felles og individuelt tilpassede kurs og veiledninger for barnehagene og skolene med temaene språk 789101112, Jørgen Frosts metode 1314, sosial kompetanse 1516, holdninger 17, planarbeid 1819 og kartlegging 20. I tillegg har den enkelte virksomhet kunne bestille kurs og veiledning tilpasset deres behov og ønsker. Foreldrene har fått informasjon om prosjektet og dets metode på foreldremøter, samt kurs om å være språklige rollemodeller 21 Samarbeid barnehage skole Metoden som ble valgt i Språkløftet i Stavanger, Jørgen Frosts metode for språklig bevissthet, er den samme i både barnehage og skole. Dette gir barna en gjenkjennelseseffekt, og gjør overgangen fra barnehagebarn til skoleelev noe lettere. Samtidig har pedagogene i barnehagen og lærerne i skolen en felles faglig plattform, og elevene opplever mestring tidlig i skoleløpet. Dette er med på å skape forutsigbarhet og trygghet for barnet. Felles arbeidsmåter, innhold og metode er gode virkemidler for samarbeidet mellom virksomhetene. Stavanger kommune har retningslinjer for å sikre at overgangen fra barnehage til skole skal virke sammenhengende. Det er satt ned en gruppe som har ansvar for å føre dette arbeidet videre. Blant annet vises sammenhengen gjennom felles punkter i kommunens egne planer for barnehagen og skolen; kvalitetsplanene Stadig bedre og God, bedre, best!. Kvernevik bydel har fra før etablert svært gode rutiner for sammenhengen barnehage skole, noe som har vist seg som svært nyttig i Språkløftet. Norskkurs for mødre I Stavanger kommune er det Johannes Læringssenter som gir voksenopplæring. Språkløftet har hatt tett kontakt og samarbeid med Johannes Læringssenter. Foreldresamarbeid Foreldrene har fått mer informasjon om fokusord og hva barna gjør på skolen og i barnehagen, og gjennom opplæring av de flerspråklige ressursene har denne informasjonen i større grad vært tilgjengelig på morsmålet.

FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 8 Forskjellige tiltak ble forsøkt satt i verk, men av forskjellige årsaker kunne disse ikke gjennomføres, bl.a. mødregrupper og ICDP-grupper for flerspråklige mødre.

FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 9 Oppsummering prosjektbeskrivelse systematisk og strukturert metode felles kompetanseheving felles materiell samarbeid mellom ulike instanser over 1000 barn fått stimulering gjennom prosjektet Praksishistorie fra St. Johannes barnehage: En voksen har språkgruppe med 4 barn. De ser på bilder av klær. Ett barn, en 4 år gammel jente fra Aceh, peker på bilde av jakke med glidelås. Den voksne sier : Det er glidelås Jenta sier: eg kan ikkje sei det Den voksne : Skal vi klappe ordet? GLI DE LÅS (Klapp-klappklapp). Begge klapper stavelsene flere ganger. Til slutt sier jenta : Gli-de-lås mens hun klapper ordet uten hjelp fra den voksne. Jenta sier : Nå kan eg sei det!

FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 10 Hurra, det virker! ~ resultater og evaluering ~ De minoritetsspråklige og språklig svake barna har fått større ordforråd og bedre språklig bevissthet Kartleggingen og evalueringen viser at tiltakene i Språkløftet i Stavanger har hatt effekt. Det er spesielt barna og elevene som strever med språk og/eller har flerspråklig bakgrunn som har hatt effekt av tiltakene. I tillegg forteller barnehagene og skolene om et mer bevisst forhold til språkstimulering og kjennskap til materiell og metoder. Alle barna som har gått i prosjektbarnehagene og på prosjektskolene har blitt kartlagt 2223242526 hvert år. Fokusbarna var, som nevnt, 47 stykker i begynnelsen av prosjektet, men sank til 13 stykker ved prosjektets avslutning. Siden antallet fokusbarn var så lavt ved siste kartlegging, kan ikke resultatene tolkes med statistisk validitet. Det samme gjelder data fra flerspråklige barn og elever. Likevel kan data analyseres som en rekke casestudier, som alle peker i samme retning. Dette viser en sammenheng mellom prosjektets tiltak for disse gruppene, selv om en statistisk ikke kan påvise en årsakssammenheng. Med de forbehold som nevnes i avsnittet over, er vi fornøyd og stolte over å kunne si at tiltakene i Språkløftet i Stavanger ser ut til å ha effekt på barnas og elevenes språklige mestring, og på bevisstheten hos de voksne. Figuren på neste side oppsummerer tiltakene.

FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 11

FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 12 Resultat for alle barna og elevene samlet Forståelsen og den språklige bevisstheten har økt noe hos barne- og elevgruppene som en helhet. Det er færre elever som ligger under normalområdet på kartleggingen. Resultat for de flerspråklige barna og elevene De flerspråklige barna og elevene forstår mer og har fått et større ordforråd. I tillegg har gjør de det bedre på oppgaver som måler fonologisk bevissthet. Resultat for de barna og elevene som strever med språk De elevene med svakest skåre på Språk 6-16, har fått jevnt over bedre skårer på alle delprøvene for hvert år prosjektet har pågått. Spesielt gjelder dette delprøvene begreper og fonologisk bevissthet. Evalueringen fra barnehagene og skolene Ledelse og ansatte i barnehagene og på skolene mener de har hatt utbytte av å være med i Språkløftet. De forteller at de har blitt mer bevisste, og fått en mer positiv holdning til flerspråklighet i barnehagen og skolen. De føler også at kursene og veiledningen har økt kompetansen deres til å gi god språklig stimulering. Tilbakemelding fra foreldrene Foreldrene gir positive tilbakemeldinger. De føler seg nå tryggere i sin egen rolle som språklig rollemodell på morsmålet, og forteller at de begynner med høytlesing tidligere. Sammenheng barnehage skole Rutiner for å sikre samarbeid og sammenheng i overgangen fra barnehage til skole: - Årshjulet Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole/sfo - Barnehagen overfører informasjon til skolen etter foreldrenes samtykke - Skolen/SFO skal gjøre seg kjent med informasjonen, og kontakter barnehagen ved behov - Eget årshjul for overføring av informasjon om barn med spesielle behov - Arbeidsgruppen evaluerer og gjør nødvendige revideringer hvert skole-/barnehageår

FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 13 Tiltaksblomsten skal illustrere sammenhengen og samarbeidet mellom fire ulike instanser i kommunen som har ansvar for barn og språk, nemlig barnehagen (blå), skolen (grønn), helsestasjonen (rød) og PPT (gul). Grunnlaget for gode tiltak er høy kompetanse og sikker identifisering, samt at kompetanse, identifisering og tiltak går hånd i hånd, både innen og mellom de ulike instansene. Stavanger er en kommune som er stor nok til å ha god tilgang på faglige ressurser og god kompetanse, samtidig som den er liten nok til at det er tette bånd mellom instansene. Ledelsen i Språkløftet har vært aktive i eller hatt tett kontakt med de fleste punktene på kronbladene, og punkter direkte knyttet til Språkløftet er uthevet.

FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 14 Praksisfortelling fra Kvernevik barnehage Vi er på tur med barnehagen på en lekeplass. Fredrik snurrer barna på en stang, som en står på nederst. Ksenija: Annabel, det er kjempegøy! Ksenija er svimmel etter å ha blitt snurret rundt, og prøver å beskrive følelsen uten å kunne ordet: Gresset datt helt ned til Kina. Eg rulle rundt, sånn så bilene. Eg vil ikkje at himmelen skal datt ned igjen. Eg ska sei det til mammaen min, himmelen datt nesten ner

FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 15 Oppsummering resultater tiltakene har hatt effekt, spesielt for de flerspråklige og de språklig svakeste barna og elevene de ansatte i barnehage og skole føler de har fått et faglig løft foreldrene er tryggere i sin rolle og mer aktive i barnas språklæring Språkløftet har gitt nyttige tilskudd i Stavanger kommunes tiltakskjede for barn med behov for språklig støtte Det var en gang de tre bukkene Bruse. Så møtte de tri te. Så møtte de ein terning. Så møtte de to skilpadder. Så møtte de ein mus. Så møtte de ein høne og en ku, og så tri katter, og så to ugler og så ein ulv, og så ein te skilpadde, og så ein hest, og så ein sau, og så ein frosk, og så ein gris og så ein te sau, og så et villsvin, og så ein te gris, og så ein te hane, og så to høner, så ein hund og så to kaniner, og så ein skilpadde og så ein te hest. Bukkene Bruse og to katter datt ned, for de ble skremt av ein ørn, for de skrike alltid så høgt. Så datt hestene ner og ein ugle. Hesten blei stokke av et papirfly med ein nål foran. Så datt alle dyrene unntatt terningen, kuen, skilpadden og frosken. Så gikk de hjem i skogen. Og kuen gjekk te bondegården. Snipp, snapp snute, eventyret ute (Martin, 5 år etter lek med Snakkepakken)

FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 16 Veien videre ~ implementering og spredning ~ Videreføring av Språkløftet i prosjektbarnehagene og på prosjektskolene Barnehagene og skolene vil fortsette å arbeide etter Språkløftets metode, og sikre at nyansatte blir kjent med og tar i bruk metoden. Barnehagene som har vært med i Språkløftet skal være besøksbarnehager og vise modellen i praksis. Spredning i barnehagene i Stavanger kommune Ressurssenteret for forsterket barnehagetilbud har satt i gang Språktiltak, et tiltak knyttet direkte til Språkløftet. I prosjektet er fire språkveiledere ansatt barnehageårene 2010/2011 og 2011/2012. Etter tiltakets slutt skal en tverrfaglig prosjektgruppe ta stilling til hvordan det kan organiseres som fast tiltak fra barnehageåret 2012/2013. Veilederne gir opplæring til 27 barnehager i Språkløftets metode, og hensikten er å gi hele personalet kompetanseheving. Prosjektleder i Språkløftet er faglig veileder i prosjektet. I Stadig bedre, Stavanger kommunes kvalitetsplan for barnehage 2011-2015, er barnehagen som språklig arena ett av fokusområdene. Ansvaret for spredningen er plassert hos barnehagesjefen. Spredning i skolene i Stavanger kommune Fire nye skoler har fått opplæring i Språkløftets metode og arbeidsmåter. Språkløftets metodikk søkes lagt som eget etterutdanningstiltak for lærere spesielt, og knyttes spesielt til veiledning av nyutdannede lærere. I God, bedre, best!, Stavanger kommunes kvalitetsplan for grunnskolen 2011-2015, er lesing, språk og begrepsutvikling ett av tre fokusområder. Ledelsen i Språkløftet har vært aktiv i utformingen av dette fokusområdet. Ansvaret for spredningen er plassert hos skolesjefen. 4 nye skoler og 27 nye barnehager har foreløpig fått opplæring i metoden, og tatt den i bruk. Metoden skal være en del av etterutdanningstilbudet til lærerne i kommunen

FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 17 1 Språkleker 2 Språksprell 3 Snakkepakken 4 Språkverkstedet 5 Ringeriksmaterialet 6 Jo mere vi er sammen 7 Språkutvikling og språkstimulering med Borghild Børresen og Line Dalheim (vinteren 2008) 8 Språkstimulering og dialogisk lesing med Jette Løntoft (høsten 2009) 9 Snakkepakken med Lena Malinovsky og Lucie Fossum Ihlen (våren 2010) 10 Bok i bruk i dialogisk lesing med Trude Hoel (våren 2010) 11 Språk og matematikk med Elin Reikerås (høsten 2010) 12 Språk og matematikk metodisk rettet med Gerd Bones (våren 2011) 13 Innføring i Jørgen Frosts metode med Borghild Børresen (vinter 2008 og påfølgende veiledninger - 2011) 14 Informasjon om Jørgen Frosts metode og prosjektet til tospråklige assistenter og morsmålslærere med Borghild Børresen 15 Lekens betydning for språk og sosial utvikling med Borghild Børresen (våren 2008) 16 Sosial kompetanse med Peter Svenning (høsten 2008) 17 Det flerkulturelle samfunnet og våre holdninger med Ingrid Hauge Rasmussen (vinteren 2008) 18 Kontinuerlig kursing og veiledning med Borghild Børresen (2008-2011) 19 Kursrekke om metoden og hvordan arbeide ut fra planene med assistentene i en av barnehagene med Borghild Børresen og Line Dalheim (høst og vår 2009) 20 Kurs og veiledning i Språk 6-16, TRAS, Alle med, De er ham ses og Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk med Line Dalheim (2008-2010) 21 Kurs for foreldre i barnehager med tema Gode språkmodeller med Borghild Børresen (våren 2011) 22 TRAS 23 Alle med 24 De er ham ses 25 Språk 6-16 26 Kartlegging i grunnleggende norsk