Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Side 2

Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Midt-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde: KOSTRA Midt-Troms Netto driftsresultat Netto lånegjeld Arbeidskapital (Likviditet) Disposisjonsfond 1922 Bardu 2,2 80,8 18,4 8,8 1924 Målselv 2,3 77,3 16,5 0,1 1925 Sørreisa 0,4 105,0 4,9 0,1 1926 Dyrøy 5,9 70,2 10,5 5,8 1927 Tranøy 5,0 54,5 16,8 0,0 1928 Torsken : : : : 1929 Berg 1,4 80,4 10,9 1,6 1931 Lenvik -2,4 82,2 7,6 1,3 Gj.snitt landet utenom Oslo 3,0 68,6 22,9 5,5 Gj.snitt Troms 2,3 89,0 10,3 1,1 To av kommunene i regionen (Dyrøy og Tranøy) fikk gode netto driftsresultat i 2009, mens Sørreisa og spesielt Lenvik fikk svake resultat. Med hensyn til lånegjeld ser vi at de fire kommunene Bardu, Sørreisa, Berg og Lenvik ligger godt over landsgjennomsnittet. Sørreisa skiller seg ut fra resten med svært høy netto lånegjeld. Tranøy er eneste kommune med lavere netto lånegjeld enn landsgjennomsnittet. Alle kommunene i regionen har svakere likviditet enn landsgjennomsnittet. Bardu og Dyrøy har disposisjonsfond over landsgjennomsnittet, mens tre av kommunene i regionen har disposisjonsfond tilnærmet eller lik null. Kommunene Målselv, Sørreisa og Torsken er oppført i ROBEK (register om betinget kontroll og godkjenning). Det mangler tall i KOSTRA for Torsken kommune. Side 3

Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Nord-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde: KOSTRA Nord-Troms Netto driftsresultat Netto lånegjeld Arbeidskapital (Likviditet) Disposisjonsfond 1938 Lyngen 0,6 98,8 20,9 0,0 1939 Storfjord 1,1 65,2 25,6 1,8 1940 Gáivuotna Kåfjord 7,5 49,7 10,5 0,9 1941 Skjervøy 2,9 89,0 9,2 1,1 1942 Nordreisa -1,0 84,8 16,2 0,1 1943 Kvænangen 2,1 40,1 10,6 0,7 Gj.snitt landet utenom Oslo 3,0 68,6 22,9 5,5 Gj.snitt Troms 2,3 89,0 10,3 1,1 Kåfjord og Skjervøy fikk et netto driftsresultat over gjennomsnittet i Troms, mens Lyngen, Storfjord og spesielt Nordreisa fikk svake resultat i 2009. Skjervøy, Nordreisa og spesielt Lyngen har svært høy lånegjeld i forhold til landsgjennomsnittet og fylkesgjennomsnittet. Alle disse kommunene er oppført i ROBEK. Kåfjord og Kvænangen har lav netto lånegjeld. Alle kommunene bortsett fra Skjervøy har bedre likviditet enn gjennomsnittet i fylket, men kun Storfjord ligger over landsgjennomsnittet. Kun Storfjord har disposisjonsfond over gjennomsnittet i fylket. Lyngen og Nordreisa har disposisjonsfond tilnærmet eller lik null. Side 4

Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Sør-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde: KOSTRA Sør-Troms Netto driftsresultat Netto lånegjeld Arbeidskapital (Likviditet) Disposisjonsfond 1901 Harstad 4,4 84,7 8,7 1,1 1911 Kvæfjord -2,5 36,2 8,8 1,2 1913 Skånland -2,1 75,1 12,1 1,2 1915 Bjarkøy 2,3 30,7 17,1 7,9 1917 Ibestad -0,6 43,0 6,2 1,5 1919 Gratangen 0,2 76,5 18,1 9,3 1920 Lavangen -0,2 39,3 14,6 1,2 1923 Salangen 2,5 73,7 5,4 3,0 Gj.snitt landet utenom Oslo 3,0 68,6 22,9 5,5 Gj.snitt Troms 2,3 89,0 10,3 1,1 Kommunene Salangen, Bjarkøy og spesielt Harstad fikk gode netto driftsresultat i 2009. Hele fire av åtte kommuner (Kvæfjord, Skånland, Ibestad og Lavangen) fikk et negativt netto driftsresultat i 2009. Harstad, Skånland, Gratangen og Salangen har netto lånegjeld over landsgjennomsnittet, mens regionen skiller seg ut ved at fire av kommunene har lav netto lånegjeld (Kvæfjord, Bjarkøy, Lavangen og Ibestad). Med hensyn til likviditeten ligger de fire kommunene Harstad, Kvæfjord, Ibestad og Salangen godt under fylkesgjennomsnittet. Gratangen og Bjarkøy har disposisjonsfond over landsgjennomsnittet. Alle kommunene har noe midler stående på disposisjonsfond, men tabellen viser at det ikke er tale om store beløp. Det er ingen kommuner i Sør-Troms som for tiden er oppført i ROBEK. Side 5

Økonomiske nøkkeltall 2009 for Tromsø, Balsfjord og Karlsøy Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde: KOSTRA Tromsø og omegn Netto driftsresultat Netto lånegjeld Arbeidskapital (Likviditet) Disposisjonsfond 1902 Tromsø 3,1 109,4 8,9 0,2 1933 Balsfjord 6,6 87,4 9,1 0,9 1936 Karlsøy 1,8 89,0 1,3-2,4 Gj.snitt landet utenom Oslo 3,0 68,6 22,9 5,5 Gj.snitt Troms 2,3 89,0 10,3 1,1 Kommunene i regionen fikk positive driftsresultat i 2009. Alle tre kommunene har høy netto lånegjeld. Tromsø kommune har pr. 2009 høyest netto lånegjeld av alle kommuner i fylket. Dersom en trekker ut Tromsø i gjennomsnittsberegningen for fylket, blir gjennomsnittlig netto lånegjeld i Troms 77 %. Kommunene i regionen har også svak likviditet og lite midler på disposisjonsfond. Karlsøy kommune er oppført i ROBEK. Side 6

Demografiske nøkkeltall for kommunene i Midt-Troms Midt-Troms Folketall pr 1.10.2010 2000-2005 2005-2010 innbygger over 67 år i 2010 alder (16-66 år) pr innbygger over 67 år i 2020 (SSB-prognose) innbygger over 67 år i 2030 (SSB-prognose) 1922 Bardu 3 955-1,2 4,0 4,2 3,4 3,1 1924 Målselv 6 538-6,2-0,6 4,1 3,3 2,6 1925 Sørreisa 3 386 1,4 2,0 4,1 3,2 2,6 1926 Dyrøy 1 203-1,7-5,7 2,7 2,3 1,6 1927 Tranøy 1 527-6,3-4,1 2,7 2,0 1,7 1928 Torsken 910-11,1-8,9 2,8 2,0 1,3 1929 Berg 892-9,0-9,3 3,2 2,6 1,7 1931 Lenvik 11 254-0,8 1,7 4,1 3,2 2,7 Midt-Troms 29 656-2,9 0,0 3,9 3,1 2,5 Troms fylke 157 388 1,2 2,5 4,9 3,7 3,0 Landet 4 908 147 3,0 5,8 4,8 3,9 3,3 Bardu, Sørreisa og Lenvik har hatt vekst i folketallet de siste fem årene, men kun Sørreisa hadde vekst den foregående femårsperioden. Regionen er ellers karakterisert ved betydelig befolkningsnedgang i Senja-kommunene Torsken, Berg og Tranøy. I Målselv kommune har den negative utviklingen vært mindre de siste fem årene enn perioden før. alder i forhold til innbyggere over 67 år er allerede i dag spesielt lavt i kommunene Dyrøy, Torsken og Tranøy. Dersom SSBs prognoser om befolkningsutvikling slår til, vil disse tre kommunene, samt Berg kommune, ha under 2 personer i yrkesaktiv alder per innbygger over 67 år i 2030. Side 7

Demografiske nøkkeltall for kommunene i Nord-Troms Nord-Troms Folketall pr 1.10.2010 2000-2005 2005-2010 innbygger over 67 år i 2010 alder (16-66 år) pr innbygger over 67 år i 2020 (SSB-prognose) innbygger over 67 år i 2030 (SSB-prognose) 1938 Lyngen 3 121-1,0-0,9 3,3 2,6 2,4 1939 Storfjord 1 872 4,1-3,0 4,6 2,6 1,8 1940 Gáivuotna Kåfjord 2 190-2,2-2,6 3,1 2,2 1,9 1941 Skjervøy 2 893-0,8-2,8 4,0 2,8 2,3 1942 Nordreisa 4 803-0,9 0,4 4,0 3,0 2,4 1943 Kvænangen 1 297-2,8-6,3 2,8 1,9 1,6 Nord-Troms 16 176-0,7-1,9 3,7 2,7 2,2 Troms fylke 157 388 1,2 2,5 4,9 3,7 3,0 Landet 4 908 147 3,0 5,8 4,8 3,9 3,3 Alle kommunene i regionen har hatt befolkningsnedgang de siste fem årene, bortsett fra Nordreisa som har hatt en liten vekst. Størst nedgang har det vært i Kvænangen kommune. Fra 2000-2005 hadde Storfjord relativt stor vekst, men utviklingen i kommunen har vært negativ den siste femårsperioden sett under ett. Ved sammenligning med de tre andre regionene har Nord-Tromsregionen sett under ett færrest innbyggere i yrkesaktiv alder i forhold til innbyggere over 67 år, både per 2010 og i 2030 iht. prognosene. Pr i dag har Storfjord, Nordreisa og Skjervøy flest yrkesaktive per innbygger over 67 år i regionen, mens Kvænangen har færrest. Imidlertid vil Storfjord iht. SSBs prognoser få den største nedgangen i dette forholdstallet i regionen. Side 8

Demografiske nøkkeltall for kommunene i Sør-Troms Sør-Troms Folketall pr 1.10.2010 2000-2005 2005-2010 innbygger over 67 år i 2010 alder (16-66 år) pr innbygger over 67 år i 2020 (SSB-prognose) innbygger over 67 år i 2030 (SSB-prognose) 1901 Harstad 23 391 0,8 0,7 4,6 3,4 2,7 1911 Kvæfjord 3 041-4,9-1,2 4,0 3,0 2,3 1913 Skånland 2 881-5,7-1,4 3,5 2,3 1,7 1915 Bjarkøy 474-8,4-11,4 2,4 1,4 1,3 1917 Ibestad 1 416-5,5-12,6 2,1 1,5 1,1 1919 Gratangen 1 114-4,7-8,0 2,5 2,3 1,9 1920 Lavangen 1 015 0,4-2,0 2,5 2,5 2,5 1923 Salangen 2 183-4,0-2,1 4,1 2,8 2,4 Sør-Troms 35 515-1,2-1,1 4,0 3,0 2,4 Troms fylke 157 388 1,2 2,5 4,9 3,7 3,0 Landet 4 908 147 3,0 5,8 4,8 3,9 3,3 Med unntak av Harstad, som har hatt en svak befolkningsvekst i begge de siste femårsperiodene, og Lavangen i perioden 2000-2005 har det vært nedgang i folketallet i alle kommunene i regionen de siste ti årene. Størst nedgang har det vært i Bjarkøy, Ibestad og Gratangen, der også nedgangen har vært større fra 2005-2010 enn fra 2000-2005. Kommunene Skånland, Kvæfjord og Salangen har derimot hatt lavere befolkningsnedgang de siste fem årene enn perioden før det. Harstad, Salangen og Kvæfjord har høyest antall innbyggere i yrkesaktiv alder i forhold til innbyggere over 67 år, mens Ibestad, Bjarkøy, Gratangen og Lavangen har lavest forholdstall. I 2030 vil kommunene Ibestad, Bjarkøy, Skånland og Gratangen iht. SSBs prognoser ha mindre enn to personer i yrkesaktiv alder pr pensjonist. Side 9

Demografiske nøkkeltall for Tromsø, Balsfjord og Karlsøy Tromsø og omegn Folketall pr 1.10.2010 2000-2005 2005-2010 innbygger over 67 år i 2010 alder (16-66 år) pr innbygger over 67 år i 2020 (SSB-prognose) innbygger over 67 år i 2030 (SSB-prognose) 1902 Tromsø 68 145 5,8 6,7 7,3 5,2 3,9 1933 Balsfjord 5 515-3,0-1,1 3,1 2,5 2,3 1936 Karlsøy 2 381-3,9 0,4 3,2 2,4 1,8 Tromsø regionen 76 041 4,7 6,3 6,5 4,7 3,7 Troms fylke 157 388 1,2 2,5 4,9 3,7 3,0 Landet 4 908 147 3,0 5,8 4,8 3,9 3,3 Tromsø kommune har hatt en befolkningsvekst over landsgjennomsnittet, både fra 2000-2005 og fra 2005-2010. Differansen i forhold til landsgjennomsnittlig vekst var imidlertid mindre i den siste perioden. For de to andre kommunene har befolkningsutviklingen vært negativ, selv om Karlsøy kan notere en vekst på 0,4 % de siste fem år. Tromsø kommune har en ung befolkning, og har pr 2010 7,3 innbyggere i yrkesaktiv alder per innbygger over 67 år. Imidlertid vil eldrebølgen også slå inn i Tromsø, og i 2030 vil dette forholdstallet i kommunen nærmest være halvert. I Balsfjord og Karlsøy er det færre innbyggere i yrkesaktiv alder pr pensjonist enn fylkesgjennomsnittet, både i 2010 og i 2020 og 2030 iht. SSBS prognoser. Side 10

Side 11 Notater

Fylkesmannen i Troms, Fylkeshuset, Strandvegen 13, Tromsø, Postadresse: Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefon: 77 64 20 00, Telefax: 77 64 21 39, E-post: postmottak@fmtr.no