Mottaker: Fylkesmannen i Vestfold ATT: Lillian Hammersnes P.b 2076 3103 TØNSBERG Vår medarbeider Vår dato Vår referanse Robert Jensen 22 05 2006 Rj/brv100406/tilsyn Deres dato Deres referanse Telefon 66855962 16 03 2006 2006/230 Mobil 92264488 Telefaks 66855961 E-post robert.jensen@stiftelsen-hvasser.no AD: Kommentarer på tilsynsrapport fra fylkesmannen i Vestfold av 16.03.06 vedrørende avdeling Putten. Det vises til ovennevnte tilsynsrapport. Vi ønsker med dette å kommentere tilsynsmyndighetens vurdering og konklusjon i denne rapporten. Dette da vi opplever at rapporten berører prinsipielle problemstillinger mellom tilsynets oppgaver og Stiftelsen Hvasser behandlingsoppgaver; Rapporten er kort og beskriver av den grunn ikke situasjonene fullstendig. Dette kan medføre feil i den generelle oppfatning av det faglige arbeidet i avdelingen. Rapporten blir sendt også til andre offentlige instanser og brukes som referanse til ulike formål. Rapporten angir ikke tidsrommet siden sist tilsyn eller perioden for når avvikene har funnet sted. Er avvikene som beskrevet angjeldende en eller flere ungdommer? I eksempelet det vises til i rapporten har vi i samråd med den kommunale barneverntjeneste, foreldre og fagteam valgt bruk av metode som var bygget på en gjennomgripende konsekvensanalyse, faglig fundert, og. Hovedmålet for inngripen var å stoppe guttens isolasjon på rommet, truende atferd overfor omgivelsene, ungdom så vel som personal og til slutt hvor mye gutten ville tåle av motstand fra personalet i sin unngåelsesatferd. Avdelingen ble videre staffet opp med medarbeidere fra andre avdelinger for å ha god sikkerhetsmargin ved oppståtte situasjoner. I tilsynets vurdering og konklusjon om nevnte situasjon fremkommer det ikke om tilsynet har vurdert andre sider av den oppståtte situasjon annet enn vurdering ut fra tvangsprotokoll og samtaler med personalet rundt denne ut fra oppståtte situasjon. Vi ønsker innledningsvis å presisere at de lover og forskrifter som ligger til grunn både for tilsynets oppgaver og våre behandlingsoppgaver støttes av organisasjonen som tidsmessig riktige i et moderne barnevern. Vår klart uttalte mening i forhold til rettighetsforskriften er at det er uklokt og lite gjennomtenkt å være uenig i en forskrift som fremmer individets legitime rett til personlig integritet.
Det vi ønsker å belyse er konflikter og paradokser, etiske og fagetiske dilemmaer som oppstår; - innenfor behandlingsoppgaven til Stiftelsen Hvasser, i henhold til plasseringsparagraf (myndighetsområdet for inngripen) - bestilling fra barnevernkontor og tiltaksplan (det faglige mandatet) - kvalitetsforskrift med tilhørende godkjenningsordning - rettighetsforskriften for barn unge under opphold på institusjon - anbud med fremforhandlet avtale (institusjonen ikke lenger rett til utskrivning) - tilsynets gjennomgang av tiltakets ulike protokoller siden sist besøk. Stiftelsen Hvasser har lang erfaring som aktør i institusjonsbarnevernet der vi det siste året opplever at vi står overfor faglige, juridiske og etiske utfrodringer i vårt arbeid. Økt bruk av trusler om bruk av fysisk - psykisk vold, utageringer med til dels alvorlige følger for både personal og ungdom, ukritisk bruk av illegal narkotika og rusing på institusjonene med mer. Vi opplever faglige og etiske utfordringer i forhold til organisasjonens overordnede oppgave å endre ungdommers livsbetingelser ved bruk av behandling i institusjon. Hva dette skyldes tror vi ikke bare er en faktor alene, men mer om summen av de beskrevne faktorer i ovennevnte avsnitt som inntrer samtidig innenfor en relativt kort tidsramme. Innenfor vårt faglige nettverk rapporteres det om de samme utfordringer. Det er særlig tre forhold vi ønsker å kommentere; - bruk av tvang - tilkallelse av politi og anmeldelse ved lovbrudd - vurdering av endringer vedrørende avdelingslederrollen i vår organisasjon Redegjørelse for MSMT Multi Systemisk Miljø Terapi. Multisystemisk Miljøterapi (MSMT) er i dag utviklet både til å være en sammensatt behandlingsmodell og en differensiert behandlings / tiltakskjede. Utviklingen av MSMT i Stiftelsen Hvasser startet 2002. Fra 2005 arbeider vi med å tilrettelegge for dokumentasjon og evaluering av det vi gjør. MSMT er dermed utviklet i tre faser til nå. Som en ide og en faglig drift. Som et faglig begrunnet behandlingsprogram og som et dokumentert og evaluerbart system. Multisystemisk Miljøterapi bygger på anerkjent utvikling og sosialøkologisk teori og implikasjonene dette har for utvikling og endringsarbeid. I behandlingsmodellen integres anerkjent teori om generalisering og vedlikehold og kognitiv teori er gitt plass i det individuelle arbeidet. I behandlingsmodellens faglige fundament ligger både et systematisk målarbeid og organisasjonen med sin administrative, ledelses, veiledende og evaluerende profil. Stiftelsen Hvasser sin virksomhet er del av en helhetlig kjede av tiltak for barn, unge og familier som i perioder av livet sitt opplever problembelastning og mangel på mestring ut over det naturlige betingelser kan endre. Den sosialpolitiske dagsorden av i dag forteller oss at problemer skal løses nærmest mulig der disse oppstår. Dette innebærer at terapeutiske endringer skal vare ved i de naturlige miljøer mennesker fungerer. Det enkelte mennesket skal være myndiggjort og behandling og omsorg skal i dag være en medbestemmende prosess. Vi har påtatt oss å løse oppgaven innenfor disse rammene. Utviklingsarbeidet vårt og utøvelsen vår av i dag, gjennom MSMT, mener vi svarer til disse viktige føringene på dagens sosialpolitiske dagsorden.
Begrunnelse for tiltak: Rapporten fra tilsynet bygger på en gjennomgang av en episode med en av ungdommene gjennom en weekend. Guttens var skrevet inn på avdelingen den 09.05.05 etter 4-24 i henhold til lov om barneverntjenester. Samme dag fattet Fylkesnemda for Sosiale saker i Rogaland vedtak om omsorgsovertakelse etter lov om barneverntjenester 4-12. Bakgrunn for vedtaket var bekymringsmeldinger hvor det fremgikk at gutten misbrukte rusmidler og oppholdt seg i et rusbelastet miljø. Den ene bekymringsmeldingen gikk også ut på at gutten hadde det vanskelig hjemme, hvor det var mye krangling og konflikter mellom han og mor. Gutten selv innrømmer å ha brukt hasj jevnlig over en 2 års periode og har ved flere anledninger rømt og vært borte over flere døgn. Bestillingen fra barneverntjenesten var i første omgang at gutten skulle gå på skole/jobb, at han skulle flytte hjem til foreldrene, at han skulle forstå at grensesetting er omsorg, at foreldrene skulle lære seg å sette felles grenser for gutten, at gutten skulle ha en fritidsaktivitet samt at gutten skulle være rusfri. Guttens atferd var av en slik karakter at den var skadelig og uhensiktsmessig for han selv. Gutten har en lang læringshistorie fra tidligere og er relatert til at han tidlig lærte seg å ta kontroll over de voksne og omgivelsene gjennom bruk av ulike og til dels sterke negative væremåter. En av de sterkeste læringsfaktorer vi kjenner til er negativ forsterkning. Kort vil dette si hvordan man lærer seg å komme unna ubehag ved unngåelse. Forskningen viser at om man skal lære seg andre strategier for å unngå ubehag, må man stå igjennom ubehaget for å lære seg hensiktmessige og adekvate strategier for problemløsning. Valg av strategier: Vi har siden gutten ble innskrevet på avdeling Putten brukt ulike behandlingsstrategier med utgangspunkt i den mildeste inngripen som start på behandlingsarbeidet. Det ble valgt behandlingsstrategier som tilrettelegging for jobb og skoletilbud tilpasset guttens egne ønsker, belønningssystemer, samtaler med gutten med fokus på å komme i kontakt med egne følelser og fokus på ressursene i gutten selv og hans familie. I tillegg ble det jobbet mot et tett samarbeid mellom avdelingen og guttens foreldre med jevnlig telefonkontakt mellom avdelingen og mor samt besøk av mor på avdelingen. Avdelingen la til rette for hjemreise for gutten hvor det ble jobbet aktivt sammen med mor og stefar i forkant av helgen for å være mest mulig samkjørte rundt avtaler for hjemreisen. Å la gutten få være i fred eller bare la han unngå når krav blir stilt eller når vi setter grenser, vil være å forsterke hans unngåelsesatferd for derigjennom tilføre ytterligere til hans læringshistorie at unngåelse er greit og at negativ atferd lønner seg. I en konsekvensetisk sammenheng vil dette i en fagetisk sammenheng være galt ut fra at avdelingen skal tilby å tilføre ungdommen mulighet for nye strategier og kloke valg. For derigjennom å øke mulighet for positive sanksjoner fra omgivelsene og at de blir likt og støttet på den atferd de fremviser i deres naturlige miljø (generalisering) Om valget blir å la ungdommen komme unna med unngåelse som strategi og la en sinnelagsetisk vurdering råde grunnen vil risikoen øke dramatisk for at ungdommen vil påføre seg negative sanksjoner fra det miljøet ungdommen skal fungere i. Hva førte dette til: All atferd av høy intensitet eller med bakgrunn i en lang læringshistorie intensiveres ved iverksatt tiltak som enten dreier seg om reduksjon eller prevensjon (forhindre) før de synker i intensitet og forekomst. Om vi avslutter tiltaket mens atferden øker i forekomst og intensitet, flyttes normalen for atferden i seg selv og ungdommen blir påført ny læring innenfor negativ forsterkning. Iverksatt inngripen ble besluttet avsluttet da gutten etter å ha vært innom til samtale hos psykiater og skrevet ut fra arresten av politiet og gutten var rolig og samarbeidsvillig. Gutten hospitere midlertidig på avdeling Firing i påvente av videre avklaring. Stefar ble fløyet ned for samtaler med gutten i samsvar med guttens ønske. De ble sammen enige om hvordan oppholdet til gutten videre skulle forløpe til en kvalifisering hjem eller til hybel til sommeren. I møte med saksbehandler fra
barneverntjenesten fikk gutten valget mellom å enten inngå avtale om frivillig tvang, 4-26 eller at barneverntjenesten fremmet sak om utskrivning fra barnevernet. Hvorfor velge å ikke gå videre med tvangsplassering? Ut fra en faglig begrunnelse er alle ansvarlige parter enig i at bruk av 4-24 ikke er faglig hensiktmessig og at gutten er utholdende i sin unngåelsesatferd utover de faglige / juridiske rammer institusjonen er i besittelse av. Gutten valgte å underskrive på 4-26 og han ble overført til avdeling Sevika. Avdelingens bruk av tvang tilkallelse av politi: For Stiftelsen Hvasser er dette et tiltak som er knyttet til en konsekvensanalyse og som ut fra et faglig perspektiv rettferdiggjør mildeste form for inngripen knyttet til den faktiske situasjon. Å ta kontakt med politi for bistand er en del av det vanlige sikkerhetsnettet og ikke et tiltak i seg selv. Tilsynet skriver følgende i tilsynsrapporten; - motvirke og dempe utagerende atferd hos ungdommen Det fremkommer ikke en beskrivelse av nevnte situasjon som gir forståelse for de faglig metodiske tiltak som ble iverksatt. I de fleste situasjoner som oppstår på våre avdelinger vil det alltid foreligge en vurdering av styrke og grad av alvorlighet. De fleste utageringer vi har er ofte verbale utfall med trusler, ødeleggelse av fysiske ting og håndterbare for våre terapeuter. I de tilfellene der vi opplever at ungdommen har utagering med fare for skade eller skade av seg selv eller andre vil vi måtte foreta faglige vurderinger ut fra hensyn om ivaretakelse av ungdommen selv eller andre. Om vi klarer å motvirke og dempe utagerende atferd mener vi at dette er et resultat av og forventede reaksjoner på godt gjennomtenkte tiltak. Viser her til tidligere beskrivelse av at forekomst og intensitet i atferd vil øke om tiltak iverksettes. Vi er kjent med departementets rundskriv av 21. november 2005. Om vårt arbeid med ungdommer skal ha som sluttresultat en integrering tilbake til samfunnet må det i denne endringsprosessen også innbefatte at barn- og ungdom som er under barnevernets omsorg også er underlagt norske lover på linje med befolkningen for øvrig. Skal vi ha en praksis innenfor loven som i mindre gard skal gjelde for barn- ungdom under opphold på institusjon? Hvordan vil da læringen i institusjonen bli på veien til en realistisk integrasjon i samfunnet? Vi mener at dette er viktige avgrensninger og refleksjoner. Vi skal også samtidig ta hensyn til den spesielle situasjon en ungdom er i ved plassering på institusjon og begrunnelse for dette. Dette gjennom å ha en institusjons- og behandlingskultur som skal ta høyde for ungdommens sårbarhet. Legge til rette for at ungdommer som er på institusjon er i behov av noe annet og mer enn vanlige ungdommer. Til slutt må det være knyttet opp en faglig teori og modell for utøvelse som ivaretar institusjonens oppgave innefor det mandat og myndighet vi er gitt i arbeidet. Organisering av våre avdelingsledere: Stiftelsen Hvasser har tidligere hatt 4 avdelingsledere, 1 på hver avdeling. Våren 2004 ble det iverksatt et prosjekt fra 4 til 2 avdelingsledere. Prosjektets mandat var knyttet til å vurdere effekten av mindre avdelingsledelse på avdelingene og hvordan organisatorisk tilrettelegge for at det ikke blir brudd i myndighetslinjen i organisasjonen. Dette prosjektet gikk over 1 år og prosjektet konkluderte med at den justering av mandat og myndighet ned til ledende miljøterapeut ivaretok kontinuiteten av ledelse ved avdelingene, faglig så vel som drift. De siste 8 årene har ingen av våre avdelingsledere hatt sine kontorer på avdelingene. De er fysisk tilstede på avdelingene ut fra egne arbeidsoppgaver og etter avtale og behov. Gjennom vårt intranett kan våre avdelingsledere utføre sine administrative oppgaver uavhengig av fast kontorplass. Dette området ble det gitt grundig informasjon om til tilsynet under deres revisjon april 2006.
At situasjoner / konflikter oppstår på våre behandlingsavdelinger, uavhengig av tid på døgnet, er umulig å kunne dekke opp med en aktiv, tilstedeværende avdelingsledelse. Hele ledelsen i Stiftelsen Hvasser er pliktet til enhver tid å være oppdatert på avdelingenes behov. Det kommuniseres mellom nivåene hver dag og det gis jevnlige oppdateringer. I beskrevne situasjon vedrørende gutt var forløpet til situasjonen kjent for avdelingen, avdelingsleder, bakvakt for helgen og undertegnede. Vi hadde telefonisk kontakt med avdelingen og vurdering av situasjonen 24 timer i døgnet, i tillegg ble avdelingen staffet opp med medarbeidere fra andre avdelinger. Vi finner det merkelig at tilsynet kan treffe slike konklusjoner i en rapport uten at dette er drøftet med ledelsen først, for derigjennom danne seg en oppfatning av situasjonen og deretter trekke sine konklusjoner. Avsluttende kommentar: Skal vi drive en faglig virksomhet må vi foreta faglige vurderinger for å kunne inneha en fagetisk kvalitet. Vi kan ikke frasi oss den forskningsbaserte kunnskapen om prinsippene om forandring og hva unngåelses atferd kan føre til for de ungdommer vi har ansvaret for. Om vårt faglige ståsted og faglige vurderinger i arbeid med ungdommene er i direkte konflikt med det tilsynet mener ikke er godt barnevernfaglig arbeid bør dette belyses mer generelt og på et bredere grunnlag. Om ikke blir dette kun lokale utfordringer mellom den enkelte institusjon og det lokale tilsynet og som vi mener ikke rettferdiggjør de ulike og viktige problemstillinger som oppstår i det utøvende feltet mellom ungdommenes rettigheter og institusjonsbarnevernets faglige plikter. Stiftelsen Hvasser har generelt lite tvangsprotokoller sett i lys av de ungdommer som til enhver tid er skrevet inn og alvorlighetsgraden ved deres livssituasjon. Dette trenger ikke være et sannhetsbevis på at vi jobber faglig bra og lykkes i vårt behandlingsarbeid. Like mye kan det være institusjonens egen unngåelsesatferd å ikke arbeide med endring av ungdommens atferd da det for institusjonen og de ansatte innehar et større ubehag enn for ungdommene. Å bruke et kvalitativt mål for det faglige arbeidet ved å etterstrebe minst mulig tvangsprotokoller kan også være at man unnlater å gjøre det arbeidet man i utgangspunktet mener seg kvalifisert til å gjøre. Om denne praksis får utvikle seg er vi redd for at utvikling av institusjonsbarnevernet ulike behandlingsoppgaver i møte med individets rettigheter ikke vil skje ved at avvik ikke blir beskrevet (protokollert) Vi mener at utvikling av vår praksis skjer nettopp i skjæringspunktet mellom vår faglige vilje og evne i relasjon til de muligheter og begrensninger som er representert f.eks gjennom rettighetsforskriften. Å kunne / ville dokumentere valide avvik er da ett av de viktigste redskapene alle parter kan forholde seg til. Partenes rett til uttalelse og tilsynets overordnet myndighet som kontrollør. Vi tror at tilstandsbildet i institusjonsbarnevernet er underkommunisert og langt mer bekymringsfylt enn som det fremstår. Vi leser, tolker og forstår rettighetsforskriften ut fra et barnevernfaglig og juridisk standpunkt. Den omsettes så i vår hverdag og vurderes også ut fra det oppdrag vi er gitt fra den kommunale barneverntjeneste. Vårt etiske grunnlag for forståelse av forskriften hviler både innenfor sinnelagsetikk så vel som innenfor konsekvens- og plikt etiske dimensjonen. Som en del av institusjonsbarnevernet opplever vi at hverdagen er komplisert og sammensatt og vi mener at den nødvendigvis må møtes med systematikk, analyse, gode og gjennomtenkte faglige tiltak, samarbeid med de ansvarlige innstanser rundt ungdommen osv. Dagens og morgendagens utfordring, som vi ser det, er i større grad klare å integrere rettighetsforskriften i den faglig- metodiske sammenheng. Vi mener at det ikke finnes noen vei utenom. Å få tid til å organisere dette arbeidet inn i den faglige konteksten gjennom opplæring og øving i praksisfeltet gjøres ikke over natten.
Vårt tilsvar er ikke et forsvarsskrift for at tilsynet konkluderer med at våre behandlingsmetoder strider mot rettighetsforskriften. Det er tilsynets primær oppgave å føre tilsyn med institusjonsbarnevernet i ivaretakelse av individets rettsvern. Vi har i alle år hatt et godt forhold til tilsynet og konferere med dem jevnlig rundt ulike situasjoner vi daglig står overfor. Vi er i behov av å ha denne mulighet for drøfting av ulike situasjoner som dukker opp der vi kan få drøftet våre vurderinger med en instans utenfor oss selv. Med hilsen Stiftelsen Hvasser Robert Jensen ( Fag- og utviklingsleder) Vedlegg: 1 kopi av tilsynsrapport rapport av 16.03.06 1 dok vedr Stiftelsen Hvasser gjennomgang av tilsynsrapporter evaluering Kopi: Bufetat region sør, p.b 2403 3104 TØNSBERG Bufetat region vest, p.b. 6200 5893 BERGEN Bufetat region øst, 7024 0130 OSLO