Tidlig intervensjon ved rusproblemer. Namsos 13.04.11 Agenda: - Generelt om tidlig intervensjon. - Tidlig intervensjon ifht de forskjellige aldersgruppene. - Hvordan endre/bedre praksis?
Regjeringens rusmiddelpolitikk Regjeringens rusmiddelpolitikk har som overordnet mål å redusere de negative konsekvensene av rusmiddelbruk for enkeltpersoner og for samfunnet Målet for den forebyggende politikken er å begrense skadelig bruk av rusmidler, utsette debutalder og fange opp utsatte grupper og enkeltpersoner på et tidlig stadium. Overordnet mål for tjenestene til personer med rusmiddelproblemer er å sikre bedre og mer tilgjengelige tjenester og fremme inkludering.
Ruspolitiske virkemidler og tiltak Universelle tiltak Regulative virkemidler: - alkoholavgifter - alkoholmonopol - aldersgrenser - promillelovgivning (promillegrense- reduserer ulykker) -ulike tiltak for å redusere tilgjengelighet av alkohol som bevilgningssystemer og åpningstider. - Informasjonskampanjer - Rustelefonen - Forebyggende og /eller helsefremmende skoleprogrammer Selektive tiltak Rettes mot spesifikke målgrupper i befolkningen - som antas å ha forhøyet risiko for problemutvikling. Indikative tiltak - rettes mot barn, unge og voksne hvor rusmiddelproblemer/atferdsproblemer eller risikofaktorer allerede er observert eller opplevd.
Fokus på utsatte personer eller grupper Totalpopulasjon/universelle forebyggingstiltak Personer i risikosone/selektiv forebygging. Utviklet problem/behandling, skadereduksjon
Folkehelse og problemutvikling Befolkning forebygging Tidlig intervensjon Behandlingstiltak Omsorg
Hva er tidlig intervensjon? Tidlig intervensjon befinner seg et sted mellom forebygging og behandling. Tidlig intervensjon er selektiv og indikativ tilnærminger, og kan anses å være et supplement til effektive universelle rusforebyggende strategier Det handler om innsats tidlig i livet og tidlig i problemutvikling. Dermed er både barn, unge og voksne mulige målgrupper.
.. med tidlig intervensjon mener vi: Arbeidet med å identifisere og håndtere et problem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir redusert med begrenset innsats.
Visjoner for arbeidet med tidlig intervensjon på rusområdet At hele det offentlige tjenesteapparatet, ledere og ansatte i helsetjenesten og andre relevante virksomheter skal bli bedre til å oppdage rusrelaterte problemer slik at når vi har en bekymring for noen så gjør vi noe med den På den måten hjelper vi de som trenger det før problemene blir for store og skadelige for den enkelte.
Oppgave 1 Drøft/tenk igjennom i 10 minutter. Deretter drøfting i fellesskap. Hva har vi av tiltak som kan kalles tidligintervensjonssatsing i vår kommune?
Hvorfor en veileder om tidlig intervensjon på rusområdet? FORDI: Vi venter for lenge med: å erkjenne at et barn, en ungdom eller en voksen har problemer. å ta opp bekymringen vår med den det gjelder. før vi kontakter instanser som har ansvar for eller kompetanse på å hjelpe.
Bakgrunn for veilederen -Tidlig intervensjon er et prioritert satsningsområde i regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet. -Kunnskapsgrunnlaget for veilederen er Sosial og helsedirektoratets rapport: Tidlig intervensjon på rusområdet, sentrale perspektiver- aktuelle målgrupper og arenaer og Tidlig Intervensjon på rusområdet- en kunnskapsoppsummering (utført av IRIS på oppdrag fra sosial og helsedirektoratet. -Utviklet i samarbeid medllom Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Barne-, ungdommsog familiedirektoratet.
Litt om veilederen Henvender seg til alle ledere og ansatte i alle offentlige tjenester og i andre virksomheter Veilederen er et konkret verktøy knyttet til arbeid med tidlig identifisering og intervensjon Den beskriver hva tidlig intervensjon handler om Den beskriver målgruppene,barn 0-12, ungdom 13-17, unge voksne 18-23, gravide, voksne 23+,eldre 65+, Den gir kunnskap om risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer som er en forutsetning for tidlig intervensjon Beskriver en mulig fremgangsmåte, hvordan gå fra bekymring til handling Eksempel på melding til barnevernet Behandler taushetsplikt, meldeplikt, opplysningsplikt (rett) Vedlegg: AUDIT og TWEAK
Tre elementer som er sentrale for å få til tidlig innsats i praksis: 1) Kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer og signaler, og kjennskap til kritiske faser i barns/unges utvikling og i voksnes liv (fagkunnskap) 2) Forståelse av egen rolle i arbeidet med å oppdage, gripe inn og handle på grunnlag av en bekymring (ta ansvar, mot) 3) Kjennskap til rutiner og prosedyrer på eget arbeidssted og i det øvrige tjenesteapparatet (systemer,ledelse)
Hvorfor er det viktig å komme inn så tidlig som mulig?
Ofte er de tidlige signalene på et mulig rusproblem diffuse og tvetydige. Både den det gjelder og de som står rundt, kan være usikre på grensen mellom uproblematisk og et problematisk rusbruk. Denne usikkerheten kan gjøre det fristende å nøle eller overse problemene så lenge som mulig, noe som igjen betyr at problemene kan vokse seg store før noen griper fatt i dem.
Det er ikke nødvendigvis de samme personene som identifiserer et problem som vil ha hovedansvar for selve intervensjonen. Den som oppdager et problem, må følge opp saken og kan bidra til å sikre videre vurdering og håndtering av saken. Selve intervensjonen kan utføres av deg om du har nødvendig kompetanse eller av personer eller instanser med spesialkompetanse på området.
Individuelle Risikofaktorer Positiv til rusmidler Tidlig debut Utagerende, sensasjonssøkende, Manglende kunnskaper om rus og risiko, Rusvillighet Individuell sårbarhet Utsatt for seksuelle og fysiske overgrep, framtidspessimisme Beskyttelsesfaktorer Medfødt robusthet og kapasitet Sosial kompetanse Opplevelse av mening og sammenheng Kreativitet Hobbyer Fremtidsoptimisme Familie Venner Manglende tilsyn Manglende interesse for den unge Tilknytningsproblem Dårlig samspill i familien og mye konflikter mellom voksne og voksne og barn Tillatende oppdragerstil rusmiddelmisbruk Seksuelle og fysiske overgrep Stor fattigdom Rusbruk og kriminalitet hos venner Venners antisosiale normer Lav sosial status hos venner God kommunikasjon og samspill Autoritativ oppdragerstil (kontroll og varme), struktur og regler, høyere sosioøkonomisk status Tydelige normer, tilknytning, framtoning, prososiale venner Skole Nærmiljø Dårlig skolemijlø/ klima, mobbing, lese- og skrivevansker, dårlig likt, manglende eller dårlige venner, skulk, manglende interesse for skolen Få ressurser til forebyggende arbeid, kriminalitet, normer som aksepterer konsum, tilgang på rusmidler, dårlig bomiljø, fattigdom Utvikle kompetanse og positive aktiviteter Minst en betydningsfull voksen, prososiale venner, felles verdier, samfunnsstrukturer som støtter mestringsstrategier
Spørsmål 2 Tenk gjennom/drøft med sidemann i 10 min. Deretter synspunkter i plenum Hvor vi gode systemer (tverrfaglig/definerte arbeidsoppgaver) i vår kommune har vi når det gjelder å identifisere og håndtere problemer i en tidlig fase?
Målgruppen barn 0-12 år Barn ruser seg vanligvis ikke, men mange barn utsettes for rusmiddelbruk i familien eller miljøet rundt seg
Tidlig intervensjon i på helsestasjon, i barnehager og skoler Hva skal personalet i barnehagen gjøre når mor eller far har en bekymring for et barn? Hva skal læreren på skolen gjøre når han får mistanke om at det er fars rusproblemer som gjør at Anders er ukonsentrert, uflidd og stadig mangler matpakke? Helsepersonell på helsestasjon og skolehelsetjeneste er i posisjon til å oppdage rusrelaterte problemer selv om de ikke har den daglige kontakten med barnet
Faresignaler hos barn: Tristhet, mangel på mimikk, konsentrasjonsproblemer, ufrivillig vannlating og avføring Motorisk uro, angst, problemer med venner og sosial tilhørighet, følelsesmessig ustabilitet Manglende matpakker og gymtøy, dårlig eller skittent tøy, manglende tilbakemeldinger fra foreldre på skoleoppgaver og meldinger hjem, høyt fravær, manglende hjemmearbeid. Observasjoner av samspill mellom barn og foreldre kan indikere om barn lever med personer som har et rusmisbruk. Er samspillet mellom barn og foreldre preget av konflikt? Viser foreldrene liten medfølelse med barnet og har i liten grad sin oppmerksomhet rettet mot barnet? Er barnet ekstremt opptatt av foreldrene? Barn kan kompensere for manglende omsorg ved å være overdrevent ansvarlige.
FORELDRENE Rusmiddelproblemet hos foreldre er kjent Rusmiddelproblemet hos foreldre er ikke kjent BARNA Tegn til mistilpassning hos barnet Ikke tegn til mistilpassning hos barnet A: Disse barna er lettest å identifisere. Barna viser tydelige tegn til mistilpassning for eksempel gjennom utagerende atferd eller tilbaketrekning og depresjon. Omsorgssituasjonen er generelt for dårlig. Barna kan ha behov for behandling og annen hjelp. C: Barna fremstår som upåfallende eller til og med ekstra ressurssterke og tilpasningsdyktige. Barna vil ofte kompensere for foreldrenes manglende omsorg ved å innta rollen som den voksne og ansvarlige. Selv om barna fremstår som velfungerende kan de slite med emosjonelle og kognitive vansker, og det kan på sikt medføre en større sårbarhet for utvikling av psykiske lidelser som depresjon og angst i voksen alder. B: Barna viser tydelige tegn på mistilpassning, og hjelpebehovene kan være de samme som for gruppe A. Når en ikke kjenner til foreldrenes rusmiddelproblemer og konsekvensene av disse for barnas dagligliv, kan en ende opp med å behandle barnas symptomer uten å forholde seg til rusproblemet til foreldrene som sentral årsak til barnas problemer. D: Det er disse barna det er vanskeligst både å identifisere og intervenere overfor. Når det gjelder disse barna, er det viktig å legge merke til de vage signalene som gir en følelse av uro, selv om en ikke umiddelbart klarer å identifisere og sette ord på hva som forårsaker den.
1. Gjør en vurdering. Hvor bekymret er du? - Analyser bekymringen/magefølelsen din for eksempel ved å skrive ned observasjonene dine så konkret som mulig. Gjerne over litt tid. Hva har du sett eller hørt? Hva har vedkommende sagt og gjort? Hva er det i samspillet mellom vedkommende og omgivelsene som har gjort deg bekymret? Hvor lenge har du vært bekymret? Diskuter bekymringen med en kollega og/eller be om en samtale med lederen din. Slike samtaler må skje innenfor gjeldende regler om taushetsplikt. Oppsummer og konkluder på om dere har grunn til å være bekymret. I denne drøftingen kan det være lurt å fokusere på vurderingen av tilstanden til den det gjelder (følelsesmessig, sosialt, fysisk etc.) - og den øvrige situasjonen til den dere er bekymret for (familiesituasjon, - om det er akutt fare, ressurser i nettverket etc.)
2. På bakgrunn av vurderingene bestemmer dere hvordan dere skal gå videre med saken på arbeidsplassen. Vi skisserer tre ulike framgangsmåter: a. Vi klarer dette selv b. Vi trenger hjelp til vurdering av dette fra noen som har mer kompetanse c. Bekymringen er så alvorlig at barnevern, politi eller andre ansvarlige instanser/personer må kontaktes Når barn er involvert, har alle ansatte i det offentlige en selvstendig meldeplikt til barnevernet etter barnevernsloven 6-4. Det gjelder også politiet. Det må meldes direkte til den kommunale barneverntjenesten. Det er ikke nok å melde fra til ledelsen på egen arbeidsplass, eller at en skole melder fra til Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PP-tjenesten).
Barn, foreldre og alkohol Ca 100 000 barn bor sammen med personer med et risikofylt alkoholkonsum i Norge (siste SIRUS tall). Ungdom som ser foreldrene beruset flere ganger i uka, har 3 5 ganger høyere risiko for ulike psykososiale problemer som å bli utsatt for vold, dårlig mental helse og dårlige foreldrerelasjoner
Ungdom 18-23 år Ungdom kan selv ha begynnende rusproblemer Ungdom kan være utsatt for andres rusmiddelbruk i familien eller miljøet rundt seg
Faresignaler ungdom: Likegyldighet til prestasjoner på skolen, i studiet, mye forsoving og glemming Manglende innlevering av skoleoppgaver/studieoppgaver, manglende oppmøte og høyt fravær fra skole eller arbeid Endringer i humør, temperament og interesser Irritabel og mer aggressiv atferd Påfallende trøtthet etter helg, over lengre tid Tristhet, tilbaketrekning, konsentrasjonsproblemer, motorisk uro, angst, følelsesmessig ustabilitet, problemer med venner og sosial tilhørighet. Det lukter alkohol av den unge Ungdommen virker ruset, snøvler eller er fjern
A-B-C Modell a. Vi klarer dette selv b. Vi trenger hjelp til vurdering av dette fra noen som har mer kompetanse c. Bekymringen er så alvorlig at barnevern, politi eller andre ansvarlige instanser/personer må kontaktes (Hvem er spydspissene rundt ungdom)
Unge voksne 18-23 Unge voksne kan selv ha begynnende rusproblemer Unge voksne kan ha vært og kan være utsatt for andres rusmiddelbruk i familien eller miljøet rundt seg. Periode av livet med forhøyet inntak av rusmidler. Hvem er spydspissene rundt de unge voksne?
Faresignaler hos unge voksne (18-23 år): Forandringer over tid i interesser, humør og temperament Påfallende trøtthet etter helg, over lengre tid Tristhet, tilbaketrekning, konsentrasjonsproblemer, motorisk uro, angst, følelsesmessig ustabilitet, irritabilitet og aggressivitet, problemer med venner og sosial tilhørighet Manglende innlevering av skoleoppgaver/studentoppgaver, manglende oppmøte og høyt fravær fra skole eller arbeid Direkte symptomer kan være at det lukter alkohol, at vedkommende virker ruset ved å for eksempel å snøvle eller være fjern. Signaler hos foreldrene: Hvis de unge voksne fortsatt bor hjemme hos foreldrene, og det er foreldrene som ruser seg, kan foreldres manglende tilstedeværelse i skole og fritidssammenheng være et signal.
Tidlig intervensjon ovenfor gravide Fordi: Vi ønsker å unngå eller redusere skader på fosteret og samtidig hjelpe den gravide Hvordan: Samtale med den gravide for å oppdage risikofullt alkoholkonsum hos den gravide med utgangspunkt i screeningen: TWEAK med oppfølgingssamtaler.
Gravide Alkoholbruk blant gravide er en særlig utfordring, fordi den kan ha negativ virkning på fosterets utvikling. Vi har ikke sikker kunnskap om hvilken nedre grense med alkohol som er skadelig for fosteret. Vi råder derfor gravide til å avstå fra alkohol i svangerskapet. Hvis den gravide har drukket eller ruset seg, så er det fordeler med å slutte i alle faser av svangerskapet.
A-B-C Modell a. Vi klarer dette selv b. Vi trenger hjelp til vurdering av dette fra noen som har mer kompetanse c. Bekymringen er så alvorlig at andre ansvarlige instanser/personer må kontaktes (meldes sos.tjenesten ihht LOST 3.2
Voksne 23-65 De fleste voksne drikker alkohol uten å utvikle rusproblemer Noen voksne har et risikofylt alkoholkonsum. Noen er alltid berørt eller utsatt for den voksnes rusproblemer eller drikking Noen utvikler alvorlige rusproblemer Voksne kan selv ha vært utsatt for foreldres rusmiddelbruk som barn
Faresignaler hos voksne : Beruset bakrus alkohollukt utydelig, snøvlete tale, sjangling Sløv og trøtt, fjern Humørsvingninger irritabel og aggressiv, trist, nedstemt og nervøs Rastløs og urolig Dårlig forhold til kolleger skylder på andre Isolerer seg / unngår kontakt (med for eksempel barnas andre voksne i barnehager og skoler eller på arbeidsplassen) Mange gode historier og forklaringer Ustelt med hensyn til påkledning og hygiene Manglende ivaretakelse av sine funksjoner enten som forelder eller som ansatt Ruspåvirket kjøring Urolig, flakkende blikk, røde øyne og snufsete Flasker over alt Skillsmisse, ensomhet Søvnproblemer, uro
Eldre 65+ - Overgang arbeidsliv- pensjonisttilværelse - Eldrebølgen - Mange er mye alene. - Mangelfull forskning. - De som kan oppdage blir særlig fastlege, hjemmebaserte tjenester og pårørende. -A-B-C modell
1) Kontakt med personen det gjelder. 2) Bekymring for uheldig rusmiddelbruk eller mulig rusproblem i familien IDENTIFIKASJON (1-3) 3) Sjekke ut bekymringen. Identifisering av risikofylt alkoholbruk eller mulig rusrelatert problem. 4) Bedømming av risiko og/ eller problemomfang Grunn for bekymring avkreftet 5) Korttids rådgivning/ intervensjon 6) Vurdering av hjelpebehov 7) Støtte og behandling 8) Oppfølging INTERVENSJON (4-8)