05/11/13 Fra bekymring til handling
|
|
- Filip Isaksen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 05/11/13 Fra bekymring til handling Tidlig intervensjon rus hva vil det si? Hvordan angår det deg i din yrkesutøvelse? Hva er vi bekymret for og når slår bekymringen inn? Hva kan du gjøre? Alene eller sammen med andre? Hvordan snakke med ungdom om bekymringen? 1
2 Tidlig intervensjon - RUS Tidlig intervensjon på rusområdet er et prioritert satsingsområde i regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet. Med tidlig intervensjon mener vi arbeidet med åidentifisere og håndtere et problem pået så tidlig tidspunkt at problemene forsvinner eller blir redusert med begrenset innsats. Det vil si fokus påtidlig fase i livet og/ eller tidlig i problemutvikling 2
3 Din arbeidsplass: Hvilke rutiner er det for håndtering av bekymringer? Hvilke rutiner har en ved avdekking av bekymringsfull rusing; cannabis? Alkohol? Hvilke rutiner er det ved skolen hvis en mistenker salg ved skolen? Kjenner dere godt nok til hjelpeapparatet i din kommune? Ulike terskler for bekymring på ulike arenaer? 3
4 Hvorfor fokus påtidlig intervensjon rus i skolen? Skolen kan ha en bekymring FØR rusmistanke og ved tidlig ruskarriere Mastermann og Kelly (2003): risikoutsatte unge drar ikke nytte av universelle forebyggende tiltak. For å nå de som er mest utsatt måvi satse på indikative - og selektive forebyggende tiltak de må identifiseres skolen er en av arenaene. Ut fra en etisk standard der vi ønsker å forhindre lidelse hos den enkelte, de pårørende og samfunnet rundt 4
5 Forskning og erfaringer oppsummert i rapporten «Tidlig intervensjon pårusområdet»(is-1455, 2007), viser at deler av hjelpeapparatet i dag preges av at: vi venter for lenge med å erkjenne at et barn, en ungdom eller en voksen har problemer. vi venter for lenge med å ta opp bekymringen vår med den det gjelder og den nærmeste familien. vi venter for lenge før vi kontakter instanser som har ansvar for eller kompetanse til åhjelpe. 5
6 Tre elementer er sentrale for å fåtil tidlig intervensjon i praksis: 1) Kunnskap om risiko-og beskyttelsesfaktorer og signaler, og kjennskap til kritiske faser i barns og unges utvikling 2) Forståelse av egen rolle i arbeidet med åoppdage, gripe inn og handle pågrunnlag av en bekymring 3) Kjennskap til rutiner og prosedyrer påeget arbeidssted og i det øvrige tjenesteapparatet 6
7 Beskyttelses- og risikofaktorer En risikofaktor kan defineres som «en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden». En beskyttelsesfaktor er «en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for fremtidig negativ psykososial utvikling» (Nordahl, Gravrok, Knudsmoen, Larsen og Rørnes, 2005) 7
8 Nasjonalt program i regi av Helsedirektoratet- Hurtig kartlegging og handling (HKH) Hasjbruk blant ungdom år i Stavanger - omfang, kjennetegn og tiltak Drammen og Kristiansandundersøkt cannabisbruk blant åringer 8
9 Hasjbruk blant åringer i Stavanger Statistikken viser nedgang i bruk 3 % av ungdomskoleelevene har prøvd hasj minst en gang ( 11 % i videregående skole) Gj. snittlig debut alder på hasj: 17,8 år For det store flertall gir det ikke status årøyke hasj. Ungdom er opptatt av åskjule bruken. 9
10 Kristiansand (VGS) Det er en overrepresentasjon av cannabisbrukere blant dropouts, de er mer involvert i kriminalitet og har oftere ulike belastninger sosialt og psykisk. ( % av disse har prøvd cannabis) De som bruker hasj drikker oftere og mer enn de som ikke bruker hasj. 10
11 Funn fra Kristiansand Ung debutalder på hasj og mange eksponeringer for hasj gir økt risiko for problemer. Ungdom som debuterer seinere på hasj er stort sett fortsatt i skoleopplegg og har mindre andre problemer. 11
12 Kristiansand Når skolen er blitt en hasjarena er elevene ofte i ferd med ådroppe ut og mestrer ikke skolen. Det er fåjevnlige brukere blant de som mestrer og følger opp skolen. Ungdom har lite kunnskap om skadevirkninger av hasjbruk. Ser ikke sammenheng mellom egen rusbruk og dropout ( før seinere) 12
13 Funn fra Drammen De som opplever positive forventninger, sosial kontroll og stabilitet i familie og nærmiljø, er mindre utsatt for åbruke cannabis. Unge har lite kunnskap om skadevirkningene av bruk. 13
14 Stavanger: Hvem er brukerne av hasj: Skolefungering Faglig svake Lese-og skrivevansker/ konsentrasjonsproblemer Tilrettelagt skoletilbud Er påskolen, men går ikke alltid inn til timene Instansene ser sammenheng mellom hasjbruk og høyt fravær. Ikke et entydig funn. Noen får økt fravær først på videregående skole Sammenheng mellom mobbing i skolen og rusbruk 14
15 Hvem er brukerne av hasj: Familiesituasjon Foreldrerollen lite tilstedeværelse, tilsyn og kontroll Vanskelige familieforhold i generasjoner, rus/ psykiatri Rus hos søsken Eneforsørger, fravær av far Flyttinger 15
16 Store vennenettverk Ikke organisert fritid Hvem er brukerne: Venner/Fritid Jenter med eldre kjærester som ruser seg Bruker sentrum som fritidsarena-risiko Går påfester i helgene Ungdom på rømmen fra barneverntiltak trekker ofte inn til sentrum 16
17 Hvem er brukerne: Psykisk helse Mangler selvinnsikt til åse sammenheng rus og psykiske vansker Sårbarhet pga oppvekstforhold ADHD/ atferdsvansker Selvmedisinering for uro, psykiske vansker, søvnvansker Angst, depresjoner 17
18 Forhold til tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk: -de fleste som røyker hasj røyker ogsånikotin. -Tobakk har lav status blant ungdom generelt Alkohol: -Stort bruk og tidligere debut enn gj. snitt -Hasj i kombinasjon med alkohol Tilgang påandre rusmidler: GHB, amfetamin og medikamenter 18
19 Noen tegn å se etter. o Likegyldighet til prestasjoner påskolen, mye forsoving og glemming, manglende innlevering av skoleoppgaver, manglende oppmøte og begynnende fravær fra skolen o Endringer i humør og temperament o Irritabel, mer aggressiv atferd eller sløv o Påfallende trøtthet etter helg, over lengre tid o Tristhet, tilbaketrekning, konsentrasjonsproblemer, motorisk uro, angst, følelsesmessig ustabilitet o Hyppig skifte av venner, problemer med venner og sosial tilhørighet o Er i et miljøhvor det eksperimeteres med rusmidler o MAGEFØLELSEN.. 19
20 Sentrale risikofaktorer: Venner kan være både en beskyttelsesfaktor og en risikofaktor. Vennevalg er i seg selv ikke tilfeldig. Få personer har bare uheldigvis havnet i «feil»vennegjeng og blitt rusmisbruker. Ofte er problemer til stede før valg av venner skjer. Økt forbruk av rus midler kan skyldes god tilgjengelighet, at det er mye rusmidler i nærmiljøet, noe som er en risikofaktor i seg selv. Flere internasjonale studier dokumenterer at det åmobbe også kan være en indikator for høyere risiko for rusbruk fordi det er de samme ungdommene som mobbersom også har generelt høyt nivåav atferds problemer, og som i tillegg har høyt forbruk av rusmidler. Overganger; eks fra barneskole til ungdomsskole, fra ungdomsskole til VGS, ved geografisk flytting og ved foreldres skilsmisse eller død. 20
21 Flere sentrale risikofaktorer: Ungdom som har foreldre med rusproblemer/psykiske problemer, har forhøyet risiko for selv å utvikle psykososiale vansker og rusproblemer. Foreldre som viser liten interesse for ungdommens skolegang, har liten kontroll i fht ungdommens liv, mangel på tilstedeværelse og involvering, positive til rusmidler og bagatelliserer rusbruk. 21
22 Motivasjon for rus - hvorfor ruser ungdom seg? Ofte mye av de samme tingene som de voksne; fellesskap, føler seg akseptert, avslapping, snakker lettere med andre, glemmer vonde tanker, trøst, feiring, blir kreativ, kjeder seg, får energi lærer betydningen av rusens symbolikk av de voksne Spenning det forbudte? Protesten ingen bryr seg eller i opposisjon? Selvmedisinering? Det sosiale fellesskapet vs alene-ruserne? 22
23 Hvordan håndterer vi bekymringen? 1. Gjør en vurdering: Hvor bekymret er du? a) Analyser bekymringen/ magefølelsen. Dette kan for eksempel gjøres ved å skrive ned observasjonene så konkret som mulig, gjerne over litt tid. Hva har du sett eller hørt? Hva har vedkommende sagt og gjort? Hva er det i samspillet mellom vedkommende og omgivelsene som har gjort læreren bekymret? Hvor lenge har læreren vært bekymret? b. Diskuter bekymringen med sosiallærer/ledende helsesøster. Slike samtaler måskje innenfor gjeldende regler om taushetsplikt. Aktivt bruk av samtykke/ Drøfte anonymt. c. Oppsummer og konkluder påom dere har grunn til åvære bekymret. I denne drøftingen kan det være lurt å fokusere påvurderingen av: tilstanden til den det gjelder (følelsesmessig, sosialt, fysisk etc.) den øvrige situasjonen til den dere er bekymret for (familiesituasjon, om det er akutt fare, ressurser i nettverket etc.) 23
24 Påbakgrunn av vurderingen bestemmer derehvordan dere skal gå videre med saken påarbeidsplassen. A. Vi klarer dette selv B. Vi trenger hjelp til vurdering av dette fra flere instanser? C. Vi tilbyr familien oppfølging fra andre hjelpeinstanser i kommunen D. Bekymringen er såalvorlig at barnevern må kontaktes Enten en velger alternativ A, B, C eller D - ta en samtale med den det gjelder og/ eller foresatte. NB! Unntaket ved alternativ D når det handler om vold eller seksuelle overgrep. 24
25 Den nødvendige og viktige samtalen Åbli konfrontert med at en har et rusproblem kan oppleves stigmatiserende og belastende i en allerede vanskelig situasjon. Det er viktig å være respektfull, tillitskapende, tålmodig og utholdende i slike tilfeller. En bør på forhånd tenke nøye gjennom hva som bør sies, og hvordan det skal sies, og diskutere og forberede følgende: o o o o o o o To personer måvære til stede under samtalen tenke relasjoner. Lag påforhånd ei liste over punkter det er viktig åfåformidlet under samtalen Avtal hvem som sier hva, og hvem som skal passe påat dere kommer gjennom alle de planlagte punktene Husk at det er en bekymring dere skal formidle; ikke en anklage. Dere skal informere om hva dere har sett som vekker bekymring. Vis respekt. Ikke vær fordømmende. Bli enig om hvem som skal skrive referat fra møtet 25
26 Under samtalen Bruk konkrete observasjoner viser at en har sett ungdommen Spør om de kjenner igjen observasjonene dere har gjort? Pass på at den/ de dere møter får komme frem med sitt perspektiv på saken Gi rom for tenkepauser Vær forberedt på benektning eller bagatellisering Bruk av generalisering Dersom dere blir møtt med sinne, ikke svar med samme mynt men gi tid til å rase ut. Uttrykk forståelse for at samtalen kan oppleves ubehagelig, men hold fast på at den er nødvendig. Når det passer, vend tilbake til temaet og de forberedte punktene Bli enige om hva dere har avtalt før dere går fra hverandre Skriv gjerne referat underveis i alle fall i etterkant. Veien videre vil avhenge av alvorlighetsgrad og hva dere er blitt enige om i møtet. Skal ungdom/ foresatte få tid til å tenke seg om? Ny samtale? Håndtere alene, sammen med andre eller henvise videre? 26
27 En lærer har en bekymring knyttet til en elev Fra bekymring til handling Drøfte eleven Med sosiallærer e.l. Innkalle ungdom / foresatte til samt. Før innkallelse er det viktig å informere rektor eller nærmeste naturlige overordnede. En helsesøster har en bekymring knyttet til en elev Bekymringsmelding til barnevernet Saken avsluttes, og det sendes melding til skolen/skolehelsetjeneste Henviser saken videre til PUT/ K46/ andre eksterne Drøfte eleven med ledende helsesøster Bekymringsmelding til barnevernet Skolen henviser ungdom og foresatte til tiltak i kommunen Skolen tar selv ansvar for videre oppfølging av ungdommen Tverrfagli g møte - anonymt Bekymringssamtale med ungdom og foresatte Tverrfaglig møte med samtykke 27 SAMTYKKE
28 Oppsummering/ Tiltak HKH Hasj som symptom på en vanskelig livssituasjon tiltak på ulike arenaer Se på den samlede livssituasjonen - risikofaktorer Kompetanse om rus Kompetanse på åprate med ungdom om rus Kartlegge elevenes rusvaner 28
29 Oppsummering/ Tiltak HKH Forståelse av egen rolle i arbeidet med åoppdage, gripe inn og handle. Tiltakskjede måvære kjent og ansvar tydeliggjort. Avklare vage bekymringer, magefølelse, signaler. Ta opp bekymring med ungdom og foreldre. Kjennskap til rutiner og prosedyrer påeget arbeidssted og kjennskap til andre tiltak i det øvrige tjenesteapparatet. Informere om og formidle til aktuelle hjelpeinstanser. 29
30 Hvordan skape endring hos ungdom som ikke vil slutte med rus? Komme i posisjon: Begynne der ungdommen vil begynne Men ogsåvære ærlig pådet vi ser Bruke tid pååbygge tillit Være interessert og spørrende, påtilbudstiden Være tilgjengelig ( fleksibel med tid og sted) Mestring, tilhørighet/ fellesskap, kontinuitet og kreativitet er viktige stikkord! 30
31 Test deg selv: audit / dudit Litt for mye? Litt for ofte? Test deg selv: I denne undersøkelsen vil du få spørsmål om bruk av rusmidler. Finn ut forskjellen på det å ha kontroll over rusbruken og det å ha et rusproblem. Kanskje du har et problem når du ikke kommer på skolen mandag morgen fordi du er trøtt og sliten etter festen i helgen? (I hvert fall hvis det skjer ofte) Med rusmidler mener vi alt fra alkohol og medisiner til ulovlige rusmidler som hasj eller amfetamin. Når du har tatt undersøkelsen, kan det være at du har spørsmål eller føler behov for å snakke med noen. Da kan du henvende deg til kontaktlærer, rådgiver, helsesøster eller andre på skolen som du har tillit til. Du kan også ta kontakt med K46 som er et tilbud for unge med rusproblemer, se 31
32 Litt for mye? Litt for ofte? Grønn 1 Dine svar viser at aldri eller i blant drikker alkohol, og at du kontrollerer alkoholbruk på en god måte. Gul 2 Det kan se ut som du drikker alkohol på en måte hvor det kan være risiko for å få alkoholrelaterte problemer. I stor grad vil du oppleve å ha kontroll, men det kan også ha vært negative hendelser knyttet til alkoholbruk. Tenk gjennom hvor mye du drikker, hvor ofte du drikker og hvilke situasjoner som oppstår når du drikker alkohol. Du kan vurdere om det ville vært nyttig å prate med en fagperson om dine alkoholvaner og uønskede hendelser som har oppstått i ruspåvirket tilstand 32
33 Litt for mye? Litt for ofte? Rød 3-Høy risiko. Skårer du innenfor sone 3, er det stor fare for at du kan få problemer knyttet til dine alkoholvaner. Mange som skårer innenfor sone 3 har allerede negative opplevelser knyttet til alkoholbruk og har gjerne opplevd at andre har vært bekymret for din måte å drikke på. For å unngå at dine alkoholvaner blir problematiske, anbefaler vi at du tar kontakt med fagpersoner på skolen eller K46. Rød 4-svært høy risiko. Din skår viser at du drikker så mye alkohol at du har en svært høy risiko for å få, eller allerede har fått et alkoholrelatert problem. Opplever du at du er avhengig av alkohol? Dette kan du få hjelp til å finne ut av. K46 eller kontaktpersoner på skolen kan prate med deg om dette. 33
34 Dudit Grønn 1- Svarene dine viser at du har lav risiko for å utvikle problemer knyttet til bruk av narkotiske stoffer/tabletter. Du opplever gjerne i dag at din bruk av rusmidler kun har positiv effekt for deg. Dersom din bruk vedvarer, vil du over tid kunne oppleve problemer som følge av bruken. Lav eller moderat bruk av narkotika eller tabletter kan føre til bl.a. problemer med hukommelse, konsentrasjon, søvnvansker og usikkerhet i sosiale sammenhenger. Bruk over lengre vil ofte føre til at venner og familie etter hvert vil bekymre seg over bruken. Alle har en sårbarhet overfor rusbruk, hvor konsekvensene av bruk vil være ulike. Det er viktig å være bevisst på hva som er årsaken til hvorfor du ruser deg på illegale rusmidler eller tabletter. Ingen kan sikkert vite hvilken effekt et illegalt rusmiddel vil ha, selv om en har prøvd det før eller kjenner andre som har prøvd det. Det åbruke rusmidler innebærer en fare for å utvikle problemer, men det er ikke mulig å vite hvem som vil få problemer knyttet til bruken. 34
35 Dudit Gul 2- Svarene dine viser at du tidvis bruker narkotiske stoffer/tabletter. Jo høyere skår du har fått, desto mer bekymringsfullt er det. Selv om du kanskje ikke har tenkt på hva det skyldes, kan det være at rusbruken din har ført til hukommelsestap, konsentrasjonsvansker, søvnvansker og/eller humørsvingninger. Du opplever gjerne at det går mye penger til kjøp av rusmidler og at det dermed går utover din økonomi. Du er kanskje opptatt av å skjule rusbruken overfor dine nærmeste og har mindre kontakt med venner som ikke ruser seg. Dette kan ha sammenheng med at din rusbruk har begynt åøke og gi deg negative konsekvenser. Du kan snakke med noen om din bruk av rusmidler, for eksempel kontaktpersoner på skolen eller K46. 35
36 Dudit Rød -3- Svarene dine viser at du bruker narkotiske stoffer/ legemidler ofte. Du vil ha opplevd problemer som følge av din bruk av rusmidler. Du opplever gjerne at det er rusensom styrer hverdagen din, og kan ha utviklet en avhengighet. Det kanvære du sliter med å fullføre dine planer, som skole og jobb og opplever at det er vanskelig åkomme i gang med dette. Det er ikke uvanlig at du opplever at du er mer deprimert, stressa eller svingende i humøret enn du var før. Mange opplever hyppige konflikter med de nærmeste pågrunn av rusbruken og kan ha opplevd åbli kastet ut hjemmefra. Det kan være du har pådratt deg gjeld som følge av rusbruken og har vurdert ågjennomføre/har gjennomført kriminelle aktiviteter for åanskaffe rusmidler. Det kan hende at du har vurdert åkutte ut rusbruken, men at du synes det er vanskelig. Mange av de som scorer pårød sone, trenger støtte fra andre for åendre sin rusbruk. Åta første steget til åbe om hjelp er vanskelig for de fleste. Du har antakelig tenktpåat du ønsker et annet liv enn du har nå, men det kjennes vanskelig åfåtil. K46 har kunnskap om behandling, rusmidler og de konsekvenser rusbruk kan ha. K46 kan gi deg veiledning og hjelp til åfåtil endringer. 36
37 Dudit Rød 4 Svarene dine viser at du bruker narkotiske stoffer/legemidler ofte. Det er bekymringsfullt. Rusbruken din har gått utover dine ønsker for deg selv og ditt forhold til dine nærmeste. Åta første steget til åbe om hjelp er vanskelig for de fleste. Du har antakelig tenkt påat du ønsker et annet liv enn du har nå, men det kjennes vanskelig åfå til. K46 har kunnskap om behandling, rusmidler og de konsekvenser rusbruk kan ha. K46 kan gi deg støtte, veiledning og hjelp til åfå til endringer 37
Ungdom og skadelige rusmiddelvaner
Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,
DetaljerKompetansesenter rus, Nord-Norge KoRus-Nord.
Kompetansesenter rus, Nord-Norge KoRus-Nord www.korusnord.no www.forebygging.no Fra bekymring til handling En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet Tromsø 24. november 2009 Bakgrunn Tidlig intervensjon
DetaljerHurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.
Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerHANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer
HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til
DetaljerHurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.
Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant
DetaljerTidlig intervensjon ved rusproblemer. Namsos 13.04.11
Tidlig intervensjon ved rusproblemer. Namsos 13.04.11 Agenda: - Generelt om tidlig intervensjon. - Tidlig intervensjon ifht de forskjellige aldersgruppene. - Hvordan endre/bedre praksis? Regjeringens
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerMobbing: Hva kan foreldre gjøre?
Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? At eget barn blir utsatt for krenkelser og mobbing er enhver forelders mareritt. Alle vet at mobbing og krenkelser foregår mellom elever. Men hvordan er det med mitt barn?
DetaljerSkape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser
Den nødvendige samtalen Å samtale med foreldre om bekymringer for et barn, kan kanskje oppleves som en vanskelig samtale. Men den er helt nødvendig for barnet. Samtalens deltakere Det er en fordel å være
DetaljerHalden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS
HANDLINGSPLAN MOT RUS Sjekkliste ved mistanke om rus Politiet aksjonerer Eleven ber om hjelp Mistanke om oppbevaring og salg Forebyggende arbeid mot rus Eleven er ruset på skolen Andre bekymrer seg for
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerRusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1...
Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1 AKAN Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk NHO LO STATEN STYRET NHO - LO - SIRUS AKAN
DetaljerDe skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere
De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere Jeanette Solheim Steen Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av rusmisbrukere - BAR Bruker- og interesseorganisasjon for barn av i alle aldre Kunnskapsformidling,
DetaljerHenvisning til kilder og forskning:
Henvisning til kilder og forskning: ÖPP/Effekt http://effekt.org/ Ungdata http://www.ungdata.no Folkehelseinstituttet http://www.fhi.no/tema/alkohol http://www.fhi.no/rusmiddelforskning Kripos https://www.politi.no/kripos
DetaljerOslo kommune. Barn og rus. veiviser ved rusproblematikk i familien
Oslo kommune Barn og rus veiviser ved rusproblematikk i familien Barn og rus Barn og rus Bekymret for et barn? Denne brosjyren handler om barn som vokser opp i familier der de voksne har problemer. Tidlig
DetaljerPROSEDYRE VED BEKYMRING
PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
DetaljerAsle Bentsen
Asle Bentsen 18.10.17. Regresjonsanalyse av psykisk helse Oppsummering: Ungdom som opplever høy grad av stress knyttet til skolearbeidet opplever også flere tegn på psykiske plager Funn fra analysen
DetaljerHvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker?
Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Utarbeidet av psykologtjenester i familiesentrene i Larvik Kommune, 2014 Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Det er mange
DetaljerUngdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid
Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid Basert på forskning og tall fra Ungdata Ung i Oslo 2018: Klassetrinn: 8. - og VG1-3 Antall: 25.000 Svarprosent: 83% (US) / 65% (VGS) Vestre Aker:
DetaljerNår mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012
Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerProsedyrer ved rusmistanke hos elever.
SYSTEMDOKUMENT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Tema: Prosedyrer ved rusmistanke hos elever. Godkjent av: Magne Nesvik Gyldig Januar 2012 januar 2014 fra til: Ansvarlig Arne-Petter Gjørøy Saks- Arne-Petter Gjørøy
Detaljer"Den nødvendige samtalen"
"Den nødvendige samtalen" Hans Ole Berg seniorrådgiver 1 "Den nødvendige samtalen" Den vanskelige samtalen! Den gode samtalen! Den uunngålige samtalen! Mulighetenes samtale! 2 Den nødvendige samtalen Leders
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerMobbing, konflikt og utagerende atferd
Tiltakskort 2-01 Mobbing, konflikt og utagerende atferd HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Mobbing Mobbing er når enkeltpersoner eller grupper gjentatte ganger utsetter et offer for psykisk og/eller
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerHalden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS
HANDLINGSPLAN MOT RUS Sjekkliste ved mistanke om rus Politiet aksjonerer Eleven ber om hjelp Mistanke om oppbevaring og salg Forebyggende arbeid mot rus Eleven er ruset på skolen Andre bekymrer seg for
DetaljerBEREDSKAPSPLAN. Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge
BEREDSKAPSPLAN Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge Målet med denne beredskapsplanen er å forebygge seksuelle overgrep, vold og trakassering mot
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerUngdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no
Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien
DetaljerTidlige tegn på skolevegring:
Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR
DetaljerUng i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking
Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent
DetaljerHva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området
Erfaringer med 15 års arbeid med skolefravær i Nord-Trøndelag - Konsekvenser for tidlig intervensjon Jørgen Berg Kim Røsvik Geir Olsen Jo Magne Ingul Miljøterapeut Psykologspesialist Agenda Hva er kjennetegner
Detaljer- Bedre tverrfaglig innsats. Handlingsveilederen
Handlingsveilederen Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodellen RØROS - Bedre KOMMUNE tverrfaglig innsats Oppmerksomhet avsluttes Lokal innsats fortsetter ved behov Innsatsen fortsetter OBS! Husk samtykkeerklæring
DetaljerSKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?
Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerVold i nære relasjoner Hva gjør vi?
Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking
DetaljerRusforebyggende arbeid for grunnskolene i Follo
Vedtatt dato 2016 Rusforebyggende arbeid for grunnskolene i Follo - forebygging og tiltak i skolen 1 Februar -2019 Skoleeierforum Follo Innhold Intensjoner og målsetning... 3 Intensjoner... 3 Målsetning...
DetaljerUteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre.
UTESEKSJONEN 2017 MÅLGRUPPE Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre. OVERORDNET MÅL Uteseksjonens overordnede målsetting er tidlig identifisering av negativ
DetaljerArbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon
Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll
DetaljerVoksne for Barn 2014
Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge
DetaljerHandlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep
Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen
DetaljerINNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4
1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol
DetaljerBarn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström
Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerHvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt
Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen
DetaljerFormidling av resultater fra Ungdata
Formidling av resultater fra Ungdata Formidling av resultater fra Ungdata Teoretiske modeller Analyse Kommunedata Modell 1 (sortering av data) Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Risikoatferd
Detaljer84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning
84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen
DetaljerProblematisk bruk av rusmidler og spill i arbeidslivet
Problematisk bruk av rusmidler og spill i arbeidslivet Beate Du går inn i heisen klokken 9 om morgenen. Idet du går inn kommer en av dine kolleger ut, -og du kjenner lukten av alkohol i heisen. Lukten
DetaljerBarn som vokser opp i familier med rusmiddelproblemer. Hva og hvordan ser vi? Hva og hvordan gjør vi?
Barn som vokser opp i familier med rusmiddelproblemer Hva og hvordan ser vi? Hva og hvordan gjør vi? Hilde Jeanette Løberg 08.05.2014 «Jeg datt ut av videregående allerede i barnehagen» Fakta Over 90%
DetaljerHandlingsplan mot Trakassering og mobbing
Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner
DetaljerOmsorg ved livets slutt
Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell
Detaljerhttp://www.youtube.com/watch?v=u_tce4rwovi SKOLEHELSETJENESTEN FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE FAKULTET FOR HELSEFAG HELSEFREMMENDE STRATEGIER tar sikte på å utvikle tiltak
DetaljerSpesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist
Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerBarn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere
B A Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere RN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune FORORD Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Er du bekymret for et
DetaljerMELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN
Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt
DetaljerIshavsbyen videregående skole og Fagskolen i Troms avd. Tromsø. Gjelder fra:
Bedriftsnavn: Troms fylkeskommune Ishavsbyen videregående skole og Fagskolen i Troms avd. Tromsø Dok.id.: 2.2.1.3.6 Handlingsplan mot rus Utgave: 1.01 Skrevet av: Asbjørn Rikardsen Gjelder fra: 19.01.2016
DetaljerVeien til blodrødt Ungdom og avhengighet
Rusdagen, Stavanger, 11. februar -2015 Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Inger Eide Robertson Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A-Senter Veien til
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerLa Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no
Utarbeidet av Heidi Nilsen 2011-10-19 Godkjent av Ledelsen 2011-11-07 Handlingsplan mot rus Det rusforebyggende arbeidet er forankret i ledelsen Handlingsplanen har to deler: Del 1: Hovedmål og arbeidsmål
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016
Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerFamilieprogrammet Kjærlighet og Grenser
Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerHASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12
HASJAVVENNING KRISTIANSAND Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 TILTAK Gruppebaserte hasjavvenningskurs Individuelle hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringsprogram i fengslet Bevisstgjørings samtaler
DetaljerPROSEDYRE FOR Tjenesteområde:
PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 4. Oppvekst- og undervisningstjenester 4.3 Grunnskole TIDLIG SAMHANDLING OM ELEVER MED BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 15.05.2015 For rådmannen:
DetaljerKriminalitetsforebyggende politiarbeid blant unge
OSLO POLITIDISTRIKT Kriminalitetsforebyggende politiarbeid blant unge Monica Larsen, Manglerud, Enhet Øst politistasjon, Oslo politidistrikt BUPA Fagdag 14.06.19 21.06.2019 Side 1 OSLO POLITIDISTRIKT Enhet
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016
Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn
DetaljerUngdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid
Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid Basert på forskning og tall fra Ungdata Ung i Oslo 2018: Klassetrinn: 8. - 10. trinn og VG1-3 Antall: 24.000 Svarprosent: 83% (US) / 65% (VGS) Vestre
Detaljer-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et
-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10
DetaljerUngdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ
Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og
Detaljerfordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet
fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerDit høna sparker? Kjetil Frøyland, Direktør AKAN kompetansesenter. Juni 2009
Dit høna sparker? Kjetil Frøyland, Direktør AKAN kompetansesenter Juni 2009 Sosial tryggleik eller individuell fridom? Forvitrar fellesskapet? Kva med dei som slit? Personar i risiko får ikkje alltid den
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerMålgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?
Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerAlle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.
Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk
DetaljerTidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling
Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt
DetaljerSosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve
Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Folkehelse - forebygging tidl.interv. - behandling Ressurser til forebygging er vanligvis begrensede. Derfor ser
DetaljerHVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen
HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk
DetaljerTema: Prosedyrer ved rus- og dopbruk og mistanke om dette hos elever. SYSTEMDOKUMENT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
SYSTEMDOKUMENT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Tema: Prosedyrer ved rus- og dopbruk og mistanke om dette hos elever. Godkjent av: Joar Loland Gyldig fra til: Ansvarlig Arne-Petter Gjørøy Sakssaksbehandler:
DetaljerNARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)
NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010
Detaljertil helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1
KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle
DetaljerHandlingsplan mot rus i ungdomsskolene i Stjørdal kommune
Handlingsplan mot rus i ungdomsskolene i Stjørdal kommune Innledning Handlingsplan mot rus omfatter både legale og illegale stoffer som for eksempel alkohol, cannabis og amfetamin. Skolens fokus på rusforebyggende
DetaljerDepresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.
God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
DetaljerBrosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013
Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om
DetaljerMyter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker
Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende
DetaljerRusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv
Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv Ellen Marie Krakeli Folkehelsekoordinator i Eide kommune Eide kommune: Midt i mellom Molde og Kristiansund
Detaljerdugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal
Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter
DetaljerEn forelesning av Rita Valkvæ
En forelesning av Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Vi vil skape
DetaljerBTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst
Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse
Detaljer«Jeg er gravid» Svangerskap og rus
«Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter
DetaljerBehandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten
Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB
Detaljer