Selvmord i familieperspektiv Johan Siqveland Ahus 23.05.2013
Hvem dør av selvmord? 600 700 i året Menn (1:3) Psykiske lidelser (depresjon) Rusproblemer Tidligere forsøk Ensomme Opplevd belastninger eller tap Somatisk sykdom
Belastning Sårbarhet Selvmordstanker Imitering Håpløshet Er en byrde Ensomhet Tilgang metode Fem metoder for å forebygge selvmord 1. Opplysningskampanjer 2. Screene personer med høy risiko 3. Behandling av psykiske lidelser 4. Begrense tilgang til dødelige metoder 5. Medierapportering SELVMORD Tilpasset etter Mann 2005
http://www.forskning.no/artikler/2011/juli/293213
Tabu og kjønn Menn er lite villige til å søke hjelp (Hammer, 2010) Samtidig høyest risiko for å dø ved selvmord (1:3) Jo mer de identifiserer seg med tradisjonelle maskuline verdier jo mer negative
Tabuer i samtalene 78 % fortalte ikke om sine suicidale tanker til behandlere i siste samtale (Busch, 2003) Vil ikke bli forhindret Tegn på svakhet Selvmord er en synd Det er tabu å snakke om selvmord Behandler vil tro jeg er gal Jeg blir hentet av politiet og tvangsinnlagt Andre vil finne ut av selvmordstanekene mine Det er ingen vits i å fortelle om tankene fordi ingen kan hjelpe Pasienten har alexthymi og kan ikke beskrive egne følelser (Shea, 2009)
Veien til selvmordet Mest stigmatiserte handling i samfunnet vårt Folk er forskjellige Kan være vanskelig å finne fellestrekk Myter om selvmord beskytter oss mot frykt eller skyldfølelse Balansere gjennom å akseptere smerten som gjør at personen vil dø men ikke akseptere selvmordet som løsningen på problemene
Why people die by suicide? (Joiner 2005) De som ønsker selvmord: Opplevd byrde + Ingen tilknytning De som er i stand til å gjøre selvmord Alvorlige forsøk eller død ved selvmord
Opplevd byrde Min død er mer verdifull for menneskene rundt meg enn at jeg lever Evnen til å ofre seg for fellesskapet eller egne gener finnes hos mange dyr og kulturer Sentralt tema i selvmordsbrev hos de som fullførte selvmord
VG Nett 01.11.2012
Er det riktig å ta livet sitt? (Thorvik, 2011) Konsekvensetikk snudd på hodet
Manglende tilhørighet Jeg hører ikke til i noen gruppe, jeg er fremmed for alle Sosial og eksistensiell ensomhet Selvmordstall synker ved høytider og naturkatastrofer
Caring letters Dear : It has been some time since you were here at the hospital, and we hope things are going well for you. If you wish to drop us a note we would be glad to hear from you. Motto & Bostrom, 2001
Tilegnet kapasitet til alvorlig selvskade Oppøves gjennom Tidligere selvmordsatferd Gjentatte skader Vitne til skade og smerte Gjentatt eksponering til lidelse Også en genetisk komponent
Det nytter ikke å begrense tilgang De som vil ta livet sitt finner en annen metode 515 mennesker som hadde hoppet fra Golden Gate Bridge 25 år senere levde 94 % eller hadde dødd av andre årsaker enn selvmord (Seiden, 1974) Flere eksempler Renere eksos Salg av kull i Hong Kong (Yip.2012)
Vi kan altså forebygge selvmord Vise at vi forstår og aksepterer smerten Gjennom å skape håp om endring Korrigere følelser av å være en byrde Bidra til å knytte bånd til andre mennesker Begrense tilgang til metoder
Dilemmaer for helsepersonell i møtet med selvmordstruede personer Det enkle blir vanskelig
Dilemmaer for helsepersonell i møtet med selvmordstruede personer Taushetsplikt Autonomi Praktiske begrensninger Overdreven forventning om egen betydning Redsel og skam Uklare rammer for arbeidet Ansvar
Rammer for møtene Trygg og klar på egen rolle Ikke alene om oppgaven Anerkjenne begrensninger i å ta ansvar for andre menneskers liv Opplæring og veiledning
Kriseplan
Kriseplan som intervensjon Selvmordskriser kommer og går og ytre hjelp er ikke alltid tilgjengelig Intervensjoner som støtter pasientens egne evner til å håndtere kriser kan derfor være spesielt nyttig Kombinerer flere ulike strategier Forskjell fra ikke selvmordskontrakt Sier ikke noe om hva pasienten skal gjøre i en selvmordskrise
Kriseplan som intervensjon Utarbeides alltid i et samarbeid med vekt på pasient genererte løsninger Fleksibelt rammeverk til bruk i mange ulike settinger Må ta hensyn til spesielle forhold eks fengsel Dynamisk verktøy som endres over tid som resultat ev nye erfaringer og endrede behov
Komponenter i en kriseplan 1. Gjenkjenne faresignaler for selvmordskrise i utvikling 2. Bruke indre mestringsstrategier 3. Bruke sosialt nettverk for å distrahere fra selvmordstanker 4. Kontakte familie eller venner som kan hjelpe med å løse krisen 5. Kontakte hjelpeapparatet 6. Redusere tilgang på dødelige metoder
Gjenkjenne faresignaler for selvmordskrise
Gjenkjenne faresignaler for selvmordskrise Situasjoner, tanker, humør, handlinger Irritabel, deprimert, håpløs, Jeg klarer ikke mer, isolere seg, drikke mer Mer spesifikke varselstegn er bedre enn mer vage
Bruke indre mestringsstrategier Hva kan du selv gjøre uten hjelpe fra andre om du igjen får tanker om å ta livet ditt?. Kan være nyttig selv om det hjelper bare for korte stunder Gir mestringsfølelse Gå tur, høre på musikk, nettsurfing (OBS!), kjæledyr, gjøre plikter, lese Unike for hver person I tillegg oppleve glede, mening, mestring Identifisere og overkomme hinder for å bruke strategier Prioritere; lettest å gjøre øverst
Sosialisere for distraksjon To strategier Ikke for å søke spesifikk hjelp Sosialisere i sine vanlige settinger Oppsøke sosiale situasjoner som er støttende Kafe, menighet, AA
Kontakte familie eller venner som kan hjelpe med å løse krisen Eksplisitt be om hjelp til å løse krisen Hjelpe pasienten til å veie for og imot å involvere andre i krisen Kanskje andre enn de som kan distrahere Om mulig navngi person i planen
Kontakte hjelpeapparatet Navn og kontaktinformasjon i prioritert rekkefølge Alle som kan være tilgjengelige og som pasienten opplever som nyttige hjelpere Behandler, legevakt, hjelpetelefoner (Kirkens SOS/ Mental Helse Norge) Diskutere hindringer for å få hjelp og realisitiske forventninger om innhold i hjelp
Redusere tilgang til metode Risikoen for selvmord øker når pasienten har en spesifikk plan og lett tilgang til en dødelig metode Et viktig poeng selv om pasienten ikke har spesifikkplan Diskuteres etter punktene foran fordi pasienter kan være mer villig til å oppgi metoder når de ser andre alternativer Eksempler: fjerning av våpen, utskriving av medikamenter Viktigst ved svært dødelige metoder Dilemma å be pasienten selv fjerne; de kommer da i kontakt med metoden Unngå maktkamp om metode