SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 67/06

Sak 67/06 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 67/06 Sakstittel: JOBBGARANTI - FORSLAG TIL NYE RETNINGSLINJER Arkivsaknr: 06/2242 Saksbehandler: RKO/LPK/KGAAL Kari Gaalaas K-kode: 410 Saksnummer Utvalg Møtedato 67/06 Kommunestyret 18.10.2006 78/06 Økonomi- og administrasjonsutvalget 11.10.2006 52/06 Kommunestyret 06.09.2006 62/06 Økonomi- og administrasjonsutvalget 30.08.2006 11/06 Arbeidsmiljøutvalget 07.06.2006 Administrasjonens innstilling: Sørum kommune vil så langt det er mulig arbeide for å unngå nedbemanninger. Det kan allikevel oppstå situasjoner hvor det blir nødvendig å iverksette slike tiltak. Ved eventuelle nedbemanninger som følge av omorganiseringer eller økonomiske tilstramninger skal arbeidsmiljølovens bestemmelser omkring oppsigelser og oppsigelsesvern følges fullt ut. Prosessene må føres av omplasseringsutvalget, og det må tidlig etableres samarbeid med fagorganisasjonene og lages retningslinjer for hvordan slike prosesser skal gjennomføres og hvordan tilsatte skal ivaretas. I samarbeid med fagorganisasjonene lages det kriterier for eventuell nedbemanning. Følgende tas med: Når det gjelder kriteriet ansiennitet (tjenestetid) og avgang vurderes personer med annen hovedarbeidsgiver først, deretter kommunale stillinger under 14 t/uke og undervisningsstillinger under 9 t/uke. Andre kriterier kan være kompetanse, alder og sosiale forhold. Tidligere behandlinger: Utvalg: Økonomi- og administrasjonsutvalget Møtedato: 11.10.2006 Sak: 78/06 Behandling: Fra rådmannen forelå slik innstilling: Sørum kommune vil så langt det er mulig arbeide for å unngå nedbemanninger. Det kan allikevel oppstå situasjoner hvor det blir nødvendig å iverksette slike tiltak. Ved eventuelle nedbemanninger som følge av omorganiseringer eller økonomiske tilstramninger skal arbeidsmiljølovens bestemmelser omkring oppsigelser og oppsigelsesvern følges fullt ut. Side 1 av 43

Sak 67/06 Prosessene må føres av omplasseringsutvalget, og det må tidlig etableres samarbeid med fagorganisasjonene og lages retningslinjer for hvordan slike prosesser skal gjennomføres og hvordan tilsatte skal ivaretas. I samarbeid med fagorganisasjonene lages det kriterier for eventuell nedbemanning. Følgende tas med: Når det gjelder kriteriet ansiennitet (tjenestetid) og avgang vurderes personer med annen hovedarbeidsgiver først, deretter kommunale stillinger under 14 t/uke og undervisningsstillinger under 9 t/uke. Andre kriterier kan være kompetanse, alder og sosiale forhold. Repr. Anette Carnarius Elseth satte på vegne av FrP fram slikt endringsforslag: Siste avsnitt i innstillingen Følgende tas med: Når det gjelder.. strykes. Alternativ avstemning, som økonomi- og administrasjonsutvalgets innstilling til kommunestyret: Forslaget fra FrP : 2 (FrP) stemmer, falt. Rådmannens innstilling : 10 stemmer, vedtatt. Vedtak: Sørum kommune vil så langt det er mulig arbeide for å unngå nedbemanninger. Det kan allikevel oppstå situasjoner hvor det blir nødvendig å iverksette slike tiltak. Ved eventuelle nedbemanninger som følge av omorganiseringer eller økonomiske tilstramninger skal arbeidsmiljølovens bestemmelser omkring oppsigelser og oppsigelsesvern følges fullt ut. Prosessene må føres av omplasseringsutvalget, og det må tidlig etableres samarbeid med fagorganisasjonene og lages retningslinjer for hvordan slike prosesser skal gjennomføres og hvordan tilsatte skal ivaretas. I samarbeid med fagorganisasjonene lages det kriterier for eventuell nedbemanning. Følgende tas med: Når det gjelder kriteriet ansiennitet (tjenestetid) og avgang vurderes personer med annen hovedarbeidsgiver først, deretter kommunale stillinger under 14 t/uke og undervisningsstillinger under 9 t/uke. Andre kriterier kan være kompetanse, alder og sosiale forhold. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 06.09.2006 Sak: 52/06 Behandling: Saken er utsatt. Vedtak: Saken er utsatt. Utvalg: Økonomi- og administrasjonsutvalget Møtedato: 30.08.2006 Sak: 62/06 Behandling: Fra rådmannen forelå slik innstilling: Sørum kommune vil så langt det er mulig arbeide for å unngå nedbemanninger. Det kan allikevel oppstå situasjoner hvor det blir nødvendig å iverksette slike tiltak. Ved eventuelle nedbemanninger som følge av omorganiseringer eller økonomiske tilstramninger skal arbeidsmiljølovens bestemmelser omkring oppsigelser og oppsigelsesvern følges fullt ut. Side 2 av 43

Sak 67/06 Prosessene må føres av omplasseringsutvalget, og det må tidlig etableres samarbeid med fagorganisasjonene og lages retningslinjer for hvordan slike prosesser skal gjennomføres og hvordan tilsatte skal ivaretas. I samarbeid med fagorganisasjonene lages det kriterier for eventuell nedbemanning. Følgende tas med: Når det gjelder kriteriet ansiennitet (tjenestetid) og avgang vurderes personer med annen hovedarbeidsgiver først, deretter kommunale stillinger under 14 t/uke og undervisningsstillinger under 9 t/uke. Andre kriterier kan være kompetanse, alder og sosiale forhold. Repr. Anette Carnarius Elseth satte på vegne av FrP fram slikt endringsforslag: Siste avsnitt i innstillingen Følgende tas med: Når det gjelder.. strykes. Repr. Odd Sars-Olsen satte på vegne av Høyre fram slikt utsettelsesforslag: Saken utsettes til neste møte i økonomi- og administrasjonsutvalget. Utsettelsesforslaget ble vedtatt enstemmig. Vedtak: Saken utsettes til neste møte i økonomi- og administrasjonsutvalget. Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtedato: 07.06.2006 Sak: 11/06 Behandling: AMUs leder redgjorde for prossesen i arbeidsgruppen. AMU slutter seg til administrasjonens innstilling. Vedtak: Sørum kommune vil så langt det er mulig arbeide for å unngå nedbemanninger. Det kan allikevel oppstå situasjoner hvor det blir nødvendig å iverksette slike tiltak. Ved eventuelle nedbemanninger som følge av omorganiseringer eller økonomiske tilstramninger skal arbeidsmiljølovens bestemmelser omkring oppsigelser og oppsigelsesvern følges fullt ut. Prosessene må føres av omplasseringsutvalget, og det må tidlig etableres samarbeid med fagorganisasjonene og lages retningslinjer for hvordan slike prosesser skal gjennomføres og hvordan tilsatte skal ivaretas. I samarbeid med fagorganisasjonene lages det kriterier for eventuell nedbemanning. Følgende tas med: Når det gjelder kriteriet ansiennitet (tjenestetid) og avgang vurderes personer med annen hovedarbeidsgiver først, deretter kommunale stillinger under 14 t/uke og undervisningsstillinger under 9 t/uke. Andre kriterier kan være kompetanse, alder og sosiale forhold. Side 3 av 43

Sak 67/06 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 06/2242 Sakstittel: JOBBGARANTI - FORSLAG TIL NYE RETNINGSLINJER K-kode: 410 Saksbehandler: Kari Gaalaas Innstilling: Sørum kommune vil så langt det er mulig arbeide for å unngå nedbemanninger. Det kan allikevel oppstå situasjoner hvor det blir nødvendig å iverksette slike tiltak. Ved eventuelle nedbemanninger som følge av omorganiseringer eller økonomiske tilstramninger skal arbeidsmiljølovens bestemmelser omkring oppsigelser og oppsigelsesvern følges fullt ut. Prosessene må føres av omplasseringsutvalget, og det må tidlig etableres samarbeid med fagorganisasjonene og lages retningslinjer for hvordan slike prosesser skal gjennomføres og hvordan tilsatte skal ivaretas. I samarbeid med fagorganisasjonene lages det kriterier for eventuell nedbemanning. Følgende tas med: Når det gjelder kriteriet ansiennitet (tjenestetid) og avgang vurderes personer med annen hovedarbeidsgiver først, deretter kommunale stillinger under 14 t/uke og undervisningsstillinger under 9 t/uke. Andre kriterier kan være kompetanse, alder og sosiale forhold. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Kommunestyret ba i forbindelse med behandling av økonomiplan 2006 2009 og årsbudsjett 2006 om å få utredet forslag til nye retningslinjer for eventuell videre jobbgaranti. Arbeidsgruppens forslag legges her fram til behanling. Vedlegg: 1. Referater fra de tre møtene i arbeidsgruppen. Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Ingen Saksutredning: Bakgrunn for saken: Kommunestyret fattet følgende vedtak i forbindelse med behandling av økonomiplan 2006 2009 og årsbudsjett 2006 følgende vedtak: 1. Det opprettes en arbeidsgruppe som skal legge fram vurdering av eksisterende praksis og forslag til eventuelt nytt innhold i og praktisering av ny jobbgaranti/arbeidsgivergaranti sett i relasjon til de regler som finnes i arbeidsmiljøloven. 2. Gruppen settes sammen av én representant for Fagforbundet, én for Norsk Sykepleierforbund, én for Utdanningsforbundet, samt personal- og organisasjonssjef og én seksjonsleder. 3. Arbeidsgruppen får følgende mandat: Arbeidsgruppen skal legge fram vurdering av eksisterende praksis og forslag til eventuelt nytt innhold i (dvs tekst) og praktisering av ny jobbgaranti/arbeidsgivergaranti sett i relasjon til de regler som finnes i arbeidsmiljøloven (AML). Gruppen skal som en del av arbeidet skaffe dokumentasjon på antall (prosent og medarbeidere) av stillinger mindre enn 50 % (fordeles på en tabell for ulike mindre prosenter) og i hvilke seksjoner stillingene befinner seg. (Jfr vedtaket om mulige forsøk med Side 4 av 43

Sak 67/06 sekstimersdagen.) Det skal føres protokoll fra arbeidet som skal følge saken. Saken legges fram til behandling i AMU, Ø/A og kommunestyret. 4. Gruppen har frist til 1. mai 2006. Saksopplysninger: Jobbgarantien. Jobbgarantien ble vedtatt i Kommunestyret 17.06.92: Det gis jobbgaranti til ansatte med kommunal tariffavtale. Det betyr at ingen skal sies opp som følge av endring i kommunens virksomhet og/eller organisering. Ved slik endring skal det gis tilbud om omplassering. Hvis tilbud om annet passende arbeid blir avslått, gjelder jobbgarantien ikke Tilsettingsforholdene i Sørum. Alle tilsatte i Sørum kommune er tilsatt i kommunen med tjenestested pt. Det betyr at man ikke er tilsatt i en navngitt virksomhet, men i kommunen som helhet og at arbeidsgiver har anledning til å endre arbeidssteder når det er behov for det. Dette er hjemlet i arbeidsgivers styringsrett og gjennomføres i samarbeid med tillitsvalgte etter bestemmelsene i avtaleverket hvis det er behov for det. Eksempler på slike endringer er f.eks sammenslåing av tre barnehager til en, oppretting av foretakene, omstrukturering i PRO etter Agendarapporten, medarbeider som har hatt langvarig permisjon fra stilling i en virksomhet og som tiltrer lignende stilling i annen virksomhet etter permisjon. Ordningen har fungert tilfredsstillende så langt. Arbeidsmiljølovens oppsigelsesvern. AML (Arbeidsmiljøloven) har et meget sterkt oppsigelsesvern, nedfelt i kap 15, herunder 15-7: 1. ledd sier: Arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. 2. ledd, 1. setning sier: Skyldes oppsigelsen driftsinnskrenkninger eller rasjonaliseringstiltak, er den ikke saklig begrunnet dersom arbeidsgiver har et annet passende arbeid i virksomheten å tilby arbeidstaker. Virksomhet må her forstås som hele kommunen, ikke slik Sørum bruker begrepet, en arbeidsplass. Fra og med hovedtariffoppgjøret pr. 01.05.04 er samtlige tilsatte i Sørum kommune på kommunal tariffavtale. Fougner/Holo/Friberg sier i kommentarutgaven av AML (Universitetsforlaget 2003) at 1. ledd er den helt sentrale bestemmelsen i oppsigelsesvernet, det må foreligge en saklig grunn til en oppsigelse. 2. ledd er en nærmere presisering av saklighetsnormen i 1.ledd. Domstolenes rettsanvendelse av 2. ledd viser også at dette er en rettslig standard. Lovens oppsigelsesvern gjelder alle arbeidstakere uanhengig av stillingsstørrelse. Jobbgarantiens ordlyd om endringer i kommunens virksomhet eller organisering må vurderes i hht lovens bestemmelser i 2. ledd, driftsinnskrenkninger eller rasjonaliseringstiltak En ser her at loven er helt klar på at det skal gis tilbud om annet passende arbeid. Rettspraksis viser at det er ingen grunn til å avbryte et arbeidsforhold hvis arbeidstaker kan utføre annet arbeid hos arbeidsgiver. Her må en merke seg at lovens ordlyd er annet passende arbeid. Det gis mao ikke garanti for likt eller tilsvarende arbeid, men et arbeid det vurderes at den tilsatte kan utføre. Arbeidstaker vil som regel være tjent med alternativt arbeid framfor oppsigelse. Jobbgarantien har samme ordlyd som lovteksten på dette punktet. Regelen innebærer imidlertid ikke at arbeidsgiver står fritt til å plassere arbeidstaker i en hvilken som helst stilling. Hva som ansees som annet passende arbeid beror på en helhetsvurdering hvor arbeidstakerens egen vurdering er vesentlig. Det kan bety at arbeidstakeren ikke nødvendigvis kan sies opp om første alternative tilbud ikke blir akseptert. Lovens oppsigelsesvern strekker seg antagelig lenge enn jobbgarantien på dette punktet. Momenter som kan spille en rolle er alder, tjenestetid, arbeidstakers økonomiske situasjon, utsiktene på arbeidsmarkedet, og sosiale forhold. Side 5 av 43

Sak 67/06 Et annet viktig moment en finner støtte for i rettsanvendelsen er at en så stor arbeidsplass som Sørum kommune måtte strekke seg svært langt mht tilbud om annet passende arbeid før det ville være mulig å gå til oppsigelser på grunnlag evt organisasjonsendringer. Hvis kommunen skulle stå overfor en endring/omorganisering av et slikt omfang at oppsigelser skulle vurderes måtte kommunen behandle dette etter bestemmelsene i AML, da lovverket overstyrer kommunestyrevedtak. Stillingsstørrelser. Etter gjennomføring av arbeidsmiljøundersøkelsen sitter en med et materiale som viser seksjonsvis fordeling av tilsatte i følgende stillingsprosenter; 0 39, 40 99 og 100%. Denne viser at majoriteten av stillinger under 40 % befinner seg i PRO, Helse/sosial og Grunnskoleseksjonen. 96 av de 107 stillingene under 40 % er i disse seksjonene. Det er 344 stillinger mellom 40 og 99 %, 129 av disse i PRO og 96 i grunnskoleseksjonen. 359 stillinger er på 100 %. Når en ser nærmere på stillinger under 50 % finner en følgende fordeling: Seksjon Årsverk Antall personer 0-20 % 21 30 % 31 40 % 41 50 % Barnehage 47,4 54 1 0 1 2 PRO 140,88 212 14 7 9 28 Grunnskole 236,33 318 19 16 17 23 Helse- og sosial 98,04 145 20 5 4 13 Eiendom* 48,54 53 0 0 0 0 Sum 782 54 28 31 66 Pr 03.04.06 * %-stillinger i eiendomsforetaket er over 50 %. Forhold til eksisterende plandokumenter: Ingen Forhold til gjeldende vedtak: Erstatter evt vedtaket fra 1992 Bemanningskonsekvenser: Kan bidra til riktige løsninger ved behov for endringer i seksjonene Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)?nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? AMU Alternative løsninger: Beholde dagens ordning. Vurdering: Det er ikke gjennomført noen undersøkelser eller målinger omkring jobbgarantiens betydning. Ingen av partene har derfor sikkert grunnlag for sin oppfatning av garantiens betydning. Oppfatningene blir vurderinger bygget på det en har sett/hørt av enkeltpersoners uttalelser og atferd. Fagforbundet: Jobbgarantien har etter vår mening betydelig psykologisk virkning i organisasjonen. Vi har ikke gjort studie på dette slik at vi kan ikke med sikkerhet påstå, eller si vi vet. Men vi har erfaringer som tilsier at vedtaket fra 1992 er av betydning. Vi baserer vår erfaring på følgende: Side 6 av 43

Sak 67/06 De aller fleste ansatte i Sørum kommune er kjent med vedtaket og har dannet seg en mening om det. Tillitsvalgte og ledere har brukt vedtaket for å skape trygghet i omstillingsprosesser. Ved å minne hverandre om at vi omstiller oss ikke bort, men vi omstiller for å finne bedre måter å jobbe på. Vedtaket gir et signal til vår omverden om vårt verdi-syn. Det at vi løfter trygge rammer for de ansatte frem ved omstilling, sier noen om Sørum kommune, og hvordan organisasjonen prioriterer/ verdsetter de ansatte. Det er slik at AML ivaretar de ansatte, men vi mener at loven er langt mindre kjent i organisasjonen. Dette begrunner vi med at vi hører sjelden noen trekke frem loven i aktuelle situasjoner. Det er Sørum kommunes vedtak som trekkes frem. Vi erfarer derfor at det er jobbarantien som bidrar til at ansatte føler seg ivaretatt og ikke AML. Dersom en fjerner dette vedtaket, er vi redd for at det vil oppfattes på en uheldig måte. At de ansatte da vil tro at Sørum ikke lenger ønsker å ta vare på sine ansatte ved omstillinger i samme grad som tidligere. Dette kan videre føre til at en kommer inn i en uheldig holdningsendring bland de ansatte som Sørum kommune ikke er tjent med. Norsk Sykepleierforbund: *Trygghet for at vi har en arbeidsplass ved omorganisering. *Kan være lettere å få dyktige fagfolk til å søke. *Det negative kan være at man blir plassert på steder som man ikke vil trives. Utdanningsforbundet: Utdanningsforbundet slutter seg til Fagforbundets vurdering. Administrasjonen. Jobbgarantien har hatt en symbolverdi og har bidratt til trygghet blant tilsatte ved endringer og omstruktureringer. Den kan ha bidratt til økt endrings- og omstillingsvilje, og også økt medvirkning/ansvar for å få beholde det trygge tilsettingsforholdet. Den har forsterket oppfatningene av kommunens holdning til at man vil søke andre løsninger enn oppsigelse av medarbeidere og den kan ha hatt en psykologisk effekt, der medarbeiderne føler seg ivaretatt. Jobbgarantien har vært framhevet både fra fagorganisasjonene og fra mellomledere som det vedtaket som sikrer tilsettingsforholdet og AMLs sterke oppsigelsesvern har ikke vært kjent. Det har vært uheldige episoder med enkeltpersoner med annen hovedarbeidsgiver og som ikke påberopt seg jobbgarantien i konfliktsituasjoner. En jobbgaranti for alle stillinger, ned til de minste %-stillingene er at den kan fungere som sovepute, dvs at medarbeidere ikke engasjerer seg i omstillingsarbeid, fordi de vet at tror at man er sikret fast tilsetting i Sørum kommune uansett. Det er heller ikke like kjent i organisasjonen at jobbgarantien gjelder ved endringer/omstillinger og ikke ved evt oppsigelse på grunnlag av tilsattes personlige forhold. Jobbgarantien har få konkrete effekter bortsett fra symbolverdien, fordi Arbeidsmiljøloven ivaretar jobbgarantiens innhold og på enkelte punkter går lengre enn jobbgarantien. En situasjon med nedbemanninger er ikke ønskelig, det kan føre både til produktivitetstap og kompetanseflukt, men hvis kommunen skulle komme til en situasjon hvor det blir nødvendig med større omstruktureringer, f.eks i økonomiske nedgangstider der det er behov for store budsjettkutt ville det klart være mindre handlingsrom når enhver stilling skal ha en jobbgaranti. Det kan også bli en bremse for endringer som seksjonene og virksomhetene selv ønsker, for eksempel turnusendringer og andre tiltak som vil skape bedre forhold for brukere og tilsatte med hovedstillinger i virksomhetene. Forslag til nye retningslinjer: Arbeidsgruppen mener en så langt som mulig må arbeid for å unngå nedbemanninger, men er også enige om at jobbgarantien mykes opp. I dagens kommunale verden er det vanskelig å kunne gi garantier for at framtiden alltid vil være lik nåtiden. De endringer man gjør i dag er derimot ofte garantier for trygge arbeidsplasser i framtiden. Ved en eventuell nedbemanning må det i samarbeid med berørte fagorganisasjoner lages retningslinjer for gjennomføring av endringer. Side 7 av 43

Sak 67/06 Tjenestetilbudet og innbyggernes behov må prioriteres Reglene i Arbeidsmiljloven må følges Organisasjonen må forberedes Partene må ta felles ansvar for gjennomføring Arbeidsgruppen har konsentrert seg om tre typer tilsettingsforhold; stillinger hvor det er åpenbart/kjent at den tilsatte har annen hovedarbeidsgiver kommunale stillinger under14 timer pr uke, dvs stillinger som ikke meldes fast inn i pensjonskassen. (KLP) Undervisningsstillinger under 9 undervisningstimer pr uke, dvs stillinger som ikke meldes fast inn i pensjonskassen (SPK) KLP og SPK har ulike måter å regne timetall for innmelding i pensjonskassene på. KLP regner 14 timer pr uke, SPK regner 35 % av full stilling. Høyeste mulige timetall undervisning i uka er 26 timer (barneskolen) SPK regner 9 undervisningstimer pr uke som minstetall for innmelding i pensjonskassen. Stillinger under 51 % vil i realiteten kunne ha en annen hovedarbeidsgiver og arbeidsgruppen mener det kan være rimelig å trekke et skille ved slike stillinger. En er åpen for at noen tilsatte i stillinger mellom 40 og 50 % imidlertid bare har Sørum kommune som arbeidsgiver og finner det vanskelig å trekke noen fast %-grense for jobbgaranti. Arbeidsgruppen vil derfor foreslå at det ikke gis jobbgaranti der den tilsatte har annen hovedarbeidsgiver. Stillinger under 14 t/uke kan ikke meldes inn i pensjonskassen. Mange stillinger av denne størrelsen er helgevakter i Pro og Helse-og sosial. Det kan f.eks være studenter som jobber hver 3. helg for å spe på inntekten i studietiden og som ikke søker arbeid i Sørum når de er ferdig med studiene da studiene ikke er i samme bransje som helgevakten. Det kan også være arbeidstakere som har en liten ekstrajobb i tillegg til fast jobb i annen virksomhet utenom kommunen. Jobbgaranten har mindre praktisk betydning for disse, da de har en annen hovedbeskjeftigelse. Personer som i enkelte perioder tar ekstravakter og lignende slik at de meldes inn og ut av pensjonskassen omfattes ikke av jobbgarantien, men hvis medarbeider i slik stillingsprosent fast/varig øker sin stillingsprosent vil stillingen komme inn under jobbgarantien. Personer med liten stillingsprosent i grunnskolen er ofte assistenter som innehar 2 deltidsstillinger; assistent i SFO og skoleassistent, dvs medhjelper i klasserommet i den tiden SFO er stengt midt på dagen. På den måten blir tilsettingsforholdet ofte opp mot 100 %. Størrelsen på skoleassistentstillingen kan imidlertid variere noe fra år til år da behovet hos elevene og tildelte ekstra timer varierer. Arbeidsgruppen legger vekt på å ivareta kommunens tilsatte, samtidig som gjeldende lovverk må følges og brukernes behov må settes i fokus. Gruppen har også lagt vekt på å foreslå ordninger som lar seg administrere. Arbeidsgruppens forslag til nye retningslinjer er: Sørum kommune vil så langt det er mulig arbeide for å unngå nedbemanninger. Det kan allikevel oppstå situasjoner hvor det blir nødvendig å iverksette slike tiltak. Ved omorganiseringer og eventuelle nedbemanninger som følge av omorganiseringer eller økonomiske tilstamninger skal Arbeidsmiljølovens bestemmelser omkring oppsigelser og oppsigelsesvern følges fullt ut. Prosessene må føres av omplasseringsutvalget og det må tidlig etableres samarbeid med fagorganisasjonene og det lages retningslinjer for hvordan slike prosesser skal gjennomføres og hvordan tilsatte skal ivaretas. I samarbeid med fagorganisasjonene lages det kriterier for eventuell nedbemanning. Følgende tas med: Side 8 av 43

Sak 67/06 Når det gjelder kriteriet ansiennitet (tjenestetid) og avgang vurderes personer med annen hovedarbeidsgiver først, deretter kommunale stillinger under 14 t/uke og undervisningsstillinger under 9 t/uke. Andre kriterier kan være kompetanse, alder og sosiale forhold. Utskrift av saken til: Lederforum Fagorganisasjonene Sørumsand, den 30.05.2006 Seksjonsleder: Kari Gaalaas Side 9 av 43

Sak 68/06 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 68/06 Sakstittel: EIERMELDINGEN Arkivsaknr: 06/3106 Saksbehandler: RKO/RKO/PAAMO Per Erland Aamodt K-kode: 280 Saksnummer Utvalg Møtedato 68/06 Kommunestyret 18.10.2006 79/06 Økonomi- og administrasjonsutvalget 11.10.2006 Administrasjonens innstilling: 1. Eiermeldingen vedtas som Sørum kommunes plattform for eierstyring. 2. Politisk representasjon i styrer i foretak og selskaper baseres på følgende prinsipp:.. 3. Eiermeldingen vil være grunnlaget for arbeidet i det administrative eiersekretariatet. 4. Det vil bli fremmet saker knyttet til det enkelte foretak/selskap ut fra eiermeldingens prinsipper. 5. Eiermeldingen skal revideres fortløpende, og minimum hvert fjerde år, senest i løpet av første kalenderår etter kommunestyrevalg, ettersom eierstyringens formelle sider gjør det nødvendig. 6. Eiermeldingen knyttes til kvalitetssystemet ISO 9001-2000 som et styrende dokument. Tidligere behandlinger: Utvalg: Økonomi- og administrasjonsutvalget Møtedato: 11.10.2006 Sak: 79/06 Behandling: Fra rådmannen forelå slik innstilling: 1. Eiermeldingen vedtas som Sørum kommunes plattform for eierstyring. 2. Politisk representasjon i styrer i foretak og selskaper baseres på følgende prinsipp:.. 3. Eiermeldingen vil være grunnlaget for arbeidet i det administrative eiersekretariatet. 4. Det vil bli fremmet saker knyttet til det enkelte foretak/selskap ut fra eiermeldingens prinsipper. Side 10 av 43

Sak 68/06 5. Eiermeldingen skal revideres fortløpende, og minimum hvert fjerde år, senest i løpet av første kalenderår etter kommunestyrevalg, ettersom eierstyringens formelle sider gjør det nødvendig. 6. Eiermeldingen knyttes til kvalitetssystemet ISO 9001-2000 som et styrende dokument. Ordfører satte fram slikt tilleggsforslag: Nytt pkt. 7: Sørum kommune ønsker at det skal foretas jevnlig evaluering av styrenes arbeid, både i kommunens egne selskaper og i selskaper der Sørum kommune er deleier. Repr. Berit Kjeldseth Arntzen satte på vegne av Ap fram slikt tilleggsforslag: Presisering i pkt. 2: De personer foreslås/velges som kommunestyret til enhver tid finner best kvalifisert til å bekle vervet. Repr. Anne Maj Kvale satte på vegne av SV fram slikt tilleggsforslag: Presisering i pkt. 2: Ordfører og økonomi- og administrasjonsutvalgets medlemmer, dvs. medlemmene av det utvalget som til enhver tid har formannskapets oppgaver, er ikke valgbare til denne typen styreverv. Avstemningen, som økonomi- og administrasjonsutvalgets innstilling til kommunestyret: Rådmannens innstilling pkt. 1 : Vedtatt enstemmig. Rådmannens innstilling pkt. 2 : Vedtatt enstemmig. Ap s tilleggsforslag til pkt. 2 : Vedtatt enstemmig. SVs tilleggsforslag til pkt. 2 : 1 (SV) 8 stemmer, falt. Rådmannens innstilling pkt. 3, 4, 5, 6 : Vedtatt enstemmig. Ordførers forslag til nytt pkt. 7 : Vedtatt enstemmig. Vedtak: 1. Eiermeldingen vedtas som Sørum kommunes plattform for eierstyring. 2. Politisk representasjon i styrer i foretak og selskaper baseres på følgende prinsipp: De personer foreslås/velges som kommunestyret til enhver tid finner best kvalifisert til å bekle vervet. 3. Eiermeldingen vil være grunnlaget for arbeidet i det administrative eiersekretariatet. 4. Det vil bli fremmet saker knyttet til det enkelte foretak/selskap ut fra eiermeldingens prinsipper. 5. Eiermeldingen skal revideres fortløpende, og minimum hvert fjerde år, senest i løpet av første kalenderår etter kommunestyrevalg, ettersom eierstyringens formelle sider gjør det nødvendig. 6. Eiermeldingen knyttes til kvalitetssystemet ISO 9001-2000 som et styrende dokument. 7. Sørum kommune ønsker at det skal foretas jevnlig evaluering av styrenes arbeid, både i kommunens egne selskaper og i selskaper der Sørum kommune er deleier. Side 11 av 43

Sak 68/06 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 06/3106 Sakstittel: EIERMELDINGEN K-kode: 280 Saksbehandler: Per Erland Aamodt Innstilling: 1. Eiermeldingen vedtas som Sørum kommunes plattform for eierstyring. 2. Politisk representasjon i styrer i foretak og selskaper baseres på følgende prinsipp:.. 3. Eiermeldingen vil være grunnlaget for arbeidet i det administrative eiersekretariatet. 4. Det vil bli fremmet saker knyttet til det enkelte foretak/selskap ut fra eiermeldingens prinsipper. 5. Eiermeldingen skal revideres fortløpende, og minimum hvert fjerde år, senest i løpet av første kalenderår etter kommunestyrevalg, ettersom eierstyringens formelle sider gjør det nødvendig. 6. Eiermeldingen knyttes til kvalitetssystemet ISO 9001-2000 som et styrende dokument. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Eiermeldingen er ment å legge grunnlaget for en strategisk og prinsipiell eierskapspolitikk. Den er videre ment å være et styringsverktøy for både folkevalgte og administrasjon, samt å være et dynamisk og offentlig dokument som kan og skal endres ved behov. Vedlegg: 1. Eiermelding for Sørum kommune. Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Ingen. Saksutredning: Bakgrunn for saken: Sørum kommune engasjerte KS-Konsult for å lage en eiermelding for Sørum kommune. Meldingen som nå legges frem er blitt til gjennom et samspill mellom KS-Konsult og folkevalgte, samt administrasjonen i Sørum kommune. Saksopplysninger: Intensjonen med eiermeldingen er å legge grunnlaget for en strategisk og prinsipiell eierskapspolitikk hvor kommunens eierskap og samfunnsansvar blir synliggjort gjennom en aktiv politisk styring av eierinteressene i de ulike foretak og selskaper. Eiermeldingen er ment å være et styringsverktøy for både folkevalgte og administrasjon. Den er også ment å være et dynamisk og offentlig dokument som kan og skal endres ved behov. Side 12 av 43

Sak 68/06 Eiermeldingen peker på at kommunalt eide selskaper og foretak ofte er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar: Å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. I forlengelsen av dette følger det også med andre grunnleggende mål for virksomhetene. Eierskapet skal være samfunnsansvarlig og det skal ha demokratisk legitimitet. I samfunnsansvarlig eierskap ligger at eieren tar hensyn til økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvenser av virksomhetens aktiviteter. For å støtte kommunestyret og økonomi- og administrasjonsutvalget som eierorgan har rådmannen opprettet et eiersekretariat. Eiermeldingen vil være grunnlaget for kommunens v/dets administrative eiersekretariat daglige arbeid og den formelle kontakten mellom kommune og selskap og foretak. Videre er det meningen å tydeliggjøre bestillerrollen som kommunen har overfor foretak og selskaper. Eiermeldingen peker på betydningen av en slik tydeliggjøring. Kommunens administrasjon har ved opprettelsen av de kommunale foretakene mistet mye kompetanse, noe som gjør administrasjonens bestilleroppgaver mer utfordrende. Forhold til eksisterende plandokumenter: Ingen. Forhold til gjeldende vedtak: Vedtak i økonomi- og administrasjonsutvalget den 25.01.2006 på grunnlag av notat fra rådmannen. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen. Drift, vedlikehold: Ingen. Bærekraftig utvikling: En helhetlig og aktiv eierskapspolitikk anses å bidra positivt til en bærekraftig utvikling. Bemanningskonsekvenser: Ingen. Eiersekretariatet er etablert innenfor den økonomiske rammen. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei. Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei. Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Nei. Alternative løsninger: Ingen eiermelding. Vurdering: Meldingen inneholder flere innspill til styringsgrep Sørum kommune som eier kan ta. Vurderingen tar utgangspunkt i disse. Enkelte av innspillene henger sammen, og går derfor litt inn i hverandre. A. Politiske diskusjoner på bakgrunn av regelmessig orientering om og av selskapene og de kommunale foretakene. Forslaget ivaretar flere viktige hensyn. Det er et politisk ønske om å ha bedre informasjonstilgang til selskapenes og foretakenes virksomhet. Regelmessig orientering ivaretar dette. I tillegg vil slike orienteringer kunne legge grunnlaget for en løpende vurdering av selskapene/foretakene. Dette gjør de folkevalgte bedre i stand til å vurdere hensiktsmessigheten av selskapene/foretakene. Dersom ikke selskapene oppnår de mål som eieren har satt, vil det være nødvendig å vurdere en annen organisering. Side 13 av 43

Sak 68/06 Sett fra selskapenes/foretakenes side, vil politiske diskusjoner bidra til å avklare de forventninger eieren har til de respektive virksomheter. Samtidig skal man være oppmerksom på at politiske signaler gitt i uformelle sammenhenger ikke er direkte bindende for selskapene. De folkevalgte bør derfor nedfelle de viktigste målene og prinsippene for virksomhetene i vedtekter og selskapsavtaler. Dette er en svært viktig side ved eierstyring. Vedtekter og selskapsavtaler skal inneholde formål- eller virksomhetsbestemmelse. Dette er det viktigste styringssignalet fra eierens side, og bør derfor være så presis som mulig. Når nye selskaper eller foretak vurderes opprettet bør målsettingen med virksomheten klargjøres på et tidlig stadium. Målsettingen med virksomheten vil være et viktig moment når man vurderer valg av selskapsform. I evalueringsrapporten om de kommunale foretakene foreslås det et årlig eierseminar med kommunestyret. Eiermeldingen foreslår et generelt eierseminar hvert fjerde år. Eiermeldingen foreslår videre en årlig orientering til kommunestyret om status i Sørum kommunes selskaper, deltakelse i IKS og kommunalt samarbeid og i kommunens kommunale foretak. Rådmannen anbefaler at det avholdes et eierseminar hvert fjerde år, samt at det avholdes årlige orienteringer om status i Sørum kommunes deltakelse i aksjeselskaper, deltakelse i interkommunale selskaper, kommunalt samarbeid og de kommunale foretakene. B. Gi konkrete politiske føringer til Sørum kommunes deltakere i de operative eierorgan etter vedtak i kommunestyret. Forslaget er i tråd med hva som er praksis i Sørum kommune i dag. Det er vanlig at kommunestyret eller Økonomi- og administrasjonsutvalget instruerer Sørum kommunes deltakere i stemmegivning på generalforsamlinger osv. Eiermeldingen peker på at kommunestyret skal behandle eierspørsmål i et møte før selskapenes generalforsamling/representantskap. Rådmannen anbefaler at dagens praksis opprettholdes. C. Regelmessig evaluering av Sørum kommunes eierinteresser i aksjeselskap og IKS. Dette forslaget må ses i sammenheng med forslaget om regelmessig orientering. Skal man kunne evaluere eierinteressene, er godt informasjonsgrunnlag en grunnleggende forutsetning. Slik evaluering kan foregå på flere måter. Det er allerede nevnt eierseminarer hvor man utelukkende diskuterer eierspørsmål. Agendaen i slike eierseminarer kan utformes etter eget ønske, slik at så vel overordnede prinsipper og målsettinger som mindre detaljer kan diskuteres. I tillegg kan slik evaluering foregå fortløpende basert på selskapenes regnskaper, årsrapporter og eventuelt andre rapporter. Rådmannen anbefaler at ved årlige behandlinger av selskapenes rapporter, budsjetter og regnskap, foretas det en slik evaluering. D. Oppnevning av styremedlemmer til foretak og selskaper. Eiermeldingen anbefaler at med virkning fra neste kommunestyreperiode skal Sørum kommune benytte valgkomité til å anbefale hvilke personer kommunale foretak skal ha i sine styrer. Dette medfører at kommunestyrets preferanser gis direkte som en anbefaling til valgkomiteen, og ikke slik som i dag hvor dette er nedfelt i vedtektene. Eiermeldingen anbefaler videre at også styremedlemmer i aksjeselskap og interkommunale selskap anbefales av valgkomité. Til grunn for anbefalingen ligger et ønske om å profesjonalisere styrene. Spørsmålet er om man skal ha et bredere grunnlag for styrerekruttering enn i dag. Relevant kompetanse kan være av økonomisk, Side 14 av 43

Sak 68/06 bransjemessig, teknisk og juridisk karakter. Meningen er å legge et grunnlag for å kunne heve kvaliteten på styrene gjennom å rekruttere spesialkompetanse. Det skal også pekes på at medlemmer av kommunestyret og Ø/A har en kontrollfunksjon overfor foretak/selskaper. Dersom disse folkevalgte verv kombineres med styreverv i de selskaper man utøver kontroll overfor, kan dette skape situasjoner som gjør det vanskelig å skille rollene. Uansett om slike situasjoner faktisk ikke oppstår vil eventuelle mistanker om dobbeltrollevirkninger kunne bidra til å svekke omdømmet og tilliten utenfra. Problemstillingen har flere sider. Å ha politisk valgte styremedlemmer er et element som bidrar til demokratisk legitimitet. Foretakene skal utføre viktige kommunale oppgaver, og politisk valgte styremedlemmer vil lettere kunne ivareta hensynet til politisk styring og kontroll. Det har videre en kommunikasjonsmessig side. I utgangspunktet vil politisk valgte styremedlemmer være en bedre uformell kommunikasjonskanal for eieren (folkevalgte organer) enn hva andre vil være. Det vil jo også være mulig å benytte valgkomité for enkelte foretak/selskaper, men ikke for andre. Dette kan bero på konkrete vurderinger for hvert enkelt selskap/foretak, basert på avveiningen mellom kompetansebehov og demokratisk legitimitet/kommunikasjon. Det kan videre tenkes en mellomløsning hvor styrelederen rekrutteres på profesjonelt grunnlag, mens de resterende styremedlemmer rekrutteres på politisk grunnlag. Det er heller ingen motsetning i og med at tradisjonell styrekompetanse på enkeltområder også finnes i det politiske miljøet. Det er flere kommuner som har innført begrensninger når det gjelder politisk valgte styremedlemmer. Ulike type begrensninger kan tenkes. En mulighet er at ingen kommunestyremedlemmer gis anledning til å inneha styreverv. En annen mulighet vil være å sette grensen ved økonomi- og administrasjonsutvalget, slik at medlemmer av dette organet ikke gis mulighet til å inneha styreverv. En tredje mulighet er at grensen settes slik at kun ordfører ikke kan inneha styreverv. Det vises for øvrig til de siste måneders offentlig debatt om ordfører- og politikerrollen knyttet til styreverv, noe som viser at det er nødvendig med en prinsipiell vurdering av disse spørsmålene. I forbindelse med spørsmålet om styresammensetning, hører også selve styrerollen til. Når det gjelder IKS er og AS er heter det i eiermeldingen at oppnevning til styrevervene ofte blir fordelt på kommunene. Styremedlemmene kan da ofte lett bli selskapets talerør inn i det kommunale eierorganet og vedkommende kan oppfattes å ivareta en kommunes interesser i selskapet. Eiermeldingen bemerker at dette er en uheldig praksis og kan medføre at ulike eiere får ulik informasjon om selskapet og at styremedlemmer kan føle at de sitter med mandat fra enkelteiere. Styrevervet er personlig og alle eierne skal ivaretas av styret. Eiermeldingens beskrivelse bør kunne nyanseres noe. Det er et riktig og viktig utgangspunkt at styrevervet er personlig. Styremedlemmer forutsettes å ivareta selskapets interesser. Men det er ingen automatisk enighet blant eiere hva som er selskapets interesser. I større grad kan det være uenighet hvordan man oppnår selskapets interesser. At styremedlemmene ivaretar sine eieres synspunkter innad i selskapet, kan ikke sies å være uheldig. At styremedlemmer i en viss utstrekning ivaretar sine respektive eieres interesser på et mer generelt grunnlag, kan heller ikke anses som uheldig. Til sammenligning er det et ikke ukjent fenomen fra det private næringsliv at aksjonærer får sine styremedlemmer valgt. Eiermeldingen peker også på at en kommunefordelt styresammensetning kan medføre ulik informasjon tilbake til eierne. Til dette skal det bemerkes at det ikke er gitt at andre ordninger vil ivareta dette hensynet bedre. For øvrig bør det kunne forutsettes at eierne får tilstrekkelig informasjon gjennom tilgang til styreprotokoller, årsberetninger og andre dokumenter. Rådmannen anbefaler at det reises en prinsipiell debatt om i hvilken utstrekning det skal være politisk valgte styremedlemmer i kommunens selskaper og kommunale foretak, og om ordførerens funksjon skal forbeholdes deltakelse i generalforsamlinger og representantskap, jf eiermeldingens pkt. 6.2 (Roller og ansvar). Side 15 av 43

Sak 68/06 Rådmannen anbefaler videre at det oppnevnes valgkomité som anbefaler personer til styreverv i foretak og selskaper. E. Regelmessig og målbar evaluering av styrene. I eiermeldingen heter det at aktiv eierstyring overfor foretakene betyr som et minimum at styrene evalueres regelmessig. Det anbefales også at selskapsstyrene evalueres av generalforsamling og representantskap. Å evaluere et foretak/selskap eller dets styre, kan oppfattes som to sider av samme sak. Kvaliteten på styrets arbeid vil i mer eller mindre grad påvirke foretaket/selskapets resultater. Et foretak/selskap er imidlertid mer enn et styre og det kan derfor heller ikke settes likhetstegn mellom disse. Målsettingen med evalueringen vil imidlertid være den samme; vurdere hvorvidt de mål og resultater som eieren forventer seg er nådd. Styreevaluering reiser imidlertid særskilte problemer. Det forutsetter et tilstrekkelig godt evalueringsverktøy. Særlig i virksomheter som skal ivareta bredere samfunnshensyn, kan det vise seg problematisk å måle styrets arbeid. Man vil derfor gjøre et grundig forarbeid for å kunne skaffe et godt evalueringsverktøy. Det er i den sammenheng viktig at både de som evaluerer og de som blir evaluert opplever evalueringen som rettferdig. Det finnes ulike evalueringsmåter. Et alternativ kan være at en styreekspert deltar på møter og gir sine kommentarer og anbefalinger. Et annet alternativ kan være at konsulenter går til og fra og styrer prosessen i forhold til et fastsatt program. I tillegg finnes det et alternativ hvor styret evaluerer seg selv etter en prosess hvor man har blitt enige om temaer, vekting osv. I tillegg vil det måtte tas stilling til hvorvidt styret skal evalueres som kollektivt organ eller om styremedlemmene skal evalueres enkeltvis. En kollektiv evaluering vil sannsynligvis være enklere å foreta. På den annen side vil kollektiv evaluering under gitte omstendigheter kunne virke urimelig for enkeltmedlemmer. Rådmannen anbefaler at evaluering gjøres på best mulig måte i forbindelse med behandlingen av foretakenes/selskapenes årsberetninger og års regnskap, jf kommunens mål- og resultatstyring for øvrig. F. Innspill til forbedringer Eiermeldingen har i vedleggsform innspill til forbedringer som ledd i implementering av eiermeldingen. Oppsummeringsvis dreier dette seg blant annet om: i. Formål med foretak/selskaper ii. Lukkede/åpne styremøter i foretakene/selskapene iii. Valg av styremedlemmer og varamedlemmer til foretakene/selskapene iv. Brann- og redningsvesenet v. Delegeringsreglementet Det er også behov for å avklare kunde/brukeravtaler mellom kommuner og selskaper m.m. Rådmannen anbefaler at det i tråd med disse fremmes egne saker knyttet til det enkelte foretak/selskap. Utskrift av saken til: Saksbehandler for effektuering av vedtaket Lederforum Daglig leder for de kommunale foretakene Sørumsand, den 06.09.2006 Seksjonsleder: Rannveig E. Eidet Side 16 av 43

Sak 69/06 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 69/06 Sakstittel: UTBYGGINGSAVTALER - NYE VEDTATTE LOVREGLER Arkivsaknr: 06/1810 Saksbehandler: PLU/PLU/SSA Steinar Sande K-kode: L80 Saksnummer Utvalg Møtedato 69/06 Kommunestyret 18.10.2006 80/06 Økonomi- og administrasjonsutvalget 11.10.2006 58/06 Miljø- og utviklingsutvalget 26.09.2006 Administrasjonens innstilling: Sørum kommune kan kreve at det inngås utbyggingsavtale for ethvert utbyggingsprosjekt i hele kommunen. Kommuneplanen og øvrige delplaner etter plan- og bygningsloven, handlingsprogram med økonomiplan m vil legge føringen for kommunens prioriteringer. Hovedprinsippet for kostnadsfordeling: Kostnader til all intern infrastruktur belastes i sin helhet utbygger. Infrastruktur ut over det rent interne, men som kan knyttes til / er en forutsetning for utbyggingsprosjektet, vil også som hovedregel belastes utbygger i sin helhet, herunder også gang- og turveger, parkering, skiløyper, vann, avløp, grøntstruktur med mer. Vedtaket fattes i medhold av plan- og bygningslovens 64 a. Tidligere behandlinger: Utvalg: Økonomi- og administrasjonsutvalget Møtedato: 11.10.2006 Sak: 80/06 Behandling: Fra rådmannen forelå slik innstilling: Sørum kommune kan kreve at det inngås utbyggingsavtale for ethvert utbyggingsprosjekt i hele kommunen. Kommuneplanen og øvrige delplaner etter plan- og bygningsloven, handlingsprogram med økonomiplan m vil legge føringen for kommunens prioriteringer. Hovedprinsippet for kostnadsfordeling: Kostnader til all intern infrastruktur belastes i sin helhet utbygger. Infrastruktur ut over det rent interne, men som kan knyttes til / er en forutsetning for utbyggingsprosjektet, vil også som hovedregel belastes utbygger i sin helhet, herunder også gang- og turveger, parkering, skiløyper, vann, avløp, grøntstruktur med mer. Vedtaket fattes i medhold av plan- og bygningslovens 64 a. Side 17 av 43

Sak 69/06 Repr. Arne-Rune Gjelsvik satte på vegne av FrP fram slikt endringsforslag: Som rådmannens innstilling i tre punkter, med følgende endring i kulepunkt 3: i sin helhet, herunder også vann og avløp. (Dvs. gang- og turveger, parkering, skiløyper, grøntstruktur med mer strykes.) Avstemningen, som økonomi- og administrasjonsutvalgets innstilling til kommunestyret: Rådmannens innstilling kulepunkt 1 og 2 : Vedtatt enstemmig. Kulepunkt 3, alternativ avstemning: FrPs forslag : 2 (FrP) stemmer, falt. Rådmannens innstilling : 7 stemmer, vedtatt. Vedtak: Sørum kommune kan kreve at det inngås utbyggingsavtale for ethvert utbyggingsprosjekt i hele kommunen. Kommuneplanen og øvrige delplaner etter plan- og bygningsloven, handlingsprogram med økonomiplan m vil legge føringen for kommunens prioriteringer. Hovedprinsippet for kostnadsfordeling: Kostnader til all intern infrastruktur belastes i sin helhet utbygger. Infrastruktur ut over det rent interne, men som kan knyttes til / er en forutsetning for utbyggingsprosjektet, vil også som hovedregel belastes utbygger i sin helhet, herunder også gang- og turveger, parkering, skiløyper, vann, avløp, grøntstruktur med mer. Vedtaket fattes i medhold av plan- og bygningslovens 64 a. Utvalg: Miljø- og utviklingsutvalget Møtedato: 26.09.2006 Sak: 58/06 Behandling: Fra rådmannen forelå følgende innstilling: Sørum kommune kan kreve at det inngås utbyggingsavtale for ethvert utbyggingsprosjekt i hele kommunen. Kommuneplanen og øvrige delplaner etter plan- og bygningsloven, handlingsprogram med økonomiplan m vil legge føringen for kommunens prioriteringer. Hovedprinsippet for kostnadsfordeling: Kostnader til all intern infrastruktur belastes i sin helhet utbygger. Infrastruktur ut over det rent interne, men som kan knyttes til / er en forutsetning for utbyggingsprosjektet, vil også som hovedregel belastes utbygger i sin helhet, herunder også gang- og turveger, parkering, skiløyper, vann, avløp, grøntstruktur med mer. Vedtaket fattes i medhold av plan- og bygningslovens 64 a. Lise-Lill Braune Gjelsvik (FrP) satte fram følgende alternativt forslag: Som rådmannens innstilling i tre punkter, med følgende endring i kulepunkt 3: ---Herunder også vann og avløp. Begrunnelse: Gang og sykkelveier er et fylkeskommunalt ansvar, og det gir derfor ikke mening at dette skal belastes den enkelte innbygger i Sørum særskilt. Turveier og skiløyper, samt grøntstruktur er sosial/kulturell infrastruktur, som flere enn beboerne på det enkelte felt får glede av. Side 18 av 43

Sak 69/06 Avstemmingen: Rådmannes innstilling ble vedtatt med 6 for og mot 1(FrP). Vedtak: Sørum kommune kan kreve at det inngås utbyggingsavtale for ethvert utbyggingsprosjekt i hele kommunen. Kommuneplanen og øvrige delplaner etter plan- og bygningsloven, handlingsprogram med økonomiplan m vil legge føringen for kommunens prioriteringer. Hovedprinsippet for kostnadsfordeling: Kostnader til all intern infrastruktur belastes i sin helhet utbygger. Infrastruktur ut over det rent interne, men som kan knyttes til / er en forutsetning for utbyggingsprosjektet, vil også som hovedregel belastes utbygger i sin helhet, herunder også gang- og turveger, parkering, skiløyper, vann, avløp, grøntstruktur med mer. Vedtaket fattes i medhold av plan- og bygningslovens 64 a. Side 19 av 43

Sak 69/06 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 06/1810 Sakstittel: UTBYGGINGSAVTALER - NYE VEDTATTE LOVREGLER K-kode: L80 Saksbehandler: Steinar Sande Innstilling: Sørum kommune kan kreve at det inngås utbyggingsavtale for ethvert utbyggingsprosjekt i hele kommunen. Kommuneplanen og øvrige delplaner etter plan- og bygningsloven, handlingsprogram med økonomiplan m vil legge føringen for kommunens prioriteringer. Hovedprinsippet for kostnadsfordeling: Kostnader til all intern infrastruktur belastes i sin helhet utbygger. Infrastruktur ut over det rent interne, men som kan knyttes til / er en forutsetning for utbyggingsprosjektet, vil også som hovedregel belastes utbygger i sin helhet, herunder også gang- og turveger, parkering, skiløyper, vann, avløp, grøntstruktur med mer. Vedtaket fattes i medhold av plan- og bygningslovens 64 a. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Stortinget har vedtatt nye lovregler for bruk av utbyggingsavtaler. Forutsetningen for fortsatt bruk av slike avtaler er at kommunen før inngåelse av nye avtaler må gjøre et prinsippvedtak om at de vil bruke slike avtaler i fremtiden. Rådmannen anbefaler at kommunestyret fatter et slikt prinsippvedtak. Vedlegg: 1. Brev fra KS datert 23.03.2006. Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Ny 8 og 64 i plan- og bygningsloven Forskrift om avgrensing av bruk av utbyggingsavtaler Veileder utbyggingsavtaler Saksutredning: Bakgrunn for saken: Stortinget har vedtatt nye regler for bruk av utbyggingsavtaler. Lov med forskrift trer i kraft 01.07.2006. Nye regler har som forutsetning at kommunestyret før inngåelse av utbyggingsavtaler har gjort et prinsipielt vedtak om å benytte utbyggingsavtaler, hvor slike avtaler er aktuelt å benytte, og med hvilket innhold kommunestyret forventer slike avtaler skal ha. Saksopplysninger: Ny vedtatt bestemmelse i plan- og bygningsloven 64 a, sitat : Forutsetninger for bruk av utbyggingsavtaler: Utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak som angir i hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen. Side 20 av 43

Sak 69/06 Etter ny bestemmelse i plan- og bygningsloven 8 skal nevnte vedtak treffes av kommunestyret. Det er ikke anledning til å delegere dette til andre kommunale organer. 1. Forskriften inneholder et forbud mot bidrag til sosial infrastruktur. Det vil si at det ikke er tillatt å avtale at utbygger helt eller delvis skal bekoste infrastruktur som skole, barnehage, sykehjem eller tilsvarende tjenester som det offentlige i medhold av lov er forpliktet til å skaffe til veie. Med bekoste menes også utgifter i forbindelse med forskuttering, lån eller annen kredittytelse. 2. Forskriften åpner for at utbygger belastes infrastruktur som veg, gangveg, fortau, turveg, ledninger, grøntstruktur med mer. Utbyggere og øvrige aktører har hatt mulighet til å komme med innspill til denne saken ved kunngjøring i lokalpressen i uke 26. Det er ikke mottatt noen innspill. Forhold til eksisterende plandokumenter: De mest sentrale plandokumenter som skal legges til grunn i en utbyggingsavtale er : Kommuneplanen Kommunedelplaner Reguleringsplaner og bebyggelsesplaner Handlingsprogram med økonomiplan Trafikksikkerhetsplan Hovedplan vann og avløp Teknisk norm for vann, avløp og veg Oppdaterte versjoner av de sentrale plandokumentene som blir vedtatt etter at vedtak i denne saken er gjort skal legges til grunn når de foreligger. For øvrig vises til plan- og bygningsloven med forskrift om utbyggingsavtaler, samt til Veileder utbyggingsavtaler utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet mai 2006. Forhold til gjeldende vedtak: De utbyggingsavtaler som allerede er vedtatt i økonomiutvalget berøres ikke av denne nye bestemmelsen. Det er kun utbyggingsavtaler inngått etter 01.07.2006 som krever at dette prinsipielle vedtaket er gjort av kommunestyret i forkant. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Å kunne inngå utbyggingsavtaler vil i mange tilfeller bety at feltutbygger finansierer ulike infrastrukturtiltak som del av feltutbyggingen / prosjektet. Drift, vedlikehold: Ingen spesielle ut over opprettelsen og oppfølgingen av utbyggingsavtalene. Bærekraftig utvikling: Å kunne etablere en så velutviklet infrastruktur som mulig vil være bærekraftig for beboere og i forhold til kommunal service. Bemanningskonsekvenser: Nye lover og forskrifter samt en generell økning av bruken av utbyggingsavtaler vil øke arbeidsmengden både ved opprettelsen og oppfølgingen av utbyggingsavtaler. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei Side 21 av 43