Frø en kilde til undring og innsikt

Frø en kilde til undring og innsikt Møte med frø i hverdagen Har du noen ganger sett ordentlig på et frø? Virkelig studert det? Som ett av uendelig mange og samtidig så lite, ligger frøet stort sett dårlig an til noe personlig oppmerksomhet, om vi ikke går spesielt inn for det. Likevel er de fleste av oss i nær berøring med mange frø hver eneste dag. Når vi heller frokostblandingen på tallerken om morgenen, når vi griper etter nøttene i posen mellom arbeidsøktene, når vi heller risen eller ertene i kasserollen til middagen, når vi lar pepperkornene eller kaffebønnene gli ned i kvernen eller drysser solsikkefrøene på fuglebrettet; det finnes mange daglige situasjoner hvor vi holder frø mellom hendene. Om sommeren og høsten får vi gjerne øye på frø utendørs i det de befinner seg i spranget eller svevet bort fra morplanten: Lønnefrø som snurrer spiraler ned fra trærne, ørsmå engleformete bjørkefrø som drysser ned på jakkeslaget, tistel- og gressfrø som henger fast i sokkene eller løvetannens dunlette parasoller som heltemodig stryker over gjerdet til naboen. I sin søken ned mot jorden og mørket streifer de et øyeblikk vår oppmerksomhet. Så legger de seg i hopetall på marken og blir borte for våre blikk. Visste du at for hvert skritt du tar, passerer du tusenvis av små frø som gjemmer seg i jordlagene? Frø er våre tause følgesvenner i hverdagen og de fleste befinner seg nede i jorden under våre føtter. Et nærmere blikk på frøet Som livslang biologi- og hagebrukslærer for barn, ungdommer og voksne, har jeg hatt gleden av å dele en interesse for frø med mange. Enten jeg er på jakt etter frø ute i hagen med studenter på skolehagekurs, ber ungdommer å lete i kjøkkenskapet hjemme etter frø, eller tegner og studerer frø med lærerstudenter, opplever jeg det samme: frø fascinerer! Tross deres uanselighet både i størrelse, form og farge, når man først får blikk for dem taler de på en måte som skaper undring og ettertanke. Å tegne ett eller flere frø hjelper oss til bedre iakttagelse. I denne skapende prosessen kommer vi i nær dialog og opplever hvor uttrykksfullt og detaljert formet hvert frø er. Når de er av samme slag ser de så like ut, men ser man nøyere etter er alle forskjellige fra hverandre. Alle er unike. I dette nær- møtet trer ikke bare ytre egenskapene tydelig frem, men også frøets uttrykk for noe gåtefullt, et skjult potensiale, en stillhet som på samme tid er både avslutning og begynnelse. Gjennom felles iakttagelse og refleksjon forsøker vi også å nærme oss generelle trekk og karakteristikker ved frøet. Dette åpner for mange spørsmål og betraktninger. Hvorfor er det for

eksempel så vanskelig å få øye på frø når de først har havnet i jorden? I en håndfull matjord vil det være hundrevis av frø. Men det er først når de spirer på bar jord at vi blir klar over at de er der. Hva er det som skiller frø fra mineraler? Hvordan vet vi at de er levende? Hvor gamle kan de bli? Hvordan klarer noen av dem å holde seg i live der nede i jorden, om det så er i en brennhet ørken eller under tykke lag av is og snø? Hvor mange forskjellige frø finnes det og hva bærer de med seg av muligheter? Hva er det egentlig som utgjør dette plantens minste stadium i livssyklusen? Interessen som disse små kjernene vekker kan tjene som et springbrett til mange av de mest utfordrende spørsmålene i vår tid og danne grunnlag for tverrfaglig undring og forståelse. Hvordan forvalter vi den gaven som frøet utgjør, hvordan tar vi vare på dette enorme potensialet for ernæring og liv? Frø som næring og handelsvare Som en liten klode, en egen liten verden som hviler i seg selv, inneholder frøet alt som trenges for å opprettholde liv. Plantelivets evne til å skape ernæring for en ny generasjon av planter og for dyr og mennesker når sin kulminasjon i frøet. I dette sammentrukne punktet finner vi en komplett, fullverdig ernæring. Selv om vi ernærer oss av mange forskjellige typer frø er det korn som har vært menneskets viktigste ernæringskilde siden vi i en fjern fortid begynte å kultivere planter. De syv kornsortene ble opprinnelig dyrket frem fra gress i vidt forskjellige deler av verden. Havre og rug i Norden, bygg og hvete i Midtøsten, mais i Sør-Amerika, ris i Østen og hirse i Afrika. Disse var og er, som man sier på engelsk «The staff of life», «Livets grunnpåle». Tross ernæringsekspertenes varierende forslag til kosthold finnes det knapt et kjøkken i Norge uten brød, og det var kornet i grøt og flatbrød som holdt liv i forfedrene våre. Chipatis, pita, tortilla, pumpernikkel og nan forteller om en kulturell fest av korn og mel i alle verdens hjørner og tegner et bilde av korns hovedrolle som ernæring ennå i dag. På verdens matvareseddel utgjør korn 56 %, og ved siden av olje og kaffe, utgjør korn den største handelsvaren i verden. I industrielle land går mesteparten av kornet som dyrkes til dyrefôr. Det lille kornfrøet ligger derfor ikke bare til grunn for vårt daglige brød, men også for kjøtt, melk, egg og oppdrettsfisk. I Norge brukes mesteparten av det kornet vi selv dyrker til dyrefor. Likevel importerer vi det dobbelte av dette for å dekke behovet for kraftfor til dyr, og alt fôr til fiskeoppdrett blir importert. Når det gjelder korn og mel til vårt eget kjøkken importerte vi i 2011 85 %.

Også de andre frøene vi bruker i matlagingen kommer i all hovedsak fra fjerne strøk. Alle typer nøtter er frø som gir oss gode næringsrike tilskudd. Kjærkomne krydder som pepper, kardemomme, vanilje, muskat, anis og karve er smaksterke frø som for lengst er blitt uunnværlige i husholdningen. Og hvordan ville hverdagen for den jevne nordmann vært uten luksus-frø som kaffe eller sjokolade? Handel med kaffe er et av verdens største markeder og forbruk av sjokolade er i stadig vekst. I 2010 arbeidet over 25 millioner mennesker i 52 forskjellige land med produksjon av kaffe. 14 millioner lever av å dyrke kakao. De fleste matoljer lages også av frø. Olivenolje kommer fra frukten rundt frøet, mens rapsolje, linolje, maisolje, mandelolje og solsikkeolje lages av selve frøene. Mens Norge eksporterer jordolje, må vi ty til varmere strøk for å få den oljen vi trenger til matlaging. Men ved siden av korn er det bønner- og erter av alle slag som er de viktigste ernæringskildene på verdensbasis. Disse frøene er spesielt proteinrike og sammen med korn gir de en god ernæringsbalanse. Industrielt «foredlede» soyabønner finnes nå i de fleste matvarer i form av såkalt soyalecitin. Sammen med glukose, et søtningsmiddel som er laget av maisfrø, er soya en av verdens hyppigste ingredienser i den industrielle matvarefremstillingen. Soya og mais utgjør også hovedkomponentene i dyrefôr som dyrkes industrielt på storskala i USA, Brasil og Argentina. Det er disse to frøslagene som er sterkest dominert av genmodifisering og sprøytemiddel teknologi. Når vi tar inn over oss den enorme betydningen frø har som kilde til ernæring og matforsyning, aner vi også hvilken utsatt tilværelse det har i en verdenshandel hvor kortsiktig profitt i økende grad overskygger hensynet til kvalitet og mangfold. Eierforhold og kontroll av såfrø og matkorn har verdensomspennende virkning. Dette gir seg utslag i råvarespekulasjon, landgrabbing, produksjon av biodiesel og monopolisering av frøproduksjon. Frøet, industrien og den lille bonden Til alle tider har bønder og gartnere tatt vare på frø og voktet dem som sin største skatt. Kom man i uår i fare for å spise frø som var selektert og oppbevart til såkorn, ble slektens fremtid truet. Generasjon etter generasjon valgte ut frøplantene med et våkent blikk for de som bar godt i forskjellig slags vær, som sto mot sopp- og insektangrep og som var best tilpasset akkurat det jordsmonnet og akkurat det stedet de skulle vokse. Slik som moldjorden på gården, var også såkornet arven som dannet grunnlaget for slektens videre liv. I dag kjøper de fleste bønder og gartnere frø fra store selskaper. Sortene som tilbys i de store frøkatalogene har lite å gjøre med kulturarv og mangfold. Frø i katalogene er for det meste

hybrider betegnet med en F1 i tillegg til sortsnavn. Det reklameres med store enhetlige avlinger. Samtidig som disse plantene tilpasset bruk av store mengder av lettløselig gjødsel. Hybrider kan sette frø, men om man sår dem blir plantene ikke de man hadde i det første året. Ønsker du den samme sorten, er du nødt til å kjøpe frø på nytt. Hybrider ble førstintrodusert i mais dyrking tidlig i forrige århundre i USA. De er avlet frem og eid av multinasjonale bedrifter. Salg av hybrider kan betraktes som det første skritt mot patentering av frø og produksjon av genmodifiserte planter. Oppkjøp av frøfirmaer og monopolisering av frøproduksjon har vært et satsingsområde for internasjonale agro-kjemiske selskaper som Monsanto, Bayer, Syngenta og Dupont siden 1980 tallet. Disse fire selskapene eier nå 40 % av verdens handel med såkorn. Resultatet er et svært begrenset utvalg og stadig høyere priser. Det biologiske mangfoldet skapt av generasjoner av bønder over hele verden er i dag sterkt redusert. I begynnelsen av forrige århundre fantes det f.eks. mellom 7000 og 8000 registrerte eplesorter i USA og flere hundre i Norge. I dag er det i de fleste industriland kun ganske få eplesorter igjen. Red Delicious, Golden Delicious og Granny Smith er blitt de faste gjengangerne i butikken. I Asia var det over 100.000 registrerte varianter av ris, mens i mange risproduserende land som f.eks. Pakistan plantes nå kun 5 sorter på 80 % av åkrene. På verdensbasis regner man med at mellom 80 og 90 % av mangfoldet i kulturplanter og husdyr er forsvunnet i løpet av de siste 40 til 50 år. Ut fra dette bildet vokser nå bekymringen for sårbarheten for sykdomsepidemier og muligheter for å kunne produsere matplanter som kan tilpasses nye utfordringer, f. eks. klimaendring. Fremdeles produseres 70 % av all maten på verdensbasis av småbønder. Hvilken betydning de store selskapenes monopolisering av frøproduksjon har for den enkelte småbonde har likevel fått liten politisk oppmerksomhet. Med løfter om store avlinger setter fattige bønder (i utviklingsland?) seg i gjeld for såfrø som ikke holder det de lover. Dermed har de også mistet sine egne frø som var tilpasset det lokale området. Millioner av småbønder taper på denne måten på kort tid hele sitt næringsgrunnlag. (og hva skjer med jorden) Vandana Shiva, en av de viktigste aktørene for å få rettet oppmerksomhet mot disse forholdene fortalte under sitt siste besøk i Norge at det er dokumentert 250,000 tilfeller av selvmord blant indiske bønder siden innføring av GMO-frø. Sprøytemidlene som kjøpes sammen med frøene blir tilslutt en vei ut av tapt ære og beslaglagt jord. At Norge er den største enkeltinvestoren i Monsanto gjennom pensjonsfondet gjør vår nasjon til en viktig aktør i denne sammenhengen. Hvordan er det mulig å bidra positivt i dette gigantiske spillet? Håp for fortsatt mangfold

Vandana Shiva grunnla i 1984 organisasjonen «Navdanya» som betyr «nine seeds». Det er et nettverk av skolerte frøproduserende bønder i India som forsyner 111 lokale frøbanker med frø til videre utdeling. Hun er enn av mange forskere og aktivister rundt omkring i verden som forsøker å ta vare på frø av kulturplanter. Her i Norge er det også flere som arbeider for bevaring av gamle kulturplanter gjennom bruk. En av dem er Johan Swärd som har vært en pioner for dyrking av verdifulle kornsorter som Emmer, Spelt og Svedjerug. Gjennom foretaket «Økologiske Spesialkorn» og oppretting av en mølle i Sigdal, er det nå flere bønder som bidrar til en renessanse for næringsrike kornsorter. Tegningene av Jærerten i denne utgaven av Herba viser en annen kulturvekst som nesten forsvant når kunstgjødselen kom i bruk. Arkeologene har funnet Jærerten i utgravninger som tyder på at den har vært dyrket som viktig proteinkilde for mennesker, som dyrefôr og som grønngjødselplante til jordforbedring i 2000 år. Genressurssenteret på Ås har nå fire medarbeidere som har som oppgave å ta vare på norske landsorter og bevare det genetiske mangfoldet som ennå finnes. Alle som kjøper av biodynamiske og økologiske produkter bidrar indirekte i dette arbeidet. Skolehager, kolonihager og private hager kan være viktige arenaer for de som ønsker bevaring og bruk av et mangfold av matplanter. Fra «Solhatt» i Norge kan man få grønnsaks-, urte- og blomsterfrø som er dyrket i et kooperativ av bønder i Mellomeuropa. Runåbergsfrø selger også mange gamle sorter og oppfordrer kjøperen til egen frøproduksjon. På reise med et lite frø Så lenge vi har vært på jorden har frøene vært våre følgesvenner. De har vært med i oppbygning av sivilisasjoner og reist med når mennesker måtte søke nye hjem. Tross alle oppfinnelser og tekniske finesser er våre liv uløselig forbundet med frø. Men med et stadig ensidigere fokus på kvantitet og effektiv produksjon mistet vi kanskje den oppmerksomheten og interessen som alltid må til om vi skal kunne handle moralsk i en relasjon. Ble frøet etter hvert bare «vårt eget produkt» som vi kunne manipulere med og utrydde som det passet vår egen profitt? Hvordan utvikler vi et ansvarlig forhold til frø i en sivilisasjon hvor vi knapt nok har noen berøring med deres vilkår. Hvordan gjenvinner vi ærefrykten og respekten? Studerer du frøet nøye ser du kanskje noe av det samme som mine studenter og jeg selv noen ganger blir slått av: Et bilde av en tilstand som bærer noe evig og tidløst ved seg. Et Alfa og Omega uttrykt i det stadiet mellom det livet som var og det som kan komme. Et slikt berøringspunkt med frøets gåtefulle natur kan oppleves som en gjenkjennelse av et plan ved vår indre menneskelige natur som i likhet med frøet er vanskelig å få øye på, men som likefullt er tilstede og lengter etter å bli sett.

Kanskje er det til syvende og sist denne kontakten og gjenkjennelsen av det ved tilværelsen som rekker ut over vår bemektigelse og utnytting som kan hjelpe oss på sporet til en respektfull og ansvarlig relasjon til det vi så nådeløst forvalter. I så fall er frøet vår nærmeste allierte. Som alltid.