6.2.7 Helse og omsorg... 48 6.2.4 Plan og samfunn... 49 6.2.5 Ansvar 170 overordnet økonomi... 50 6.3 Finans... 50 6.3.1 Nøkkeltall for finansiell

ÅRSMELDING 2013

Innhold 1 Rådmannens innledning... 4 2 Mål og resultater... 7 2.1 Kommentar til måloppnåelsen... 14 3 Kommunen som organisasjon... 18 4 Områdene... 22 4.1 Sentral stab... 22 4.2 Oppvekst og læring... 22 4.3 Helse og omsorg... 25 4.4 Plan og samfunn... 29 5 Regionalt samarbeid... 34 5.1 Regionrådssamarbeid... 34 5.2 Interkommunalt samarbeid... 34 6 Økonomisk del... 35 6.1 Overordnet økonomi... 35 6.1.1 Kostra utvalgte nøkkeltall... 35 6.1.2 Regnskapstall kommunenorge samlet... 38 6.1.3 Regnskapstall kommunene i Oppland... 39 6.1.4 Jevnaker kommune... 39 6.2 Økonomi drift... 40 6.2.1 Økonomisk oversikt drift... 41 6.2.2 Regnskapsskjema 1A... 45 6.2.3 Regnskapsskjema 1B avvik resultatenhetene... 47 6.2.5 Sentral stab... 48 6.2.6 Oppvekst og læring... 48 2

6.2.7 Helse og omsorg... 48 6.2.4 Plan og samfunn... 49 6.2.5 Ansvar 170 overordnet økonomi... 50 6.3 Finans... 50 6.3.1 Nøkkeltall for finansiell risiko og finansiell avkastning... 51 6.3.2 Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål... 52 6.3.3 Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler... 52 6.3.4 Langsiktige finansielle aktiva... 53 6.4 Investeringer... 54 6.4.1 Regnskapsskjema 2A Investeringer... 54 6.4.2 Regnskapsskjema 2B investering i anleggsmidler... 56 6.4.3 Kommentar til enkeltinvesteringer... 56 6.5 Balansen... 62 6.5.1 Økonomisk analyse - Balansen... 63 3

1 Rådmannens innledning Jevnaker kommune har lagt bak seg et år med mange gode hendelser og med stor grad av måloppnåelse. Våre brukerundersøkelser viser at innbyggerne i hovedsak er godt fornøyd med de tjenestene vi leverer. I 2013 har forebyggende arbeid blant barn og unge blitt befestet som en gjennomgående måte å tenke på i alle våre tjenester, og det er tatt solide grep for at denne tankegangen skal gjennomsyre hele kommunens organisasjon. Gode prosesser og rutiner er en nøkkel til å lykkes, sammen med en helhetlig forståelse i de forskjellige faggruppene. Da kommunen valgte å beholde eget barnevern, var den viktigste begrunnelsen muligheten for å se barnevernets arbeid og kompetanse inn i en helhetlig oppgaveløsning. Det er viktig at en familie ses som en helhet og at vi har en bred tilnærming til å løse vanskelighetene. Det er også viktig å løse en sak tidligst mulig, på lavest mulig nivå. Skole- og barnehageområdet har vært preget av utredningsprosjektet om struktur og kvalitet, som ble framlagt på høsten. Kommunen har stadig et behov for nye barnehageplasser, samtidig som noen av lokalitetene er midlertidige. Det var derfor viktig å få på plass en plan for hvordan dette kan løses i et lengre perspektiv. Skolene har en utfordring ved at alle har forskjellig fokus og innhold. Erfaringer blant annet fra Finland, er at det er viktig å ha et sterkt og helhetlig læringstrykk gjennom hele barneskolen og videre inn i ungdomsskolen. Oppdelingen mellom Bergerbakken 1-4 og Jevnaker 5-7, er ikke heldig i så måte. Det arbeides videre med å forsterke læringstrykket gjennom skoleløpet, spesielt rettet mot den delte barneskolen. Innenfor helse og omsorg kan vi notere oss for flere gode resultater. Blant annet ble Jevnaker kommune kåret til den 16. beste kommunen i landet når vi måler kvalitet og effektivitet i pleie og omsorg. Kommunen har også håndtert samhandlingsreformen godt, ikke minst fordi vi har hatt god kapasitet på korttidsplasser. Men samhandlingsreformen medfører at kommunen må håndtere pasienter med dårligere helsetilstand enn tidligere. I Jevnaker har vi også hatt en utvikling det siste året med økt etterspørsel etter tjenestene våre innen helse og omsorg, både innen pleie og omsorg og innen tilrettelagte tjenester. Vi har blant annet flere brukere med sammensatte behov og omfattende behov for tjenester. Underliggende er det et økt kostnadspress på disse tjenestene, som kan føre til behov for ytterligere økt bemanning. Samhandlingsreformen har medført økt regionalt samarbeid på ringerikssiden, blant annet om felles håndtering av visse pasientgrupper og kompetanseoppbygging. Samhandlingsreformen vil etter hvert kreve at kommunen er døgnbemannet for mottak av pasienter fra spesialisthelsetjenesten og for utveksling av pasientinformasjon. Jevnaker har et blomstrende kulturliv. Kulturskolen tar i mot et økende antall elever innenfor stadig flere tilbud, som ytterligere beriker det lokale miljøet. Den organiserte idretten har stor bredde, mens kunstisbanen og skateparken også benyttes av mange uorganiserte. Kommunen bidrar sterkt gjennom fri bruk av alle anlegg. 4

I 2013 ble Jevnakers drikkevann kåret til landets beste drikkevann. Utmerkelsen gjelder for tre år. All honnør til våre fagfolk som har høye ambisjoner for sitt fagfelt og som leverer topp kvalitet. Nesbakken har fått et løft også om sommeren gjennom dekorering med blomsterampler i Storgata og generell opprydning. Det er gledelig at flere nyetableringer har befestet en god posisjon, men det er likevel bekymringsfullt at flere gode og sentrale butikklokaler står tomme. Forhåpentligvis vil den nye plattformen til Jevnaker 2020 med trykk på næringsutvikling og -etablering, bidra til større aktivitet i vår sentrumskjerne. Store innskrenkninger på Hadeland Glassverk og andre bedriftsnedleggelser og - innskrenkninger i distriktet fører til høyere arbeidsledighet og press på våre sosiale tjenester. Kommunen hadde i 2013 høyere sosialhjelpsutbetalinger enn tidligere. Dette krever økt innsats for å få folk i nytt arbeid og igjen bli selvhjulpne. Den store omstillingen det lokale næringslivet/industrien er inne i, tilsier en økt regional innsats for å legge til rette for ny vekst og verdiskapning. Den viktigste arenaen for dette er det regionale samarbeidet. Realisering av regionens samferdselsprosjekter, blant annet utbygging av E 16, er også nødvendig for å skape god vekst. Befolkningsveksten på 1,12 % i 2013 ligger på ønsket nivå. Den gir grunnlag for balansert vekst i kommunen og forutsigbar kommuneøkonomi. Kommunens prosjekt rettet mot ungdom uten fullført utdanning og arbeid har gitt gode resultater. En stor andel av deltakerne har blitt hjulpet videre, enten til å fortsette et utdanningsløp eller inn i arbeid/praksisplass. Individuell oppfølging og veiledning er nøkkelen til et godt resultat. Jevnaker kommune hadde en markert nedgang i sykefraværet i 2013. På ett år gikk fraværet ned fra 9,5 til 7,6, som vil si 20 % nedgang. Ledere og medarbeidere kan være stolte av dette resultatet, som er av de beste i Oppland. I 2012 ble det igangsatt et lederutviklingsprogram med fokus på helsefremmende lederskap. Dette og flere andre tiltak synes å ha bidratt til en god utvikling. Økonomi Jevnaker kommune endte med et lite overskudd i 2013. Netto driftsresultat utgjorde 1,5 %, som er lavere enn de nasjonalt anbefalte 3 %. Skatteinngangen ble lavere enn anslått, blant annet på grunn av midlertidig befolkningsnedgang i løpet av 2012. Det ble heller ikke utbetalt utbytte fra Hadeland Energi/Hadeland Kraft. Som tidligere nevnt, ble 2013 også et krevende år med økt utbetaling av sosialhjelp og økt press på tjenestene innenfor helse- og omsorg. Kommunen drives nøkternt og det legges stor vekt på å drive kostnadseffektivt. Dette gjør at vi kan levere gode tjenester til tross for at kommunen har lave inntekter, sammenliknet med de fleste andre kommuner. Alle nabokommuner og de fleste kommuner i Oppland har innført eiendomsskatt for å bedre muligheten for å gi gode tjenester til innbyggerne. Eiendomsskatt er også vedtatt gjennomført i Jevnaker. Dette vil bedre den økonomiske 5

situasjonen fra 2015, forutsatt at regjeringen ikke gjør endringer i statsbudsjettet for 2015, som vil virke negativt for kommunen. Jevnaker 31. mars 2014 May-Britt Nordli Rådmann 6

2 Mål og resultater Nr Planmål 2013-2016 1 Alle som har rett til barnehageplass er får plass og får et tilbud av god kvalitet 2 Sikre at barn får et godt oppvekstmiljø og trygghet i skolehverdagen Periodemål 2013 Måleindikator Res 2010 Brukertilfredshet som i 2010 eller bedre Barnehagen skal tilrettelegge for det enkelte barns læring som i 2010 eller bedre Alle pedagogiske ledere skal ha godkjent utdanning 7. trinn Nivå som i 2011 eller bedre Trivsel med lærere Mobbing 10. trinn Nivå som i 2012 eller bedre Trivsel med lærere Mobbing 4. trinn Andel som trives i skolen skal være som i 2011 eller bedre Res 2011 Res 2012 Brukerundersøke lse 5,0 5,1 Brukerundersøke lse 4,8 x 5,0 Res 2013 100 % 65% 89 % 87 % Nasjonalt kvalitetssikringssystem Elevundersøkels e Skolebasert trivselsundersøk else 4,4 1,3 3,9 1,3 4,3 1,4 3,7 1,4 4,0 1,5 3,9 1,5 Gjennomfør es 2014. Kun 2.hver år. Gjennomfør es 2014. Kun 2.hver år. 4,9 4,8 96,2 96,9 98,4 Tall ikke klare 7

Nr Planmål 2013-2016 3 Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Grunnleggende ferdigheter i lesing skal prioriteres. Periodemål 2013 Måleindikator Res 2010 3. trinn skal Nasjonalt beherske lesing og kvalitetsforståelse av sikringssystem innholdet på 2012- Kartleggingsprøv nivå e Res 2011 Res 2012 7,5 7,5 8,1 8,0 Res 2013 5. trinn Skal mestre lesing som på 2010-nivå eller bedre 8. trinn Skal mestre lesing som på 2011-nivå eller bedre 10.trinn Skal oppnå resultater som på 2012-nivå Alle 10. kl - elever skal bestå eksamen Nasjonale prøver lesing - %-andel på mestringsnivå 1 (dårligste nivå) Nasjonalt kvalitetssystem - Grunnskolepoeng 18,2 28,0 12,2 18,2 7,9 5,7 4,2 9,1 38,0 38,5 40,2 38,5 100 % 4 Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring 7.trinn Alle elever skal oppleve Sosial trivsel Mestring Motivasjon Som i 2011 eller bedre Nasjonalt kvalitetssikringssystem - Elevundersøkels en: 4,5 3,9 4,2 4,5 4,0 4,3 4,4 3,9 4,2 Skolene har ikke fått oppdaterte tall fra Utdannings -direktoratet 8

Nr Planmål 2013-2016 5 Tidlig innsats og forebygging Periodemål 2013 Måleindikator Res 2010 10.trinn Alle elever skal oppleve 4,4 Sosial 3,9 trivsel 4,0 Mestring Motivasjon Som i 2012 eller bedre Barn og unge utarbeide forebyggende plan Res 2011 4,4 3,7 3,8 Res 2012 4,2 3,9 4,1 Res 2013 Skolene har ikke fått oppdaterte tall fra Utdannings -direktoratet Utført Gi familieveiledning til familier som har behov Gi voksne med nedsatt funksjonsevne et variert og målrettet lavterskeltilbud Brukerundersøke lse i Helse og omsorg utføres høsten 2013 100 % Se punkt under Drifte 8 plasser i dagsenter for demente (for hjemmeboende og på institusjon) Tilby småjobbsentral i samarbeid med Frivilligsentralen Utnyttelse av plassene Brukerundersøke lse 100 % Ikke aktuelt 6 Arbeide for å redusere helseforskjeller i befolkningen Utvikle Frisklivssentralen i samsvar med behov Innarbeide tilbudene Questbackundersøk Aktivtetsnivå Se punkt under 9

Nr Planmål 2013-2016 7 Bedre levekårene for alle og spesielt for vanskeligstilte Periodemål 2013 Måleindikator Res 2010 Utarbeide folkehelseplan Helseindeksen Følge opp 2012 utviklingen Res 2011 Res 2012 Res 2013 Andel barn i barneverntjenesten med utarbeidet plan 70 % 98 % 57 % 100 % 97 % 8 Forhindre rusmisbruk blant barn og unge 9 Tjenestemottake re av pleie- og omsorgstjeneste r skal møte et tjenesteapparat som er preget av god service, kvalitet, forutsigbarhet og medvirkning. Andel undersøkelser i barnevernet med behandlingstid under 3 mnd. Identifisere risikogrupper og utvikle forebyggende tiltak i tverrsektorielt samarbeid Ta i mot utskrivningsklare pasienter når de varsles 70 % 70 % 72 % 100 % Regning for utskr -klare pas = 0 0 1 God opplevd kvalitet på tjenestene Brukerundersøke lse Se punkt under 10

Nr Planmål 2013-2016 10 Jevnaker skal være et inkluderende samfunn som legger til rette for vellykket integrering av flyktninger. 11 Barn og unge skal sikres et helhetlig kulturtilbud hvor positiv utvikling av individuelle evner og interesser Periodemål 2013 Måleindikator Res 2010 Saksbehandlingsti Data fra «Profil» d og iverksettingstid i tråd med lovkrav. Samsvar mellom Brukertilfredshet kartlagt behov og pårørende/verge tildelt tjeneste (generelt) Andel brukere med IP som Seniorbesøk hos hjemmeboende personer over 80 år for tilrettelegging av bolig ønsker det 2013: alle over 80 2014: alle over 75 Res 2011 Res 2012 Bosette inntil 10 flyktninger 3 4 5 8 Etter avsluttet 2- årig introduksjonsprogr am skal vedkommende være i arbeid eller utdanning. Unngå ventelister i kulturskolen Elev pl 159 Vent el 49 Elev pl 193 Vent el 63 Ja Ja Elev pl 195 Vente l: Res 2013 Ja Ja 84 % 11

stimuleres. Nr Planmål 2013-2016 12 Arbeide aktivt for at ny E 16 Olimb - Kleggerud blir realisert i neste NTP-periode. 13 Jevnaker skal ha en bærekraftig utvikling og arbeide for å redusere klimautslippene vesentlig 14 Bedre standarden på kommunale veger Periodemål 2013 Måleindikator Res 2010 Revidere kulturplanen Sørge for en rask saksbehandling i kommunen Igangsette energispareprosjek t for kommunale bygg med Lunner og Gran. Ferdigstille plan for gang- og sykkelveier Legge om vedlikehold av kommunale veier til egenregi (eget driftsapparat) Utarbeide ny handlingsplan for kommunale veier Energiforbruk i kommunale bygg Res 2011 Res 2012 Res 2013 Revideres som en del av samfunnsdelen av kommunepl Vedtak av kommunedelplanen Oppstart av EPC Planvedtak Vedtatt vegplan 15 Utvikle Nesbakken til et senter med et variert handelsog tjenestetilbud. Delta aktivt i Jevnaker 2020 avklare hvordan arbeide etter avsluttet prosjekt Investert i nye maskiner 12

Nr Planmål 2013-2016 16 Kommunen skal kjennetegnes av service, åpenhet og høy etisk bevissthet. 17 Ta i bruk ny teknologi som forbedrer tjenesteproduksj onen Periodemål 2013 Måleindikator Res 2010 Oppruste sentrum estetisk med småskalatiltak Revidere reguleringsplan for Nesbakken Videreutvikle kontakten mellom kommunen og næringslivet og grunneiere Iverksette kommunikasjonsstrategi for åpenhet og tilgjengelighet Gjennomføre lederutviklingsprogrammet Øke ansattes tilstedeværelse til nærmere 92 % Behandlingstid for ett-trinnssøknader skal ikke overstige en mnd (PBL: ) Alle henvendelser besvares. Implementere ny digitaliseringsstrategien Innføre digitale selvbetjeningsløsninger En måned: 100 % 91,1 % Res 2011 89,5 % Res 2012 90,5 % Res 2013 Vedtatt plan -program 92,4 % 13

2.1 KOMMENTAR TIL MÅLOPPNÅELSEN Mål nr. 1 Alle barn med rett til plass fikk tilbud om plass innen utgangen av august 2013. Dette er i samsvar med kommunens plikt til å tilby plass. I tillegg har ca. 30 barn uten rett til plass fått tilbud om plass. Pr 31.12 sto 46 barn uten rett til plass på venteliste, hvorav ca. halvparten er uten plass og resten venter på utvidet tid eller bytte av barnehage. Det er verdt å merke seg at blant de som står på venteliste pr 31.12. er det barn med anbefaling etter 13 i lov om barnehager, herunder barn med anbefaling etter lov om barnevernstjenester 4-4 og 4-12. I tillegg finner vi barn med minoritetsspråklig bakgrunn og barn med anbefalinger utover dette. Det er nå flere barnehager som ikke har 100 % av pedagogiske ledere med godkjent utdanning. Noe av forklaringen kan være at man har dispensasjon for blant annet års-vikariater. Totalt er det 87 % dekning. Variasjonen er jevnt fordelt mellom 70 og 100 % i barnehagene, og tallene er ganske like mellom de private og de kommunale barnehagene. Brukerundersøkelser gjennomføres ikke før 2014 (kun brukerundersøkelser annethvert år). Mål nr. 2 Det er svært gode resultater vedrørende trivsel på 7. trinn. Elevundersøkelsen ble gjennomført våren 2013. Skaleringen er nå endret til 1-5 (hvorav 5 er best). Det er skolene selv som har bearbeidet disse tallene. Det at det ikke rapporteres på enkelte områder skyldes at man ikke har fått disse dataene fra Utdanningsdirektoratet. Dette er tall som man må komme tilbake til så snart dette er offentliggjort. Se også dette under punkt 4. Mål nr. 3 Mestre grunnleggende ferdigheter. Grunnleggende ferdigheter i lesing skal prioriteres. Det er en minimal nedgang fra 2012 i leseferdighet målt på 3.trinn (fra 8,1 til 8,0). Det kan være greit å vise til at årets tall er bedre enn både målinger i 2010 og 2011. Det kommenteres også en nedgang i grunnskolepoeng i forhold til 2012-tall. Nivået er likt med 2011 38,5 poeng. Alle elever skal bestå eksamen. I 2013 fikk 13 elever karakteren 1 i skriftlige fag - fordelt på matematikk 11, norsk hovedmål 1 og norsk sidemål 1. Det er viktig å merke seg at i motsetning til videregående skole hvor 2-6 beståtte karakterer, er karakteren 1 bestått i grunnskolen. Mål nr. 4 Samlet er det over 98 % av elevene som melder at de trives godt eller svært godt på skolen. Dette er meget hyggelige og gode tall. Det jobbes aktivt fra skolene med systematiske tiltak internt og i samarbeid med skolemiljøutvalg og FAU for å styrke det psykososiale miljøet. Skolene er involvert i prosjektet «mobbing i 2014». På noen områder er det ikke publisert tall så langt. Dette skyldes at skolene foreløpig ikke har fått oppdaterte tall fra Utdanningsdirektoratet. 14

Mål nr. 5 Dokumentet Forebyggende arbeid for barn og unge er vedtatt og handlingsplan for 2014 er iverksatt gjennom prioritering av ulike prosjekter. Rapporteringsparametere er under utvikling for å kunne følge og evaluere effekten av tiltak og handlinger. Tverrfaglig familieteam er under utvikling. Brukerundersøkelse er avholdt i Helse og omsorg, men kan ikke sies å gi konkret svar på dette om vi gir voksne med nedsatt funksjonsevne, et variert og målrettet lavterskeltilbud. Gjennomsnittlig tilfredshet totalt sett fra brukerens side er 5,1. Dette viser en generell fornøydhet med tjenestene kommunen gir. Grunnet lav svarprosent vil vi gjennomføre ny brukerundersøkelse Det er i løpet av året driftet åtte plasser i dagsenter for hjemmeboende personer med demens. I perioder med ledig kapasitet er det gitt tilbud til beboere med langtidsplass på avdeling. Dagsenteret gir et tilbud med tilpasset aktivitet i et trygt miljø for brukerne og er god avlastning for de pårørende, noe som bidrar til at også personer med demens kan bo lengst mulig i eget hjem. Mål nr. 6 Frisklivssentralen har et bredt og godt tilbud. Videreutvikling er viktig og vil bli satsingsområde i 2014 sett i relasjon til alle andre tjenesteområder. Viktig er det også å øke antall henvisninger inn, særlig fra eksterne samarbeidspartnere. Brukerundersøkelse er under utvikling. Mål nr. 7 På disse målene er det satt opp tall pr. 31.12.13. Det er selvfølgelig variasjon i dette i løpet av kalenderåret. Det vises her at det er utarbeidet plan for 97 % av barna i barneverntjenesten, og at alle undersøkelser er innenfor tre- månedersfristen ved årets utløp Mål nr. 8 - En tverrfaglig gruppe jobber forebyggende og vil erstatte SLT. Tverrfaglige samarbeid prioriteres.. Mål nr. 9 «Tjenestemottakere av pleie- og omsorgstjenester skal møte et tjenesteapparat som er preget av god service, kvalitet, forutsigbarhet og medvirkning». Virksomhetenes avdelinger har et gjennomgående faglig fokus, og det legges særlig vekt på områdene ernæring, habilitering (lært hjelpeløshet) og målrettet miljøarbeid. En helhetsvurdering av brukerundersøkelse i desember gir virksomheten et resultat som er godt på høyde med landsgjennomsnittet. Til tross for lav svarprosent, tyder dette på at kvaliteten på tjenestene oppleves som god, og at det jobbes bra i virksomheten, til tross for knappe ressurser. Det er likevel noen områder med noe lavere resultat. Det jobbes videre med dette i 2014.184 av 219 seniorbesøk er gjennomført. Flere av besøkene har resultert i søknad og vedtak om tjenester og henvisninger videre. Mange har også fått tilbud om gode hjelpemidler slik at de kan bo lenger hjemme. Vi tar i imot alle utskrivningsklare pasienter. Saksbehandlingstid og iverksettingstid er i tråd med lovkrav. Alle som kvalifiserer og ønsker det, har individuell plan (IP). Mål nr. 10 - Det ble integrert åtte flykninger i 2013. (Seks ble integrert i januar 2014). 15 personer fulgte integreringsprogrammet, hvorav tre personer ble ferdig i juni. Mål nr. 11 - Kultur er i 2013 blitt spisset enda mer mot barn og unge og det legges stor vekt på forebygging og individuelle tilrettelagte tjenester. 15

Det ble igangsatt et arbeid med å lage nye mål og rammer for kulturtjenesten. Det er lagt vekt på å gi tilbud som fanger alle (lavterskeltilbud). Arbeidet er sett i sammenheng med folkehelseplan og forebyggende plan for barn og unge. Mål nr. 12 - I henhold til Nasjonal Transportplan (NTP) skal ny E-16 forbi Jevnaker bygges innen 2018. Kommunedelplan ble vedtatt 05.02.13. Statens vegvesen varslet oppstart av reguleringsplanarbeidet 16. mai 2013. Uavklarte juridiske forhold knyttet til rett til å gjøre grunnundersøkelser har utsatt planarbeidet noe. Statens vegvesen har arbeidet aktivt sammen med Jevnaker kommune med å få framdrift i planprosessen. Mål nr. 13 - Jevnaker kommune, sammen med Gran og Lunner kommuner, er godt i gang med et prosjekt for energisparing i kommunale bygg ved hjelp av EPC-kontrakter. Tiltak igangsettes fra 2014. Det er installert varmepumper og ventilasjonsanlegg på Toso skole, Bergerbakken skole, Jevnaker skole, JORS og samfunnshuset er tilkoblet energisentralen. Videre er kunstisbanen og kunstgressbanen tilkoblet. Etter noen innkjøringsutfordringer har Oppland Bioenergi og Jevnaker kommune blitt enige om en optimal styring av anlegget. Mål nr. 14 - Driftsapparatet anskaffet i 2013 en hjulgraver og en kommunal universalmaskin. Denne utfører mange oppgaver kommunen tidligere måtte kjøpe, herunder kosting av veier, høvling av grusveier, klipping av veigrøfter, transport og lasting. I 2013 ble det laget en plan/tilstandsrapport for kommunale veier og gjennomføring av planen iverksatt. Det ble utført relativt store investeringer på vei i 2013; vel 6 millioner. Hovedprosjektene var Randsfjord bru, Kirkegata/Glimtkvartalet/ Samfunnshuset og Musemyrveien. Mål nr. 15 - Plan og samfunn har i 2013 vært representert i møtene i stedsutviklingsprosjektet Jevnaker 2020. I samarbeid med næringsdrivende har Plan og samfunn montert blomster i lysstolpene i Storgata. Nesbakken skal være et prioritert område med hensyn til lavterskeltiltak for penere gater og grøntstruktur. Arbeidet med å utarbeide områdeplan for Jevnaker sentrum er igangsatt. Mål nr. 16: Digitaliseringsstrategien som ble vedtatt i november i 2012 legger, stor vekt på åpenhet, tilgjengelighet og digital kommunikasjon med innbyggerne. Det er ikke utarbeidet egen kommunikasjonsstrategi i tillegg. Mye ble gjort i forbindelse med lansering av nytt nettsted 14. mars og det er jobbet med forprosjekt for innføring av ansattportal/intranett (intern kommunikasjon i 2. halvår). Arbeidet fortsetter i 2014. Ny grafisk profil for kommunen er også utarbeidet og iverksatt. Denne vil bli implementert gradvis. Mål nr. 17: Implementering av digitaliseringsstrategien har skjedd løpende gjennom året. Nytt nettsted for Jevnaker kommune ble satt i drift fra mars måned, samtidig med gradvis innføring av flere og flere digitale selvbetjeningsløsninger, herunder elektroniske søknadsskjemaer. (Se for øvrig under investeringskommentarene hva som i hovedsak er gjennomført). Et av punktene i den vedtatte strategien er å se på mulighetene for interkommunalt samarbeid på IKT- 16

området. Dette arbeidet er startet opp administrativt med en forstudie. Forstudierapporten ble ferdig ved årsskiftet og ble fremlagt i partssammensatt utvalg i februar i år. Det jobbes videre med saken i 2014. 17

3 Kommunen som organisasjon Årsverk totalt i kommunen: 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 Årsverk 387,89 388,93 387,09 374,37 366,37 362,35 368,79 Antall 532 522 527 514 507 546 524 Kvinner 426 421 437 426 421 465 443 Andel 80 % 81 % 83 % 83 % 83 % 85 % 85 % Menn 106 101 90 88 86 81 81 Andel 20 % 19 % 17 % 17 % 17 % 15 % 15 % Fordeling heltid/deltid: 2013 2012 2011 2010 2009 2008 Antall deltidsstillinger 160,04 159,53 157,44 156,13 155,43 163,18 Kvinner 92 % 91,14 % 92,2% 92,24 92,07 93,06 Menn 8 % 8,86 % 7,8% 7,56 7,93 6,94 Jevnaker kommunes tiltak for å sikre likestilling og hindre diskriminering. Sammensetning rådmannens toppledergruppe: 2013 Antall tot. 5 Hvorav kvinner 3 Kvinneandel 60 % Utvidet ledergruppe består av totalt 21, hvorav 19 ledere og 2 rådgivere. Antall menn er 8, antall kvinner er 13, dvs. en kvinneandel på 62 %. Generelt Kommunen gir lik mulighet for alle gjennom gode ordninger for stipender, kurs, etter- og videreutdanning. Alle lederne i kommunen har gjennomført et lederutviklingsprogram. Dette gjelder også for pedagogiske lederne i barnehagene samt koordinatorer innenfor Helse og omsorg. Her er kvinneandelen svært høy. 18

Trakassering Vi har gode varslingsrutiner og eget varslingsombud i kommunen. Dette er gjort alminnelig kjent og ligger inne som en del av kommunens personalhåndbok. Diskriminering Jevnaker kommune jobber kontinuerlig for å hindre diskriminering, det være seg kjønn, kultur, religion eller nedsatt fysisk funksjonsevne. Ute i virksomhetene er det fokus på å balansere kjønnsfordelingen. Lønnsgapet mellom menn og kvinner er blitt mindre de siste årene. Vi legger til rette for kulturelle/religiøse minoriteter ved blant annet fri på religiøse høytidsdager. Virksomhetene har fokus på tilrettelegging for ansatte med nedsatt funksjonsevne. Lokale lønnsforhandlinger Lokale forhandlinger ble ført i kap. 3 og kap. 5. Kap. 4 ble økt med det sentrale tillegget for 2013. Føringer/forhold som ble vektlagt i de lokale lønnsforhandlingene i 2013 var: 1) Rette opp utilsiktede skjevheter og sikre rimelige relasjoner 2) Individuell avlønning i hht. kriteriene i lokal lønnspolitikk 3) Likelønn 4) Rekruttere/beholde nøkkelpersonell Tilstedeværelse og inkluderende arbeidsliv, IA Kommunens periodemål for 2013 var å utarbeide tiltak og starte gjennomføringen for å øke ansattes tilstedeværelse for å øke nærværet til minst 92 %. Dette målet klarte vi i 2013. Tilstedeværelse totalt i kommunen: År Tilstedeværelse 2007 88,5 % 2008 88,6 % 2009 89,1 % 2010 91,1 % 2011 89,5 % 2012 90,5 % 2013 92,4 % 19

Tilstedeværelse fordelt på område: Område Tilstedeværelse 2013 Tilstedeværelse 2012 Rådmann 100 % 100 % Sentral stab 95,6 % 93,8 % Oppvekst og læring 97,4 % 90,3 % Helse og omsorg 89,7 % 89,0 % Plan og samfunn 95,2 % 94,8 % I 2013 nådde endelig Jevnaker kommune sitt tilstedeværelsesmål på 92 %. Totalen for året ble på 92,4 % mot 90,5 % for 2012. Det er vanskelig å peke konkret på årsaken til den positive utviklingen, men det er grunn til å anta at det systematiske arbeidet som er gjort gjennom tettere oppfølging og tilrettelegging har bidratt sterkt til økningen. Fra mars 2013 innførte Jevnaker kommune en utvidet egenmeldingsordning hvor det var mulighet for å benytte egenmelding i inntil 16 dager sammenhengende. Det ble også åpnet for å ha gradert egenmelding på 50 % etter avtale med leder. Vi ser ikke at dette har ført til noen form for negativ utnyttelse av ordningen. Bruken av egenmelding ved fravær har økt fra 1,2 % i 2012 til 1,4 % i 2013. Dette er å betrakte som positivt da det legemeldte fraværet ble redusert fra 8,2 % i 2012 til 6,3 % i 2013. Vårt mål er å vri fraværet over fra legemeldt til egenmeldt, og da gjerne i form av gradert egenmelding. Vi retter oppmerksomheten på det helsefremmede å være i arbeid, og at det er ønskelig at man bidrar med noe hvis dette er mulig. Medarbeiderundersøkelse Det er ikke avholdt noen medarbeiderundersøkelse i 2013, men en ny vil bli gjort i 4. kvartal 2014. Denne undersøkelsen blir gjort annethvert år og undersøkelsen i 2012 viste en klar positiv utvikling på de fleste områder. Etikk I oktober 2013 vedtok kommunestyret nye etiske retningslinjer for Jevnaker kommune. De nye retningslinjene erstattet de retningslinjene kommunen har hatt siden 2007. De nye retningslinjene bygger videre på de gamle med vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet. Videre omhandler retningslinjene: - Kommunikasjon og taushetsplikt - Atferd og holdninger i møte med andre - Habilitet og integritet - Forvaltning av kommunens ressurser - Bekjempelse og forebygging av korrupsjon - Varsling av kritikkverdige forhold 20

Det er også utarbeidet retningslinjer for hvordan man bør opptre innenfor sosiale medier med tanke på det ansvar/rolle vi alle har i den kommunale forvaltningen. Disse retningslinjene er lett tilgjengelig for alle ansatte i vår digitale personalhåndbok som man finner via vårt administrasjonsnettverk eller hjemmeside. Innenfor Helse og omsorg ble det i 2011 igangsatt et eget etikkprosjekt i samarbeid med KS. Dette prosjektet ble avsluttet i mai 2013. Prosjektet omfattet ansatte i institusjon, tilrettelagte tjenester og hjemmetjenesten inkludert hjemmehjelpere og ledere, totalt ca 150 fast ansatte med mer enn 40 % stilling. Prosjektets formål var å øke kompetansen i etisk refleksjon for å bli mer bevisst egne verdier, holdninger og dialog i samarbeid med brukere, pårørende og kollegaer. Aktuelle tiltak i prosjektet var blant annet opplæring av etikkveiledere i samarbeid med andre kommuner ved hjelp av KS (vi samarbeidet med kommunene Lunner, Søndre Land og Nordre Land) samt gjennomføre egen etikkdag for ansatte en gang i året. Evalueringen som ble gjennomført våren 2013 viser at de ansatte har blitt mer bevisste på å ta opp etiske dilemmaer sammen med kolleger. De har fått større forståelse for viktigheten av systematisk etikkarbeid. Alle, som svarte på undersøkelsen hadde kunnskap om de yrkesetiske retningslinjene for sin yrkesgruppe i motsetning til 87,7 % før etikksatsingen. Det var litt større forståelse blant ansatt for at den enkeltes personlige moral og holdninger er viktig for at de handler etisk forsvarlig. Videreføring: Det arrangeres etikklunsj ca. hver 3. uke på de ulike arbeidsplassene som har kommet i gang. Det er planlagt at dette skal fortsette og utvides til hele Helse og omsorg. Internkontroll Internkontroll er dokumentasjon, rutiner, prosedyrer, kontrolltiltak som jevnlig følges opp og vedlikeholdes for å sikre at kommunen har den ønskede utvikling, at lover og regler overholdes og at det er kvalitet og effektivitet i tjenestene. Internkontrollen skal sørge for at kommunen har orden i eget hus, slik at det skal bli mindre behov for tilsyn og kontroll fra fylkesmannen og andre statlige instanser. Internkontrollen inngår som en del av rådmannens virksomhetsstyring. Jevnaker kommune ble i 2013 invitert med i et prosjekt sammen med fem andre kommuner i regi av fylkesmannen i Oppland. Prosjektet hadde som formål å styrke kommunenes internkontroll og at kommunene i fellesskap skulle utvikle en anbefaling av hvordan internkontrollen i kommunen bør legges opp. Fylkesmannen forutsatte rådmannsdeltakelse i prosjektet, i tillegg har stabsleder deltatt. Samarbeidet i prosjektet har vært nyttig for videreutviklingen av Jevnaker kommunes internkontroll. Resultatet er blant annet at kommunen faser ut sitt nåværende kvalitetssystem (IKKS) og anskaffet nytt (Kvalitetslosen). Det nye systemet vil bli implementert fullt ut i løpet av 2014. 21

4 Områdene 4.1 SENTRAL STAB Kommunens fellesfunksjoner er samlet i Sentral stab. Året 2013 har vært nok et hektisk og spennende år med blant annet implementering av digitaliseringsstrategien, nytt nettsted (med 5 stjerner på DIFIs kvalitetsmåling), ny grafisk profil, etablering av elektronisk personalhåndbok, nytt økonomireglement og gjennomføring av valg. Noen nøkkeltall: Servicetorget: 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 Antall besøk 12 300 10 900 10 950 9 280 9 350 8 550 9 400 8 500 8 500 Antall telefoner 19600 20 150 22 300 22 250 25 150 26 900 26 750 27 900 25 900 4.2 OPPVEKST OG LÆRING 2013 kan på mange måter beskrives som et «prosjektår» for området Oppvekst og læring. Det har vært stor aktivitet i kommunes barnehager, skoler og barnevern med ulike kompetanse- og utviklingsprosjekter og evalueringer. Mange nye ledere har kommet inn i området. Ny kommunalsjef og ny rektor ved Bergerbakken skole ble ansatt våren 2013, mens leder for barnevernet ble fast ansatt fra sommeren 2013 etter ca. ett års engasjement. Det har vært jobbet grundig og tverrfaglig i prosjektet «Behov for nye barnehageplasser og ny skolestruktur» fra våren 2013 til saken ble første gang behandlet i kommunestyret i desember måned. Tanken har vært å gi et så godt grunnlag som mulig for hvordan man skal håndtere økt behov for barnehageplasser og avvikle midlertidige løsninger, og samtidig se dette i sammenheng med kommunens skolestruktur. Det arbeidet som ble gjort i denne forbindelse er nå med på å legge grunnlaget for blant annet utvidelse av barnehageplasser i 2014, og ikke minst utbygging av barnehageavdelinger i 2016. Skolene Det har vært et utfordrende, men godt faglig år for skolene i kommunen. Alle tre skolene er med i Læringsmiljø Hadeland-satsningen hvor 2013 spesielt har vært viet skole-hjem-samarbeid. Ellers har skolene samarbeidet meget godt med felles planleggingsdag på høsten, og faglige nettverk på tvers av skolene i forbindelse med matematikksatsing og felles rutiner for spesialundervisning. Det digitale læringsmiljøet har blitt utviklet spesielt ved innføring og installering av smartboard i klasserommene. 22

Skoleledelsen (rektorer og inspektører) og kommunalsjef for Oppvekst og læring var høsten 2013 på studietur til Finland. Formålet var spesielt å se på hvordan man på finske skoler arbeidet med grunnleggende ferdigheter i lesing/skriving/regning. I tillegg var det en ambisjon å gjøre seg noen erfaringer med hvordan man i det finske utdanningssystemet håndterte og organiserte den tilpassede undervisningen, og ikke minst spesialundervisningen. Skolene har allerede nyttiggjort seg disse erfaringene i tenkning rundt metodikk, læringstrykk og organisering av spesialundervisningen. Det må også sies at man i 2013 implementerte et eget årshjul og rutinebeskrivelse for tildeling av spesialpedagogiske ressurser. Dette som et tiltak for å forbedre og om mulig redusere antall vedtak om spesialundervisning. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) for Jevnaker og Lunner var aktive i systemarbeidet. Det har i 2013 blitt utarbeidet en «Plan for alvorlig skolefravær». Det er spesielt ungdomstrinnet som har vært engasjert i dette arbeidet som er en del av forebyggende plan for barn og unge i Jevnaker kommune. Et tilskudd i denne satsningen er også økt helsesøsterressurs. 2013 har vært spesielt utfordrende for Jevnaker skole med utbygging av administrasjonsfløy og mye byggeaktivitet på uteområdene. Gledelig var det derfor at skolens administrasjon kunne flytte inn i nye lokaler på høsten, og ikke minst at ungdomsskoleelevene har fått et meget flott område med skatepark og ballbinger. Bergerbakken skole har fått en helt ny skoleledelse. I tillegg til ny rektor ble det ansatt ny inspektør fra høsten. Den administrative ressursen ble redusert fra 100 % til 50 % stilling. For Toso skole sitt vedkommende må man fremheve spesielt svært gode resultater på nasjonale prøver. Skolen har gjort et stort arbeid omkring bruk av kartleggingstester og analyseverktøy for bedring av læringsresultater. I første halvdel av 2013 arbeidet man fra skoleadministrasjonen, Toso skole og Jevnaker skole med rutiner for lokalt læreplanarbeid, skolebasert vurdering og enkeltvedtak om spesialundervisning. Dette etter tilsyn fra Fylkesmannen. Skolene har jobbet godt med blant annet utarbeidelse av nye skjema, kriterier for vurdering for læring og mer presise enkeltvedtak. Sent i 2013 kom et varslet tilsyn fra Arbeidstilsynet på Toso skole, Jevnaker skole og skoleadministrasjon på gjennomgang av kommunens (skoleeiers) rutiner for å jobbe systematisk og forebyggende med helse, miljø og sikkerhet. Skoleeiers internkontrollsystem, inneklima og godkjenning etter miljørettet helsevern har vært viktige områder som har blitt belyst. Skoleeier og virksomhetene har allerede startet arbeidet med forbedring av rutiner og lukking av avvik. Barnehagene Barnehagene i Jevnaker kommune kjennetegnes av høy aktivitet både innad i barnehagene og med tanke på kompetanse- og utviklingsarbeid. Barnehagenes egenutviklede prosjekt «Vi har ikke tid til å vente» handlet i 2013 om skriftliggjøring av hverdagsrutiner. I 2013 kom man i gang med et felles kompetanseutviklingsprosjekt med de to andre Hadelandskommunene. «Barns trivsel» er et prosjekt finansiert av Fylkesmannen med Høgskolen i Hedmark, 23

avd. Sepu som fagansvarlige. Temaene har i 2013 vært barns trivsel i barnehagen og relasjon mellom barn og voksne/kommunikasjon i barnehagen. Ansatte i barnehageteamet er inne som veiledere i dette prosjektet. Det er utviklet et førsteutkast til en rutine/perm for barnehagene i forhold til hvordan vi arbeider med barn som har et annet morsmål enn norsk. Permen er utarbeidet i barnehageteamet, og er iverksatt for barnehageåret 2013/2014. Evaluering er planlagt innen utgangen av 2013/2014, og det er naturlig å tenke dette arbeidet videre inn i den ytterligere satsingen på språk som skal iverksettes i 2014 (som en del av forebyggende plan). 2013 var startåret for en satsning på kompetanseheving av alle pedagogiske ledere i de kommunale og private barnehagene, samt noen styrere i de private barnehagene. Dette er også et bidrag i faglige nettverk og det gode samarbeidet mellom de kommunale og private barnehagene i kommunen. Kommunen har sammen med PPT for Jevnaker og Lunner startet arbeid med å få etablert rutiner ved tildeling av spesialpedagogiske ressurser til barn i barnehagealder. Dette arbeidet er i tråd med rutinene som er etablert for årshjul for spesialundervisning i skolen. Den brede utredningen i prosjektet om kommende barnehagebehov har satt søkelys på hva som er definert som kvalitet i barnehagene. Man ser at man for de aller fleste barnehagene ligger innenfor det som er anbefalt pedagognorm i forhold til antall barn, man jobber faglig godt, og at man i de aller fleste barnehagene har gode lekeog uteområder. Utfordringene finns primært i forhold til bygningstekniske krav, med tanke på å få disse godkjent etter miljørettet helsevern. Barneverntjenesten Kommunestyret vedtok i 2013 at man ikke gikk videre med intensjonen om en felles interkommunal barnevernstjeneste med Ringerike kommune. Jevnaker kommune ønsket en egen barnevernstjeneste, mye på bakgrunn av den gode utviklingen i 2012. Denne utviklingen har fortsatt, og kommunen har en barnevernstjeneste med god ledelse og som på alle måter ivaretar sine oppgaver, i tillegg til å samarbeide godt med de andre virksomhetene i kommunen. Det var pr. 31.12.2013 6,6 besatte stillinger i barnevernet. Det har vært et stabilt år i barnevernet når det gjelder saker. Tjenesten har god oversikt over sakene slik at man er nærmere målet om å overholde frister om saksbehandling. Målet til barnevernet er å avklare meldinger innen sju dager, og undersøke saker innen tre måneder. Det er oppfølgingsbesøk og tilsynsbesøk samt tiltaksplaner i alle saker med jevnlige evalueringer. Av meldinger har barnevernet mottatt og gjennomgått totalt 92 nye saker, samt to fra året før. Tjenesten har undersøkt 82 saker. Av 54 avsluttede undersøkelsessaker ble 28 henlagt og 26 fattet vedtak etter lov om barneverntjenester. 24

Antall barn i hjelpetiltak pr. 31.12.13 var 96. 10 av disse var mellom 18-23 år. Antall barn med gyldig tiltaksplan var 93. Barn under omsorg plassert i fosterhjem var sju, og ingen barn var plassert i institusjon pr. 31.12.13. Totalt antall barn i hjelpetiltak og under omsorg pr. 31.12. var 103 barn/unge. I tillegg hadde barnevernet tilsynsansvar for 17 barn (dette er barn som andre kommuner har plassert i Jevnaker kommune). Det bør også nevnes at barnevernet i løpet av 2013 har flyttet fra midlertidige lokaler i Storgt 24 tilbake til nye lokaler i Kirkegata 6, samlokalisert med helsestasjonen. 4.3 HELSE OG OMSORG Generelt Helse og omsorg har hatt et spennende og hektisk år. Endring i organiseringen som ble foretatt i 2012, har endelig «satt» seg, men det er fortsatt utviklings- og tilpasningsarbeid innen fag, økonomi, rutiner osv som også har pågått i 2013. Årets første seks måneder var preget av lavt belegg/etterspørsel etter tjenester på alle områder. Vi solgte langtidsplass og korttidsplasser til andre kommuner. Rett før sommeren endret dette bildet seg og det har siden vært et meget høyt trykk inn mot alle virksomheter. Et vesentlig merforbruk også økonomisk, viser behov for utstrakt bruk av ekstra personell rundt krevende brukere. Brukerundersøkelsen viser at vi leverer stabilt gode tjenester og vi har et sykefravær på vei nedover. Kompetanse rekruttere og beholde står igjen som kanskje den største utfordringen vi har fremover. Stor gjennomtrekk på faglig side (høyskoleutdannede) gir oss utfordringer faglig sett. I tillegg bruker vi mye ressurser på å sikre kompetanse til enhver tid i turnus. Institusjon Virksomheten har i 2013 hatt et stadig mer krevende belegg, både innen demens/psykiatri og somatiske lidelser. Som et resultat av samhandlingsreformen og en styrket hjemmetjeneste, er de som legges inn på langtidsplass sykere, de har mer sammensatte behov og har kortere liggetid i avdeling. Dette krever økt kompetanse og bemanning. Virksomhetens bemanning er fastsatt i henhold til beslutninger tatt i forbindelse med PartasK-prosjektet i 2008, med noen justeringer i ettertid. Det er dermed bemannet ut i fra det som den gang var normal drift uten store svingninger i forhold til belegg. Det er satt av lite tid til oppdatering og det er få på jobb på tider med lav aktivitet i avdelingene. På grunn av endringer i pasientgrunnlaget over tid, er denne bemanningen ikke lenger tilstrekkelig. Det har i gjentatte perioder gjennom året vært behov for styrket bemanning på grunn av uro og utagering. Dette har bidratt til et stort overforbruk av vikarmidler. Det var i første halvår noe ledig kapasitet og det ble i perioden februar - desember solgt en langtidsplass på Fjellheim, samt en korttidsplass i perioden februar -juni på samme avdeling. Virksomheten har samlet sett hatt et belegg på 94,23 %, noe som er svært høyt og gir driftsmessige konsekvenser. 25

For å bidra til økt trivsel for våre pasienter ble det leid inn fire unge ferievikarer (trivselsverter), to jenter og to gutter. Som tidligere år, var oppgavene å ivareta pasientenes sosiale behov, inne og ute. For tredje år på rad er erfaringene med dette udelt positive, både for pasienter og de ansatte. I tillegg har ordningen bidratt til rekruttering i helgestillinger og tilskudd på vikarsiden. Sykehjemslege/tilsynslege er økt til 60 % stilling og innehas av en fast lege. Dette har styrket tilbudet betraktelig gjennom tettere og bedre oppfølging i forbindelse med igangsatt behandling, tryggere ansatte med tanke på å unngå unødvendige innleggelser i sykehus, samtaler/samarbeid med pårørende og økt brukermedvirkning, kursing/veiledning av ansatte og deltakelse i prosjekter og utarbeidelse/forbedring av rutiner. I tillegg er en økende andel av våre pasienter på langtidsplass personer med demens. Det er stadig oftere svært syke pasienter med utagering og uro som trenger skjerming, ekstra oppfølging og behandling. Geriater ble ansatt i 10 % stilling fra november. Denne kompetansen er tenkt brukt til utredning, veiledning og undervisning. Geriater samarbeider tett med sykehjemslege. Vi deltar i ulike, spennende prosjekter som Nasjonalt læringsnettverk for helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp i kommunene og «I trygge hender»: Nasjonal sikkerhetskampanje i forhold til legemiddelhåndtering. Vi har også et spennende fagprosjekt innen ernæring hvor alle virksomheter deltar på ulik måte. Hjemmebaserte tjenester Virksomheten har i løpet av året endret seg fra å ha god kapasitet på plasser og personalressurser, til å ha så å si fullt belegg ved korttidsavdelingen og mer krevende brukere i hjemmetjenesten. Blant annet på grunn av oppstart av kommunale øyeblikkelig hjelp-senger den 1. oktober. En seng holdes ledig i den forbindelse og det har vært mindre kapasitet til å ta imot brukere som hjemmesykepleien gjerne ville hatt til vurdering på korttidsavdelingen. De som legges inn på korttidsavdelingen blir stadig sykere og de sendes også hjem tidligere grunnet stor pågang fra sykehuset. Ø-hjelpsengene både på sykehuset og her er svært lite brukt. Dette jobbes det med for å endre. Det er et stadig økende behov for kompetanse innen hjemmesykepleien det gjelder særlig på sykepleiersiden. Brukerne krever mer sykepleierkompetanse og de skrives ut med mer avanserte prosedyrer enn tidligere. Det krever raske avgjørelser og planlegging for å være i stand til å ta imot brukere som må ha daglig oppfølging av sykepleier. Korttidsavdelingen Generelt var et liten pågang av søknader til korttidsavdelingen i begynnelsen av 2013; 50 % i snittbelegg. På bakgrunn av dette ble det solgt fire rehabiliteringsplasser til Nittedal kommune. Dette var rehabiliteringspasienter med mange og komplekse diagnoser som krevde mye ressurser. Pasientene og pårørende var fornøyde og samarbeidet med Nittedal var upåklagelig. Utover våren 2013 økte pågangen til korttidsavdelingen, og det ble raskt normal drift. Erfaringen fra 2012 med høy bruddstatistikk utover våren/sommeren lot seg til kjenne også i 2013. Fra september og ut året har det vært tilnærmet fullt på avdelingen. Det har vært en stor del rehabiliteringspasienter og mange kartleggingsopphold. Flere lange rehabiliteringsforløp, samt langtidspasienter som har vært på korttidsavdelingen i påvente av ledig institusjonsopphold, har i perioder ført til full avdeling og lite «sirkulering» av pasientene. Takket være godt samarbeid, god oversikt og målrettet jobbing om utskrivelser har dette alltid løst seg til 26

det beste for pasienten. Noen pasienter har blitt skrevet ut tidligere enn planlagt, og i stedet fått tett oppfølging av hjemmesykepleien. Alle utskrivningsklare pasienter blir tatt i mot samme dag. Korttidsavdelingen har ett velfungerende system slik at det alltid finnes en oversikt over hvem som er innlagt på sykehus og er derfor forberedt på utskrivelser fra sykehusene. Korttidsavdelingen har også i 2013 tatt i mot mange pasienter på kort varsel for å unngå sykehusinnleggelser (ca. 2 pasienter i måneden). Disse pasientene hadde mest sannsynlig blitt innlagt på sykehus dersom korttidsavdelingen ikke hadde hatt kapasitet. Det er spesielt eldre med infeksjoner, nedsatt allmenntilstand, dehydrering og lignende. Hjemmesykepleien Starten av 2013 var relativt rolig i hjemmetjenesten grunnet stabile brukere, moderat tilgang av nye brukere og god tilgjengelighet på korttidsplasser noe som ga rask tilgang til kartleggingsopphold. Utover mot sommeren økte trykket mot tjenesten og det ble betydelig flere brukere med sykepleiefaglige utfordringer som ble overført til kommunen. Denne trenden fortsatte utover høsten, noe som medførte at vi for første gang fikk utfordringer rundt kartlegging og fordeling av personell for å sikre sykepleiefaglig kompetanse der det var behov for dette. Brukere som måtte holdes hjemme i påvente av langtidsopphold og kartleggingsopphold har satt sitt preg på hvordan vi planlegger og tilrettelegger tilbudet, det betyr i hovedsak at fler brukere har fått et mer omfattende pleiebehov hvor gjerne flere tjenester må på plass for å sikre brukerne et tilstrekkelig tjenestetilbud i påvente av korttidsplass/kartleggingsopphold. I tillegg har noen pasienter blitt utskrevet raskere enn tidligere fra korttidsavdelingen. Tilrettelagte tjenester Det har vært et noe turbulent år i virksomheten; et tydelig behov for strukturelle endringer i organisering og ledelse har vokst frem. Tilrettelagte tjenester vil i løpet av 2014 bli del av hjemmebaserte tjenester. Samtidig er det andre brukere på vei inn i tjenesten. Barn og unge voksne med sammensatte og komplekse problemstillinger utfordrer kompetansen vår, ikke minst er det flere med ROP-lidelser (samtidig rusmisbruk og psykiske lidelser) også her. Det er nødvendig å rekruttere flere med høyskoleutdanning, men også jobbe målrettet opp mot fagarbeidere for å sikre utvikling. Fokus i tjenesten er målrettet miljøarbeid og å legge til rette for den enkelte bruker slik at enkeltmennesket greier å ta ansvar for egen helse og eget liv. Det er et stort behov for mer tilpassede boliger for alle brukergrupper. Det må legges til rette for å kunne bo selv, men med tilbud fra bemanning døgnet rundt. Vi har deltatt i utviklingen av Bakkeliprosjektet rundt dette spørsmålet. Dagtilbudet i Ljungberg-gården er under utvikling. Nye brukere utfordrer også denne driften. Det er behov for ressurser som kan sikre kvalitet og kontinuitet i drift utover daglig ledelse; det er et stort behov for differensierte tilbud i svært begrensede lokaler. Sanserom er bygget og vi ser etter andre møteplasser for noen av brukerne, særlig innen psykisk helse. Pyramiden fungerer godt som dagtilbud for noen, og i tillegg er det en populær butikk. 27

Støttekontakttilbudet er i endring. Flere grupper er prøvd ut med gode resultater. Det er økt etterspørsel i tilbudet, særlig innen psykisk helse. Helse Fysio- og ergoterapeuttjenesten utfordres på å være mer proaktive i forhold til utvikling og samarbeid, jfr Folkehelseplan og «Forebyggende arbeid barn og unge». De spiller en viktig rolle i det forebyggende arbeidet. Det er opprettet interkommunal, faglig nettverk i forhold til fysioterapi rettet mot barn. Det er opprettet et formelt samarbeidsfora med de private aktørene i kommunen. Frisklivssentralen er aktive i egenutvikling og har mål om å få skikkelig rotfeste i bygda i løpet av 2014. Frisklivssentralen tilbyr både individuell oppfølging og kurs. Rus- og psykisk helsetjenester har som primærarbeidsoppgave individuelle samtaler om endring, støtte og stabilisering. Tjenesten samarbeider bredt med mange ulike tjenesteområder både internt i kommunen, men også eksternt. Tjenestene har til sammen 97 aktive brukere (63 psykisk helsetjeneste, 34 i rustjenesten). Samarbeid opp mot spesialisthelsetjenesten er primært rettet mot Sykehuset Innlandet, men det er nå besluttet at spesialisthelsetjenester innen rus og psykisk helse overføres fra Sykehuset Innlandet til Vestre Viken fra den 01.01.15. Et viktig satsingsområde knyttet opp mot Modellkommuneprosjektet og «Forebyggende arbeid barn og unge» er å sikre oppfølgingen av barna til tjenestemottakerne. Det har ikke tidligere vært rutiner på dette området, men dette er nå utarbeidet. Tjenesten Familieteam (forebyggende innsats og tidlig intervensjon hos barn, unge og familier) er nyopprettet dette året. Tjenesten består av to psykiatriske sykepleiere og to familieveiledere.tjenesten har i løpet av 2013 fått planen «Forebyggende arbeid barn og unge» som et godt styringsverktøy for arbeidet.tidlig innsats og veiledning med utgangspunkt i barna er fundamentet for tjenesten, og familier kan selv ta kontakt. I 2012 ble det igangsatt en omfattende prosess med styring og kontroll av helsesøstertjenesten, hovedsakelig for å sikre at tjenesten var en del av det helhetlige tilbudet til barn og unge i kommunen, samt for å gi ansatte tydelig ledelse i hverdagen. Koordinator for helsesøstertjenesten ble ansatt ved årsskiftet. Dette skulle sikre oppfølgingen av de tiltak som ble besluttet i prosessen samt styrke ressursene i direkte klinisk arbeid på helsestasjonen. Omorganisering ga også økt ressurs på skolene. Endringene har vist seg å ta noe mer tid enn forutsett, og arbeidet vil fortsette i 2014. Ansatte har mottatt ekstern veiledning. Helsesøstertjenesten har som mål og jobber aktivt for å være mer proaktive i sitt samarbeid med interne samarbeidspartnere. Kommunen hadde 60 barnefødsler i 2013 og 430 aktive brukere på helsestasjonen. Flere har behov for ekstra oppfølging og fremmedspråklige familier med behov øker. Vaksinasjonsdekningen er 100 % innenfor barnevaksinasjonsprogrammet. Kommunen gjennomfører Helsesirkel overfor barn i 5. og 8. klasse og har åpen Helsestasjon for ungdom en ettermiddag pr uke. 28

Fastlegeordningen ble i 2013 ivaretatt av seks leger med egen fastlegeavtale med kommunen. Legene er fordelt på tre legekontorer. Til sammen har de en listekapasitet på 6900, denne ble økt i 2013. Dette er nok til å gi alle innbyggere et fastlegetilbud i kommunen. I 2013 ble to legekontorer samlokalisert i nederste etasje på Samfunnshuset. De drives fortsatt som to selvstendige praksiser. Tjenesten håndterer til sammen mellom 400-450 konsultasjoner pr uke i tillegg til en rekke telefonkontakter samt andre enkeltekspederinger. Kommunen deltar i interkommunal legevaktsordning i Ringerike. På dagtid organiserer kommunen egen daglegevakt. Kommuneoverlegefunksjonen ivaretas av lege i 40 % stilling. Kommuneoverlegen yter medisinsk faglig rådgivning for alle kommunale enheter, samt direkte for publikum innen miljørettet helsevern og smittevern. I 2013 ble det oppnevnt en helsesøster til å jobbe med smittevern overfor flyktninger og innvandrere. 4.4 PLAN OG SAMFUNN Plan og samfunn består av mange ulike tjenester. Det jobbes derfor med samhandling på tvers av de ulike tjenestefunksjoner for å oppnå best og mest mulig effektiv tjenesteproduksjon. 2013 har vært et aktivt år Det er gjort relativt store investeringer på vei samt bygging av administrasjonsfløy på Jevnaker skolen. Videre er det gjort ombygginger av nye kontorlokaler i Samfunnshuset for å samlokalisere tjenesteproduksjonen. Kultur: Kulturtjenesten ble 01.10.2013 definert som eget tjenesteområde under Plan og Samfunn, som et prøveprosjekt. Tjenesteområdet omfatter Kultur (inkl. frivillig sektor), Bibliotek, Kulturskole og Ungdom og fritid. I 2013 har det vært et utstrakt samarbeid mellom kultur og blant annet Oppvekst og læring. Allmenn kultur Det er under etablering formelle avtaler med frivillig sektor, med utgangspunkt i KS og NIF sitt anbefalte avtalegrunnlag. All dialog med frivillig sektor foregår via idrettsråd, musikkråd og frivillig forum. Kulturmidlene er tildelt etter gjeldende retningslinjer, fordelt på tilskudd til aktivitet, arrangementer, tiltak for fysisk aktivitet og veldedige formål. Omfanget av tilskudd til arrangementer er betraktelig redusert i forhold til tidligere år. I tett dialog med frivillig sektor er det er utarbeidet nye retningslinjer gjeldende fra 2014. 29

Kunst- og kulturformidling gjennom Kunst rett vest, Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Kulturskolen: Skolen tilbyr individuell musikkundervisning på piano, sang, gitar, bass, slagverk, tverrfløyte, klarinett, saksofon, trompet og trombone, og det er gruppeundervisning i barneteater, ungdomsteater visuell kunst og dans. Nytt tilbud 2013: Ungdomsteater. Elevtallet pr. 31.12.2013 ca. 190 (noe reduksjon på dans) Antall på venteliste pr. 31.12.2013: 31. For skoleåret 2013/2014 har ventelistene blir betydelig redusert. Det har vært et meget aktivt år. Egne kafékonserter, teaterforestillinger, kunstutstillinger, fellesforestilling på Ringerike kultursenter og små og store oppdrag for lokalsamfunnet. Kulturskolen arbeider mye med samspill og gjennomførte høsten 2013 to svært vellykkede samspilluker som ble avsluttet med to samspillkonserter med i alt ca. 30 samspillnummer. Dette er meget lærerikt og inspirerende, og er noe vi ser på videreføre. Ungdom og fritid Vi har svært populære primærforebyggende tilbud i Storgata 24, men utfordring med liten plass. Det er økt samhandling med Oppvekst og læring, skole, politi og øvrige instanser. Innføring av handlingsveileder og dialogmøter med blant annet politiet. Unge arrangører viktig lavterskeltilbud hvor ungdom selv står som ansvarlig for større kulturproduksjoner (konsert i Jevnakerhallen m.m.). Svært gode erfaringer. Ung Hadeland regionalt prosjekt med bl.a. Aktiv sommer. Biblioteket Ny regional bibliotekplan er vedtatt. Denne gir tydelige signaler om bibliotekets framtidige rolle som litteraturhus og debattarena. Økt fokus på arrangementer og aktiv formidling. Det er lagt mindre vekt på utlånstall dette er i tråd med nasjonale tendenser, og også noe man ser i Jevnaker folkebiblioteks utlånstall. I 2013 feiret Jevnaker folkebibliotek 100 år dette ble markert med en festlørdag i september, med artister, forfattere m.m. NAV Arbeidsledighet i Jevnaker kommune Arbeidsledigheten i Jevnaker økte i 2013. Ved årets slutt hadde Jevnaker 119 arbeidsledige, tilsvarende 3,5% av arbeidsstyrken. Vi hadde 41 flere ledige på slutten av året 2013 enn tilsvarende for 2012. Dette skyldes blant annet nedbemanning på Hadeland Glassverk og Andritz Hydro. 30

Økonomisk sosialhjelp Det var tydelig økning av søkning om sosialhjelp i starten av året 2013, mens pågangen flatet ut på slutten av året. Det ble til sammen fattet over 800 enkeltvedtak om sosialhjelp i løpet av 2013. Det var en økning av utbetaling av sosialhjelp fra 2012 til 2013 på kr 600.000. Årsaken til økningen er sammensatt, men noen faktorer er økt arbeidsledighet og tydeligere lovgivning til prioritering av barn. Sykefravær: For 4 kvartal 2013 var sykefraværet i Jevnaker kommune 5,8 %. Dette er en reduksjon på 16,7 % og er det laveste sykefraværet vi har hatt. For første gang ligger Jevnaker under fylkesgjennomsnittet som var på 6 % for fjerde kvartal 2013.Tilsvarende i samme periode var sykefraværet 5,4% for hele landet. Uføre Andel uføre har økt med 0,2 % til 12,5 % av den yrkesaktive befolkningen i kommunen. I Oppland er tilsvarende 11,7 % av den yrkesaktive befolkningen ufør og 9,3 % på landsbasis. Prosjekt «ungdom fremtidens ressurs» Prosjektet har gitt svært gode resultater. Ungdommene er fulgt opp individuelt og mange har fått arbeid, arbeidstrening eller annet meningsfullt engasjement. Det legges stor vekt på samhandling. Vann og avløp Etter et krevende år i 2012 med overgang fra stipulert forbruk til vannmåler, har man i 2013 tilnærmet klart å få balanse mellom inntekter og utgifter. Det er i 2013 gjort grep for å redusere utgiftene innenfor selvkostområdet vann og avløp. I 2013 ble Jevnaker kommune kåret til vinner av Norges beste drikkevann. Denne anerkjennelsen har tre års varighet. Det er gjort en del investeringer innenfor vann og avløp som bedrer leveringssikkerhet. Videre er det gjort en del investeringer knyttet til utskifting av gammelt vann- og avløpsnett. Mye av vann- og avløpsnettet er gammelt. Det er derfor behov for å skifte ut mye av dette. Med større maskinpark legges det opp til å gjøre mer av arbeidet selv. Det er videre behov for en vedlikeholdsplan for vann og avløp. 31

Plan og miljø Boligområdene i Rønnerudmarka og Bergermarka har generert mange byggesaker. Det er avholdt oppmålingsforretning med matrikkelføring av mange boligtomter her. Ansatte i brann og beredskap er kurset til å foreta matrikkelføring og de har gjort en vesentlig jobb med å ajourføre restanse på adressering. Kommunen er derfor ajour ved utgangen av 2013. I forbindelse med ny E-16 forbi Jevnaker er det benyttet relativt mye planfaglige resurser. Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og områdeplan for Jevnaker sentrum ble startet opp. Plan og samfunn hadde dessuten ansvaret for utarbeidelse av ny folkehelseplan. Videre er det igangsatt og eller vedtatt mindre private planer samt trafikksikkerhetstiltak (gang og sykkelveier) i samarbeid med Statens vegvesen. Brann og beredskap Jevnaker brann og redning driver i tillegg til utrykninger brannforebyggende tiltak. Det er arrangert brannvernuke som avsluttes med åpen dag. Videre er det arrangert brann og sikkerhetsdag for 8. klasse der også politiet og Hadeland Energi er med. Brannsjef har ansvar for tilsyn av særskilte brannobjekter, til sammen 32. Feievesen foretar tilsyn med fyringsanlegg sammen med at det gis informasjon, til sammen 874 tilsyn. Jevnaker brannvesen blir mer og mer brukt som førsteinnsats for alle nødetater, da de har en svært kort responstid til ulike ulykker og andre hendelser. Dette gir Jevnakersamfunnet en stor trygghet. Utrykninger: Antall utrykninger i: 2011 = 94 stk. 2012 = 77 stk 2013 = 98 stk. Økningen fra 2012 til 2013 skyldes i hovedsak økt ambulanseoppdrag og økt bistand til nabokommuner. DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) stiller strenge krav til utdanning av mannskaper. Dette har stor økonomisk konsekvens. Det ble utdannet fire brannkonstabler i 2013. Brannsjef har også ansvar for beredskap. Dette er et område det stilles større og større krav til. Jevnaker kommune ansvarlig for gjennomføring av å øve Lunner kommunes kriseledelse i 2013, i samarbeid med Gran kommune og fylkesmannen i Oppland. 32

Nødnettet skulle vært i drift høsten 2013, men ble av Direktoratet for nødkommunikasjon utsatt til 2014 (uke 17). Frivilligsentralen Jevnaker Frivilligsentral eies av Jevnaker kommune, og ble etablert i oktober 2011. Frivilligsentralen er en selvstendig forening utenfor kommunens organisasjon. Frivilligsentralen skal være en lokalt forankret møteplass åpen for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet. Lag og foreninger i Jevnaker kommune, interkommunale lag og foreninger med nedslagsfelt i Jevnaker kommune, samt enkeltstående frivillige tegner medlemskap i frivilligsentralen. 21 lag og foreninger og 42 enkeltmedlemmer var knyttet til sentralen i 2013. Det arbeides i hovedsak med enkeltstående og/eller langtidsgående oppgaver opp mot enkeltpersoner, ulike møteplasser og arrangementer. Driften knyttes opp mot mange ulike fagområder, men kultur, helse, folkehelse er relevante begreper. Jevnaker frivilligsentral ble i 2013 etablert i nye lokaler i Storgata 24. 33

5 Regionalt samarbeid 5.1 REGIONRÅDSSAMARBEID Jevnaker kommune deltar i to regionrådssamarbeid: Regionrådet for Hadeland og Rådet for Ringeriksregionen. Økt satsing på samferdsel og næringsutvikling/omstilling, samt posisjonering av området overfor nasjonale beslutningstakere, skjer primært gjennom disse samarbeidene. Kommunen er også medlem av Vestregionen og Osloregionen. Kommunen benyttet i 2013 ca 1,4 mill. kr til det regionale samarbeidet, hovedsakelig til drift og utviklingsprosjekter i Hadelands- og Ringeriksregionen. Det er svært krevende for kommunen å delta i to kommuneregioner. Samarbeidet beslaglegger mye tidsressurser på både politisk og administrativt toppnivå og fokusområder innen regionene er ikke alltid tilpasset Jevnakers behov. Kommunestyret har satt temaet på dagsorden og det forventes en avklaring av regiontilhørighet gjennom kommuneplanprosessen. 5.2 INTERKOMMUNALT SAMARBEID Interkommunalt samarbeid (IKS) er etablert når Jevnaker og en eller flere av våre nabokommuner samarbeider om å tilby tjenester til våre innbyggere. Hensikten er å tilby bedre tjenester på en mer effektiv måte. Det er først og fremst aktuelt på områder som krever spisskompetanse og fagområdet er smalt. I de fleste tilfeller vil det være én kommune (vertskommunen) som utfører tjenester på vegne av andre kommuner og som får betalt for å utføre oppgaven av samarbeidskommunene. Jevnaker har interkommunalt samarbeid med Gran og Lunner om felles landbrukskontor og om felles innkjøpskontor med Gran som vertskommune. De tre nevnte kommunene har felles skatteoppkrever og felles opplæringskontor med Lunner som vertskommune. Lunner og Jevnaker har i tillegg interkommunalt samarbeid om felles PP-tjeneste med Lunner som vertskommune. Det er inngått egne avtaler for disse IKS-samarbeidene. Samarbeidet følges opp gjennom to årlige møter (leveranser og bestilling). Alt helsesamarbeid foregår innenfor Vestre Viken HFs opptaksområde. Jevnaker har felles legevaktsordning med ringeriksregionen og midt-buskerud (til sammen seks kommuner). Øyeblikkelig-hjelps funksjonen som del av samhandlingsreformen, er også knyttet mot samme samarbeidet gjennom legevakten og Ringerike sykehus. Andre mindre oppgaver innen for helse og omsorg er også organisert på Buskerud-siden, som felles krisesenter. 34

6 Økonomisk del 6.1 OVERORDNET ØKONOMI 6.1.1 Kostra utvalgte nøkkeltall KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Nedenfor presenteres et utvalg av nøkkeltall for Jevnaker kommune som også kan sammenlignes med andre kommuner. Nøkkeltallene er knyttet til følgende områder finansiell virksomhet prioriteringer dekningsgrader produktivitet Jevnaker kommune tilhører kommunegruppe 10 som består av kommuner med omtrent samme økonomiske rammebetingelser (bundne kostnader, folkemengde og frie disponible inntekter) som Jevnaker. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter sett over tid gir en indikasjon på om kommunen har en bærekraftig økonomisk utvikling. Normen for en gjennomsnittkommune er et positivt netto driftsresultat på tre prosent. Dette er nødvendig for å kunne sette av tilstrekkelig med midler for å opprettholde kommunens infrastruktur og øvrige realkapital. 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5 2,4 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,5 2,3 1,8 1,6 1,5 0,3 0,3-0,1 2,2 2,6 35

For Jevnaker kommune ble netto driftsresultat redusert fra 2,3 % i 2012 til 1,5 % i 2013. Ser man på utviklingen i netto driftsresultat de fire siste årene har det vært marginale svingninger. Resultatet for 2013 ligger 0,7 % under kommunegruppe 10 mens det ligger omtrent på samme nivå som gjennomsnittet for Oppland. Frie inntekter i kroner per innbygger tall i 1 000 kr Frie inntekter Kommunens frie inntekter har hatt en økning siste fire år, men ligger lavere enn snittet for kommunegruppe 10 og snittet for kommunene i Oppland, som igjen ligger under snittet for landet totalt. Økningen i frie inntekter per innbygger fra 2011 til 2012 var på 9,7 % mens det fra 2012 til 2013 økte med 6 %. 60 50 40 30 20 10 34 41 44 45 45 47 44 50 48 48 48 0 Gjeldssituasjonen For 2013 utgjør kommunens totale lånegjeld 81,8 % av sum driftsinntekter. De tre foregående årene lå andelen så vidt under 80 %. Sammenlignet med fjoråret er det en økning på 2,1 %. Ser man på netto lånegjeld i henhold til definisjonen i Kostra er denne lavere ved at ubrukte lånemidler og formidlingslån (til videre utlån) er trukket fra. Fra 2012 til 2013 økte lånegjeld per innbygger med 6 %. Jevnaker kommune ligger med dette over snittet for Oppland men ligger under gjennomsnittet for kommunegruppe 10 36