Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen



Like dokumenter
Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap?

The Norwegian University of Life Sciences mat - natur - helse

Genomkartlegging er det noe nyttig for havbruksnæringen?

Fiskeavl nye verktøy gir nye muligheter. Akvakulturseminar i Vitenparken, 17. des Hans Magnus Gjøen Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap

Hva kan vi gjøre for settefisk?

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Kan den globale bruken av genetisk forbetra fisk i akvakultur aukast til over 10%, og korleis?

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

Strategisk tenking rundt Internasjonalisering. Av Ruth Haug Professor og Prorektor forskning, UMB

DET LEVENDE UNIVERSITET

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Forskergruppe Etologi og husdyrmiljø

Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar

Namdal rensefisk - AquaGen ROGNKJEKSPRODUKSJON MULIGHETER FOR GENETISK FORBEDRING

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP.

Avlsarbeid - luseresistens

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Ingrid Olesen Forskingssjef Avl og genetikk, Professor II IHA, NMBU

Global produksjon av oppdrettsfisk fremtidig vekst og innovasjon. Ragnar Tveterås

Vekst og innovasjon i norsk sjømatnæring hva kreves det for at den blå revolusjonen kan forsette?

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan

O-fag. Atle Fiskå Nytt RAS anlegg

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Aktivitetar og funksjonar Torstein Steine

FHF møte september 2014

Utvikling i verdens etterspørsel etter laks

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø februar Trond Mork Pedersen

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Kan avl mot lus føre til at vi på sikt slepp å behandle fisken mot lus? Bjarne Gjerde

Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad

EKSAMENSOPPGAVE I AK2003 Grunnkurs i akvakultur

Vårkonferansen AKVA2013 Ås, 30 mai Akademia som partner. Odd Magne Rødseth Aqua Gen AS

Uten bedret lønnsomhet er det trolig bedre økonomi og helsegevinst og spise importert hestemakrell fra Namibia?

Hvordan kan kartleggingen av laksens genom bidra til å løse utfordringene i norsk havbruksnæring

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Rask, rød laks. Anne Vik Mariussen

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP. 1

Håndtering av ILA i avlssammenheng

VELKOMMEN TIL INSTITUTT FOR LANDSKAPSPLANLEGGING

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS

BIOVIT. Fakultet for Biovitenskap Strategi

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling

VELKOMMEN TIL INSTITUTT FOR LANDSKAPSPLANLEGGING

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP. 1

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator

GOD DYREHELSE BRINGER NORSKE GENER UT I VERDEN. Trygve R. Solberg, PhD, Dir. IBD

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

Samspillet mellom forskning og næring Thomas Farstad Marine Harvest

Betenkning Førsteamanuensis i etologi

Saksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter

Tromsø:

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

US 98/2016 Opptak til studieåret 2016/2017

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms

Hva GMO er, utbredelse og forventede nye produkter. Professor Hilde-Gunn O Hoen-Sorteberg

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan?

Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

Lerøy Midnor AS. Mer smolt mer slaktefisk, teknologiske utfordringer framover? Av Alf-Helge Aarskog Lerøy Hydrotech - Lerøy Midnor

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017

Saksnummer: 20/2013 Fordeling av studieplasser 1. gangs drøfting. Dokumenter: a) Saksframlegg

BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER

International Baccalaureate (IB) og Pre-IB

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016

Referatsak 100b/2015 Det endelige opptaket til studieåret 2015/2016

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder

Resirkulering av vann i oppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Populasjonsgenomikk på torsk -et verktøy for identifisering av viktige genomiske regioner for oppdrettsnæringen.

Innovasjonssenter på Campus Ås. Ragnhild Solheim Forskningsdirektør

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.

Genressurser i moderne planteforedling og forskning

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter

Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling. Qualification framework and career development. Professor Michaela Aschan Prodekan forskning

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Eksponert havbruk - hvilke FoU utfordringer står vi overfor (SFI Exposed)

Havet som matfat i globalt perspektiv

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

FoU prosjekt Elghund Marte Wetten Geninova

Klimasmart matproduksjon

Avl for økt fiskevelferd i akvakultur (BREEDWELL)

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Havbruksnæringens utvikling i Norge:

Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen. Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk

Fôr og ernæring hos ørret

Møte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering. Norges veterinærhøgskole 18. november 2010

Transkript:

Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Prof. Hans Magnus Gjøen

Kort om bakgrunn: Universitetet for miljø- og biovitenskap Den høiere Landbruksskole paa Aas: 1859 Norges Landbrukshøgskole: 1897 Universitet for miljø- og biovitenskap: 2005 Sammenslåing med Norges veterinærhøgskole 2010 2

Akvakultur på Ås? UMB har bidratt sterkt innen akvakulturindustri i Norge og utlandet Den moderne akvakulturforskningen startet på 1960-tallet Fisk som modelldyr innen avlsforskning 1973 - UMB var det første universitetet som hadde akvakultur som selvstendig studium

Overføring av kunnskap fra landdyr til akvatiske organismer 1960-tallet- Professor Harald Skjervold startet med fisk som laboratoriedyr innen avlsforskning 1967 første eksperiment med regnbueørret 1970 første vellykkede avlsforsøk med laks i sjø Har vært hovedbidragsyter til utviklingen av moderne laksefôr

Estimert befolkningsvekts

Verdens produksjon og behov for animalsk protein Kilder for animalsk protein Produksjon, rødt kjøtt 1,4 % Produksjon, svin 2,2 % Produksjon, fjørfe 2,9 % Produksjon, akvakultur (tilapia 12 %) 9,2 % Beregnet behov for animalsk protein (Pop.økn.: 1,9 %) 2,7 % Årlig økning Fisk produserer protein dobbelt så effektivt som landdyr pga minimalt varmetap og lite energi til bevegelse (kilde: FAO, 2002)

Bidrag til den norske laksesuksessen Teknologi /drift 34 % (miljø) Fôring 36 % Avl 30 % (Norsk fiskerinæring 8/1995)

Hovedprinsipper for seleksjon 1. generasjon S S= Seleksjonsdifferensial 2. generasjon h 2 =R/S R R = Respons på seleksjonen Arvbarheten er ofte på ca. 20 %. Avlsmessig fremgang ca. 10 % per generasjon.

Hvor lenge kan vi selektere? Resultat fra et to-veis seleksjons forsøk med mais Egenskap: oljeinnhold i frø

Produktivietet, % (Ref. 1940) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Produksjonseffektivisering i en del husdyrarter siden 1940 300 200 Kylling Storfe Gris Norsk laks Tilapia (GIFT/GenoMar) 100 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 En eksplosjon av nye progr. År (Mod. etter Eknath et al., 1997)

Test av faktisk genetisk fremgang Tilvekst i sjø: 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Namsen 4th generation selected

Kost/nytte-forhold for avlsarbeid: Art Kost/nytte Ref. Sau, storfe, gris o.l. Laks 1/50-1/5 1/22 Barlow, 1992 Mitchell et al., 1982 Gjedrem, 1996 I dag er antakelig under 10 % av verdens akvakulturproduksjon basert på materiale fra et organisert avlsprogram (Gjedrem, 2008)

Utviklingsprosjekter lang norsk tradisjon 1988 1998: GIFT Prosjektet UNDP/ADB styrt. Akvaforsk hadde hovedansvaret for avlsprogrammet i 9 generasjoner 1999 : GIFT Foundation og GenoMar inngår avtale som innebærer at GenoMar har kommersielt og avlsfaglig ansvar for videreføring av GIFT-stammen, nå kalt GST 20 generasjoner

Selection program in tilapia Philippines & Singapore

Selection program in striped catfish (pangasius) in Vietnam PANgasianodon hypophthlmus Genetic Improvement

Selection and conservation program for brown trout in Bosnia

Selection program for sea bass Turkey

DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN Yellow croacker - China 20

Forskning og utvikling og undervisning hånd i hånd F.eks.: testing aggressiv / submissiv tilapia Time and amount of feed - after stressor Large and small fish together stress (Pham, 2007)

Selection program for salmon in Norway Use DNA-typing for tagging Traits selected for: Growth rate Late sexual maturation Filet colour Fat content Disease resistance General survival

Undervisning UMB har siden 1989 uteksaminert flest(?) akvakulturkandidater i Norge Aktuelle fagområder Genetikk Ernæring Etologi Teknikk Miljø Kvalitet Økonomi

Master programme in Aquaculture Department of Animal and Aquacultural Science Related master programme English master programme in: Feed Manufacturing Technology Admission requirements: Candidates with academic qualifications at BSc-level with basic knowledge in nutrition, chemistry and physics. With a total of 180 ECTS. TOFEL test or similar documentation of knowledge in written and spoken English is required 24

Takk for oppmerksomheten..