Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS
Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte Postoperativ smerte, kreftsmerter Prosedyrerelatert smerte Langvarig smerte... Smertevurdering
Åstyre smertelindringen Ikke for mye, ikke for lite. Komplikasjoner pga smerte og stress Respirasjon, sirkulasjon, stresshormoner, forstyrret GI funksjon, nedsatt sårtilheling, forsinket mobilisering.. Langtidseffekter Psykologiske problemer (angst, PTSD, lærevansker ) Sammenheng akutt smerte kronisk smerte?? Bivirkninger og negative konsekvenser av medikamenter Respirasjon, sirkulasjon, sedasjon obstipasjon, kvalme, kløe Abstinensproblematikk ved nedtrapping
Ikke for mye, ikke for lite. Komplikasjoner pga smerte og stress Respirasjon, sirkulasjon, stresshormoner, forstyrret GI funksjon.. Langtidseffekter Psykologiske problemer (angst, PTSD, lærevansker ) Sammenheng akutt smerte kronisk smerte?? Bivirkninger og negative konsekvenser av medikamenter Respirasjon, sirkulasjon, forlenget respiratortid, obstipasjon, kvalme, kløe Abstinensproblematikk ved nedtrapping
Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer skade eller truende skade Fører til reaksjoner slik at vi fjerner oss fra eller unngår situasjonen Langvarig smerte >3 mnd. Smerte uten at det nødvendigvis forekommer skade eller truende skade Gjelder uavhengig av alder
SMERTEOVERFØRING Persepsjon Modulasjon Nocicepsjon Transmisjon
Hjernen bestemmer om noe er smertefullt eller ikke!!
Sensitiseringavsmerte. 10 Hyperalgesi Smerte intensitet 8 6 4 Allodyni Traume Normal smerte respons 2 0 Stimulus styrke Gottschalk and Smith, Am Fam Physician 2001
SMERTEOPPLEVELSEN PÅVIRKES AV: Redsel/frykt Nervesystemet Tidligere opplevelser Omgivelsene; familie og venner Varighet av smerte Forventninger og holdninger Selvbestemmelse Kontroll og forståelse Grønnseth og Markestad, 2005
Definisjon smerte: Smerte er definert som en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell vevsødeleggelse. Smerte er alltid subjektiv. (International Association for thestudy ofpain, IASP)
Making painvisible
Smertekartlegging Kjennskap til pasienten (alder, uttrykksmåte, diagnose/sykdomshistorie, kulturell tilhørighet, kognitiv evne) Smertehistorie (kirurgi, skade, opplevelser, tidligere smerte eller traumer..) Variasjon (hvile/aktivitet) Modulerende faktorer (angst, uro, søvn, katastrofetanker, abstinens.) Funksjon (fysisk, sosial, psykisk, arbeid/skole) Kvalitet (verkende, stikkende, brennende, utstrålende, allodyni for berøring/kulde/varme Lokalisasjon og utbredelse (kroppskart, Rasmus) Intensitet (selvrapportering hvis mulig) Assess the Person Not Just the Pain
Kroppskart
Smertevurdering Whenever possible, pain assessment should be by the person experiencing pain» (Counsell et al 2008) Sykepleiere vurderer smerten til å være svakere enn pasienten selv Pasienten tror sykepleieren vet hvor mye smerte de opplever The gap between saying and doing in postoperative pain management» (Dihle, 2006) PNKAS et hjelpemiddel for å kartlegge sykepleiers kunnskap og holdninger?
Numeric rating scale NRS (0-10) 1-3/4: svak smerte 3/4 6/7: moderat smerte 7 10 sterk smerte 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Ingen smerte Verst tenkelige smerte Veiledende spørsmål: Hvor sterk er smerten din påen skala fra 0 til 10, når 0 er ingen smerte og 10 er verst tenkelige smerte? Husk: spør etter smerteintensitet både i hvile og ved bevegelse (hoste)
Visuell analog skala -VAS Ingen smerte Verst tenkelige smerte Pasienten bes om åsette et kryss påen 10 cm lang linje med to endepunkter, der den ene representerer «ingen smerte»og den andre «verst tenkelige smerte».
Ansiktssmerteskala Faces Pain Scale- Revised www.painsourcebook.ca
Smertevurdering av nonverbale Preverbale barn FLACC(Face Legs Activity Cry Consolability): 2md - 7år COMFORT SCALE(alle aldre) PIPP (prosedyresmerte hos premature) EDIN Funksjonshemmede barn uten språk NCCPC/ NCCPC-PV FLACC revidert (Malviyaet al, 2006)
ComfortScale Skår 6-30 < 10 tyder påoversedering, > 23 tyder på undersedering, > 17 kan være tegn påsmerte (Ista, 2005; van Dijk, 2000)
ComfortScale Utviklet for å registrere stress hos barn på respirator (Ambuel et al, 1992) Valid instrument for åmåle; Effekt av sedering (Johansson et al, 2009; Ista et al, 2005; Marx et al 1994) Postoperativ smerte (Johansson et al, 2009; van Dijket al, 2000) Endring i adferd hos nyfødte ved prosedyresmerte (Blauer & Gerstmann, 1998)
Multidimensjonal kartlegging Spørreskjema om smerter Lokalisasjon, opplevelse, hva lindrer, hva forverrer, oppfatning om smerten, hvilke ønsker har barnet PedsQL (livskvalitet) Helse og aktiviteter Følelser Sosiale faktorer Skole
Hensikten med smertekartlegging Vurdere effekt av tiltak Opplevelse av åbli trodd/tatt påalvor Kontroll og mestring Målet er ikke nødvendigvis NRS< 4 Men, kan være bedre funksjon Fysisk, sosialt og psykisk Økt livskvalitet
www.norskbarnesmerteforening.no