BIOMAR WORLD CLASS FISH FEED. Rainbow Fjord. Bennett AS - Foto: Åge Hojem, Samfoto - Trykkpartner Grytting. Topp ytelse



Like dokumenter
BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

NYHETER. focus viral / primo. Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ. Best ytelse pr. fôrkrone

Ørret og laks ikke ett fett?

BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r

Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)?

Fôr og ernæring hos ørret

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

RUBIN-konferanse, Hell 2010

STANDARDEN ER SATT VINTER 2012

Stor dødfisk er dyr dødfisk

Har vi bommet på fett:protein i fôr?

Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet

PROSESSKUNNSKAPEN I FÔRPRODUKSJONEN

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg

BioSustain BioMar`s program for utvikling av bærekraftig fiskefôr

Framleiðsluoptimering av føroyskum vár og. Aliráðstevnan 2010

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

QUICK. Standarden er satt. for HØY-YTELSESFÔR

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Status rensefiskbruk

I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

BEST ECONOMIC PERFORMANCE

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Beste praksis, hva er det?

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret?

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag?

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Rognkjeks: Biologi og behov

NÅR TILVEKSTEN TELLER MEST

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Kan mineralrike biprodukter gi bedre vekst og smak på oppdrettstorsk? Sissel Albrektsen, Jogeir Toppe, (Anders Aksnes) FISKERIFORSKNING, Bergen

September Fôring av verpehøns Lohmann LSL-Classic

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Rask, rød laks. Anne Vik Mariussen

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

ERNÆRINGSTIPS. under Oslo Maraton. maximnorge, og merk dine bilder med #maximchallenge

Fett fisk fôring. Påvirkning

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r!

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

Metabolisme, fôrinntak, fordøyelse og vekst hos laksepostsmolt i syklisk hypoksi

Rapport nr. 302/77 RUBIN-FÔRET Praktisk utprøving hos Øyfisk

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

September Fôring av verpehøns. Dekalb White

En sunn hund gir mer!

K j æ r e b e b o e r!

Februar Fôring av verpehøns. Dekalb White. Kromat Verpehøns_Feb-2019_BROSJYRE_v1.indd :04:18

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent

Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten. Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Avd.

Makrotrender i landbasert smoltproduksjon

Kosthold og ernæring

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

K j æ r e b e b o e r!

Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire?

Ernæring for store og små. Aqua Training Settefisk, Gran Canaria, Oktober 2017 Roar Sandvik

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Primære Responser kortisol

NRS Triploid-Prosjekt

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

DØNNESFJORD SOM OPPDRETTSOMRÅDE

Horizon Optimizer. Hva skjer med produksjonen ved større smoltutvalg?

HARMONI fôrsortiment til kyllinger

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø februar Trond Mork Pedersen

Teknologi og teknologibruk angår deg

Bærekraftige fôrressurser

Full fart fra start eller første mann til mål

Rognproduksjon fra A til Å

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

En ny og revolusjonerende måte for størrelsesmåling

O2-data for lokalitet Rundreimstranda

Færøyene 29. Februar 2008 PRODUKSJONSOPTIMALISERING I SJØFASEN

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt

K j æ r e b e b o e r!

kg fiskefôr ble alle pelletene til laksekjøtt?

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Transkript:

Bennett AS - Foto: Åge Hojem, Samfoto - Trykkpartner Grytting Topp ytelse WORLD CLASS FISH FEED BIOMAR Rainbow Fjord

Topp ytelse Problemfritt Rainbow Fjord er et spesialutviklet fôrkonsept til regnbueørret i Norge, med fokus på topp ytelse uten produksjonsproblemer. 2

RAINBOW FJORD Rainbow Fjord er det beste vi kan gjøre for din ørret; et høykvalitetsfôr, med et fôrkonsept basert på den nyeste kunnskapen om ernæring og fordøyelse til ørret. Dette for å gi lav FCR, god tilvekst og slaktekvalitet. Fôrkonseptet ivaretar ørretens fordøyelse gjennom å ha riktige råvarevalg, å nytte skånsom fôrprosessering og å gi pelleten gode fysiske egenskaper, slik at den er tilpasset fiskens fordøyelsessystem. Fôret er høyt på fordøyelig energi (DE) og har tilpasset proteinet til de ulike fiskestørrelsene for best mulig ytelse. Det er konstruert for å tilfredsstille fiskens krav også på krevende oppdrettslokaliteter med varierende miljøforhold, for eksempel i fjordområder. Rainbow Fjord Det beste vi kan gjøre for din ørret, et fôrkonsept basert på: BioMars nyeste kunnskap om ørretens ernæringsbehov med hensyn til: Lav fôrfaktor Rask tilvekst God slaktekvalitet BioMars nyeste kunnskap om ørretens fordøyelse med hensyn til: Riktig råvarevalg Skånsom fôrprosessering Pelletens fysiske egenskaper i fiskens fordøyelsessystem Et komplett sortiment fra smoltutsett til slakting: Energi Vektomr. gram DE min FCR Asta ppm RainBow Fjord 75 3,5 75-200 18,5 0,71 50 RainBow Fjord 200 5,0 200-500 19,0 0,78 50 RainBow Fjord 500 7,0 500-1000 19,6 0,85 50 RainBow Fjord 1000 10,0 1000-2500 20,9 0,95 50/30 RainBow Fjord 2500 12,0 2500 - > 21,4 1,05 50/30 3 Foto: Åge Hojem Pelletstr. mm Produkter Foto: Samfoto Produkt

Artsforskjeller Råvarevalg og utfordringer Trenger ørreten egen diett? Svaret ut fra BioMars komparative studier på laks og ørret er et ubetinget JA! Disse tilsier at ørreten både er kresen på råvarer og utnytter fôret annerledes enn laksen! 4

RAINBOW FJORD Effekt av proteinkilde på fordøyelighet Ørreten har høyere fordøyelighet av stivelse enn laks, uavhengig av proteinkilde. Effekt av oljekilde på fordøyelighet Ørreten har markant høyere fordøyelighet av stivelse, uavhengig av oljekilde. 100 Sivelse/fordøyelighet 100 90 80 70 60 50 ns Laks a a ab Regnbueørret Fiskemel Vegetabilmiks 1 Vegetabilmiks 2 90 80 70 60 50 ns Laks stivelse ns Regnbueørret stivelse Fiskeolje Rapsolje Effekt av råvarer på fôrutnyttelse og vekst Ørreten er mer sensitiv enn laksen for enkelte protein-råvarer, men responderer positivt på andre. 4,0 3,4 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Laks VF3 ns a a b Ørret VF3 Fiskemel Vegetabilmiks 1 Vegetabilmiks 2 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 b b a b b a Laks FCR Ørret FCR Fiskemel Vegetabilmiks 1 Vegetabilmiks 2 ns = ikke signifikant a og b > ulike bokstaver angir signifikant forskjell (på p= 0,05 nivå) 5

Bakgrunn Fôr og fôrkvalitet Miljøfaktorer kan gi fordøyelsesforstyrrelser som fettgulp og vassbuk hos ørret. 6

RAINBOW FJORD De viktigste faktorene er her: Økende temperatur eller raske svingninger Salinitet store fall eller økninger Stress / Aktivitet / Oksygenopptak påvirker vanntap og drikkerate Faktorene over kan skyldes vanntilførsel, alger, årstidsvingninger, grodde nøter, høy biomasse og håndtering mm. Fôr og miljø i samspill Noen faktorer med fôret kan påvirke eller øke problemene fisken får ved disse miljøsvingningene, andre kan kamuflere disse. Forsøk og ny kunnskap har vist at noen fôr kan ta bort symptomene, mens andre fôr forsterker dem. Det vi derimot ikke kommer fra er at under noen forhold er fisken ikke komfortabel med omgivelsene, spesialfôr eller ikke. Forhold ved fôret som kan påvirke fiskens fordøyelse er: Vanninnhold Stivelse Råvarer Produksjonsprosess Fôrinntak Fettnivå Ulike tilsetningsstoffer Pellet hardhet/viskositet Det er ikke enkeltfaktorene over som er avgjørende, men alle disse faktorene som tilsammen gir pellet med en ønsket fysisk kvalitet (hardhet, viskositet, vannoppløselighet) Tarmkanalen (mage og tarm) har to hovedfunksjoner i saltvann ; 1. Næringsstoffopptak 2. Osmoregulering i perioder lider fisken av dehydrering i saltvann/brakkvann. Dette fordi den er i ubalanse med omgivelsenes ionekonsentrasjon. 7

Gode resultater er: Summen av hvordan man prod ETIKK / HELSE N E G S og k am o A me ntro ns lle n A alyse tille re ger re e R FÔ Fettgulp/vassbuk Lav prestasjon og ig ess et sm alit ing kv r ær k re rn nis va ss E tek Rå rose P KON TR OL M åle L Ulike stammer Smoltkvalitet PD/IPN Gjellelidelser Ørretens velferd og ytelse i fokus G o T d k F H A ett ont ôr N å nt he rol in ot nd al t l gs va te l A reg sk/ ring vlu im -sk sin er/- ift D g sty RI rk e F T God ytelse, kvalitet ør le Reproduserbare db eria m e t ø resultat tr ur n ma t, s s k te r er ing, nisk lini ratu t S nsn rga i sa pe ling re o er em el r ru el av ing og t msf tete o i F førs vign en iniu kal l S yg m lo i s u e T ok Al od JØ G I M L Faktorer som påvirker ørretens velferd og ytelse i positiv eller negativ retning. 8

roduserer RAINBOW FJORD Hypoteser: Årsak til fettgulp Dersom en pellet løser seg for fort opp i magen vil fisken få problemer som synes som fettgulp og kanskje også som vassbuk. Vassbuk er et mer komplisert bilde. Har vassbuk først oppstått er det vanskelig å reversere tilstanden. Arbeidet med å løse mysteriet fettgulping Å arbeide med fenomenet fettgulping har vært en lang, krevende og ikke minst dyr prosess fordi det er et så komplekst bilde av faktorer som kan påvirke og gi fettgulp. I mange år slet vi med å klare å framprovosere fettgulp i forsøk, men så fikk vi det til gjennom en kombinasjon av miljø og fôr. Da var det enklere å starte arbeidet med å nøste opp i fôrrelaterte årsaker til problemet. Test fettgulp Provosert fram ved miljø og negativ kontrolldiett Diett 1-9 er forsøk på å fjerne fettgulpsymptomene, rødt er gulp, oransje tendenser, og grønt er fettgulpefritt, vurdert på vannoverflate. Ved enden av forsøk er magene på fisken skåret og vurdert ved hjelp av score system. Dag1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Tank1 Diett1 Rainbow Fjord 1000 2 2 Svømmeblære 3 3 Saltvann Fôr Munn Kanal til svømmeblære Spiserør Forstyrret H 2 O opptak Oppløsning av pellet + H 2O + enzymer mum Mage Blindsekker Mageporten Tarm 4 5 6 7 8 9 4 5 6 7 8 Rainbow Fjord 1000 med 100% vegetabilsk olje 9 Fettgulp Tendenser til fettgulp Ingen fettgulp Pellet som løser seg for raskt opp i magen kan forårsake fettgulping Ileal brake mechanism stopp i fordøyelseskanalen med fettgulp som resultat. En av hypotesene bak årsak til fettgulp er at pellet som løser seg for raskt opp i magen på fisken utløser en fysiologisk mekanisme som gjør at fisken stenger av lukkemuskel mellom magesekk og tarm. Man får segregering av fett og vann i magen, med et tyngre næringsrikt tarmkym i bunnen. Vannopptak fra tarm reduseres, noe som øker drikkerate og fører til utviding av magesekk. Dette forstyrrer osmobalansen samt øker problemet med segregering i magesekk. I ekstreme tilfeller kan kyme og bakterier fra magen tvinges inn i svømmeblære (GDAS) og en kan få en betennelses reaksjon. Konklusjon Noen fôr ser ut til fungere bedre under ugunstige miljøbetingelser enn andre. Vegetabilsk oljeinnblanding påvirker ikke fettgulping, ikke en gang med 100 % substitutt av fiskeoljen. Figuren viser en av de større uttestingene av råvaremiks og prosess som ble gjort på Hirtshals av gruppen som arbeider med dette hos BioMar. Hirtshals har nå en god biologisk modell for å teste råvarer, prosess, tilsetningsstoffer og andre faktorer som har effekt på fettgulping. I tillegg har vi en løselighetstest på lab som simulerer fiskens mage. 9

BIOMAR FÔRING Vårfisk fra midt til sør Størrelse/ Produkt Fôringsregime Fokusområde/utfordring Årstid Temp. Fra utsett og fram til 500 g RBF 75/200 alternativt Intro 75 Primo 200 Focus Lice 75/200 Appetitt fôring fra utsett og 2 mnd fram. RBF75 og 200. Vurder intro/primokur (300 døgngrader). Dette får man i RBF fôr ved bestilling over 50t og 3 uker på forhånd! Mange fôringer pr dag, og lange dager. Minste fôrtildeling i starten er tabell. Håndfôring rundt kantene der det står fisk som ikke oppsøker fôret selv. Gradvis overgang til måltidsföring og nedtrapping av håndfôring. Styrt overfôring i starten for å få all fisken skikkelig godt i gang. Mette fisken godt opp. Viktig å spre fôret i så stor del av overflaten så mulig, uten at det blir fôrspill. Der en har appetittkontroll med kamera skal ikke fisken fôres under 5 meter. Viktig å benytte kvalifisert personell til fôring av nyutsatt fisk. Ved bruk av ferievikarer må disse gis tilstrekkelig opplæring, Kvalitetssikring av tildelt fôrmengde. En time med håndfôring er vel anvendt tid! Vinter/Vår 4 8 grader Hovedfokus på fôring. 500 1200 g RBF 500/ Focus Lice Overgang til måltidsfòring, fôr RBF 500. Vurder Focus Lice for å styrke fisken slimlag! 2-4 måltider pr dag. Full fôring, rene nøter og moderate tettheter. Fremdeles godt potensial for hurtig vekst, forsøk å mette fisken i løpet av dagen. Ved høye tettheter, over 20 kg, pr m3, får en lett forhøyet fôrfaktor og redusert tilvekst i denne perioden. Bruk kamera til appetittkontroll. Vær forsiktig om fisken ikke viser aktivitet i overflaten, og en ikke har kamera til kontroll. Der en har appetittkontroll med kamera skal ikke fisken fôres under 5 meter. Vår/ Sommer 8 16 (18) grader Prøv å få ut minimum 60 % av dagens fôrmengde ut i første måltid. Tilstrebe minst tabell, men det vil være forskjeller fra anlegg til anlegg. Husk ta ut 1. kvalitetsprøve ca ved 1000 gram, følg med K-faktorutvikling! 1200 2500 g RBF 1000/ Primo 1000 Måltidsfôring, 1-2 måltider pr dag, avhengig av temperatur og fiskestørrelse. RBF 1000 50 mg, vurder fargevarianter og evt kur med primomiks/cpk pluss for effekt mot vintersår. Start med store doser og reduser dosene etter hvert. Fra 2 kilo obs på fôrstyrke, her fôret det ikke mer enn det tabellen sier. 80% Fôring og oksygen. Ha fokus på kvalitet, ta prøver obs på fettakkumulering. Tilstreb å ha rene nøter. Ved for høy tetthet og lave oksygenverdier vil vekst avta sterkt i denne perioden samtidig som fôrfaktor vil øke mye. Innfarging. Pass på at fisken får nok farge i fôret, hurtig tilvekst krever mer. Viktig å ha god appetittkontroll da det i denne perioden kan være lett å overfôre. Ofte god overflateaktivitet, stopp fôringa i tide. Ved appetittkontroll med kamera, ikke fôr fisken under 5 meter. Der en ikke har kamera må en ikke fôre for store doser. Høst/Vinter 16 4 grader Hvordan ligger K-faktor an? Fôrstyrke? 2500 slakt RBF 2500 Restriktivt ved å komprimere måltidet, og øke fôringsintensiteten ved økende fiskestørrelse. Unngå å fôre ettermiddag - mette opp tidlig på dag. Ved fokus på forbedring av fôrfaktor må fisken fôres til under full metning. Er tilvekst viktigst - mett opp fisken helt en gang pr. dag. Utfôring, innfarging, tetthet og groe, oksygen. Tabell eller kurvefôring er anbefalt i juli-august. lett for å få forhøyet fôrfaktor på stor ørret. Fôring i denne perioden påvirker den samlede fôrfaktor mest. Lave oksygenverdier, særlig på ettersommeren, fører til dårlig utnyttelse av fôret. Har du oksygenutfordringer? Vondt verre med full fres på fôrjakt og med fulle mager. Vår/ Sommer 6 16 grader Ofte god overflateaktivitet, stopp i tide. Ved appetittkontroll med kamera, ikke fôr fisken under 5 meter. Husk å ta ut kvalitetsprøver minst 2 mnd før slakt for eventuell korrigering av fargeinnhold i fôr. Følg med K-Faktor Jevn fôring viktig, ikke sving for mye fra dag til dag. 10

GSGUIDE ERFARINGSBASERT Høstfisk fra midt til sør Størrelse/ Produkt Fôringsregime Fokusområde/utfordring Årstid Temp. Fra utsett og fram til 500 g RBF 75/200 alternativt Intro 75 Primo 200 Focus Lice 75/200 Appetitt fôring fra utsett og fram til 200 g. Har fisken brukt intro i settefiskfasen, følg opp med 4 uker i sjøfasen. Ved bestilling for 3 uker, kan man få disse miksene i RBF fôret. Mange måltid pr dag, og lange dager. Minste fôrtildeling er tabell. Overgang fra settefiskanlegg til et liv i sjø er stor for en smolt. Svært viktig å få all fisken skikkelig godt i gang. Bruk styrt overfôring i starten, ligg gjerne 0,5 over tabell. Mette fisken godt opp. Spre fôret i så stor del av overflaten så mulig, uten at det blir fôrspill. Der en har appetittkontroll med kamera skal ikke fisken fôres under 5 meter. Periode med hovedfokus på fôring. Håndfôr rundt kantene der det står fisk som ikke oppsøker fôret selv. Sensommer/ Høst 16 8 grader 500 1200 g RBF 500/ Primo 500 Overgang til måltidsfòring. RBF 500/vurder kur med Primo 500, (300 døgngrader) for effekt mot vintersår og styrke fisken til vinterperioden, Focus Winter i RBF variant. Focus Lice også et alternativ. Her gis det 2-4 måltider pr dag. Etter 1 kg: Prøv å få ut minimum 60 % av dagens fôrmengde ut i første måltid. Fremdeles godt potensiale for hurtig vekst, forsøk å mette fisken i løpet av dagen. Verd å merke seg er at fisken kan gå ned ved lave overflatetemperaturer. En utfordring kan være utydelige stoppsignaler for appetitt. Bruk kamera til appetittkontroll. Ikke bruk kamera under 5 m, 8 m ved lave temperaturer. Vær forsiktig om fisken ikke viser aktivitet i overflaten, og en ikke har kamera til kontroll. Det er da en fordel å bruke tabell. Vinter/ Sommer 10 4 grader Tilstrebe å fôre minst tabell, men vær oppmerksom på at det vil være forskjeller fra anlegg til anlegg vedrørende apetitt gjennom dagen. 1 kvalitetsprøven, +/- 1 kg, utgangspunkt for pigment- og regime K-faktorvurdering! 1200 2500 g RBF 1000/ Focus Lice Måltidsfòring, 1-2 måltider pr dag (et måltid om mulig fra 1,5 kg), avhengig av temperatur og fiskestørrelse. RBF1000 fôr, farge 50 mg. Kur med Focus Lice kan være aktuelt! La det være fôringslys ei god stund før fôringen starter. Start med store doser og reduser dosene etter hvert. Fôring og oksygen. Allerede nå vil noen lokaliteter ha problemer med for lite oksygen. Da kan det være lurt å utsette starten på fôringen med et par timer. Innfarging: Pass på at fisken får nok farge i fôret, hurtig tilvekst krever mye farge. Ta jevnlige prøver. Ha fokus på kvalitet, ta prøver. Vær obs på fettakkumulering/k-faktor. Ved for høy tetthet og lave oksygenverdier vil vekst avta, samtidig som fôrfaktor øker. Tilstreb å ha rene nøter. Vår/ Sommer 12 18 grader Fra 2 kilo må en være ekstra oppmerksom på fôrstyrke, her fôres det ikke mer enn det tabellen sier. 80% fôring Viktig å ha god appetittkontroll da det i denne perioden kan være lett å overfôre. Ofte god overflateaktivitet, stopp i tide. Der en har appetittkontroll med kamera skal ikke fisken fôres under 5 meters dybde. Der en ikke har kamera må en ikke fôre for store doser. 2500 slakt RBF 2500 Ett måltid, overgang til RBF2500 eller bruk RBF1000 om fôringsanlegg er begrensende eller fisk variabel på størrelse Viktig for god FCR og kvalitet: restriktiv fôring. Er tilvekst viktigst? Mett fisken godt en gang pr. dag! Utfòring, innfarging, tetthet og groe, oksygen. Tabell eller kurvefôring er anbefalt i juli-september, lett for å få forhøyet fôrfaktor på stor ørret da. Husk kvalitetsprøver minst 2 mnd før slakt for eventuell korrigering av fargeinnhold i fôr. Vær obs på kjønnsmodning. Ta snittvekter/målinger/vit hva du har i merdene! Sensommer/ Høst/Vinter 12 6 grader Tø r å si stopp! 11

Fôrtabeller Vekst og utfôringseksempler Under ulike lys- og temperaturforhold vil fisken oppføre seg ulikt, det er derfor mest riktig å bruke en tabell for sesongøkende temperatur og lys, og en for sesongen når det går andre veien. Foto: Samfoto 12

RAINBOW FJORD SGR 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 Tilvekst for ørret 60-100 100-300 300-600 600-1000 1000-1500 1500-2000 2000-2500 Fiskevekt/gr Her en snittabell fra Sør-/Midt-Norge. Tabellen kan brukes som veileder i perioder der det er vanskelig å vite om man fôrer fisken slik man bør. For eksempel i periodene der man bør holde litt igjen, senhøst til mars-april, ukene rundt midten av juli-september med varierende sjøforhold, samt generelt på stor fisk over 2 kg. 0,50 2500-3000 3000-3500 3500-4000 0 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Temperatur 4,00 3,50 Utfôring for ørret 3,00 2,50 60-100 100-300 SFR 2,00 1,50 1,00 300-600 600-1000 1000-1500 1500-2000 2000-2500 2500-3000 3000-3500 Fiskevekt/gr 3500-4000 0,50 0 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Temperatur 13

Styringskurver Kvalitet og kvalitetsoppfølging Ønsket kvalitet på ørreten oppnåes ved styrt fôring og hyppig kontroll underveis. Det anbefales minimum 4 prøver per utsett, men gjerne flere for å kontrollere pigmentering. Den første kontrollen før eller rundt 1 kg, senere på hver hele eller halve kilo. 14

RAINBOW FJORD Pigmentinnhold mg/kg 20 15 10 5 0 Ørret pigment med mål 16 ppm på 4,5 kg 50 mg 30 mg i fôr 1 2 3 4 5 Vekt (kg) Når det gjelder fett er det et litt mer komplekst bilde. Fôret alene kan vanskelig styre fettprosenten, man er avhengig av tidlig å ha kontroll på fiskens tildelte mengde fôrstyrken. En mager ørret kan man lage på to måter. Den rimeligste er å holde nok igjen på utfôring til ikke å senke tilveksten for mye, men godt nok til bremse fettakkumulering og FCR. Den enkleste, men den dyreste løsningen er å bruke et magert fôr med høyt proteininnhold og lavt fettinnhold. Ørreten omdanner da det dyre proteinet til energi. 25 Ørret fett Fettinnhold mg/kg 20 15 10 5 0 1 2 3 4 5 Vekt (kg) 15

BioMar Faggrupper Ørretfôr I BioMar er 3 av faggruppene innen FoU involvert i utvikling av ørretfôr. Faggruppene jobber med de ulike aspektene ved produksjon av ørret. I denne matrisen inngår også spesialister fra markedsavdelingen. Ørreten er en krevende oppdrettsfisk, og høy kompetanse på forskjellige fagområder er en forutsetning for funksjonelle fôrtyper. BioMar er i dag markedsleder på Ørretfôr i Norge. Faggruppene tilknyttet Ørretfôr fokuserer på: Tilpasset fysisk kvalitet av fôr til ørret med tanke på produksjonsproblemer, for eksempel fettgulping. Spesielle råvarer til ørret for høy ytelse i produksjonen uten produksjonsproblemer. Ernæringsbehov spesifikt tilpasset ørreten, protein- og energibehov. Fôringsregimer tilpasset ørret. BIOMAR Faggrupper Ørretfôr: Marie Hillestad Eldar Åsgard Bendiksen Kjell Anders Måsøval Kate Furhovden Stenerud Dr. Scient fiskeernæring Leder for faggruppe Prosessteknologi Arbeidsområde: Synergien mellom fysisk fôrkvalitet og fiskens biologi Dr. scient fiskefysiologi Leder faggruppe Ernæring Arbeidsområde: Produkter Cand. Scient Fiskefysiologi Leder faggruppe Råvarer Arbeidsområde: Råvarekunnskap og -utvikling Cand Agric - Aquaculture Ernæring og kvalitet Produktsjef ørret Arbeidsområde marked: Produkter, ernæring, kvalitet og biologi i felt Rainbow Fjord er et spesialutviklet fôrkonsept for Regnbueørret i Norge, med fokus på topp ytelse uten produksjonsproblemer. Bennett AS - Foto: Åge Hojem, Samfoto - Trykkpartner Grytting MARS 2010 BioMar AS 7484 Trondheim Tlf. +47 76 11 92 00 www.biomar.no