Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen - i lys av flere utvalgte indikatorer Hvilke tiltak/utviklingsprosjekter bør kommunen iverksette for å møte utfordringene i samhandlingsreformen Hovedrapport Oslo, 24. september 2012
Tittel: Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen - i lys av flere utvalgte indikatorer Forfattere: Matthias Baaske Trude Fagerli Julie Landmark Rune Holbæk Svein Lyngroth Cecilia Flatum Dato: september 12 Finansiering: Prosjekt: Prosjektleder: Kommunesektorens interesse og arbeidsgiverorganisasjon (KS) Kommunens samhandling med helseforetak gode eksempler Matthias Baaske Kvalitetsansvarlig: Rune Holbæk Cecilia Flatum Emneord: Samhandlingsreformen Helsetjenester Pleie og omsorg Kommune helse Befolkning - 1-
Forord Denne rapporten er et resultat av et FoU-prosjekt utført av Deloitte AS for kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS i perioden november 2011 til februar 2012. Rapporten setter søkelys på kommunenes utfordringsbilde i forhold til samhandlingsreformen som ble iverksatt 1. januar 2012. Basert på rapporten kan det ikke trekkes endelige konklusjoner på om en kommune har en større utfordring enn andre kommuner. Bakgrunnen for dette er kompleksiteten i samhandlingsreformen, oppgavefordelingen mellom kommunal- og spesialisthelsetjenesten og samarbeidsavtaler mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. I tillegg er samhandlingsreformens konsekvenser på utviklingen i ressursutnyttelse og kostnader i den kommunale tjenesteproduksjon ikke tilstrekkelig utredet. Rapporten gir således ikke et fullstendig bilde på utfordringsbildet hver kommune har i forhold til samhandlingsreformen. Rapporten er et første skritt på en overordnet sammenligning og skal gi innspill til en diskusjon om hvilke tiltak og utviklingsprosjekter en kommune bør iverksette for å møte utfordringene i samhandlingsreformen. Arbeidet er utført av Deloitte AS ved Trude Fagerli, Julie Landmark og Matthias Baaske, med sistnevnte som prosjektleder og Cecilia Flatum som prosjektansvarlig partner. Rune Holbæk og Svein Lyngroth bidro med faglig rådgivning og kvalitetssikring i prosjektet. Torun Risnes og Geir Halstensen har vært prosjektansvarlige på vegne av KS. Deloitte vil takke KS for et spennende og faglig krevende oppdrag, samt inspirerende diskusjoner. Videre håper vi at arbeidet gir nytteverdi til diskusjonene rundt samhandlingsreformen og samhandlingsprosjekter kommuner allerede har igangsatt eller vil igangsette i tiden fremover. Rapporten består av denne hovedrapporten hvor det belyses utvalgte nøkkeltall på nasjonalt nivå og 19 fylkesrapporter som gir en detaljert oversikt pr. kommune i hvert fylke. Oslo, 24. september 2012 Deloitte AS Cecilia Flatum prosjektansvarlig partner, Deloitte AS Matthias Baaske prosjektleder manager, Deloitte AS - 2-
Sammendrag Innledning Samhandlingsreformen er den neste store velferdsreformen i Norge. I tillegg til å være en velferdsreform er den også en forvaltningsreform grunnet overføring av helsetjenester fra staten til kommunene. I praksis innebærer dette at kommunene skal påta seg flere oppgaver innenfor en pasients behandlingsforløp. For at kommunene skal påta seg et større ansvar innenfor pasientens behandlingsforløp inneholder samhandlingsreformen per i dag tre økonomiske virkemidler. Figur 1: Samhandlingsreformens økonomiske virkemidler og påvirkende område, 2012, Deloitte egen sammenstilling I hvilken grad en kommune er berørt av de økonomiske virkemidler er avhengig av en rekke faktorer som kommunene i ulike grad kan påvirke. Hvor godt kommunene er forberedt på de utfordringer samhandlingsreformen innebærer, er avhengig av blant annet hvilke tiltak kommunene har igangsatt innenfor den kommunale tjenesteproduksjon, reduksjon av forbruket for spesialisthelsetjenesten, dagens befolkningssammensetning og framskrivning. Forutsetninger og avgrensinger Ingen av områdene eller indikatorene som er belyst i rapporten kan isolert sett gi svar på hvor stor utfordringen for en kommune er. Enkelte områder og indikatorer bør sees i sammenheng for å kunne gi kommunen råd om hvilke tiltak det er hensiktsmessig å iverksette. Utvalget av områder og indikatorsett som er benyttet i rapporten er ikke uttømmende. Det er et sett indikatorer som ble valgt i samarbeid med KS. Utfordringene innen de ulike områdene gir således kun en indikasjon på eventuelle tiltak som en kommune bør igangsette og skal sees - 3-
som et utgangspunkt for en nærmere dialog både internt i kommunen, men også mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. En sentral forutsetning i rapporten er at tallmaterialet som ble benyttet ble rapportert fullstendig og med god kvalitet fra kommunen til Statistisk Sentralbyrå (SSB) og fra helseforetakene til Norsk Pasientregister (NPR). Det ble ikke gjennomført en kvalitetssikring av disse tallene i den forstand at kommunen eller NPR ble ikke bedt om en redegjørelse av eventuelle usikkerheter i tallgrunnlaget. En detaljert beskrivelse av benyttet indikatorsett og beregningsmetode finnes i kapittel 1.4 «Beskrivelse av nøkkeltall». Mandatet Ambisjonsnivået for dette FoU-prosjektet er i første omgang å etablere kunnskap som gjør det mulig å gi kommunene en oversikt over situasjonen innenfor områder som anses å være relevant i henhold til samhandlingsreformen. Prosjektet er derfor ikke ment å gi fullstendig svar på hvilket utfordringsbilde hver kommune har i samhandlingsreformen. I samråd med oppdragsgiver er mandatet avgrenset slik at det ikke trekkes endelige svar og konklusjoner, men at det gis en oversikt over mulige utfordringer hver kommune har. Denne oversikten kan benyttes i diskusjon, planlegging av samhandlingstiltak samt til å øke bevissthet ved for eksempel dagens ressursinnsats, kostnader, forbruksrater. Før det trekkes endelige konklusjoner anbefales at de ulike indikatorene sees i sammenheng og at eventuelle tiltak utredes i forhold til innvirkning på disse indikatorene. Hovedfunn pr. analyseområde 1) Befolkningssammensetning og - framskrivning Befolkningsveksten vil trolig fortsette å øke noen år til, før den avtar noe. Folketallet vil passere fem millioner i 2012, og det vil trolig nå seks millioner i 2028. De neste femten årene vil folketallet vokse i alle landets fylker ifølge SSBs hovedalternativ. Fram til 2030 forventes veksten å være sterkest i Rogaland, Oslo og Akershus. I SSBs mellomalternativ vokser Oslo fra 599.000 i 2011 til 786.000 i 2030, som er 21.000 høyere enn i 2010-framskrivningen. Hovedgrunnen til dette er forutsetningene om den høye innvandringen de nærmeste årene. I henhold til SSBs befolkningsframskriving ved bruk av middels nasjonal vekst (MMMM) vil Norge i 2030 har over seks millioner innbyggere. Andel innbyggere 0 66 år vil være om 4,4 % lavere enn i 2011, men andel innbyggere 67 79 år vil øke om 2,7 % og andel innbyggere 80 89 år vil øke om 1,7 % fra 2011. 2) Den kommunale tjenesteproduksjon og kostnader innen pleie og omsorg (PLO) Pleie- og omsorgstjenester inkluderer pleie og annen praktisk bistand i hjemmet og på institusjon, aktivisering og dagtilbud til alle typer brukere (eldre, funksjonshemmede og personer med problemer innenfor psykisk helse/rus). Pleie- og omsorgstjenester er blant kommunenes mest ressurskrevende oppgaver, og tjenestene representerer ca. en tredjedel av budsjettet. - 4-
Målt som andel av kommunenes samlede brutto driftsutgifter er pleie og omsorg det største tjenesteområdet i kommunal sektor. Mer enn hver fjerde krone som kommunene bruker går til pleie- og omsorgstjenester. Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon I 423 kommuner er 14 % av innbyggerne 80 år + beboere på institusjon. 251 kommuner (59 %) har en høyere andel enn gjennomsnittet og 172 kommuner (41 %) har en lavere andel. Generelt har fylkene i Nord-Norge en høyere andel innbyggere 80 år + som er beboere på institusjon enn fylkene i Sør-Norge. Finnmark fylke har med 18,3 % den høyeste andel innbyggere 80 år + som er beboere på institusjon, mens Vestfold fylke har laveste andel med 10,9 %. Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning 4 % av innbyggere 80 år + i 424 kommuner er beboere i bolig med heldøgns bemanning. Nord-Trøndelag fylke har med 9,7 % den høyeste andel innbyggere 80 år + i bolig med heldøgns bemanning, mens Oslo har med 0,9 % den laveste andel. Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år + I gjennomsnitt er 343 pr. 1000 innbyggere 80 år + mottakere av hjemmetjenester. Sogn og Fjordane fylke har med gjennomsnitt 399 mottakere av hjemmetjenester pr. 1000 innbyggere 80 år + flest antall mottakere, mens Akershus fylke hadde færrest mottaker av hjemmetjenester (291). Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Indikatoren viser gjennomsnittlig antall legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem (evt. sykehjem kombinert med aldershjem eller statlig virksomhet) og boform med heldøgnsomsorg og pleie. Verdien angis i timer med 2 desimaler, dvs. 0,25 timer tilsvarer 15 minutter pr. beboer. I gjennomsnitt får beboerne på sykehjem 0,37 legetimer pr. uke pr. beboer. I Hordaland fylke for beboerne på sykehjem i gjennomsnitt flest antall legetimer pr. uke (0,46), mens i Telemark fylke får de i gjennomsnitt færrest antall legetimer pr. uke (0,25). Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem I gjennomsnitt får beboerne på sykehjem 0,32 fysioterapitimer per uke per beboer. I Oslo fylke får beboerne på sykehjem i gjennomsnitt flest antall fysioterapitimer pr. uke (0,52), mens i Rogaland fylke får de i gjennomsnitt færrest antall fysioterapitimer pr. uke (0,2). Korrigerte netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og eldre Indikatoren viser nettoutgiftene til andelen eldre i pleie- og omsorgstjenester pr. innbygger 80 år og eldre. Utgifter til hjemmetjenester til brukere under 67 år er trukket fra de samlede nettoutgiftene til pleie og omsorg. Indikatoren gir derfor et mer fullstendig bilde av det samlede - 5-
ressursgrunnlaget til eldreomsorg i hver kommune. Utgifter til brukere av hjemmetjenester under 67 år er i stor grad knyttet til tiltak for funksjonshemmede. 3) Bruk av spesialisthelsetjenester KS har i samarbeid med Helsedirektoratet etablert en arbeidsgruppe for å lage en kravspesifikasjon i forhold til styringsdata for spesialisthelsetjenester per kommune. I denne arbeidsgruppen ble det definert 23 indikator som gir kommunene blant annen informasjon om sitt forbruk av spesialisthelsetjenester. Helsedirektoratet publiserte i januar 2012 første utgaven av denne databasen for årene 2009 2. tertial 2011. Antall sykehusopphold (døgn/dag) pr. 1000 innbyggere og andel av sykehusopphold for innbyggere 80 år + Forbruksraten målt i antall sykehusopphold (døgn/dag) er i gjennomsnitt 262 innleggelser/1000 innbyggere og innbyggere 80 år + står i gjennomsnitt for 15 % av sykehusoppholdene. Antall polikliniske kontroller pr. 1000 innbyggere Forbruksraten for polikliniske kontroller er i gjennomsnitt 979 kontroller pr. 1000 innbyggere. Raten varierer fra 558 kontroller/1000 innbyggere i Hemsedal kommune til 1.650 kontroller/1000 innbyggere i Vefsn kommune. Andel av liggedager for innbyggere 80 år + Innbyggere 80 år + står i gjennomsnitt for 21 % av liggedagene. Andelen varierer fra 5 % i Kvitsøy kommune til 40 % i Lavangen kommune. I 224 kommuner er andelen høyere enn landsgjennomsnitt. Antall reinnleggelser alle typer opphold og etter medisinske opphold pr. 1000 innbyggere I gjennomsnitt ble 20 pasienter/1000 innbyggere akutt re-innlagt innen 30 dager etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten. Reinnleggelsesfrekvensen etter medisinske opphold er i gjennomsnitt 17 pasienter/1000 innbyggere. Antall utskrivninger til kommunal institusjon pr. 1000 innbyggere og andel for innbyggere 80 år + I gjennomsnitt ble 96 pasienter pr. 1000 innbyggere utskrevet til en kommunal institusjon og innbyggere 80 år + står i gjennomsnitt for 48 % av disse utskrivninger. 4) Den kommunale tjenesteproduksjon og kostnader innen kommunehelse Kommunen har et lovkrav om å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, også personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. I rapporten er det valgt å fokusere på indikatorer som påvirkes av innføringen av samhandlingsreformen, og synliggjøre status på disse indikatorene. Kommuner som i dag har - 6-
en utfordring i sin tjenesteproduksjon og samtidig har en vekst i andel eldre fra 2011 2030 vil mest sannsynligvis ha en enda større utfordring i 2030, dersom det ikke iverksettes noen tiltak. Gjennomsnittlig listelengde I gjennomsnitt omfatter fastlegens pasientliste 1.178 personer. Fylker i Nord-Norge har i gjennomsnitt enn kortere listelengde enn fylker i Sør-Norge. Finnmark fylke har den korteste gjennomsnittlige listelengde (777) mens Oslo har den lengste (1.343). Gjennomsnittlig listelengde varierer fra 130 personer i Utsira kommune til 1.836 personer i Røyken kommune. Antall legeårsverk pr. 10 000 innbyggere, funksjon 241 I gjennomsnitt har 10.000 innbyggere 7,9 legeårsverk til diagnose, behandling og re-/ habilitering (funksjon 241). Akershus fylke har med 6,7 det laveste antall legeårsverk pr. 1.000 innbyggere mens, Finnmark fylke har det høyeste antall (12,0). Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, kommunehelse, pr. innbygger I gjennomsnitt brukes det kr. 110 pr. innbygger til forebyggende arbeid innenfor kommunal helsetjenesteproduksjon (funksjon 233). Rogaland fylke har med kr. 68 /innbygger den laveste utgiftsnivå, mens Finnmark fylke har det høyeste (kr. 167). Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger I gjennomsnitt brukes det kr. 1.267 pr. innbygger til diagnose, behandling og rehabilitering. Oslo fylke har de laveste utgifter pr. innbygger til diagnose, behandling og rehabilitering (kr. 994), mens Finnmark fylke har de høyeste utgiftene pr. innbygger (kr. 2 312). - 7-
Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 9 1.1 Spørreundersøkelse om samhandlingsaktiviteter i kommunene... 9 1.2 Oppsummering av den landsdekkende undersøkelse - hovedfunn... 10 1.3 Metode, datagrunnlag og avgrensninger i rapporten... 12 1.4 Beskrivelse av nøkkeltall... 15 2. Befolkningsprognoser... 20 2.1 Kortsiktig endring i befolkningssammensetning (2011-2016)... 21 2.2 Utvikling av andel innbyggere 0 66 år 2011-2030... 21 2.3 Utvikling av andel innbyggere 67 79 år 2011-2030... 22 2.4 Utvikling av andel innbyggere 80 89 år 2011-2030... 22 2.5 Utvikling av andel innbyggere 90 år og over... 23 3. Kommunal tjenesteproduksjon fra KOSTRA - pleie og omsorg... 24 3.1 Korrigerte netto driftsutgifter innen pleie og omsorg per innbyggere 80 år +... 24 3.2 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon (nivå 2)... 25 3.3 Andel innbyggere 80 år + i bolig med heldøgns bemanning... 26 3.4 Mottakere av hjemmetjenester pr. 1000 innbyggere 80 år +... 26 3.5 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem... 28 3.6 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem... 28 4. Bruk av spesialisthelsetjenester... 29 4.1 Antall sykehusopphold (døgn/dag) pr. 1000 innbyggere... 29 4.2 Andel av sykehusopphold (døgn/dag) for innbyggere 80 år +... 30 4.3 Antall polikliniske kontroller pr. 1000 innbyggere... 30 4.4 Andel av liggedager for innbyggere 80 år +... 31 4.5 Antall reinnleggelser pr. 1000 innbyggere... 31 4.6 Antall reinnleggelser etter medisinsk opphold pr. 1000 innbyggere... 32 4.7 Antall utskrivninger til kommunal institusjon pr. 1000 innbyggere... 32 4.8 Andel av utskrivninger til kommunal institusjon for innbyggere 80 år +... 33 5. Kommunal tjenesteproduksjon fra KOSTRA - kommunehelse... 33 5.1 Gjennomsnittlig listelengde... 33 5.2 Antall legeårsverk pr. 10 000 innbyggere, funksjon 241... 34 5.3 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse, pr. innbygger... 35 5.4 Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger... 36 Vedlegg: Om samhandlingsreformen Lovverk før og etter 2012-8-
1. Innledning 1.1 Spørreundersøkelse om samhandlingsaktiviteter i kommunene KS gjennomførte i mai-september 2011 en landsdekkende spørreundersøkelse med det formålet å kartlegge kommunenes samhandlingsaktiviteter. Undersøkelsen skulle gi KS en oversikt over hvor mange samhandlingsprosjekter kommunene har igangsatt og på hvilke områder. Kommunene ble bedt om å svare på om de har igangsatt prosjekter innen følgende områder: Helsefremmende arbeid Forebyggende arbeid Rehabilitering Palliativ/lindrende behandling Samhandling rettet mot bestemte kroniske pasientgrupper Samhandling for rus og psykisk helse Utskrivningsklare pasienter innenfor somatikk Utskrivningsklare pasienter innenfor rus og psykisk helse 53 % av kommunene svarte på undersøkelsen og ved å inkludere samarbeidende kommuner er svarprosenten 75 %. Bildene under gir en sammenfatning og oppsummering av hovedfunnene fra den landsdekkende undersøkelsen. 1 Figur 2: Oversikt over igangsatte samhandlingsprosjekter i Norge, KS landsdekkende undersøkelse om samhandlingsaktiviteter i kommunen, 2011, Deloitte egen analyse og sammenstilling Den høye svarprosenten og en relativt god svarfordeling over hele Norge tilsier at Norges kommuner er godt i gang med samhandlingsprosjektene sine. 1 Sluttrapporten «Gode eksempler på samhandling» er tilgjengelig hos KS eller Deloitte AS - 9-
1.2 Oppsummering av den landsdekkende undersøkelse - hovedfunn Svarprosent 228 (53 %) av 430 kommuner svarte på undersøkelsen. Sett sammen med samarbeidende kommuner (79) ligger svarprosenten på 72 %. Befolkningsgrunnlaget for kommunene som svarte direkte på undersøkelsen eller samarbeider med andre dekker 86 % av Norges befolkning. 215 av 228 kommuner har fremhevet ett eller flere samhandlingsprosjekt. Denne prosjektlisten kan være en god referansedatabase for andre kommuner dersom de ønsker å igangsette samhandlingsprosjekter i sin region. Representativitet Svarprosenten og representativiteten er god nok til at undersøkelsen kan si noe generelt om situasjonen i de av landets kommuner som har igangsatt samhandlingsprosjekter. Minst tre av fire kommuner er godt i gang med å møte utfordringene som samhandlingsreformen skaper Alle de fem største bykommunene i Norge (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø) har svart på undersøkelsen. Oslo svarte kun på kommunenivå og ga derfor ingen spesifikk informasjon om aktiviteten i bydelene Undersøkelsen gir samlet sett en svært god oversikt over erfaringer og egenskaper ved samhandlingsprosjekter hos de kommunene som har prosjekter Prosjektomfang Totalt har kommunen igangsatt 874 samhandlingsprosjekter, som betyr at hver kommune i gjennomsnitt har igangsatt 3,8 prosjekter. 173 kommuner svarte at de i tillegg har prosjekter under planlegging. Igangsatte prosjekter dekker hele bredden av samhandlingsreformens formål. Svarene fra spørreundersøkelse viser at mange kommuner har igangsatt samhandlingsprosjekter knyttet til de store utfordringene i forbindelse med samhandlingsreformen. (Utskrivningsklare pasienter, IKT og elektronisk samhandling, mv.) Hovedfunn Over 58 % av kommunene som deltok i undersøkelsen svarte at de har igangsatt prosjekter rettet mot «utskrivningsklare pasienter innen somatikk», som har en stor økonomisk relevans for kommunene i 2012. Samhandlingsprosjektene er i stor grad interkommunalt organisert. - 10-
Mange kommuner peker på at de ikke har møtt store utfordringer i sine prosjekter. Blant de som har møtt utfordringer peker «Ikke tilstrekkelig økonomisk ramme» seg ut som den største utfordringen. En rekke kritiske suksessfaktorer, nevnt i spørreundersøkelsen, ble av kommunene oppgitt å være tilnærmet like viktige. Svarene fra kommunene vedrørende prosjektets resultatoppnåelse kan tyde på at det er for tidlig å evaluere prosjekter (i gjennomsnitt svarte 30% «vet ikke» på ulike former for resultatoppnåelse). Mange kommuner svarte likevel at prosjektene i stor eller svært stor grad har ført til forbedringer langs ulike dimensjoner. Resultatet fra analysen av den landsdekkende undersøkelsen dannet grunnlag for KS sitt videre arbeid i forbindelse med å gi kommunene ytterligere informasjon og analyser knyttet til utfordringsbildet hver kommune står ovenfor i lys av samhandlingsreformen. I kapittel 7 i denne rapporten skal kommunens samhandlingsprosjekter sees i sammenheng med utfordringsbilde hver kommune har innenfor følgende områder: Befolkningssammensetning og prognoser Kostnader og ressursinnsats innen: o kommunal helsetjenesteproduksjon o kommunal pleie og omsorgstjenesteproduksjon Bruk av spesialisthelsetjenester Tildeling fra statsbudsjett for kommunal medfinansiering (KMF) og utskrivningsklare pasienter - 11-
1.3 Metode, datagrunnlag og avgrensninger i rapporten Metoden som blir anvendt i rapporten er en analyse av indikatorer/nøkkeltall som ble innrapportert fra kommunene til Statistisk Sentralbyrå (SBB), fra spesialisthelsetjenesten til Norsk Pasientregister (NPR) og kommunenes budsjett tildelt fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). I en referansegruppe med representanter fra KS og Deloitte ble det definert indikatorer innenfor fire hovedområder. Tabellen under viser datakilden for hovedområdene i rapporten. Område i rapporten Befolkningsprognoser Kommunal tjenesteproduksjon Bruk av spesialisthelsetjenester Bevilgninger fra Statsbudsjett Kommunens samhandlingsprosjekter Figur 3: Oversikt over områder og datakilder brukt i rapporten Datakilde SSB SSB/KOSTRA Norsk Pasientregister KRD/Norsk Pasientregister KS (Landsdekkende undersøkelse om samhandlingsaktiviteter i kommunen) Nedenfor gis det en beskrivelse av datagrunnlaget og avgrensninger pr delområde og datakilde. 1.3.1 Befolkningsprognoser (SSB) Referansegruppen ble enig om at befolkningsutviklingen for fire aldersgrupper skal belyses: Innbyggere 0 66 år Innbyggere 67 79 år Innbyggere 80 89 år Innbyggere 90 år og over Befolkningsprognosene oppgis i rapporten kortsiktig (fram til 2016) og mellomlangsiktig (fram til 2030) ved bruk av middels nasjonal vekst (MMMM) for befolkningen. Alternativ MMMM står for middels nasjonal vekst med forutsetninger om middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels netto innvandring. I rapporten vises den kortsiktige og mellomlangsiktige veksten for hver befolkningsgruppe. Befolkningssammensetning og utvikling kan ikke brukes isolert sett, men skal sees i sammenheng med andre nøkkeltall. Dette fordi det er en sammenheng mellom for eksempel tjenesteproduksjon innen pleie- og omsorg og andel eldre i befolkningen. 1.3.2 Kommunal tjenesteproduksjon pleie og omsorg Det ble definert sju nøkkeltall innenfor kommunal tjenesteproduksjon pleie og omsorg for å kunne vise kommunenes utfordringsbilde: Andel innbyggere 80 år og over (80 år +) som er beboere på institusjon Dekningsgrad institusjon for innbyggere 80 år + Andel innbyggere 80 år + i bolig med heldøgnbemanning Mottakere av hjemmetjenester 80 år + pr 1000 innbyggere 80 år + Legetimer pr uke pr beboere på sykehjem - 12-
Fysioterapitimer pr uke pr beboere på sykehjem Korrigerte netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innbyggere 80 år + I rapporten ble tallene kommunene innrapporterte til KOSTRA analysert ved bruk av nøkkeltall på nivå 2 (predefinert fra SSB) i KOSTRA databasen. Det ble ikke gjennomført en kvalitetssikring av innrapporterte data til KOSTRA. Dette innebærer at dersom det foreligger en feil i innrapporteringen til KOSTRA, vil disse bli fremvist på samme måte som de ble innrapportert på. 1.3.3 Bruk av spesialisthelsetjenester KS har i samarbeid med Helsedirektoratet etablert en arbeidsgruppe for å lage en kravspesifikasjon i forhold til styringsdata for spesialisthelsetjenester per kommune. I denne arbeidsgruppen ble det definert 23 indikatorer som blant annet gir kommunene informasjon om sitt forbruk av spesialisthelsetjenester. Helsedirektoratet publiserte i januar 2012 første utgave av denne databasen for årene 2009 2. tertial 2011. I rapporten blir det brukt 11 av disse 23 indikatorene: Antall sykehusopphold (døgn/dag) pr 1 000 innbyggere Andel av sykehusopphold (døgn/dag) for innbyggere 80 år + Antall polikliniske konsultasjoner pr 1 000 innbyggere Andel av liggedager for innbyggere 80 år + Antall reinnleggelser pr 1 000 innbyggere Antall reinnleggelser etter medisinsk opphold pr 1 000 innbyggere Antall utskrivninger til kommunal institusjon pr 1 000 innbyggere Andel av utskrivninger til kommunal institusjon for innbyggere 80 år + Antall pasienter pr «hoveddiagnosegruppe» Helsedirektoratet vurderer samlet datakvalitet på de ovennevnte indikatorene som god. Det gjøres oppmerksom på at registeringskvaliteten på «Innlagt fra» og «Utkrevet til» varierer kraftig mellom helseforetakene i Norge. Dette vil ha innflytelse på indikatorer som omhandler innleggelse fra kommunal institusjon og utskrivninger til kommunal institusjon og tallene bør derfor tolkes med forsiktighet. 1.3.4 Kommunal tjenesteproduksjon kommunehelse Referansegruppen definerte fire nøkkeltall innen kommunehelse for å kunne vise kommunenes utfordringsbilde: Gjennomsnittlig listelengde for fastleger i kommunene Antall legeårsverk pr 10 000 innbyggere til diagnose, behandling og re-/habilitering (funksjon 241) Netto driftsutgifter pr innbygger til forebyggende arbeid i kommunehelse Netto driftsutgifter pr innbygger til diagnose, behandling og rehabilitering I rapporten ble tall kommunene innrapporterte til KOSTRA analysert ved bruk av nivå 2 i KOSTRA databasen. Det ble ikke gjennomført en kvalitetssikring av innrapporterte data til - 13-
KOSTRA. Dette innebærer at dersom det foreligger en feil i innrapporteringen til KOSTRA, vil disse bli fremvist på samme måte som de ble innrapportert på. - 14-
1.4 Beskrivelse av nøkkeltall Dette kapittelet beskriver beregningsmåten for hvert enkelt nøkkeltall som er benyttet i rapporten. 1.4.1 Kort - og langsiktige befolkningsprognoser Nøkkeltall viser veksten i andel av befolkning i hver befolkningsgruppe fra 2011 til 2016 og 2030 ved bruk av alternativ MMMM for befolkningsframskriving fra 2010 (31.12.2010). Andel av befolkningsgruppen i 2016 / 2030 ----------------------------------------------------- = Veksten i prosent i 2016 / 2030 Andel av befolkningsgruppen i 2011 1.4.2 Andel innbyggere 80 år + som er beboere i institusjon Indikatoren viser dekningsgraden i institusjoner for personer 80 år + i prosent av tilsvarende aldersgruppe i befolkningen. Det tas ikke hensyn til om beboeren er innbygger i kommunen eller ikke. Dekningsgraden vil dermed kunne vise et for høyt tall i kommuner som selger institusjonsplasser til andre kommuner. Antall beboere 80 år + i institusjon --------------------------------------------- = Andel innbyggere 80 år + som er beboere i institusjon Antall beboere i institusjon 1.4.3 Andel innbyggere 80 år + i bolig med heldøgns bemanning Indikatoren viser andel beboere 80 år og over i bolig m/ heldøgns bemanning av innbyggere 80 år og over. Den bør ses i sammenheng med dekningsgraden for sykehjem. Heldøgns bemanning innebærer at det er minst én ansatt tilstede i bygningen/bofellesskapet hele døgnet. Antall beboere i bolig m/ heldøgns bemanning 80 år + -------------------------------------------------------------- = Andel innbyggere 80 år + i bolig med heldøgns bemanning Innbyggere 80 år og over 1.4.4 Mottakere av hjemmetjenester 80 år + pr. 1000 innbyggere 80 år + Indikatoren viser mottakere av hjemmetjenester i hjemmet 80 år + registrert pr 31.12. Med hjemmetjenester i hjemmet menes praktisk bistand: daglige gjøremål, praktisk bistand - opplæring: daglige gjøremål, praktisk bistand: brukerstyrt personlig assistent, avlastning - utenfor institusjon, omsorgslønn, pleie og omsorg utenfor institusjon (hjemmesykepleie) i henhold til IPLOS register. Mottakere av hjemmetjenester 80 år + ----------------------------------------------- = Mottakere av hjemmetjenester 80 år + pr 1000 innbyggere 80 år + Antall innbyggere 80 år +/1000-15-
1.4.5 Legetimer pr. uke pr. beboere i sykehjem Indikatoren viser gjennomsnittlig antall legetimer pr uke pr beboer i sykehjem (evt. sykehjem kombinert med aldershjem eller statlig virksomhet) og boform med heldøgns omsorg og pleie. Verdien angis i timer med to desimaler, dvs. 0,25 timer tilsvarer 15 minutter pr. beboer Timer pr. uke av leger. Funksjon 253 ---------------------------------------------- = Legetimer pr uke pr beboere i sykehjem Antall sykehjemsbeboere 1.4.6 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboere på sykehjem Indikatoren viser gjennomsnittlig antall timer med fysioterapeut pr. uke pr. beboer i sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie. Avtalte timer pr uke i både kommunale og private sykehjem/boformer ------------------------------------------------------------------------------ = Fysioterapitimer pr uke pr beboere i sykehjem Antall sykehjemsbeboere 1.4.7 Korrigerte nettodriftsutgifter pleie og omsorg pr. innbyggere 80 år + Indikatoren viser nettodriftsutgifter pleie og omsorg pr innbyggere 80 år + som er korrigert for utgifter som gikk på brukere av hjemmetjenester under 67 år. Utgifter til brukere av hjemmetjenester under 67 år er i stor grad knyttet til tiltak for funksjonshemmede. Gjennomsnittetet for alle kommuner er basert på de 412 kommunene som har fullt datasett/tall og er inkludert i tabellen. Netto driftsutgifter pleie og omsorg (f234+253+254+261), konsern - Netto driftsutgifter, tjenester til hjemmeboende brukere (f254), konsern x andel timer til mottakere 0-66 år =Netto driftsutgifter korrigert for brukere av hjemmetjenesten under 67 år/antall innbyggere 80 år + = Nettoutgift plo pr. innb. 80 år + korrigert for brukere hjemmetj. under 67 år. 1.4.8 Gjennomsnittlig listelengde Indikatoren angir gjennomsnittlig antall pasienter på fastlegelistene i kommunen. Antall pasienter på fastlegeliste ------------------------------------------ = Gjennomsnittlig listelengden Antall fastlegeavtaler 1.4.9 Antall legeårsverk pr. 10 000 innbyggere (funksjon 241) Indikatoren viser legedekning (både kommunal og privatpraktiserende) til funksjon 241 "diagnose, behandling, rehabilitering" målt i beregnede årsverk pr. 10 000 innbyggere. Årsverk beregnes på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året. Årsverk av leger til funksjon 241 ------------------------------------------ = Antall av legeårsverk pr 10.000 innbyggere (funksjon 241) Antall innbygger/10.000-16-
1.4.10 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid (kommunehelse) pr. innbygger Indikatoren viser netto driftsutgifter til forebyggende arbeid (helse) i kroner pr. innbygger, konsern. Netto driftsutgifter til funksjon 233 Forebyggende arbeid, helse omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som blant annet øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene til forebyggende arbeid, helse. Netto driftsutgifter funksjon 233 ------------------------------------------ * 1000 = Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid pr innbygger Antall innbygger 1.4.11 Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Indikatoren viser netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering i kroner pr. innbygger, konsern. Netto driftsutgifter til funksjon 241 Diagnose, behandling og rehabilitering omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som blant annet øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene til diagnose, behandling og rehabilitering. Netto driftsutgifter funksjon 241 ------------------------------------ * 1000 = Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr innbygger Antall innbygger 1.4.12 Antall sykehusopphold (døgn/dag) pr. 1000 innbyggere Indikatoren viser forbruk av spesialisthelsetjenester målt i antall sykehusopphold (døgn/dag) pr 1 000 innbyggere. Antall sykehusopphold (døgn/dag) -------------------------------------------- = Antall sykehusopphold (døgn/dag) pr 1000 innbyggere Antall innbygger/1000 1.4.13 Andel av sykehusopphold (døgn/dag) for innbyggere 80 år + Indikatoren viser andelen av sykehusopphold (døgn/dag) for innbyggere 80 år +. Indikatoren skal sees i sammenheng med befolkningsutviklingen for aldersgruppen 80 år +. Antall sykehusopphold (døgn/dag) for innbyggere 80 år + ------------------------------------------------------------ = Andel av sykehusopphold (døgn/dag) for innbyggere 80 år + Totalt antall sykehusopphold (døgn/dag) 1.4.14 Antall polikliniske kontroller pr. 1000 innbyggere Indikatoren viser forbruksraten av spesialisthelsetjenester målt i antall polikliniske kontroller pr 1 000 innbyggere. En poliklinisk kontroll er definert som poliklinisk konsultasjon med - 17-
kontakttype 3. Det gjøres særskilt oppmerksom på at datakvaliteten vurderes som usikker, og at tallene må tolkes med forsiktighet. Bakgrunnen for dette er at det observeres relativt store variasjoner i andelen kontroller mellom sykehus/helseforetak, også for definerte pasientgrupper. Antall polikliniske kontroller ------------------------------------------ = Antall polikliniske kontroller pr 1000 innbyggere Antall innbygger /1000 1.4.15 Andel av liggedager for innbyggere 80 år + Indikator viser andel av liggedager for innbyggere 80 år +. Indikatoren skal sees i sammenheng med befolkningsutvikling for denne aldersgruppen, andel sykehusopphold (døgn/dag) for innbyggere 80 år +, antall utskrivningsklare liggedager og tjenestemottakere for innbyggere 80 år +. Antall liggedager for innbyggere 80 år + ------------------------------------------------- = Andel av liggedager for innbyggere 80 år + Totalt antall liggedager 1.4.16 Antall reinnleggelser pr. 1000 innbyggere En reinnleggelse er definert som øyeblikkelig hjelp innleggelser innen 30 dager etter foregående innleggelse for pasienten. Indikator viser antall reinnleggelser pr 1000 innbyggere. Antall reinnleggelser innen 30 dager ------------------------------------------------- = Antall reinnleggelser pr 1000 innbyggere Antall innbygger/1000 1.4.17 Antall reinnleggelser etter medisinsk opphold pr. 1000 innbyggere Indikator viser antall reinnleggelser etter medisinsk opphold pr 1000 innbyggere. Antall reinnleggelser etter medisinsk opphold innen 30 dager ------------------------------------------------------ = Antall reinnleggelser etter medisinsk opphold pr 1000 innbyggere Antall innbygger/1000 1.4.18 Antall utskrivninger til kommunal institusjon pr. 1000 innbyggere Indikator gir en indikasjon på hvor mange pasienter som har behov for kommunale tjenester i etterkant av sykehusopphold. Indikator skal sees i sammenheng med dekningsgrad på sykehjem og dekningsgrad for hjemmetjenester. Antall utskrivninger til kommunal institusjon ------------------------------------------------------ = Antall utskrivninger til kommunal institusjon pr 1000 innbyggere Antall innbygger/1000-18-
1.4.19 Andel av utskrivninger til kommunal institusjon for innbyggere 80 år + Innbyggere 80 år + har ofte et større behov for pleie og omsorgstjenester fra kommunen. Indikator gir en indikasjon på hvor mange av utskrivninger til kommunal institusjon er relatert til denne befolkningsgruppen. Indikator skal sees i sammenheng med dekningsgrad for denne befolkningsgruppen på sykehjem/hjemmetjenester og befolkningsutvikling for aldersgruppen. Antall utskrivninger til kommunal institusjon innbyggere 80 år + ---------------------------------------------------- = Andel utskrivninger til kommunal institusjon for innbyggere 80 år + Antall utskrivninger til kommunal institusjon 1.4.20 Antall pasienter pr. «hoveddiagnosegruppe» Indikator viser hvor mange pasienter som fikk behandling i spesialisthelsetjenesten (uavhengig av omsorgsnivå) med en hoveddiagnose innenfor definerte hoveddiagnosegruppene: KOLS Mangelanemier Bruddskader Tarminfeksjoner Urinveisinfeksjon Lungebetennelse Forstoppelse Diabetes Parkinsons/ Alzheimers sykdom Brystsmerter - 19-
prosent 2. Befolkningsprognoser Befolkningsframskriving er en beregning av en framtidig befolkningsstørrelse og sammensetning, vanligvis med hensyn til kjønn, alder og bosted (kommune). Beregningen gjøres ved å anvende sannsynligheter eller rater for dødsfall, inn- og utvandringer og fødsler på befolkningen etter kjønn og alder. Befolkningen framskrives fra 1. januar ett år til 1. januar året etter. Økende befolkningsvekst noen år til Befolkningsveksten vil trolig fortsette å øke noen år til, før den avtar noe. Folketallet vil passere 5 millioner i 2012, og det vil nå 6 millioner i 2028. Regional befolkningsutvikling til 2040 De neste femten årene vil folketallet vokse i alle landets fylker ifølge hovedalternativet. Fram til 2030 forventes veksten å være sterkest i Rogaland, Oslo og Akershus. I mellomalternativet vokser Oslo fra 599 000 i 2011 til 786 000 i 2030, som er 21 000 høyere enn i 2010- framskrivningen. Hovedgrunnen til dette er forutsetningene om den høye innvandringen de nærmeste årene. I framskrivningene legges det til grunn at innvandringen fordeler seg på regionene som for gjennomsnittet av perioden 2006-2010. I 2030 vil Norge har over 6 millioner innbyggere basert på SSBs befolknings-framskriving ved bruk av middels nasjonal vekst (MMMM). Andel innbyggere 0 66 år vil være om 4,4 % lavere enn i 2011, men andel innbyggere 67 79 år vil øke om 2,7 % og andel innbyggere 80 89 år vil øke om 1,7 % fra 2011. Behovet for både helse- og pleie Andel av befolkning i ulike aldersgrupper 2011-2030 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 0-66 67-79 80-89 90 + 2011 2016 2030 og omsorgtjenester er større for Figur 4: Andel av befolkning i ulike aldersgrupper 2011-2030, SSB, eldre og en høyere andel eldre av Deloitte analyse befolkningen vil føre til at helse og pleie og omsorgstilbudet bør utvides i forhold til den fremtidige befolkningssammensetning. Endring av befolkningsandelen i de ulike aldersgrupper mellom kommunene varierer kraftig. År - 20-
2.1 Kortsiktig endring i befolkningssammensetning (2011-2016) Den kortsiktige betraktningen av befolkningsprognosen frem mot 2016 viser en negativ vekst i nesten alle kommuner for befolkningsgruppen mellom 0-66 år. Andel av denne befolkningsgruppen reduserer seg i gjennomsnitt med to prosentpoeng fra 2011. Det finnes kun to kommuner (Træna og Sandøy) hvor andelen for denne befolkningsgruppen viser en positiv vekst. Topp tre kommuner med den høyeste negative veksten for denne befolkningsgruppen er kommunene Bjarkøy (-7,2 %), Kvalsund (- 5,8 %) og Evenes (- 5,2 %). Andel av befolkningen for innbyggere mellom 67-79 år viser i den kortsiktige betraktningen frem mot 2016 en positiv vekst på 1,4 prosentpoeng på landsbasis. I åtte kommuner viser befolkningsframskriving frem mot 2016 en negativ vekst for aldersgruppe mellom 67-79 år. Topp 3 kommuner med den største veksten for denne befolkningsgruppen er kommunene Bjarkøy (8,1 %), Vevelstad (5,3 %) og Hvaler (5,2 %). Andel av befolkning for innbyggere 80 år + vil frem mot 2016 nesten være uendret på landsbasis. Andel av innbyggere mellom 80-89 år vil øke med 0,1 % fra 2011 til 2016 og for innbyggere 90 år + er veksten på 0,04 prosentpoeng. 2.2 Utvikling av andel innbyggere 0 66 år 2011-2030 5% 0% -5% -10% -15% -20% Endring av andel innbyggere 0-66 år pr kommune 2011-2030 Bortsett fra Træna kommune (+3 %) viser alle kommuner en negativ endring av andel innbyggere 0 66 år fra 2011-2030. På landsnivå vil andelen reduseres om 4 % fram til 2030. 357 (83 %) av 430 kommuner viser en sterkere nedgang i andel innbyggere 0-66 år enn nedgangen for hele landet. Endring 2011-2030 pr kommune, innbyggere 0-66 år Endring hele Norge Figur 5: Endring av andel innbyggere 0-66 år pr kommune 2011-2030, SSB, Deloitte analyse De topp 3 kommunene med den største negative endring er Ibestad (-16 %), Storfjord (-15 %) og Porsanger (-14 %). - 21-
2.3 Utvikling av andel innbyggere 67 79 år 2011-2030 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% -2% -4% Endring av andel innbyggere 67-79 år pr kommune 2011-2030 Endring 2011-2030 pr kommune, innbyggere 67-79 år Endring hele Norge Andel innbyggere 67 79 år vil øke i nesten alle kommuner i Norge. Økningen varierer fra 1 % til 10 %. På landsnivå vil andel innbyggere øke med 3 % fra 2011 til 2030. For 296 (69 %) kommuner vil andelen øke mer enn for hele Norge. Kvitsøy (-3 %) og Træna (-3 %) er de to kommunene hvor andel innbyggere 67 79 år viser Figur 6: Endring av andel innbyggere 67-79 år pr kommune 2011-.2030, SSB, Deloitte analyse ennegativ endring fra 2011 2030. Topp tre kommuner med den største økning i andel innbyggere 67 79 år er Mosvik (10 %), Bygland (9 %) og Porsanger (9 %). 2.4 Utvikling av andel innbyggere 80 89 år 2011-2030 Andel innbyggere 80 89 år vil øke nesten i alle kommuner i Norge. Økningen varierer fra 1 % til 9 %. 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% -2% -4% Endring av andel innbyggere 80-89 år pr kommune 2011-2030 Endring 2011-2030 pr kommune, innbyggere 80-89 år Endring hele Norge På landsnivå vil andel innbyggere øke om 2 % fra 2011 til 2030. For 244 (57 %) kommuner vil andelen øke mer enn for hele Norge. Sandøy (-2 %), Træna (-1 %) og Avdal (-11 %) er de tre kommunene hvor andel innbyggere 80 89 år viser en negativ endring fra 2011 2030. Topp tre kommuner med den største økning i andel innbyggere 80 89 år er Bjørkøy (9 %), Figur 7: Endring av andel innbyggere 80-89 år 2011-2030, SSB, Deloitte analyse Kvalsund (9 %) og Ibestad (9 %). - 22-
2.5 Utvikling av andel innbyggere 90 år og over Andel innbyggere 90 år og over vil nesten være uendret i 2030 i forhold til 2011. For hele Norge vil andelen for denne befolkningsgruppen øke med 0,04 prosentpoeng. Det er imidlertid slik at i over halvparten av Norges kommuner er veksten større enn gjennomsnittet for landet. Topp tre kommuner med den største veksten for denne befolkningsgruppen er Kvalsund (1,4 %), Beiarn (1,3 %) og Kvænangen (1,3 %). - 23-
3. Kommunal tjenesteproduksjon fra KOSTRA - pleie og omsorg Pleie- og omsorgstjenester er blant kommunenes mest ressurskrevende oppgaver, og tjenestene representerer i gjennomsnitt ca. en tredjedel av kommunebudsjettet. Pleie- og omsorgstjenester inkluderer pleie og annen praktisk bistand i hjemmet og på institusjon, aktivisering og dagtilbud til alle typer brukere (eldre, funksjonshemmede og personer med problemer innenfor psykisk helse/rus). Målt som andel av kommunenes samlede brutto driftsutgifter er pleie og omsorg det største tjenesteområdet i kommunal sektor mer enn hver fjerde krone som kommunene bruker, går til pleie- og omsorgstjenester. En stor del av pleie- og omsorgstjenester er rettet mot eldre (67 år og over) og det er derfor viktig å se dagens situasjon i kommunen i sammenheng med befolkningsutvikling som er beskrevet i kapitel 2. «Befolkningsprognoser». Kommuner som i dag har en utfordring i sin tjenesteproduksjon og samtidig har en vekst i andelen eldre fra 2011 2030 vil mest sannsynligvis ha en enda større utfordring i 2030, dersom det ikke iverksettes noen tiltak rettet mot denne gruppen. 3.1 Korrigerte netto driftsutgifter innen pleie og omsorg per innbyggere 80 år + Indikatoren viser nettoutgiftene til andelen eldre i pleie- og omsorgstjenester pr. innbygger 80 år og eldre. Utgifter til hjemmetjenester til brukere under 67 år er trukket fra de samlede nettoutgiftene til pleie og omsorg. Indikatoren gir derfor et mer fullstendig bilde av det samlede ressursgrunnlaget til eldreomsorg i hver kommune. Utgifter til brukere av hjemmetjenester under 67 år er i stor grad knyttet til tiltak for funksjonshemmede. Landsgjennomsnittet er gjennomsnittet for de 412 kommunene som har fullt datasett/tall og tatt med i tabellen. Nettoutgiften for hver kommune er beregnet slik: Netto driftsutgifter pleie og omsorg (PLO) (f234+253+254+261), konsern - Netto driftsutgifter, tjenester til hjemmeboende brukere (f254), konsern x andel timer til mottakere 0-66 år = Netto driftsutgifter korrigert for brukere av hjemmetjenesten under 67 år/antall innbyggere 80 år + = Nettoutgift PLO pr innbyggere 80 år + korrigert for brukere hjemmetjenesten under 67 å - 24-
600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 Korrigerte netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. innb. 80 år + 414 av 430 kommuner har innrapportert tall til SSB og gjennomsnittet baserer seg på disse kommunene. Netto driftsutgifter pleie og omsorg (korrigert for brukere av hjemmetjenester under 67 år) pr. innbyggere 80 år og over er snitt på 210 973 NOK. 100 000 - pr kommune Landsgjennomsnitt Figur 8: Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. innbyggere 80 år +, korrigert for brukere hjemmetjenester under 67 år, KS, 2010 181 (43 %) kommune hadde høyere korrigerte netto driftsutgifter pr. innbyggere 80 år og over enn gjennomsnitt for alle kommuner. Gamvik (506 000 kroner), Forsand (464 000 kroner) og Eidfjord (463 000 kroner) er de topp tre kommunene med høyest korrigerte netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. innbyggere 80 år +. Alvdal (128 000 kroner), Frøy (140 000 kroner) og Hobøl (142 000 kroner) er de tre kommune med lavest korrigerte netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innbyggere 80 år +. 3.2 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon (nivå 2) Indikatoren viser dekningsgraden i institusjoner for personer 80 år og eldre i prosent av tilsvarende aldersgruppe i befolkningen. Det tas ikke hensyn til om beboeren er innbygger i kommunen eller ikke. Dekningsgraden vil dermed kunne vise et for høyt tall i kommuner som selger institusjonsplasser til andre kommuner. 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel innbyggere 80 år + som er beboere på institusjon pr kommune Landsgjennomsnitt Figur 9: Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon, SSB/KOSTRA (nivå 2), 2010 423 av 430 kommuner har innrapportert tall til SSB og gjennomsnittet baserer seg på disse kommunene. 14 % av innbyggere 80 år og over i 423 kommuner er beboere på institusjon. 251 (59 %) har en høyere andel enn gjennomsnittet og 172 (41 %) har en lavere andel. Finnmark fylke har med 18,3 % den høyeste andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon, mens Vestfold fylke har med 10,9 % den laveste andel. Generelt har fylkene i Nord- Norge en høyere andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon enn fylkene i Sør-Norge. - 25-
Topp tre kommuner med den høyeste andel er Bykle (59 %), Modalen (57 %) og Træna (44 %). Eigersund (2 %), Gloppa (4 %) og Sula (5 %) er de kommunene med den laveste andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon. 3.3 Andel innbyggere 80 år + i bolig med heldøgns bemanning Indikatoren viser andel beboere 80 år og eldre i bolig m/ heldøgns bemanning blant innbyggergruppen 80 år og eldre. Indikatoren må ses i sammenheng med dekningsgraden for sykehjem. Heldøgns bemanning innebærer at det er minst én ansatt tilstede i bygningen/bofellesskapet hele døgnet. 40% 30% 20% 10% 0% Andel innbyggere 80 år + i bolig med heldøgns bemanning pr kommune Landsgjennomsnitt 424 av 430 kommuner har innrapportert tall til SSB og gjennomsnittet baserer seg på disse kommunene. 4 % av innbyggere 80 år og over i 424 kommuner er beboere i bolig med heldøgns bemanning. 170 (40 %) har en høyere andel enn gjennomsnittet og 254 (60 %) har en lavere andel. Nord- Trøndelag fylke har med 9,7 % den høyeste andel innbyggere 80 år og Figur 10: Andel innbyggere 80 og over i bolig med heldøgns bemanning, SSB/KOSTRA (nivå 2), 2010 over i bolig med heldøgns bemanning, mens Oslo kommune har med 0,9 % den laveste andel. Topp tre kommuner med den høyeste andel er Eidfjord (31 %), Lurøy (29 %) og Jølster (26 %). I 175 kommuner bor ingen innbygger 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning. 3.4 Mottakere av hjemmetjenester pr. 1000 innbyggere 80 år + Indikatoren viser mottakere av hjemmetjenester i hjemmet 80 år og eldre registrert pr. 31.12.10 Med hjemmetjenester i hjemmet menes praktisk bistand: daglige gjøremål, Praktisk bistand - opplæring: daglige gjøremål, Praktisk bistand: brukerstyrt personlig assistent, Avlastning - utenfor institusjon, Antall mottakere av hjemmetjenester pr.1 000 innbyggere 80 år + Omsorgslønn, Pleie og omsorg utenfor 600 institusjon (hjemmesykepleie) i 500 henhold til IPLOS registeret. 400 300 200 100 0 Figur 11: Antall mottakere av hjemmetjenester pr. 1000 innbyggere - 26-80 år og over, SSB/KOSTRA pr kommune (nivå 2), 2010 Landsgjennomsnitt 418 av 430 kommuner har innrapportert tall til SSB og gjennomsnittet baserer seg på disse
kommunene. I snitt er 343 av 1000 innbyggere 80 år og over mottakere av hjemmetjenester. 218 (62 %) har flere mottakere enn gjennomsnittet og 159 (38 %) har færre mottakere. Sogn og Fjordane fylke har med snitt 399 mottakere av hjemmetjenester pr. 1000 innbyggere 80 år og over flest antall mottakere, mens Akershus fylke hadde færrest mottaker av hjemmetjenester (291). Topp tre kommuner med flest antall mottakere er Søndre-Land (530), Hemnes (528) og Hemne (518). Eigersund (53), Vega (128) og Iveland (162) er de kommunene med færrest antall mottakere av hjemmetjenester pr. 1000 innbyggere 80 år og over. Eigersund kommune hadde også den laveste andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon. - 27-
3.5 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Indikatoren viser gjennomsnittlig antall legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem (evt. sykehjem kombinert med aldershjem eller statlig virksomhet) og boform med heldøgns omsorg og pleie. Verdien angis i timer med to desimaler, dvs. 0,25 timer tilsvarer 15 minutter pr. beboer. 423 av 430 kommuner har Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem innrapportert tall til SSB og 2 gjennomsnittet baserer seg på disse kommunene. I gjennomsnitt 1,5 får beboerne på sykehjem 0,37 legetimer pr. uke pr. beboer. 1 0,5 0 pr kommune Landsgjennomsnitt I Hordaland fylke for beboerne på sykehjem i snitt flest antall legetimer pr uke (0,46), mens i Telemark fylke får de i snitt færrest antall legetimer pr. uke (0,25). Figur 12: Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem, SSB/KOSTRA (nivå 2), 2010 270 (64 %) kommuner er det færre antall legetimer pr. beboer på sykehjem. I 153 kommuner (36 %) får beboerne på sykehjem flere legetimer pr. uke pr. beboer og i Topp tre kommuner med flest antall legetimer pr. beboer i sykehjem er Fjell (1,6), Sauda (1,5) og Eigersund (1,26). I fire kommuner får beboer på sykehjem ingen legetimer pr. uke (Berg, Tokke, Torsken og Tranøy) 3.6 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Indikatoren viser gjennomsnittlig antall fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie. 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Antall fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem pr kommune Landsgjennomsnitt 423 av 430 kommuner har innrapportert tall til SSB og gjennomsnittet baserer seg på disse kommunene. I gjennomsnitt får beboerne på sykehjem 0,32 fysioterapitimer pr. uke pr. beboer. I 171 kommuner (40 %) får beboerne på sykehjem flere fysioterapitimer pr. uke pr. beboer og i 252 (60 %) kommuner er det færre antall fysioterapitimer pr. beboer på sykehjem. Figur 13: Antall fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem, SSB/KOSTRA (nivå 2), 2010-28-
I Oslo fylke for beboerne på sykehjem i snitt flest antall fysioterapitimer pr. uke (0,52), mens i Rogaland fylke får de i snitt færrest antall fysioterapitimer pr. uke (0,2). Topp tre kommuner med flest antall fysioterapitimer pr. beboer i sykehjem er Lindesnes (2,78), Hol (1,31) og Hvaler (1,17). I 15 kommuner får beboere på sykehjem ingen fysioterapitimer pr. uke. 4. Bruk av spesialisthelsetjenester I forbindelse med samhandlingsreformen er intensjonene at kommunene skal opprette kommunale tilbud Før Istedenfor sykehusopphold Etter Indikatorene i dette kapittelet er valgt ut for å gi et bilde av utfordringene kommunene står overfor i forhold til det forbruket av sykehustjenester pr 2010. I forbindelse med samhandlingsreformen, ligger det spesielt incentiver knyttet til «utskrivningsklare pasienter», behandling av medisinske pasienter ved somatiske sykehus, samt øyeblikkelig hjelp innleggelser. 4.1 Antall sykehusopphold (døgn/dag) pr. 1000 innbyggere 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 Antall sykehusopphold (døgn/dag) pr. 1000 innbyggere Forbruksraten målt i antall sykehusopphold (døgn/dag) er i gjennomsnitt 262 innleggelser/1000 innbyggere. Raten varierer fra 165 innleggelser i Bykle kommune til 557 i Røyrvik kommune. 251 kommuner har en høyere forbruksrate enn landsgjennomsnitt. 0,0 pr kommune landsgjennomsnitt Figur 14: Antall sykehusopphold (døgn/dag) pr. 1000 innbyggere, 2010, Norsk pasientregister Røyrvik (557), Engerdal (425) og Vestvågøy (417) er de 3 kommuner med den høyeste forbruksraten målt i antall sykehusopphold (døgn/dag) pr. 1000 innbyggere. De 3 kommuner med den laveste forbruksraten er Bykle (165), Finnøy (166) og Iveland (167). - 29-
4.2 Andel av sykehusopphold (døgn/dag) for innbyggere 80 år + Innbyggere 80 år + står i gjennomsnitt for 15 % av sykehusopphold (døgn/dag). Andelen varierer fra 4 % i Modalen kommune til 48 % i Balestrand kommune. I 202 kommuner er andelen av sykehusopphold for innbyggere 80 år + høyere enn landsgjennomsnitt. Balestrand (48%), Lærdal (36%) og Selje (33%) er de 3 kommunene med høyest andel sykehusopphold (døgn/dag) for 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel av sykehusopphold (døgn/dag) for innbyggere 80 år + pr kommune landsgjennomsnitt Figur 15: Andel av sykehusopphold for innbyggere 80 år +, 2010, Norsk pasientregister innbyggere 80 år +. De tre kommunene med laveste andel av sykehusopphold for innbyggere 80 år + er Modalen (4%), Værøy (5%) og Guovdageaidnu Kautokeino (5%). 4.3 Antall polikliniske kontroller pr. 1000 innbyggere Antall polikliniske kontroller pr. 1000 innbyggere 1 800,0 1 600,0 1 400,0 1 200,0 1 000,0 800,0 600,0 400,0 200,0 0,0 pr kommune landsgjennomsnitt Forbruksraten for polikliniske kontroller er i gjennomsnitt 979 kontroller pr. 1000 innbyggere. Raten varierer fra 558 kontroller/1000 innbyggere i Hemsedal kommune til 1650 kontroller/1000 innbyggere i Vefsn kommune. 185 kommuner har en høyere forbruksrate enn landsgjennomsnitt. Figur 16: Antall polikliniske kontroller pr. 1000 innbyggere, 2010, Norsk pasientregister Vefsn (1650), Agdenes (1567) og Kragerø (1527) er de 3 kommunene med høyest antall polikliniske kontroller pr. 1000 innbyggere. De 3 kommuner med lavest forbruksrate for polikliniske kontroller er Hemsedal (558), Flå (556) og Fitjar (599). - 30-
4.4 Andel av liggedager for innbyggere 80 år + Innbyggere 80 år + står i gjennomsnitt for 21 % av liggedagene. Andelen varierer fra 5 % i Kvitsøy kommune til 40 % i Lavangen kommune. I 224 kommuner er andelen høyere enn landsgjennomsnitt. De 3 kommunene med høyest andel av liggedager for innbyggere 80 år + er Lavangen 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Andel av liggedager for innbyggere 80 år + pr kommune landsgjennomsnitt (40%), Rennebu (40%) og Figur 17: Andel av liggedager for innbyggere 80 år+, 2010, Norsk Drangedal (39%). Kvitsøy (5%), pasientregister Forsand (6%) og Guovdageaidnu Kautokeino (6%) er de 3 kommunene med lavest andel av liggedager for innbyggere 80 år +. 4.5 Antall reinnleggelser pr. 1000 innbyggere 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Antall reinnleggelser pr. 1000 innbyggere pr kommune landsgjennomsnitt I gjennomsnitt ble 20 pasienter/1000 innbyggere akutt reinlagt innen 30 dager etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten. Reinnleggelsesraten varierer fra 4 reinnleggelser/1000 innbyggere i Bykle kommune til 85 reinnleggelser/1000 innbyggere i Sømna kommune. 216 kommuner har en høyere reinnleggelsesfrekvens enn landsgjennomsnitt. Figur 18: Antall reinnleggelser pr. 1000 innbyggere, 2010, Norsk Sømna (85), Hattfjelldal (57) og pasientregister Gamvik (50) er de 3 kommunene med høyeste reinnleggelsesfrekvens. Bykle (4), Utsira (5) og Modalen (8) er de 3 kommunene med lavest reinnleggelsesfrekvens. - 31-
4.6 Antall reinnleggelser etter medisinsk opphold pr. 1000 innbyggere I gjennomsnitt ble 17 pasienter/1000 innbyggere akutt reinlagt innen 30 dager etter medisinsk opphold. Reinnleggelsesraten varierer fra 3 reinnleggelser/1000 innbyggere i Bykle kommune til 81 reinnleggelser/1000 innbyggere i Sømna kommune. Utsira kommune hadde ingen reinnleggelser etter medisinsk opphold i 2010. 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Antall reinnleggelser etter medisinsk opphold pr. 1000 innbyggere pr kommune landsgjennomsnitt 218 kommuner har en høyere Figur 19: Antall reinnleggelser etter medisinsk opphold pr. 1000 reinnleggelsesfrekvens etter innbyggere, 2010, Norsk pasientregister medisinsk opphold enn landsgjennomsnitt. Sømna (81), Hattfjelldal (52) og Gamvik (41) er de 3 kommunene med høyeste reinnleggelsesfrekvens. Bykle (3), Torsken (7) og Iveland (7) er de 3 kommunene med lavest reinnleggelsesfrekvens. 4.7 Antall utskrivninger til kommunal institusjon pr. 1000 innbyggere I gjennomsnitt ble 96 pasienter pr. 1000 innbyggere utskrevet til en kommunal institusjon. Utskrivningsraten til kommunal institusjon varierer fra 2,8 utskrivninger/1000 innbyggere i Surnadal kommune til 316 utskrivninger/1000 innbyggere i Enebakk kommune. 194 kommuner har en høyere utskrivningsrate til kommunal institusjon enn landsgjennomsnitt. Enebakk (316), Våler (Østfold) (284) og Nannestad (268) er de 3 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Antall utskrivninger til kommunal institusjon pr. 1000 innbyggere pr kommune landsgjennomsnitt Figur 20: Antall utskrivninger til kommunal institusjon pr. 1000 innbyggere, 2010, Norsk pasientregister kommunene med den høyeste utskrivningsraten til kommunal institusjon. Surnadal (2,8), Stranda (3,2) og Stjørdal (3,5) er de 3 kommunene med den laveste utskrivningsraten til kommunal institusjon. I 20 kommuner har det enten ikke vært noen utskrivninger til kommunal institusjon eller utskrivningene ikke er registret. - 32-
4.8 Andel av utskrivninger til kommunal institusjon for innbyggere 80 år + 120% 100% 80% 60% Andel av utskrivninger til kommunal institusjon for innbyggere 80 år + I gjennomsnitt står innbyggere 80 år+ for 48% av utskrivninger til kommunal institusjon. I 20 kommuner har det ikke vært noen utskrivninger til kommunale institusjoner for innbyggere 80 år +. 40% 20% 0% pr kommune landsgjennomsnitt Figur 21: Andel av utskrivninger til kommunal institusjon for innbyggere 80 år +, 2010, Norsk pasientregister Andelen varierer fra 0% i 48 kommuner til 100% i 13 kommuner. 209 kommuner har en høyere andel av utskrivninger til kommunal institusjon for innbyggere 80 år +. 5. Kommunal tjenesteproduksjon fra KOSTRA - kommunehelse 5.1 Gjennomsnittlig listelengde Indikatoren angir gjennomsnittlig antall pasienter på fastlegelistene i kommunen. Gjennomsnittlig listelengde 2 000 1 500 1 000 500 0 pr kommune Landsgjennomsnitt Figur 22: Gjennomsnittlig listelengde, SSB/KOSTRA (nivå 2), 2010 421 av 430 kommuner har innrapportert tall til SSB og gjennomsnitt baserer seg på disse kommunene. I gjennomsnitt omfatter fastlegens liste 1 178 personer. Fylker i Nord-Norge har i snitt enn kortere listelengde enn fylker i Sør-Norge. Finnmark fylke har den korteste gjennomsnittlige listelengde (777) mens Oslo har den lengste(1343). I 116 kommuner står i gjennomsnitt flere pasienter på fastlegelisten enn snittet. Topp tre kommuner med den lengste gjennomsnittlige fastlegelisten er Røyken (1836), Overhalla (1748) og Karmøy (1744). Utsira (130), Leka (167) og Værøy (338) er de tre kommuner med den korteste gjennomsnittlige listelengden. - 33-
5.2 Antall legeårsverk pr. 10 000 innbyggere, funksjon 241 Indikatoren viser legedekning (både kommunalt og privatpraktiserende) til funksjon 241 "diagnose, behandling, rehabilitering" målt i beregnede årsverk pr 10 000 innbyggere. Årsverk beregnes på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året. 35 30 25 20 15 10 5 0 Antall legeårsverk pr. 10000 innbyggere (funksjon 241) pr kommune Landsgjennomsnitt Figur 23: Antall legeårsverk pr. 10000 innbyggere, Funksjon 241, SSB/KOSTRA (nivå 2), 2010 til 31,5 (Måsøy). 428 av 430 kommuner har innrapportert tall til SSB og gjennomsnittet baserer seg på disse kommuner. I gjennomsnitt har 10 000 innbyggere 7,9 legeårsverk til diagnose, behandling og re-/ habilitering (funksjon 241). Akershus fylke har med 6,7 det laveste antall legeårsverk pr 1000 innbyggere mens Finnmark fylke har det høyeste antall (12,0). Antall legeårsverk pr 10 000 innbyggere i kommunene varierer fra 0,1 (Namsskogan) 262 kommuner har flere legeårsverk pr 10 000 innbyggere enn gjennomsnittet. Topp tre kommuner med det høyeste antall legeårsverk pr 10 000 innbyggere er Måsøy (31,5), Kvænangen (26,3) og Åseral (25,3). Namsskogan (0,1), Gloppen (0,3) og Ibestad (0,4) er de tre kommunene med det laveste antall legeårsverk pr 10 000 innbyggere. - 34-
Greece Norway Italy Germany Switzerland Spain Denmark Iceland Israel Slovak Republic France Australia Finland Ireland Netherlands United States Slovenia New Zealand Poland Canada Japan Turkey Chile 1,0 1,6 Legeårsverk pr. 1000 innbyggere (2008) 2,6 2,5 2,5 2,4 2,3 2,2 3,9 3,9 3,8 3,7 3,6 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 2,9 2,9 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 4,2 4,6 6,0 Figur 24: Antall legeårsverk pr 1000 innbyggere, utvalgte OECD land, OECD Health data 2011, siste år med fullstendig datasett, Deloitte egen sammenstilling Tall fra Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) viser at Norge hadde i 2008 den nest høyeste antall legeårsverk (i både primær og spesialisthelsetjenesten) pr 1000 innbyggere. 5.3 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse, pr. innbygger Indikatoren viser netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse i kroner pr. innbygger, konsern. Netto driftsutgifter til funksjon 233 Forebyggende arbeid, helse omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene til forebyggende arbeid, helse. 2500 2000 1500 1000 500 0-500 -1000 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid pr. innbygger pr kommune Landsgjennomsnitt Figur 25: Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid og helse (funksjon 233), SSB/KOSTRA (nivå 2), 2010 426 av 430 kommuner har innrapportert tall til SSB og gjennomsnitt baserer seg på disse kommuner. I gjennomsnitt brukes det kr. 110,- pr innbygger til forebyggende arbeid innenfor kommunal helsetjeneste-produksjon (funksjon 233). 158 kommuner har et høyere utgiftsnivå enn gjennomsnitt. Utgifter varierer fra kr. -511/pr innbyggere i Audnedal kommune til kr. 2181 i Utsira. - 35-
Topp 3 kommuner med de høyeste utgiftene pr innbygger til forebyggende arbeid er Utsira (kr. 2 181), Lærdal (kr. 2 150) og Fedje (kr. 1 595). Audnedal (kr. -511), Bjugn (kr. -306) og Hasvik (kr. -306) har ett negativt utgiftsnivå. Rogaland fylke har med kr. 68,- /innbygger den laveste utgiftsnivå mens Finnmark fylke har det høyeste (kr. 167). 5.4 Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Indikatoren viser netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering i kroner pr. innbygger, konsern. Netto driftsutgifter til funksjon 241 Diagnose, behandling og rehabilitering omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene til diagnose, behandling og rehabilitering. 10 000 8 000 6 000 Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger 427 av 430 kommuner har innrapportert tall til SSB og gjennomsnittet baserer seg på disse kommuner. I snitt brukes det kr. 1 267 pr. innbygger til diagnose, behandling og rehabilitering. 4 000 2 000 0 pr kommune Landsgjennomsnitt 293 kommuner har høyere utgifter pr. innbygger enn gjennomsnittet. Utgifter varierer fra kr. 321,- pr. innbygger i Flesberg kommune til kr. 7 799 pr. innbygger i Bykle kommune. Topp 3 kommuner med høyest utgifter pr innbygger til diagnose, behandling og rehabilitering er Bykle (kr. 7 799), Træna (kr. 7 480) og Rødøy (kr. 7 264). Figur 26: Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger (funksjon 241), SSB/KOSTRA (nivå), 2010 Flesberg (kr. 321), Grimstad (kr. 666) og Hole (kr. 767) er topp 3 kommuner med laveste utgifter pr innbygger til diagnose, behandling og rehabilitering. Oslo fylke har de laveste utgifter pr innbygger til diagnose, behandling og rehabilitering (kr. 994) mens Finnmark fylke har de høyeste utgiftene pr innbygger (kr. 2 312). - 36-
Om Samhandlingsreformen Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, habilitering og rehabilitering, økt brukerinnflytelse, avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles. En vellykket samhandlingsreform forutsetter bedre balanse og likeverdighet mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Reformen gjennomføres over tid fra 1. januar 2012. Den nye Helse- og omsorgstjenesteloven skal bidra til å sikre bedre samhandling innad i kommunene, samt mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kommunenes helhetlige ansvar for tjenestetilbudet tydeliggjøres, og kommunene får økt frihet til å organisere tjenesten i samsvar med lokale forutsetninger og behov. Kommuner og regionale helseforetak/helseforetak pålegges å inngå lokale samarbeidsavtaler. Økonomiske virkemidler skal understøtte målene om bedre arbeidsfordeling, gode pasientforløp og kvalitativt gode og kostnadseffektive løsninger, samt sikre finansiering av nye oppgaver for kommunene. Det innføres avgrenset kommunal medfinansiering for somatiske behandlinger i spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har stilt krav om at de regionale helseforetakene sammen med kommunene, kartlegger muligheter for kostnadseffektive og lokale samarbeidsprosjekter. Kommunene får ansvar for finansiering av utskrivningsklare pasienter. Kommunene skal sørge for å ha tilbud om døgnopphold for pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp og tilsyn fra helseog omsorgstjenesten, ved tilstander der kommunen selv har mulighet for å utrede og behandle eller yte omsorg. I planperioden vil det være behov for å øke innsatsen innenfor kompetanse, folkehelse og utvikling av primærhelsetjenester. Kommunene har hatt muligheter til å søke statlige etableringsmidler til å utvikle tilbud sammen med andre kommuner og helseforetak. Faglige virkemidler skal bidra til å endre praksis i tjenesten, i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Veiledere, retningslinjer og prosedyrer og nasjonale kvalitetsindikatorer er eksempler på faglige virkemidler. Disse indikatorene bør utarbeides i samarbeid mellom tjenestenivåene og bruker- og pasientorganisasjoner. NAV og andre aktuelle instanser må også involveres. Det blir nødvendig med nye kompetansekrav. Utdanning og opplæring av personell må tilpasses målene i samhandlingsreformen. Videre skal kommunene medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Organisatoriske virkemidler skal bidra til mer hensiktsmessig organisering og oppgavefordeling, og må utvikles både lokalt og nasjonalt. Det må legges til rette for hensiktsmessige samhandlingsarenaer mellom ulike tjenester og forvaltningsnivåer. Et eksempel er organisering av lokalmedisinske sentre som er et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og én eller flere kommuner. Tjenestene ved et lokalmedisinsk senter kan utformes ut fra lokale behov, med dag- og eventuelt døgntilbud. Eierskap og driftsansvar reguleres i lokale avtaler. - 37-
Folkehelse Kommunene og lokalmiljøet er den viktigste arenaen for folkehelsearbeid. Den nye folkehelseloven legger grunnlaget for et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Det skal tas utgangspunkt i regionale og lokale helseutfordringer, innsatsen må skje i alle sektorer og være forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven. Regjeringen vil utarbeide en gjennomføringsplan for folkehelseloven. Planen skal omfatte økonomiske virkemidler, utvikling av bedre kunnskapsgrunnlag og kompetanse på alle nivåer og i flere sektorer, samt metoder og standarder for godt folkehelsearbeid og effektive tiltak, blant annet basert på helseøkonomiske analyser. Regjeringen har i 2011 lagt frem en stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet. Samarbeidsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv videreføres ut 2013. Myndigheter og berørte fagmiljøer samarbeider om veiledere for sykmeldere som skal bidra til å sikre enhetlig praksis. Fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste Kommunene skal se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene der kommunene har ansvar og oppgaver. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal utvikles videre slik at den gir brukerne gode muligheter for livskvalitet og mestring, og slik at den i større grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging og tidlig innsats. Kommunene skal sørge for at helhetlige pasientforløp kan ivaretas i kjeden av forebygging, tidlig innsats, tidlig diagnostikk, habilitering og rehabilitering, samt behandling og oppfølging. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er sentral i det helsefremmende og primærforebyggende arbeidet. Det vises til kapittel 3 hvor virkemidlene i samhandlingsreformen er omtalt. Fastlegeordningen skal utvikles slik at stat og kommune får bedre styringsmuligheter. Det skal legges til rette for mer forpliktende samarbeid mellom fastlegene og kommunen. Målet er at fastlegene tar et mer helhetlig ansvar for tjenestene til listepasientene, og i større grad deltar i annet allmennlegearbeid. Fastlegeforskriften er under revidering. Helse- og omsorgsdepartementet har sendt forslaget ut på høring med frist for tilbakemelding innen 22. mars 2012. Det skal innføres nasjonale kvalitets- og funksjonskrav med rapporteringskrav. Det skal vurderes å innføre ett felles telefonnummer til kommunale legevaktsentraler. For å møte fremtidens utfordringer på omsorgsfeltet, arbeides det videre med Omsorgsplan 2015. Denne planen inneholder en rekke tiltak i tråd med de fem strategiområdene: kapasitet og kompetanseheving, kvalitetsutvikling, forskning og planlegging, bedre samhandling og medisinsk oppfølging, aktiv omsorg og partnerskap med familie og frivillige. Regjeringen vil gi tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser i perioden 2008 2015, og utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. Regjeringen har som mål å etablere 12 000 årsverk i omsorgstjenestene i perioden 2008 2015. Regjeringen vil sikre full sykehjemsdekning innen 2015. For å nå dette målet, må også hjemmetjenestene bygges ut, slik at de som ønsker å få nødvendig hjelp i eget hjem, kan få det, og de som trenger heldøgns omsorgstilbud, kan få det. Regjeringen har forlenget Opptrappingsplan for rusfeltet (2007 2010) med to år frem til 2012, og har varslet en stortingsmelding om rusmiddelpolitikken. - 38-
Helsedirektoratet skal gjennomgå rehabiliteringsfeltet, for å avklare grenseoppgangen mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Avtaler mellom helseforetak og kommuner skal legge til rette for gode forløp for habiliterings- og rehabiliteringspasienter. Det skal vurderes hvordan de økonomiske virkemidlene kan innrettes for å stimulere til ønsket faglig utvikling, herunder om deler av kapasiteten i de private opptreningsinstitusjonene skal knyttes nærmere til kommunene. Økt vekt på brukerinnflytelse, krav til personlig koordinator, individuell plan og krav til planlagte behandlingskjeder, skal legge til rette for økt satsing på habilitering og rehabilitering, for å sikre bedre muligheter for mestring og livskvalitet. Fremtidens spesialisthelsetjeneste Spesialisthelsetjenesten må også videreutvikles for å møte fremtidens utfordringer. Nye metoder kan innebære at flere tjenester kan desentraliseres, mens andre tilbud vil kreve ytterligere spesialisering. Teknologisk avansert behandling gjør sykehusene mer avhengige av kostbart og kompetansekrevende utstyr. Samtidig må spesialisthelsetjenesten legge til rette for at de store pasientgruppene med kroniske og sammensatte problemstillinger, i størst mulig grad får sine tjenester i nærheten av eget bosted. Spesialisthelsetjenesten må utvikle tilbudene i dialog og samarbeid med kommunene. Totalen av rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler skal føre til at spesialisthelsetjenesten får en tydeligere rolle i å støtte kommunene. Det skal skje gjennom veiledning, opplæring, tilgjengelighet og ved å opprette nye tiltak og tjenester. De regionale helseforetakene skal fungere som redskap for å gjennomføre nasjonal helsepolitikk. Det fremgår av Soria Moria II-erklæringen at helseforetaksmodellen skal videreføres. På grunnlag av de erfaringene som er gjort med helseforetaksmodellen til nå, vil det bli gjort en gjennomgang med sikte på mulige forbedringer i modellen, og tilpasninger/endringer i lovverket, herunder vurdering av styringspraksis og regional og lokal forankring. Det tas sikte på at gjennomgangen gjøres i denne stortingsperioden. Regjeringen ønsker å legge til rette for at en fremtidig sykehusstruktur skal bygge på bedre samarbeid og arbeidsdeling mellom sykehusene. Utgangspunktet skal være at befolkningen i helseforetakenes opptaksområde, gis et helhetlig og kvalitetsmessig godt spesialisthelsetjenestetilbud, der de enkelte sykehusene har avklart arbeidsfordeling, samarbeider tett og er i god dialog med kommunene. Målet bør være å samle funksjoner når det er nødvendig av hensyn til kvalitet, men samtidig desentralisere når det er mulig for å gi pasientene et bredest mulig tilbud med god kvalitet i nærmiljøet. For å sikre god kompetanse og robusthet i alle ledd i tjenesten, er det nødvendig å etablere og tydeliggjøre en faglig nettverksfunksjon i helseforetakene. Det innebærer at alle enheter har felles faglig ansvar for det samlede tilbudet innenfor de enkelte fagområdene, og at fagressursene på de ulike områdene ses i sammenheng. Lokalsykehuset er vårt nærmeste sykehustilbud, og må ha en tydelig plass i behandlingskjeder der de bidrar til god og helhetlig behandling. Krav til innhold i lokalsykehus bør ta utgangspunkt i bredden av tilbud lokalsykehuset gir til befolkningen. Dette bør rettes inn mot de store pasientgruppene som bør og kan få sitt spesialisthelsetjenestetilbud i nærheten av der de bor. - 39-
Det skal iverksettes et arbeid med formål å fastsette et minstekrav til hva som kan anses som sykehus. Kravene forskriftsfestes med hjemmel i spesialisthelsetjenestelovens 2-1a siste ledd, jf. 4-1. Nærhet til føde- og barselomsorg er viktig. Helsedirektoratets kvalitetskrav til fødselsomsorgen omfatter krav til organisering, kompetanse og seleksjon av fødende, system for oppfølging av kravene, og krav til informasjon og kommunikasjon. Oppfølging av disse kravene vil måtte skje som utviklingspregede prosesser som går over tid. Videre vil ulike lokale forhold skape ulik tilpasning i den endelige utformingen av tilbudene. Kravene til kvalitet, herunder pasientsikkerhet, skal imidlertid være de samme over hele landet. Spesialisthelsetjenesten må styrke sin rolle også utenfor sykehusene. Desentraliserte spesialisthelsetjenester kan for eksempel samlokaliseres med kommunale tjenestetilbud i lokalmedisinske sentre. Omstillingsprosessen innen psykisk helsevern må fullføres for å sikre bedre tilgjengelighet til tjenestene og bedre utnyttelse av ressursene. Distriktspsykiatriske sentre (DPS) skal være et tydelig forankringspunkt i det helhetlige behandlingstilbudet på spesialistnivå. De alderspsykiatriske poliklinikkene bør samarbeide med DPS, og det bør vurderes å opprette ambulante alderspsykiatriske team som samarbeider med kommunehelsetjenesten. Bruken av tvang i psykisk helsevern skal reduseres. Kommuner og helseforetak må i større grad samarbeide om utvikling av de akuttmedisinske tjenestene for å sikre et helhetlig og likeverdig tilbud av god kvalitet. Regjeringen ønsker å sikre befolkningen likeverdig tilgang til nødmeldetjenesten. Til tross for sterk aktivitetsøkning i sykehusene de senere årene, opplever mange pasienter lange ventetider før de får behandling. Aktuelle tiltak for å redusere ventetiden, kan være økt utredningskapasitet og bruk av private aktører, der dette er kostnadseffektivt. Fra 2011 stilte helse- og omsorgsdepartementet krav om månedlig rapportering og oppfølging av ventelistetall, basert på tall fra Norsk pasientregister (NPR). Andelen fristbrudd i spesialisthelsetjenesten varierer mellom helseforetak og mellom fagområder. Fristbrudd for rettighetspasienter kan ikke aksepteres. Helse- og omsorgsdepartementet har presisert helseforetakenes plikt til informasjon og forsvarlig behandling, når fristen for behandling er brutt. De regionale helseforetakene og helseforetakene gjør omfattende anskaffelser av stor samfunnsmessig betydning. Det forutsettes at regionale helseforetak gjennomfører eksterne evalueringer av anskaffelsene. Evalueringene skal blant annet omfatte konsekvenser for pasienttilbudet når det gjelder kontinuitet, geografisk tilgjengelighet, bredde og mangfold, og evne til fornyelse og utvikling. Fremtidens pasient- og brukerrolle I fremtidens helse- og omsorgstjeneste vil pasienter og brukere få en tydeligere rolle. Brukere og pårørende skal møtes med respekt og omsorg. De skal ha større innflytelse over utformingen av tjenestetilbudet i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. Det trengs mer kunnskap om gjennomføring og effekt av brukermedvirkning. Pasienter og brukeres rett til og behov for tilrettelagte tjenester skal etterspørres og synliggjøres i planlegging og utredninger og når beslutninger tas. Regjeringen er opptatt av at spesialisthelsetjenesten, helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tannhelsetjenesten skal være tilpasset brukernes behov - 40-
språklig og kulturelt. Gode informasjonstjenester kan bidra til at pasienter og brukere treffer valg som fremmer helse og mestring og øker muligheten for egenomsorg. En nasjonal helseportal med informasjon om helse, tjenestetilbud, rettigheter og støtteordninger er etablert. Selvhjelpsgrupper, likemannsgrupper og barselgrupper i regi av helsestasjonen og gruppetilbud i skolehelsetjenesten er eksempler på tiltak som stimulerer til egenomsorg. Eldresentre kan bidra til å forebygge sosial isolasjon og opprettholde fysisk og psykisk aktivitet hos eldre. Lærings- og mestringssentre skal gi brukerne kunnskap om forebygging, sykdom og behandling, og bidra til mestring. Alle kommuner plikter å ha en ordning med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Alle pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Pårørende er en viktig ressurs for pasienten og for helse- og omsorgstjenesten. Det skal legges til rette for at pårørende skal kunne kombinere omsorgsarbeid med yrkesaktivitet, og at omsorgsoppgavene skal være mer likt fordelt mellom menn og kvinner. Pårørende må også bli hørt når det gjelder egne behov. Frivillig sektor er en viktig samarbeidsaktør i folkehelsearbeidet. Friske pensjonister er en ubenyttet ressurs i frivillig arbeid. De offentlige tjenestene må i større grad inngå partnerskap med frivillige organisasjoner og et levende sivilsamfunn. Regjeringen ønsker å videreutvikle samhandling mellom offentlig sektor og frivillig sektor som bidrar til bedre velferd. Frivillige organisasjoner og private aktører skal sikres forutsigbare avtalevilkår, samtidig som det må stilles klare krav til kvalitet, kostnader og arbeidsvilkår. Kvalitet og kunnskap Trygge og effektive tjenester forutsetter at forebygging, diagnostikk, behandling, oppfølging, pleie og omsorg bygger på best mulig forskningsbasert kunnskap. Det samme gjelder beslutninger om å innføre nye metoder, utarbeidelse av retningslinjer og kvalitetsindikatorer og organisering av tjenester. Pasienterfaringer må få en større plass i kunnskapsgrunnlaget. Kunnskap skal være tilgjengelig når den behøves i alle deler av helsetjenesten. En felles faglig plattform med retningslinjer, prosedyrer og annen beslutningsstøtte på tvers av behandlingsnivåer og profesjonsgrenser, vil være viktig for å sikre kunnskapsbasert praksis i alle deler av helse- og omsorgstjenesten og for å gjennomføre samhandlingsreformen. Viktige forutsetninger for kvalitet og nyskapning i tjenestene er utdanning og forskning av høy kvalitet og relevans, kompetanseutvikling, samspill mellom tjenestene, god ledelse, innovasjon, gode kvalitetssystemer og tilrettelagte løsninger. Helse og omsorg er et prioritert område i regjeringens arbeid med forskning og innovasjon. Satsingen på både behovsdrevet og forskningsbasert innovasjon i sektoren skal videreføres. På flere tjenesteområder er det for lav forskningsaktivitet i dag. I forslag til helse- og omsorgstjenestelov foreslås det at forskning skal inn i avtaleverket mellom kommuner og helseforetak og at kommunen får plikt til å medvirke til forskning. Lovfestingen omfatter ikke at kommunene har ansvar for å sette i gang eller finansiere forskning. Det er et mål å øke antall nasjonale helse- og kvalitetsregistre, og øke tilgjengeligheten til datamaterialet i nasjonale registre og biobanker. - 41-
Regjeringen vil bedre kvaliteten i hele helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen vil derfor legge frem en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet. Meldingen skal blant annet vurdere om dagens virkemidler og rammebetingelser støtter arbeidet som gjøres på området. Andre viktige temaer vil være måling av kvalitet i tjenestene og håndtering av utprøvende behandling. Regjeringen har fremmet forslag om å lovfeste at alle virksomheter i helse- og omsorgstjenesten skal drive systematisk arbeid for å styrke pasientsikkerheten. Det skal etableres et nasjonalt lærings- og rapporteringssystem for uønskede hendelser i helsetjenesten. En nasjonal pasientsikkerhetskampanje ble satt i gang i januar 2011. Riktig legemiddelbruk i sykehjem og ved overflytting mellom enheter og nivåer i helsetjenesten, er to av innsatsområdene. Det må etableres systemer og rutiner for å løse problemer knyttet til legemiddelbruk. IKT-systemer kan bidra til bedre behandling, færre pasientreiser, bedre lokale helsetilbud, bedre utnyttelse av ressurser og styrking av pasient- og brukerrollen. Regjeringen vil fremme en stortingsmelding om elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren. Viktige temaer i meldingen vil være elektronisk meldingsutveksling, tilgjengelighet til pasientopplysninger, nettjenester til pasient og bruker og kunnskapsstøtte til helsepersonell. Velferdsteknologi kan gjøre det enklere å leve selvstendig, gi økt trygghet for pårørende og det kan frigjøre tid for helsepersonell. Personell Tilgang på tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse er en hovedutfordring i fremtidens folkehelsearbeid og helse- og omsorgstjenesten. Personell- og kompetanseprofilen i sektoren må utvikles i tråd med målene i samhandlingsreformen. Dette innebærer kontinuerlig vurdering av innholdet i grunnutdanninger, videre- og etterutdanninger og kompetanseheving i tjenestene. Utdanningene må i større grad vektlegge forløpstenkning, samhandlingskompetanse, sterkere brukermedvirkning, forebygging og folkehelsearbeid. Regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene i løpet av 2011. Arbeidsoppgavene i helse- og omsorgssektoren må fordeles riktig mellom personellgruppene for å utnytte arbeidskraften og for å oppnå best mulig kvalitet i tjenestene. Det må arbeides for å redusere sykefravær, uførhet og tidlig pensjonering. Regjeringen vil bidra til å opprette 12 000 nye årsverk med fagutdanning i den kommunale pleie- og omsorgsektoren fra 2008 til 2015. Det skal legges bedre til rette for heltidsstillinger. God ledelse på alle nivåer er avgjørende for å lykkes med samhandlingsreformen. Regjeringen mener at ledelses- og arbeidsmiljøutfordringer i helse- og omsorgstjenesten først og fremst må møtes med tiltak i regi av kommuner, fylkeskommuner og regionale helseforetak og helseforetak. Arbeidet med å styrke lederkompetanse i den kommunale helse- og omsorgtjenesten skal fortsette. Det må arbeides videre med etikk og verdier i tjenestene for å sikre at brukere og pårørende møtes med respekt og forståelse. Økonomiske og administrative konsekvenser Et hovedgrep i samhandlingsreformen er å utvikle kommunerollen, slik at kommunene i større grad enn i dag kan nå målene om forebygging og tidlig innsats for å hindre at sykdom utvikler seg. Samhandlingsreformen er en retningsreform og legger til grunn at den forventede behovsveksten i en samlet helse- og omsorgstjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. De viktigste økonomiske virkemidlene er kommunal medfinansiering for bruk av - 42-
spesialisthelsetjenester og overføring av oppgaver til kommunene, herunder det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter. I forbindelse med overføring av oppgaver som i dag ivaretas av spesialisthelsetjenesten, skal det også skje en overføring av budsjettmidler fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Dette er først og fremst knyttet til kommunenes foreslåtte plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp-tilbud for døgnbehandling, og til å etablere tilbud til utskrivningsklare pasienter. Både kommunal medfinansiering og overføring av det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter forutsetter at relevante data om spesialisthelsetjenesten gjøres tilgjengelig for kommunene og brukes som grunnlag for økonomisk oppgjør. Datagrunnlaget for oppgjør skal være et nasjonalt ansvar og vil i hovedsak ta utgangspunkt i data fra Norsk pasientregister. Datagrunnlaget gjøres tilgjengelig for kommunene for eksempel gjennom en nettbasert løsning hvor kommunene fortløpende kan få innsyn i og informasjon om kostnader knyttet til kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. Samhandlingsreformen skal evalueres. Det skal settes i gang en følgeevaluering av reformen i regi av Norges forskningsråd. Følgeevalueringen skal gi nyttig informasjon gjennom planperioden og være et grunnlag for fremtidige justeringer i virkemiddelbruk. Regjeringen vil komme tilbake til eventuelle konkrete tiltak i forslagene til statsbudsjett for det enkelte år. - 43-
Lovverket før og etter 2012 Med ikraftsettelse av samhandlingsreformen 1. januar 2012 skjer det en endring i de sentrale lovverkene som regulerer kommunens tjenesteproduksjon, spesielt innenfor områdene samhandlingsreformen omfatter: Pleie og omsorg Kommunal helsetjeneste Figuren under gir en oversikt over lovverkene i 2011 og deres innflytelse i de to sentrale lovverkene som trer i kraft 1. januar 2012. Figur 27: Oversikt over lovendringer fra 2011 til 2012. - 44-