INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens Ufrivillig vannlating eller urininkontinens på fagspråket er en tilstand hvor man ikke klarer å holde på urinen slik at man lekker større eller mindre mengder. Dessverre medfører ufrivillig vannlating at mange unnlater å delta i de aktiviteter de normalt setter pris på. Det er synd, fordi det finnes hjelp slik at du kan føle deg tryggere. Det er viktig å søke informasjon om hjelpemidler og behandlingsmetoder, slik at du kan fortsette å leve et aktivt liv. Hvorfor er osteoporoserammede utsatt for inkontinens? Hos osteoporoserammede med sammenfallsbrudd i ryggen, tapes høyde og ryggsøylen blir kortere. Dette resulterer i mindre plass til indre organer og større press på bl.a. urinblæren. Man mener derfor at dette hyppigere vil gi plager hos osteoporosepasienter enn hos andre. Dog er det ikke gjort studier som har bekreftet dette. Det finnes forskjellige former for inkontinens. Den vanligste formen er stressinkontinens, og det er denne inkontinensformen man antar at osteoporoserammede med ryggbrudd kan være disponert for. Hva kjennetegner stressinkontinens? Denne formen for inkontinens oppstår ved brå, fysiske aktiviteter som at du hoster, nyser, ler, hopper eller løper. Dette gir økt trykk i magen og når bekkenbunnsmuskulaturen er for svak klarer den ikke å holde igjen slik at urin presses ut. Urinlekkasjen som oppstår er ofte liten. Tilstanden kan oppstå i alle aldre. Når skal jeg søke hjelp? Undersøkelser viser at bare en fjerdedel av de som opplever ufrivillig vannlating søker hjelp. Det kan være flere grunner til det, men en vanlig forklaring er at mange tror lekkasje er en del av den normale aldringsprosessen. Det er det ikke! Andre tenker at det er små plager
en må leve med. Søk hjelp så snart du opplever at problemet påvirker deg i dagliglivet og din omgang med andre. Hva kan jeg gjøre? Det første du bør gjøre er å ta kontakt med fastlegen. Legen vil stille en rekke spørsmål og gjøre undersøkelser for å bringe på det rene hva slags form for inkontinens du lider av. Dette fordi ulike inkontinenstyper krever forskjellige former for behandling. Dersom det skulle være nødvendig kan du henvises til spesialist. Dette vil være en gynekolog eller urolog. Legen kan også sørge for at du får nødvendige hjelpemidler (for eksempel bind, truser, vaskekrem) på blå resept. Et apotek eller en bandasjist vil kunne gi utfyllende informasjon og veiledning om slike hjelpemidler. En bandasjist er en fellesbetegnelse på firmaer som selger bl.a. inkontinensutstyr, bandasjer, proteser, korsetter og lignende. På de fleste steder finnes det et eget samtalerom, så du slipper å få informasjonen over disk. Her kan du få demonstrert ulike hjelpemidler og eventuelt få gratis prøver. Ring gjerne på forhånd for å forhøre deg og avtale tid for konsultasjon. Enkelte bandasjister har tilbud om hjemmebesøk til den som har problemer med å komme seg ut og gratis utkjøring av produkter. Hvilke behandlingsformer er aktuelle? Spesialtilpassede bind, medisiner, livsstilsendringer, bekkenbunnstrening, blæretrening, elektrisk stimulering, inkontinens-bue og operasjon er blant de mange behandlingsmuligheter som finnes: Absorberende bind. Det finnes forskjellige typer absorberende bind og bleier som er spesielt utviklet for dem med urininkontinens. Disse er gode hjelpemidler, og for dem med kun små lekkasjer, kan dette være tilfredsstillende. De gjør imidlertid ikke noe med årsaken til urinlekkasjen. Medikamentell behandling. Det finnes medikamenter som kan styrke lukkemuskulaturen i urinrøret. Din lege må vurdere om dette er aktuelt for deg. Lokaltvirkende østrogen (Østriol) kan også være til hjelp. Se avsnittet om gode råd.
Bekkenbunnstrening. Undersøkelser viser at trening av bekkenbunnsmuskulaturen ofte er svært effektiv hos kvinner som lider av stressinkontinens. Ofte etter 2-3 mnd med regelmessig trening vil de fleste merke fremgang. De aller fleste bekkenbunnsøvelsene kan gjøres hvor som helst, og du trenger ingen hjelpemidler. Din lege kan gi deg henvisning til fysioterapeut som vil kunne hjelpe deg med å utføre trening av bekkenbunnen på riktig måte. Se siste side med tips til riktig trening av bekkenbunnsmusklene. Elektrisk stimulering. Når musklene i bekkenbunnen blir stimulert med korte elektriske impulser, vil de trekke seg sammen. Du får da samme effekt på musklene som ved bekkenbunnsøvelser. Elektroder kan plasseres i vagina for å stimulere musklene i området. Dette vil stabilisere overaktive muskler og stimulere til sammentrekning av musklene rundt urinrøret. Blæretrening. Gjennom å tømme blæren regelmessig trenes blæren opp. Du skal nøye fylle ut et skjema over hvilke tider du går på toalettet og når du har lekkasjer. Slik blir du kjent med urinblærens tømningsmønster. Ut fra dette mønster kan du så planlegge å late vannet før du ellers ville ha opplevd lekkasje. Slik kan du trene opp blæren til å lagre og tømme urin mer effektivt. Hjelpemidler. Det finnes en rekke hjelpemidler på markedet, bl.a. inkontinens-bue til å føre inn i skjeden og propper til å føre inn i urinrøret. Forhør deg på apotek eller hos bandasjist. Operasjon. Dersom ingen andre tiltak gir resultater, kan det være aktuelt å vurdere operativt inngrep.
Noen gode råd: Uavhengig av hva slags form for inkontinens du lider av, kan du ha nytte av følgende råd: Livsstilsendring. Enkelte drikkevarer og matsorter virker vanndrivende, f.eks. drikkevarer som te, kaffe eller alkohol. Det kan være lurt å redusere inntaket av disse dersom du skal delta i sosiale aktiviteter der det er viktig for deg å unngå uhell. Overvekt bidrar til å øke presset mot urinblæren og bekkenbunnen. Vektnedgang kan derfor forebygge urininkontinens hos overvektige. Drikk rikelig med væske (ca 11/2-2 liter/døgn) Rikelig drikke er viktig, bl.a. for å opprettholde god blærekapasitet og unngå urinveisinfeksjon som kan være en medvirkende årsak til ufrivillig vannlating. Drikk mindre om kvelden dersom du har plager med lekkasje om natten. Unngå forstoppelse Dersom du er forstoppet, kan det føre til at avføring i tarmen presser på blæren og medvirker til ufrivillig vannlating. Det kan forebygges ved å forsøke å holde avføringen myk. Rikelig med væske og større inntak av bl.a. fiber, svisker, kli og syrnede melkeprodukter kan bidra til dette. Regelmessige toalettrutiner Det er viktig å gå på toalettet ved behov. Dersom du undertrykker trangen til å gå på toalettet vil det føre til stadig strekk på blæren. På sikt kan det føre til slapp muskulatur og redusert kontroll over blæren. Sår hud. Urin irriterer huden og kan gi sårhet og rødhet i skrittet. Det finnes noe som heter barrierefilm som kan sprayes på huden som en beskyttelse, slik at urinen ikke skader huden. Den er på blå resept. Sinksalve kan også hjelpe. Kle deg godt Enkelte sier urinlekkasjen blir verre hvis de fryser. Kle deg derfor ekstra godt vinterstid.
Diskuter dine medikamenter med legen Enkelte medikamenter, for eksempel vanndrivende medikamenter, kan føre til lekkasjeproblemer. Kanskje en fordeling av dosen over døgnet kan hjelpe. Ta kontakt med din lege for å diskutere dette. Behandle kronisk hoste Ved stressinkontinens vil kronisk hoste føre til økte lekkasje-problemer. Kontakt eventuelt legen for å finne årsaken til hosten og behandle denne. Dersom hosten skyldes sigarettrøyking, er det bare en måte å bli kvitt den på! Tunge løft De som opplever at de lekker når de skal løfte tungt, bør unngå det i den grad de kan. Dersom du må løfte noe tungt, knip igjen bekkenbunnsmusklene alt du kan og hold knipet til etter løftet. (Det samme gjelder når du skal hoste eller nyse). Forsøk lokaltvirkende østrogen (Østriol) Når kvinner kommer i overgangsalderen og kroppen slutter å produsere østrogen, kan det på sikt virke inn på slimhinnene i skjede og urinrør. De blir skjøre og tørre og bakteriefloraen i skjeden forandres, noe som kan føre til sårhet og svie og disponere for urinveisinfeksjon. Lukkemuskulaturen i urinrøret kan også bli svakere. Man antar at disse plagene kan forhindres ved å bruke et lokaltvirkende østrogen som fås kjøpt uten resept på apoteket (produktnavn: Ovesterin og Dienøstrol). Produktene fås både som vagitorer (stikkpiller for skjeden), krem og piller. Rådfør deg med legen eller apotekpersonalet. Dersom du har problemer med å late vannet, smerter eller blod i urinen, skal du alltid kontakte lege! Se siste side for hvordan trene bekkenbunnsmuskulaturen!
Tips til riktig trening av bekkenbunnsmusklene: Øvelser: Trekk opp/klem igjen bekkenmuskulaturen opp og hold igjen alt du kan mens du teller til tre Slipp ned igjen (uten å presse nedover) og slapp av mens du teller til tre hold i 6-8 sekunder Genta dette 10 12 ganger Gjenta øvelsen minst tre ganger daglig Bruk forskjellige stillinger når du trener : Liggende, sittende og stående. På denne måten blir musklene sterkest. Ikke stram andre muskler samtidig! Dette kan være litt vanskelig, men prøv å ikke stramme magemusklene, setemusklene eller lårmusklene, men bare bekkenbunnsmusklene. Dersom du strammer magemusklene, øker det presset på blæren og du får ikke så god effekt av treningen. Pust rolig, og ikke hold pusten! Få rutine De første gangene du øver, er det viktig at du finner et rolig sted å gjøre øvelsene, slik at du kan konsentrere deg. Senere, når du har fått god kontakt med og kontroll over de riktige musklene, kan du gjøre øvelsene hvor som helst. Vær tålmodig, og ikke gi opp! Det tar tid å trene opp muskler. Ikke fortvil selv om du ikke føler bedring den aller første tiden. Det kan ta noen uker før du merker at du har fått bedre kontroll over blæren. Husk, det er bare noen minutter hver dag! Ta spenntak! Øv deg på å knipe igjen før du løfter, hoster, hopper eller nyser. På den måten beskytter du bekkenbunnsmuskulaturen mot ytterligere skade, og ikke minst: du vil oppleve færre lekkasjer!