Vi vil nå gå litt nærmere inn på de ulike funksjonsforstyrrelsene og hvordan konservativ behandling kan ha effekt.

Transkript

1 Har du, eller kjenner du noen som har plager med urin- og/eller avføringslekkasje? Både menn, kvinner og barn kan ha slike plager. Det er flere årsaker til at man kan få lekkasje av luft, avføring eller urin. Noen vil ha plager uten at man finner årsaken til dette. Hos andre oppstår plagene som følge av for eksempel fødsler, skade på lukkemuskler under fødsel, kirurgi eller strålebehandling i bekkenet. Mange har også plager knyttet til urin og avføring uten at de nødvendigvis har lekkasje. Det kan være problemer med å få tømt tarm- eller urinblære, plagsomt hyppig og/eller sterk trang til å gå på toalettet eller smerter forbundet med vannlatings- og/eller avføringsfunksjonen. Noen klarer å tilpasse seg situasjonen sin uten at det går ut over daglige aktiviteter, sosialt samvær eller seksuell funksjon. Andre får større eller mindre begrensninger i hverdagsaktiviteter som følge av plagene. Det er ikke uvanlig at plagene fører til at man unngår situasjoner der en er redd for lekkasje, eller at man ikke tør å gå til steder der man ikke er sikker på å ha umiddelbar tilgang til toalettet. For mange er dette problemstillinger de synes det kan være vanskelig å ta opp med lege/helsepersonell. De kan da bli gående i flere år med disse plagene uten å få behandling. Ofte er det enkle tiltak som skal til, uten kirurgi. Dette kalles konservativ behandling. I noen tilfeller kreves kirurgisk behandling, eventuelt tverrfaglig tilnærming der flere faggrupper av helsepersonell ser etter løsning sammen med pasienten. Hva som er riktig behandling må avgjøres i hvert tilfelle, og da etter at man har fått kartlagt symptomer og funksjon grundig. I det følgende sier vi litt om hva du kan gjøre selv, og nevner de vanligste konservative behandlinger det kan være lurt å starte med. HVA KAN DU GJØRE SELV? For den som opplever slike plager er det lurt å snakke med legen sin om problemet. Her er noen opplysninger du selv kan kartlegge før du oppsøker legen. Før opplysningene på et ark og ta de med til timen: Beskriv: hva består problemet/problemene i? Hvor lenge har plagene vart, oppstod de i forbindelse med en hendelse, har symptomene endret seg, og var dette i forbindelse med en spesiell situasjon? Utløses plagene- eller forsterkes de av - spesielle aktiviteter, spesiell drikke eller mat, kulde? Fører plagene til begrensninger i aktiviteter, sosiale relasjoner eller seksuell funksjon? Gir plagene en opplevelse av dårligere livskvalitet generelt? Før dagbok der du over 2-4 døgn med normal aktivitet noterer: o Klokkeslett og volum for urin- og drikkemengde. NB! bruk målebeger (gjelder urinlekkasje) o Klokkeslett for avføring, konsistens og ca mengde (gjelder luft og avføringslekkasje). Her kan det også være lurt å notere drikkevolumer og kost. o Noter også om du hadde sterk trang, smerter eller lekkasje, både forbundet med vannlatingen eller tarmtømmingen, eller om dette oppstod til andre tider eller under spesiell aktivitet Medikamenter du eventuelt bruker Tidligere behandlinger, fødsler og eventuelle skader du har fått

2 Mange pasienter synes at en slik kartlegging er avklarende for dem selv også, og kan føre til en bevisstgjøring i forhold til hvor stort problemet er. Noen har også sagt at de oppdaget at de for eksempel drakk veldig store mengder kaffe, og at redusering av dette også reduserte plagene med hyppig og sterk trang. Andre har sett sammenheng mellom problemer med forstoppelse og veldig lite væskeinntak. KONSERVATIV BEHANDLING Det er mange fordeler med ikke-kirurgisk behandling. Blant annet den åpenlyse fordelen at man unngår et kirurgisk inngrep. Det er behandling man tar ansvar for selv, ofte med støtte og oppfølging av kvalifisert helsepersonell, noe som betyr at man får verktøy en kan ta i bruk også senere om problemene skulle komme tilbake. Det er ikke kostbart da man kan trene hjemme, og man kan gjøre det når på dagen det passer best. Det er heller ingen uønskede bivirkninger forbundet med konservative tiltak. Ulempen er at man ikke blir bra med en gang. De fleste vil imidlertid merke noen effekt innen kort tid, og kan etter 3-6 måneder si noe om behandlingen har hatt så god effekt at en vil fortsette eller ikke. Det kan også være nødvendig med vedlikeholdstrening, kanskje i flere år eller resten av livet. Det er viktig at man trener daglig for at man skal se effekt. Hva er bekkenbunnstrening? Bekkenbunnen fungerer som gulvet i bekkenet. Ved økning i buktrykk, for eksempel ved hoste, nys, hopp og jogging blir bukorganene presset ned mot bekkenbunnen. Hvis bekkenbunnsmuskulaturen er svak klarer den ikke å motstå trykkøkningen og man kan få lekkasje. Bekkenbunnstrening betyr at man gradvis trener opp bekkenbunnsmuskulaturen så den blir sterk og ved behov kan reagere hurtig. Man får ikke flere muskler, men får en økning i muskelmassen. Dette gir en generelt bedre støtte i hele bekkenbunnen samtidig som volumøkning i muskulatur rundt urinåpning, vaginalåpning og analåpning reduserer faren for lekkasje. Man trener både styrke og hurtighet på knipene og resultatet blir en sterk og spenstig bekkenbunn. Slik trening kan en gjøre alene eller i gruppetrening. For å få best mulig effekt er det viktig at man lærer seg å gjøre øvelsene med riktig teknikk. Noen får dette til selv. Det finnes brosjyrer om bekkenbunnstrening ved de fleste legekontorer og apotek. Fysioterapeuter og mange sykepleiere og uroterapeuter kan gi opplæring i bekkenbunnstrening. Be legen henvise deg, eller kontakt fysioterapeut der du bor og spør om de gir tilbud om gruppetrening. Tren daglig. Husk at det er med bekkenbunnsmusklene som med all annen muskulatur; den blir sterkere jo mer du trener! Hva går elektrostimulering ut på? Elektrostimulering er en behandling der elektriske impulser går via en liten kule/probe som er koplet til et apparat, og som settes innenfor skjedeåpning, analåpning eller som et band rundt penisroten. Impulsene kan hjelpe deg å få tak på de riktige musklene når du trener bekkenbunnen. De kan også sende impulser som demper overaktivitet og sterk trang. Behandling med slike apparater gjøres i samarbeid med kvalifiserte fysioterapeuter, uroterapeuter og sykepleiere både i sykehus og i kommunene. Det er også de som bestiller apparatet i samråd med deg.

3 Bekkenbunnstrening med biofeedback Biofeedback betyr at man på en eller annen måte får tilbakemelding på kvalitet og effekt av bekkenbunnstreningen. Her kan elektrostimuleringsapparatet også brukes som et hjelpemiddel for å få tilbakemelding på knipefunksjon og styrke på bekkenbunnsmusklene. Apparatet har en skjerm som viser en søyle som gradvis når høyere opp etter hvert som bekkenbunnsknipene blir kraftigere. Mange synes dette er motiverende for videre trening. Toalett-trening Gode toalettvaner er en forutsetning for god blære- og tarmtømming. Toalett-trening tar utgangspunkt i de vanene/uvanene man har i utgangspunktet og tar sikte på at man gradvis øker eller reduserer antall toalettbesøk, alt avhengig av hva problemet er. Målet er at man skal gå regelmessig på toalettet, at man kan kontrollere trang og utsette toalettbesøk dersom det ikke passer å gå akkurat når trangen melder seg. I treningen inngår også gode rutiner for drikke- og spisevaner, sittestilling på toalettet og at man tar seg god tid ved toalettbesøkene. Medikamentell behandling I noen tilfeller er det nødvendig å bruke medikamenter for å støtte effekten av annen konservativ behandling. Dette er noe ulikt for blære- og avføringsplager og vi kommer nærmere inn på dette under de ulike funksjonsforstyrrelsene senere. Kateterisering og blokke-behandling av forsnevring i urinrøret Kateterisering kan bli aktuelt ved problemer med å tømme urinblæren helt eller delvis. Blokke-behandling kan bli aktuelt dersom forsnevring i urinrøret fører til vansker med å få tømt blæren. Dette kommer vi nærmere inn på under vannlatingsforstyrrelser. Hjelpemidler Mange vet ikke at det finnes hjelpemidler som kan redusere lekkasjeplagene, eller redusere konsekvensene av lekkasjer. Har man kroniske plager som varer over lengre tid har man krav på å få slike hjelpemidler på blå resept. Vi kommer nærmere inn på ulike hjelpemidler under de ulike funksjonsforstyrrelsene. Det er viktig å være klar over at ikke alle leger, eller annet helsepersonell, vet om alle ulike typer hjelpemidler som finnes på markedet. Apotek og bandasjister har ofte stort utvalg og vil kunne veilede i hver enkelt situasjon. Be om å få prøve ut flere ulike produkter før du bestemmer deg for hva som passer deg best. Vi vil nå gå litt nærmere inn på de ulike funksjonsforstyrrelsene og hvordan konservativ behandling kan ha effekt. Vannlatingsforstyrrelser Bekkenbunnstrening For den som har urinlekkasje der det lekker små volum ved aktivitet, hoste/nys etc, vet vi at det ofte er tilstrekkelig med bekkenbunnstrening. Dersom man har hyppig og/eller plutselig uimotståelig sterk trang til vannlating (med eller uten lekkasje) kan bekkenbunnstrening ha en dempende effekt på overaktiviteten. Dette kan også gjøres samtidig som man jobber mot å gradvis øke tiden mellom hvert toalettbesøk. For behandling av hyppig og sterk vannlatingstrang kalles dette blæretrening.

4 Blæretrening Blæretrening har ofte god effekt hos de som tisser veldig ofte med små volum. Hensikten er at man skal redusere antall vannlatinger til ca 6-8 ganger daglig, og at man skal lære blæren å tømme seg med gradvis større volum, til man til slutt har ca per vannlating. Det er viktig å ikke miste tålmodigheten når man gjør dette. Det er ikke uvanlig at det tar mange måneder å oppnå ønskede resultater. Blæretrening er også aktuelt dersom man tømmer blæren for sjelden. Det kan være at man har etablert et vannlatingsmønster med sjeldnere og sjeldnere blæretømminger. Blæren gir da ikke beskjed om at den har behov for å tømme seg på normale volum, og man kan oppleve å ha 2-3 blæretømminger per dag med alt for store volum. En blære som stadig er overstrukket vil på sikt kunne miste evnen til å tømme seg fullstendig ved vannlating. Den blir også mer mottakelig for infeksjoner. Både fordi urinen, og dermed også eventuelle bakterier som er i den, får bli lenge i blæren. Men også fordi overstrekk i blæreveggen kan redusere blærens naturlige beskyttelse mot infeksjoner. For sjeldne blæretømminger kan også komme av at man drikker for lite. Man vil da ha sjeldne tømminger med små volum. Pass på at du drikker til alle måltider og ellers når du føler deg tørst. Normalt bør voksne mennesker som er i normal aktivitet drikke ml per dag. Væskebehovet øker dersom man er i større fysisk aktivitet eller har feber, oppkast eller lignende. Bekkenbunnstrening kombinert med avslapningsøvelser Hvis man har problemer med å få tømt blæren kan det i noen tilfeller komme av at man har kronisk stram muskulatur som hindrer normal tømming. I slike tilfeller kan bekkenbunnstrening kombinert med bevisstgjøring på avslapningsøvelser føre til en bedre funksjon. Avslapningstrening og bevisstgjøring av toalettstilling og toalettvaner bør inngå i denne konservative behandlingen. Elektrostimulering og biofeedback Elektrostimulering kan ha effekt som et hjelpemiddel for å finne tak i riktig muskulatur når man skal trene bekkenbunnen. Behandlingen brukes også ved overaktivitet der de elektriske impulsene har dempende effekt. Elektrostimulering under bekkenbunnstrening gjøres ofte i forbindelse med et eget program for biofeedback der en får tilbakemelding fra apparatet på at en kniper korrekt, og at styrken på knipene etter hvert øker. Engangskateterisering Dersom man ikke får tømt blæren helt, eller ikke i det hele tatt ved normal vannlating, kan det bli aktuelt å bruke engangskateter. Ufullstendig blæretømming fører til resturin, og får man ikke tømt blæren i det hele tatt kalles det for urinretensjon. Regelmessig og fullstendig blæretømming er viktig for å unngå at nyrene skades fordi de ikke får levert urin videre til en allerede full blære. Slike vannlatingsforstyrrelser kan gi symptomer som urinlekkasje, hyppig og ukontrollert trang, urinveisinfeksjoner eller følelse av oppfylling i buken. For å få tømt blæren setter man et glatt kateter gjennom urinrøret og inn i blæren og tømmer den så helt for urin. Noen trenger å tømme med kateter ved hver blæretømming, enten som eneste tømming, eller for å tømme ut resturin etter at en har tisset først. Hos noen er det kun behov for å bruke kateter en til to ganger per døgn. For eksempel der det er snakk om at man av og til i løpet av døgnet ikke får tømt seg godt nok. Da kan kateterisering for eksempel rett før sengetid føre til at man får sove hele natten.

5 Blokke-behandling med kateter Har man hatt operasjoner i urinrøret eller sår og skader kan dette i noen tilfeller føre til forsnevring slik at en får problemer med blæretømmingen. Symptomer på dette kan være hyppig vannlatingstrang, svak urinstråle, behov for å presse under vannlating eller følelse av at blæren ikke blir tømt. Det kan da bli aktuelt å bruke kateter for å holde urinrøret åpent. Slike symptomer kan også oppstå av andre årsaker, som for eksempel ved forstørret prostata hos menn eller nedfall av blære/urinrør hos kvinner. Det er alltid viktig at man får avklart hva årsaken til problemet er slik at riktig behandling kan iverksettes! Medikamentell behandling Dersom man har overaktivitet i urinblæren kan man prøve blæredempende medisin i form av tabletter eller plaster. Det finnes flere ulike typer på markedet. Dersom man ikke har effekt av ett medikament kan man prøve ut ett annet. Disse legemidlene er reseptbelagte. Ved bruk av slike medikamenter kan man oppleve å få nedsatt spyttproduksjon. Normalt er spyttet med på å beskytte tennene mot karies. God munnhygjene og bruk av fluorskylling blir da viktig. En annen bivirkning man kan oppleve er synsforstyrrelse. Dette er avhengig av dose og plagene går som regel over etter kort tids bruk. Hjelpemidler Ved urinlekkasje finnes flere ulike typer absorberende innlegg og bleier for både kvinner og menn. For kvinner finnes også ulike typer tamponger som settes i skjeden. Disse støtter skjedeveggen mot urinrøret og gir et økt trykk inne i urinrøret slik at faren for lekkasje blir kraftig redusert. Mange kvinner finner denne typen hjelpemidler nyttige for eksempel når de trener, eller hvis de har hoste som medfører lekkasje. For menn finnes det klemmer som festes rundt penis og gir økt trykk inne i urinrøret. Spesielt kan dette være nyttig å bruke dersom en har anstrengelseslekkasje etter prostataoperasjon. Klemmen tas av når en skal late vannet. Husk at disse hjelpemidlene fås på blå resept dersom du har langvarige plager. Avføringsforstyrrelser: Bekkenbunnstrening Har man lekkasje for luft alene har vi sett at det ofte er tilstrekkelig med bekkenbunnstrening. Også ved lekkasje av avføring kan man komme i mål med denne behandlingen. Hvis avføringslekkasjen ikke blir helt borte, opplever de aller fleste at graden av plager reduseres betraktelig. De som har plager med at trangen kommer plutselig og fører til hastverk for å nå toalettet, kan få en dempende effekt av å knipe med bekkenbunnsmusklene. Dermed har man mer kontroll og kan nå toalettet selv om det ikke er i umiddelbar nærhet. Bekkenbunnstrening kombinert med avslapningsøvelser Hvis man har problemer med å få tømt tarmen kan det i noen tilfeller komme av at man har kronisk stram muskulatur som hindrer normal tømming. I slike tilfeller kan bekkenbunnstrening kombinert med bevisstgjøring på avslapningsøvelser føre til en bedre funksjon. Avslapningstrening og bevisstgjøring av toalettstilling og toalettvaner bør inngå i denne konservative behandlingen.

6 Avslapningsøvelser har også vist å kunne ha effekt ved smerter. Muskler som stadig er i spenn vil kunne føre til smerter i bekkenbunnen. Opplever man å ha smerter ved tarmtømming kan dette føre til at man kvier seg for å gå på toalettet og det blir en vond sirkel der man både har smerter og hard avføring som det blir vanskelig å få ut. Toalettvaner og livsstil Regelmessig mosjon, et normalt sunt kosthold som inkluderer fiber og tilstrekkelig væskeinntak er enkle tiltak som hjelper tarmen til best mulig funksjon. Ved Universitetssykehuset Nord Norge gis tilbud ved konservativ inkontienspoliklinikk som omfatter do-trening. Her inngår øvelser der en fokuserer på hvordan man setter seg på toalettet, hvordan man inntar en sittestilling som gir optimal mulighet for tarmtømming, hvordan pusten kan hjelpe, hvordan man slapper av og hvordan man skal unngå å presse ut avføringen. Dersom man over lengre tid presser for å få tømt seg, kan dette føre til forverrete tarmtømmingsplager. Det blir derfor viktig å lære seg teknikker og å ha hensiktsmessige dorutiner. Elektrostimulering og biofeedback I likhet med det som gjelder ved vannlatingsplager, kan elektrostimulering ha god effekt ved avføringsforstyrrelser. Elektrostimulering kan ha effekt som et hjelpemiddel for å finne tak i riktig muskulatur når man skal trene bekkenbunnen. Behandlingen brukes også ved overaktivitet der de elektriske impulsene har dempende effekt. Elektrostimulering under bekkenbunnstrening gjøres ofte i forbindelse med et eget program for biofeedback der en får tilbakemelding fra apparatet på at en kniper korrekt, og at styrken på knipene etter hvert øker. Medikamentell behandling Dersom man har avføringslekkasje med løs avføring kan behandling med medikamenter, som for eksempel Imodium, gjøre avføringen fastere, noe som kan redusere faren for lekkasje. Dette kan man få kjøpt uten resept på apoteket. Hjelpemidler Det finnes innlegg/bleier som også kan brukes ved avføringslekkasje. Selv om innlegget hindrer avføringen i å komme i tøyet, har de ikke god effekt mot lukt. For å unngå at man lekker avføring kan man prøve analplugg. Dette minner om en tampong, men den er spesielt utformet for endetarmen. Den tetter ikke igjen for luftlekkasje, men har ofte god effekt mot avføringslekkasje. Husk at disse hjelpemidlene fås på blå resept dersom du har langvarige plager. HVOR FÅR JEG HJELP? Det første du må gjøre er å snakke med legen din, ta med opplysningene fra kartleggingen du har gjort. I mange tilfeller kan du og legen avtale at du prøver ut konservative tiltak, eventuelt at legen henviser deg til fysioterapeut i kommunen eller til sykehus. Dersom dere blir enige om at du skal henvises til undersøkelse/utredning ved sykehus vil behandlingen oftest starte der, og kanskje fortsette ved at du gjør egenbehandling med mulighet for oppfølging etter en viss tid. Det kan også være at videre oppfølging skjer i hjemkommunen din.

7 Har du spørsmål om noe rundt lekkasje eller andre bekkenbunnsplager må du gjerne ta kontakt med oss på Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnssykdom (KIB), ved Universitetssykehuset Nord Norge. Send en e-post til. (NB! send aldri personopplysninger i e-post). Du kan også besøke vår hjemmeside på internett: Internett: Der finner du mer informasjon, også om andre behandlinger som finnes. Der er også blant annet vannlatingsdagbok som du kan føre registreringer i. Det finnes også et bekkensenter på Akershus Universitetssykehus. Adressen til hjemmedsiden deres er: Norsk interesseforening for personer med urologiske sykdommer og inkontiens NOFUS (internettadresse: og støtteforeningen A-INKO (e-post: ainko@nofus.no.) for personer med analinkontinens, kan også være nyttige steder å henvende seg til for informasjon. Der vil du også kunne komme i kontakt med andre som har erfaring i å leve med funksjonsforstyrrelser knyttet til blære- eller tarm.