SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den 26.04.2010 kl. 10.00 i Kommmunestyresalen

SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Kommunestyret har møte den 26.04.2010 kl. 10.00 i Kommmunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Det er Venstre som har kulturinnslag/sang til dette møtet. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 23/10 09/180 ALTA KRAFTLAGS VEDTEKTER 2. GANGS BEHANDLING 24/10 08/2937 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT - BYGNINGSVEDLIKEHOLD 25/10 10/719 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT - OPPFØLGING ØKONOMISTYRING I HELSE- OG SOSIALSEKTOREN 26/10 10/1547 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SAKSBEHANDLING VED SØKNAD OM OMSORGSLØNN 27/10 10/1545 ÅRSMELDING 2009- KONTROLLUTVALGET I ALTA Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00

Side 2 av 77 28/10 10/956 KRISESENTER - NY LOV OG NY FINANSIERING 29/10 10/1400 BARNEHAGEOPPTAK 2010 30/10 10/1401 BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER 31/10 10/1313 OMSTILLINGSPROSJEKTET - DIMENSJONERING AV ADMINISTRASTIVE RESSURSER 32/10 10/1535 TILSKUDD TIL PRIVATE EKSPEDISJONSKAIER 2. GANGS BEHANDLING 33/10 10/1536 NY HAVNELOV - DELEGASJON TIL ALTA HAVN KF V/HAVNESTYRET Alta, 15.4.2010 Geir Ove Bakken Ordfører Bjørg T. Wirkola sekretær

Sak 23/10 ALTA KRAFTLAGS VEDTEKTER 2. GANGS BEHANDLING Saksbehandler: Ommund Heggheim Arkiv: T00 &00 Arkivsaksnr.: 09/180 Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/10 Formannskapet 14.04.2010 23/10 Kommunestyret 26.04.2010 Innstilling: 1. Kommunestyret gjør følgende foreløpige vedtak: Kommunestyret slutter seg til vedtektsforslaget fra Alta Kraftlags representantskap i møte 12.12 2008 med flg. endringer: o Ny 4 om disponering av årsoverskudd: Årsoverskudd skal godskrives lagets egenkapital. o Ny 6 om valg av utsendinger og varamedlemmer til årsmøtet nytt tredje og fjerde ledd: Årsmøtets sammensetning skal være som følger: Alta 10 Kvænangen 2 Loppa 2 Utsendingene velges på valgkretsmøter som avholdes i hver av kommunene hvert 2. år og slik at halvparten av det totale antall utsendinger som tilfaller den enkelte kommune velges hver gang. Utsendingene velges for en periode på 4 år. Av de 10 utsendingene som skal velges i Alta utpeker kommunestyret i Alta kommune 3 utsendinger som velges på første kommunestyremøte etter hvert kommunevalg, og for en periode på 4 år. Tilsvarende utpeker Kvænangen kommune og Loppa kommune på samme måte hver én av utsendingene som skal velges i henholdsvis Kvænangen og Loppa. Kommunene har ikke stemmerett ved valg av de øvrige utsendinger til årsmøtet. Hvert medlem har én stemme, og vedkommende stemmer på det valgkretsmøtet som avholdes i den kommune hvor medlemmet har sitt kundeforhold. Medlemmer med kundeforhold i flere av kommunene Alta, Loppa og Kvænangen kan kun delta på valgkretsmøter, stemmer over utsendinger og selv stille til valg i én av de kommunene hvor medlemmet har sitt kundeforhold. o 7 nr. 1 i, endres slik: Godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen. Side 3 av 77

Sak 23/10 o Ny 16 om endring av vedtektene: Årsmøtet kan vedta å endre vedtektene med 4/5 flertall av de avgitte stemmene. En vedtektsendring kan bare gjennomføres dersom endringsforslaget er forelagt og vedtatt av årsmøtet med det nødvendige flertall i to påfølgende etter vedtektene pålagte årsmøter. Forslaget om endring av vedtektene og forslag om oppløsning av laget må være forelagt samtlige tilsluttede kommuner minst tre måneder før behandling i årsmøtet og fått tilslutning fra et flertall av disse. o Ny 17 om oppløsning av laget: Til erstatning for siste ledd i 17: Gjenværende midler ved oppløsning av laget skal gå til samvirkeformål eller allmennyttige formål. 2. Før kommunestyret gjør endelig vedtak, ønsker en å følge det juridiske rådet om å forelegge saken for Justisdepartementets lovavdeling til uttalelse før endelig vedtak fattes. Formannskapets behandling den 14.04.2010: Behandling: Geir Ove Bakken, Torfinn Reginiussen, Hilde Søraa, Jenny Marie Rasmussen alle AP og Otto Erik Aas, SV ble erklært inhabile og fratrådte møtet. Ottar Pettersen, Bjørn Einar Lyng, Jan Martin Rishaug og Liss A. Bruuer alle AP, møtte under denne saken. Følgende forslag fremmet: H v/arnt Ivar Pedersen. Kommunestyret slutter seg til vedtektsforslaget fra Alta Kraftlag s representantskap. Forslaget falt med 4 mot 6 stemmer. Innstillingen vedtatt med 6 mot 4 stemmer. Formannskapets vedtak den 14.04.2010: 1. Kommunestyret gjør følgende foreløpige vedtak: Side 4 av 77

Sak 23/10 Kommunestyret slutter seg til vedtektsforslaget fra Alta Kraftlags representantskap i møte 12.12 2008 med flg. endringer: o Ny 4 om disponering av årsoverskudd: Årsoverskudd skal godskrives lagets egenkapital. o Ny 6 om valg av utsendinger og varamedlemmer til årsmøtet nytt tredje og fjerde ledd: Årsmøtets sammensetning skal være som følger: Alta 10 Kvænangen 2 Loppa 2 Utsendingene velges på valgkretsmøter som avholdes i hver av kommunene hvert 2. år og slik at halvparten av det totale antall utsendinger som tilfaller den enkelte kommune velges hver gang. Utsendingene velges for en periode på 4 år. Av de 10 utsendingene som skal velges i Alta utpeker kommunestyret i Alta kommune 3 utsendinger som velges på første kommunestyremøte etter hvert kommunevalg, og for en periode på 4 år. Tilsvarende utpeker Kvænangen kommune og Loppa kommune på samme måte hver én av utsendingene som skal velges i henholdsvis Kvænangen og Loppa. Kommunene har ikke stemmerett ved valg av de øvrige utsendinger til årsmøtet. Hvert medlem har én stemme, og vedkommende stemmer på det valgkretsmøtet som avholdes i den kommune hvor medlemmet har sitt kundeforhold. Medlemmer med kundeforhold i flere av kommunene Alta, Loppa og Kvænangen kan kun delta på valgkretsmøter, stemmer over utsendinger og selv stille til valg i én av de kommunene hvor medlemmet har sitt kundeforhold. o 7 nr. 1 i, endres slik: Godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen. o Ny 16 om endring av vedtektene: Årsmøtet kan vedta å endre vedtektene med 4/5 flertall av de avgitte stemmene. En vedtektsendring kan bare gjennomføres dersom endringsforslaget er forelagt og vedtatt av årsmøtet med det nødvendige flertall i to påfølgende etter vedtektene pålagte årsmøter. Forslaget om endring av vedtektene og forslag om oppløsning av laget må være forelagt samtlige tilsluttede kommuner minst tre måneder før behandling i årsmøtet og fått tilslutning fra et flertall av disse. o Ny 17 om oppløsning av laget: Til erstatning for siste ledd i 17: Gjenværende midler ved oppløsning av laget skal gå til samvirkeformål eller Side 5 av 77

Sak 23/10 allmennyttige formål. 2. Før kommunestyret gjør endelig vedtak, ønsker en å følge det juridiske rådet om å forelegge saken for Justisdepartementets lovavdeling til uttalelse før endelig vedtak fattes. Vedlegg: 1. Brev av 23.12.08 fra representantskapet i Alta Kraftlag a/l vedrørende invitasjon til kommunene Alta, Kvænangen og Loppa om å avgi høringsuttalelser om nye vedtekter i Alta Kraftlag. 2. Kommunestyrevedtak av 22.06.09 i sak 53/09: Alta Kraftlags vedtekter 3. Utredning av 01.03.2010 fra Advokatfirmaet Lund co DA, v/ advokat for høyesterett Ulf Larsen 4. Nåværende vedtekter til Alta Kraftlag vedtatt 10.12.2004 5. Avtale mellom Alta Kraftlag AL og saksøkergruppen, datert 30.03.07. 6. Udatert foredragsserie fra adm. dir. Per Erik Ramstad, Alta Kraftlag, vedr kommunenes sterke innflytelse: Hva sier historien?. 7. Utdrag av Alta kommunes regnskap som omhandler kommunens garantiansvar for lån opptatt av Kraftlaget. Utdraget gjelder for årene 1994-2002. Andre saksdok.: 1. Kommunestyresak av 22.11.04 2. Saksfremlegg til kommunestyremøte 22.06.09 3. Utredning fra professor dr. juris Johan Giertsen: Alta Kraftlag A/L tilpasning til samvirkeloven valg av utsendinger mv. Rapport datert 01.03.2010. 4. En rekke dokumenter, utredninger og vedtak som er gjort i de senere år. Alta kommune har også innhentet fra Alta Kraftlag utredninger som er gjort i arbeidet med vedtektene. Alle disse er samlet i en dokumentmappe datert 11.03.09 med tittel: Alta kommunestyrets vedtak av 24.11.04, sak 124/04 med vedlegg av ulike utredninger og utkast til nye vedtekter. 1. BAKGRUNN: Representantskapet i Alta Kraftlag a/l har i møte 12.12.08 vedtatt nye vedtekter for Alta Kraftlag a/l ( heretter kalt Kraftlaget). Bakgrunnen for disse nye vedtektene er at Stortinget har vedtatt en ny samvirkelov. Denne gjelder fra 01.01.08. Her pålegges alle samvirkeforetak å tilpasse seg den nye loven innen en frist på 5 år, dvs. før 1. jan 2013. Kraftlaget er et samvirkeforetak. Prosedyren er videre at før de nye vedtektene kan endelig godkjennes, skal de forelegges de tilsluttede kommuner for uttalelse. Dette er kommunene Alta, Kvænangen og Loppa. Kommunestyret i Alta har behandlet saken i møte 22.06.09 under sak 53/09 og gjorde slikt vedtak: Side 6 av 77

Sak 23/10 1. Kommunestyret ber administrasjonen utrede saken ytterligere ut fra argumentasjonen som ligger i rådmannens saksfremlegg og de momenter som fremkom i den politiske behandlingen. 2. Kommunestyret ber om en videre utredning i saken som vektlegger en omsetningsbasert modell og en kombinert løsning hvor husholdnings kunder har en stemme, og store kunder har innflytelse basert på omsetning. Kommunestyret forutsetter at saken kommer til ny behandling ved slutten av 2009 eller tidlig i 2010. Som saksordførere velges Monica Nielsen. 2. NOEN SENTRALE PROBLEMSTILLINGER: 2.1 Kraftlaget er en svært viktig aktør i Kraftlagets forsyningsområde. Bedriftens kjerneoppgave, elektrisk strøm til all virksomhet i de 3 kommunene, er selvsagt en av samfunnets viktigste infrastrukturoppgave. I tillegg har Alta Kraftlag spilt en viktig og dominerende rolle innenfor ulike utviklingsoppgaver i sitt forsyningsområde. Det må heller ikke stikkes under en stol at bedriften representerer en stor verdi. Det antydes i flere dokumenter at dagens verdi anslås til mellom 5-700 mill kroner. Det er således styringen til en av lokalsamfunnets viktigste aktører som tas opp i disse vedtektsendringer. 2.2 Kommunenes historiske rolle. Går vi tilbake i Kraftlagets historie, vil vi se at det er kommunene som har spilt en avgjørende og dominerende rolle: o Kommunene Alta, Talvik, Loppa og Kvænangen stiftet selskapet 23.03.1948. o Kommunene garanterte med en samlet stiftelseskapital på kr 600 000. o Kommunene forpliktet seg til å skaffe Kraftlaget gratis grunn for alle ledninger og stasjoner. o Det ligger i de første vedtektene at kommunene skulle tilbakebetale Kraftlaget det som ble ilignet kommuneskatt. Usikkert om denne bestemmelsen har vært iversatt. o Kommunene skulle etter vedtektene garantere for Kraftlagets låneforpliktelser. Det fremgår av kommuneregnskapene for Alta kommune at dette hadde sin gyldighet til langt ut på 1990-tallet. Vedlegg 7. I praksis er det kommunene som har båret de største økonomiske forpliktelsene og den reelle økonomisk risiko. De øvrige husholdningskundene risikerte sitt innskudd på kr 100. Dette er den historiske årsaken til at kommunene fram til i dag har hatt en stor og avgjørende styringsinnflytelse på Kraftlaget. Dokumentasjon for dette finner vi iflg. vedlegg: o Vedlegg 6. Foredragsserie fra adm. dir. Per Erik Ramstad, Alta Kraftlag, vedr kommunenes sterke innflytelse: Hva sier historien?. o Vedlegg 3: Utredning av 01.03.2010 fra Advokatfirmaet Lund co DA, v/ advokat for høyesterett Ulf Larsen, kap. 2.4 s 9 og10. Side 7 av 77

Sak 23/10 2.3 Ny lov, nye forutsetninger. Den nye samvirkeloven som Stortinget har vedtatt, rokker ved kommunenes dominerende rolle. Loven legger følgende hovedprinsipp til grunn: Et medlem en stemme! Kommunen er ett medlem, og er i prinsippet likestil med en vanlig husholdning. Selv om dette er hovedprinsippet, er det likevel i loven tolkninger og nyanser, slik at kommunene på noen områder kan opprettholde en viss innflytelse. Hovedproblemstillingen i det videre saksfremlegg er: Det er kommunene som stod som stiftere av Kraftlaget. Det er de som har ytt de største økonomiske bidragene og tatt den de største økonomiske risikoene. Hvordan kan kommunene innenfor samvirkelovens ramme fortsatt ha størst mulig innflytelse på Kraftlaget? 3. SAMVIRKEFORETAK ELLER AKSJESELSKAP. Kommunestyret har i tidligere behandlinger anbefalt at Kraftlaget ikke skulle gå over til aksjeselskap, sist i sak 124/04. Rådmannen har likevel bedt vår jurist å vurdere saken på ny. Han konkluderer slik i notat av 7. mai 2009: Av denne grunn anbefaler vi kommunen å gå inn for å bevare selskapsformen som samvirkelag. På den måten vil verdiene kunne beholdes i selskapet, slik at fellesskapet vil nytte godt av både tidligere oppsparte og fremtidige inntekter i kraftlaget. Med bakgrunn i flere tidligere politiske vedtak og nevnte faglig vurdering, vil ikke Rådmannen bruke ytterligere tid og krefter på å vurdere selskapsformen. 4. AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL VEDTEKTSFORSLAGET. Både kommunestyret og administrasjonen har som målsetting at kommunene fortsatt skal ha en betydelig innflytelse i Alta Kraftlag, men dog slik at denne skal være innenfor rammen av den nye Samvirkeloven. Denne problemstillingen er ikke helt enkel. Samvirkeloven er ny. Fram til nå ligger det ingen rettspraksis som viser tolkningen og praktiseringen av loven. Med bakgrunn i en smule uro kring Alta Kraftlag, har det vært avgjørende for kommunene at vår uttalelse skal ligge innenfor lovens ramme. Til det har vi brukt flg. juridiske bistand: o o Advokatfirmaet Lund & Co Da, ved advokat for høyesterett Ulf Larsen. Han har forøvrig bistått Alta kommune også i 2004, og kjenner flere av problemstillingene fra før. Hans rapport er vedlegg 3. Professor dr. juris Johan Giertsen, Universitetet i Bergen. Giertsen var medlem av Samvirkelovutvalget og har skrevet kapittelet om gjeldende rett i NOU 2002:6 Lov om samvirkeforetak, og har også skrevet kommentarene til de enkelte lovbestemmelsene i NOUen. Professor Giertsen er en av landets fremste eksperter på Side 8 av 77

Sak 23/10 samvirkerett. Hans uttalelse er datert 01.03.2010. Hans vurderinger er innarbeidet i Ulf Larsens rapport. Rådmannens innstilling bygger på disse juridiske vurderinger og råd som er gitt på de problemstillinger som Alta kommune har reist til advokatene. Vi har bedt om vurderinger av flg. problemstillinger: 4.1 Hovedproblemstilling: Stemmerett og kommunene, 6 i vedtektsutkastet. De nye vedtektene foreslår nye stemmerettsregler som reduserer kommunenes innflytelse betraktelig. I dag har kommunene 8 av 14 representanter i representantskapet. Alta kommune har 6. Det betyr at Alta kommune alene har negativt flertall. Kommunene samlet har et flertall. Det nye forslaget erstatter representantskapet med et årsmøte. De 3 geografiske områdene som kommunene representerer, utgjør hver sin valgkrets. Til sammen skal det velges 14 medlemmer til årsmøtet. Disse 14 medlemmene skal fordeles med 10 til Alta og 2 på hver av kommunene Kvænangen og Loppa. Det er årsmøtet som velger styret. Det nye forslaget gir verken Alta kommune eller noen av de andre kommunene noen fortrinnsrett til utsendinger til årsmøtet eller til oppnevning av styret. Alta kommune har en stemme og må i prinsippet stille likt med alle med kundeforhold i valgkretsmøtet. Kraftlag har valgt lovens hovedprinsipp: Et medlem en stemme. Kommunene har et sterkt ønske om få en styringsmodell innenfor lovens rammer som gir kommunene en større innflytelse enn den foreliggende 6 i vedtektsforslaget. Flg. alternativer er vurdert: 4.1.1 Modell 1: Graderte stemmer til valg av utsendinger til årsmøtet Hovedpunktet i denne modellen er at det vedtektfestes at kommunene gis rett til å utpeke eller velge flg. antall utsendinger til årsmøtet: o Alta kommune 3 o Loppa kommune 1 o Kvænangen kommune 1 Denne modellen var delvis utredet til kommunestyrets behandling 22.06.09 og var grundig omtalt i saksfremlegget. Både vår jurist og rådmannen ønsket en kvalitetssikring av modellen før endelig vedtak. Modellen blir grundig vurdert og utredet i kap. 2 side 4-14 i advokat Larsens rapport. Rådmannen viser til denne. Hovedkonklusjonen er: Basert på ovenstående er det vår vurdering at det ikke er i strid med samvirkelova at kommunene etter vedtektene sikres rett til å utpeke et visst antall av utsendingene til årsmøtet, og underforstått et antall som sikrer Alta kommune negativt flertall på vedtektsendringer. Kommunene samlet vil med 5 representanter sikre negativt flertall på vedtektsendringer med dagens forslag til 16: Årsmøtet kan vedta å endre vedtekter med 2/3 flertall av de avgitte stemmene. Side 9 av 77

Sak 23/10 For å sikre Alta kommune alene negativt flertall må denne paragrafen endres til: Årsmøtet kan vedta å endre vedtektene med 4/5 flertall av de avgitte stemmene. Rådmannen vil anbefale begge disse forslag til endringer. 4.1.2 Modell 2: Modell basert på samhandel eller omsetning som grunnlag for valg av utsendinger til årsmøtet Det er denne modellen som kommunestyret i møte 22.06.09 ba om en ytterligere utredning av. Kort sagt så bygger modellen på at antall stemmer på årsmøtet baseres på samhandel eller omsetning med Kraftlaget. En krone en stemme. De er de store kunder eller sammenslutninger av disse som vil bestemme utsendinger til årsmøte og dermed bestemme styrets sammensetning. Denne modellen ligger klart innenfor lovens ramme og bokstav, og trenger ikke noen juridisk avklaring. Det vil bli rent faglig, strategiske, taktiske og politisk vurderinger om denne modellen skal fortrekkes framfor andre aktuelle modeller. Modellen omtales i kap. 3 i Larsen sin rapport (s15) Modellen er også utredet og omtalt i Kraftlagets utredning til sitt vedtektsutvalg. Fra notat av 19.10.08 utarbeidet av Per-Erik Ramstad siteres de mest sentrale og aktuelle avsnitt. Dokumentet finnes i sin helhet i vedlegg 1: Store kunder Tabell 3.1 viser de 10 største kundene, nederste rad viser lagets totale omsetning i 2007. Alta kommune er i særklasse den største kunden (målt i kroner), og det ligger svært mange enkeltanlegg bak Alta kommunes tall. North Cape Minerals (NCM) ligger som eneste kunde på høyspenningstariffen fordi de eier sine egne høyspenningslinjer og sjøkabler. NCM har derfor et forholdsvis lavt kronebeløp i forhold til sitt energiforbruk (se tabell 3.2). under 3.2. Tabell 3.1 Side 10 av 77

Sak 23/10 Alta kommune som er den største kunden ville da hatt 5 913 594 stemmer, en vanlig husholdningskunde med 25.000 kwh i forbruk ville ha 6 300 stemmer. I en slik ordning ville det kreves 939 gjennomsnittlige husholdningskunder for å ha like mange stemmer som Alta kommune. Hvis man slår sammen de 3 kommunene vil de ha 7 551 984 stemmer, og det må da 1200 husholdningskunder til for å ha like mange stemmer. Dersom denne modellen velges, vil man kunne stille spørsmål om hele medlemsdemokratiseringen som laget gjennomgår er reell. Kommunene vil i praksis ha all makt etter endringen, og altså større innflytelse enn i dag selv om ordningen ville være innenfor loven. Et annet poeng er at etablering av for eksempel et smelteverk eller annen kraftkrevende industri i kraftlagets forsyningsområde, ville kunne gi den nye forbrukeren svært stor makt gjennom sitt kundeforhold, faktisk helt opp til 50 % for en kunde/ett medlem. Som eksempel kan en se på NCM som har 8 % av energiforbruket, dersom en bedrift med tilsvarende forbruk etablerer seg i en av kommunene ville de få større innflytelse enn Alta kommune. En slik ordning vil for en stor grad legge til rette for prosesser for å endre lagets strategiske retning, drift og organisasjonsform gjennom at noen få store kunder kan organisere seg og gjennomføre endringer som ikke har et stort medlemsantall bak seg Advokat Ulf Larsen oppsummerer denne modellen slik: Per i dag er Alta kommune den andelseier i Alta kraftlag med størst samhandel, og vil følgelig kunne sikre seg flere stemmer gjennom en slik vedtektsbestemmelse. Problemet er at dette ikke er en konstant og forutberegnelig løsning. Dersom en privat andelseier som driver kraftkrevende industri eller av annen grunn er storforbruker av kraft kommer på banen, så vil denne i prinsippet kunne kuppe årsmøtet ved å øke sin samhandel med laget og derved opparbeide seg flere stemmer. Side 11 av 77

Sak 23/10 Hvor stor sannsynlighet det foreligger for at så skal skje, er vanskelig for oss å bedømme. Denne vurderingen må kommunen foreta selv. Rådmannens vurdering av denne modellen er flg: o o o Det er denne modellen som på kort sikt kan gi kommunene størst innflytelse. Alta kommunen kan i beste fall ha inntil 50 % av representantene både i årsmøte og dermed styret. Begrensingen ligger i loven at ingen av medlemmene kan ha et flertall av røystene i foretaket. Med nabokommunene Loppa og Kvænangen vil en slik modell gi flertall til kommunene. Dersom kommunene organiserer seg etter denne modellen, vil de således kanskje kunne videreføre kommunenes dominerende rolle i styringsorganene som årsmøtet og styret. Det er usikkerheten og risikoen som er svakheten ved denne modellen. Rådmannen vil eksemplifisere denne usikkerheten med noen konkret eksempler. Rådmannen vil understreke at dette er bare en teoretisk konkretisering: - En større aktør etablerer seg i Alta. Et bilde på størrelsen av denne usikkerheten er at om Kraftlaget overtar NCM sine linjer, så vil denne bedriften over natten være en større kunde enn Alta kommune. - Det har vært uro omkring Kraftlaget. Vi skal ikke se bort fra muligheten til at andre aktører også organiserer seg og kupper et årsmøte. Et tenkt eksempel: Dersom NCM, Rica, Polarfeed, Polyfemos, Coop Finnmark, Statsbygg, Alta Amfi, Studentsamskipnaden og Grieg Seafood samler seg, så vil de kunne spille kommunen utover sidelinja. - En skal heller ikke se bort fra at en slik modell vil gi ytterligere uro og mobilisering slik vi har sett det med den såkalte saksøkergruppen. Risikoen består ikke bare i tap av en dominerende rolle i styrende organer. Hovedrisikoen består i at nye konstellasjoner kan ta styringen med blant annet viktige tema som selskapsform, oppløsningsrett/salg, vedtektsendringer og lignende. 4.1.3 Modell 3: Modell basert på en kombinasjon mellom samhandel/omsetning og en stemme pr medlem som grunnlag for valg av utsendinger til årsmøtet. Denne modellen ble fremmet på Kraftlagets representantskapsmøte 12. des. 2008 og fikk bare 3 stemmer. Modellen bygger på flg. prinsipp: o Halvparten av utsendingene til årsmøtet velges av husholdnings- og hyttekunder med en stemme pr medlem. o Den andre halvparten velges av lagets medlemmer etter omsetning. o Ingen medlemmer kan avgi stemmer for mer enn 10 % av medlemmenes handel med laget. Forslaget i sin helhet finnes i vedlegg 1. Til kommunestyremøte 22.06.09 var rådmannen av den oppfatning at dersom modell 1 stod juridisk svakt, så var denne modellen å fortrekke fremfor modell 2. Kommunestyret har også i sitt vedtak sagt at denne modellen skal rådmannen vektlegge i sin utredning. Modellen er utredet av Kraftlaget og finnes i vedlegg 1. Vår advokat har vurdert modellen i punkt 4, side 16. Kort oppsummert vil Rådmannen understreke: Side 12 av 77

Sak 23/10 o Modellen står på et rimelig sikkert juridisk grunnlag. o Kommunenes innflytelse vil være svekket i forhold til modell 2. o Risiko for at storforbrukere av kraft kan kuppe årsmøtet er redusert. 4.1.4 Rådmannens vurdering av de 3 modellene. Modell 1 har siden kommunestyrets behandling 22.06.09 fått styrket sitt juridiske fundament. Rådmannens klare oppfatning er at denne modellen vil tjene kommunene på lang siktig, og vil oppsummere dette slik: o o o o Den gir kommunene en vesentlig større innflytelse enn vedtektsforslaget fra Kraftlaget. ( 5/9) Den er robust og skaper ikke usikkerhet og risiko for kupp og aksjoner. Den er tilrådd av vår juridiske rådgivere. Ulempen er at kommunene mister sitt flertall. Derfor må vedtektene kompenseres også på andre punkter enn 6. Disse endringene blir vurdert i de kommende punktene i saksfremlegget 4.2 Disponering av overskudd, 4 Kortversjonene er at Kraftlaget foreslår i sine nye vedtekter at årsmøtet kan vedta at eventuelt overskudd kan utbetales lagets medlemmer iht. til deres omsetning. Historisk sett har det imidlertid vært en sterk vilje fra styrende organer i Kraftlaget at verdiene skulle beholdes i selskapet. Slik har Kraftlaget blitt en viktig samfunnsaktør i alle eierkommunene. Rådmannen synes dette er et viktig prinsipp å videreføre, og har spurt advokaten om dette også kan sikres innenfor rammen av den nye samvirkeloven. Advokaten drøfter dette i kap. 5, side 16-18 i sin rapport.. Han konkluderer med at dette hjemler loven for, og foreslår flg. endringer i 4 og 7.1: Årsoverskudd skal godskrives lagets egenkapital ( 4) Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning ( 7.1) Rådmannen er enig i disse endringsforslag. Representanter fra Alta Kraftlag har i prosessen spurt om denne formuleringen hindrer Kraftlaget sin tradisjonelle rolle som bidragsyter til å yte tilskudd og gaver til idrettsog allmennyttige organisasjoner, investere i lokal næringsutvikling etc. Alta kommune ønsker ikke en slik innskrenkning i Kraftlagets handlefrihet. Den friheten og praksis er viktig for hele Kraftlagets forsyningsområde. Advokaten har i sin rapport kap. 5, side 17-20 vurdert saken rimelig grundig. Hovedkonklusjonen er: På denne bakgrunn er konklusjonen at vårt forslag om å vedtektsfeste hovedregelen i samvirkelova om anvendelse av årsoverskudd, ikke i seg selv begrenser kraftlagets muligheter til å støtte ulike tiltak i lokalmiljøet, det samfunnet kraftlaget opererer i. 4.3 Vetorett Side 13 av 77

Sak 23/10 Vetorett knyttet til vedtektsendringer og oppløsningsvedtak, er helt vesentlig for kommunene når det gjelder å i vareta verdiene til fellesskapet. Her slår advokaten i sin utredning kap. 2.7, side 12-13 fast at samvirkeloven gir anledning til slik vetorett, og han anbefaler ny vedtektsformulering til 16 som ivaretar dette: Som siste ledd foreslås flg. nye tillegg: Forslag om endring av vedtektene og forslag om oppløsning av laget må være forelagt samtlige tilsluttende kommuner minst tre måneder for behandling i årsmøtet og fått et flertall av disse. Rådmannen vurderer at denne formuleringen står på rimelig sikker grunn og er således enig i at dette bør bli kommunens standpunkt. 4.4 Oppløsning fordeling av nettoformue. Både i 2004 og ved dagens vurderinger er flg. problemstilling aktuell: Hvordan skal et eventuelt nettooverskudd fordeles ved oppløsning? Kraftlaget har utredet punktet. Det samme har vi bedt vår advokat å gjøre. I følge den første utredning til advokat Larsen er det 2 alternative for kommunen å vurdere: o Nettoformuen fordeles medlemmene etter omsetning de siste år (5). o Nettoformuen skal gå til samvirkeformål eller allmennyttige formål. Kraftlaget går inn for at nettoformuen fordeles etter omsetning. Advokaten drøfter på s 6, 7 og 8 i notatet av 7. mai 2009 disse 2 alternativene, og hva som på lang sikt tjener kommunene best. Hans tilråding er: Siste ledd i 17 i forslaget fra Alta kraftlag erstattes med flg.: Gjenværende midler ved oppløsning av laget skal gå til samvirkeformål eller allmennyttige formål Selv om kommunen kan tjene på en fordeling etter omsetning, er det risikoer knyttet til denne modellen. Mange av de store kundene er konserneide, og eventuell gevinst forsvinner da ut av regionen. Gevinsten ved at nettoformuen fordeles til samvirkefomål og allmennyttige formål i forsyningsområdet, vil etter Rådmannens vurdering være et bedre alternativ enn en fordeling etter omsetning. 4.5 Rett til å velge styremedlemmer. Det har vært en dialog om Samvirkeloven gir kommunene rett til direkteoppnevning av styremedlemmer. Advokaten har utredet dette i kap. 6 side 20-21. Det fremkommer av 66 i samvirkeloven at Vedtektene kan fastsetje at andre enn årsmøtet skal ha valrett etter første ledd. Årsmøtet skal likevel velje meir enn halvparten av styremedlemmene. Kommunens første tanke var at her lå en adgang til at kommunene f.eks kunne velge 3 av 7 styremedlemmer eller 4 av 9. Men etter nærmere vurderinger Side 14 av 77

Sak 23/10 og dialog, så fremkommer det at de ansatte har samme rett. Kraftlaget er av en slik størrelse at ansatte har rett til å velge inntil 3 styremedlemmer. Deres rett står sterkere enn medlemmers rett. Da kan vi får flg. eksempel: Dersom styret blir 7, kan 3 velges utenfor årsmøtet. Da har de ansatte rett på 2. Kommunene kan da bare gis 1. Dersom styret blir 9, kan 4 velges utenfor årsmøtet. Da har de ansatte rett til opp til 1/3, dvs. 3. Fremdeles kan bare 1 velges fra kommunene. Med styrer opp til 11 eller 13 medlemmer får nok kommunene flere medlemmer, men det blir uhåndterlige størrelser på et styre. Rådmannen har fått utredet saken, vil ikke foreslå at dette tas inn i vedtektene. 5. EVENTUELT AVTALEBRUDD. Kraftlaget inngikk i mars 2007 en avtale med en saksøkergruppe. Se vedlegg 5. Det har vært hevdet i pressen at kommunens advokat sine anbefalinger er i strid med avtalen. Rådmannen har vurdert avtalen, og kan ikke etter best skjønn se at noen av de punkter som Rådmannen innstiller på, har relevans til avtalen. Adm. dir. i Kraftlaget har de samme vurderinger. 6. VURDERING AV JUSTISDEPARTEMENTET LOVAVDELING Vår advokat sier flg.: Vi anbefaler som nevnt kommunen å forelegge spørsmålet for Justisdepartementets lovavdeling til uttalelse før vedtektsendringene besluttes. Dersom kommunen ønsker vår bistand til å utarbeide en forespørsel til Lovavdelingen, står vi gjerne til tjeneste. Alta kommune har brukt mye tid og ressurser for å utrede hvordan kommunenes interesser kan sikres på beste måte. Både kommunene og våre advokater i saken føler seg på rimelig sikker grunn. Imidlertid er Samvirkeloven ny, og ingen rettspraksis er dannet. Derfor vil det alltid være en viss usikkerhet før rettspraksis har fastsatt tolkning av loven. Med bakgrunn i denne smule usikkerhet, har våre jurister anbefalt at kommunene sikrer seg ytterligere med å forelegge våre forslag til vedtektsendringer til uttalelse i Justisdepartementets lovavdeling. Rådmannen innstiller på at rådet følges. Våre jurister påpeker at kommunene og Kraftlaget har god tid til å få slik kvalitetssikring. Men Rådmannen velger å fremme saken til politisk behandling før den sendes Justisdepartementet. Dette for at kommunestyret får velge styringsmodellen som skal vurderes. Rådmannen vil påpeke at om kommunestyret velger en omsetningsbasert modell, vil det ikke være behov for at saken sendes til departementet. 7. RÅDMANNENS KONKLUSJON. Innstillingen oppsummerer rådmannens konklusjon og tilråding. Den løsningen som rådmannen tilrår svekker nok kommunens flertallsinnflytelse slik den er i dag. Men den tilrådde løsningen er vesentlig bedre enn forslaget fra Kraftlaget både hva gjelder Side 15 av 77

Sak 23/10 kommunenes innflytelse i styringsorganer samt sikring av interesser knyttet til disponering av overskudd, vetorett ved vedtektsendring og oppløsning av laget samt fordeling av nettoformue. Rådmannen er av den oppfatning at forslaget er robust og ikke preget av usikkerhet og risiko som en omsetningsbasert løsning kan gi. Side 16 av 77

Sak 24/10 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT - BYGNINGSVEDLIKEHOLD Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 210 &46 Arkivsaksnr.: 08/2937 Saksnr.: Utvalg Møtedato 92/08 Kommunestyret 23.06.2008 24/10 Kommunestyret 26.04.2010 Innstilling: Kontrollutvalgets vedtak 15.3.2010: Kontrollutvalget tar revisjonens orientering om oppfølging av forvaltningsrevisjonsprosjektet Bygningsvedlikehold til etterretning. Vedlegg: Saksframlegg og særutskrift av vedtak fra kontrollutvalgets møte 15.3.2010. Andre saksdok.: Dokumenter fra tidligere behandling i kontrollutvalg og kommunestyre Bakgrunn: Det vises til vedlagte dokumenter. Side 17 av 77

Sak 25/10 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT - OPPFØLGING ØKONOMISTYRING I HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 10/719 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/10 Kommunestyret 26.04.2010 Innstilling: Kontrollutvalgets vedtak 15.3.2010. Kontrollutvalget tar revisjonens orientering om oppfølging av forvaltningsrevisjonsprosjektet Økonomistyring i helse- og sosialsektoren til etterretning. Utvalget sier seg tilfreds med at det er satt i gang tiltak for bedre økonomistyring i sektoren. Vedlegg: Saksframlegg og særutskrift av vedtak fra kontrollutvalgets møte 15.3.2010 Bakgrunn: Det vises til vedlagte dokumenter Side 18 av 77

Sak 26/10 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SAKSBEHANDLING VED SØKNAD OM OMSORGSLØNN Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 210 &11 Arkivsaksnr.: 10/1547 Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/10 Kommunestyret 26.04.2010 Innstilling: Kontrollutvalgets vedtak 15.3.2010. 1. Det bør foretas en revidering av retningslinjene vedrørende saksbehandling ved søknad om omsorgslønn 2. Det bør innarbeides rutiner i saksbehandlingen som sikrer. a. At det sendes foreløpig svar i de tilfellene der søknader om omsorgslønn ikke kan besvares innen en måned. b. At vedtakene inneholder henvisninger til og gjengivelser av de relevante og sentrale lovbestemmelsene som vedtakene bygger på. c. At vedtakene inneholder konkrete opplysninger om omsorgslønnens størrelse (timelønn eller månedslønn). d. At det sendes underretning til samtlige av partene i saken. e. At underretninger i klagesaker, der vedtaket er til gunst for partene, inneholder opplysninger om adgangen til å få tilkjent saksomkostnader Vedlegg: Saksframlegg og vedtak fra kontrollutvalgets møte 15.3.2010. Rapport forvaltningsrevisjon saksbehandling ved søknad om omsorgslønn. Bakgrunn: Det vises til vedlagte dokumenter. Side 19 av 77

Sak 27/10 ÅRSMELDING 2009- KONTROLLUTVALGET I ALTA Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 033 &14 Arkivsaksnr.: 10/1545 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/10 Kommunestyret 26.04.2010 Innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding for 2009 til orientering. Vedlegg: Kontrollutvalgets Årsmelding 2009 Saksframlegg og vedtak fra kontrollutvalgets behandling 15.3.2010. Bakgrunn: Det vises til vedlagte dokumenter. Side 20 av 77

Sak 28/10 KRISESENTER - NY LOV OG NY FINANSIERING Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 233 H43 Arkivsaksnr.: 10/956 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/10 Hovedutvalg for helse- og sosial 08.03.2010 33/10 Formannskapet 10.03.2010 46/10 Formannskapet 14.04.2010 28/10 Kommunestyret 26.04.2010 Innstilling: 1. Formannskapet tar utredningen om ulike modeller for framtidig organisering av krisesentertilbudet til orientering. 2. Alta kommune anbefaler at krisesentertilbudet fra 2011 organiseres som et felles krisesenter for kommunene i Vestfinnmark og kommunene Skjervøy og Kvænangen. 3. Det fremmes sak for Vestfinnmark Regionråd for felles drøfting og avklaring av finansiering og fysisk plassering av det framtidige felles krisesenteret. 4. Formannskapet oppfordrer de politiske partier i kommunen til å sette framtiden for krisesentertilbudet på den politiske dagsorden. Hvis vi skal unngå en vesentlig svekkelse av dagens tilbud i Alta og Finnmark må den planlagte omlegging av finansieringen utsettes og omarbeides. Formannskapets behandling den 14.04.2010: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Saken oversendes kommunestyret 26. april 2010, for videre behandling. Formannskapets vedtak den 14.04.2010: 1. Formannskapet tar utredningen om ulike modeller for framtidig organisering av krisesentertilbudet til orientering. 2. Alta kommune anbefaler at krisesentertilbudet fra 2011 organiseres som et felles krisesenter for kommunene i Vestfinnmark og kommunene Skjervøy og Kvænangen. 3. Det fremmes sak for Vestfinnmark Regionråd for felles drøfting og avklaring av finansiering og fysisk plassering av det framtidige felles krisesenteret. Formannskapet oppfordrer de politiske partier i kommunen til å sette framtiden for krisesentertilbudet på den politiske dagsorden. Hvis vi skal unngå en vesentlig svekkelse av dagens tilbud i Alta og Finnmark må den planlagte omlegging av finansieringen utsettes og omarbeides. Side 21 av 77

Sak 28/10 Vedlegg: F sak 33/10 Krisesenter ny lov og ny finansiering med vedlegg Vurdering: Formannskapet ba i F sak 33/10 administrasjonen om å utrede ulike modeller for videreføring av krisesenteret i Alta. Administrasjonen har innhentet ytterligere informasjon om den sannsynlige justeringen av totalrammen for kommunesektoren knyttet til innlemmingen av det øremerkede tilskuddet til krisesentere. Knut Aase i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) opplyser at det vil bli lagt inn ca 240 millioner i kommunerammen fra 2011 knyttet til denne omleggingen. Hvis det fordeles 240 millioner ekstra i 2011 til kommunene vil det gi slik uttelling som vist i tabellen under for kommunene i Finnmark. Beregningen er basert på befolkningstall og kriteriedata som for budsjett 2010. I tabellen er det også vist hvilket øremerket tilskudd de tre krisesentrene i Finnmark fikk i regnskap 2009 (alle tall i hele 1000) Side 22 av 77

Sak 28/10 Tabellen ovenfor viser altså at kommunene i Finnmark ligger an til å tape 4,3 millioner på omleggingen av finansieringen. I tillegg til dette kommer at den nye loven øker kravene til krisesenterene. For Alta Krisesenter er økningen i permanente driftskostnader for å tilfredsstille loven beregnet til 950 tusen kroner. Dette er i hovedsak økte lønnskostnader for å tilfredsstille arbeidsmiljøloven, men også økte kostnader for å imøtekomme lovens krav om også å ha tilbud til menn, økte krav til kompetanse hos ansatte, økte kostnader til tolketjeneste m.m. Uten endringer vil altså finansieringen av Alta Krisesenter svikte med om lag 714 tusen + 950 tusen = 1,664 millioner fra 2011. Side 23 av 77

Sak 28/10 Krisesenteret i Hammerfest er om lag like stort, og det antas at virkningen for dette krisesenteret ikke avviker vesentlig fra virkningen for Alta krisesenter I tråd med Formannskapets vedtak 10.3.10 sak 33/10 skisserer administrasjonen 3 alternative organiseringer, samt et fjerde alternativ. 1. Utvide samarbeid om Alta krisesenter til også å omfatte Porsanger, Kvænangen og Skjervøy kommuner 2. Et felles krisesenter for Vestfinnmark og Nord-Troms 3. Et felles krisesenter for hele Finnmark 4. Iverksette et politisk arbeid for å utsette og eller endre den planlagte endringen av finansieringsmodellen for krisesenter. 1. Utvide samarbeid om Alta krisesenter til også å omfatte Porsanger, Kvænangen og Skjervøy kommuner Hvis vi får med Porsanger, Kvænangen og Skjervøy så vil samlet rammetilskudd øke med 1,484 millioner. Vi vil da mangle 243 tusen for å videreføre dagens drift, + ca 950 tusen for å tilfredsstille ny lov. Kostnadene til drift av et krisesenter etter den nye loven er i hovedsak faste kostnader som ikke endres om Porsanger, Kvænangen og Skjervøy kommer med i samarbeidet. Hvis den manglende finansieringen fordeles etter størrelsen på beregnet økt rammetilskudd, gir det følgende utslag i nødvendig økt bidrag ut over økningen i rammetilskudd Alta 751 Loppa 64 Porsanger 168 Skjervøy 133 Kvænangen 77 Sum 1193 2. Et felles krisesenter for Vestfinnmark og Nord-Troms Side 24 av 77

Sak 28/10 I tillegg til 1. får vi i så fall med befolkningsgrunnlag og økning i rammetilskudd for Hammerfest, Nordkapp, Kvalsund, Hasvik og Måsøy. Kautokeino er ikke med i regionrådet, og har sagt at de vil drive videre sitt eget samiske krisesenter som i dag er finansiert av Finnmark Fylkeskommune og staten. Det må i så fall avklares om dette felles krisesenteret skal være lokalisert i Hammerfest eller Alta. Uansett vil mange brukere få betydelig lengre reisevei. Mulighetene for å få med Skjervøy og Kvænangen i et samarbeid vil være betydelig større ved lokalisering i Alta, mens avstanden fra både Måsøy og Nordkapp blir lang. Et felles krisesenter for Vestfinnmark vil mangle ca 1,3 millioner + kostnadene til å tilfredsstille lovens krav, hvis vi skal opprettholde bemanning både i Alta og Hammerfest. Dette ansees som et urealistisk alternativ. Hvis vi etablerer ET fysisk tilbud enten i Alta eller Hammerfest og forutsetter at kostnadene til å drive dette felles senteret ikke avviker mye fra kostnadene ved å drive senteret i Alta, vil den samlede økningen i rammetilskudd for deltakerkommunene være på 2,047 millioner for de aktuelle kommunene i Vestfinnmark, og 2,309 mill hvis vi får med Skjervøy og Kvænangen. Vi kan da regne slik: Bortfall av øremerket tilskudd: Ca 1,7 millioner Økt rammetilskudd for alle deltakerkommuner: 2,309 millioner Netto bidrag til økte kostnader: ca 0,6 mill Økte kostnader for å tilfredsstille lovens krav: ca 0,95 millioner Manko ca 0,35 mill som må dekkes inn av de 10 potensielle deltakerkommunene I tillegg må vi ta høyde for økte kostnader for reise til og fra senteret for brukere, når avstandene øker. Likevel framstår dette som det alternativ som gir minst behov for tilleggsfinansiering for å bli realisert. 3. Et felles krisesenter for hele Finnmark Et felles krisesenter for hele Finnmark anses som et lite realistisk alternativ på grunn av reiseavstander. Side 25 av 77

Sak 28/10 NORA senteret i Kirkenes er det største krisesenteret i Finnmark, og hvis vi skulle velge en slik løsning vil lokalisering der være mest realistisk. Hvis vi ser bort fra Kautokeino, så vil samlet økning i rammetilskudd for de øvrige kommunene i Finnmark være 3,705 millioner. Norasenteret fikk et øremerket statlig tilskudd på 3,777 millioner i 2009. Hvis vi samler alt krisesentertilbud i Finnmark til Kirkenes vil altså den samlede økning i rammetilskudd om lag tilsvare bortfallet av statstilskudd. Kommunene må da bidra med alle kostnader knyttet til å tilfredsstille ny lov, samt de økte kostnadene til reise. Dette alternativet er mer kostnadskrevende for kommunene i Vestfinnmark enn alternativ 2, og gir samlet sett et dårligere tilbud til brukerne på grunn av avstand. 4. Iverksette et politisk arbeid for å utsette og eller endre den planlagte endringen av finansieringsmodellen for krisesenter. Det er normalt at større endringer i det tjenestetilbudet kommuner skal gi, finansieres med øremerkede tilskudd mens det er under oppbygging / endring før finansieringen innlemmes i rammetilskuddet. Jamfør psykiatri, barnehager m.m. I tilfellet krisesentere endres loven i 2010 og finansieringen 2011. Dette gir alt for liten tid til å høste erfaringer med drift under ny lov og kostnadene ved denne før finansieringen legges om. Det bør umiddelbart iverksettes politisk arbeid for å utsette innlemmingen av det øremerkede tilskuddet, til kommunene og staten har erfaring med drift under den nye loven. Omleggingen bør utsettes til 2013-2014, og det bør lages en samlet konsekvensutredning som viser omfordelingene mellom kommunene som følge av omleggingen, før den iverksettes. Både spørsmålet om framtidig organisering, og en anmodning om å utsette endringen av finansieringen av krisesenter bør snarest drøftes i Vestfinnmark Regionråd, og tas opp mellom KS og Staten. Side 26 av 77

Sak 29/10 BARNEHAGEOPPTAK 2010 Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 10/1400 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/10 Hovedutvalg for barn og unge 12.04.2010 37/10 Formannskapet 14.04.2010 29/10 Kommunestyret 26.04.2010 Innstilling: 1. Alta kommunestyre vedtar å iverksette følgende tiltak for å sikre et bedre barnehagetilbud i 2010/11: Utvidelse av tilbudet ved Tverrelvdalen barnehage gjennom tilbygg og ombygging. Etablering av en ny avdeling ved Saga barnehage gjennom nybygg. Etablering av en ny avdeling ved Sentrum barnehage gjennom nybygg. Etablering av 1 hjem i familiebarnehagen. Økt inntak gjennom forsterket bemanning i noen barnehager. Disse tiltakene medfører økte investeringskostnader med kr 5.500.000 og økte driftskostnader med kr 766.000 i 2010 og kr 2.240.000 i 2011. 2. Alta kommunestyre vedtar å iverksette planlegging og bygging av Sandfallet naturbarnehage med en samlet kostnadsramme på kr 24.000.000 fordelt med kr 5.000.000 i 2010 og kr19.000.000 i 2011. Barn og unge sektorens driftsbudsjett for barnehager justeres i samsvar med driftsbudsjett for en slik barnehage fra 2011. 3. Alta kommunestyre vedtar å starte planlegging av en ny barnehage på egnet tomt med oppstart av bygging i 2012 med en samlet kostnadsramme på kr 24.000.000 fordelt med kr 5.000.000 i 2012 og kr19.000.000 i 2013. Barn og unge sektorens driftsbudsjett for barnehager justeres i samsvar med driftsbudsjett for en slik barnehage fra 2013. 4. Alta kommunestyre vil foreta nødvendig budsjettreguleringer for tiltakene i budsjettregulering 1/2010. Hovedutvalg for barn og unges behandling den 12.04.2010: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Side 27 av 77

Sak 29/10 Hovedutvalg for barn og unges vedtak den 12.04.2010: 1. Alta kommunestyre vedtar å iverksette følgende tiltak for å sikre et bedre barnehagetilbud i 2010/11: Utvidelse av tilbudet ved Tverrelvdalen barnehage gjennom tilbygg og ombygging. Etablering av en ny avdeling ved Saga barnehage gjennom nybygg. Etablering av en ny avdeling ved Sentrum barnehage gjennom nybygg. Etablering av 1 hjem i familiebarnehagen. Økt inntak gjennom forsterket bemanning i noen barnehager. Disse tiltakene medfører økte investeringskostnader med kr 5.500.000 og økte driftskostnader med kr 766.000 i 2010 og kr 2.240.000 i 2011. 2. Alta kommunestyre vedtar å iverksette planlegging og bygging av Sandfallet naturbarnehage med en samlet kostnadsramme på kr 24.000.000 fordelt med kr 5.000.000 i 2010 og kr19.000.000 i 2011. Barn og unge sektorens driftsbudsjett for barnehager justeres i samsvar med driftsbudsjett for en slik barnehage fra 2011. 3. Alta kommunestyre vedtar å starte planlegging av en ny barnehage på egnet tomt med oppstart av bygging i 2012 med en samlet kostnadsramme på kr 24.000.000 fordelt med kr 5.000.000 i 2012 og kr19.000.000 i 2013. Barn og unge sektorens driftsbudsjett for barnehager justeres i samsvar med driftsbudsjett for en slik barnehage fra 2013. 4. Alta kommunestyre vil foreta nødvendig budsjettreguleringer for tiltakene i budsjettregulering 1/2010. Formannskapets behandling den 14.04.2010: Behandling: Følgende forslag fremmet: Fellesforslag AP/SV. Alta kommunestyre vil imøtekomme søknad fra private en privat barnehagetilbyder om etablering av en ny privat barnehage i Alta i 2011. Rådmannen delegeres myndighet til å finne en høvelig tomt relatert til de behov som Alta kommune har Forslaget vedtatt med 6 mot 5 stemmer. Fellesforslag H / V / FRP. Punkt 2 og 3 utgår. Side 28 av 77

Sak 29/10 Nytt pkt.: Kommunestyret vil imøtekomme søknad fra en privat barnehagetilbyder om etablering av en ny privat barnehage i Alta i 2011. Rådmannen delegeres myndighet til å finne en høvelig tomt relatert til de behov som Alta kommune har. Forslaget falt med 5 mot 6 stemmer.. Innstillingens pkt. 1 vedtatt enstemmig. Innstillingens pkt. 2 utgår Innstillingens pkt. 3 vedtatt med 6 mot 5 stemmer. Innstillingens pkt. 4 vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den 14.04.2010: 1. Alta kommunestyre vedtar å iverksette følgende tiltak for å sikre et bedre barnehagetilbud i 2010/11: Utvidelse av tilbudet ved Tverrelvdalen barnehage gjennom tilbygg og ombygging. Etablering av en ny avdeling ved Saga barnehage gjennom nybygg. Etablering av en ny avdeling ved Sentrum barnehage gjennom nybygg. Etablering av 1 hjem i familiebarnehagen. Økt inntak gjennom forsterket bemanning i noen barnehager. Disse tiltakene medfører økte investeringskostnader med kr 5.500.000 og økte driftskostnader med kr 766.000 i 2010 og kr 2.240.000 i 2011. 2. Alta kommunestyre vil imøtekomme søknad fra private en privat barnehagetilbyder om etablering av en ny privat barnehage i Alta i 2011. Rådmannen delegeres myndighet til å finne en høvelig tomt relatert til de behov som Alta kommune har 3. Alta kommunestyre vedtar å starte planlegging av en ny barnehage på egnet tomt med oppstart av bygging i 2012 med en samlet kostnadsramme på kr 24.000.000 fordelt med kr 5.000.000 i 2012 og kr19.000.000 i 2013. Barn og unge sektorens driftsbudsjett for barnehager justeres i samsvar med driftsbudsjett for en slik barnehage fra 2013. 4. Alta kommunestyre vil foreta nødvendig budsjettreguleringer for tiltakene i budsjettregulering 1/2010. Vedlegg: 1. Tilbud fra Trygge barnehager om etablering av en midlertidig barnehage i Alta. 2. Framskrevet befolkningsstatistikk 2010-2030 Bakgrunn: Alta kommune har etter hovedopptaket til barnehager 2010 en kø på barn som ønsker barnehageplass i løpet av 2010 11. Side 29 av 77

Sak 29/10 På denne bakgrunn har rådmannen undersøkt muligheten for å øke kapasiteten gjennom ulike tiltak: Økt inntak i eksisterende barnehager Bygging av avdelinger ved eksisterende barnehager Bygging av ny(e) barnehager i kommunal regi Etablering av private barnehager For rådmannen er det viktig å signalisere at videre utbygging av barnehagetilbudet må gjøres på den rimeligste måte. Her må vi kanskje inngå noen kompromisser for å kunne foreta utbygging med lavere kostnader pr kvadratmeter. Bakgrunnen for rådmannens initiativ er status etter hovedopptaket pr 1.mars 2010. Kommunens investeringsevne er under press. Samtidig øker etterspørselen etter barnehageplasser. Hovedtallene for opptaket 2010 viser: 298 barn stod på søkerlista til kommunale og private barnehager i Alta ved hovedopptaket 65 av disse barna har barnehageplass, men ønsker overflytting til en annen barnehage. 77 av søkerne er over 3 år 221 av søkerne er under 3 år. 249 barn på søkerlista har lovfestet rett til barnehageplass Lovfestet rett til barnehageplass. I medhold av barnehageloven har barn som har søkt ved hovedopptaket og som fyller 1 år før 1.septemeber 2010 lovfestet rett på barnehageplass. Gjennom hovedopptaket har kommunen innfridd denne retten til alle barn som har slik rett. Alta kommune fyller gjennom hovedopptaket de kriterier som er satt av nasjonale myndigheter som definisjon på full barnehagedekning. Barn på venteliste. Alta kommune har venteliste på barnehageplass. Etter hovedopptaket er der 41 søkere som får avslag på sin søknad om barnehageplass. 15 av disse har søkt om barnehageplass fra januar 2011. I tillegg til de 41 som får avslag i denne runden, er der ytterligere 10 barn som har søkt om plass etter fristen 1.mars. Endelige antall barn som står uten barnehagetilbud vil bli avklart etter at de som får tilbud om plass har gitt svar på tilbudet. Bakgrunnen for at det nå er venteliste på barnehageplasser i Alta skyldes at etterspørselen øker. Vi hadde full dekning og ledige plasser etter hovedopptaket i 2009, men i 2010 har vi venteliste. Vi har fått flere barnehageplasser gjennom økt antall plasser i noen barnehager og en ny avdeling ved Furuly barnehage. Den nye avdelingen ved Oterfaret barnehage erstattet plasser som ble nedlagt ved Nøkkelstien barnehage/sandfallet naturbarnehage. Plassene ble nedlagt som følge av at lokalene ikke lenger holdt den standard som er påkrevet. Til tross for økning i kapasitet så øker etterspørselen mer. Side 30 av 77