SINTEF Energiforskning AS Årsrapport 2006

SINTEF Energiforskning AS Årsrapport 2006

Organisering av SINTEF Energiforskning AS Styre Administrerende direktør Stab Elkraftteknikk Energiprosesser Energisystemer Elkraftteknikk Avdelingen arbeider med opp gaver knyttet til elkrafttekniske formål og med prøving og utvikling av elektroteknisk utstyr i samarbeid med Institutt for elkraftteknikk ved NTNU. Energiprosesser Vi utfører kontraktsforskning innen et faglig spekter som spenner fra håndtering og bruk av hydrogen, naturgass og CO 2 til energi-/ varme forsyning, forbrenning, klimatisering av bygninger, nærings - middelteknologi og anvendt kuldeteknikk. Energisystemer Avdelingen har en unik kombinasjon av bredde- og dybdekunnskap innen analyse av energisystemer. Fra et historisk fokus på elektrisitet kan nå alle former for energibærere og miljøhensyn inkluderes i analysene.

http://www.sintef.no/energi Dette er SINTEF Energiforskning AS SINTEF Energiforskning utvikler løsninger knyttet til kraftproduksjon og omforming, overføring og distribusjon og sluttbruk av energi onshore og offshore/subsea. Vi arbeider med alt fra innemiljø og energibruk i bygninger til gassteknologi, forbrenning, bioenergi, kuldeteknikk samt termisk prosessering av næringsmidler. Ved årsskiftet hadde SINTEF Energiforskning 186 ansatte. Resultatet i 2006 var på 28 millioner kroner, og budsjettert omsetning for 2007 er 227 millioner kroner. Instituttet har tre forskningsavdelinger: Elkraftteknikk, Energiprosesser og Energisystemer. Elkraftteknikk arbeider med oppgaver knyttet til elkrafttekniske formål, og med prøving og utvikling av elektroteknisk utstyr i samarbeid med Institutt for elkraftteknikk ved NTNU. Godt utstyrte elektro- og materialtekniske laboratorier og måleutstyr er viktige verktøy i vår forskning. Trykktanker av ulike størrelser er nødvendige for offshorenæringen når vi skal simulere driftsforholdene i Nordsjøen. Energiprosesser utfører kontraktsforskning innen et faglig spekter som spenner fra håndtering og bruk av hydrogen, naturgass og CO 2 til energi-/varmeforsyning, forbrenning, klimatisering av bygninger, næringsmiddelteknologi og anvendt kuldeteknikk. Viktige verktøy for oss er forsøksrigger og avansert måleutstyr samt datakraft og datakompetanse. Energisystemer har en unik kombinasjon av bredde- og dybdekunnskap innen analyse av energisystemer. Fra et historisk fokus på elektrisitet kan nå alle former for energibærere og miljøhensyn inkluderes i analysene. Kompetansen spenner fra strategiske energianalyser på europeisk nivå til samspill mellom flere energibærere lokalt. Prosessen med deregu leringen av energimarkedet fortsetter både i Norge, Norden, i Europa og andre deler av verden. Sammen med NTNU disponerer vi 7000 m² laboratorier med avansert utstyr for forskning, undervisning og utvikling. Avvanningslaboratoriet er et laboratorium for tørking av næringsmidler og andre råstoffer. Vannkraftlaboratoriet egner seg godt til oppbygging av små forsøksrigger. Det er utrustet med tre sirkulasjonssystemer. Energi- og klimateknisk laboratorium har rigger og testfasiliteter for undersøkelser knyttet til kjøling, oppvarming og ventilasjon av bygninger og andre klimatiserte eller ventilerte miljøer. Sammen med Institutt for elkraftteknikk på NTNU, disponerer vi Elektrotekniske laboratorier for høyspennings-, høystrøm- og klima - prøving samt en rekke mindre laboratorier for blant annet materialundersøkelser og termisk prøving av elektrisk utstyr. Aero- og gassdynamisk laboratorium (vind - tunnellaboratorium) har seks vind- og vanntunneler. Modeller for utprøving utvikles og bygges i samarbeid med SINTEF Produksjonsteknologi. Varmeteknisk laboratorium er landets største varmetekniske laboratorium. Innsatsen er spesielt rettet mot uttesting og undersøking av varmeteknisk og forbrenningsteknisk utstyr og prosesser. SINTEF Energiforskning er medlem av Scandi - navian Association for Testing of Electric Power Equipment (SATS), som er et sam arbeidsorgan for nordiske prøvelaboratorier for høyspenning og høyeffekt. Vi er også registrert i Achillesdatabasen over tilbydere av varer og tjenester til olje- og gassindustrien.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32

http://www.sintef.no/energi Sverre Aam Adm. direktør SINTEF Energiforskning AS EU blir SINTEFs hjemmemarked Oppdragsforskningen blir stadig mer internasjonal. SINTEF-konsernet har ambisjoner om å doble omsetningen i det kommende rammeprogrammet for forskning i EU, sammenliknet med det foregående. Det er viktig for SINTEF å være best i Europa på utvalgte områder. Kundene som kjøper forskning, er avhengig av å få hjelp fra de beste i verden dersom deres produkter og tjenester skal bli konkurransedyktige på en internasjonal arena. SINTEF Energiforskning har opparbeidet en sterk posisjon i EUs 6. rammeprogram innenfor bioenergi og CO 2 -håndtering. Vi er koordinator for et program på ca. 240 millioner kroner hvor målet er å øke den elektriske virkningsgraden og utnytte asken fra forbrenning av bioenergi og avfall til industrielle produkter. SINTEF og NTNU deltar i en portefølje på ti prosjekter med et omfang på ca. 850 millioner kroner innenfor CO 2 -håndtering. Vår andel utgjør 115 millioner kroner, og SINTEF er koordinator for forprosjektet til det prestisjetunge prosjektet som går ut på å bygge et kraftverk for kraft- og hydrogenproduksjon med CO 2 - håndtering. Vi er også en viktig deltaker i et prosjekt for samarbeid mellom EU og Kina for å bidra til reduserte utslipp fra kullkraftverk i Kina. I EUs 6. rammeprogram var satsingen konsentrert om nye fornybare energikilder, hydrogen, CO 2 -håndtering og energieffektivisering. I det 7. rammeprogrammet, som starter i 2007, er det også gitt rom for smarte energinett og vedlikehold av elektriske nett. Dermed blir det mer plass for den tradisjonelle elektrisitetsforsyningen. SINTEF Energiforskning deltar aktivt i planleggingen av et prosjekt hvor hensikten er å få til en sikrere drift og regulering av det europeiske overføringsnettet samtidig som en faser inn mer lokale og fornybare energikilder og gjør markedene mer åpne på tvers av landegrensene. I denne sammenhengen vil det bli viktig å øke verdien av den norske vannkraften gjen - nom å utnytte den raske reguleringsevnen som vårt kraftsystem har. Vi deltar også i planlegging av andre prosjekter innenfor vedlikehold av kraftnett, systemplanlegging og sluttbrukermarkeder. Vi ser det som svært viktig at norske kraftselskap og leverandørindustri engasjerer seg sammen med oss og europeiske partnere i den videre planleggingen av disse prosjektene. Vi må smi mens jernet er varmt. De viktige prosessene mellom partene vil foregå i løpet av de første månedene i 2007. Vi vil være proaktive overfor aktuelle partnere. Min oppfordring er: Bli med og gjør norske selskap til de beste i Europa.

www.sintef.no/lng Petter Nekså Brenner for minigass Seniorforsker Energiprosesser Først kom Snøhvit-anlegget. Nå kommer dvergene! Fra Europas nordspiss vil Norge sende store mengder naturgass til markedet som flytende, nedkjølt gass (LNG). Nå vil SINTEFs Petter Nekså (46) og fagmiljøet hans gjøre små gassforekomster utnyttbare på samme vis. Hva er poenget med å kjøle ned gass? Ta gassen fra Snøhvitfeltet. Den ligger så avsides at gassrør blir for dyre. Når naturgass kjøles ned, blir den flytende. Fra 2007 skal Snøhvitgassen nedkjøles i verdens mest effektive anlegg for flytendegjøring av naturgass og fraktes videre i skip. Snøhvitanlegget bygger på teknologi fra NTNU og SINTEF. Nå har vi utviklet små, flyttbare anlegg, som gjør at for eksempel metanutslipp fra søppelfyllinger kan fraktes flytende til markedet i tankbil. Hvordan ble ideen om disse småanleggene til? Det er en artig historie. Professor emeritus Einar Brendeng, far til teknologien i LNG- anlegget på Snøhvit, ville lage et billig og enkelt demonstrasjonsanlegg for studenter. Han brukte billige varmevekslere og andre standardkomponenter og oppdaget plutselig at han hadde en løsning som kan utnytte små gassforekomster billig og effektivt. Noen busser går allerede på metan fra søppel. Hva er det nye med deres løsning? Andre steder komprimerer man gassen før den fylles for eksempel på busser. Nedkjølt, flytende gass trenger bare halvparten så mye plass som komprimert gass. Med LNG på tanken kan gassbusser derfor kjøre mye lenger mellom hver fylling. Det er også enklere å frakte større mengder gass i flytende enn i komprimert form. Og flyttes søppelfyllinga, kan våre mobile LNG-anlegg flyttes etter. Er søppelgass den eneste gasskilden småanleggene kan utnytte? Langt ifra. På TV kan du se oljefelt i Midt- Østen som også inneholder litt gass. I fravær av gassrørledninger, blir gassen brent av i fakler. Nå sløses den bort. I stedet kan våre anlegg utnytte gassen. Flytt blikket til Kina og du finner mange små gassfelt som ikke er bygget ut, fordi de ligger så langt fra folk at det er uaktuelt å legge rør dit. Med våre anlegg kan vi forsyne et energihungrig folk med denne gassen. Vi kan også utnytte metanutslipp fra kullgruver. Slik kan vi fjerne gassutslipp som har mye høyere drivhuseffekt per molekyl enn CO 2. Hva gjenstår før noen kan bestille små anleggene? Vi har allerede lisensiert teknologien til et multinasjonalt selskap, og flere lisensavtaler er på gang. I dag har vi et velfungerende demonstrasjonsanlegg i skala 1:10. I tillegg til oppskalering, må vi inn med litt renseteknologi. Jo større energibehov og jo høyere energipris, jo større vil også markedet for minianleggene være. Sånn sett ser jo framtida lys ut.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32

www.sintef.no/superkjøling Anne Karin Torstveit Hemmingsen Iskaldt framskritt Forsker Energiprosesser Anne Karin Torstveit Hemmingsen (35) vil superkjøle fersk fisk og kjøtt så du og jeg får bedre varer med dobbel så lang holdbarhet. Det handler om en kjøleteknologi der kjøtt og fisk hurtig blir kjølt ned til minus en til to grader Celsius. Produktene smaker likevel som fersk vare, sier Anne Karin T. Hemmingsen, som er faglagsleder for næringsmiddelteknikk ved SINTEF Energiforskning. Superkjøling av mat vil nok komme til å prege arbeidsdagen til gruppen på næringmiddelteknikk i lang tid framover, siden kjøleteknologien har resultert i en millionsatsing fra Norges forskningsråd og industrien. Faglaget har sammen med kolleger fra andre SINTEF-avdelinger, NTNU og Matforsk, fått 31 millioner kroner til disposisjon i fem år, og SINTEF Energiforskning får åtte millioner kroner av potten for blant annet å koordinere prosjektet og ha prosjektlederansvaret for underprosjektet superkjøling. Kontakten mellom havbruk og landbruk i samme prosjekt er spesiell. Næringene har tidligere i for liten grad dratt nytte av hverandres fortrinn på veien mot en lønnsom foredlings - industri i Norge. Prosjektet gir oss virkelig en mulighet til å vise at vi jobber flerfaglig mot samme mål. Vi kaller oss SINTEF teknologi og mat når vi er på utstillinger for å vise frem mangfoldet, sier Hemmingsen. Bare en liten del av vannet i fiskefileten fryser ved minus en til to grader Celsius, derfor beholder fileten egenskapene som kjennetegner fersk filet. Det blir mindre svinn på fiskefiletene når superkjøling brukes i kombinasjon med en fileteringsmaskin. Dette er viktig for industrien. For kjøttprodusentene vil superkjøling gi større fleksibilitet i produksjonen, sier matforskeren. Det har vært vanlig å lagre kjøttet som ferskvare ned mot frysepunktet eller på fryselager under 18 grader Celsius. Med superkjøling holder kjøttet seg ferskt i minst to måneder. På grunn av den lange veien til markedene i Europa, vil lengre holdbarhet forenkle eksporten av fersk fisk for norsk fiskeindustri. Superkjøling gjør det i tillegg mulig å redusere transportkostnadene betydelig siden det ikke trengs is i kassene. Bilene kan dermed frakte mer fisk. Det gir økonomiske gevinster og er samtidig bra for miljøet. Superkjølingsprosessene er vanskelige å styre, og fortsatt er det mange utfordringer å ta tak i. En temperatursvingning på en halv grad kan for eksempel gi en enorm forskjell i isinnhold. Her trenger industrien hjelp. Forskjellige typer produkter gir også ulike drypptap eller væskeavrenning, og arbeidsgruppen på SINTEF må finne ut om innfrysingshastighet, metode og isinnhold kan ha betydning for produktkvaliteten. Superkjøling er en måte å gjøre en kontrollert nedkjøling på. Vi skal nok ikke bli arbeidsledige med det første, smiler Hemmingsen.

bioenergi hydrogenforskning CO 2 -fangst vindkraft Vi jobber for å gi deg nye alternativ. Ditt valg er å bruke dem.

miljøteknologi energisparing solcelleteknologi CO 2 -deponering Dette er noe av det du allerede kan gjøre for å begrense klimautslippene: Bruk sparepærer Senk innetemperaturen et par grader Bruk termostat Kjøp energimerkede produkter Bruk sparedusj Bruk klessnor, ikke tørketrommel Slå av lyset i rom du ikke bruker, og slå av elektriske apparater som ikke er i bruk Etterisolér huset ditt Resirkuler søpla di Plant et tre. Eller flere Kjøp grønn energi Kjøp lokalprodusert mat Velg sykkel eller kollektivtransport når du kan Start et bilkollektiv eller meld deg inn i et Sjekk dekktrykket på bilen din. Med riktig dekktrykk brukes mindre drivstoff Skal du kjøpe bil velg en som er miljøvennlig. Små bidrag kan gi store endringer, om mange nok er med. Sammen skaper vi teknologi for et bedre samfunn

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32

www.sintef.no/mabfot Ove S. Grande Seniorforsker Kilowatt på høyrentekonto Energisystemer Hvis Ove S. Grande (54) får det som han vil, skal flest mulig av oss frivillig bruke mindre strøm når det er knapphet og høye priser. I de siste årene har seniorforskeren jobbet for å finne ut hvordan man kan få små og store strømkunder i innog utland til å bli mer bevisste brukere av strøm. Du ser på private strømkunder som en viktig ressurs. Hvorfor er de det? Vi bruker fortsatt mer strøm enn vi produ - serer, men det har blitt vanskeligere å øke produksjons- og overføringskapasiteten. Derfor er det nødvendig å utnytte mulighetene som ligger på forbrukssiden. De fleste av oss har forbruk vi kan unnvære i kortere perioder. Og det er spesielt viktig å spare når det er knapphet. Hvis vi kan tilby kundene kraftavtaler og nettariffer der de blir økonomisk motivert til å redusere forbruket, kan samfunnet spares for store kostnader. Hva har dere prøvd ut som kan monne? Fastprisavtaler med muligheter for tilbakesalg til markedspris kan for eksempel være et godt alternativ. Det er en strømavtale der den faste prisen er knyttet til et avtalt antall kwh og der kundene vil tjene på å spare strøm når prisen er høy. Med ny måleteknologi kan de da lese av forbruket, gjerne hver time, og selv avgjøre når de vil spare eller flytte forbruket til en periode når prisen er lav. Kilowattene de ikke bruker, selger energiselskapet tilbake til kraftmarkedet. Og dette lønner seg i perioder? Ja, spesielt i fjor sommer og høst. Da var det omtrent dobbelt så høy kraftpris som det var i januar samme år. Kunder med denne avtalen, kunne da selge kraften tilbake til høyere pris med stor gevinst. Slikt gir jo motivasjon. Finnes det også andre muligheter til å spare? Ja. I et av pilotprosjektene våre kobler nettselskapet ut varmtvannsberederen i to perioder hvor det brukes mye strøm. Noen timer om morgenen og noen timer på ettermiddagen på hverdager. Undersøkelser har vist at om vi kobler ut varmtvannstanken mellom kl 8 og 9 om morgenen, når forbruket er på det høyeste i Norge, så vil hver husstand gjennomsnittlig spare ca. 600 watt per time. Hva tilsvarer det? Multiplisert med en million kunder, som er halvparten av husstandene i Norge, blir det drøye 600 MW. Dette er mer enn hva den største generatoren i Norge kan produsere. Blir folk mer bevisste når de selv er med og styrer forbruket sitt? Ja. Vi har tro på at ny teknologi og nye typer prising vil motivere kundene til å redusere bruken av strøm når det er mest gunstig. Det hele handler om å endre forbruksmønsteret til folk, og det er i seg selv en utfordring, konkluderer Ove S. Grande.

www.sintef.no/vakle Atle Harby Gjør laksen til lags Seniorforsker Energisystemer Skru av lyset når du går ut av rommet, så sparer du livet til en fisk, pleier forsker Atle Harby å si. Litt på tull, men litt på alvor også. Harby er nemlig ekspert på hvordan fysiske forhold som vannføring, vanntemperatur, bunnforhold og strømningsforhold virker inn på laksen. Fisken reagerer når disse forholdene endrer seg gjennom inngrep som vannkraftproduksjon eller klimaendringer. Og de dør bare én gang. Det er nok å gjøre én tabbe, å skru av kraftverket brått, for eksempel, sier han. Atle Harby er bygningsingeniør fra NTH i Trondheim, men han fant seg ikke helt til rette med de tradisjonelle byggfagene. Mot slutten av studiet, og senere gjennom jobben i SINTEF, fant han fag og arbeidsoppgaver som dreiet mer i retning av interessen for natur, miljø og klima. Nå preges arbeidsdagen av klimaendringer, vannkraftproduksjon og laks. Atle er seniorforsker og faglagsleder for gruppa vannressurser ved SINTEF Energiforskning. I femten år har han jobbet med miljøvirkninger i regulerte vassdrag sammen med biologiske fagmiljø i flerfaglige prosjekter. Han vet at laksen får det tøffere. Økt gjennomsnittlig lufttemperatur og høyere vintervannsføring fører til mindre is i vassdragene. Isen gir godt skjul og trygge omgivelser for fisk. Uten dette taket tærer fisken på fettreservene, og den blir sårbar som et lettere bytte for mink, ender og større fisk. Vi har et verdensansvar for å forvalte laksen. Norge har tatt på seg det ansvaret, sier fors - keren rolig. Det samme mener internasjonale forskere, fordi Norge er et av få land med en betydelig villaksstamme. I 2001 startet det femårige Vakle-prosjektet. Dette er en av de første gangene det er forsket på hvordan klimaendringer påvirker livet i norske vassdrag. Forskerne har studert hvordan det er mulig å bruke vannressursene på en miljøvennlig måte når klimaet endrer seg. Øko hydrologer kaller de seg, forskerne som er opptatt av koblingen mellom fysiske forhold og virkningen på økosystemet i vassdrag. Det er et lite, tett og internasjonalt nettverk. Resultatene viser at det er mulig å få mer kraft og større laks, sier Harby. Det handler om å gi kraftbransjen et verktøy slik at den kan forutse klima, kraftproduksjon og økosystem i sine prognoser. Da ser medarbeiderne hvordan driften av kraftverkene virker inn på fisken og kan kanskje justere den samtidig som et godt inntektsgrunnlag blir opprettholdt. Sammen med faglagskollegene er Harby mye ute i felten. Regntøy, vadere og turklær er en like naturlig del av forskningen for denne gruppa, som pc-en. Og vaderne kan Atle trekke på seg i Orkla eller Rhônen. Jeg ønsker at det skal være en mening med det jeg jobber med, for å bruke litt store ord. Og hvis det kan gjøre miljøet litt bedre, så er det bra, sier Atle Harby.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32

www.sintef.no/røroppvarming Harald Kulbotten Rørdoktoren Forsker Elkraftteknikk Harald Kulbotten (56) har ikke varme hender, men kan likevel tine opp gjenfrosne olje- og gassrør. Det skal millioner av briter være glade for. Den erfarne SINTEF-forskeren og avdelingen hans har sin andel i ingeniør-norges nye stolthet: ilandføringssystemet på gassfeltet Ormen Lange. Her starter produksjonen i oktober 2007, og naturgassen skal dekke behovet for varme hus og tekjeler i hver femte britiske husstand i 40 år. Men på havoverflata over feltet er det ingen plattform. Brønnstrømmen fra Ormen Lange skal føres i rør langs havbunnen til den nybygde gassterminalen på Aukra i Møre og Romsdal. Dette skjer i hustrige omgivelser. På utsida av rørveggene kan sjøvannet holde to minusgrader. Den lave sjøtemperaturen har fått ubyggeren Hydro til å ta sine forholdsregler. Som petroleumsfelter flest, avgir Ormen Lange en blanding av gass, olje og vann. I rør for ubehandlet brønnstrøm, kan vannet skape en isliknende, gassholdig sørpe (hydrat) eller ren is. Sjansen øker jo kaldere sjøvannet er. Marerittet er at sørpa skal blokkere rørledningene inn til Aukra, og at millioner av briter dermed vil stå uten gass. For å unngå dette vil operatøren sende frostvæske i rørene. Men på en 20 kilometers utsatt strekning har Hydro et reservesystem i beredskap. Det er her Kulbotten og co kommer inn i bildet. På 90-tallet utviklet SINTEF-forskeren og kollegene hans verdens første og eneste system for direkte elektrisk oppvarming av undersjøiske rørledninger. En kabel føres langs utsida av røret. Strømmen ledes tilbake gjen - nom stålet, som blir varmt på grunn av motstanden i metallet. Da vil eventuelle is- og hydratplugger tine. Det kan høres banalt ut å kjøre strøm i et stålrør. Men det er ikke så enkelt å lage et system som garantert avgir nok varme og er driftssikkert på store dyp, forklarer Kulbotten. Miljøet hans måtte blant annet utvikle en egen metode for å kartlegge de elektromagnetiske egenskapene til hvert enkelt rørstykke. I tillegg har de utviklet et eget opplegg for å hindre at strømmen skal få røret til å ruste. Statoil har brukt teknologien til å gjøre seg uavhengig av frostvæske på flere rørledninger mellom satellittfelt og deres moderplattformer. Løsningen er i bruk på feltene Huldra, Åsgard B, Kristin, Norne og fra 2007 på Tyrihans. Nå har Hydro altså innlemmet den i Ormen Langeutbyggingen. Men Harald Kulbotten går ikke rundt til daglig og tenker på at han dermed sikrer britene varm te. Min hovedmotivasjon er samfunnsnytten som ligger i å spare oppdragsgiveren for problemer og store kostnader. Men det er jo ikke akkurat noe minus at vi samtidig bidrar til å gjøre energiforsyningen pålitelig, sier Kulbotten.

CO 2 -landslaget For tjue år siden ble ideen om kull- og gasskraftverk med CO 2 -håndtering møtt med skuldertrekk og overbærende smil. Kvintetten på bildet har sin del av æren for at stemningen nå har snudd, både i Norge og i EU-landene. «Interessant, men urealistisk og altfor dyrt», lød dommen da tanken første gang ble lansert. Siden den gang har Statoil bevist at CO 2 fra Sleipner-feltet i Nordsjøen lar seg lagre dypt under havbunnen. Samtidig har SINTEF og NTNU vært med på å plassere Norge langt framme i forskning på fangst og lagring av CO 2 fra fossilbasert kraftproduksjon. I dag deltar norske fagmiljøer i et bredt spekter av EU-prosjekter på området. Hjemme leder SINTEF et tiårig, nasjonalt prosjekt til drøye 200 millioner kroner, det største CO 2 -prosjektet i Europa. Målet er å halvere kostnadene for CO 2 - håndtering i kull- og gasskraftverk. Intet mindre! http://www.sintef.no/co2 http://www.dynamis-hypogen.com/

Fra venstre: CO 2 -koordinator Olav Kårstad, Statoil, seniorforsker Thor Mejdell, SINTEF Materialer og kjemi, Nils A. Røkke direktør for gassteknologi i SINTEF, professor May-Britt Hägg, NTNU og sjefsforsker Erik Lindeberg, SINTEF Petroleumsforskning.

1 2 3 4 5 6 7 Styrets beretning 2006 8 9 10 SINTEF Energiforskning oppnådde både betydelig vekst og et godt økonomisk resultat i 2006. Instituttet er aktivt på mange områder innenfor Forskningsrådets store energiprogram Renergi og Petromaks. SINTEF Energiforskning har en sterk posisjon innenfor EUs rammeprogram for forskning med omfattende aktiviteter innen blant annet renseteknologi for gass- og kullkraft, og bioenergi. Det er satset betydelige egne midler i kompetanseutvikling, og instituttet står derfor godt rustet når det gjelder å utføre nyttige oppdrag for kundene i årene som kommer. 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Virksomhetens art og lokalisering Selskapet er et allmennyttig forskningsinstitutt som samarbeider med NTNU til støtte for den forskning og undervisning som naturlig har tilknytning til selskapets virksomhet. Selskapet tilstreber god kontakt med bransjeorganisasjoner i næringslivet innenfor sitt virkeområde. Selskapet deler ikke ut utbytte. De ressurser som genereres gjennom virksomheten, anvendes kun til realisering av selskapets og SIN- TEF-konsernets formål. Selskapet er lokalisert på universitetsområdet Gløshaugen i Trondheim, med forretningsadresse Sem Sælands vei 11, 7465 Trondheim. Glimt fra faglige aktiviteter Instituttet har i flere år arbeidet med superledning for industrielle anvendelser og har utviklet og er koordinator for et EU-prosjekt med målsetting å fremstille og demonstrere et superledende system for oppvarming av aluminium i forbindelse med produksjon av aluminiumsprofiler. Instituttet har to patenter knyttet til området, hvorav det ene patentet er grunnlaget for det aktuelle EU-prosjektet. I forbindelse med oljeproduksjon er det nødvendig å separere olje og vann. Spesielt ved separasjon av tungolje, er det nødvendig å benytte elektriske felt i separasjonsprosessen. Elektriske felt får små vanndråper i en vannolje-blanding til å slå seg sammen til stadig større dråper som til slutt kan separeres fra oljen. I et prosjekt som ble startet opp i 2006, har to avdelinger ved instituttet arbeidet sammen om å frembringe fundamental forståelse på dette området. Prosjektet har fokus på tungolje og er en direkte fortsettelse av et tidligere femårig arbeid der hovedfokus var på enklere oljer. For å kunne forvalte det elektriske nettet på en god måte, må man ha bedre oversikt over kvaliteten på nettet, noe som i sin tur er nødvendig for å sikre effektivitet i nettselskapene. Metoder for risikobasert vedlikehold trenger bedre datagrunnlag enn det som er tilgjengelig i dag, og bedre levetidsestimat for komponenter i nettet er nøkkelen som kobler komponentkunnskap med vedlikeholdsplanleggingen. Det jobbes med metodikk som kombinerer kvalitativ ekspertkunnskap, stati stikk og tilstandskontroll for at beslutningene skal bli gode og ha mindre usikkerhet. Forsyningssikkerhet er satt på dagsorden i kraftbransjen med bakgrunn i manglende investeringer i ny produksjonskapasitet de siste årene og et aldrende elektrisk nett. Når kraftsystemet skal utnyttes til sine yttergrenser, kreves analyser som tar utgangspunkt i og gir et riktig samspill mellom marked-, nett- og pålitelighetsanalyser. Konkrete analyser av utsatte områder i Norge har vist at det er behov for en metode- og tilnærmingsmessig opprydding for at disse tradisjonelt separate analysene skal gi konvergerende svar. I 2006 avsluttet instituttet et femårig kompetansebyggende prosjekt innen CO 2 som kuldemedium. Prosjektet har videreutviklet det forskningsmessige fundamentet for kostnadsog energieffektive varmepumpende prosesser uten miljøskadelige HFK-forbindelser. Instituttet utfører forskningsprosjekter på dette området for blant annet europeiske, amerikanske og koreanske utstyrsleverandører. Instituttet jobber sammen med verdensledende leverandører av kjøleaggregater for transportsektoren. Instituttets kompetanse på dette området er anerkjent som verdensledende og har blant annet blitt tildelt IEAs Ritter von Rittinger-utmerkelse for utvikling av CO 2 som kjøle - 31 32

medium. Anvendelse av CO 2 som arbeids - medium er fortsatt under utvikling, og det oppdages stadig nye områder hvor kunnskapen kan anvendes. Et eksempel på dette er elektrisitetsproduksjon basert på lavtemperatur varme. Mer enn 90 % av den globale energiforsyningen er basert på forbrenning. I over 30 år har instituttet hatt høy internasjonal anerkjennelse innen matematisk modellering og numerisk simulering av forbrenningsprosesser. Instituttet har et omfattende samarbeid og forsker - utveksling med ledende akademiske miljøer i USA, Europa og Japan. I løpet av de siste tre årene har instituttet etablert et nært forskningssamarbeid med europeiske leverandører av gassturbiner for kraftproduksjon. En av driverne for denne forskningen er behovet for økt effektivitet og reduserte kostnader ved CO 2 - fangst fra kull- og gasskraftverk. Et sentralt tema her er hydrogenforbrenning. En annen anvendelse av instituttets forbrenningskompetanse er kraftproduksjon fra biomasse og avfall. Deler av instituttets forbrenningsforskning er av grunnleggende karakter og har som siktemål å legge grunnlaget for framtidas forbrenningsmodeller. En stor del av vår grunnbevilgning på 7,4 mill. kr og interne strategiske midler på 13 mill. kr, til sammen 20,4 mill. kr, ble anvendt innenfor tverrfaglige prosjekt. I tillegg hadde instituttet 6,7 mill. kr i strategiske instituttprogram (SIP) som var finansiert av Norges forskningsråd og 8,2 mill. kr fra EU. Den samlede strategiske satsingen utgjorde dermed 35,3 mill. kr. Sentrale faglige tema var undervanns elkraftteknikk og prosessering, flytendegjøring av hydrogen, renseteknologi for gasskraft, levetidsmodellering av komponenter i elkraftsystemet, samspill mellom markeder for elektrisitet, grønne sertifikater og CO 2, atmosfærisk frysetørking og energieffektiv innfrysing i næringsmiddel - industrien. Markedsarbeid Instituttet har gjennom flere år hatt en økende aktivitet innenfor området undervanns kraftforsyning. Aktiviteten har hatt preg av mer kortsiktige prosjekter for enkeltklienter. I 2006 fikk instituttet imidlertid støtte fra Norges forskningsråd til tre femårige prosjekter innenfor undervanns kraftforsyning. Samlet økonomisk ramme for dette programmet er ca. 65 millioner kroner over fem år. Dette gir instituttet mulighet til å drive langsiktig og grunnleggende forskning på området. En samlet bransje støtter opp om disse prosjektene. Gjennom et flerårig prosjekt om brytere i elektriske fordelingsnett, som er støttet av Norges forskningsråd, har instituttet utviklet et godt samarbeid med ABB i Skien. Instituttet har i 2006 bidratt til at dette prosjektet følges opp med et nytt prosjekt der samarbeidet kan utvikles videre. Posisjoneringen mot EUs 7. rammeprogram innen Smart Energy Networks, fortsetter med full styrke. Vi samarbeider godt med andre norske aktører og er med på fire løp hvor vi er med i kjernegrupper som står bak initiativ innen Balancing Control, Planning for Sustainability, MicroGrids og Asset Management. Et prosjekt innen risikobasert nettforvaltning ble startet opp dette året med støtte fra bransjen og Forskningsrådet. I tillegg lyktes vi med å finansiere en satsing som bygger videre på disse initiativene fokusert på levetidsestimering, hvor komponent- og systemsiden skal jobbe tett sammen for å effektivisere nettforvaltningen ytterligere. Vi er også etablert i et konsortium som tar initiativ mot EUs 7. rammeprogram sammen med tunge europeiske aktører innen dette området. Gjennom en målrettet satsing de siste seks årene, har instituttet oppnådd status som et av de fremste forskningsmiljøene i verden innen CO 2 -renseteknologi for gass- og kullkraft. Instituttet koordinerer og leder denne virksomheten i SINTEF. I 2006 fikk instituttet innvilget kompetansebyggende prosjekter på 130 mill. kr for perioden 2007 2011 med finansiering fra Forskningsrådet, Gassnova og industri. I løpet av 2006 har instituttet etablert en aktivitet knyttet til CO 2 -verdikjeder. I tillegg er instituttet en av de største forskningsaktørene innen CO 2 -renseteknologi i EUs rammeprogram