Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1
Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon på samme nivå nå, ~ 20%, som for 12 år siden (Arealutvalget 04.02.11) Tapet, mistet fisk og tapt tilvekst, skjer tidlig etter utsett av liten smolt i sjøen (<100 g/ind) (f.eks Oehme et al., 2010) Fôrinntak hos 1+ laks (SFR, % kroppsvekt dag -1 ) satt i sjø sent i mai Oehme, M., Grammes, F., Takle, H., Zambonino-Infante, J.-L., Refstie, S., Thomassen, M.S., Rørvik, K.-A., Terjesen, B.F., 2010. Dietary supplementation of glutamate and arginine to Atlantic salmon (Salmo salar L.) increases growth during the first autumn in sea. Aquaculture. 310, 156-163 8/15/2013 Seminar tap i sjø 2
Bakgrunn forts. Mulig løsning er å redusere tiden i tradisjonelle nøter i sjø FKD åpnet nylig for økning fra 250 g/ind til 1 kg/ind settefisk, prøveperiode Hypoteser: en større settefisk kan redusere luseproblemer, gi raskere vekst, bedre velferd redusere tap av fisk, redusere produksjonstid, spesielt ved lav vintertemperatur I Nofima kaller vi dette «Kombinasjonslinjer» 8/15/2013 Seminar tap i sjø Terjesen et al., upublisert 3
Kombinasjonslinjer, til 1 kg i lukkede anlegg Lukket anlegg på land Settefisk i lukket anlegg i ferskvann på land Postsmolt i lukket anlegg på land Kortere periode i trad. nøter til slakt 0-70 g 70 g 1 kg 1 kg 4.5 kg Semi-lukket anlegg i sjø Settefisk i lukket anlegg i ferskvann på land Postsmolt i semi-lukket anlegg i sjø Kortere periode i trad. nøter til slakt 0-70 g 70 g 1 kg 1 kg 4.5 kg 15.08.2013 Seminar tap i sjø Terjesen et al., upublisert 4
Hva er utfordringene i.f.m. nye teknologier? Fiskens biologiske krav i lukkede anlegg er ikke godt kjent Vi må ikke gå i fellen med å forsøke å løse ett problem, bare for å få et annet, f.eks. uakseptabel dyrevelferd Teknologisk mulig er ikke det samme som biologisk mulig Produksjonskostnadene i lukkede anlegg er p.t. høye Nofima har vist at det er sannsynlig at dagens typer av lukkede anlegg, når brukt i Norge og med dagens reguleringer, vil ha en høyere prod. kost enn trad. anlegg Trad. not Lukket beskyttet 15.08.2013 5 Offshore Landbasert Lukket offshore 20,00 25,00 30,00 35,00 40,00 Produksjonskostnad (kr/kg) Iversen A, Andreassen O, Hermansen Ø, Larsen TA, Terjesen BF (2013). Oppdrettsteknologi og konkurranseposisjon. Nofima rapport 32/2013, pp 51.
Optimal drift av RAS (resirkulerings-anlegg) for landbasert del av kombinasjonslinje Sjøvanns-RAS kan ha høyere driftskostnader enn fersk/- brakkvanns-ras, fordi: CO 2 fjerningseffektivitet er lavere i sjø- enn ferskvann (f. eks. Moran, 2010) Ammoniakk-fjerning er lavere i sjø- enn i ferskvann (f. eks. Chen et al, 2006) Resulterer i behov for å pumpe mer vann og/eller større anlegg for samme produksjon Nofima senter for resirkulering i akvakultur (NCRA), Sunndalsøra Eller kan postsmolt holdes ved lav salinitet i RAS? 8/15/2013 Seminar tap i sjø Terjesen et al., upublisert 6
Forsøksdesign: Optimal drift av resirkuleringsanlegg for landbasert del av kombinasjonslinje Hva er optimal salinitet for fisken, for overlevelse, helse, ioneregulering og kjønnsmodning, opptil 1 kg? Kan redusert saltholdighet gi mer energi tilgjengelig for vekst? Kan trening av fisken gjennom vannhastighet påvirke disse? 2 + Trening 12 -RAS 250g 12 -RAS 450g 2 - Trening 12 -RAS 250g 12 -RAS 450g Parr ifw Nofima NCRA 12: 12 2 24L 2 + Trening FT -Trening 32 -RAS 250g 32 -RAS 32 -RAS 250g 32 -RAS 450g 450g 2 + Trening 22 RAS 250g 22 RAS 450g 2 - Trening 22 RAS 250g 22 RAS 450g 70g 250g 450g 800g Terjesen et al., upublisert 8/15/2013 7
Postmolt av laks ved ~250 g, produsert i 12 land-basert resirkulering Vekstfaktor til ~250 g/ind Vekt ved ~250 g/ind training 2.6 no training Thermal growth coefficient 250 g bodyweight (g) 320 300 280 260 240 Salinity: p 0.01 Training: p 0.01 220 200 12 ppt 22 ppt 32 ppt Training No training Factor salinity: p<0.001 2.4 Faktor exercise p<0.01 2.2 Salinity*exercise: p<0.05 2.0 1.8 12 22 Salinity 15.08.2013 test Terjesen et al., upublisert 8 32
Postmolt av laks ved ~800 g, produsert i landbasert resirkulering Vekt v/avslutning Vekstfaktor hele forsøket 900 training no training 2.2 Trening Ingen trening 800 700 600 500 Salinity: p 0.01 Training: p 0.01 Veksthastighet (temp. korrigert, TGC) 2.0 1.8 1.6 Faktor saltholdighet: signifikant, p<0.01 Faktor trening: signifikant, p<0.01 400 12 ppt 22 ppt 32 ppt 0.0 12 22 32 Terjesen et al., upublisert Saltholdighet ( )
Overlevelse, når fisken ble holdt på 12, 22, eller 32, gjennom hele produksjonen Sensitiv periode % Kummulativ overlevelse 100 90 80 70 60 50 0 Snitt overlevelse i trad. nøter 12 + trening 22 + trening 32 + trening 12 - trening 22 - trening 32 - trening 0 200 400 600 800 12 salt, 99% 22 salt, 97% 32 salt, 71% Fiskestørrelse (g) 15.08.2013 Seminar tap i sjø Terjesen et al., upublisert 10
% overlevelse Overlevelse når overføring fra 0 (start) el. 12/22/32 til 32 på ulike fiskestørrelser 100 80 60 40 20 0 Overføring ved 70 g (start) 97 98 Training No training 100 80 9692 92 70g 250g 450g 800g 81 0 ppt 12 ppt 22 ppt 32 ppt Saltholdighet før overføring til 32 % overlevelse 60 40 20 0 Overføring ved 250 g no training 32 32 32 training 9998 12 ppt 22 ppt 32 ppt Saltholdighet før overføring til 32 % overlevelse 100 80 60 40 20 Ved forsøksslutt ~800 g 0 Overføring ved 450 g no training 55 32 25 22 training 80 45 12 ppt 22 ppt 32 ppt Saltholdighet før overføring til 32 % overlevelse Terjesen et al., upublisert 100 80 60 40 20 0 Endring til 32 direkte i eksisterende 12 kar 100 100 100 100 10099 12 ppt 22 ppt 32 ppt Saltholdighet før overføring til 32 % overlevelse 100 80 60 40 20 0 Resten slått sammen, overført til 12 nye kar 32 94 Alle grupper samlet
Oppsummering overlevelse, når fisken overføres til 32 ved ulike størrelser Alle behandlinger samlet Overlevelse gjennom perioden (%) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 97.6 95.7 94.0 53.4 70-250 250-450 450-800 800-~900 Fiskestørrelse(g) 70g 250g 450g 800g 32 32 32 15.08.2013 Seminar tap i sjø Terjesen et al., upublisert 12
Sjøvannstoleranse (32-34, 72 t) når overført ved ulike størrelser mg/l 300 250 Plasma klorid 250 g no training 450 g training ~800 g 200 150 100 136 131 130 132 132 135 231 209 204 217 226 225 142 144 145 144 145 141 50 0 12 ppt 22 ppt 32 ppt 12 ppt 22 ppt 32 ppt 12 ppt 22 ppt 32 ppt Ingen signifikante effekter av behandling (tidligere saltholdighet eller trening) 15.08.2013 Seminar tap i sjø Terjesen et al., upublisert 13
Velferd og helse Eksterne velferdsmarkører: Liten forskjell i finneslitasje Tidligere utslag av katarakt hos fisk i 32, versus 12 og 22 Kataraktscore (0-2) 1.20 1.00 0.80 0.60 0.40 0.20 0.00 1.20 12 ppt 22 ppt 32 ppt 260 g 450 g 800 g Mer skinnskader hos trent fisk på 22 og 32, men ikke ved 12 Skinnhelse: Færre mucus/slim celler, og mer vevsskade, ved økende saltholdigheter Trening har negativ effekt på skinnhelse, ved 22 og 32, men ikke ved 12 Skinn-skade(0-2) 1.00 0.80 0.60 0.40 0.20 0.00 260 g 450 g 800 g Oppregulering av de stressrelaterte genene HSP70 og inos i 32,22 vs 12 Omfattende analyser av flere andre vev pågår 15.08.2013 Seminar tap i sjø Takle et al., upublisert 14
Industriell-skala uttesting i OPP Uttesting av kombinasjonslinje, lukket landbasert Ble startet i juli ved Grieg SeaFood sitt landbaserte anlegg for postsmolt i Lebesby, Finnmark, 12 og 22 Foto: Nofima Foto: Nofima Uttesting av kombinasjonslinje, semi-lukket i sjø Foto: Nofima Oppstart i tank på 21 000 m 3, i oktober ved Marine Harvest sin lokalitet i Etne Kommune, Hordaland Foto: Aquafarm Equipment 15.08.2013 Seminar tap i sjø Terjesen et al., upublisert 15
Konklusjoner Produksjon av 1 kg postsmolt i lukkede anlegg kan bidra til mindre svinn Beste gruppe, 12 med trening = 99% overlevelse -6% ved overføring til 32, = 93% overlevelse til ~900 g I størrelsesområdet 400-700 g var fisken sensitiv til håndtering og 32 Vi satte ikke fisken videre i not, det vil bli gjort i neste OPP-forsøk Også laks har godt av mindre salt og mer trening! Lukkede anlegg gir mulighet til styrt endring av miljøet, i motsetning til i tradisjonelle anlegg I landbasert kombinasjonslinje gav lav saltholdighet og trening økt vekst, høyere fôrinntak, bedre skinnhelse, og effektiv vannbehandling Slike funn kan bidra til å senke produksjonskostnad i lukkede anlegg Mer forskning er nødvendig Funn i pilotskala må alltid verifiseres i industriell skala Fremtidig forskning må kartlegge utfordringer m.h.p. fiskevelferd og helse i lukkede anlegg, som vi ikke ser idag 15.08.2013 Seminar tap i sjø Terjesen et al., upublisert 16